Hei og takk for invitasjonen til å holde innlegg på BI sitt inspirasjonsseminar:

Hei og takk for invitasjonen til å holde innlegg på BI sitt inspirasjonsseminar: Hva kan vi gjøre for at flere studenter skal lykkes med sine studier på BI? Torsdag 9. april 1200 1400/1500 i Learning Lab, A4. På de neste sidene finner dere mine 2 presentasjoner. Jeg kommer gjerne igjen om det er varianter av de samme foredragene til andre grupper eller for å være mer konkret med kurser eller utviklingsseminar for ansattegrupper eller studenter. Tema kan være gjennomføring av samtaler i fokusgrupper innhold og kursing av «klasseledere» eller andre tema fra boken som dere kan kjøpe på: http://www.haas1.no/ Håper å høre mer fra dere! @Haas1

Inspirasjonsseminar - BI Torsdag 9. april Del 1 Ved Prosjektleder Harald Åge Sæthre @haas1

Utgitt: Januar 2015

Harald Åge Sæthre er prosjektleder ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Prosjektet ser på hele studieløpet fra rekruttering, mottak og innholdet i studiet til ferdige kandidater Sæthre ledet tidligere det daglige arbeidet med studieadministrasjon og studieinformasjon. Sæthre har gjennomført praktisk pedagogisk utdanning og har praktisert som lektor. Han har deltatt på konferanser og gjennomført studieturer til Storbritannia, USA og Australia.

- Lavere frafall og bedre resultat i førstesemester - økt antall studenter på alle nivå - Stadig bedre rekruttering

Inspirasjonsseminar - BI Torsdag 9. april Del 1 2 Ved Prosjektleder Harald Åge Sæthre @haas1

Inspirasjonsseminar - BI Torsdag 9. april Del 1 3 Ved Prosjektleder Harald Åge Sæthre @haas1

Inspirasjonsseminar - BI Torsdag 9. april Del 1-1 Ved Prosjektleder Harald Åge Sæthre @haas1

Kjøreregel ved universiteter i USA: Det koster 3-4 ganger så mye å rekruttere en ny student som å beholde en eksisterende.

De vitenskapelige skylder på studentene Studentene skylder på lærerne og politikerne Politikerne skylder på hverandre og på de vitenskapelige og studentene

Ofte den løsningen

- Dele en systematisk metode for å arbeide helhetlig med frafall - unngå at ulike tiltak ødelegger for hverandre - Eksemplifisere med et mangfold av utfordringer - Hva har vi gjort ved MN-UiB - Ikke mulig å være utfyllende

Frivillig frafall er utfordringen Studenter som slutter på tross av at de akademisk strekker til. Det er ikke noe mål å unngå alt frafall Noen trenger å gå en ekstra runde Forebygging - ikke reparasjon eller brannslukking Fokuset må ligge på å tilrettelegge rammene på en best mulig måte for alle studentene, og da også de studentene som gjør det best. Studenter er ressurspersoner ikke klienter Tanken er at studentene skal greie seg selv og bidra overfor medstudenter. Lite bruk av servicetjenester - veiledning og lignende - er positivt Rimelige løsninger Det ikke noe problem å komme opp med mange ulike tiltak som vil gi en effekt på frafallet, men felles for mange av dem er at de medfører store kostnader og mange arbeidstimer.

Det mest omfattende er gjort i USA: Tinto, V. (1993). Leaving College: Rethinking the Causes and Cures of Student Attrition, 2nd Edition, Chicago: University of Chicago Press Pascarella, E., Terenzini, P. (1991). How College Affects Students: Findings and Insights from Twenty Years of Research, San Francisco, Jossey-Bass Inc. Astin, A.W. (1993). What Matters in College: Four Critical Years Revisited. San Francisco: Jossey-Bass.

Tinto, V. (1993). Leaving College: Rethinking the Causes and Cures of Student Attrition, 2nd Edition, Chicago: University of Chicago Press Frivillig frafall skyldes i mye større grad det som skjer på universitetet etter oppstart enn det som har skjedd før de starter.

