Værøykalenderen 2013

Bilder fra et øyrike Værøykalenderen 2013 Til alle Værøyværinger! Et nytt år betyr en ny kalender laget spesielt for deg med tilknytning til Værøy. I tråd med tradisjonen vil du finne gamle og nyere bilder fra øyriket som sammen med en kort forklarende tekst gir innblikk i en interessant og spennende hverdag i den unike fiskerikommunen Værøy. En riktig god jul og et spennende nytt år ønskes til dere alle! MVH VK Layout: Magnus Eilertsen. Grafisk produksjon: KIN-Trykk, 8380 Ramberg 76 09 34 20 - http://kintrykk.no

Høsten 2012 startet disse ti elevene sin tiårige skolegang på Værøy. Lærer er Marit Skaue Nicolaisen. Foran fra venstre: Aurora Kristine Persen, Nora Benedicte Jakobsen, Tommy Johansen, Sverre Arnesen og Alexandra Røstgård Hardy. Bak fra venstre: Mira Bensvik, Linnea S. Røstgård Jakobsen, Gabriele Nylend, Alexander Åberg Torstensen og Dennis Bensvik. Foto: Tom Viktor Torstensen Ved inngangen til et nytt år er det absolutt på sin plass med et lite tilbakeblikk på det gamle året, 2012: Forsidebildet: Midnattssol på Nordland i juni 2002. Fiskarheimen Svein Tommie Hardy har kjøpt og pusset opp Fiskarheimen på Værøy. Lundehundtreff Tre lundehunder går i dekning for en regnbyge under sommerens lundehundtreff. Foto: Andre Eilertsen Nytt grave-år Også 2012 ble et heftig grave-år på Værøy. Vi er definitivt inne i muldvarpens tid... Fiskefestival For andre året på rad ble det arrangert fiskefestival på Værøy. Sola glimtet til under lekene! Foto: Erling S. Johansen Værøy Mannskor 85 år Mannskoret feiret sitt 85-årsjubileum med Italia-tur, sponset av Lofoten Viking AS. Foto: Knut Eirik Olsen Gassferga Værøy 26.10. 12 ble gassferga Værøy døpt i Bodø av fylkesråd for samferdsel, Tove Mette Bjørkmo. Foto: Helen Tymi Ruud

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 TIR Nyttårsdag uke 1 ONS TOR FRE LØR SØN MAN uke 2 TIR ONS TOR FRE LØR SØN MAN TIR uke 3 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 Tyvnes - et underlig navn TOR FRE LØR SØN MAN uke 4 TIR De fleste stedsnavn har fra gammel tid gjerne hatt en betydning. På Værøy har vi en rekke gamle stedsnavn. Tyvnes er et av disse navnene uten noen klar betydning. Skjønt mange hevder at Tyvnes henspeiler på gamle beretninger som forteller at man henrettet forbrytere på litt mer avsidesliggende steder. Ofte fikk stedet navn som kunne fortelle om disse hendelsene. Mange har derfor spekulert på om dette kan være grunnen til det noe spesielle navnet Tyvnes på Værøy. ONS TOR FRE LØR SØN MAN uke 5 TIR ONS TOR ONS Januar Selv om folk flest er ærlige, finnes det nok dem som er uærlige selv på Værøy. Men tyv kan de likevel ikke være, for i Værøydialekten finnes nemlig ikke ordet tyv. Derimot snakker man på Værøy om en tjuv eller en tjyv. Da det ble samlet inn stoff til bygdebøkene, var det en rekke av de eldre Værøyværingene som konsekvent brukte navnet Ty-nes - ikke Tyvnes. Skal man få noen mening i stedsnavnet Ty-nes, er det en forutsetning at man vet at ordet ty er det gamle norske ordet for tallet 2. Så kan man jo undres om 2-neset gir noen fornuftig mening til navnet. På Tyvnes finnes det to fjell og det ene fjellet har faktisk to tydelige topper. Det kan kanskje være nærmere forklaringen enn vi aner? Postkortet er trolig fra 1930-årene.

