Uteområde, baderom, kontraster og belysning TEK10 Trine Presterud Universell utforming AS
Universell utforming AS Ingeniør- og arkitektrådgivning Kvalitetssikring av planer Uavhengig kontroll Tilstandsregistrering Prosjektering Rådgiving Kompetanseoppbygging
Hva er universell utforming? Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpasning og en spesiell utforming. (Miljøverndepartmentet 2007)
Hva er forskjellen på tilgjengelighet for alle og universell utforming?
Trinnfritt som hovedløsning
Det handler om: tilgjengelighet veifinning /orientering sikkerhet robusthet opplevelse helse Løsninger som er bra for alle, nødvendig for noen!
Bra for alle? Trinnfrie løsninger Behagelig lydforhold Lett å finne frem Riktig belysning og bruk av kontraster Godt inneklima = Gode omgivelser
PBL og TEK10 Universell utforming kreves i : alle byggverk for publikum ( 12-1) alle arbeidsbygninger ( 12-1) opparbeidet uteareal ( 8-2) Tilgjengelighet og brukbarhet for personer med nedsatt funksjonsevne kreves i ( 12-2): alle boliger med krav om heis boliger der inngangsplanet i boenheten har alle hovedfunksjoner på inngangsplan
TEK 10 I dimensjoneringsgrunnlaget er nedsatt kraft og bevegelse, nedsatt syn og nedsatt hørsel innarbeidet
Krav i lovverket Tallfestet krav til bredder, stigning, høyder og snusirkel Tallfestet krav til luminanskontraster Tilfredstillende belysning Tydlig skiltet og merket Romakustikk som sikrer tilfredstillende lydforhold og god taleforståelse Oppfyllelse må verifiseres skriftlige eks ved bruk av standarder eller byggforskserien fra SINTEF byggforsk
Utsagn fra Gjøvikregionen: «Universell utforming dreier seg ikke om innføring av nytt lovverk, men om en dyptgripende endring i vår måte å tenke og handle på» Foto: Trine Presterud
Foto: Trine Presterud Kompetanseheving i alle ledd!
Hvem bygger vi for? Hvem bruker omgivelsene?
Status Hver 5. nordmann er over 65 år i 2020 - eldrebølgen 1,4 millioner har astma eller allergi 0,7 millioner er hørselshemmede 1 million har nedsatt syn 0,5 millioner har lesevansker 0,3 millioner er bevegelseshemmede Alle har funksjonsnedsettelser i løpet av livet en del av det menneskelige mangfoldet.
Utearealer Utformingen skal være brukbar for flest mulig og at hovedløsningen skal kunne benyttes av alle som har tilgang til byggverk og/ eller uteareal 8-1 Med uteareal menes opparbeidet atkomst, parkeringsareal, uteoppholdsareal i tilknytning til byggverk og uteoppholdsareal for allmennheten. Strindheim skole, Foto: Solveig Dale
8-4 Uteoppholdsareal Horisontalt, fast dekke min 1,6x1,6m Sikret nivåforskjeller, kontrast på stolper og rekkverk ved sitteplass også plass for rullestol ved badeplass lett å komme inn og ut av vannet Foto:Trine Presterud
Foto: Samferdselsetaten, Oslo kommune
8-6 og 8-7 Gangatkomst Trinnfri, bredde min 1,8m (1,4m ved korte) stigningsforhold 1:20 (1:12 ved korte) skal ha visuell og taktil avgrensning Fast og sklisikkert dekke Nødvendig belysning FRI for FELLER og HINDRINGER! terrengtilpasning av byggverk, utforming og bevisst material- og fargebruk. Foto:Trine Presterud
Bruk av ulike materiale, (farger kontraster, taktilt og auditivt) Foto: Boligbygg
8-9 Parkering tilstrekkelig antall, med merking og belysning plassering i nærhet til inngang, heis og uteareal Lengde Bredde
8-10 Trapp lett og sikker å gå i jevn stigning og samme høyde på opptrinn rekkverk med håndlist på begge sider taktilt og visuelt farefelt foran øverste trinn, oppmerksomhetsfelt foran og inntil nederste trinn og synlig kontrastmarkert trappeforkant på øvrige trinn
Ikke riktig utformet trapp
Viktighet av drift og vedlikehold Foto: Tore AmblieBjørback
12-4 Inngangsparti (gjelder også tilgjengelig boenhet): - Visuelt og taktilt oppmerksomhetsfelt foran hovedinngangsdør. - Belysning slik at inngangspartiet er synlig - Trinnfritt - Horisontalt felt på minimum 1,5 m x 1,5 m utenfor inngangsdør, utenfor dørens slagradius. - Betjening for automatiske døråpnere skal være tilgjengelige for personer i rullestol, plasseres slik at sammenstøt unngås.
