R E F E R A T FRA SPESIALITETSRÅDETS MØTE Torsdag 24. mars 2011 Legenes hus Til stede: Forfall: Kristin Bjørnland (leder) Kjell Nordby Arild Egge Inger Sofie Samdal Vik Hege Gjessing Ingrid Os Ragnhild Vik Nils Erik Gilhus Cecilie Daae (observatør) Einar Skoglund (sekretær) Einar K. Kristoffersen (nestleder) Øivind Irtun Guro Birkeland Maja-Lisa Løchen Erik Solligård Aud Nordal (observatør) Fra sekretariatet deltok også Nina Evjen og Marit Gustavsen Sak 1/2/11 Referat fra møte 1. februar 2011 Referatet ble godkjent. Sak 2/2/11 Årsrapport spesialitetsrådets virksomhet 2010 Årsrapporten ble tatt til etterretning, og gjøres tilgjengelig på Legeforeningens nettsider. Sak 3/2/11 Seminar 3. 4. mai 2011 Programmet for seminaret er klart. Invitasjoner sendes ut. Sak 4/2/11 Besøk fra spesialitetskomiteen i karkirurgi Spesialitetskomiteen i karkirurgi var invitert til å presentere spesialiteten og belyse fagets problemområder og utfordringer. Fra komiteen møtte Jarlis Wesche, Thorbjørn Bakken og Erik Haltbrekken.
For å bli spesialist i karkirurgi stilles krav om spesialistgodkjenning i generell kirurgi, og tre års tjeneste i godkjent utdanningsinstitusjon i karkirurgi. Kursutdanningen i karkirurgi består av 80 timer godkjente kurs, hvorav 60 timer fordelt på 6 obligatoriske kurs. I tillegg kreves kurs i administrasjon og ledelse. Frem til ca 1995 var karkirugi felles spesialitet med thoraxkirurgi. Per i dag er det fortsatt noen avdelinger hvor karkirurgi er organisert sammen med thoraxkirurgi, bl.a. ved Rikshospitalet og Universitetssykehuset i Tromsø. Blant de store utfordringene den siste tiden var forslaget om å samle all karkirurgi i Helse Sør-Øst RHF på Oslo universitetssykehus HF og Sykehuset i Vestfold. Spesialitetskomiteen mener en slik samling vil få store, negative konsekvenser for både fagmiljøet og pasientene. Beslutningen i denne saken er utsatt, og det har blitt opprettet en ny arbeidsgruppe som skal gjøre en ny vurdering og komme med en rapport i løpet av april. Målbeskrivelsen for faget er nylig revidert, og spesialitetskomiteen har fremmet forslag om endring av prosedyrekravene. Forslaget om økning av kravet til endovaskulære prosedyrer har utløst bekymring hos intervensjonsradiologene, og derfor planlagt et møte om saken i mai. Simulatortrening er meget aktuelt for spesialiteten, og komiteen arbeider for å få simulatortrening etablert som en del av det endovaskulære kurset. Sak 5/2/11 Landsstyresak Forslag om supplering av alle hovedspesialiteters regelverk ledererfaring og/eller lederutdanning tellende som del av spesialistutdannigen Det forelå høringsbrev av 7. februar 2011 vedrørende forslag om supplering av alle hovedspesialiteters regelverk, om et nytt punkt 1.d) ledererfaring og/eller lederutdanning tellende som del av spesialistutdanningen. Spesialitetsrådet mener at ledererfaring og lederutdanning er en viktig del av enhver leges kompetanse. Det er et godt initiativ at det gis uttelling for ledererfaring og lederutdanning som ledd i spesialistutdanningen. Spesialitetsrådet vedtok å støtte forslaget om et nytt punkt 1.d) i samtlige hovedspesialiteters regelverk. Sak 6/2/11 Landsstyresak Forslag om endring av retningslinjer for vurdering av kurs i relasjon til legers videre- og etterutdanning. Utvidete regler for mulighet til å ha utstilling av medisinsk teknisk utstyr ved arrangementer i fagmedisinske foreninger Det forelå høringsbrev av 17. februar 2011 vedrørende forslag om endring av kursretningslinjene slik at alle fagmedisinske foreninger får mulighet til å stille ut medisinsk teknisk utstyr ved flere enn ett årlig arrangement. Det forelå tre alternativer. Spesialitetsrådet så ingen grunn til at det skulle være særregler for spesialiteten allmennmedisin. Hvis også andre fagmedisinske foreninger ønsker å ha utstilling av medisinsk teknisk utstyr ved mer enn ett årlig, stort
