RAPPORT Kronstad oppveksttun - eksternstøy Kunde: Prosjekt: ABO Plan og Arkitektur AS RIAKU Kronstad oppveksttun eksternstøy Prosjektnummer: 57243001 Dokumentnummer: RIAKU01 Rev.: 01
Sammendrag: Sweco Norge AS er engasjert av ABO Plan og Arkitektur AS for å utføre en støyutredning i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for gnr. 162, bnr. 470 m. fl, Kronstad oppveksttun i Bergen kommune. Kronstad skole og tidligere Hunstad skole skal rehabiliteres og utbygges til et oppveksttun for 300 elever og 80 barnehagebarn. I denne rapporten er utendørs veitrafikkstøynivå ved oppveksttunet beregnet og vurdert. Deler av skolebygget ligger i gul støysone for veitrafikkstøy. Støykrav i KPA samt TEK 17 kan oppfylles dersom: 1) Krav til støynivå på uteoppholdsareal tilfredsstilles Rapporteringsstatus: Endelig Oversendelse for kommentar Utkast Dette kan oppnås med støyskjerming av barnehagens uteområder mot Jonas Lies vei og Kronstadveien. Det foreslås å erstatte dagens gjerde mot Jonas Lies vei og Kronstasdveien med en tett støyskjerm. Detaljering av støyskjermen kan tas i en senere fase. Skolens utearealer skjermes med en 1,2 m høy støyskjerm mot Jonas Lies vei. 2) Innendørs støyforhold tilfredsstilles i henhold til NS 8175 Dette vurderes som løsbart med vanlige fasadekonstruksjoner og lydvinduer, men må dokumenteres i byggesak Støy fra bygge- og anleggsperioden må vurderes i henhold til støyretningslinjen T-1442, og det må utformes en driftsplan med prognose for støy. Varsling av arbeidene gjøres som angitt i T-1442. Utarbeidet av: Sign.: Kirsti Kvanes-Larsen Kontrollert av: Sign.: Jenny Luneng Prosjektleder: Jenny Luneng Prosjekteier: Espen Thomassen Revisjonshistorikk: 01 16.3.2018 Endret støyskjermer nokirs nojenl 00 15.3.2018 Første versjon nokirs nojenl Rev. Dato Beskrivelse Utarbeidet av Kontrollert av S w e co Fantoftvegen 14P NO-5072 Bergen, Telefon +47 55 27 50 00 www.sweco.no S we c o No r g e A S 967032271 Hovedkontor: Oslo K i r sti Kv an es - L ar se n Rådgiver akustikk Mobil +47 922 98 692 kirsti.kvanes-larsen@sweco.no
Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 4 2 Lyduttrykk... 4 3 Støykrav... 5 3.1 Reguleringsplaner... 5 3.2 KPA Bergen kommune... 5 3.3 TEK... 5 3.4 Bygg- og anleggsstøy... 6 4 Metode og forutsetninger... 7 4.1 Situasjon... 7 4.2 Metode for beregning av utendørs støynivå... 8 4.3 Trafikkmengde... 8 5 Utendørs støynivå ved oppveksttunet... 9 5.1 Støyskjerming av uteareal til barnehage... 10 6 Innendørs støyforhold... 12 7 Bygg- og anleggsstøy... 12 8 Konklusjon... 12 9 Referanser... 13 RAPPORT SIDE 3 AV 14
1 Innledning Det arbeides med reguleringsplan for gnr. 162, bnr. 470 m. fl., Kronstad oppveksttun i Bergen kommune. Fremtidige elevprognoser tilsier at det kan bli plassmangel på skoler i området, og det arbeides derfor med å bygge ut Kronstad skole og tidligere Hunstad skole til et oppveksttun for 300 elever og 80 barnehagebarn. De to skolebyggene skal føyes sammen til én skole med en gangbro over Jonas Lies vei, og eksisterende bygningsmasse skal rehabiliteres. I Figur 1 er dagens plassering av skolebyggene vist. I denne rapporten er utendørs veitrafikkstøynivå ved oppveksttunet beregnet og vurdert. Tidligere Hunstad skole Kronstad skole Figur 1. Oversiktskart (fra kommunekart.com). 2 Lyduttrykk I rapporten benyttes disse faglige begreper for støy: Dagmidlet lydnivå Ld er et A-vektet tidsmidlet lydtrykknivå om dagen (07-19) (db). Dag-kveld lydnivå Lde er et lydtrykknivå for dag og kveld der støybidraget i kveldsperioden (kl. 19-23) blir gitt et tillegg på 5 db. Dag-kveld-natt lydnivå Lden er et lydtrykknivå for et helt døgn der støybidraget i kveldsperioden (kl. 19-23) blir gitt et tillegg på 5 db, og støybidraget i nattperioden (kl. 23-07) blir gitt et tillegg på 10 db. Statistisk maksimalt lydnivå L5AF er det A-veide lydtrykknivået målt med tidskonstant «Fast» som overskrides av 5 % av hendelsene i løpet av en angitt periode (her: nattperioden 23-07, dvs. et statistisk maksimalnivå i forhold til antall hendelser. Tidsmidlet lydnivå Lp,A,T er et gjennomsnittlig A-veid lydnivå over en gitt tidsperiode (db). RAPPORT SIDE 4 AV 14
