OMEGA 3 - DOK 2007 ARKITEKTUR 6 - PROSJEKTERING AV STØRRE BYGG. Vår 2007. Informasjon: www.ab.ntnu.no/ark6



Like dokumenter
gruppe 22 anne gjesdal bjørndal, fredrik martens onarheim, hege kongshaug

MITT SKIP ER LASTET MED.. Maritimt Vitensenter i Tungevågen består av to geometrisk enkle skip som ligger aksialt i kryss over hverandre.

SCUBA. Dykkersenter på Brattøra, Trondheim Håkon Hasslan, ARK 6, NTNU

føyer seg etter den reduserte skalaen og materialbruken i bygningene i nærmiljøet. Bygningsprogrammet har i denne delen

PRINSIPPER FOR BYGGENE

STASJON OG GONDOL PÅ VOSS Voss knutepunkt

LOOP arketektur, ARK 6, vår Skal vi ta følge? På vandringen gjennom stavne GRUPPE 15

Julie Fosse, Marie Garborg Haaland og Silje Asbøll

SEAWIND SEAWIND. Maritimt vitensenter i Tungevågen. Fasade mot øst 1:200

Perspektiv. Utsyn fra de forskjellige sonene i bygget. Forståelse av landskapet

Bølgebevegelse som inspirasjon

VENTILASJON Mekanisk ventilasjonssystem.

SPINN ARKITEKTUR 6 / 2012 SIMPLEXITY Gruppenummer B10 Cathrine Rønningen, Elisabeth Krogh og Stine Glennås Arkitekt Christies gate

1/6. Situasjonsplan AREALER: m2 50 m2 80 m2 250 m2

KONTAKT Karina Molander, Mary Linh Nguyen og Ambjørg Gaustad Hanus

Stilla STILLA. [ st ɪ l.la ]

T A R E M A R E UTSTILLING ØVRE DEL ÅPENT NED MØTEPLASS ØVRE DEL C +4,5 VF INNGANG PUBLIKUM KAFE - PUBLIKUMSMOTTAK 288 M2 SERVERING RESEPSJON

GRUPPE 16 HEIDI HOLOPAINEN, INGVILD HODNEKVAM, HELGA TEIGE. f a r g e r i k t f e l l e s s k a p 16-1

Fyrtårn. Terrasse. Sykkel p. Rampe. Bådværft. Rampe HAV OG FOLK 1:1000. HAV OG FOLK.1 indd.indd 1 01/12/

PULS ARKITEKTUR 6 / 2015

Rotor Sykkel Senter 2011

På grensen mellom land og sjø Maritimt Vitensenter i Tungevågen

COLAB. Situasjonssnitt M 1:1000

Hus 23, Lille Stranden 3

N.S.Ø.V N.S.Ø.V. Her skal besøkende kunne få en innsikt i hva havet har betydd og stadig betyr for livet langs norskekysten.

parasite ROTOR ARKITEKTUR 6 / 2011 Miljøbeskrivelse: Gr. B9 Trondheim torg Hilde Vinge Fanavoll, Ida Nyborg Mosand Astrid Christine Johnsen

I MELLOM LOOP/ARKITEKTUR6/2010 VESLEMØY GRINDVIK OG ANNETTE HAAVAAG

PRINSIPPER FOR BYGGENE KONSTRUKSJON

EN DRÅPE I HAVET EN DRÅPE I HAVET

ROTOR SYKKELSENTER ET KNUTEPUNKT MONIKA SLETTEBERG SUNDE/MARIT ØYSÆD/BEATE MOE HANSEN KOMPLEKSE BYGG ARK 6. gruppenummer - sidetall

TAJE NYSKAPSENTER. ARK6 Monica Moum og Tori Buaas Austli

3 Tilpasning. TITTEL/ SQUARE1 GRUPPENUMMER/ B7 STUDENTER / Tarjei Zakarias Ekelund, Tomas Aassved Hjort, Julie Nordhagen TOMT / Torget

Sjekk inn, pust ut - hostel og kafe i Trondheim Masteroppgave høsten Malene Unelsrød Larsen

Vernebygg og besøkssenter for Holvikejekta. Forprosjekt Arkitekt Ola Sendstad, team: Kine Hammer Hansen og Ola Sendstad

GRUPPE 7 LINE MYRENGET, MARIE SÆTRE, AMUND EGGUM WANGEN 7-1

TUNGEVÅGEN VITENSENTER SEKSTANTEN

Sett frå sørvest. Sitplan ny 1 : 1000

KUNSTSILO OG DET HORISONTALE MUSEUM

Forprosjekt. Gautesete skole - ombygging til U15 skole 01. Tiltak. Valg av Alternativ 3

oppgave kultur rekreasjon utsikt vann tur historie offentlig tilgjengelig møtested lek kafé fritid forsamlingssted utstilling lys aktivitet

Prosess. Masteroppgave høst 2012 Kine Hammer Hansen Ida Waagø

VILLA VATNAN. enebolig i plasstøpt betong, Trondheim. Smakfullt enkelt elegant

Klippen. Maritimt Vitensenter i Tungevågen, Randaberg 1/6. Hovedinngang og kafé sett fra øst

SKROGET_ Vitensenter Randaberg

ROM FOR ALLE PLANUTVIKLING

Even Småkasin og Eskil Frøyen Nybø ET BYGGESETT I TRE. Wood be Better AHO, høsten 2014

På Hegreneset finnes en rekke mangfoldige lag av bygningsfunksjoner, så vel som bygningstopologier, noe som er med på å skape en egen identitet for

ATRIUM ATRIUM ATRIUM ATRIUM. være uhindret selv ved mange mennesker tilstede. KONFERANSE ATRIUM ATRIUM UTSTILLING KONFERANSE FRA RESEPSJON / KAFE

Saga Atrium detaljregulering Revidert illustrasjon til planforslag, desember 2013 Konsept og beskrivelse