møte, må det aksepteres. Spesialitetsrådet vedtok å støtte alternativ 1. Reglene bør endres slik at samtlige fagmedisinske foreninger kan ha utstilling av medisinsk teknisk utstyr ved flere større kursarrangementer per år. Sak 7/2/11 Landsstyresak Antatte behov for endringer i generelle bestemmelser for spesialistutdanningen av leger mandat fra landsstyret til sentralstyret Det forelå høringsbrev av 23. februar 2011 vedrørende antatte behov for endringer i generelle bestemmelser for spesialistutdanningen av leger, og forslag om at landsstyret gir sentralstyret mandat til å fremme forslag overfor helsemyndighetene i de prosesser som vil komme i løpet av 2011 og 2012. Spesialitetsrådet ser behov for at Legeforeningen raskt kan ta stilling til saker i de prosesser som kommer de neste 1 2 år. Dette vil være arbeidet med overgang til fast tilsetting for leger i spesialisering, spesialitetskomiteenes arbeid med tydeligere læringsmål og Helsedirektoratets arbeid med gjennomgang av spesialistutdanningen m.v. Spesialitetsrådet vedtok å støtte det fremsatte forslaget om at landsstyret gir mandat til sentralstyret å kunne ta stilling til endringer av generelle bestemmelser for spesialistutdanningen av leger. Rådet vil imidlertid anbefale at sentralstyret så godt det lar seg gjøre involverer organisasjonsleddene i sakene, eventuelt gjennom høringer med korte tidsfrister når det er mulig. Sak 8/2/11 Landsstyresak Opprettelse av kompetanseområde i alders- og sykehjemsmedisin Det forelå høringsbrev av 17. februar 2011 om opprettelse av kompetanseområde i alders- og sykehjemsmedisin. Spesialitetsrådet anser utredningen som god, og vedtok å støtte forslaget om opprettelse av et kompetanseområde i alders- og sykehjemsmedisin. Forslaget til regelverk for godkjenning av leger ble vedtatt støttet. Rådet anser dette som et godt tiltak for å heve kompetansen og derved det faglige nivå innenfor alders- og sykehjemsmedisin. Sak 9/2/11 Landsstyresak Forslag om å endre navnet på spesialiteten Kjevekirurgi og munnhulesykdommer til Maxillofacial kirurgi Det forelå høringsbrev av 4. februar 2011 vedrørende forslag om å endre navnet på spesialiteten Kjevekirurgi og munnhulesykdommer til Maxillofacial kirurgi. Spesialitetsrådet vedtok å støtte forslaget om endring av navnet på spesialiteten til Maxillofacial kirurgi. Dette er det internasjonale navnet på spesialiteten, og det synes riktig at man også i Norge bruker den betegnelsen som andre europeiske land har. Det er en rekke spesialiteter i Norge som ikke har norsk betegnelse på spesialiteten, slik at dette ikke anses som noe godt motargument.
Sak 10/2/11 Opprettelse av arbeidsgruppe utredning av legespesialisters etterutdanning Det forelå kopi av brev til sentralstyret vedrørende Opprettelse av arbeidsgruppe utredning av legespesialistenes etterutdanning. Sentralstyret ser det som nødvendig å gjøre en kartlegging av de faglige behov, rettighetene og mulighetene til tilstrekkelig deltakelse i etterutdanningsaktiviteter og vurdere spørsmålet om resertifisering. Det har skjedd mye internasjonalt de siste årene, bl.a. en tendens til resertifiseringsordninger. Videre skal Helsedirektoratet gjennomføre en omfattende utredning om spesialistutdanning, noe som også vil inneholde spørsmålet om etterutdanning og resertifisering. Sentralstyret oppretter en arbeidsgruppe til å utrede alle sider ved spesialistenes behov og mulighet for nødvendig etterutdanning for opprettholdelse og utvikling av kompetansen. Spesialitetsrådet ble anmodet om å foreslå to representanter til arbeidsgruppen, en kvinne og en mann. Spesialitetsrådet vedtok å foreslå Kristin Bjørnland og Nils Erik Gilhus som spesialitetsrådets representanter til arbeidsgruppen. Sak 11/2/11 Spesialitetskomiteenes årsrapporter for 2010 Spesialitetskomiteen i arbeidsmedisin. Spesialitetskomiteen ser det som positivt at flere arbeids-/yrkesmedisinske avdelinger har blitt styrket med særskilte midler de siste årene. Komiteen anser dette som viktige tiltak for styrking av spesialiteten arbeidsmedisin spesielt og styrking av forebyggende helsetjeneste i arbeidslivet generelt. Rådet merket seg at kvalitetssikringen av utdanningen i arbeidsmedisin er god. Spesialitetskomiteen har innført et særskilt punkt om antall bedriftsbesøk i årsrapportene fra utdanningsinstitusjonene i arbeidsmedisin. Spesialitetskomiteen i barne- og ungdomspsykiatri. Spesialitetsrådet