1 FRE uke 5 17 SØN 2 LØR 3 SØN 4 MAN uke 6 5 TIR 6 ONS 7 TOR 8 FRE 9 LØR 10 SØN Fastelavn/Morsdag 11 MAN uke 7 12 TIR 13 ONS 14 TOR 15 FRE 16 LØR 18 MAN uke 8 19 TIR 20 ONS 21 TOR 22 FRE 23 LØR 24 SØN 25 MAN uke 9 26 TIR 27 ONS 28 TOR Den gamle helikopterplassen Da de første kortbaneflyplassene ble bygd i Nord-Norge på slutten av 60-tallet og begynnelsen av 70-tallet, ble Værøy og Røst foreløpig satt på vent. I stedet ble det satset på helikopter. Fra 1970 til 1973 drev Helikopter Service flyginger mellom Bodø, Værøy og Røst. Ruten ble fløyet tre dager i uka hele året. I september 1973 åpnet Widerøe s Flyveselskap regulær ruteflyging med helikopter på trekantsambandet Bodø, Værøy og Røst. Helilift sto som operatør med sine Sikorsky S 58. Noen år senere kom selskapet Offshore inn som operatør med Bell 212 helikopter. Hanna Bakken-jordet på Vågstranda på Værøy ble benyttet som helikopterplass. Landingsplassen på Hanna Bakken-jordet ble naturlig nok stengt da Værøy kom med på kortbanenettet i 1986. Etter at den tragiske flyulykken rammet Værøysamfunnet i 1990, ble helikopterløsningen igjen aktuell. 1. august 1993 ble det på nytt startet helikopterflyginger mellom Værøy og Bodø med utgangspunkt i den gamle helikopterplassen på Hanna Bakken-jordet. I Luftfartsverket ble mulige lokaliseringer av en ny permanent helikopterplass utredet. Valget falt til slutt på Tabbisodden. Åpningen av den nye helikopterplassen på Tabisodden fant sted 15. februar 1997. Bildet fra 1996 viser en typisk ombordstigningssituasjon på Hanna Bakken-jordet. Februar

1 FRE uke 9 17 SØN 2 LØR 3 SØN 4 MAN uke 10 5 TIR 6 ONS 7 TOR 8 FRE 9 LØR 10 SØN 11 MAN uke 11 12 TIR 13 ONS 14 TOR 15 FRE 16 LØR 18 MAN uke 12 19 TIR 20 ONS 21 TOR 22 FRE 23 LØR 24 SØN Palmesøndag 25 MAN uke 13 26 TIR 27 ONS 28 TOR Skjærtorsdag 29 FRE Langfredag 30 LØR 31 SØN 1. Påskedag/Sommertid starter Aktivitet på Hundholman I dag er det ikke så mye som vitner om at det i sin tid ble drevet fiske fra Hunholman utenfor Breivika. Dette bildet fra begynnelsen av 1940-tallet viser kai, brygge og fiskehjeller på Hundholmen. Skøyta i forgrunnen er dessverre ikke kjent. Den gang var det Værøyværingen Michael Breivik som slo seg ned på Hundholmen og fikk bygd brygge og kai her. Han var også den aller siste som dreiv fiske fra holmen. Vi nøyer oss med å formidle noen av Michael Breiviks egne ord, fra boka Fra færing til fabrikkskip : Utpå høsten 1938 begynte planene om å bygge på Hundholmen å ta form. Vi måtte sprenge en del fjell, og det foregikk med handbor og feisel. Kaia satte vi opp selv, det var fine dybdeforhold, og det var en hylle i berget som vi satte stolpene på. En ting som bekymret meg var at det var så mye drag i sjøen ved kaia. Det hadde i grunnen ingen fortalt før, men vi kom til den slutning at mens de tidligere drev fiske derfra, var det brukt robåter eller ottringer som ikke var så dyptgående, og når det var dårlig vær ble disse båtene satt opp på land i båtstøa. I desember måned hadde vi fått innredet leiligheten, og da flyttet vi inn. Vi bygde også flere fiskehjeller. De måtte settes kraftig fast med stag for stormen. Og var det noe vi hadde nok av på Hundholmen, så var det vind og stormer. (...) Mars