Tekst: Sivilarkitekt Stein Jarle Helgeland. Foto: Informasjonspartner

SYKLUS ARKITEKTUR 6 / 2013

ARKITEKTUR 6 / Flaket Gruppenummer A8 Kenneth Lønning Jonas Velken Kverneland Christopher Wilkens PROSJEKTBESKRIVELSE /

Prosessbok: Senter for kreftpasienter ved Haukeland Universitetssykehus

rampbo løwen Enebolig Stavanger Tekst: Ove Morten Berge Foto: Trond Opstad, Informasjonspartner og arkitekten Steinperleveien 19, Stavanger

BOLIG I SUNNLANDSVEIEN

situasjonsplan / 1:500

Fra tomrom til tomter

Samlokalisering av Stavne

NYE VESTFOLD TINGHUS. Storgata 36 Larvik Nye Vestfold Tinghus

Nyskap Johan Martin Haug Ingrid Stenvik Larsen

ARKITEKTUR 6 / MED LUFT UNDER BEINA Gruppe B2 Maren Gerhardsen Ulvik Henriette Bakke Nielsen Hanne Hammerseth Linett Simonsen

Ta tak. Ark 6 Bjørn Gausdal, Jasmin Grohmann, Jenny Riise Moksnes

FRYSELAGERET PÅ BONTELABO Foreløpig mulighetsstudie utarbeidet av 3RW Arkitekter for Rieber Eiendom AS

Kontakt Gruppe 5 - Ark

FAVN. Senter for kunst- og kulturproduksjon. Ladehammeren INTENSJON ORGANISERING

Arkitektkontoret Vest

HØGSKOLEN I HEDMARK NYBYGG

EN TILPASNINGSDYKTIG URBAN TREBYGNING

FRAM AD. introduksjon. Prosjektet både underordner, møter og tar over eksisterende bebyggelse.

mitt hjem er min hage økt boligkvalitet gjennom et tettere forhold til uterommet

At her sko stå åkrar og bølga i brisen.

// INNLEDNING. 3 // 35 Tverlandet Skole

betong mur+ Stein Halvorsen

SYKLUS KUNNSKAP I OMLØP UTSTILLING SPORADISK BRUK. Situasjon. Program

NØKTERNT, MEN FORSVARLIGBILLEDLIG?

I/Pro/ Borgen/Dagslys PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER ANTALL SIDER

ROM FOR ALLE SEREMONIROMMET

Tekst: Thomas Knudsen, Erik Møller Arkitekter. Foto: Erik Møller Arkitekter og Eivind Lauritzen

EV. NY UTFYLLING opphaldsareal sandvolley strandpromenade. storsal

NICO. Situasjonsplan 1:1000 PRODUCED BY AN AUTODESK EDUCATIONAL PRODUCT

STAVNE ARBEIDS- OG KOMPETANSESENTER - NYTT FOTFESTE

MED FOKUS MOT NATUREN. - skisseprosjekt til Aarhønens linjeforenings hytte

OCCI/ ULLERN VGS. FOR VISIONARY DEVELOPERS. Undervisning. Hufton+Crow

Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE

SJØLANDSBY TERRENGPROFIL STRØM TERRENGPROFIL FORSLAG TERRENGPROFIL FORSLAG SITUASJONSPLAN 1 : 500 FUGLEPERSPECTIV

DET MARITIME HUS SITUASJONSPLAN 1:1000 DET MARITIME HUS

SJØGATA PROSJEKTILLUSTRASJONER TIL PLANFORSLAG - LPO ARKITEKTER

NYE DEICHMANSKE HOVEDBIBLIOTEK I BJØR VIK A

ROM for NSB. Miljøvennlige. NSB-kompetansesenter & litt byutvikling på Sundland

Bjøråa rasteplass. Begrenset arkitektkonkurranse for servicebygg/toalettbygg

V LANDSHAUGEN - PARALLELLOPPDRAG - STAVANGER KOMMUNE HAGA & GROV AS SIVILARKITEKTER MNAL

HYTTE PÅ LYNGHOLMEN. Aust-Agder LUND HAGEM ARKITEKTER. Tekst: Arkitekten Foto: Arkitekten og Ole H Krokstrand. mur+

Eksisterende bygg. Registrering og opptegning av eksisterende bygg

"Mær" Maritimt vitensenter i Tungevågen - Åpen arkitektkonkurranse Situasjon 1:1000. Utstilling. Lager. Kafé. Møteplass m.o.

Gress. Storsenter, Stokkamyrveien, Forus. Tekst: Christine Biesel. Foto: Olav Fiske, Simon Ell, Eder Biesel Arkitekter

fra svømmehall til filmens hus RØD LØPER prosess

Sentralbadet Illustrasjoner til plan - 3 etasjer

Byggeklossen Øystein Holdø og Hedda C. Jernæs

VILLA GJENSYN BJØRG YTRE-EIDE OG VIDAR HARTVIGSEN

Transkript:

OMEGA 3 - DOK 2007

OMEGA 3 - DOK 2007 ARKITEKTUR 6 - PROSJEKTERING AV STØRRE BYGG Vår 2007 Informasjon: www.ab.ntnu.no/ark6 Institutt for byggekunst, prosjektering og forvaltning Fakultet for Arkitektur og Billedkunst Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet Postadresse: Alfred Getz vei 3 7491 Trondheim Telefon: +47 73 59 50 50 Kontaktperson: Steffen Wellinger Epost: steffen.wellinger@ntnu.no Layout & Grafikk: Christiane Johannsen Epost: christiane.johannsen@ntnu.no Trykt: Allkopi, Trondheim ISBN 82-7551-038-4

