3. Konsonantar. Om b, f, h, m, n, p, og s er det ikkje noko serskilt a seia. Om dei andre konsonantane er a merka: D blir utelaten etter ein vokal eher mellom to vokaiar: ti (tid), skaj (eher ska: skade). Men han held seg i utjamningsord: vdddd (nyare: va: vada); Iada heiter la eller fa(jrj. Opphavleg d hal' falle bort i: her, va;r o.ft. (gamalnorsk Iei'lr, vei'lr). Gamalnorsk (} har gmt over til r i mark «mar)kr); d har gatt over til I i nokre fa ord, t. d. Guttbra~~ (Gudbrand). G og K var f0r mykje opnare enn no. Ved overf0ring fra bunden form og fteirtalsformene sa dei saleis: bm~~ eller b~'i1,'i1,~, v~!5ij; eller v~t/a osfr., medan ein i nyare mal finn dei stengde lydane bi'lde i bunden og ubunden form, eintal og fteirtal. F0re opphavieg e, i, y, re, 0, og ei i forstavingar eller f0re trykktung vokal blir g og k opne og j-fengne, t. d. ~cemm (pres. av koma, gamalnorsk kern), jift (gift) jlfd (geit). Slik var det i endestavingar og for, t. d. ri'~j; no mest alltid stengd Iyd: r 'kj. U nnatak fra regelen ovafor er sume lokkeord: kiss til katten, keffj til kjeet, giss til grisen, og det sp0rjande pronomenet kxrnm (kven). J fell bort i sume verb, t. d. stilt (sitja),!egg (liggja). L kan vera tunn«: laks, it! eller»tjukk«: da!, ml#, tal, rtiikkjj. Lang I er gjerne j-fengen: at? (aile). I sap er 1 klanglaus. R er vanleg tllngespiss-r utan kraftig trilling: rar. F0re klanglause konsonantar blir r'en og gjerne klanglaus: skarp. I boyingsformer fell r bort i endingar med ettervekt: ha;stri (hestar) kartj (pres. av kalla). I heilt trykklette endingar hejd r'en seg: bo'kjr, tier. I verb fell han mest alltid bort, tilmed i ord som!ila; (sirer, no gjerne $lltr) og ha (har); slik og i e (er) og va (var). Stundom fell r'en bort i ord elles og, t. d. ban (barn). T fell bort i endingar: hu'sj (h uset ll't;} (gamalnorsk mit), Ji~'I1,as (finnast). Ein t kan og bli innsett: strakst eller trast for straks. V er lang i jamvektsord, t. d. Idvvd (leva). Han hal' gatt over til gg i stuggu (stove, nyare sti:o eller sta'); hovud heiter h;;u, - hodj hos dei yngre er Ian fra bokmalsuttale i byen. VII
4. Ymse konsonantsamband. dd er svrert ofte palatal (j-fengen): garj4 (hest), sy44 osfr., men hadd (imperf. av hal, bedd (perf. part. av beda) o. fl. utan j-fengen dd. ggj og kkj var for tydeleg palatale; no er det van leg veikgomelydar. For by&& eller by44, no by'gg eller bo'gg (byggje). Men ijj (ikkje). 