3 Støykrav 3.1 Reguleringsplaner Gjeldende eldre reguleringsplaner i området blir erstattet av ny reguleringsplan, og støykrav i kommuneplanens arealdel (KPA) i Bergen kommune gjelder for nye reguleringsplaner. 3.2 KPA Bergen kommune Bergen kommune har vedtatt egne støyretningslinjer som er gitt i «Bestemmelser og retningslinjer til kommuneplanens arealdel 2010» (KPA) revidert etter vedtak i Miljøverndepartementet (MD) 24.4.2013 [1]. Grenseverdier angående støy fra utendørs støykilder er i kommuneplanens bestemmelse gjort rettslig bindende. Støyretningslinjene i kommuneplanen bygger på MD s retningslinje T-1442 [2], og gul og rød støysone er definert i samsvar med støysonene i T-1442. Kriteriene for støysonene er gitt i tabell 1. Tabell 1. Kriterier for inndeling i gul og rød støysone. Støykilde Gul sone Rød sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden Vei Lden = 55 db L5AF = 70 db Lden = 65 db L5AF = 85 db 3.3 TEK Grenseverdiene i nattperioden gjelder ved flere enn 10 hendelser. Kommuneplanen stiller følgende krav angående støyforhold ved skoler: - I rød støysone tillates ikke oppføring av ny støyfølsom bebyggelse, herunder boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager. I gul støysone kan ny støyfølsom bebyggelse vurderes i byggeområder, dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. - Uteareal ved skoler og barnehager skal ikke ha støynivå over Lden = 55 db Plan- og bygningsloven med TEK17 [3] er utformet med kvalitative funksjonskrav, og det er utarbeidet en egen Norsk Standard [4] (NS 8175) som gir ulike støygrenser for boliger, kontor osv. Den delen av standarden som omhandler trafikkstøy, er samordnet med Miljøverndepartementets planretningslinje T-1442. Preakseptert løsning i TEK17 tilsvarer klasse C i NS 8175. For skoler og barnehager er det gitt følgende grenseverdier for støy utendørs: Tabell 2. Grenseverdier for høyeste tillatte utendørs lydnivå fra veitrafikk i brukstid på skoler og barnehager. Samme nominelle grenseverdi brukes for Ld og Lde, Målestørrelse Klasse A Klasse B Klasse C Klasse D Lydnivå på uteoppholdsareal fra utendørs lydkilder Ld eller Lde Klasse C 10 db Klasse C 5 db Nedre grenseverdi for gul sone Gul sone RAPPORT SIDE 5 AV 14
Nedre grenseverdi er dermed Ld = 55 db på uteareal. NS 8175 setter ikke krav til lydnivå fra veitrafikkstøy utenfor støyfølsomme rom i skoler eller barnehager. Det stilles også krav til innendørs støynivå, disse er gitt tabell 3. Innendørs støynivå vurderes i en senere planfase. Tabell 3. Grenseverdier for høyeste innendørs lydnivå fra utendørs lydkilder i bygninger til undervisningsformål og i barnehager Målestørrelse Klasse A Klasse B Klasse C Klasse D I undervisningsrom/møterom i skole fra utendørs lydkilder I oppholdsrom i barnehage/sfo fra utendørs lydkilder Lp,A,T (db) 24 27 30 34 Lp,A,T (db) 25 28 32 35 3.4 Bygg- og anleggsstøy Støyretningslinjen T-1442 [2] angir anbefalte støygrenser for bygg- og anleggsvirksomhet, se Både større og mindre bygg- og anleggsarbeid bør varsles til naboer som er utsatt for vesentlig støy. RAPPORT SIDE 6 AV 14