har merket seg at spesialitetskomiteen og Norsk barne- og ungdomspsykiatriske forening har fått gjennomslag for sitt forslag om endring av spesialistreglene i barne- og ungdomspsykiatri. Regelendringen ble gjeldende fra august 2010, og innebærer 40 timer obligatorisk psykoterapiveiledning. Spesialitetskomiteen jobber med en nasjonal standard for formell relasjonell opplæring, psykofarmakologi og nevropsykiatri under spesialiteten. Spesialitetskomiteen påpeker at desentralisert struktur i de psykiatriske tjenester fører til store utfordringer når det gjelder å oppfylle krav til overlegedekning ved godkjente utdanningsinstitusjoner. Spesialitetskomiteen i barnekirurgi. På bakgrunn av anbefaling fra spesialitetskomiteen har Legeforeningen fremmet forslag om at nyfødtkirurgikurset i Oxford og barneurologikurset i Cambridge innføres som obligatorisk kurs i spesialiteten barnekirurgi. Bakgrunnen er at det har vært et begrenset tilbud av relevante kurs for grenspesialiteten i Norge, og vanskelig å arrangere egne kurs med tilstrekkelig høyt faglig nivå. Det avventes svar fra Helsedirektoratet.
Spesialitetskomiteen i barnesykdommer. Spesialitetskomiteen påpekter problemet med sen påmelding og manglende avmelding på kursene. Kurs som det i utgangspunktet er venteliste på, går med ledige plasser fordi leger ikke melder fra om at de ikke kommer. Dette er en kjent problemstilling for rådet da det gjelder flere spesialiteter. Spesialitetsrådet har oppfordret koordinatorkontorene til å strengt gjennomføre kravet om at kursavgift må være betalt før påmelding anses som gyldig. Spesialitetsrådet har merket seg at komiteens leder har deltatt i Norsk barnelegeforenings Ferdighetsutvalg, og at det høsten 2010 ble arrangert et meget vellykket instruktørkurs for å skolere leger og sykepleiere til ferdighetstrening på avdelingene samt bakvaktskurs. Spesialitetsrådet berømmer komiteen for dette flotte arbeidet med ferdighetstrening. Det er stadig større grad av funksjonsfordeling, noe som må følges opp med etablering av rotasjonsordninger for å sikre en bred utdanning. Rådet har merket seg at komiteen har oppmerksomhet på denne problemstillingen, og forutsetter at komiteen følger opp arbeidet med kvalitetssikringen av utdanningen ved den enkelte institusjon. Spesialitetskomiteen i bryst- og endokrinkirurgi. Rådet har merket seg at komiteen jobber aktivt med kvalitetssikring i utdanningen, bl.a. ved institusjonsbesøk og SERUS-vurderinger, hvor de anser institusjonsbesøk som den viktigste oppgaven. Dette gjenspeiles i antall besøk det siste året. Faget har en stor utfordring i å få utdannet nok spesialister fort nok til å dekke behovet i dag og særlig de nærmeste årene når spesialister som nå er nær pensjonsalder går av. Spesialitetsrådet oppfordrer komiteen i samarbeid med fagmedisinsk forening til å jobbe aktivt med rekruttering til faget. Spesialitetskomiteen i endokrinologi. Spesialitetskomiteen utarbeidet i 2010 ny målbeskrivelse og gjennomføringsplan for endokrinologi. Komiteen påpeker at det utdannes for få endokrinologer i Norge. De mener utdanningskapasiteten bør økes, og at endokrinologenes plass i diabetesomsorgen bør avklares. Spesialitetsrådet anbefaler komiteen å finne årsaken til at det er mange gruppe-ii avdelinger som ikke har utdanningskandidater. Spesialitetskomiteen i fordøyelsessykdommer. Spesialitetskomiteen ser det som en fordel at leger i spesialisering deltar på kurs i endoskopi, men finner det vanskelig å få plass til flere obligatoriske kurs. Rådet har merket seg at det ved noen gruppe-i sykehus er problemer med å fylle kravene til forskningsaktivitet og forskningskompetanse. Dette skyldes til dels økende press på produksjon, men også omorganisering i helsesektoren. Omorganisering og funksjonsfordeling fører også til at flere leger i spesialisering må bytte arbeidssted i sin gruppe-i tjeneste for å få fullstendig dekning av faget. Spesialitetskomiteen i fysikalsk medisin og rehabilitering. Spesialitetsrådet har merket seg at det er behov for å utdanne flere spesialister i fysikalsk medisin og rehabilitering da det er en aldrende generasjon av spesialister.
