Strategi mot Poa annua på golfbaner



Like dokumenter
Strategi mot tunrapp på golfbaner

Strategi mot tunrapp på golfbaner

Strategi mot Poa annua på golfbaner

Nytt fra forskningen. NGF s anleggsseminar 20.nov Trygve S. Aamlid, Bioforsk, Norge

Engrapp som greengress?

Gresskurset 2015: Mekanisk vedlikehold. Agnar Kvalbein Fagansvarlig i NGA

Nytt om sorter, artsblandinger og konkurranse mellom gressarter på greener

Naturgress fra vinterskade til spilleflate

Markrapp eller flerårig raigras som hjelpegress ved resåing etter vinterskade

Reetablering af greener efter vinterskader

«Filt og filtkontroll"

Rask reetablering etter vinterskade

Kompost i vekstmedium eller toppdress på USGA-greener

Markrapp eller flerårig raigras som hjelpegress ved resåing etter vinterskade

Mange av sortene til David Huff kan gi en fantastisk greenkvalitet. (problemet med de beste er at de ikke setter frø!)

Reetablering etter vinterskader

Grasarter- og sorter til golfgreener

Håndbok WINTER STRESS MANAGEMENT

Nytt fra forskningen NGF s anleggsseminar, 23.nov Trygve S. Aamlid

Vinteroverlevelse av ulike grasarter - med vekt på isdekke. NGF anleggsseminar, 14.nov 2013

Vitgröe. Bekjemping eller kultivering? Vitgröe. (Poa annua): Vän eller fiende? Trygve S. Aamlid Ogräs eller kulturgräs? Innehåll

Reetablering av død green etter vinterskade. NGA demonstrasjonsforsøk finansiert av STERF, TMG, NGF og Vestfold golfklubb

Kan vi kombinere rødsvingel og krypkvein i frøblandinger til greener?

OKSYGENMANGEL, VÅRSKADER OG UTFORDRINGER KNYTTET TIL REETABLERING

Før vi tar helga. 1.Oversikt over nye STERF-prosjekt innvilget. reparasjon av tørkeskadde greener, sommeren. 3.Forsøk med vekstreguleringsmidlet Primo

- Gjødsling om høsten gir bedre overvintring

Reeteablering av greens og fairways efter vinterskade

Etablering fra frø etter vinterskade og i etablert plantedekke

VEIRAPP - slitasjemesteren! Av Trygve S. Aamlid och Agnar Kvalbein, NIBIO Turfgrass Research Group.

Low-input greener med god spillekvalitet

etter vinterskader Av Agnar Kvalbein, Wendy Waalen og Trygve S. Aamlid, NIBIO og Carl-Johan Lönnberg, SGF

En sterk grasplante. NGF s anleggseeminar 1.mars 2011 Trygve S. Aamlid, Tanja Espevig og Agnar Kvalbein, Bioforsk Arne Tronsmo, UMB

Sorter af krybende hvene

Gressarter for norske baner

i gressmatter Mengden filt er et resultat av to biologiske prosesser produksjon av plantemasse og nedbryting av dødt organisk materiale.

Filtkontroll og mekanisk vedlikehold

Grasets vekstfaktorer Lys CO 2 Temperatur Vann Nitrogen Andre næringsstoff

Hvor mye vann bruker graset?

Vinterforeberedelser på greener. Agnar Kvalbein Pensjonert rådgiver & forsker NIBIO Turfgrass Research Group

FRA GRASMARK TIL BLOMSTERENG,

En sterk grasplante Temperatur vinteren på Landvik. Snøfjerning fra deler av tunrapp-greenen, 9 Feb. 2011

Gressets vanskelige valg: Vekst eller herding?

Kjenner du gressplantene? Riktig gressplante for min bane. Agnar Kvalbein Gresskurset 2012 Hotel Rixos Lares, Tyrkia

Biologi og bekjempelse av hekseringer

Reetablering av død green etter vinteren

VINTERSKADER på nordiske golfgreener. Spørreundersøkelse om årsaker og økonomiske konsekvenser

Gressguiden Gress til grøntanlegg i Norden

Veldefinert kompost i rotsone og dressesand gir bedre greenkvalitet og mindre gjødselbehov

CTRF. Gressarter og sorter for tøft vinterklima. Introduksjon. Sammanfattning. Handbook turf grass winter survival

Gjødsling og vanning på golfbanen Veilederen er utarbeidet på oppdrag fra Norges Golfforbund