19, lk, 1m, lp, lv, blir van leg uttala med»tjukk 1 (t): kva!p, m!g osfr. Lflllord som valg (val) og salg (sal) har vanleg I som regel. lj > j :ja (lja), jos (ljos) - nyare lys; lj i vilja blir til palatalll: vi??, i telja og velja til»tjukk 1«: tm'{; Is blir til ein kakuminal lyd (dvs. uttala med tunga (tungespissen) mot hardgomen): hm(:$ (hals), Pon eller nyare po'is (poise). N~r,.tjukk 1«kjem fore tannlydar (d, t), har det seg pa sam me maten: fmrt (freit). Tjukk uttale har 1 etter b, f, g, k, ng, m, p, v: b!o (blod), skav'!a (skavlar) osfr. 11 er van leg j-fengen: feu, fat? (full) osfr. Nokre unnatak finst, t. d. ENa, moll, spm'll (spdlld, spmlla, spela), bent' (billig). nt er gjerne palatal: kan,'y?t (kant). nn er mest alltid palatal: bawfll, spon,n,e (perf. part. til spinne) osfr. Bunden form fleirtal av hankjonns- og hokjonnsord hadde for palatal uttale: hmstan,n" vispn,r? (hestane, visene), men no: h~stann, vt'sann. Jamvektsord har vanleg»tunn n«: kdnna (kone). Likeeins opphavleg stutt n i ord som lonn (Ion), vmnn (ven). nk blir ikkje uttalu med tydeleg n og k kvar for seg; fyrst kjem det ein ~-lyd og sa ein k: ta~k:j (tanke). pt blir noksa vanleg til ft: taft ved sida av tapt. rt blir uttala som cin lyd, med tunga ovunom tennene eller eit stykke attende pa gomen: mr(';jr (ert). rn har det pa same maten: gartj; likeeins oftast rd, som blir uttala t: ga!, men ogsa: gar; rst kan smelte saman til sst: fosst (fyrst), men oftast hoyrer ein uttalen fost. sl, sn, og st blir ofte dregne langt attende og nrermar seg 51,.~n og st, serleg i jargon: slli (sla), du s/1ak'kj duo tl > t? (j-fengen, klanglaus ll): tatt «tatl), lit'til~l~ «litlen), ogsa v" ".. v " uttala: li~ti1~n, eller lisin,n,. I samansette ord blir t og 1 uttala van leg og kvar for seg: kvit/mtt (kvitleitt). tt er ofte j-fengen, serleg etter i og y og ~t (gjerne samandregen til e): kvitt, svet! (sveitt). Lang t har derimot vanleg uttale: mmtt (mett), gptt (godt, gatt). vi i slutten av ord far ein bindevokal mellom v'en og l'en: skav'vj! (skavl). vrheld seg i vrij/1 a vya1j, men: fmr du'jj raljt no? (<): tek du ikkje i mist no?). VIII
Substantiva hal' 3 kj0nn; Formhere. 1. Subs.tantiv. hankjonn med den ubundne artikkelen {tin (ein), trykklett :mn eller n; i om tale ha~~ (han). hokjonn med den ubundne artikkelen {tl (ei), trykklett <1; i omtale ha (ho). inkjekjonn med den ubundne artikkelen eft (eit), trykklett etl; i omtale dl! (det). Kj0nnet er som vanleg i norsk med nokre unnatak. T. d. er arm og spa~~ hokj0nnsord, n<ebb (nebb) og mdrti (maltid) inkjekj0nnsord. Den bundne artikkelen heiter i eintal hankjonn -11; gutn (guten) eller -i~~; gra~~il~~ (grannen), nyare; gra~'~en. I hokjonn -a; so'ta; i inkjekjonn -e eher -J; hus'j (buset). I fleirtal badde hankjonn -~~; guta~~ (gutane), hokjonn -i~r~; bygdi~~ (bygdene) og inkjekjonn a; hu'sa (busa). No er det vanleg -an{n} i alle kj0nn; ga'tann, bygdann, ha'sann. Den f0resette bundne artikkelen heiter i bankj0nn og hokj0nn eintal de'f!:~ (den), i inkjekj0nn; de (det); i fteirtal aile kj0nn di (dei). Sterk boygning. 2. Baygning av hankjonnsord. D0me; Eintal; ub. form; Mt, bunden form; Mtn (baten). Fleirtal; b ata, "'. M'ta~~ og bll'tann (b~itane). Slik b0yer ein dei fieste hankj0nnsorda som cndar pa konsonant. Bortfall av vokal f0re -log -r var f0r sjeldnare enn no; dk<1rcikjra (3 krar) osfr. Av mange ord b0yrer ein ofte bade ei ~ldre og ei yngre form, t. d. sdmmdr-sdmmar, luimtllar- hammar, eldre; dag- da'n - ddg'gd - dd'gd~~, yngre i fieirtal; dag{ g}a - dag{ g)ann. Nokre fii ord som endar pei vokal, blir b0ygde som bat, t. d. s(j, lit; sko beiter i fteirtal sku. IX