Tinto, V 1993 Leaving College Rethinking the Causes and Cures of Student Attrition side 114

Sæthre 2013 Fritt etter Vincent Tinto s longitudinal model of institutional departure

Ikke bare forhold ved studenten HU kan gjøre en forskjell Betydningen av eksterne krefter Beslutningen om å bli eller slutte er noe studenten veier for og imot gjennom hele studiet I regelen er det flere årsaker samlet som resulterer i at studenten slutter

Hvilken ballast og oppfatning av studiene studentene har når de starter opp, vil være avgjørende for gjennomføring og resultater. - Opptakskrav - Informasjon eks brev i juni - Mottak ikke opptak

Første semester og mottaket av nye studenter Førstesemesteret er det semesteret flest studenter velger å slutte. De studentene som fortsetter sine studier, legger grunnlaget for mye av sin suksess /fiasko gjennom det de erfarer disse første månedene. Mest avgjørende Første studieår 5-6 første ukene (størst frafall) løsrive etablere

Metamorfose

Tinto, V. (1993). Leaving College: Rethinking the Causes and Cures of Student Attrition, 2nd Edition, Chicago: University of Chicago Press Fraværet av tilstrekkelig kontakt med andre ved universitetet viser seg å være den viktigste årsaken til at studenter slutter uavhengig av bakgrunn, personlighet og resultater

Det sosiale er for viktig til å overlates til studentene alene! Det viktigste er det psykososiale læringsmiljøet der studentene faktisk skal lære. Hvem har ansvar for det?

- Undervisningen der og da - Makter læreren å inspirere? - Hvorfor skal dette faget leses og hvorfor nå? - Hvilke muligheter gir utdanning - videre studier - jobb - Klare mål - viktig indikator for suksess

Barn og unge må se seg selv der fremme prosjekt Vilje-con-valg

Eksempel Realfag har et maskulint image Jenter er redd for ikke å bli oppfattet som feminine ved å velge realfag og teknologi

Meteorologi Fra å være et av de mest mannsdominerte til å bli det mest kvinnedominerte studiet blant nye studenter

Disse nye dyktige jentene i meteorologi drømmer ikke om å bli en ny Siri Kalvig, men Siri har skapt et nytt bilde på hva som karakteriserer en meteorolog og det er derfor blitt sosialt akseptabelt å si man studerer eller planlegger å studere meteorologi.

Lojalitet Dreier eg om å inkludere Er studenten en ressurs eller en klient At studenten blir en som representerer utdanningen De må si: Vi må - ikke dere må

Eksterne drivkrefter Foreldre, venner og samfunnet rundt påvirke studentenes valg, deltagelse og innsats gjennom studiet. - Alumni - Arbeidsmarked - Media

Utenfor studiet Kan dra bort Lokale studenter Sosial kopiering

Førstegenerasjonsstudent - Potetferien De som har studert og tror de kjenner utfordringene til dagens studenter Helikopterforeldre

By land Behov i arbeidsmarkedet Rike og fattige land Lånekasse, Studieavgifter Trender / moter

- Fagtilbud (Rekkefølge, innhold, kvalitet..) - Undervisning (Forelesning, grupper, lab, felt Å bidra til studentens læring At studentene har suksess med sine studier er en viktig forutsetning for om de velger å fullføre. - Koordinering (Blokk-parallell, Kjøreregler Fargekode ) - Tilrettelegging (Grupper, gruppeledere, prosess, IKT ) - Servicetilbud (lesesaler, Bolig, kantiner, trening, barnehager, veiledning - Informasjon (Skriftlig, møter, www, timing - Krav til studentene / - Fagkulturen (skjult læreplan) - Arkitektur - Interiør - Kostnader (Studieavgifter) - Osv. osv. osv.