1 MAN 2. Påskedag uke 14 17 ONS 2 TIR 3 ONS 4 TOR 5 FRE 6 LØR 7 SØN 8 MAN uke 15 9 TIR 10 ONS 11 TOR 12 FRE 13 LØR 14 SØN 15 MAN uke 16 16 TIR 18 TOR 19 FRE 20 LØR 21 SØN 22 MAN uke 17 23 TIR 24 ONS 25 TOR 26 FRE 27 LØR 28 SØN 29 MAN uke 18 30 TIR Sløyd Da den gamle skolen ble revet ned i 2005/ 2006, forsvant også sløydsalen i det eldste byggetrinnet fra 1955. I dag er sløyd ikke lenger et eget fag, men det er integrert i det nye faget kunst- og håndverk. Siden det nye skolebygget fra 2006 mangler sløydsal, har man tydd til alternative løsninger slik at elevene kan få utfolde seg med hammer og sag. I 2008 søkte kunst- og håndverkslærer Susan Berg Kristiansen om midler fra den kulturelle skolesekken, slik at hun kunne leie inn ekstern bistand som et ledd i undervisningen. Kunstneren Vemund Thoe fra Stamsund ble i dette tilfellet hyret inn, og 8. klassen kunne dermed sette i gang med et spennende sløydprosjekt der båt var temaet. Resultatet ser vi på bildet. Elevene på bildet er fra venstre foran: Kenneth Hardy, Benedicte Andreassen, Sandra Knutsen Mathisen, Karianne Johansen Bensvik, Sara Mathisen, Sofie Berntsen, Merete Olsen, Konstanse Eilertsen, Eirin Fagertun Hardy og Cathrine F. Færseth. Bakerst fra venstre: Tor Erlend Thommasen, Steve Nilsen, lærer Susan Berg Kristiansen, Vemund Thoe (prosjektansvarlig), Ronny Hansen, Maria Christensen og Lise Skavhaug. April

1 ONS Off. høytidsdag uke 18 17 FRE Grunnlovsdag 1814 2 TOR 18 LØR 3 FRE 19 SØN 1. Pinsedag 4 LØR 20 MAN 2. Pinsedag uke 21 5 SØN 21 TIR 6 MAN uke 19 22 ONS 7 TIR 23 TOR 8 ONS Frigjøringsdag 1945 24 FRE 9 TOR Kr. himmelfart 25 LØR 10 FRE 26 SØN 11 LØR 27 MAN uke 22 12 SØN 28 TIR 13 MAN uke 20 29 ONS 14 TIR 30 TOR 15 ONS 31 FRE 16 TOR Landskapsendringer Dette frodige bildet er fotografert på tur opp til Gjærheia i 2002. Som vi ser har det skjedd en del landskapsendringer på Værøy det siste tiåret. For det første er deler av skolebygningen revet og erstattet med et nytt skolebygg. Sørlandsvågen har vært tømt for sjø en gang - og noen arealer som før var fjære er i dag fylt opp med stein og masser fra mudringa. Videre er det bygd småbåthavn og en funksjonell industrivei tvers over den indre delen av Sørlandsvågen. Dessuten har idrettsbanen skiftet underlag og kulør; fra gråfarget sand og grus til grønnfarget kunstgress. Bare for å nevne noen av de mest synlige endringene. Mon tro hvordan øya vil se ut om 100 år? Den som lever da - får se! Mai