Turfgrass Research Group ERFA-treff Oppegård 8.mai 2012 Drenering

Drammen golfbane. Rapport med anbefaling etter befaring november 2015

Luserne, aktuelt dyrkingsområde, såmengde i frøblandinger og høstesystem. Ievina Sturite og Tor Lunnan Bioforsk Nord Tjøtta Tjøtta

CTRF. RE-ETABLERING etter vinterskader. Introduksjon. Sammendrag HANDBOOK TURF GRASS WINTER SURVIVAL

SCANGREEN Oppsummering av. Gressarter og sorter til golfgreener i Norden:

Valg av gress til golfbaner

Høstarbeid for å unngå vinterskader på greener

Sådybde og spiretemperatur ved etablering av våroljevekster

Isfjerning på golfgreener Agnar Kvalbein Turfgrass Research Group

Muligheter for. hundekvein. på golfgreener i Norden

Diagnose av en green. Green 1 på 9-hullsbanen satt under lupen i et nytt forskningsprosjekt

Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) Gjødsling. Foto: Lars T. Havstad

Den norske krypkveinsorten Nordlys

Gressplanter gjennom vinteren

Gjenlegg og fornying av eng

Gräsarter och sorter til golfbanor i Norden

Grasets vekstfaktorer Lys CO 2 Temperatur Vann Nitrogen Andre næringsstoff

Nytt fra forskningen. DGA-konferansen, 10.nov Trygve S. Aamlid, Bioforsk

Grunnleggende om gressplanter

Groblad (Plantago major) Tusenfryd (Bellis perennis) Tunarve (Sagina procumbens) Lær deg å kjenne de vanligste ugressartene

Vinteren : Større skader enn normalt på to av tre golfbaner på Sørlandet, Østlandet og i Trøndelag

Rødsvingel. - Frøavlsegenskaper til nye sorter - Vårgjødsling og vekstregulering. Lars T. Havstad. Korn og frøvekster.

Frö, groning och etablering av gräs på golfbanor

Gressguiden Gress til grøntanlegg i Norden

Det er nesten umulig å bære sannhetens fakkel gjennom en menneskemengde uten å brenne noen i mustasjen.

Salttoleranse hos gras i etableringsfasen

Grasarter og sorter til golfbaner i Norden

KAN HUSSAR OD PLUS ERSTATTE HUSSAR OD I FRØAVLEN? Norsk frøavlskonferanse, 27.mars 2019 Trygve S. Aamlid, NIBIO

Vinterhærdning og gødning

LYS OG VINTEROVERLEVELSE

Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Frøhøsting. Foto: Lars T. Havstad

TEMA Nr. 5 - Mars 2015

Vekststadier i potet Bruk av BBCH skala

Plantefysiologi. Om plantenes vekst og utvikling. Litt om vinterskader

TEMA. Frø og spirer. Nr Skolehage

Gras. Bare de beste sorter, er prøvet og anbefalt til det bruksområde blandingen er laget for.

Frønytt

Etablering og gjødsling

Valg av gress til golfbaner

Jord- og Plantekultur 2014 / Bioforsk FOKUS 9 (1) Jord-, klima og miljø

Behandling av frøhalm, stubb og gjenvekst i frøeng av Klett rødsvingel

for minst mulig angrep av skadegjørere på golfbaner Sammendrag

Hønsehirse verre enn floghavre. John Ingar Øverland

Primo MAXX et moderne verktyg i banskötseln

Jord- og Plantekultur 2015 / Bioforsk FOKUS 10 (1) Frøkvalitet. Foto: John Ingar Øverland

TUNRAPP - BIOLOGI 31. januar 2013

Ugras og plantesykdommer på golfbanen

Planteoppal økologiske grønnsaker. Thomas Holz Rådgiver i økologisk grønnsaksdyrking

Gräsarter och sorter til green och fairway

onsdag 3. mars 2010 GA-FA VESTFOLD Torv og kvalitetssikring av torv Dekking av frø Røtter og næringsopptakn Valg av næringn

Transkript:

Bioforsk Turfgrass Research Group Strategi mot Poa annua på golfbaner DGA s konferanse 10.nov. 2010 Trygve S. Aamlid

Andre enheter med i enkelte prosjekter Bjørn Molteberg Apelsvoll Agnar Kvalbein Tanja Espevig Trygve S. Aamlid Landvik

Hovedsenter: Landvik (58 N, kystklima)

Poa annua finnes over hele jordkloden, men mindre mot ekvator enn mot polene Enårig rapgræs har altså vært flinkere til å tilpasse seg vinterstress enn tørke / varmestess!

