Mikroøkonomi del 1 Innledning Riktig pris betyr forskjellige ting for en konsument, produsent, og samfunnet som helhet. Alle har sine egne interesser. I denne oppgaven vil vi ta for oss en gitt situasjon og fokusere på produsentens interesser, og hvordan den kan få en så stor del av konsumentoverskuddet som mulig. Et viktig virkemiddel for å oppnå dette er prisdiskriminering. I sammenheng med dette er det enkelte utfordringer som også vil bli belyst. Vil vil ta utgangspunkt i en monopolistisk situasjon der produsenten selv kan velge hvor på etterspørselskurven den vil legge sine produkter på. Avslutningsvis vil det etiske rundt overstående strategi diskuteres. En antar at leser kjenner hovedbegrepene og fagterminologien, hvorav enkelte er definert i vedlegg. Vi har en bedrift som selger sine produkt i tre marked (Norge, Tyskland og USA). Priselastisiteten er opgitt til være -2,5 for Norge, -3,5 for Tyskland og -4 for USA. Grensekostnaden er satt 500 NOK og vi ser bort fra transportkostnadene. Teori Etterspørselkurven og grenseverdiene Vi forenkler og antar at vi har en etterspørselkurven som i hvert enkelt land er lineær i området vi operer i. Dette gir en lineær grenseinntekstskurve som følger: Pris Etterspørsel Grenseinntekt (MR) Grensekostnad (MC) Mengde
Profitten avtar når inntekten ved produksjon av siste enhet (MR, grenseinntekt, se definisjoner) synker under kostnadene ved produksjonen av siste enhet (MC, grensekostnad, se definisjoner). Dette skjer når grenseinnktekten krysser grensekostnaden (MR=MC) (Perloff s 355). Priselastisitet Ved en lineær etterspørselskurve vil priselastisiteten (se definisjoner) variere som vist i figuren under (Perloff figur 3.2) Perfekt elastisk Pris a ε < -1 ε = -1 a 0 > ε > -1 Perfekt inelastisk b b Mengde Midt på kurven vil priselastisiteten være nøytralelastisk (-1), det vil si at hvis prisen endres 1% vil etterspørselen endres 1%. Går vi oppover kurven vil priselastisiteten synke mot perfekt elastisitet, -uendelig. Her får vi store etterspørselsutslag ved prisendringer. I motsatt ende vil vi gå mot perfekt inelastisk, 0. Det vil si at prisendringen gir små utslag i etterspørselen. Sammenhengen mellom priselastisitet og grenseinntekt er som følger: MR= p 1 1 ε Hvor p er pris. Perloff s. 353 Hoveddel Prisdiskriminering Prisdiskriminering er en måte å hente ut mer av konsumentenes overskudd på. Det går ut på å dele konsumentene opp i flere segmenter som får forskjellig pris for samme vare. Slik kan man utnyttet potensialet i de som har høy betalingsvillighet, samtidig som man kan hente ut potensialet hos de som har en betalingsvillighet som er høyere enn grensekostnaden, men lavere en
profittmakismerende pris uten prisdiskriminering. Den perfekte prisdiskriminieringen ville være å kunne gi pris til hver enkelt konsument som er lik hver enkelt sin betalingsvillighet. For å kunne prisdifferensiere er produsent avhengig av å oppfylle tre kriterier (Perloff s 393). Det første er at prdusenten må ha markedsmakt. Monopol og lignende scenarioer (oligopoly, karteller m.m.) gir produsenten mye markedsmakt. Det andre kriteriet er at konsumentene må ha forskjellig betalingsvillighet som produsenten kan identifisere. Sist, men ikke minst, må man kunne hindre eller begrense mulighete for videresalg. Videresalg vil føre til at kjøpere med høy betalingsvillighet vil kunne kjøpe produktet for en lavere pris av de som er identifisert som kjøpere med lav betalingsvillighet. Vi har antatt at produktet selges i en monopollignende situasjon. Konsumentene er delt opp av landegrensene og derfor lett å identifisere. Samtidig er priselastisitete, og dermer etterspørselskurven, forskjellig. I gitt situasjon er det naturlig å annta at landegrensene forhindrer en viss grad av videresalg. Dette