U P U - møte 8.- 10 desember 201 7 Arbeidsdokument Regional plan for klimaomstilling I dette arbeidsdokumentet vil UPU bli orien ter t om status på planarbeidet knytt til «Regi onal plan for klimaomstilling». Det er ønskelig at UPU v il ta opp, ta stilling til og gi innspel på i nnhald i plandelen. Sjå grøn markering under punkt 4. Innhald: 1. Bakgrunn for planarbeidet 2. Målsetjing for planen 3. Dei viktigaste utfordringar innan for kvar plantema 4. Innhald i plandelen 1. Bakgrunn for plan arbeidet Gjennom regional planstrategi 2016-2020 har F ylkestinget vedteke at det skal utarbeidast ein regional plan for klimaomstilling. I møte t i fylkesutvalet, 25. januar 2017, blei planprogrammet for Regional plan for klimaomstilling vedtatt (FU- sak 3/17). I plan programmet var det lagt opp til å skilje mellom ein kunnskapsdel, ein plandel og eit handlingsprogram. Kunnskapsdel Status, utviklin gstrekk og utfordringar Plandel Strategiar og mål for planperioden Handlingsprogram Innehalde prioriterte tiltak Kunnskapsdelen skal l i gge til grunn for utarbeiding av strategiar og mål i plandelen. Handlingsprogrammet skal utarbeidast parallelt med utarbeiding av plandelen. For å styrke samanhengen mellom overordna mål og handlingar i handlingsprogrammet skal planen ha delmål og strategiar for kvart plantema. Framdriftsplanen for Regional plan for k limaomstilling vart endra i møte t i fylkesutvalet, 2 7. september 2017 (FU - sak 86/17). Etter ny framdrift splan skal planframlegget bli lagt ut til offentleg ettersyn i februar/mars 2018 og Fylkestinget skal vedta planen i juni 2018. --------- Utsnitt frå FT - sak 34/17: 1
Status på planarbeidet no er at analysearbeidet til kunnskapsdelen er utført i samsvar med planprogrammet. Kunnskapsdelen innehald utgreiing for status, utviklingstrekk og utfordringar innan kvart av dei s ju pla ntema peika ut i planprogrammet: Energiforsyning og energibruk i bygg Areal og transport Næringsliv og teknologi Klimavenleg landbruk Klimatilpassing Forbruk Klimakunnskap og klimakommunikasjon Med utgangspunkt i status og utviklingstrekk summerer kunnskapsdelen opp dei viktigaste utfordringar innan kvar t plantema. D ei viktigaste utfordringane vert i dette arbeidsdokumentet lagt fram for UPU. Kunnskapsdelen vert offentlig tilgjengeleg samstundes med at planframlegget vert lagt ut til offentl eg ettersyn i februar/mars 2018. Målsetjing for planen, d ei viktigaste utfordringane og innhald i plandelen var lagt fram for PU 31. oktober 2017 (PU - sak 6/17). 2. Målsetjing for planen Gjeldande fylkesdelplan for klima og miljø (2009) har to overordna mål, eit for kvart hovudtema: 1. Utsleppsreduksjon: «Sogn og Fjordane fylke skal ta sin del for å nå dei nasjonale måla om å bli klimagassn ø ytral i 20 3 0». 2. Klimatilpassing: «Sogn og Fjordane skal vere best mogleg budd på klimaendringane og ikkje byggje ny sårbarheit i n n i samfunnet». I ved tatt planprogram for Regional plan for klimaomstilling (FU- sak 3/17) står det at o verordna mål for plan arbeidet er : «Saman definere kva som skal til for å få til ei klimaomstilling i fylket, og korleis vi best bur oss på dei klimatiske endringane som kan komme.» Klimaomstilling siktar til at det er naudsynt å setje inn omfattande tiltak, som kan endre samfunnet på systemni vå, relativt raskt. Klimaomstilling omfattar både utsleppsreduksjon, klimatilpassing og samfunnsendring. For å nå målet må vi setje oss langsiktige og kortsiktige mål i handlingsplanen. M åla må ta utfordringane på alvor samtidig som dei er realistiske og ambisiøse. Samsvar mellom mål og verkemiddel er avgjerande for å gjere planen til eit strategisk verktøy for handling. 2
Utsnitt frå PU - s ak 6/17: 3. Dei viktigaste utfordringar innan for kvar plantema Temagrupper knytt til kvart plantema har jobba med å samle kunnskap om status og utviklingstrekk, og analysert dei viktigaste utfordringar innan kvart plantema. Medlemmene i temagruppene har primært vore frå den tverrfaglege klimagruppe i fylkeskommunen, og med involvering av andre relevante personar i fylkeskommunen og Fylkesmannen. Vidare har Vestlandsforsking og Statens vegvesen bidrage. I planprogrammet var det for kvart plantema definert ei hovudutfordring. Hovudutfordringane har lagt rammene for analysearebidet, sjå venstre kolone i tabellen under. Med utgangspunkt i status og