FORORD OMEGA 3 - DOK 2007 Arkitektur 6 kurset avslutter tredje klasse i arkitekturstudiene ved NTNU. Våren 2007 var temaet for kurset OMEGA 3 NORSK HAVBRUKSSENTER. Vedlagte dokumentasjon er ekstrakter fra de innleverte studentprosjekter. Studentprosjektene er basert på ARKITEKTUR 6 - BOKEN 2007 som inneholder bakgrunnsinformasjon, tidsplaner og romprogram for oppgaven. Vi har fått mange positive tilbakemeldinger på ideen om et opplevelsessenter for Havbruksnæringen. Vi ønsker derfor å etablere et tettere kontakter med viktige aktører i næringen og håper på en livlig diskusjon. Ta gjerne kontakt! Bryggebrannen i Fjordgata 17.5. aktualiserte diskusjonen om bryggearkitektur i Trondheim. I forbindelse med vår lokalisering i Sandgata har to studentgrupper utforsket dette. Med illustrasjoner av prosjektene kunne studentene og lærergruppen gi innspill via media i debatten om gjenreisning av bryggerekken. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle studenter, medhjelpere, samarbeidspartnere og kolleger for mange engasjerte og faglige bidrag til kurset. Takk også til Christiane Johannsen som har produsert OMEGA 3 DOK 2007. Trondheim juni 2007 Steffen Wellinger Fagansvarlig, Førsteamanuensis 4

OM ARKITEKTUR 6 AVSLUTNINGEN AV GRUNNUTDANNINGEN I ARKITEKTUR Med studiene i Arkitektur 6 avslutter våre studenter sin grunnutdanning. Etter mange tusen timers iherdig arbeid ligger nå svenneprøven foran studentene. Et «STØRRE BYGG» I PLANKONTEKST. Dette er den største og mest omfattende oppgaven som blir stilt i de første tre år av arkitekturstudiene. Tidligere underviste kunnskapselementer skal repeteres, anvendes og kombineres med nye aspekter. Undervisningen av syntesen eller den riktige kombinasjon av enkeltelementene vil derfor stå sentralt i de neste månedene. Undervisningen fokuserer på sammenhengen mellom PREMISS OG LØSNING og skal gi rom for bevisst EKSPERIMENTERING med nye uttrykksformer. Vår tilnærming til faget er basert på at arkitekter skape fysiske omgivelser for menneskelig aktivitet og møter mellom mennesker. Animasjon, visualisering, det virtuelle rommet, grafisk design og modeller er verktøy som hjelper å optimerer resultatet som skal uttrykkes i en materialisert 1:1 virkelighet. OM OMEGA 3 PROGRAMMET VÅREN 2007 I forbindelse med Arkitektur 6 har vi som intensjon å komme med en oppgave som både inviterer til et interessant FUNKSJONSLOGISTISK STUDIUM og samtidig appellerer til FORMSTERKE LØSNINGER. Med dette kurset ønsker vi å utrede denne muligheten og komme med innspill i forhold til bruken av fysiske steder for markedsføring av den viktige norske eksportvaren sjømat. NORSK HAVBRUKSMUSEUM ÆGIR er et prosjekt som skal realiseres i nær fremtid på Hitra. Ægir vil være et opplevelses- og visningssenter for AKVAKULTUR og vil kunne benytte ressursene på Trøndelagskysten en av de viktigste produksjonsplassene for norsk havbruk. Å supplere denne ideen med OMEGA 3 et (eller flere) VISNINGS- OG OPPLEVELSESSENTER i en URBAN KONTEKST vil kunne øke tilgjengeligheten og muligheten for eksponering. EKSPONERING er viktig og ønsket i forhold til store markeder i Europa og Asia. Derfor kunne dette sentret med fordel ligge i en metropol (eller flere) i et av de viktige utenlandske markedene. Av praktiske grunner (økonomiske) i Arkitektur 6 lokaliseres på tre forskjellige tomter sentralt i Trondheim. OMEGA 3 skal i småskala vise en PRODUKSJONSLINJE fra klekking, foredling frem til fiskeutsalg og restaurant. AKTIV DELTAKELSE og OPPLEVELSER står sentralt i formidlingen. Sentret er programmert til 3000 m2 brutto. OMEGA 3 - DOK 2007 5

OMEGA 3 TURE ANDRÉ THØRUD : ANNE KARIN VEDDENG Målsetninger Omega 3-senteret skal være en skulptur. Vi ønsker et ekspressivt bygg for å profilere oppdrettsnæringen. Senteret skal skille seg ut i formspråk, materialbruk og detaljering. Skulpturenes utvendige form skal også kunne oppleves på innsiden. Publikum opplever formen innvendig ved at man i minst mulig grad legger ting inntil ytterveggene. Formen blir dermed et skall. Vi ønsker også god visuell kommuniskasjon mellom de ulike utstillingsområdene, og generelt stor åpenhet i oppdrettssenteret. Tilgjengelighet er et stikkord for oss. Mottoet blir at vi ikke skuler noen ting. Glassvegger kan brukes for å skille mellom soner som av praktiske eller hygienske årsaker må være adskilt. Vi vil samle servicefunksjoner på en rasjonell måte, for å få mulighet til å stå Bryggerekkene En eksplosjon på hjørnet fritt når det gjelder selve utstillingsområdene. Utdyping av konseptet Omega 3 senteret består av 2 bygninger, selve visningssenteret og et tilhørende restaurantbygg. Disse hører sammen og spiller på lag både form-, og fargemessig. Formene reiser seg opp av elva som 2 bølger. Beskrivelse De 2 formene skal utformes i plasstøpt betong. Betongen eksponeres på innsiden av byggene. Bygnigene kles med titanplater utvendig.titan er valgt fordi det reflekterer lys på en unik måte. Bygningen vil fremstå forskjellig til alle døgnets tider, og glitre som en bølge eller en laks i sollyset. Matrialet er ikke mye brukt i Norge, noe vi også synes er spennende. Vi ønsker å Full sikt Flere konsentrerte siktlinjer vise at oppdrettsnæringen er en av Norges viktigste næringer. Vi mener ukonvensjonelle og spennende måter å bygge på, samt noe uvanlige matrialer og et høyt detaljeringsnivå, kan være med på å vise at oppdretten nettopp er en toppmoderne næringsvirksomhet. De er up and comming... Full sikt Flere konsentrerte siktlinjer Adkomst fra Kjøpmannsgata Situasjonsplan M 1:1000 Ned til vannet 7