Komiteen synes det er et rimelig forhold mellom hjemler for leger i spesialisering og overlegestillinger. Faget er imidlertid fortsatt rekrutteringssvakt, men det er dessverre ubesatte utdanningsstillinger. Spesialitetsrådet anbefaler derfor komiteen i samarbeid med fagmedisinsk forening til å jobbe aktivit med rekruttering til faget. Spesialitetskomiteen i gastroenterologisk kirurgi. Spesialitetskomiteen påpeker at dagens sentralisering og strukturendring i helsevesenet krever nøye overvåking for å påse at intensjonene i utdanningen av fremtidige gastrokirurger blir ivaretatt. Rådet ser det som positivt at spesialitetskomiteen tar institusjonsbesøkene på alvor, og har merket seg at komiteen ønsker mer informasjon i forkant av institusjonsbesøkene, bla individuelle utdanningsplaner, oversikt over inngrep og prosedyrer, operasjonsvolum, tjenesteplaner, ressursfordeling, gjennomførte undervisningsemner og publikasjonsliste. Enkelte spesialitetskomiteer har utarbeidet sjekkliste om utdanningsvirksomheten som sendes avdelingen/seksjonen for utfylling og retur før besøket. Det vises til dokumentet Veiledning i forberedelse, gjennomføring og oppfølging av spesialitetskomiteens besøk på utdanningsinstitusjoner, som finnes på Legeforeningens nettsider. Spesialitetskomiteen i generell kirurgi. Spesialitetskomiteen har fokusert på kursutdanningen den siste perioden. Kurskapasiteten er for en god del kurs liten, noe som har ført til at leger i spesialisering får kursene for seint i utdanningen. Komiteen ønsker i samarbeid med kursarrangører og foredragsholdere å forbedre kursenes innhold og gjennomføring. Komiteen uttrykker at det bør innføres kursprøve etter hvert kurs. Spesialitetsrådet oppfordrer spesialitetskomiteen i generell kirurgi til å innføre kursprøve på alle obligatoriske kurs i faget. Spesialitetskomiteen i generell kirurgi påpeker at det er stor variasjonsbredde i utdanningsavdelingenes profil. Komiteen rapporterer at de aller minste utdanningsinstitusjonene gradvis mister funksjoner og svekkes utdanningsmessig, men presiserer at mange små og mellomstore sykehus gir utmerket utdanning. De store institusjonene tar i begrenset grad vare på den generelle kirurgiske utdanningen, men har likevel et stort spekter det er viktig å få med seg. Spesialitetskomiteen hud- og veneriske sykdommer. Nye spesialistregler i hud- og veneriske sykdommer ble gjeldende fra 17. desember 2010. Endringen besto i at kravet om minimum 12 måneder sengeposttjeneste er endret til 9 måneders tjeneste ved sengepost eller dagavdeling, hvorav minimum 6 måneder ved sengepost. Spesialitetsrådet har merket seg at komiteen også har utarbeidet et godt attestasjonskjema som er oversendt Helsedirektoratet for endelig godkjenning. Det er bekymringsfult at spesialiteten mangler professorer ved flere av landets gruppe-i institusjoner, og at fremtidig pensjonering de neste 2-3 år vil forsterke dette bildet. Det er vanskelig for leger i spesialisering fra hudavdelinger som mangler sengepost å komme til på avdelinger som har sengepost. Sengeposttjenesten har derfor blitt flaskehals i spesialistutdanningen i hud- og veneriske sykdommer.