I eldre mal far sume hankj0nnsord endinga -I eller -e (J) (dei gamle i-stomnane; i gamalnorsk fekk dei endinga ir): jces! -}ce'stll - ice's!1 eller jce'ste - j:e'stinn eller jce'stenn. Slik gjekk t. d. Ice't (let), SJli (saul, 11;egg (vegg), bcejk (benk). Nokre ord hal' i-omlyd, saleis san - so'nm (son - s0ner). I yngre mal hal' endinga -a siege igjennom i desse orda og, liketil i omlyds-orda sa dei far»regelrett«fleirtal: bro'ni (br0r), fa'ta (f0ter) osfr. Linn b0ygning. D0me: gran11e - grmp?:l1p~ eller grmp'!:jnn - grmpyi - grm~n(lj1.}? eller granwinn. Slik gar t. d. ba'nj (bonde), bakkj (bakke). J amvektsord gar gjerne slik: bagga - bagga}~n - baggda - baj[ galpi (boge). Slik gjekk - og gar hos eldre bratta (brote) hdggd (hage), navvd (neve) o. m. fl. Ogsa her hal' nyare former trengt igjennom: brid for baggn, b;etta, bratta, hagga o. fl. Sterk b0ygning. 3. B0ygning av hokj0nnsord. D0me: sk/jf - skii'!a - ska'la - sm,!imn. Slik gar no dei fleste hokj0nnsord som endar pa konsonant. Men hos eldre folk hoyrer ein enno fleirtals-b0ygninga: 8MYl eller smye - ska'!inl? eller ska'/iil1n. Ord pa -i~ fekk ogsa i eldre mal -a i fleirtal: dranniyj - drannitjil (dronning). Sume ord far i fleirtal i-omlyd og endinga -~r: h m?i~ - han'na- h n'}pr - h }~njnl (hand). Slik og std1j -- s lce'1j,jr, bo/? - ba'kjr o. a., dat'ijr heiter i fleirtal r/ai't3ra e11er da{'t;m {- e/, likeeins so'stjr. Linn b0ygning hadde hok:i0nnsord som i skriftmalet endar pa -e : vi"s - 1Jt'sa - vi' sa-- Dt's(lJP1:. No fal' dei linne hokj0nnsorda ogsa fl. pa -a: 1Jt'sa- -'.,. V I sarm. J amvektsord hadde denne b0ygninga: Dukku - 1JUkku - 1lUkku( it ) - Vllkku(it/ 1Fl" No heiter det oftast: vcekk(i -- Dcekka - v;ekka - Dcekkann eller u'k, fleirtal: u'ka. Som Dukku gar Iluggu, hdssd (hose), kanna (kone) o. fl. Som v;ekka: hassa, kdnna, sva/a o. a. Somn'k: j!u', sva'! o. fl. x
4. Beygning av inkjekjennsord. Sterk beygning. D0me: tir -ti' rj - ti'n'! eller nyare ti'rimn. Slik gar dei fieste inkjekj0nnsorda; ban (barn) beiter i tleirtal bar!:1~. Linn beygning. D0me: b(lji eller b~lp'i - b~fftj - b~j ta - b~ftla eller b~~trirm (belte) :e'ppj! (eple), 314 (auge), ny'r (nyre) bar vorte bokj0nnsord ; jcertj (bjarte) er berre inkjekj0nn. 5. Litt om kasus. Dativ har yore nytta beilt til det siste og finst enno nar ein kjem eit stykke fra byen. Men som rimeleg er, d0yr ban heller sn0gt ut. Han finst berre i bunden form. D0me: bannkj0nn: bat beiter i dativ eint. : bti'tri, i fi eirtal M'tgm,. granne gra 1~n,a '., hage f1agggm, hd'gggm honkj0nn: skal skd'rj;l, skd'!qm.: 1 vise VI "' 8gn, VI Sg111 veke vuk'kun, vuk'ku11l inkjekj0nn: ar E., E., a Yf?m. a I'l,, gra~~gm I dativ set ein sidelekken: ha~~ sy'nt fra'111mor?1~ka'ril v(!tn, ha1~1t ga h< StQ111 jor. Surne verb styrde og dativ: fix,!) (fylgja), ga'tjn (gagna), jlx'!p e1. jce'!p (hjelpa) o. a.: dcemm jir'rr! vft'a (dei fylgde vegen). Etter nokre adjektiv stod og dativ: frl, Itk, kvell (kvitt): no e vi da e1~ wijie frt di ogaljflskrdkqm. Nokre preposisjonar tok og dativ: at, fra, me (med) o. a.: ha1~}~ jekk bart dl gdla. Genitiv er sjeldnare. Han er heist brllkt i faste vendingar og etter Ie (til): elt hterrms v<er, pd hafsms bgttn, Ie kvc??s, te bas (til bords). I staden for genitiv bruker ein beliel' omskl'ivingar, t. d.: oppdagelsa ta amerikri, arv3fl Ie gu'tn, ma1~ sin hatt (mannen sin hatt). XI
6. Adjektiv. I ubunden form har adjektivet endinga -t i inkjekjonn eintal, og det kan ha -~ (.1) i fleirtal. Dome: eintal: hankjonn og hokjonn: mjuk, inkjekjonn: mjukt fleirtal i alle kjonn: mja'k eller mjuk:l. Adjektiv pa -en har for det meste fatt endinga -I (e) i aile kjonn bade i eintal og fleirtal: vakst eller vakse. Likevel ho)ter ein no ofte dpm i hankjonn og hokjonn eintal, og apmt i inkjekjonn. Eigen har denne boygninga: hankjonn: (t.1n, hokjonn: (ta, inkjekjonn: (,:I, fleirtal: ~!:ln; liten boyer ein likeeins, i fleirtal sma. I bunden form er adjektiva ofte utan serskild ending: d(n,n, mjuk svftn, dt mju'k sv(!'an. Med ending: d,y!n, damm:l gu'tn. Slik og i sume faste ordelag: svartij skagm, naknij, fj~t?ij. I substantivisk bruk er adjektivet ogsa uboyeleg i eintal og fleirtal: a~ d ga'mmij! kiln tyda bade ung og gamal og unge og gamle. Nar den bundne artikkelen kjem til, far adjektivet endinga -.1 (-e): de gu.b (det gule). I fleirtal bruker ein ikkje gjerne dei Hubstantiverte adjektiva; i staden skriv ein om, t. d. stari~ann eller star/dlk.1 for dei store, dxmm sqmm e fresk eller fr~skil3gann for dei friske. 7. Gradboygning. Dei vanlege endingane i komparativ og superlativ er -ar og -tist, men i nyare mal trengjer -~r og est igjennom. Dome: Ittt - Idltir eller l(tt~r - letftist eller I~ttest. Sume adjektiv far i-omlyd og -er: a~ - o~ijr- ol3st. Komparativ for superlativ der det er tale om ei samanlikning mellom to finst: d(n,n, (?ttr sostera. 8. Talord. Grunntal: (tn, ta, tn eller nyare tre, f ir, fxmm, seeks, su, att, I1t, ti, et?~v, tdll, treettn osfr., han,n,fjr (hundre), tusn (tusen). Rekkjetal: dr:.n,n, fa'st eller dr:.n,n, fo'sttn,n" an,n,ijr(tn,n,), tr(1 (! 11,11,), fjx'r eller fjxnn,n" fee'mmt eller fxmmtzn,n" se'tt eller sett1tp~, suan,n,(n) osfr. - dr:.n,n, han,n,ijrt(n), d n,n, tu'sant(n). XII Substantiv: em.1r, taijr osfr.