Plan 2.etasje M 1:1000 Plan 1.etasje M 1:1000 Plan U.etasje M 1:1000 Nede ved vannet Snitt D-D M 1:500 Snitt E-E M 1:500 Fra foaje mot utstillingsrom Snitt B-B M 1:500 8

Interiør - i oppdrettshallen Detalj M 1:50 Fasade vest M 1:500 Forbilde vinduer Fasade nord M 1:500 Forbilde titanium (tekking) 9

ET STYKKE HAV BJARKE AMUNDSEN : IDA NÆSS : TRULS Y KANNELØNNING Norsk havbruksnæring har utviklet seg til å bli Norges nye oljeeventyr. Omega 3 skal være et bidrag for å synliggjøre næringen i samfunnet og øke tilgjengeligheten for alle. Utenfor landegrensen er Norge nå kjent for sin Norwegian Salmon. Omega 3 er utviklet med tanke på at liknende anlegg kan etableres i større verdensmetropoler og markedsføre den store sammenhengen i norsk havbruksnæring. Bransjen kjennetegnes av innovasjon og nyskaping, og senteret vil bli et opplevelsessenter der forskning, produksjon og show skal flyte over i hverandre. Vårt ønske er å gi publikum innsyn i såvel opdrettsnæringens høyteknologi og strenge produksjonskrav, havbruksnæringens historie (fra fiskekrok til oppdrettsanlegg), og fiskens vei fra yngel til foredlet delikatesse. Hver del hver sin identitet. Mellomsjiktene er en parallell til den tradisjonelle bryggerekkens smale mellomrom. Vi har utnyttet sjiktenes ulike funksjoner og krav til å skape kontrastfylte situasjoner. Akvariet skal være et sterkt arkitektonisk element i i både fasade og interiør. Resten av byggets arkitektur er enkel for å framheve akvariet. Det vil bli et ikon for havbrukssenteret både lokalt og internasjonalt. Stedet ligger på Brattørvakta; midtbyens historiske hjørne. På den ene siden forholder tomta seg til elverommet og på den andre siden til byen. Stedet ligger i krysningspunktet mellom Fjord- og Kjøpmannsgatas bryggestruktur. Vi har valgt å følge og avslutte bryggerekken langs Kjøpmannsgata, og å beholde krysningspunktet mellom bryggerekkene (hjørnet) som en offentlig plass. Dette har vært retningslinjene får vår utforming av bygget. Bevegelse på tvers av sjiktene - fra det lyse til det mørke, fra det åpne til det lukkede, og fra inne til ute, og omvendt. Det skjærer seg gjennom bygget - fra kjeller til tak og inne til ut, og kan oppleves nært inntil og langt unna. Havbrukssenteret sett fra Blomsterbrua Adkomstområdet Situasjonsplan M 1:500 11

Plan 1.etasje Plan 2.etasje Adkomstrommet sett fra inngangen Snitt A-A Utstillingsrommet sett fra butikken på første plan Snitt B-B 12

Hovedkonstruksjon På samme måte som vi ønsker at sjiktene i bygningen skal uttrykke ulike romsoner og fasadeuttrykk ønsker vi at disse skal være konstruktivt uavhengige av hverandre. For å ha åpenhet mellom sjiktene men samtidig definere overgangen består langsidene av søylerekker. Mellom hovedsjiktene legger vi smale glassjikt. Disse har ingen avstivende eller stabiliserende funksjon. Sjiktenes ytre kledning gjenspeiler seg i interiør. Adkomst: Stålkonstruksjon med en treskjerm i tre. Utvendig kledd med malmfuru, innvendig med bjørk. Akvarium: Veggene består av 750 mm akrylplastplater. Akvariet må deles inn i soner for saltvannsfisk, skjell og ferskvannsfisk. I disse skillene legges det strekkstag som tar opp vanntrykket på akvarieveggene. Utstilling: Plasstøpt betong med tilslag av jernoksid i vegg, tak og dekker. Søyler av betong. Plan 4.etasje Horisontalsnitt møte mellom sjikt M 1:100 Fasade nord Fasade øst fra Kjøpmannsgata Veggsnitt av adkomstsjikt M 1:100 13

OMEGA 3 INGRID NEERAAS DAHL : ANDREAS BROCH Oppdrettsnæringen i norge har de siste årene vokst kraftig og ønsker å etablere et visningssenter for havbruk. Industrihallen har vært en stor inspirasjonskilde for oss gjennom prosjektet, og vi har valgt å utforske mulighetene en slik struktur kan gi oss. Store rammer spenner på tvers av bygget og skaper et stort søylefritt rom. Akvariene og vertikaler er plassert sentralt i strukturen for å være bærende objekter. Konstruksjonen som bærer dekkene spenner mellom rammene og objektene. Romfagverksrammer fungerer også som føringsveier for all teknisk infrastruktur i bygget. Vi har i prosjektet arbeidet med å skape en åpenhet mellom etasjene. Det har hele tiden vært et mål å oppnå god kontakt og oversikt mellom ulike nivåer i bygget. Publikum skal få en smakebit på hva som venter dem videre i utstillingen, samtidig som de kan se tilbake på der de har vært. Konsept Opplevelsen av akvariene Fugleperspektiv Sirkulasjon Hallen som maskin Perspektiv fra Blomsterbroa Perspektiv inngangssituasjon Situasjonsplan M 1:1000 15

Plan 1.etasje M 1:500 Plan 2.etasje M 1:500 Plan 3.etasje M 1:500 Perspektiv inngangsparti Snitt D-D M 1:500 Snitt C-C M 1:500 Modellfoto Snitt A-A M 1:500 16

Plan 4.etasje M 1:500 Plan -1.etasje M 1:500 Ytterveggsnitt M 1:100 Fasade mot nord M 1:500 Fasade mot syd M 1:500 Fasade mot vest M 1:500 3D visualisering konstruksjon 17