Spesialitetskomiteen i karkirurgi. Spesialitetskomiteen i karkirurgi hadde levert en god og fyldig rapport. 1.1.2011 ble det innført nye kurskrav i spesialistreglene i karkirurgi, og det nye kurskravet består av 6 obligatoriske kurs (60 timer) og 20 timer valgfrie kurs. Nytt fra 2010 var også at inntil 2,5 år av tjenesten i karkirurgi kan inngå i de 6 års tjeneste som kreves for generell kirurgi. Spesialitetskomiteen har arbeidet for å få simulatortrening som en del av opplæringen i endovaskulære prosedyrer. Komiteen mener dessuten at det bør innføres krav om obligatorisk kurs i endovaskulære prosedyrer for spesialiteten, og har sendt forslag til Legeforeningen om innføring av 10 timers obligatorisk kurs i endovaskulære teknikker. Spesialitetsrådet har merket seg at komiteen har hatt et sterkt engasjement i prosessen rundt forslaget om sentralisering av karkirurgien i Helse Sør-Øst RHF. Forslaget har avstedkommet stor motstand og skal behandles påny i styret i Helse Sør-Øst RHF i april 2011. Rådet ser det som positivt at komiteen følger nøye med i utviklingen. Spesialitetskomiteen i klinisk nevrofysiologi. Spesialitetsrådet har merket seg at spesialitetskomiteen anfører at det er en generell mangel både på utdanningsstillinger og overlegestillinger i spesialiteten. På grunn av få leger og stort arbeidspress er det ved mange avdelinger vankelig å få tid til å igangsette og gjennomføre forskningsprosjekter og til å ta i bruk nye metoder. Komiteen anfører som et problem at faget ikke er representert på alle store sykehus i landet. Spesialitetskomiteen i medisinsk biokjemi. Rådet har merket seg at det bare ble godkjent to nye spesialister i medisinsk biokjemi i 2010. I tillegg forventes stor avgang av spesialister de nærmeste årene på grunn av oppnådd pensjonsalder. Ifølge spesialitetskomiteen er ikke problemet å få leger til å søke spesialiteten, men mangel på utdanningsstillinger. Spesialitetsrådet oppfordrer spesialitetskomiteen til å bidra til at de stillingene som allerede er i faget, ikke gjøres midlertidig om til overlegestillinger og/eller stillinger i andre spesialiteter. Spesialitetskomiteen i medisinsk mikrobiologi. Spesialitetsrådet har mottatt en meget detaljert årsrapport. Rådet merket seg at det ved enkelte avdelinger er ubesatte overlegestillinger, og at noen sykehus holder stillinger ledige som sparetiltak. Utdanningskapasiteten burde være større, og det var bemerket at flere institusjoner burde styrke sin forskningsaktivitet. Spesialitetskomiteen i nyresykdommer. Rådet merket seg at spesialitetskomiteen har jobbet med revisjon av spesialistreglene (kurskravet), sjekklisten og målbeskrivelse for spesialiteten. Forslag ble oversendt Legeforeningen og er til behandling i Helsedirektoratet. Spesialitetskomiteen i onkologi. Sammenslåing av Oslo-sykehusene til Oslo universitetssykehus HF har preget komiteens arbeid i 2010. Bl.a. har
komiteen understreket viktigheten av ordnede arbeidsforhold for leger i spesialisering. Hovedproblemet til spesialiteten er et kapasitetsproblem ettersom de onkologiske oppgavene i samfunnet og de behandlingsmessige mulighetene har vokst raskere enn antall stillinger. Det er derfor ofte et gap mellom ønskelig behandlingsaktivitet og kapasitet, og noen steder mangler det økonomisk dekning til dyre medikamenter. Utdanningskapasiteten er for liten, og også vedlikehold og videreutvikling av spesialitetskompetanse lider. Spesialitetskomiteen i patologi. Komiteen mener spesialistreglene i patologi fungerer tilfredsstillende, men at det er et paradoks at tjeneste på utdanningsinstitusjoner i patologi som ikke har full godkjenning kan suppleres med ytterligere tjeneste på en annen utdanningsinstitusjon som heller ikke har full godkjenning og på den måten oppnåes kravet hva gjelder tjenestetid for spesialiteten patologi. Spesialitetsrådet oppfordrer komiteen til enten å foreslå endring av spesialistreglene, eller passe på at alle nødvendige læringsmål kommer med i attestasjonsskjema/prosedyreliste som skal utarbeides innen juni 2011. Komiteen angir at det er et problem at antall obduksjoner har falt, noe som fører til at leger i spesialisering ikke har tilgang til nok obduksjoner for