Tabell 4: Høyeste anbefalte grense for støy utenfor og inne i støyfølsomme rom for støy fra bygge- og anleggsvirksomhet. Bygningstype Krav Utendørs* Innendørs Barnehage og skole I brukstid LpA,T 60 db 45 db Dag (klokken 7-19) LpA,12h 65 db 40 db Bolig Kveld (klokken 19-23) søndag/helligdag LpA,4h LpA,16h 60 db 35 db Natt (klokken 23-07) LpA,8h 45 db** 30 db * Utendørs støygrenser på dag og kveld blir strengere for lengre anleggsperioder/driftsfaser (3 db strengere for anleggsperiode/driftsfase over 6 uker, 5 db strengere for anleggsperiode/driftsfase over 6 måneder). ** Støyende aktiviteter og drift bør normalt ikke forekomme om natten. Dersom det i spesielle tilfeller tillattes avvik fra dette og støygrensen overstiges gjelder regelen om varsling. Maksimalt støynivå LAFmax i nattperioden bør ikke overskride grensen for ekvivalentnivå med mer enn 15 db.. Utendørs støygrenser skal som hovedregel benyttes. I noen situasjoner kan det imidlertid bli aktuelt å stille krav til innendørs støynivå, for eksempel ved arbeid i samme bygningskropp eller der det er et høyt utendørs støynivå som bare kan avbøtes med isoleringstiltak. Dersom støygrensene i tabellen over i spesielle tilfeller ikke kan overholdes, bør de berørte partene varsles. Avvik bør bare tillates for kortvarig drift inntil 2 uker, og støygrensene bør ikke heves med mer enn 5 db. Både større og mindre bygg- og anleggsarbeid bør varsles til naboer som er utsatt for vesentlig støy. RAPPORT SIDE 7 AV 14
Tabell 4: Høyeste anbefalte grense for støy utenfor og inne i støyfølsomme rom for støy fra bygge- og anleggsvirksomhet. Bygningstype Krav Utendørs* Innendørs Barnehage og skole I brukstid LpA,T 60 db 45 db Dag (klokken 7-19) LpA,12h 65 db 40 db Bolig Kveld (klokken 19-23) søndag/helligdag LpA,4h LpA,16h 60 db 35 db Natt (klokken 23-07) LpA,8h 45 db** 30 db * Utendørs støygrenser på dag og kveld blir strengere for lengre anleggsperioder/driftsfaser (3 db strengere for anleggsperiode/driftsfase over 6 uker, 5 db strengere for anleggsperiode/driftsfase over 6 måneder). ** Støyende aktiviteter og drift bør normalt ikke forekomme om natten. Dersom det i spesielle tilfeller tillattes avvik fra dette og støygrensen overstiges gjelder regelen om varsling. Maksimalt støynivå LAFmax i nattperioden bør ikke overskride grensen for ekvivalentnivå med mer enn 15 db. 4 Metode og forutsetninger 4.1 Situasjon Illustrasjonsplan for skoleområdet er vist i Figur 2. Skolen vil ha uteområder sør i området samt i nord. Barnehagen vil ha uteområder midt i området. Jonas Lies v. Kronstadveien Hunstadsv. Figur 2. Illustrasjonsplan for Kronstad oppveksttun RAPPORT SIDE 8 AV 14
4.2 Metode for beregning av utendørs støynivå Utendørs støynivå er beregnet ved hjelp av regneverktøyet CadnaA v. 2018 etter gjeldende nordiske metode for veitrafikkstøy [5]. Støynivå på skolens og barnehagens uteområder er beregnet i 1,5 m høyde (illustrerer støynivå på bakkenivå). Som underlag er det benyttet digitalt kart for området. Dagens terreng er benyttet for skoletomta. Beregningene inkluderer 2. ordens refleksjoner. 4.3 Trafikkmengde Det er utarbeidet en egen trafikkanalyse i forbindelse med reguleringsplanen for Kronstad oppveksttun [6]. Dagens trafikkmengder samt forventet nyskapt trafikk som følge av reguleringsplanen, er hentet fra denne analysen. Tungtrafikkandeler er hovedsakelig hentet fra Nasjonal vegdatabank (www.vegvesen.no/vegkart) 5.2.18 [7]. I de tilfellene hvor tungtrafikkandel ikke er angitt, er det benyttet 5 % tungtrafikkandel. Vanlig praksis i støyvurderinger, der en ikke har utført egne trafikkvekstanalyser eller har spesiell kunnskap om forventet trafikkvekst, er å bruke Vegdirektoratet sine prognoser for vekst for et prognoseår 10-20 år fram. For Hordaland gir denne prognosen en vekst på 34 % på 20 år sammenlignet med dagens trafikk. For sentrale områder i Bergen er ikke dette en reell prognose. Bergen kommune har en visjon om 0-vekst i trafikk i Bergen sentrum, og tellinger [8] av trafikk i flere av veiene rundt Bergen sentrum viser at for de siste årene, så har trafikkmengden holdt seg på samme nivå eller sunket. For veistrekningene i området rundt Kronstad oppveksttun er det derfor kun lagt til vekst i trafikken som følge av reguleringsplanen. Benyttede trafikkdata er vist i Figur 3. Skiltet hastighet er benyttet. 2100/5/30 1000/5/30 1100/5/30 1600/5/30 1400/5/30 Kronstad skole 1800/3/30 3100/5/30 Figur 3. Benyttede trafikkdata. Tekstboksene leses som kjøretøy pr. døgn/tungtrafikkandel/hastighet. RAPPORT SIDE 9 AV 14
