Skarlagensfeber Hans Blystad Smitteverndagene FHI 2015
Økning i Norge? Folkehelseinstituttet ber om at fastleger og andre leger som har merket en økning av skarlagensfeber i sin praksis rapporterer dette ved å sende en e-post til msis@fhi.no eller kontakte instituttet. Ved utbrudd av skarlagensfeber i f.eks. barnehager eller skoler skal dette varsles på vanlig måte. Folkehelseinstituttets nettsider 11 april 2014
Ukentlig meldte skarlagensfeber i England fra 2008/09 Kilde: Public Health England
Melde tilfeller per 100 000 skarlagensfeber England uke 37/2014 til uke 10/2015 eller alder og kjønn Kilde: Public Health England
Historikk Muligens første gang beskrevet i Norge under en epidemi i Halden 1787 Tidlig på 1800-tallet utbredt over hele sørlige Norge, senere på 1800-ytallet utbredt over hele landet og var en fryktet barnesykdom med høy dødelighet. Ca. 1890 dramatisk forandring av sykdommens karakter med betydelig nedgang i mortalitet. Oppblussing av komplikasjoner og høy mortalitet i Finnmark under annen verdenskrig. I dag er komplikasjoner svært sjeldent.
Skarlagensfeber Norge 1926-1930 Kilde: Sundhetstilstanden og Medisinalforholdene 1930. Det statistiske Centralbyrå, 1933
Skarlagensfeber Norge 1946-1960 Kilde: Sundhetstilstanden og Medisinalforholdene 1960. Statistiske sentralbyrå 1962
Skarlagensfeber 1:2 Forårsakes av spesifikke toksiner produsert av streptokokkbakterien og immunresponsen på disse toksinene. De vanligste første symptomene på skarlagensfeber er halsonde, hodepine, feber, kvalme og oppkast etterfulgt av finprikket utslett etter 12-48 timer som ofte starter på brystog magepartier. Rød tunge (jordbær- eller bringebærtunge) er karakteristisk for sykdommen. Etter 1-2 uker etter sykdomsstart ser man ofte hudavskallinger på de steder hvor utslettet har vært mest markert som på hender og føtter. Smitteførende 2-3 uker etter sykdomsdebut hvis ubehandlet
Skarlagensfeber 2:2 Smitteførende 2-3 uker etter sykdomsdebut hvis ubehandlet Komplikasjoner kan være bl.a. ørebetennelse, sinusitt, menigitt og lungebetennelse. Det er sjelden man får skarlagensfeber mer enn én gang, og sykdommen betraktes vanligvis som en barnesykdom. Senkomplikasjoner som akutt poststreptokokk glomerulonefritt og akutt revmatisk feber (giktfeber) kan i sjeldne tilfeller opptre 1-5 uker etter halsbetennelse eller asymptomatisk infeksjon.
Giktfeber Kan i sjeldne tilfeller opptre 1-5 uker etter halsbetennelse eller asymptomatisk infeksjon. Forekommer meget sjelden hos barn under 2 år og er hyppigst i 5-10-årsalderen Vanligste symptomer på karditt, polyartralgia (ofte store ledd) Et akutt giktfeberanfall kan vare fra uker til måneder. Deretter kommer den inaktive perioden, som kan bli avbrutt av tilbakefall. Det er viktig med forebyggende behandling mot nye streptokokkinfeksjoner, som kan forverre en hjerteaffeksjon. Residiv øker risikoen for hjerteskade. Pasienter som har hatt revmatisk endokarditt som følge av giktfeber skal ha antibiotika ved tannbehandling som involverer blødning fra tannkjøttet.
Behandling av halsbetennelse De fleste halsinfeksjoner (mer enn 60 %) er virale, men gruppe A- streptokokker er hovedårsaken til eksudativ tonsillitt Vondt i halsen, feber over 38,5 o C, store og hissige tonsiller, ofte med belegg eller propper, forstørrete ømme glandler på fremre del av halsen og fravær av hoste. Denne gruppen utgjør om lag 20 % av pasientene med vondt i halsen i en vanlig allmennpraksis. Her tas ingen laboratorieprøver. Antibiotikabehandling gis på grunnlag av klinikken alene. Streptokokkinfeksjon er sannsynlig > 75 %. Ved mindre uttalte symptomer med plagsomme halssmerter og rubor i svelget. Hos disse tas fortrinnsvis immunologisk hurtigprøve på GAS Er prøven positiv og pasienten ønsker det gis antibiotika. Hvis prøven er negativ er behandlingen symptomatisk. Er ikke hurtigprøve tilgjengelig, kan CRP og LPK være til diagnostisk hjelp. Fra: Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten
Behandling streptokokkhals eller/og skarlagensfeber Barn: Fenoksymetylpenicillin 10 mg/kg x 3-4 i 10 dager Voksne: Fenoksymetylpenicillin 660 mg x 3-4 i 10 dager Ved penicillinallergi: Barn < 25 kg: Erytromycin mikstur (etylsuccinat) 10 mg/kg x 4 i 10 dager eller 20 mg/kg x 2 i 10 dager Voksne: Erytromycin enterokapsler 250 mg x 4 eller 500 mg x 2 i 10 dager eller Erytromycin ES 1000 mg x 2 eller 500 mg x 4 i 10 dager Fra :Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten
Smitteverntiltak skarlagensfeber barnehager Ved GAS halsbetennelse og skarlagensfeber skal barn holdes borte fra barnehage til de har vært på full penicillindose i minst døgn og samtidig er feberfri Ved utbrudd barnehage informasjon til foreldre, barna mest mulig utendørs, vask av leker engangshåndklær, vask felles kontaktpunkter med desinfeksjonsmiddel Bærerundersøkelser og evt. behandling av friske bærere i barnehagen anbefales normalt ikke
Konklusjon skarlagensfeber Mulig økning av skarlagensfeber også i Norge Diagnosen stilles vanligvis klinisk Skarlagensfeber er et sikkert tegn på gruppe A streptokokker og skal alltid behandles med antibiotika (fenoksymetylpenicillin) Komplikasjoner er i dag svært sjeldent