9. Pronomen. Person lege pronomen. Eintal: l. person 2. person 3. person Nominativ: fe (eg) du harp?, (han) ; hu (ho) ; de (det) Akkusativ: mfe (meg) dfe (deg) ha1?,1'!j, n; hu, a; de Dativ: 1'Hfe (meg) dfe (deg) ha1'!j1'!jllm, ha1'!j1'!j, n; h[ey/,1'!j, n, a; dt, df! Fleirtal: l. person 2. person 3. person Nominativ: Vt di (de) dfemm (dei) Akkusativ: dss (oss) ddkk, ddk'k;w (dykk) dfeml11 Dativ: ass (oss) ddkk, dak'kn- (dykk) dfeml11 Til omtale av hankjemnsord i det heile nyttar ein harp?" av hokjemnsord hu og av inkjekj0nnsord de. I fteirtal bruker ein dfemm for alie ord. Demonstrative pronomen. Den heiter d~7?,", i hannkj0nn og bokj0nn, det heiter de, dei heiter dr. Denne heiter d~1'!j1'!jjr i hankj0nn og hokj0nn, dette: de her, desse heiter vanleg dt hf!r. Til a peike ut kva som er nrerare ved eher lenger borte set ein til eit her eller der: d~1'!j1?,jr md1'!j her, d~y/'1'!jjr kdrlj der. Pronomenet hin er berre nytta i hin'md1'!j (D: djevelen). Sj0lv heiter 50'1; same: samma eller samma; begge: bfeggj; ~ltk, inkekj.: $!ekt. heiter Sfe. Det refleksive pronomen Det resiproke pronomen heiter no kvara1'!j1'!j'y, eldre: kvar-, brukt om to eller fteire og i aile kj0nn. Inkjekj0nn kan heite kvar{a1?,njz; ~tna1?'1'!jann er sjeldan. Eige d oms pron om en. Eintal, hankjenn: mtn - dtn - stn - ha 1'!Jr~s ener hass - he1'!j1?,ijs he1'!j,?,a, var eher varjs. Stundom, serleg i trykklett stilling h0yer ein miy/,1'!j osfr. XIII
hokjenn: mi'-dt-sl- vdr eller var;}s. inkjekjenn: met! - dett - se/t - vdr(. FIeirtaI, aile kj0nn: mtn - din - Sin, med sideformene JJIt'l'!,n, osfr. - var eller Va l';}s - ddk'kjr$, eldre dar - dcemm3s, del'js eller d~lra (deira). Sp0rjande pronomen er ktemm (kven), ka, eldre kd (kva), ka jar fin (kva for ein). Hos gamle folk kan ein enno h0yra kvten,n,; ktemm kan og heite ktemm sgmm. For genitiv nyttar ein omskriving ktemm sin. Kvifor heiter /,djjqr eller kdffjr. heiter sgmm. Det relative pronomen Ubundne pronomen: de (det), In (ein), dtemm (dei), in,n,kvan,l? (einkvar), n/i'n (nokon), so'mm (sume), i1jjn (ingen), ma1j tn (mang ein), tin" mp,?ann (annan) a'l? (a11e), kvar. Ved upersonlege uttrykk om ver og f0re bruker ein ofte ha~n,: han,~ e stygg'katl idag. Hal' noko vekt, kan det heita ndkka, eldre ndkkd. Ingen heiter i hokj0lln itja (jnga), i inkjekj0nn i!!nd, i fleirtal ityn (ingen). Annan heiter i hokj0nn og inkjekj0nn an,n,a, i fleirtal anrpr. 10. Verb. I vanleg malbruk fmn ein mest bene indikativ og imperativ av verba. Imperativ er Iik infinitiv og har same form i eintal og fleirtal: kast, gut!, kast no, gulal Presens konjunktiv finn ein i eidar og i nokre faste uttrykk: hun, rammj/j (hunden ramie), gu ja!pj! (G ud hjelpe) 0. 