å oppfylle prosedyrekravet forl spesialiteten i patologi innen normert tid. Komiteen angir at situasjonen er under kontinuerlig observasjon. Spesialitetskomiteen i psykiatri. Spesialitetsrådet merket seg at spesialitetskomiteen i psykiatri også i år har levert en fyldig og informativ rapport over komiteens virksomhet i 2010, og roser komiteen for meget godt arbeid. Komiteen har hatt et omfattende arbeid med revisjon av målbeskrivelse og spesialistreglene, inklusive kurskrav og sjekkliste. Forslag ble oversendt Legeforeningen i desember 2010, og skal behandles på landsstyremøtet i mai 2011. Komiteen har anbefalt fire internasjonale kongresser godkjent som etterutdanningskurs i håp om at dette vil kunne gjøre at flere spesialister deltar på internasjonale kurs med støtte fra Legeforeningens fond, som del av etterutdanningen. Spesialitetskomiteen i revmatologi. Spesialitetskomiteen har revidert målbeskrivelse og sjekkliste, og planlegger å oversende dette til Legeforeningen i slutten av 2010. Komiteen har ved institusjonsbesøk sett at endringer i avdelingenes struktur kan ha innvirkning på utdanningen. Dette gjelder i hovedsak sterk reduksjon av sengetall og bortfall av egen vaktordning. Komiteen får positiv respons på de tilbakemeldingene komiteen gir utdanningsinstitusjonene. Spesialitetskomiteen i urologi. Spesialitetsrådet merket seg at problemområdene i urologi knytter seg til kø for gruppe-i tjeneste. Helse Sør- Øst RHF har hoveddelen av gruppe-i stillingene. Osloprosessen synes å ha skapt usikkerhet rundt nye ansettelser. Spesialitetskomiteen er bekymret for hvordan dette utvikler seg ved implementering av faste stillinger for leger i spesialisering. Komiteen uttrykker også bekymring for den vitenskapelige aktiviteten ved gruppe-i avdelingene, og for at sentralisering og funksjonsfordeling påvirker utdanningstilbudet.
Spesialitetskomiteen i øre-nese-halssykdommer. Komiteen rapporterer lang ventetid på gruppe-i tjeneste i Oslo regionen, noe som bør søkes løst så raskt som mulig. Spesialitetsrådet har merket seg komiteens internasjonale engasjement, særlig deres orientering om spesialistutdanningene innen EU/EØS-området. Komiteen anfører at innføring av EBE-eksamen (European Board Exam) i øre-nese-halssykdommer har fått gode tilbakemeldinger. Spesialitetskomiteen i øyesykdommer. Komiteen rapporterer også i år at det er alt for få utdanningsstillinger i øyesykdommer bare for å opprettholde det antall øyespesialister man har per i dag. Tar man den kommende eldrebølgen i betraktning, er det behov for både økt antall utdanningsstillinger og økt antall spesialiststillinger. Forslaget om at tjenester hos avtalespesialister i øyesykdommer bør kunne inngå som del av utdanningen i faget venter fortsatt på behandling i Helse- og omsorgsdepartementet. Spesialitetsrådet ser positivt på arbeidet som komiteen har gjort i samarbeid med Norsk oftalmologisk forening vedrørende egne etterutdanningskurs i forbindelse med vår- og høstmøter, samt oppfordring om deltakelse på felles nordiske og internasjonale kongresser. Komiteen anbefaler alle spesialister å følge Legeforeningens program for etterutdanning i LEIF. Sak 12/2/11 Årsrapporter 2010 fra koordinatorkontorene Det forelå årsrapporter for 2010 fra alle fire koordinatorkontorene. Rapportene viser fortsatt høy aktivitet, og antall gjennomførte kurs ligger på et stabilt nivå. I 2010 administrerte koordinatorkontorene til sammen 257 kurs, det samme som i 2009. Spesialitetsrådet mente at det er et problem at det arrangeres så mange kurs samtidig på høsten. Et gjennomgående problem er også at det er mange som melder seg på kurs og ikke møter. Spesialitetsrådet oppfordrer koordinatorkontorene til å strengt gjennomføre kravet om at kursavgift må være betalt før påmelding anses som gyldig. Spesialitetsrådet inviterer de fire koordinatorene og konsulentene til møte med rådet tirsdag 3. mai 2011 kl. 09.00 på Soria Moria. Sak 13/2/11 UEMS Pressemelding: Harmonisation of medical qualifications: First pan- European pilot test of knowledge assessment Bakgrunnsinformasjon om The European Council for Accreditation of Medical Specialists Qualifications (ECAMSQ) Rådet tok dette til orientering.