Vinterettårig Mellomform Flerårig Dette foredraget handler først og fremst om det vinterettårige ukrudtrapgræset som er mest vanlig på golfbaner i Norden

(Poa annua var. annua)

Rikelig fröproduktion Lite rotsystem Lysegrønne blader med skispor och båtspiss Ikke stoloner (utløpere) Morfologiske kjennetegn hos Poa annua var. annua

Rotutvikling hos krybende hvene og enårig rapgræs Penn A-4 i egne forsøk på Penn State Poa annua

Det dårlige rotsystemet har betydelige konsekvenser tørkeresistens næringsopptak lagerrserver

Morfologiske kjennetegn II

Økologisk tilpasning Vinterettårig tunrapp (Poa annua var. annua) Kortlevde planter som setter frø allerede 3-5 uker etter spiring. Vinterettårig: Spirer vår eller høst. Planter som har spirt om i september / oktober produserer ikke frø før året etter. Mange frøstengler i mai! Kan danne frø ned til 2 mm klippehøyde Frøspiring fremmes av sår / åpninger i grasdekket (disturbances!) 10-20% av frøet overlever flere år i jorda på grunn av frøhvile

Rikelig frøproduksjon! Poa annua True Putt Krybende hvene Hundehvene

Overlevelsesstrategi: Frøspredning

Frø dannes ned til 2-3 mm over jordoverflaten (e. Frank Rossi)

Enårig rapgræs kan bygge opp en enorm frøbank i jorden! data fra en green i Melbourne, Australia (Lush 1988) Antall frø pr m2 Enårig rapgræs 168.000 Krybende hvene 4.900 Sagina procumbens 1.400 Andre arter 8.810 En annen undersøkelse viste 185.000 Poa annua frø pr m2 i en fairway i Pennsylvania, USA (Watschke et al. 1979) 180.000 tunrappfrø = 5 kg frø / 100 m2

Krav for at gressfrø skal spire 1. Vann 2. Temperatur 3. Lys 4. Oksygen (ilt) Foto: Ove Hetland

Lys og temperaturveksling fremmer frøspiring av enårig rapgræs Konstant mørke % spirte frø etter 20 dagar 12 t lys / 12 t mørke Konstant lys Konstant 20 ºC 0 20 10 Veksling 25/15 ºC 36 75 71 Middeltall for tre norske populasjoner av Poa annua (Netland 1985) Derfor vil gressfrø spire i åpninger i bestandet (ikke spesielt for Poa annua)

Det som er mer spesielt for Poa annua er at den har lavere optimumstemperatur for spiring enn gressarter som den konkurrerer mot Spiretemperatur ved internasjonal frøkontroll: Optimumstemperatur dag / natt, ºC Rapgræs 25 /15 Hvene 30 / 15 Rødsvingel 30 / 20

% spiring Poa annua spirer også bedre enn andre grasarter på kompakt jord med lite ilt og mye CO 2 Fra spireforsøk med ulik O 2 / CO 2 konsentrasjon (Netland 1986) 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 20% O2 / 0.03% C02 10% O2 / 8% C02 Vitgröe Ängsgröe Også mindre følsom for spirehemmende forbindelser i jorden?

På grunn av sin raske frøspiring ved lav temperatur og uheldig gassammensetning i jorden er Poa annua rask til å reparere skader / komme inn etter disturbances Poa annua Krybende hvene Eksempel: Reperasjon av vinterskade på Apelsvoll, Øst-Norge

% plant cover Utvikling av plantedekke etter skade (ingen reperasjonssåing) 100 90 80 Krybende 70 hvene 60 50 40 30 20 10 Poa annua True Putt 0 03.mai 23.mai 12.jun 02.jul 22.jul Bueno Cato Independence L-93 Nordlys Penn A-1 Penn A-4 Penn G-1 Penn G-2 Penn G-6 Penncross Providence SRX 1119 True Putt

Men ikke alle frø spirer med det samme 80-90 % av frøene spirer med en gang ikke frøhvile 10-20 % begraves i filten (thatchen) og går i hvile. Kan overleve i minst seks år.

Forsøk i USA og Australia viser at balansen mellom krybende hvene og enårig rapgræs varierer gjennom året

Er disse resulatatene fra USA og Australia relevante under nordiske forhold? Svenske modellstudier viser at enårig rapgræs når maksimal tillvekst allerede ved 10-12ºC, ca 5ºC lavere enn hvene og rødsvingel. Enårig rapgræs spirer og vokser lenger utover høsten enn hvene og rødsvingel Enårig rapgræs har dårlig rotsystem og er derfor mer følsom for tørke og varme om sommeren enn hvene og rødsvingel

Hvordan kan vi utnytte denne kunnskapen om Poa annua s biologi i praksis?