Døgnfordeling for trafikken på Jonas Lies vei sørvest for utearealet til barnehagen (grønn linje i Figur 3) er mottatt av Helge Hopen [9], se Figur 4, og den viser at 79 % av trafikken går på dag, 14 % på kveld og 7 % på natt, noe som er typisk for byveier. Figur 4. Kjøretøy per time gjennom døgnet (fra Helge Hopen [9]). For de andre veiene i området legges det til grunn en standard døgnfordeling for byveier (dag 84 %, kveld 10 %, natt 6 %). 5 Utendørs støynivå ved oppveksttunet Det er foretatt beregninger av støynivå fra veitrafikk på uteareal til oppveksttunet, dette er vist i Figur 5 sammen med høyeste støynivå ved fasade. Beregninger viser at Lden og Ld har omtrent lik tallverdi i dette tilfellet (pga. døgnfordelingen til trafikken), det medfører at TEK-kravene og kravene i KPA er likeverdige når det gjelder utendørs støynivå. Deler av uteområdet til barnehagen nord for Jonas Lies vei har støynivå som overskrider grenseverdi Lden 55 db. Støynivå her er opp mot Lden 60 db. Det anbefales støyskjerming av dette utearealet. Det samme gjelder en mindre del av utearealet like sør for Kronstadveien. En liten del av uteområdet til skolen nord for Jonas Lies vei har støynivå over grenseverdi. Det er foreslått støyskjerming av dette arealet. Høyeste støynivå ved fasade til oppveksttunet er Lden 63 db mot Hunstadsvingen. Denne fasaden tilhører eksisterende Kronstad skole. Høyeste støynivå ved fasade til ny bygningsmasse er Lden 59 db ved fasader mot Jonas Lies vei. Det må sikres at krav til innendørs støyforhold tilfredsstilles i ny bygningsmasse. Krav til innendørs støynivå i eksisterende bygningsmasse må avklares. Dette kan tas i en senere fase. RAPPORT SIDE 10 AV 14
Overskridelse av grenseverdi på liten del av uteareal til skole Kronstadveien Jonas Lies v. Støynivå overskrider grenseverdi på uteareal til barnehage. Hunstadsv. Figur 5. Støynivå Lden ved Kronstad oppveksttun i 1,5 m beregningshøyde er vist med fargekoder. Høyeste støynivå ved fasade er vist med tallverdi. 5.1 Støyskjerming av uteareal til barnehage Det er i dag et gjerde mellom barnehagen og Jonas Lies vei/kronstadveien. Gjerdet er et utett plankegjerde med begrenset støyreduserende effekt. For å redusere støynivået på barnehagens uteareal foreslås det å erstatte deler av dagens gjerde med en tett støyskjerm, gjerne i glass. I Figur 6 er støynivå vist med en 1,8 m høy støyskjerm (relativt lokalt terreng) langs Jonas Lies vei. Utstrekning av skjermen er vist med blå farge. Eksakt utforming av skjermen kan utføres i en senere planfase. For å få til en effektiv og estetisk skjerming av utearealene bør skjermingstiltaket utformes i et samspill mellom støykonsulent og landskapsarkitekt. Skjermingstiltaket har en god RAPPORT SIDE 11 AV 14
støyreduserende effekt, og det gjør at støynivå på barnehagens uteareal tilfredsstiller grenseverdi. Likeledes anlegges det en 1,0 m tett rekkverk sør for Kronstadveien. Utearealet til skolen skjermes med en 1,2 skjerm nord for Jonas Lies vei, omtrent hele utearealet til skolen får da tilfredsstillende støynivå, overskridelsen er mindre enn 1 db på det resterende arealet, dette er ikke merkbart. 1,0 m skjerm 1,2 m skjerm Jonas Lies v. 1,8 m skjerm Figur 6. Støynivå Lden ved Kronstad oppveksttun i 1,5 m beregningshøyde er vist med fargekoder med foreslått støyskjerming langs Jonas Lies vei. RAPPORT SIDE 12 AV 14
6 Innendørs støyforhold Krav til innendørs støynivå i rom (klasserom, kontorer og lignende) som vender mot vei, vurderes som løsbart med vanlige fasadekonstruksjoner og lydvinduer. Riktig dimensjonering av vinduer, tak og yttervegger må sikres når plantegninger foreligger. For eksisterende bygningsmasse er det ikke sikkert at det er mulig å endre eksisterende fasade pga. verneverdi, men ved å montere lydvinduer får en ofte tilstrekkelig reduksjon av støy. Det stilles ingen krav til innendørs støynivå fra barnelek o.l. Lydvinduer vil imidlertid også ha effekt for lydnivå fra stemmebruk. 7 Bygg- og anleggsstøy Ved anleggsarbeid på skolens område er det ofte ikke mulig å unngå støyulemper. Derfor er det viktig at en søker å forutsi, planlegge og begrense støyulempene tidlig. Retningslinjene for byggog anleggsstøy legger stor vekt på god informasjon og kommunikasjon med berørte parter om anleggsarbeidene. Det må tas hensyn både til støynivå på skolens område og ved de nærmeste naboene. Det er kjent at bygg- og anleggsstøy har stort potensiale for å forstyrre større enn de fleste andre typer støy. God kommunikasjon øker toleransen for støy og forebygger støyplager. Støy fra større bygg- og anleggsstøy aktiviteter bør prognoseres på forhånd og konsekvenser for driftstid og eventuelle støyreduserende tiltak bør vurderes før anlegget starter. Planer for behandling av støy og støyklager bør foreligge (støyfaglig dokumentasjon av situasjon, logg for kommunikasjon og aktivitet, mm.). Anbefalte tiltak er oppsummert under: Utarbeidelse av en driftsplan med prognose for støy Videreført støyberegning når detaljer om driften er avklart Varsling i henhold til støyretningslinjen T-1442 8 Konklusjon Deler av skolebygget ligger i gul støysone for veitrafikkstøy. Støykrav i KPA samt TEK 17 kan oppfylles dersom: 1) Krav til støynivå på uteoppholdsareal tilfredsstilles Dette kan oppnås med støyskjerming av barnehagens uteområder mot Jonas Lies vei og Kronstadveien. Det foreslås å erstatte dagens gjerde mot Jonas Lies vei og Kronstasdveien med en tett støyskjerm. Detaljering av støyskjermen kan tas i en senere fase. Skolens utearealer skjermes med en 1,2 m høy støyskjerm mot Jonas Lies vei. 2) Innendørs støyforhold tilfredsstilles i henhold til NS 8175 Dette vurderes som løsbart med vanlige fasadekonstruksjoner og lydvinduer, men må dokumenteres i byggesak Støy fra bygge- og anleggsperioden må vurderes i henhold til støyretningslinjen T-1442, og det må utformes en driftsplan med prognose for støy. Varsling av arbeidene gjøres som angitt i T-1442. RAPPORT SIDE 13 AV 14
9 Referanser [1] Bergen Kommune - Bestemmelser og retningslinjer til kommuneplanens arealdel 2010, Bergen kommune, 60910000, Apr. 2013. [2] T-1442/2016 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, Klima- og miljødepartementet, Dec. 2016. [3] TEK17 Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift), Kommunal- og moderniseringsdepartementet, FOR-2017-06-19-840, Jul. 2017. [4] NS 8175:2012. Lydforhold i bygninger - Lydklasser for ulike bygningstyper, Standard Norge, 2012. [5] Håndbok V716. Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy, Statens vegvesen, 2014. [6] Sivilingeniør Helge Hopen AS, Reguleringsplan Kronstad oppveksttun. Trafikkanalyse, Feb. 2017. [7] Nasjonal Vegdatabank (NVDB). www.vegkart.no. Inneholder data under norsk lisens for offentlige data (NLOD) tilgjengeliggjort av Statens vegvesen. [8] Statens Vegvesen, Trafikkregistreringer. [Online]. Available: http://www.vegvesen.no/fag/trafikk/trafikkdata/trafikkregistreringer. [9] Helge Hopen, Kronstad oppveksttun - støy ved barnehage, 24-Feb-2018. RAPPORT SIDE 14 AV 14