Trinnene i stigen helt essensielle, men - ofte det eneste som blir vurdert det man har ansvar for

- Fagtilbud (Rekkefølge, innhold, kvalitet..) - Undervisning (Forelesning, grupper, lab, felt Å bidra til studentens læring At studentene har suksess med sine studier er en viktig forutsetning for om de velger å fullføre. - Koordinering (Blokk-parallell, Kjøreregler Fargekode ) - Tilrettelegging (Grupper, gruppeledere, prosess, IKT ) - Servicetilbud (lesesaler, Bolig, kantiner, trening, barnehager, veiledning - Informasjon (Skriftlig, møter, www, timing - Krav til studentene / - Fagkulturen (skjult læreplan) - Arkitektur - Interiør - Kostnader (Studieavgifter) - Osv. osv. osv.

- Ledelsen må stå bak og ville dette retning økonomi - Ansvarlig (e) person(er) i administrasjonen eller blant lærerne - Et studieprogram evt. et fakultet (mye felles) - De ansatte må overbevises om nødvendigheten - Fokusgrupper blant studentene Bruk modellen spør om alt! - IKKE start med omfattende sentrale spørreundersøkelser ol. - Usikker? - Start med førstesemesteret!

Helhetlige tiltak Learning communities BIFF- LIME Å få studentene med på laget Gruppeledere Tillitsvalgte Mentor PÅ VEI PROGRAMMØTER Vi bryr oss! 2MX krav + 3kl fordypning - Fra høsten 2005

E-post Lagre

Mer muligheter for informasjon om - Metodikk - Utfordringer - Virkemidler

Boken er praktisk orientert Vil kunne være et oppslagsverk i det kontinuerlige arbeidet med frafall.

INNHOLD Kapittel 1 - Påstander om frafall Kapittel 2 - Forskning Utgangspunkt Kapittel 3 Hvordan arbeide med frafall Kapittel 4 Det viktige førstesemester Kapittel 5 - Før studenten starter sine studier Kapittel 6 - Studenten selv Kapittel 7 - Interne aktører Kapittel 8 Fagtilbud, tilrettelegging og informasjon Kapittel 9 - Undervisningen Kapittel 10. - Infrastruktur og servicetilbud Kapittel 11 - Ekstern påvirkning Kapittel 12 Learning communities (LC) Kapittel 13 - Evaluering og analyse

Imøtegår påstander som - Frafallet er ikke så stort - Hadde vi fått bedre studenter ville ikke frafallet vært så stort - Det er bare de faglig svake studentene som slutter, redusert frafall medfører bare at man «redder» noen flere av de svakeste studentene - Det er bra å bli kvitt svake studenter som ellers ville preget læringsmiljøet negativt - Skolen gjør en dårlig jobb. Det er skolen som må bli bedre - Mye av frafallet skyldes at studentene ikke hadde planer om å studere mer, eller de tar noen studiepoeng mens de venter på å komme inn på andre lukkede studier - Mye av frafallet skyldes at studentene hadde valgt feil studium, og det er bra at ungdom som har valgt feil kan få en dytt til å gjøre det de egentlig duger til - Bare studier med høye frafallstall trenger å jobbe med frafall - Frafall betyr ikke noe for rekrutteringen - Er frafall et problem, er det studentenes problem - Det er lite som kan gjøres for å redusere frafallet - Lærestedet gjør allerede det som kan gjøres

Mer om boken finner dere på: www.haas1.no Der er det også mulig å komme med innspill

There will be two main themes: 1. Institutional development 2. The student lifecycle Really interested in all actions / research that support student success

Professor Emeritus Vincent Tinto Keynote: Student success does not happen by accident The impact of theory and research on institutional practice

For more information and updates see Webpage: uib.no/efye_2015 Twitter: @EFYE2015

Nettverk for studenters suksess i høyere utdanning

- bidra til at studieprogram og læresteder kan drive et systematisk forebyggende arbeid for å sikre best mulig gjennomføring og resultat og derved oppnå et lavest mulig frafall. - praktisk tilnærming ved deling av arbeidsmåter, tiltak og relevant kunnskap