1. Preteritum konjunktiv er heilt ute av malet, ein bruker i staden omskriving med modale hjelpeverb, t. d. "vess! du de,vitf,a du ndkk Sf! de". Perfekt partisipp er gjerne ub0yeleg ogsa etter vdrni og b/i: han,n, e $!l (slegen), hu e $Ii (slegen), de e $# (siege), d<emm e $(i (slegne). Heller ikkje finn ein noka skifting mellom d og t(t) i partisipp som bygd og trut/a. Infinitiv. I verb som i gamalnorsk hadde lang fyrstestaving, hal' infinitiv-endinga faile bort: d me't, d hg'pp (m0ta, hoppa). I verb med stutt fyrstestaving har jamvekt, tiijamning og ofte u tjamning verka, XIV
sa det kan heite: farrd (fara), jana (gjera), ldgga (laga) og sarra (skjera). Desse verba heiter no oftare perra, j< rra, lagga, s< rra. Men i den siste tida har stuttforma trengt igjennorn i slike verb og: fa'r, jo'r osfr. Pres ens partisipp endar pa -ann eller -m?,??" eldre mal og -a??,??, : settm?,??, (sitjande), dragga??,??, (dragande). Ein har og ei ending -ann;js eller -a??,??,;js, som heist blir brukt i overford tyding: I sp(!??,??,a??,??,;js bok. Ei merkeleg boygning har verbet oydeleggja nar ei nekting kjem til: < aji.tti< gg (eg oydelegg ikkje) - x ajittia (eg oydela ikkje). No heiter verbet odtlxgg. B9ygninga av sterke verb fell saman med boygninga i nynorsk: stuttform i presens, avlyd i imperfekt, pedekt partisipp pa -/ eller -e. Eit dome fra kvar av dei seks klassene: 1: a.ft.'r!)?, -.ft.??,??, - fa??,??, - fo)?,??,! eller.ft.1?,11) (finne). 2: d lie's - I/~s - la s - less! (lesa). Inf. kan og heite I< ssa, eldre: lassd. 3: a bt't - btt - b tf - betlt eher bitt! (bite). 4: a br}'! - br}t - br;jut - brattl eller brattl (bryte). 5: a fana U< rra, fa'r) - fier - for -fern eller farrz (fara). (j: d bili's - b/< s - bles - blest eller bias! (blase). Surne verb kan ein boye bade sterid og lint, t. d. a lie's - lies - las -less! eller: liest -!lest (lesa) a gft - gft - g!! - g!eddl eller: gltr - g!igg - g!i44 (gli). Beygninga av line verb hal' dei vanlege kjennemerka pa linn boygning: ending i imperlekt og perf. partisipp og sam oftast i presens. Ii f@'mm - tmn'me - tom111t - tom111t (toma). Ii tru. - trur (eller!ru) - tru.gg -- trug4. Ii ka'st - kas'te - kasta - kasta. Surne verb vantar - liksorn i nynorsk skriftmal - ending i presens: a sx'll - sxll- sx!ft - s< Jft (selja). Men nokre av dei verba som hoyrer hit, far ending i presens og: Ii tie'! - tte,!e - tte'rt - fieri (telja). d VX'I1I1 - v< n'ne - vx'nnt - v< nnt (venja). xv