SE TORSKEN BIRGITTE KAHRS : AGNETE SYRTVEIT Høyder tilpasset nærliggende bygg og feste til tomt Konsept: utadvendt og innadvendt volum Soneinndeling Elementer plassert fritt i felles volum Ansatte og publikum møtes Vær som fisken, vær som oppdretteren, lær om havbruk Markering av det karakteristiske hjørnet i byen Plassen som knutepunkt Situasjonsplan 19

Plan 2.etasje Plan 1.etasje Plan 1,5.etasje Interiør - fra inngangen Snitt A-A Interiør - i oppdrettshallen Snitt B-B 20

Plan 3.etasje Detalj - møte mellom glass Plan U.etasje Detalj - sammenføyning av volumene Fasade mot sør Interiør - mot inngangen Fasade mot nord Modellbilde fasade 21

LEGENDEN OM OMEGA 3 : FISKEN, PLASSEN OG HEISSJAKTEN MARTE VADET : BENEDIKTE LANDSNES : SYNNØVE AVSNES SÆLE Gjennom en liten inngangsboks på bakkenivå dykker du ned i en stor verden under bakken, Her kan du vandre blant ørret og laks, og kanskje møte selveste kongekrabba på veien. Underveis i vandringen får du små glimt ut i elvevannet eller opp mot himmelen gjennom slisser i betongen. Kanskje vil du spise et herlig gourmetmåltid i Trondheims elverom, eller ta med kjæresten og finne et sted å sitte langs kaikanten. Omega 3 ligger på en tomt med lang historie, i hjertet av byen, midt mellom midtbyen og solsiden. Vi ønsker at tomta skal brukes mer av de som bor i byen, samtidig som at havbruksnæringen skal få et spennende visningssenter. Lite som signaleffekt Spenningsforhold i romkontraster Vi har dette semesteret jobbet med problematikken rundt arkitektur under bakken. Vi ønsket å utforske romlighet under bakkenivå, samt å jobbe med elva som et aktivtelement i arkitekturen. Trondheims kaier er bygget i betong, tre eller stål, og vi ønsket å bruke disse materialene i prosjektet vårt. Visningssenteret er delt i en stor og to mindre konstruksjoner; en liten inngangsboks, en enda mindre container for varelevering og avfall og den store betongkassa som ligger under bakken og ut mot elva. Vi ønsker et røft og maritimt uttrykk, og overflatene er hovedsaklig rå betong, med innslag av grovt treverk og korrodert stål i eksteriør og interiør. Ved flo vil lysåpningene i veggene ut mot Nidelva ligge under vann, noe som kan være med på å øke råskapen uttrykket. Ulike opplevelser av Nidelva Konsept: Omega 3 + plass + vertikal Situasjonssnitt M 1:2000 Eksteriørperspektiv Showroom Situasjonsplan M 1:2000 23

M 1:800 Bakkeplan, kote 4.4 Plan nederste nivå, kote -2,7 Plan mellomnivå, kote 0,5 M 1:800 M 1:800 Snitt B-B M 1:800 Modellbilde eksteriør Snitt A-A M 1:800 Snitt C-C M 1:800 Modellbilde eksteriør Akvarier 24

Materialer Veggsnitt mot elva Fasade mot sørøst Restaurant og utesone Fasade mot nordøst Inngangsituasjon 25

RAMP MARI BRÅTVEIT : HEGE BEATE FREDHEIM Våre hovudgrep: Vi har valt å studere korleis Omega 3- senteret kan bidra til å skape ein ny off entlege situasjon på tomta. Vi vil at ein skal kunne oppleve noko av oppdrettsaktiviteten sjølv om ein ikkje går inn i senteret. Det var derfor naturleg å senke bygget delvis under bakken slik at ein kan føre den off entlege plassen opp på taket. Det har òg vore viktig for oss at ein skal ha ei variert oppleving av fisken. Frå å vere under fi sken når ein er inne under bakkenivå, til å sjå fisken ovanifrå når ein er utandørs på taket. Vårt visningssenter er delt i tre delar; ein kjerne der all oppdretssaktivitet foregår, ei rampe som snor seg rundt denne, og ein drifts/adm.-bygning som betjenar publikumsdelen. Vi har - valt å markera at Brattørvakta er hjørna av Midtbyen Havbruksenteret er tredelt. All oppdrettsaktivitet skjer i midten av visningsenter. Rundt slyngar rampa seg som er hovudåra for publikum gjennom utstilingsenteret. Ved sida av er drift og administrasjon plassert i eit eige volum. Me ynskjer at publikum skal oppleva fi sk på ulike måtar, og frå ulike vinklar gjennom utstillinga. -Mellom- over-under- ved sida av- Me vil ta vare på den off entlege situasjonen på tomta. Ved å senka bygget under bakkenivå, vil me legge til rette for ein ny off entleg kvalitet på taket av bygget. Sirkulasjon Perspektiv fra inngangssituasjonen Perspektiv fra utstillingen Situasjonsplan M 1:500 27

Plan 1.etasje Plan U.etasje Modellbilde av inngangspartiet Snitt A-A Modellbilde av oppdrettsutstillinga Snitt B-B 28

Plan 3.etasje/takplan Materialer Snitt C-C Konstruksjonsprinsipp Fasade mot vest/inngangsfasade Detalj av møte mellom rampa og veggen 29

