Verdal kommune Sakspapir Rusomsorgen i Verdal kommune orientering om aktiviteten Saksbehandler: E-post: Tlf.: Tone S. Haugan tone.haugan@verdal.kommune.no 74048572 Arkivref: 2009/4412 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Driftskomiteen i Verdal 19.05.2009 35/09 Verdal formannskap Rådmannens innstilling: 1. Driftskomiteen gir sin tilslutning til de aktiviteter/tiltak som skisseres i saken for rusmisbrukere i kommunen. 2. Rådmannen gis fullmakt til å forhandle om kjøp av eiendom Reinsvoll Søndre til formålet. Evt. kjøp av eiendommen legges fram som egen sak. Vedlegg: Ingen Utrykte vedlegg: 1. Søknad om tilskudd 2009. Oppfølging av pasienter i LAR 2. Prosjektplan LAR-/Ruskoordinator Verdal kommune 3. Søknadsskjema 2009 styrking av kommunens oppfølgingsarbeid (STYRK) 4. Søknad om tilskudd STYRK del 2 søknadsskjema 5. Søknadsskjema STYRK 2009 6. Søknad om tilskudd 2009 STYRK vedlegg 7. Prosjektbeskrivelse videreutvikling av helsestasjon Rus lavterskel helsetilbud for rusmiddelavhengige 8. Prosjektplan hovedprosjekt ATA-sentret 9. Prosjektplan for videreutvikling Aktivitet og sysselsettingsgruppa Husbokkan 10. Prosjektplan for Lavterskeltilbud/rus 11. Prosjektbeskrivelse videreutvikling av aktiviteter ved dagsenteret Kontakten i samarbeid med ATA-prosjektet og helsestasjon rus
Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Bakgrunn Ruspolitisk handlingsplan for Verdal og Levanger kommuner for perioden 2006-2008 med evaluering ble behandlet i PUK 17.02.09. sak 10/09 og DRIFT 18.02.09 sak 17/09. Veien videre Å kunne gi rusmisbrukerne en helhetlig, forutsigbar tjeneste på tvers av avdelinger, nivåer er en stor utfordring. Å utvikle en modell med ruskoordinator er et ønske, og noe vi søker om midler til. Booppfølging er en viktig del for å lykkes med bosetning, noe som gjør at vi søker om eksterne midler til å videreutvikle dagens booppfølgingtjeneste, da vi ser at flere oppgaver enn dagens bør inngå i deres portefølge. Dagens situasjon Pr i dag er det ca 20 brukere under LAR- behandling og ca 55 brukere i tillegg som har krav på oppfølging fra rustjenesten. 55 av disse 75 brukerne har individuell plan og ansvarsgruppe, noe som tilsier at de har behov for koordinerte tjenester. Dagens bemanning er uendret de siste 3 årene. I samme tidsrom har antall brukere fordoblet seg. Dette innebærer at rustjenesten pr i dag ikke gir god og tett nok oppfølging av brukere som er under LAR- behandling, eller andre som har krav på oppfølging fra rustjenesten. Ift LAR- behandling gjelder fortsatt de samme behovene for koordinering og tett samarbeid med ulike samarbeidspartnere. Rusundersøkelsene som er gjennomført i Verdal kommune de siste årene viser at det er mindre rusbruk blant ungdommer i kommunen. Det virker som holdningene til rusmidler har endret seg i retning av mindre bruk, selv om vi ser noen flere storbrukere av narkotika. Bruken blant 7. til 10. klassinger i Verdal kommunen går ned. Drikking av hjemmebrent er betydelig redusert. Både når det gjelder røyking, snus, alkohol og narkotika har bruken blant ungdomsskoleelever i Verdal kommune gått ned. Foreldrene viser tydeligere holdninger overfor sine barn når det gjelder rus. I et forebyggingsperspektiv er resultatet av rusundersøkelsene positivt og vil måtte kunne tilskrives det arbeidet som er gjort i kommunen de siste årene. At antall brukere øker på tross av dette, kan blant annet skyldes at vi har fokus og har et apparat som fanger opp brukerne som har behov for tjenester. Kommunale ressurser til rusoppfølging er 2, 7 årsverk organisert i NAV. I tillegg har vi Helsestasjon rus med 1 årsverk for brukere i både Levanger og Verdal. Et godt og etterhvert formalisert samarbeid mellom rustjenesten, booppfølgingtjenesten, helsestasjon rus og miljøteamet gjør at brukerne i stor grad får en sammenhengende tjeneste, noe som er alfa-omega for et godt resultat.