Tydelig atkomst Bjølsen studentby, Arkitekt: Telje-Torp-Aasen Arkitektkontor AS, Snøhetta AS
12-9 Bad og toalett byggverk med krav om universell utforming
12-9 Gulv og vegg skal ha synlig fargekontrast. Fastmontert utstyr skal ha synlig fargekontrast til gulv/vegg (seflere feil på bildet)
12-9 Bad og toalett(minst et i hver boenhet): - Snusirkel 1,5 m - 0,9 m og 0,2 m på Siden av toalettet - Fri passasje bredde 0,9 m frem til fri plass ved toalett. - Mulighet for trinnfri dusjsone - Mulighet for ettermontering av nødvendig utstyr 150 cm Min.90 cm Min.90 cm 20 cm
Belysning, farger og kontraster er sentralt i forhold til universell utforming Lys handler om muligheten til å se kontraster og farger forstå omgivelsene og varsle farer formidle visuell informasjon Foto: Boligbygg
Generelle krav til lysnivåer I TEK 10 er det ikke angitt krav til minimum vedlikeholdte belysningsstyrker Fra NS 11001-1 Utendørs parkeringsanlegg og atkomstveier minimum 30 lux. 50 lux hvis fargesyn er påkrevet Skiltbelysning minimum 50 lux Inngangspartier 100 lux Fellesarealer, korridorer 150 lux Resepsjon 300 lux, men leselys skal være tilgjengelig med 2000 lux etter behov (kan være en dimbar spot i taket eller leselampe). Ramper og trapper, 250 lux ved begynnelse og slutt. Ellers 200 lux. Heis 200 lux Offentlige bad og toaletter 300 lux Kilde: NS 11001-1. Standard Norge.
SYN Å se innebefatter å forstå. Synet står for ca 80% av all informasjon som bearbeides i hjernen Dybdesynet er avhengig av lys og skygge, det vil si gode kontraster. Vi kan øke synligheten på to måter; enten ved å øke kontrasten eller ved å øke belysningsstyrken.
Normal alderssvekkelse av synet Kilde: Lys=å se eller ikke se, Norges blindeforbund Synsrest 100% Synsrest 40% Synsrest 21%
Grå stær Øyelinsen blir ugjennomsiktig og slipper stadig mindre lys inn til netthinnen som gir tåkete syn med mindre evne til å se detaljer og økt blendingsfølsomhet Foto: Jonny Nersveen, HIG
Den kraftige lysflekken til høyre er forårsaket av et vindu. Solinnstrålingpå vegger skaper mye synsnedsettende blending for personer med grå stær Foto: Jonny Nersveen, HIG
Hvordan oppleves omgivelsene? Tiden vi bruker til å oppfatte er forskjellig for en normaltseende person og en synssvak person. Flere med nedsatt syn oppfatter detaljer først, setter sammen til en helhet i en kognitiv prosess Foto: Kursdeltaker på lyskursi regi av blindeforbundet, Kiel 2005
Dybdesyn Dybdesynet er viktig I forhold til å oppfatte tredimensjonalt Kontraster, lys og skygge gjør at vi kan oppfatte dybde, bevegelser og skille objekter fra hverandre Horisontale og vertikale synlige linjer er viktig (eks. Markering av nivåforskjell)
Med forsterkede kontraster kan vi gjenvinne noe av dybdesynet Kilde: Lys = å se eller ikke se. Norges blindeforbund
Kilde : Estetisk, trygt og tilgengelig, veileder fra Norges blindeforbund Trapp slik den ser ut for en 20-åring og en 80-åring under samme lysforhold. En 80-åring må ha nesten fem ganger så mye lys som en 20-åring for å få samme informasjon gjennom synet.
Kontrastmarkering kan hindre ulykker: -1,2 millioner uhell eller farlige situasjoner generelt - 650 000 grunnet trapper eller avsatser - 574 000 grunnet ujevnheter eller hull i gangareal - 160 000 grunnet glassflater 120 000 ryggskader 90 000 bruddskader 75 000 hodeskader (Synovate, 2008) Samfunnskostnadene er beregnet til 9 milliarder pr år
Definisjon av luminanskontrast Vi skiller mellom 3 forskjellige typer kontraster: Fargekontrast Lyshetskontrast Luminanskontrast (Luminans er lysstyrken ut av flaten per m 2, dvs. en fysisk målbar størrelse) TEK 10 forholder seg mest til luminanskontrasten, som er definert som luminansdifferansen mellom to flater sett i forhold til bakgrunnsluminansen.