Dei fleste linne verba er a-verb (~: far endinga -a i imperfekt og perf. partisipp), og mange verb som opphavleg h0yrer til ei anna klasse, har vorte dregne over til a-verba: Ii o'nsk - onske - onska - onska (ved sid a av onskt). Ii roj'n - royne - royna - rojtna (ved sid a av roynt). Jamvel sume sterke verb kan ein b0ye slik: Ii sup - supe - supa - supa. Ii pip - pipe -pipa -pipa (ved sidan av pipt (pi/t) eller P~IP i imperfekt). Derimot har a-b0ygninga mist taket pa verb av typen stud'der (studere), som no far -t i imperfekt og perfekt partisipp: s!uddert. 11. Adverb og andre formord. Ved adverba kan ein merke at dei ikkje ski! mellom tilstad- og pastadadverb: l\r!;1~ (irp?,) tyder bade inn og inne, ii'! (ut) bi'tde ut og ute. Gradbeygninga er regelrett: hokkt - hegar - he gast (h0gt); gqtt bf 'r -- b;est (godt). Av vanleg brukte forsterkande adverb kan ein nemna: txmrmh (t;emm ;;h), (jdse"t (»adskillig"), russj, ~fjh, klenkannjs, ~mjstdannjs (eller -~~-), makahus (eller mlikkd-). N ektingsad verbet he iter itt (ikkje). Konjunksjonar: og heiter a; anten: ~~tjn; korkje: v;erkm; surnt: sommt - sommt, nli(kkd) - rui(kkd), dels - - dds; medan: mea eller mens; til dess: tess eller Ie; dersorn: d;er!iom, vess(tj. XVI
MALPR0VE Etter skulestyrar O. Va sse I j en. (I Iydskrifta har lydane stort sett fatt den verdien dei har i samanhengande tale.) DJ trrjjt'sre ${tk aft vrjtst6kk3 sqmm hrjtmm min pfekta d ha/,lt' staj?,j?, lag ltkj OJ?,11-3r rjl ar 011'1- trej?,j?,tn halv ~i'lometjr ser'jqr jarr'borann i malvik. dv'omm ur'a star'attn hog tvrjrr'bratt brjrg'vrjgg. i dej?,j?,3 ar'a jij?,j?,s strjtna stor3-sl(mm has, d dessutn rjln mass3 aj?,'j?,3r-ci 6ms~ storr3ls. ltk3-i vl/t'kaj?,tn ltgg rjtn-td di stost3, lin-nqkka mlj?,11,3r trjtt att'me. saljn3 sa att oj?,1?;3r-n stost-a di to'ann ldg-dj-n ma1~j?, d-n h'tst- b'tggj, bddj mdj?, d hbtn, ${Qtt i:!re! a stfin da rasj jekk..fa ${tk sa sa1jml, mjn /Q!k h'tjta see nqkk'itt sa my z'e'dj. m3n no ska'd he'r: rjtn sqmmjrqag va'vi avste {drr d ~er grus-pd Vf/Stokk1, 't.va'm3 ;e dg, trur knappt-ijva konnjimert ej?,1?;da. grus3 tok'vi me{,t,nn st(!tnann attm3 vim. de va-at da{a grastak, d vi grov'itt b'trrj ommkritj st'ttnonn, mjit dssq oj?,1?;jr denm sd-la1jt vi kqmm. d3 va oj?,j?,~r-d3j?,j?,-ml~st a-di to'ann vi htjjt-pa. b'tsst'1 va, byj?,j?,t'3 d kdmma jramm b'ttn - sto'rd sma ommzj?,j?,dj?,. Det trefte seg slik at vegstykket som heimen min plikta a halde i stand, lag like under ei ur omtrent ein halv kilometer S0r for Forbord i Malvik. Ovom ura star att ein h0g, tverrbratt bergvegg. I denne ura finst steinar store som hus, og dessutan ein masse andre av ymse st0rrelse '. Like i vegkanten ligg ein a v dei st0rste, og ein noko mindre tett attmed. Sagnet sa at under den st0rste av dei to lag det ein mann og ein hest - begge, bade mannen og besten, slatt i hel av steinen da raset gjekk. Ja, slik sa sagnet, men folk hefta seg nok ikkje sa mykje ved det. Men