1 LØR uke 22 17 MAN uke 25 2 SØN 18 TIR 3 MAN uke 23 19 ONS 4 TIR 20 TOR 5 ONS 21 FRE Sommersolverv 6 TOR 22 LØR 7 FRE 23 SØN Jonsokaften 8 LØR 24 MAN uke 26 9 SØN 25 TIR 10 MAN uke 24 26 ONS 11 TIR 27 TOR 12 ONS 28 FRE 13 TOR 29 LØR 14 FRE 30 SØN 15 LØR 16 SØN Værøys eldste hus? Dette bildet fra Breivika er knapt ti år gammelt, men legg spesielt merke til det røde huset i midten: Sannsynligvis er dette det aller eldste huset på Værøy som fortsatt er intakt med fire vegger og tak. Ifølge skriftlige kilder (Kirkeboka) var dette det eneste huset i Breivika i 1790. Byggeår er antatt å være rundt 1770. I 1790 omkom husets daværende eier, Tosten Mogensen Brevig (f. 1718) og en av sønnene, Hans Tostensen Brevig (f. 1751), under fiske. Enka ble gift med Jakob Eriksen, som kom fra Fredvang og senere ble lensmann. Jakobs bror Christoffer ble gift med enkas datter (sin brors stedatter) og sammen fikk de en sønn og en datter. Christoffer med frue flyttet på 1820-tallet til Ramberg. Sønnen, Hans Eriksen (f. 1912), senere mangeårig lensmann i Værøy og Røst, ble boende i huset, og giftet seg med Hanna. De ble foreldre til 8 barn. Etter hvert ble det slik at to av sønnene, Fridtjof (f. 1856) og Albert (f. 1843) delte gården mellom seg. Rundt 1870 bygde Albert eget hus (Hanshuset), mens Fridtjof beholdt Rødhuset. Fra da av var det to hus i Breivika. Juni

1 MAN uke 27 17 ONS 2 TIR 3 ONS 4 TOR 5 FRE 6 LØR 7 SØN 8 MAN uke 28 9 TIR 10 ONS 11 TOR 12 FRE 13 LØR 14 SØN 15 MAN uke 29 16 TIR 18 TOR 19 FRE 20 LØR 21 SØN 22 MAN uke 30 23 TIR 24 ONS 25 TOR 26 FRE 27 LØR 28 SØN 29 MAN Olsok uke 31 30 TIR 31 ONS Hurtigruteskipet MS Lofoten Juli måned er høysesong for turistcruise langs norskekysten. Værøy kan neppe sies å være den hotteste cruisehavna i Nord-Norge, men sommeren 2005 fikk faktisk Værøy ukentlige anløp av hurtigruteskipet MS Lofoten - som da gikk i cruisefart fra Helgeland og nordover langs kystlinja. Værøy var med andre ord en ekte cruise-destinasjon i 2005! Bildet viser MS Lofoten som er i ferd med å legge til ved dampskipskaia sommeren 2005. Under 2. verdenskrig gikk mange av hurtigruteskipene tapt, og eldre skip måtte settes inn i ruten som en midlertidig løsning. En gjenoppbygging av hurtigruteflåten ble startet, og MS Lofoten var det andre hurtigruteskipet som ble bygget i Norge etter krigen. MS Lofoten ble døpt av Asbjørg Bergsmo og sjøsatt 7. september 1963. I år (2013) er det altså 50 år siden dåpen fant sted. Den dag i dag er MS Lofoten det eneste gjenværende skipet fra etterkrigsflåten som fortsatt går i ordinær hurtigrutetrafikk. Skipet ble erklært verneverdig av riksantikvaren i 2001. Fartøyet har blitt modernisert og oppgradert ved flere anledninger, men fremstår utseendemessig omtrent slik hun gjorde ved overleveringen i 1964. Juli

1 TOR uke 31 17 LØR 2 FRE 3 LØR 4 SØN 5 MAN uke 32 6 TIR 18 SØN 19 MAN uke 34 20 TIR 21 ONS 22 TOR Værøy IL knuste Røst IL i 2003 Da formannskapsloven kom i 1837, var Værøy og Røst et prestegjeld og et lensmannsdistrikt. Det var derfor naturlig at de to øyene også ble en kommune. Kommunenavnet ble Værøy og Røst kommune. Men etter hvert ble det politiske forholdet mellom de to øyene betent og Røstværingene krevde løsrivelse. Fra 1. juli 1928 var felleskommunen Værøy og Røst delt i Værøy og Røst kommuner. 7 ONS 8 TOR 9 FRE 10 LØR 11 SØN 12 MAN uke 33 13 TIR 14 ONS 15 TOR 16 FRE 23 FRE 24 LØR 25 SØN 26 MAN uke 35 27 TIR 28 ONS 29 TOR 30 FRE 31 LØR August I august 2003 (altså; for ti år siden) ble det markert at det var 75 år siden den kommunale skilsmissen. Markeringen foregikk på Værøy, og et av høydepunktene var den vennskapelige fotballkampen mellom Værøy IL og Røst IL. Sluttresultatet ble 3-0 til Værøy IL, og målscorerne var Roger Torstensen med to mål og Glenn Johansen med en scoring. På bildet ser vi et stolt hjemmelag ta oppstilling like etter kampslutt. Bakerste rad fra venstre: Terje Hansen (dommer!), Thomas Christensen, Alf Bjørge Jensen, Svein Arne Bakkeli, Jan Arne Strøm, Frode Hardy, Lars Børre Torstensen, Ståle Gjerstad (Ballstad) og Frank Rune Torstensen. Fremste rad fra venstre: Roger Torstensen, Ronnie Helge Torstensen, Roy Terje Andreassen, Tor Kristian Fagertun, Eskil Persen, Roger Berg og Glenn Johansen.