Ressursbank på nett Være en pådriver Arrangere kurs Arrangere «workshops» Arranger en årlig nasjonal konferanser Promotere internasjonale konferanser Arrangere studieturer Være med i «kick-off» sammenhenger Være mentor for studier og læresteder ved utvikling av lokale tiltak Utgi et tidsskrift

Ressursbank på nett - litteratur - diskusjonsforum for utveksling av tanker og ideer - eksempler på «best practice» - dele informasjon om aktuelle konferanser - ressursmiljø og ressurspersoner skal synliggjøres med sine spesialfelt. - andre ressurser som omhandler studenters suksess

- Frafallet i førstesemester ligger stabilt rundt og under 10 % Mot 20 % - 25 % tidligere - 480 bestod et grunnemne i matematikk H 2013 (mot 194 i 1999) - Søkertall Høst 2013 1276 Høst 2007 723 Høst 2000 549

Matematikk i første semester - Gjennomføring, stryk og trekk 80% 70% 60% Gj.føringsandel 50% 40% 30% 20% 10% 194 Stryk % Andel trekk Opptakskrav 418 0%

Færre søkere Generelt problem for realfagene, Vestlige verden Stort frafall Spesielt stort frafall blant kvinner Svake resultater i matematikk

Vi bryr Start- 1999 oss! Et tiltak i førstesemesteret Av http://uhu.uib.no/loop/bryr Prosjektleder Harald Åge Sæthre

Lærere Medstudenter Undervisningen Isolasjon nr 1

Orienteringsmøte 500 i et stort auditorium gamle Studentsenteret Køer Ulik inndeling på ulike fag Forelesninger 200-300 Grupper miniforelesninger Fadderordning (startet 1988) Filosofi (før 1999) Sil. Uegnede studenter falt fra Lærdom som studieveileder mange sosialt isolerte Mange dyktige jenter sluttet

Koordinering Grupper på 15-30 studenter følger hverandre i all undervisning Utfordring: Ulike forkunnskaper Sosialt fokus 2 dager med fokus på å bli kjent med hverandre og universitetet, ALLE MÅ VÆRE MED - HELT UTEN ALKOHOL. Motivasjon Hvorfor matematikk? Jobbmuligheter i oktober Aktiv læring Studentene fra passive lyttere til aktive deltagere Gruppe-ledere kurset til å lede en prosess ikke være orakler Mottaket viktig for oppstarten av undervisningen

Dag 1 Kl. 9 09.40 Velkomstmøte med Dekan - Ikke et informasjonsmøte! - Hensikt Høytidelig: Få studentene til å føle de blir tatt seriøst Få studentene til å ha korrekt fokus

Oppsummert Nå første uken: Finne dere til rette praktisk og sosialt Noe undervisning Neste uke: Undervisningen starter for alvor Vær der! Oktober:

Dag 1 Møte i grupper (kl. 10.00 15.00) Icebreaker Finne og presentere en medstudent i plenum Alltid vellykket! Navnepugg Sitter i sirkel medfører mye latter og de kan tiltale hverandre ved navn etterpå. Kollokverer i grupper på 4-5 - Forskjell videregående skole universitet - Hva karakteriserer en suksess-student - Ulike spørsmål om å være student ved

Dag 1 Møte i grupper (kl. 10.00 15.00) Timeplan utdeles og forklares Får utdelt «Effektiv læring» Wilhelmsen og Manger Blir visst eksempel på hvordan tiden kan planlegges Omvisning til de lokaler som gruppen skal bruke i undervisningen, lesesaler, toaletter, kantiner og bibliotek Kl 15 starter fadderordningen

Dag 2 Kl. 09.00 11.00 Icebreaker Interesser Bli kjent med hverandres hobbyer og interesser Går sammen bort til sin åpningsseremoni og oppsøker studentorganisasjonene

Informasjon Brev juni og juli - eget interaktivt program på nett Koordinering Påmelding på nett 20-28 juli, Ringer Alle skal med Sammensetting av grupper (Høsten 2014 32) Lage timeplaner Mange studentmedarbeider Hver gruppe ledes av en eldre student Kursing Studentene kurses Representerer universitetet