Bolig Mange av brukerne er vanskeligstilte med hensyn til å ha en varig bosituasjon. Verdal kommune er inne i 3. året med boligsosiale tilskuddsmidler fra Husbanken. Vi har utarbeidet mange rutiner på systemnivå, med hensikt å sikre prosessen fra ledig bolig til tildeling av rett bolig til rett person og ikke minst oppfølging etter tildeling. Vi har erfaring med at det ikke er nok å tildele en bolig uten at vi samtidig har oppfølging i boligen jfr. erfaring med bofellesskapet på Reinsholm. Den boligsosiale revulosjon vi er i ferd med å gjøre i kommunen, skal bidra til at Verdal kommune kan tilby en tilpasset bolig til vanskeligstilte i den livssituasjonen vedkommende er. Det er blant annet viktig at boligmassen er differensiert med hensyn til størrelse, standard, flere sammen/ enkle. En gang kommunal bolig, bør ikke bety alltid kommunal bolig for alle. Gjennom oppfølging og veiledning underveis skal den enkelte kunne eie sin egen bolig når dette er mulig. Ambisiøst, men absolutt ikke umulig for enkelte. Organisering Rustjenesten i NAV har oppfølgingsansvaret for brukerne. Det kommunale tjenesteapparatet har ansvaret for tilrettelegging av ulike tiltak som er viktig for at den enkelte skal fungere optimalt i hverdagen i samfunnet. Tiltaksdelen er organisert i resurssenter helse- omsorg og velferd (RHOV) No 46 var et tiltak for rusmisbrukere i behandling/rehabilitering. Tiltaket var godt for de få som fikk ta del i det. Erfaring viser at mange rusmisbrukere ikke er stabil, men er i ulike faser også i forhold til rusmisbruket og vil derfor ha ulike behov etter den situasjonen de er i til enhver tid. Det betyr at Verdal kommune må ha et bredt sett av tiltak som favner brukerne uansett hvilken livsfase de er i. Vi må ha varierte og fleksible tilbud, tilpasset den enkelte. Dagens ressurser Kommunale oppfølgingsressurser i NAV 2, 7 årsverk rustjeneste og 4 årsverk psykiatritjeneste. I tillegg kommunale midler: Lavterskel helse, helsestasjon rus 1 årsverk. Kontakten 3 årsverk som dekker dagtilbudet kontakten, samt aktivitet og sysselsettingsgruppa. Aktivitets og sysselsettingsgruppa deltar også i tiltaket Homla sammen med Levanger kommune og NAV. Booppfølgingstjeneste 2, 4 årsverk, Miljøtjeneste 1 årsverk. Begrensningen ligger i hva som er mulig med disse midlene når vi vet hvor komplekst oppfølginga av personer med rus- og eller psykiske problemer er. Opptrappingsplan for psykisk helse (St.prp. nr 63) 1999 2007 er avsluttet. Tilskuddet ligger nå som en del av rammetilskuddet til kommunen. Når det gjelder rustjenesten har det ikke her vært samme opptrapping. De midlene vi har fått er prosjektmidler for flere år som vi må søke på årlig. Dette er arbeidskrevende og ikke minst usikkert når vi kjenner viktigheten av kontinuitet og forutsigbarhet. Det er signaler på at rusomsorgen vil ha fokus i den nye Helsereformen, men vi kjenner enda ikke til omfanget før Stortingsmeldingen kommer den 16.juni. Eksterne tilskuddsmidler Vi har søkt på mange prosjekt knyttet til rus og psykiatri. Dette med tanke på å kunne bygge et bredt tilbud til ulike brukergrupper.