utviklingstrekk identifiserer kunnskapsdelen dei viktigaste utfordringa ne innan kvart av dei syv pla ntema. Under har vi prøvd å fange opp dei viktigaste utfordringane innan kvart plantema, s jå høyre kolone i tabellen. I vedlegget er dei viktigaste utfordringa ne skildra meir detaljert. Utfordringane er ikkje definert ut frå kva vi kan gørre noko med, med viser eit samla utfordringsbildet for klimaomstilling i Sogn og Fjordane. Plantema Dei viktigaste utfordringa ne Energiforsyning og energibruk i bygg Auka produksjon av fornybar energi er ikkje løysinga å leine. Hovudutfordringa innan energiforsyning og Naturinngrep ved etablering av energibruk i bygg er å bidra til overgangen frå energianlegg må sjåast i eit heilskapleg fossil til fornybar energibruk, og perspektiv. energieffektivisere både bruk og produksjon. Kostnadskrevjande å sikre energieffektive bygg. Areal og transport A uke gang og sykkelbruk. Redusere utslepp frå H ovudutfordringa innan areal og transport er å legge til rette for ei areal - og transportplanlegging som både bidreg til å redusere klimagassutsleppa i fylket, men også gjer oss godt nok budd på dagens og framtid a sine klimautfordringar. transportsektoren. Redusere utslepp frå kollektivtilbod: ferje, båt og buss. Å ta omsyn til klimasårbarheit i arealplanlegginga. Mest mulig samordning av areal -, bustad - og transportplanlegging. Prioritere rett innafor dei økonomiske ramme ne. 3
Næringsliv og teknologi Bygge kompetanse og nytte ressursa r for klimaomstilling hjå både små og H ovudutfordringa innan næringsliv og store bedrifter. teknologi er å legge til rette for å styrke og Satse både på å bruke eksisterande og omstille det lokale næringslivet, slik at det å utvikle ny teknologi. grøne skiftet fører til vekst for verksemdene i Reiseliv og spesielt cruiseturismen er fylket. avhengig av fossil brensel og har stort potensiale for utsleppsreduksjon. Omlegging av oljeverksemd a vil påverke næringslivet i fylket. Forbrukaren sin kunnskap til å vel je klimavenlege produkt og tenester. Klimavenleg landbruk Matproduksjon gjev klimagasutslepp. Forvalting av jordbruksarealet som H ovudutfordringa innan klimavenleg landbr uk sikre r god matsikkerheit og klimavenlig er å legge til rette for at næringa i fylket kan matproduksjon. drive på ein meir klimavenleg måte, og å Endra klimatiske vilkår krev ny tilpasse seg framtida sine klimautfordringar. kompetanse for å klare omstillingane. Kunnskapsbasert produksjon, med basis i forsking, utgreiing og rådgjeving. Kapitaltilgang for å gjere omstillingane. Klimatilpassing Tilstrekkelig kompetanse og kunnskap om konsekvensar av klimaendringar H ovudutfordringa innan klimatilpassing er hos kommunale, regionale, statlige og handtering av det arbeid kommunane er pålagt å gjere kring klimatilpassing. Det ligg store utfordringar både knytt til manglande kompetanse, kapasitet og økonomiske ressursar i kommunane. private aktørar. Tilpasse eksisterande infrastruktur til auka påkjenningar som følgje av meir ekstremvêr. Planlegging og bygging av ny infrastruktur så ein ikkje byggjer inn ny sårbarheit. Forbruk Effektivisering, substituering eller reduksjon av forbruk. H ovudutfordringa innan forbruk er å endre Innbyggjarane sitt stø r ste forbruksmønsteret til innbyggjarane i fylket, klimafotavtrykk kjem frå «Biff, Bil og inkludert både innkjøp, forbruk og avfal l. Bustad». O ffentlege verksemder kan gå føre som eksempel n år det gjeld klimavenleg forbruk. Investors kompetanse til å stille gode miljøkrav. Ulik handtering av avfall i fylket. Klimakunnskap og klimakommunikasjon Klimakunnskap i heile utdanningsløpet. Grunnleggande psykologiske H ovudutfordringa innan klimakunnskap og mekanismar som hindrar oss i å klimakommunikasjon er å bidra og legge til handle. rette for utdanning av ein ny Klimakunnskap kan ikkje aleine endre nullutsleppsgenerasjon, samstundes som ein samfunnet, fylket treng aukar kunnskapen i den vaksne generasjonen. handlingskunnskap og handlingsrom. Konsis tent klimakommunikasjon i fylket. 4