A B C D E(1) E(2) F G H I J K(1) K(2) L(1) L(2) L(3) M N(1) N(2) O P Q R T U V X Y Z Æ Ø Å SUM Havbruksbiologi 298 11 11 Datavitenskap 300 20 20 Informatikk-matematikk-økonomi 306 16 16 Biologi 327 24 20 22 23 89 Miljø- og ressursfag, naturfag 377 14 14 Miljø- og ressursfag, samfunnsfag 502 10 10 Aktuarfag 540 14 14 Matematikk for industri og teknologi 555 19 19 årsstudium i naturvitenskapelige fag 670 3 3 1 4 3 2 2 1 19 Integrert masterprogram i fiskehelse 827 5 5 Datateknologi 829 20 19 23 62 Lektorutdanning i naturvitenskap eller matematikk 843 20 18 38 Fysikk 857 20 19 21 60 Geologi 859 24 21 19 64 Kjemi 860 16 16 32 Matematiske fag 862 20 20 Molekylærbiologi 865 19 19 38 Statistikk 914 11 11 Geofysikk 915 20 20 Meteorologi og oseanografi 916 18 14 32 Petroleums- og prosessteknologi 917 23 26 49 Nanoteknologi 939 24 24 SUM 23 20 19 16 20 18 20 19 24 24 19 16 16 20 20 25 21 18 14 23 22 20 23 26 24 24 22 22 23 18 25 23 667 A B C D E(1) E(2) F G H I J K(1) K(2) L(1) L(2) L(3) M N(1) N(2) O P Q R T U V X Y Z Æ Ø Å SUM KJEM110 6 23 5 16 15 21 16 20 24 23 12 181 KJEM100 2 24 14 1 2 6 2 22 18 6 25 122 MAT101 1 20 8 2 8 3 5 24 24 19 16 1 2 2 6 7 22 1 4 1 24 22 14 9 14 1 260 MAT111 21 10 14 11 14 18 12 15 19 18 19 18 11 14 21 19 23 20 23 7 12 4 23 366 PHYS101 20 20 PTEK100 23 26 49 MNF115 1 25 26 EXPHIL-EX 3 16 6 9 2 2 4 3 9 10 4 3 4 8 3 86 EXPHIL-SEM 16 15 1 8 24 24 1 12 13 10 13 13 18 19 16 16 23 13 20 2 23 300 EXPHIL-TOT 19 15 17 14 0 0 0 0 24 24 10 14 15 14 16 22 0 18 10 23 19 20 23 21 23 0 2 0 0 0 0 23 386 STAT110 12 25 37 PEDA120 20 18 38 BIO100 18 24 22 22 23 16 125 PHYS109 20 19 7 21 67 INF100 22 20 19 16 14 20 23 134 INF109 20 19 21 60 GEOF100 18 14 32 ECON100 24 24

Sosialt Det funker! Studentene gir nesten bare positive tilbakemeldinger Trygghet i læringssituasjonen Diskusjoner og samtaler kommer raskt i gang Homogene grupper Nivået på studentene i de faglige diskusjonene er noenlunde likt Informasjon/Frigjør tid Vet en i gruppen det ja så vet raskt de andre det også Reduserer antall henvendelser til informasjonstjenester Bergensstudentene blir I tillegg til lavere frafall, bedre resultat og bedre rekruttering

Tinto, V. (1993). Leaving College: Rethinking the Causes and Cures of Student Attrition, 2nd Edition, Chicago: University of Chicago Press Fraværet av tilstrekkelig kontakt med andre ved universitetet viser seg å være den viktigste årsaken til at studenter slutter uavhengig av bakgrunn, personlighet og resultater

Det første studieåret De 5-6 første ukene Dreier seg om å Etablere seg Løsrive seg

Metamorfose

Det sosiale er for viktig til å overlates til studentene alene! Det viktigste er det psykososiale læringsmiljøet der studentene faktisk skal lære. Hvem har ansvar for det?