MERD_E MAGNUS HENRIKSEN : ERLEND KVAREKVÅL : LARS L TORSTENSEN Havbrukssenteret skal senteret være med på å synliggjøre havbruksnæringen i det offentlige rom - både ved fysisk tilstedeværelse og ved å gjøre folk mer oppmerksom på hva næringen er og hva den betyr for det norske samfunnet. Bygget er et ansikt utad for næringen. Tomten ligger i møtepunktet mellom kanalen og elven I Trondheim og er svært eksponert i byen. Vi definerer nord som viktigste eksponeringsside. Vest er viktig for kontakten med midtbyen. Vi definerer sør som den minst viktige siden for eksponering, og vi legger alle støttefunksjonene i programmet mot denne siden. Visningsdelen av programmet legges mot nordsiden ut ifra ønsket om eksponering. Inngangen henvender seg vest mot en nordsørgående almenning slik at man får utnyttet potensialet for sol på tomten. Restauranten legges ut mot elverommet i øst. Vi understreker todelingen av programmet ved å la bygget fremsto som to forskjellige deler med ulike funksjoner, form og materialitet. Tomtens plassering i byen Retninger på tomten Vi bruker fiskens bevegelse i merden som forbilde for bevegelsen i visningssenteret, og som et bilde på havbruksnæringen. Dette manifisterer seg i et stort, sentralt akvarium som man kan bevege seg horisontalt i. Denne annonserer også bygget gjennom åpninger i fasaden. Todeling av bygget i en visningsdel og en del med støttefunksjoner Merden som forbilde for bevegelse Bygningen sett fra Verftsbroa Perspektiv av den nordvestre siden av bygget sett fra den nye gangbroa Situasjonsplan 31

Plan 1.etasje Plan 2.etasje Plan 3.etasje Interiørskisse mot inngang Snitt A-A Bygningen sett fra Verftsbroa Snitt C-C 32

Inngangsparti sett fra vest Detalj Fasade mot vest Fasade mot øst Fasade mot nord Konstruksjon: søyler plasstøpte betongdekker med betongsøyler i utstillingsdelen og prefabrikerte sandwichelementer av betong i boksen 33

KALA PASI AALTO Kala er et havbruksenter i Trondheim, plassert i hjørnet av midtbyen, der den viser seg fram for de på andre siden av nidelva og for de som vil nærmere for å titte. Jeg hadde et ønske om å rydde opp det visuelle rotet på tomta ved hjelp av en skulpturell side på prosjektet basert på enkel geometri mens jeg ikke ville hindre bevegelsen langsvannkanten, men heller forsterke opplevelsen av å vandre langs elva. Bygget er visuelt delt i 3 deler, et skulpturelt showroom, et trekantet bassengdel og et firkantet oppdretts- og driftsdel. De forskjellige delene har fått et litt forskjellig behandling, på showroomet var ønsket å lage et skulptur som tiltrakk oppmerksomhet og ga huset identitet, dette er en del som skal pirre nysgjerrigheten til de som beveger seg i byen, men samtidig gi en opplevelse Prinsipiell deling av anlegget Resepsjonen som ikke stenger for tomta når man går inn i anlegget. Utfordringen var bæringen i dette rommet noe som resulterte i de to hyperboloidtårnene som holder den sentrale delen av taket oppe og avstiver taket, mens bæring (og vindavstivning) langs glassfasaden blir tatt opp av søyler som vinduene er festet til. Det er i tillegg kryssavstivning ved den utvendige delen av taket mot nord og på motsatt side mot bassengdelen. Bassengdelen har to veldig klare funksjoner, den ene er å holde vannet på sin plass, og den andre er å være inngangen til anlegget for publikum. Ønsket var å gi denne delen et kraftig utrykk for å motstå vanntrykket, mens samtidig spille på lag med vannet. Defor falt valget på hvit glassbetong med klart tilslag, noe som virker enormt massiv med sin tykkelse, men samtidig gir en dybde på overflaten, akkurat som vannet. Betongen er plasstøpt og vannfast der den skal holde på vann, med akrylvinduer der publikum blir eksponert for fisken. De to foregående delene er veldig funksjonsspesifikke, mens Situasjonsplan Konstruksjon opdrettsdel den siste delen er mer generell og det har jeg prøvd å gjenspeile i både form og konstruksjon. Et spenndekkesystem med et grid på 4800x8000mm, betongsøyler og hatteprofiler gi et system som gir muligheten til å forandre rom og utvide i fremtiden. Samtidig gir dette mulighet til å ha store åpne rom der det trengs, som i oppdrettsdelen. Ventilasjonen er ordnet i to horisontale sjikt, et under bakken, som taket i underetasjen og videre som et kryprom under showroomet. Dette sjiktet tar seg av tilluft. Det andre sjiktet er et nedsenket himling i 2 etasjen som suger ut den brukte lufta fra anlegget. Det ligger en ventilasjonssjakt i opdrettsdelen som forbinder ventilasjonsrommet i kjelleren med taket og samtidig gir mulighet til vertikal transport av luft. Prinsipp ventilasjon Eksteriørperspektiv 35

Plan 1.etasje M 1:500 Fasade nord M 1:500 Snitt A-A M 1:500 Snitt B-B M 1:500 Fasade vest M 1:500 Fasade sør M 1:500 36

Perspektiv Showroom Plan 2.etasje M 1:500 Plan U.etasje M 1:500 Fasade øst M 1:500 Veggsnitt, overgangen mellom showroom og bassengdel M 1:80 37

OMEGA 3 ERLEND B SOLE : LIVE L THORSEN Norsk havbruksnæring har de siste tiårene etablert seg som en av de tyngste bransjer i norsk økonomi og en sentral aktør i Norges utenrikshandel. Vi har utarbeidet et visnings- og opplevelsessenter for norsk havbruk i Trondheim med tanke på å øke oppmerksomheten og eksponeringen av denne viktige norske næringen. For å prosjektere et visningssenter for havbruksnæringen var det viktig å finne ut på hvilken måte den ønsker bli eksponert og hvordan publikum på en best mulig måte kan få et spennende inntrykk av oppdrett av fisk. Havbruksnæringen er en viktig norsk eksportartikkel og den ønsker å eksponere seg både internasjonalt som nasjonalt. Ved å jobbe med visningssenteret som et prosjekt som kan brukes som en prototyp også andre steder, ga det oss mulighet til å jobbe med prosjektet innenfra og ut. Opplevelse av fisk Tomten vi har fått tildelt er plassert midt i en eksisterende bryggerekker, og bruk av bryggetopologi i denne sammenheng er et svært spennende tema i seg selv. I dette prosjektet har vi valgt å fokusere på byggeprogrammets funksjon og fleksibilitet. Vi ønsker at visningssenteret skal være et fungerende oppdrettsanlegg, og at publikum skal følge fiskens syklus gjennom oppdrettsnæringen. Vi har gjennom den arkitektoniske utformingen av bygget prøvd å si noe om næringen og har med dette hentet inspirasjon fra havbruket. Prosess Opplevelse av fisk i omega Ankomstsituasjon Omegasenteret, sett fra Brattøra Situasjonsplan M 1:2000 39