Frøbank / resåing Fjern avklipp som inneholder frø, også på fairway og i alle fall i greenområdene! Fjern filtlag med frøbank! Bygg opp frøbank av ønskede arter. Husk: Det skal noe til å matche frøbanken av Poa annua! Velg tette gressorter med god konkurrenseevne mot tunrapp Kjøp rent frø! Kan forspirt / coated frø gi mindre Poa annua?

Resultat ulike reetableringsmåter på vinterskadd green Vestfold GK (NGA s prosjekt) Rødsvingel Alm. hvene Poa annua SUM Metode 1: direktesåing 16 32 52 100 Metode 2: Vertikalskjæring 37 21 42 100 Metode 3: Fjerning filtlag 46 53 1 100 Frøbanken av Poa annua må fjernes!

Systematisk fjerning av avklipp fra fairways reduserte forekomsten av enårig rapgræs med 20 % på to år! Gaussoin and Branham 1985

Er det mulig å bygge opp en frøbank av ønskede arter? Hvor stor andel av frøet som produseres utsetter spiringen til minimum to år etter at frøet er produsert? (Roberts, 1986)

Hvor lenge bevarer frø av ulike arter spireevnen i jorden? (Lewis 1973)

Det er altså mulig å bygge opp en frøbank av ønskede arter! Lettere for hvene enn enn for rødsvingel?

Ulike græsarters og -sorters konkurransevne mot enårig rapgræs Forsøk med innsetting av plugger av Poa annua i ulik græssorter. Opprinnelig areal av pluggen: 87 cm2 Foto: Niels Chr. Nielsen

Blir pluggen med Poa annua større eller mindre etter som tiden går? Foto: Anne Mette Dahl Jensen

Konkurranseevne under slit: Størrelsen på Poa annua propper innsatt i rødsvingel (Opprinnelig størrelse 87 cm2): Middel for sorter uten utløpere Middel for sorter med korte utløpere 2008 92 cm2 85 cm2 2009 87 cm2 57 cm2 2010 74 cm2 49 cm2 Nielsen, 2010 Konklusjon: Rødsvingel med kort utløpere (litoralis / trichophylla-typer) har best konkonrranseeven under slit Andelen sorter med korte utløpere i greensblandingene bør økes

Amerikanske forsøk med innsetting av Poa annuaplugger i ulike krypkveinsorter har vist at nye og tette sorter har best konkurranseevne! Sort Skudd pr dm 2 Middel av tre år % Poa annua etter tre år 1.generasjon 2.generasjon 3.generasjon Penncross 1369 58 Providence 1656 37 Pennlinks 1723 52 Penn A1 2456 9 Penn G1 2225 24 Penn G2 2344 0 Penn G6 2634 4

Virkning av art/sort av hvene og tidspunkt for såing / hullpipe-lufting på andel hvene i blandingsgreen med Poa

Mekanisk behandling gir åpninger i bestandet og stimulerer spiring av Poa annua Do not disturb

Mekaniske behandlinger og tidspunkt for resåing i blandingsgreener Mål: Få inn oksygen (ilt) i rotsonen uten å skape åpninger i bestandet. Husk at Poa annua spirer i sår / åpninger! Når? Siden Poa annua har lavere optimumstemperatur for spiring enn hvene og rødsvingel, har mange amerikanske försøk har vist at hullpipelufting / resåing bør flyttes fra sent om høsten, når bare Poa annua spirer / er i vekst, til juni eller august, når hvene og rødsvingel har større konkurransevne.

80% Poa annua ett år efter såing av krypven sent om høsten 20% Poa annua ett år etter såing av krypven i juni (e. Frank Rossi)

Tidspunkt for forstyrring / hjelpesåing i forhold til Poa annuas skudd / rotvekst gjennom året Følsom fase Følsom fase Vinter Vår Sommer Höst

Frøkvalitet : Du kjøper vel ikke billig frø som inneholder Poa annua? Minimumsdeklaration på frøsekken

Internasjonale minimumskrav for sertifisering av frö Art % % Ikke-ondartet ukrudtfrø En art Sum av arter Hvener 80 90 1,0 2,0 Rødsvingel 75 90 1,0 1,5 Alm. Rajgræs 80 96 1,0 1,5 Spireevne Renfrø Engrapgræs 75 85 1,0 (1,8)* 2,0 (2,8)* * Når ukrudtet er Poa annua eller Poa trivialis

Kvalitetsbevisste frøkjøpere forlanger å se analyse-bevisene for enkelt-partiene som inngår i frøblandingen 0.5% enårig rapgræs: Med en såmengde på 2 kg rajgræs pr 100 m 2 vil det sås ut 200 frø av Poa annua pr m 2!