Følgende prosjekt er det søkt statlige tilskuddsmidler til: Ruskoordinator, Videreutvikling helsestasjon Rus, 4 aktivitetstiltak ( ATA senteret) Dagsverket ( Nattsværmeran), videreutvikling av aktivitets- og sysselsettingsgruppa ( Husbokkan), rehabilitering av rusmisbrukere/ LAR ( Stokkmauran), videreutvikling aktivitetstiltak Kontakten. I tillegg er det søkt midler til videreføring av fengselsprosjektet ( sikring av overgang mellom fengsel og samfunnet). Det er søkt om videreutvikling av TIGRISprosjektet (tidlig intervensjon i forhold til rusmiddelbruk i graviditet og småbarnsperiode) Vi har fått muntlig tilsagn fra Fylkesmannen på at vi kan forvente eksterne midler/prosjektmidler. 3-4 årsverk vil vi få tildelt i en periode over 4 år (tom 2012). Det gjør at vi nå får mulighet til å utvikle aktivitetstilbudet til rusmisbrukerne betraktelig. Det forutsetter, at vi i løpet av den perioden har en plan for hvordan vi skal trappe opp tilbudet. Rus Midt Norge har også signalisert at vi kan forvente penger, integreringstiltak, til drift, ikke til stillinger. Vurdering: For å lykkes med oppfølging av rusmisbrukerne må vi ha et tverrfaglig samarbeid som fungerer. Med knappe ressurser er den viktigste suksessfaktoren at vi klarer å utnytte på tvers det vi har. I tillegg til å samarbeide om enkeltbrukere, arbeider vi mye på systemnivå for å få på plass strukturer for samhandling. Vi evaluerer erfaringene vi har med rus og psykiatrtjenesten som en del av NAV med intensjon å konkludere om dagens organisering er den beste for brukeren. ATA- senteret Etter rusprosjektets (No 46) avslutning flyttet vi ut fra Rinnleiret. Med hensikt å bygge opp en lokal helhetlig tiltakskjede har vi inngått leieavtale med eierne av Reinsvoll Søndre ut 2009. Her er det allerede aktivitet som vedarbeid, snekkerarbeid, sosial møteplass for 6-8 brukere 3 dager i uka. Reinsvoll Søndre er et småbruk midt i sentrum. Her ønsker vi å bygge opp mange tilbud som kan benyttes til ulike tider for ulike brukergrupper, kalt ATA ( Arbeidstrening og aktivitetssenter) senteret. Småbruket ligger ideelt til ved at brukerne kan nå mange tjenester (NAV, Helsestasjon rus, lege, apotek) uten å være avhengig av bil. Bygningene trenger renovering, noe som kan være arbeidstrening for mange over mange år. Det mangler tilfredsstillende vann og kloakknett, noe som må tilpasses dagens krav. Andre alternativer I møter med Innherred Produkter (IP), som nå er etablert i Verdal, og ASVO har vi drøftet hvordan de evt. kan bidra i sysselsettingen av noen av brukerne. ASVO er ikke i dag tilrettelagt for denne brukergruppen. Alle tildelte plasser er i bruk og det vil kunne være uheldig å blande rusmisbrukere med den gruppen som i dag har tilbud der (eks. psykisk utviklingshemmede). IP vil for noen kunne være et alternativ, eks. noen av de som er i rehabiliteringsløp. For mange av brukerne vil aktivisering være
hovedfokuset. Vi har vurdert alternativer når det gjelder hvor vi skal etablere den helhetlige tiltakskjeden uten å ha funnet mer egnede lokaler/ plassering enn Reinsvoll Søndre. Verdal kommune er tilbudt å kjøpe eiendommen. Det vil være gunstig å kjøpe 3-4 mål i tillegg til bygningsmassen. Resten av jorda, ca 40 mål tilhørende småbruket er leid bort. Småbruket vil være en arbeidsplass for mange i mange år. Både hva gjelder renovering av bygningsmasse og ulike aktiviteter som kan legges til driftsbygningen som er en del av småbruket. I tillegg vil jorda kunne brukes til dyrking av grønnsaker bla. Risikoen med å kjøpe eiendommen er liten. Gjennom renoveringen som skal gjøres, vil eiendommen øke i verdi. I tillegg vil kommunen eie et egnet arbeid- og eller aktivitetssenter som mange brukergrupper kan benytte.