Plan 1.etasje Plan 2.etasje Foajéen Visuell kontakt mellom 1. og 2. etasje Snitt A-A M 1:500 1. etasje, visning av fisk Snitt B-B M 1:500 40

Plan 3.etasje Veggsnitt M 1:100 Fasade fra øst Fasade mot sør Eksteriørperspektiv 41

OMEGA 3 TORE HILLESTAD : VEGARD TAKLE OLSEN : KRISTIAN ENGLUND Prosjektbeskrivelse: I en relativt lukket gatefasade ønsker vi å åpne det allerede planlagte parkdraget ved å sørge for at det er god sikt fra gamle sandgata og ned i vestre kanalhavn. Dette gjør vi ved å designe tre tårn som fungerer som bæring av bygget i tillegg til å huse akvarier, trapp, heis og av-rom. Alle tårnene er bundet sammen av en transport korridor i kjelleren som leder direkte opp til økonomiinngangen. I tillegg er også dette transportsone for vann, for og ventilasjon. Tårnene arrangeres på en rekke i tomtens lengderetning. På denne måten unngår vi alt for mange bærende vegger. Dette gir god sikt gjennom bygget og luftige arealer mellom tårnene. I yterkant bæres bygget av et søylesystem som har fått et uregelmessig utseende for å myke opp fasaden. Prinsippskisse: Sikt mellom tårnene Prinsippskisse: Mating av vann, fiskefor og ventilasjon til tårnene Prinsippielt sett er bygget delt i 2 seksjoner; - en administrasjonsblokk med fokus på effektivitet og fleksibilitet - et stort publikumsvolum, med fokus på åpenhet og transparans I en såpass etablert bysituasjon var det viktig for oss å ta vare på den etablerte strukturen i området. Vi har forsøkt å sette ytre form i en kontekst med den eksisterende byggestrukturen rundt tomten. Med unntak av restauranten har vi forsøkt å holde bygget innenfor de eksisterende byggelinjene. Transparens i bygget og mulighet for kontakt med vannet Prinsippskisse: 2 delt bygg Rendring av 3D modell: Bygget sett fra Sandgata Rendring av 3D modell: Bygget sett fra vestre kanalhavn Situasjonsplan M 1:1000 43

Plan 1.etasje M 1:500 Plan 2.etasje M 1:500 Rendring av 3D modell: Glass, søyle og spilevegg Snitt A-A M 1:500 Interiørperspektiv av restaurant og visningsakvarium Snitt C-C M 1:500 44

ADMINISTRASJONSBYGG: TÅRN FOR AQUA, VERTIKAL KOMMUNIKASJON OG AV-ROM: GULV & DEKKER: - PLASSTØPT BETONG I TAK OG DEKKER. - PLASSTØPT BETONG MED STÅLARMERING. - BÆRER TAK OG DEKKER I PUBLIKUMSDELEN AV BYGGET - PLASSTØPT BETONG MED STÅLARMERING. GLASSFASADER MOT SØR OG NORD: BÆRESØYLER FOR TAK, DEKKER OG SPILEVEGG: SPILEKLEDNING: - LAKKET METALLRAMME - 3 LAGS ISOLERGLASS - 250MM STÅLRØR FYLT MED ARMERT BETONG - FAST INNSPENT I BAKKEN - DEFINERER HUSET YTRE FORM - SOLSKJERMING - LYSFILTRERING Plan 3.etasje M 1:500 Fasade sett fra øst M 1:500 Fasade sett fra sør (Sandgata) M 1:500 Detalj M 1:50 45

UNDER TAK HANNE MARIT RIMER : ELIN SCHIVE : SIGRID STRAND HAREIDE Området langs kanalen fremstår som en lang sekvens av bryggerekker oppbrutt av almenninger. Havbrukssenteret strekker seg helt ut til nabobryggene for å bevare helheten i den bryggerekka tomta er en del av. Ett stort tak spenner over hele tomta. Under dette store taket foregår senterets kjernevirksomhet - oppdrettsvisningen. Senterets drifts- og støttefunksjoner er plassert i tre lukkede volumer som strekker seg fra gata til kanalen tilsvarende retningen i bryggene omkring. Driftsvolumene bærer og løfter det store taket. Dette åpner for gjennomlys og store, luftige visningsarealer mellom og oppå disse volumene. Sekvens av brygger og almenninger Fylle hele tomta med ett stort tak Selve takflaten knekker seg i variasjoner over bryggenes tradisjonelle saltaksform og tilfører ytterligere kvaliteter i form av takkonstruksjonens uventede vridning. Broer gir horisontal forbindelse mellom driftsvolumene, og to store trapper sørger for den vertikale kommunikasjonen i publikumsdelen. Mellom det store taket og driftsvolumene åpner store glassfasader for gjennomlyset. Utenpå glassfasaden henger stående eikespiler. Disse filtrerer lyset og tar opp i seg bryggenes tradisjonelle materialitet. Driftsvolumene og det store taket gis kontrasterende kledning i børstet aluminium. Organisere med oppdrett i sentrum Tre egne volumer for drift og service Hovedankomst Oppdrettsvisning Situasjonsplan 47

Plan 1.etasje Plan 2.etasje Modellbilde visningshallen Snitt A-A Modellbilde visningshallen Snitt B-B 48

Driftsvolumene bærer taket Plan 3.etasje Søyle - bjelkesystem Konstruksjon Prinsipp bæring fasade fagverkskonstruksjon mellom innvendig glassfasade og utvendig spilekledning Fasade sør - mot Sandgata Fasade nord - mot kanalen Detalj - sammenføyning taksperrer 49