Type frø? iseed påstås å bedre kulturgrasets konkurrensevne mot tunrapp N og P i coating rundt frøet. Vid såing av 0.75 kg krybende hvene tilføres samtidig 0.15 kg N og 0.03 kg P pr 100 m2. Feed the seed, not the weed Poa annua, % av banedekket året etter hjelpesåing (fotballbane) Kontroll iseed 29 16

Vanning Uttørking av topplaget fremmer kulturgræsset foran Poa annua Poa annua har grunt rotsystem Poa annua er avhengig av vann i toppsjiktet for å spire/vokse. Hyppig vanning til feltkapasitet vil føre til mer problemer med Poa annua. Vi er usikre på hvordan hyppig underskuddsvanning vil virke på konkurranseforholdet mellom Poa annua og kulturgræsset

Gjødsling Kvælstof: Poa annua krever mer N enn andre gressarter! Poa annua trives ved ph 6.5-7.0, dvs. høyere ph-krav enn hvene og rödsvingel. Mindre av N-gjødsla bør gis som NH 4, mer som NO 3. Ammoniumssulfat er aller mest surtvirkende Fosfor: Lite rotsystem og stadig nyetablering fra frø tilsier stort P-behov hos Poa annua.

Relativ veksthastighet = relativt N-gjødslingsbehov hos ulike grasarter Fra STERF-prosjektet Fertilzer stategies for golf turf (Ericsson, Blombäck, Kvalbein 2008)

Fosfor Nødvendig for etablering av gressplanter fra frø 0 ppm P 1 ppm P 5 ppm P = 0.2 kg P / 100 m2 10 ppm P 20 ppm P Fra forsøk med etablering av krypkvein og Poa annua i ren sand, Penn State University

Kumulativ avling, g/potte Gjødsling med mer enn 5 ppm P, dvs. 0.2 kg P / 100 m2, stimulerte enårig rapgræs mer enn krybende hvene 0,5 0,4 Krypven Vitgröe 0,3 0,2 0,1 0 0 1 5 10 20 P i næringsløsningen, ppm

Virkning av N og P gjødsling på innvandring av tunrapp i etablert green av krybende hvene, Penn State University Forsøk på ett år gammel USGA putting green, lavt næringsinnhold, Mehlich 14.5 ppm = P-AL 1.0 mg/100 g tørr jord Ved forsøksstart: 94% krypven Penn A-4, 6% enårig rapgræs Gjødsling annenhver uke over to år. Årlig tilførsel a. 2.0 kg N/100 m 2 i. 0 kg P /100 m 2 b. 2.9 kg N/100 m 2 ii. 0.43 P /100 m 2 c. 3.9 kg N/100 m 2 iii. 0.86 P /100 m 2 d. 4.9 kg N/100 m 2 iv. 1.28 P /100 m 2 Totalt 16 kombinasjoner

Etter to år hadde forekomsen av Poa annua økt på alle ruter, størst økning ved sterkest P-gjødsling 1.1 0.9 0.7 0.4 0.2 0 4.5 4.0 3.5 3.0 2.5 2.0

Etter to år med ulik gjödsling 0 kg P/100 m 2 0.86 kg P/100 m 2 Samme N-gjødsling på begge ruter

OPPSUMMERING Skjøtselstiltak som begrenser Poa annua God drenering få inn oksygen i rotsonen Törkebasert vanning mest mulig tørr overflate / toppsjikt. Underskuddsvanning? Redusert frøbank: Fjern filt med frølager Fjern avklipp når tunrappen blomstrer, også på fairway! Kjøp rent frø, gjerne iseed Bygg opp frøbank av konkurransesterke sorter Begrens vertikalskjæring / mekaniske behandlinger Hullpipelufting / resåing når jordtemperaturen fremmer spiring av kulturgresset, dvs. ved høy jordtemperatur. Reduser N, og spesielt P-gjødsling Reduser ph til området 5-5.5. Bruk surtvirkende gjødselslag