1 SØN uke 35 17 TIR 2 MAN uke 36 3 TIR 4 ONS 5 TOR 6 FRE 7 LØR 8 SØN 9 MAN uke 37 10 TIR 11 ONS 12 TOR 13 FRE 14 LØR 15 SØN 16 MAN uke 38 18 ONS 19 TOR 20 FRE 21 LØR 22 SØN Høstjevndøgn 23 MAN uke 39 24 TIR 25 ONS 26 TOR 27 FRE 28 LØR 29 SØN 30 MAN uke 40 Værøyværing på Tinget September er valgmåned. I 2013 er det Stortingsvalget som står for tur, og Norge skal velge en ny nasjonalforsamling. Så langt har Værøy kun hatt en representant på Stortinget. Denne måneden er det ganske nøyaktig 40 år siden Værøyværingen Willy Wold (1929-1996) ble valgt inn i sin andre periode som stortingsmann. Vold representerte Senterpartiet i Nordland. Da han ble valgt inn på Stortinget for første gang i 1969, var han den 14. representanten i rekken fra Nordland som kom med. Fire år senere ble Wold stemt inn som den 3. representanten fra fylket. På bildet ser vi Statsminister Lars Korvald og hans hustru, Ruth Aarny Korvald, og bak dem sees representantene Willy Wold (t.v.) og Asbjørn Granheim, begge Senterpartiet. Bildet er tatt sommeren 1973 i forbindelse med Stortingets tradisjonelle avslutningsfest på Akershus Slott. Foto: Terje H. T. Andersen / Aftenposten September

1 TIR uke 40 17 TOR 2 ONS 3 TOR 4 FRE 5 LØR 6 SØN 7 MAN uke 41 8 TIR 9 ONS 10 TOR 11 FRE 12 LØR 13 SØN 14 MAN uke 42 15 TIR 16 ONS 18 FRE 19 LØR 20 SØN 21 MAN uke 43 22 TIR 23 ONS 24 TOR FN-dagen 25 FRE 26 LØR 27 SØN Slutt på sommertid 28 MAN uke 44 29 TIR 30 ONS 31 TOR Barnehagen 30 år Høsten 1983 ble barnehagen på Værøy tatt i bruk. I det første driftsåret var det til sammen 14 plasser i barnehagen. To av disse plassene var forbeholdt barn under 3 år, mens de resterende 12 plassene var beregnet på de over 3 år. Siden oppstarten i avdelingen puin fjellet for 30 år siden, har barnehagen hatt tilholdssted i flere ulike lokaliteter, blant annet i nykirka og på den gamle sykestua. De siste årene har imidlertid begge avdelingene vært samlet i barnehagebygget puin fjellet. 9. august 2012 ble det åpnet en ny barnehageavdeling for de aller minste i rådmannsboligen på Åtteveien. Avdelinga har fått navnet Sjøstjerna, og ved oppstarten var det åtte blide barn i aldersgruppa 1-2 år som hadde fast plass her. Bakerst fra venstre ser vi barnehagetantene Eirin H. Christensen (pedagogisk leder), Carina Torstensen og Gerd Helene Svea. Barna fra venstre er: Benjamin Sørheim, Leah Eliassen, Kristian Kristiansen, Nathaniel Kvalnes, Verners Kalnins, Daniela Røstgård, Johannes Andreassen og Frida Eriksen. Oktober