Krav til luminanskontraster TEK 10 ( 12-6, 12-13, 12-16, 12-17): Minimum luminanskontrast 0,8: - Skilt (mellom tekst og bunnfarge), gjelder også skrift på kontrollpanel og knapper i heis. - Merking av søyler i to høyder - Inntrinn på trapp (maksimum 40 mm) - Håndlist i trapp og håndlist på rekkverk - Fare- og oppmerksomhetsfelt i topp og bunn av trapp, rulletrapp og rullende fortau. Kilde: TEK 10. Statens byggetekniske etat.
Krav til luminanskontraster TEK 10 ( 12-6, 12-15, 15-13): Minimum luminanskontrast 0,4: - Søyler til omgivelsene (hvis ikke merket med 0,8 i to høyder på søylen) - Dør til omgivelsene, gjelder også for heis og løfteplattform - Kontrollpanel og tilkallingsknapp til bakvegg i/ved heis Kilde: TEK 10. Statens byggetekniske etat.
Objektets bakgrunn påvirker beregningen av luminanskontrasten. Når bakgrunnen er lys, tilpasser øyet seg høyere lysnivåer, slik at vi oppfatter kontraster dårligere. Lyst objekt mot mørk bakgrunn er derfor mer synlig enn motsatt. Luminanskontrasten fanger automatisk opp dette.
Krav til kontrast mellom vegg og dør Foto: Universell utforming AS
Bruk av kontraster gjør det enklere å se nivåforskjeller Foto: Universell utforming AS
Materialbruk på nivåforskjeller 2 trinn 2 1
Feil kontrastmarkering av nivåforskjeller
Kreativt eller villedende mønster i gulvet
Snublekant uten markering Foto: Universell utforming AS
Sikring av nivåforskjeller
Sikring ved trapper
12-20 Krav til merking av glass i 90 og 150 cm høyde, ikke som her Foto: Universell utforming AS
Foto: Universell utforming AS Kreativ merking av glassflater?
Arkitekt: Arkitektgruppen Lille Frøen AS og Ottar Arkitekter AS
Belysning Områder som inneholder risiko må være tydelig synlige og kunne oppfattes på en viss avstand. Ekstra lys som skaper fokus mot stedet og bidrar til kontrasten. Dette vil si til en viss grad rettet lys. Bruk aldri indirekte belysning på slike steder Velge armaturer som ikke blender
Motlys og blending Foto: Anne Breivi
Veifinning Logisk planløsning Belysning, farger, kontraster (hirarki) Repiterende utforming /rytmer Symboler, skilting Ledelinjer Foto: Boligbygg
Finne fram og forstå informasjonen enkelt, intuitivt, konsekvent og rask å forstå gis på fleremåter, blinde har behov for taktil og auditiv informasjon lydbildet gir også en viktig informasjon
Skilt Taktile bokstaver med kontrast Symboler er ofte lettere å forstå Kilde: hefte Informasjon for alle av Norges Blindeforbund
Finn gode symboler
Ledelinje en hjelp til veifinning Leder fra ett målpunkt til et annet uten hindringer! Foto: Torbjørn Tandberg Foto: Trine Presterud
Ikke som her Foto: Trine Presterud
Naturlige ledelinjer foretrekkes Ryddige bevegelsessoner fri for hindringer Foto: Trine Presterud Foto: Tore AmblieBjørback
Farger som referanse Det bør velges farger på møbler som står i god fargekontrast til omgivelsene. Knotter og dørhåndtak på møbler bør gi godt grep og være i god kontrast til bakgrunnsfargen.
Hva kan vi gjøre noe med? Individene eller omgivelsene?
Tenk universell utforming fra tidlig fase. Bygg opp kompetanse og bruk dyktige fagfolk! Bygg opp kompetanse og bruk dyktige fagfolk! Gode Kvalitetssikring løsninger koster er lønnsomt. ikke alltid mer. Gode løsninger koster ikke alltid mer.
TAKK FOR MEG! KONTAKTINFORMASJON: Trine Presterud, Universell utforming AS Telefon: 93016217 E-post: trine@universellutforming.org Nett: www.universellutforming.org