Utsnitt frå PU - sak 6/17: 4. Innhald i plandelen Vi må vurdere korleis vi tek kunnskapsdelen inn i plandelen. K va skal vi satse på? og kva retning skal vi ha på plandelen? Kva innsatsområder og målsetjingar skal vi ha i den vidare prosess for «Regional plan for klimaomstilling»? Kunnskapsdelen ska l l i gge til grunn for utarbeiding av strategiar og mål i plandelen. Det er då relevant å jobbe vidare med delmål og strategiar for kvart av dei sju pl antema. Etter innspel frå PU om å dele energiforsyning og energibruk i bygg i to ulike plantema vert det jobba vidare med otte plantema. Med utgangspunkt i planprogrammet, kunnskapsdelen og dei viktigaste utfordringane er det i tabellen under formulert delmål for kvar t plantema. M ålformuleringar skal på nåverande tidspunkt les ast som overordnande føringar. I den vidare planprosess skal det jobb ast meir i detaljer med formuler i ng av delmål. Det OVERORDNA MÅL Saman f å til klimaomstilling i Sogn og Fjordane, der fylket - tar sin del for å nå dei nasjonale måla om utsleppsreduksjon. - er best mogleg budd på klimaendringane. - ikkje byggjar ny sårbarheit inn i samfunnet. - Reduserer sårbarheit i eksisterande infrastruktur. PLANTEMA Energiforsyning Sogn og Fjordane skal produsere og distribuere energi for å auke andelen og mangfaldet av fornybar energi på ein berekraftig måte. Næringsliv og teknologi Sogn og Fjordane skal legge til rette for å styrke og omstille det lokale næringslivet, så det grøne skiftet fører til vekst for verksemdene i fylket. Kunnskap, teknologi og in no v a sjon skal bidra til null - og lav utsleppsløysningar. Klimatilpassing Gjennom t ilstrekkelig kompetanse og kunnskap om konsekvensar av klimaendringar skal fylket redusere sin klima sårbarheit og dei negative effektane a v klimaendringane. Sogn og Fjordane skal vere godt nok budd på dagens og framtid a sine klimautfordringar. MED DELMÅL Areal og transport Sogn og Fjordane skal legge til rette for ei areal -, bustad - og transportplanlegging, som både bidreg til å redusere klimagassutsleppa frå fylket, men også gjer oss godt nok budd på dagens og framtid a s klimautfordringar. Forsking, teknologi og in no v a sjon skal bidra til null - og lav utsleppsløysningar. Klimavenleg landbruk Sogn og Fjordane ska l legge til rette for at næringa i fylket kan drive på ein meir klimavenleg måte, samt å tilpasse seg framtida sine klimautfordringar. Forbruk Sogn og Fjordane skal gjennom sitt forbruk bidra til utsleppsreduksjon og klimaomstilling i samfunnet. 5
Klimakunnskap og klimakommunikasjon Sogn og Fjordane skal på best mogeleg vis, bidra og legge til rette for utdanning av ein ny nullutsleppsgenerasjon, og samstundes auke kunnskapen i den vaksne befolkninga. Energibruk i bygg Energibruk i fylket skal reduserast og effekti viserast. I den vidare planprosess en skal også mogelege strategiar for kvart plantema kartleggast med utgangspunkt i dei viktigaste utfordringane innan kvart plantema. H ovudtrekk ved utfordringane må kome fram av strategiane, summert opp: vi har kort tid på oss viss vi skal nå dei nasjonale og internasjonale måla. klimaspørsmål må ligge til grunn i alt vi gjer, vi må ta utgangspunkt i klimapl anen i vedtak og utforming av andre planar og strategiar. omstillinga krev sterk samordning og samhandling på mange nivå/hjå alle. saman må vi bygge kompetanse for å møte endringane, gjennomføre reduksjonar i utslepp, gjer e tilpas singar og klarar omstillingane. te knologien og kunnskap er i stadig utvikling. vi må prioriterer rett innan dei økonomiske ramme ne. Regional plan skal leggast til grunn for regionale organ si verksemd og for kommunal og statlig planlegging og verksemd i regionen. Regional plan for klimaomstilling gjeld da både fylket som heilheit og for fylkeskommunen sin eig en verks emd. Fylkeskommunen kan gjennom eigen verksemd vise vegen for kore i ls få til klimaomstilling. For å gjere fylkeskommunen sitt ansvar tydeleg i planen bør plandelen/handlings program skilje mellom mål/tiltak for heile fylket og mål /tiltak for fylkeskommunen sin eigen verks emd. ----- Utsnitt frå PU - sak 6/17: 6
Det er ønskelig at UPU vil ta opp, ta stilling til og gi innspel på innhald i plandelen: Kva skal vi satse på? K va retning skal vi ha på plandelen? Kva innsatsområder og målsetj ingar skal vi ha i den vidare prosess for «Regional plan for klimaomstilling»? Korleis skal vi saman få til klimaomstilling i Sogn og Fjordane på kort, og på lang sikt? Korleis formulerer delmål konkret og målbart? Kom gjerne med helt konkrete innspel til mål og strategiar. Dei kan vel å fokuserer på eit plantema eller gi innspel på kvart plantema. 7