varierer selvsagt etter hvilken type produkt det er. Det ser altså ut som om dette er en åpenbar mulighet for å prisdifferenserie da det er rimelig å annta at alle de tre kriteriene er oppfylt. Vi anntar at det ikke er noen offentlige inngrep som vil endre dette scenarioet. Prissetting Neste skritt for å finne den riktige prisen vil da være å bruke den kjente priselastisiteten til å finne ved hvilken pris grenseinntekten er lik grensekostnadene. Det er ved dette punktet at bedriften har maksimert sin profitt i følge vår teori. MR= p 1 1 ε og MR = MC gir MR= p 1 1 ε =MC Vi vil da få: 500= p 1 1 ε p norge = 500 500 500 1 1 =833 p tyskland= 2,5 1 1 =700 p usa= 3,5 1 1 =667 4 Vi ser av resultatet er avhengig av priselastisiteten i de forskjellige markedene. Mer elastisitet gir en lavere pris, og omvendt. Dette kommer av at produsenten raskt mister kunder når prisen øker. Det lønner seg altså å prisdiskriminere når man har markeder med forskjellig elastisitet. Desto flatere etterspørselskurven er (mer elastisk) desto lavere bør prisen være da man får stor øking i antall konsumenter (Perloff s. 358).
Det er viktig å understreke at dette kun er prissetting etter en veldig enkel modell med store anntagelser. I den virkelige verden vil det være viktig å skaffe seg mere data på hvordan konsumentene oppfører seg med priser over og under den beregnede profittmaksimerende prisen. Vi har her anntatt at produksjonen ikke har noe tak. I så fall ville man f.eks. Fokusere på kun ett land. Vi må ikke glemme at beregningene kun indikerer hva som vil gi maksimum profitt eller minimert underskudd. De faste enhetskostnadene har ikke vært en del av regnestykket da de ikke er relevante i forhold til riktig pris. Det kan hende at disse kostnadene er så store at drift ikke er lønnsomt uansett hvilken pris/volum vi velger. Avslutning Vi har vist at riktig bedrifsøkonomisk pris varierer når man har markeder med forskjellig elastisitet. Gitt situasjon oppfyller de krav som stilles for å kunne gjennomføre dette. Det er viktig å ta med seg at vi ikke har vist at bedriften faktisk er lønnsom! Når slike modeller skal settes ut i livet må det være med en viss aktsomhet da teori og praksis kan avvike svært mye fra hverandre. Da vil det være fornuftig å være mest varsom de stedene der priselastisiteten er høyest og markedet svært følsomt for prisendringer. Man kan stille seg spørsmål rundt det etiske med å ikke selge til konsumenter som faktisk har en betalingsvillighet over det kostnaden ved å produsere en enhet til. Her må man kunne si at det ville være naivt å tro, eller forvente, at bedriftene skulle ta slike hensyn. Slik vi har valgt å organisere vårt samfunn er det bedriftenes ansvar å effektivisere og profittmaksimere innenfor de lover og regler som gjelder, og de krav som forbrukerne setter (gjerne etiske). Ønsker man å endre et handlemønster må forbrukerne vise dette gjennom en endring i forbruk, det offentlige endre reguleringen på aktuelt område, eller til sist organisere hele samfunnet på en helt annen måte.
Kilder Jeffrey M. Perloff, Microeconomics, fifth edition, Pearson International Edition, 2009.
Definisjoner Priselastisitet (ε) beskriver hvordan en endring i pris gir utslag i etterspørselen. ε= Q /Q Prosentvis endring i etterspørsel = p / p Prosentvis endring i pris Perloff s.46 Det vil si at hvis 1% økning i pris fører til en 3% nedgang i etterspørsel så er priselastisiteten lik -3. Grensekostnaden (MC) tilsvarer den økte utgiften bedriften har ved å produsere en enhet ekstra. MC= C q = Endring i utgifter endring i antall produserte enheter Grenseinntekt (MR) tilsvarer den økte inntekten bedriften har ved å produsere en enhet ekstra. MR= R q = Endring i inntekt Endring i antall produserte enheter Perloff s. 350