OMEGA 3_ET HAVBRUKSSENTER CAROLINE TJERNÅS : MARI FASTING : RAGNHILD FØRDE Vårt Omega3-senter ligger i Sandgata og inngår som en del av bryggerekka langs kanalen i Trondheim. Bygget består av to hoveddeler; en teknisk del i vest og en publikumsdel i øst. Den tekniske delen er maskinen som driver resten av bygget, og får derfor sitt uttrykk som en egen lukket boks i betong. Publikumsdelen består av et stort, åpent rom holdt oppe av store limtrerammer. Under dette skallet vokser skiver og nivåer ut av bakken, og blir romdannende elementer uavhengig av skallet. Det store åpne rommet er organisert i tre ulike soner; adkomst, utstillingsdel og en betjenende sone med restaurant, café, butikk og administrasjon. Skillet mellom disse tre sonene blir artikulert gjennom at taket deler seg i overgangene mellom de. Helt i øst på tomten har vi anlagt en ny aktivitetsplass mellom gaten og kanalen, senteret og bryggene - Omega3-plassen. Ankomsten til havbrukssenteret er via denne plassen, og fasaden åpner seg her helt opp og ønsker velkommen til de besøkende. Selve taket over foajen i senteret bretter seg under de to andre, og blir lavere, for å møte den offentlige plassen i en mindre skala. Fra plassen kommer man inn i et luftig vrimleareal, før man blir ledet inn i det åpne utstillingsrommet. Dette er introvert med fokus på havbruk, og på vei gjennom utstillingen får man ulike opplevelser av fisk alt ettersom hvor man befinner seg i rommet. På kainivå har man inngang til restauranten som skal fungere som en egen del utenom åpningstid på havbrukssenteret. I et høyt smalt rom er man mellom bassengene i senteret og kanalen utenfor, og kan nyte fersk oppdrettslaks. Viderefører rytmen og leken i bryggerekken, men med et eget uttrykk Ankommer senteret fra to sider, varer og teknikk fra vest, besøkende fra øst. Forholder oss til to nivåer på tomten, gatenivå og kainivå Introvert utstillingsrom, åpne mer for utsikt til kanalen i restaurant/ administrasjon Skisse, situasjonsoppriss Funksjonsfordeling Limtrerammer som ytre skall, innvendig vokser skiver og nivåer opp av bakken Å gå på utstilling i et havbrukssenter Ankomst fra nedsiden av bryggene Situasjonsplan 51

Plan U.etasje Plan 1.etasje Langs vannveggen i 1. etasje Snitt A-A Langs vannveggen i underetasjen Snitt B-B 52

Plan 2.etasje Fasade mot sør, mot gaten Fasade mot øst, mot plassen Fasade mot nord, mot kanalen Detaljer 53

HISTORISKE ROM EIRIK GYA JACOBSEN : RUNE STANGELAND 17. mai 2007. Bryggen brenner i Trondheim. Allerede dagen etter er diskusjonen i gang på hvordan en skal bygge opp igjen bryggene. Plutselig er oppgaven vår blitt brenn aktuell. For oss har denne oppgaven like mye blitt en undersøkelse i hvordan en kan bygge nytt og moderne i bryggerekken i Trondheim som et forsøk på å prosjektere et havbrukssenter. Det har vært en studie rytme, struktur, konstruksjon, takvinkler og materialer. Hvor frekk kan en tillate seg å være i forhold til våre historiske naboer? Vi vil ikke på noen måte påstå at vi er kommet fram til den riktige måten å bygge på i bryggerekken i Trondheim, men vi har latt oss inspirere av strukturen og prinsipene i bryggerekken og lagt dette til grunn for vårt prosjekt. Trondheims historiske bryggerekke og oss Å fylle ut bryggerekken Bryggesturktur mellom Land og Vann Variasjon over et tema Perspektiv fra Inngangssituasjon Perspektiv fra Brattøra Fugleperspektiv 55

Plan 1.etasje Plan 2.etasje Perspektiv fra Sandgata Snitt C-C Perspektiv fra 2.etasje Snitt D-D 56

Plan U.etasje Konstruksjonsmodell Fasade fra gate Fasade fra gate Detalj 57

OMEGA 3 MAGNHILD EIDE : LARS MARIUS HESTNES : EVA KRISTINE LETNES Tomta vi har fått tildelt, ligger mellom Sandgata og kanalen. Vi ønsker å ta tak i denne kvaliteten, og skape et havbrukssenter som bringer by og vann sammen. Vårt senter har en tre-delt struktur. To tunge ben rommer alle støttefunksjoner. I vestbenet ligger verksted, tekniske rom, kjøkken og butikk, mens administrasjon og undervisning får plass i det østre benet. Mellomrommet mellom bena blir senterets hjerte som sørger for at folk sirkulerer dit de skal. Her ligger adkomstareale med en gratis smakebit på utstillingen, og en restaurant helt nede ved kanalen. På toppen ligger den tredje delen, en stor utstillingsboks. Her kan man oppleve norsk havbruk på mange ulike vis. Denne boksen har tette vegger, vi tar inn lys og skaper ulike soner i rommet ved å ta hull i gulv og tak. Vi har latt oss inspirere av vann og stein, og ser den store boksen som havet som skyller over svabergene, representert ved funksjonsbena. Vi har valgt glass som vårt viktigste materiale for å fortelle en Introvert utstillingsrom, åpne mer for utsikt til Mellomrommet sørger for sirkulasjon Vestbenet historie om vann. Glass kan i likhet med vann være transparent, kanalen i restaurant/administrasjon eller speile lyset og atmosfæren på stedet. Derfor har utstillingsboksenboksen fått et utvendig glassmykke som skal gi den nettopp et utrykk som minner om vann. Funksjonsvolum og lysåpninger deler rommet Trekke uterommet fra gata gjennom Østbenet bygget og ned til kanalen Perspektiv fra kanalen Interiør fra adkomstarealet med gløtt opp i utstilling Situasjonsplan 59