Kvalitet i taxinæringen Kompetanseheving for taxisjåfører Hicham El Houssaini Trafikant- og kjøretøyavdelingen Vegdirektoratet
29.10.2014
Kompetanseheving for taxisjåfører Statens vegvesen satt i gang i fjor arbeidet med å heve kompetansen til taxiførere i samarbeid med taxibransjen. Her var både arbeidstakers og arbeidsgivers side representert. Planen er at vi skal, i samarbeid med taxibransjen: Tydeliggjøre kravene til å bli taxisjåfør Utvikle en forskrift som regulerer de nye kravene til taxisjåfører Lage en læreplan for opplæring av taxisjåfører
Jeg skal snakke om Bakgrunn og forankring for å kreve tilleggsopplæring Mulig ordning og myndighetskrav Utdanningens fremtidige struktur
Tungbilsjåfører SVV har tidligere gjennomført ett kompetanseløft for yrkessjåfører. Dette innebærer krav om grunn- og etterutdanning for alle tungbilførere som driver yrkesmessigtransport. Denne utdanningen har fokus på å øke kompetanse til yrkessjåførene. Føreren skal bli mer bevisst på sin viktig samfunnsmessige oppgave både med hensyn til selve transporten, samt helse, miljø og sikkerhet. Vi ønsker å gjøre det samme for taxisjåfører.
Formålet med tilleggsopplæringen er: å øke kvaliteten på yrkesutførelsen å øke attraktiviteten og statusen til yrket å forbedre både sikkerheten til føreren og trafikksikkerheten generelt å styrke omdømme til taxiyrket
Forankring 1 Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 Statens vegvesen vil, i samarbeid med taxinæringen, utrede krav til yrkesmessig kompetanseheving for alle taxisjåfører
Forankring 2 Nasjonal transportplan 2014-2023 Regjeringen vil legge vekt på yrkessjåfører og problemstillinger knyttet til trafikksikkerhet og miljø, og vil forbedre og videreutvikle opplæringen av førere av tunge kjøretøy og utrykningssjåfører Regjeringen vil også vurdere innføring av krav om yrkesrettet utdanning for de som utfører yrkesmessig transport med lette kjøretøy
Forankring 3 SVVs Handlingsprogrammet 2014-2017 Statens vegvesen vil innen utgangen av 2015 vurdere om det bør innføres krav om yrkesrettet utdanning for dem som driver yrkesmessig transport med lette kjøretøyer, og som ikke omfattes av yrkessjåførdirektivet. Dette gjelder blant annet drosjesjåfører og budbilsjåfører.
Kan vi kreve tilleggsutdanning for taxisjåfører? Vegtrafikkloven 29 gi hjemmel til å stille krav til grunn- og etterutdanning for yrkessjåfører. Vi mener at 29 også gir hjemmel til å kreve tilleggsutdanning for de som utfører yrkesmessig transport med lette kjøretøy, som for eksempel budbilsjåfører og taxisjåfører. Paragraf 29 første ledd sier at "den som mot vederlag skal føre motorvogn, må tilfredsstille krav til grunn- og etterutdanning i forskrift gitt av departementet. Bevis for gjennomført utdanning skal alltid medbringes under kjøring".
Slik ordlyden er utformet i 29 kan det gis hjemmel for eventuelle fremtidig krav om yrkesopplæring for andre sjåfører enn bare sjåfører av tunge kjøretøy, men også for sjåfører av lette kjøretøy som taxisjåfører. Kravet gjelder for sjåfører som utfører gods- eller persontransport mot vederlag, uavhengig av hvilken motorvogn de kjører.
Hvordan regulerer vi kravene? Det er to muligheter for å regulere tilleggsopplæring til taxisjåfører: 1. Utarbeid en egen forskrift som reguler krav til opplæring til taxisjåfører eller 2. Forskriftsfeste de nye eventuelle kravene som en del i andre forskrifter.
Taxiyrket i andre land Sverige: For å jobbe som taxisjåfør i Sverige må sjåføren oppfylle følgene krav: Kunnskapsprøve Gjennom kunnskapsprøve skal man vise at man har kunnskaper som oppfyller kravene til «taxiførerlegitimasjon». Prøven gjennomføres i «Trafikverkets førerprøvekontor». Kjøreprøve for «taxiførerlegitimasjon» Prøven gjennomføres ved en av Trafikverkets førerprøvekontor. For å gjennomføre prøven må man inneha gyldig førerkort klasse B. Søknad om «taxiførerlegitimasjon» For å søke om taxiførerlegitimasjon må både kunnskapsprøve og kjøreprøve være godkjent. I tillegg må søkeren oppfylle andre krav.
England er det omfattende opplæringen når det gjelder de klassiske sorte taxiene «London black cabs». Frankrike er det krav om å bestå en kunnskapsprøve og ta etterutdanning hvert femte år.
Fremtidig kompetanseheving satt i system
Framtidig utdanning av drosjesjåfører: Modulbasert utdanning Krav til læresteder og undervisningspersonell (instruktører, faglige ledere..) Bør det være eksamen i både grunn- og etterutdanningen Bevis eller kode i førerkortet eller Unntaksbestemmelser?
Hvordan er etterutdanningen i Norge Etterutdanningens struktur Etterutdanning PERSONTRANSPORT Modul 1, 2 og 3 42/43/44 Modul 2 43 h Modul 2 43 efi Etterutdanning PERSON- og GODSTRANSPORT Sammensatt utdanning Modul 1, 2 og 3 42/43/44 Modul 2 43 h Modul 2 43 efi Modul G4 og G5 45 og 46 Etterutdanning GODSTRANSPORT Modul 1, 2 og 3 42/43/44 Modul 2 43 h Modul 2 43 efi Modul G4 og G5 45 og 46 Modul P4 og P5 47 og 48 Modul P4 og P5 47 og 48 Modul G5 46 b Modul G5 46 b Modul P5 48 a Modul P5 48 a Modul P 6 49 Modul P 6 49 b Skjøte på 7 timer godstransport: Modul G5 46 b Modul P/G 6 49 Modul P/G 6 49 b Modul G 6 49 Modul G 6 49 b Skjøte på 7 timer persontrasnport Modul P5 48 a
Læresteder pr. januar 2014-Etterutdanning (ca) Øst 52 Sør 42 Vest 44 Midt 33 Nord 36 Totalt 207 læresteder etterutdanning Etterspørselen etter utdanning synes godt dekket og det er konkurranse i markedet
Læresteder pr. januar 2014 grunnutdanning (ca) Øst 13 Sør 12 Vest 8 Midt 10 Nord 7 Sum 50
TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN