1
2
3
Kerosene = parafin 4
Eg. iso-oktan (2,2,4 trimetylpentan) og n-heptan 5
Tetraetylbly brukes ofte sammen med tetrametylbly som tilsetningsstoff til motorbrennstoffer (blybensin) for å øke oktantallet (antibankemiddel) Banking pga ujevn brenning av bensin 6
Snøhvit: Kriserammet StatoilHydro-prosjekt. Oppstart høst-07, mye problemer våren-08, i drift igjen juli-08 med 60% s kapasitet Snøhvitfeltet er et naturgassfelt på det området av norsk kontinentalsokkel som kalles Barentshavet. Dette selv om feltet er lokalisert i Norskehavet. Snøhvitfeltet skiller seg fra de fleste andre olje- og gassfelt på norsk sokkel på en rekke områder: - Alt utstyr i produksjonsanlegget på feltet blir plassert på havbunnen, ingen oljeplattformer eller andre innretninger brukes på overflaten. Det blir mulig for trålere å tråle over installasjonene. - Gassen blir ført i land ubehandlet gjennom en rørledning. - Oppløst CO2 i gassen blir separert ut, ført tilbake til feltet og ført ned i et reservoar. - StatoilHydro har utviklet en egen prosess for produksjon av LNG i samarbeid med Linde. - Egne skip er utviklet og bygget for transport av LNG fra Melkøya til markedet. Strukturene i undergrunnen består av 7 atskilte petroleumsforekomster som blir utnyttet med en felles utbygging av infrastruktur for produksjon. Som funn ble forekomstene kalt for Albatross, Askeladd og Snøhvit. I tillegg til naturgass vil feltet produsere noe NGL og naturgasskondensat. Oljeforekomstene har vist seg å ikke være store nok til at den kommer til å bli utvinnet på nåværende tidspunkt. Feltet er det 5. største gassfeltet på norsk sokkel etter Trollfeltet, Ormen Lange-feltet, Åsgardfeltet og Ekofiskfeltet. Det vil produsere i ca 30 år fra og med høsten 2007. Gassen ilandføres gjennom rør til Melkøya utenfor Hammerfest, prosesseres og nedkjøles til flytende gass, LNG, før den skipes ut. Fra statoilhydro.com: Snøhvit er den første utbyggingen i Barentshavet. Uten installasjoner på havoverflaten føres store mengder naturgass til land og kjøles ned ved verdens nordligste og Europas første eksportanlegg for LNG, Liquified Natural Gas. Den arktiske gassen fra Snøhvit gir StatoilHydro nye muligheter i det amerikanske gassmarkedet. Installasjonene på havbunnensnøhvit er den første større utbyggingen på norsk sokkel uten installasjoner på overflaten. Undervannsinstallasjonene er konstruert for å være overtrålbare, slik at verken installasjoner eller fiskeriutstyr tar skade av å møtes. Ingen plattform eller produksjonsskip ute i Barentshavet markerer hvor feltet befinner seg. Produksjonsanlegget er plassert på havbunnen, mellom 250 og 345 meter under havflaten. Her vil det til sammen bli boret 20 brønner som skal produsere gassen i de tre reservoarene Snøhvit, Askeladd og Albatross. Gassen transporteres til land gjennom en 143 kilometer lang rørledning. På Snøhvit-feltet skal det bores ni brønner totalt åtte produksjonsbrønner og én brønn for reinjisering av karbondioksid (CO2). 7
Seks bønner samt CO2-brønnen ble boret i 2004/2005. De siste to bønnene bores i 2011. I tillegg er det boret tre produksjonsbrønner på Albatross-feltet i 2005/2006. Dette feltet er også en del av Snøhvit-utbyggingen. Brønnene på Snøhvit og Albatross ble satt i produksjon i 2007. Askeladd settes først i produksjon i 2014/2015. Snøhvit LNG er et petroleumsanlegg som er under bygging på Melkøya utenfor Hammerfest. Anlegget skal ta imot naturgass fra Snøhvitfeltet i Barentshavet. Når gassen er ferdig utskilt, blir den kjølt ned til LNG (Liquefied Natural Gas, flytende naturgass). Deretter skal gassen lastes på tankskip. Det går ingen rørledning med gass fra Snøhvit. 7
Type kull Lignitt (brunkull) Subbituminøs Bituminøs (steinkull) Antrasitt 8
9
Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS er et norsk gruvekonsern med hovedkontor i Longyearbyen, stiftet i 1916 etter oppkjøpet av det amerikanske Arctic Coal Company (ACC). Administrerende direktør er Bjørn Arnestad. Konsernets hovedvirksomhet er kullgruvedrift på Svalbard, i regi av datterselskapet Store Norske Spitsbergen Grubekompani. Selskapet driver to kullgruver på Svalbard. Den største er Svea Nord i bosettingen Sveagruva, 60 kilometer sør for Longyearbyen. Årsproduksjonen fra Svea Nord er omlag 3 millioner tonn steinkull. Om lag 40 prosent av produksjonen selges til kraftproduksjon. Like mye går til stålproduksjon, mens de resterende 20 prosentene går til sementproduksjon, støping og andre formål. Konsernet har 400 ansatte, og genererer med egen og avledet virksomhet omlag halvparten av årsverkene i Longyearbyen. Omsetningen i 2007 var 1,9 milliarder NOK, med et overskudd på 159 millioner NOK før skatt. Den norske stat eier 99,9 % av aksjene i selskapet. Store Norske sendte 3. mars 2008 en forhåndsmelding til Sysselmannen på Svalbard om at de ønsker å starte gruvedrift i Lunckefjellet fra 1. januar 2013. I følge selskapet er det 13 millioner tonn kull i Lunckefjellet og 10 millioner tonn kan utvinnes. 10
11
12
13
14
15
16
17
18
CO(g) + 2 H2(g) CH2OH(l) 19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
32
33
34
35
36
37
38
39
40
41
42
43
44
45
46
47
48
49
50
51
52
53
54
55
56