1 FRE uke 44 17 SØN 2 LØR 3 SØN 4 MAN uke 45 5 TIR 6 ONS 7 TOR 8 FRE 9 LØR 10 SØN Farsdag 11 MAN uke 46 12 TIR 13 ONS 14 TOR 15 FRE 16 LØR 18 MAN uke 47 19 TIR 20 ONS 21 TOR 22 FRE 23 LØR 24 SØN 25 MAN uke 48 26 TIR 27 ONS 28 TOR 29 FRE 30 LØR Havnehistorie I år er det 110 år siden den første skriftlige henvendelsen om havneutbygging i Røstnesvågen kom til kommunestyret. Fra naturens side var kanskje Røstnesvågen den beste havna på Værøy. Der moloen ligger i dag, lå det en rekke mindre skjær og holmer som skjermet havna mot sørvesten som alltid var den verste vindretninga. Mange så snart at dersom de fikk en dekningsmolo, kunne i hvert fall havna i Røstnesvågen bli meget god. Henvendelsen til kommunestyret i 1903 var underskrevet av 23 fremmede høvedsmenn, som framsatte ønsker om påbygging av Ringskjær og Vesterodden. Både kommunestyret og havnevesenet så med all mulig velvilje på ønskene om en forbedring av havneforholdene, men lite ble gjort. Derfor samlet Fritjof Raanes i 1920 underskrifter fra 283 fiskere i Værøy. Søknaden ble denne gangen sendt til Stortinget, og det ble bedt om pengebevilgning til en moloarm på den vestre sida av Røstnesvågen. Hvor vanskelig forholdene egentlig var, fikk en til gangs se 15. januar 1925. Da ble samtlige kaier i Røstnesvågen rasert av storm og springflo. Ingeniør Johnsen fra havnevesenet bemerket også ganske riktig i rapporten sin for det året: Jeg fikk et bestemt inntrykk at dekning var både nødvendig og berettiget for dette sted. Moloarbeidet ble omsider påbegynt i 1934 og fullført rundt 1950. (Kilde: Øyfolket 2) Bildet er tatt 1. juledag 2011. November

1 SØN 1. søndag i advent uke 48 17 TIR 2 MAN uke 49 3 TIR 4 ONS 5 TOR 6 FRE 7 LØR 8 SØN 2. søndag i advent 9 MAN uke 50 10 TIR 11 ONS 12 TOR 13 FRE 14 LØR 15 SØN 3. søndag i advent 16 MAN uke 51 18 ONS 19 TOR 20 FRE 21 LØR Vintersolverv 22 SØN 4. søndag i advent 23 MAN uke 52 24 TIR Julaften 25 ONS 1. Juledag 26 TOR 2. Juledag 27 FRE 28 LØR 29 SØN 30 MAN uke 1 31 TIR Nyttårsaften Mørketid på Værøy... Mørketid inntreffer når sola er under horisonten hele døgnet. Du trodde kanskje at mørketidsgrensa gikk ved polarsirkelen? Å nei, så enkelt er det visst ikke, ifølge astrofysikerne. Hvis jorda ikke hadde hatt atmosfære, ville Polarsirkelen vært den sydligste grensa for mørketid på vår del av kloden. Men sollyset avbøyes på sin vei gjennom jordatmosfæren, slik at sola sees høyere på himmelen enn den egentlig står. Som følge av dette fenomenet flyttes grensen for mørketid lengre mot nord. Man regner vanligvis med at lysbrytningen er en halv grad når sola står i horisonten, men i virkeligheten avhenger dette både av temperatur og lufttrykk. Derfor blir det så godt som umulig å fastsette helt eksakt hvilket tidsrom mørketiden faktisk regjerer over Værøy. Men selv ved vintersolverv (den korteste dagen i året) skal man ikke mer enn et par, tre hundre meter opp i høyden på våre breddegrader før en kan se en bit av solranden. Fra fjelltoppen Hornet kan man sannsynligvis skimte sola hvert eneste døgn gjennom hele året - såfremt sikten er god. Mørketid eller ikke - lysspillet på denne tida av året er i alle fall upåklagelig. Bildet viser Marka, med Hornet og fjellfoten til Gjærheia i bakgrunnen. På himmelen danser nordlyset. Foto: Benjamin Strandquist Desember