no skal de h0yre: Ein sumardag var vi av stad for a k0yre grus pa vegstykket, - eg var med, eg og, trur knapt eg var konfirmert enda. Gruset tok vi mellom steinane attmed vegen. Det var eit darleg grustak, og vi grov ikkje berre omkring steinane, men ogsa under dei sa langt vi kom. Det var under den minste av dei to vi heldt pat Best det var, beg y n t e det a koma fram bein - store og sma om einannan. I Dei sperra orda er ikkje godkjende i den nynorske normahorma. XVII
Ka'f?/aks b~ln dadf r ko'1m veerra, 1!a dj iljm-a-qss sqmm ha nd fqf?ta1111 pa. mim riirt syntas vi-no-dj-vii. vi jorts(!tt no 111.1 gravilja, d b l1'l kqlnrn da jortv kk. omm! st01?,1?, kqmm-dajramm-jn spytq ; ;, d sd ln teo dj'va ja! i d mm jqrr slwjij, mm skajta va opprattna. dj var( (!l jtn iiv k$/!ij i arb(!zij. dlva h!k jra ma'lj gij!a pd v larbfl dmn dan, a a'?? sammim sam!a-s o mmkri1j, dj rarj j OIJ,}~iJ. tn' a karann vitta pr(f'v omm dj var gqtt stlt! i spytq4qann, a by1?,1?,t a brukktn l'nm 8Qmm st tn'bdr. man sava-dj-da lrt i!tapim 8Qmm!ta sdpass V tt attn vaskuq ; at djd~r mdttn la veerra, de'va-ift veert attn (fda/a til'jjn, jqrr di) ko'1?,1?, veerra d mm-sqmm ha-al],l],ri brilk'jqrr spytq ; ;ann l],l?,ta st~mb!tra. de vart-da tatt VarJ-pa Q /t ;rinn, a jo'i],1?,j vart me!!t'a 1II"tnskaps!IskajJJ. sa vartj granskri a saktyl9l9di h!k. de'visst-sj aft;; zia badj jq{kb(!tn a hfstbtl11 sqmm va jrammgrov7jij. attj matt veerra!f '1j-sea o/6kka izel],l9t, ka1?,i],jit f?!utt-s~ te a cit-aft mal9 va utrusta mj spyt. Spy! Q ; ;ann jil9l9s no i aflsaksam!i1ja at vitnskaps llskapj. Kva slags bein det del' kunne vera. var det ingen av oss som hadde nokon forstand pa. Men rart syntest vi no det var. Vi fortsette no med gravinga, og bein kom det fort vekk. Om ei stund kom det fram ein spjutodd, og sa ein til. Det var fal 1 dei for skaftet, men skafta val' opprotna. Det vart ei fin avveksling i arbeidet. Det val' folk fra mange gardar pa vegarbeid den dagen, og aile saman samla seg omkring det rare funnet. Ein av karane ville pr0ve om det val' godt stal i spjutoddane, og begynte a bruke den eine som steinbor. Men sa var det da ein i hopen som hadde sa pass vit at han varskudde at det del' matte han la vera, det var ikkje verdt at han 0ydela tingen, for det kunne vera dei som hadde annan bruk for spjutoddane enn til steinborar. Det vart da teke yare pa oddane, og funnet vart meldt til Vitenskapsselskapet. Sa vart det granska av sakkyndig folic Det viste seg at det var biide folkbein og hestbein som var framgrave. At det matte vera lenge sidan ulykka hen de, kan ein slutte seg til av det at mannen var utrusta med spjut. Spjutoddane finst no i oldsaksamlinga at Vitenskapsselskapet. XVIII