Høring - Forskrift om konstruksjon, utstyr og drift av fiskeog fangstfartøy under 15 meter største lengde

Vår dato Vår referanse og arkivkode 18.03.2011 201106970 Deres referanse Vår saksbehandler / Direkte telefon Yngve Folven Bergesen Se liste over høringsinstanser Høring - Forskrift om konstruksjon, utstyr og drift av fiskeog fangstfartøy under 15 meter største lengde Sjøfartsdirektoratet sender med dette ut på høring forslag til ny forskrift om konstruksjon, utstyr og drift av fiske- og fangstfartøy under 15 meter største lengde. Grensen for fartøy som blir underlagt kontroll er satt på 8 meter største lengde. Planlagt ikrafttredelse for forskriften er 1. januar 2011. Bakgrunn For fiskefartøy under 15 meter største lengde har forskriftsverket når det gjelder skipssikkerhet i stor grad vært fragmentert og utfordrende å orientere seg i. Sjøfartsdirektoratet ønsker derfor å samle det meste av regelverket for fartøygruppen i en ny forskrift. Videre har man sett et behov for en del endringer av regelverket, spesielt for fartøy over 8 meter. Totalt er det ca 5 900 norske fiskefartøy 1 under 15 meter, og av disse er ca 4500 under 10,67 meter hvorav 500 er under 6 meter største lengde. Mellom 6 og 8 meter er det 1 600 fartøy. Fiskeflåten under 15 meter er en variert flåte, og en flåte som ikke har sertifikat fra Sjøfartsdirektoratet. En stor grad av fartøyene er sjarker med kun én mann om bord, mens en del av flåten er forholdsvis sofistikerte fartøy med flere manns besetning. Flåtegruppen under 10,67 meter er igjen veldig differensiert med en blanding av helt åpne og mer eller mindre lukkede fartøy, det siste spesielt for fartøy under ca. 8 meter største lengde. En gjennomgang av ulykkesstatistikkene for fiskefartøy viser at en stor del av ulykkene skjer i flåtegruppen over 8 meter og særlig i den delen av flåten som er under 10,67 meter største lengde. Både Statens Havarikommisjon for Transport (SHT) og tidligere den faste havarikommisjonen for ulykker i fiskeflåten har påpekt behovet for en revisjon av regelverket, blant annet på bakgrunn av ulykkesomfanget i flåtegruppen. 1 Tall fra Fiskeridirektoratets fartøyregister Hovedkontoret Kontoradresse Fakturaadresse Telefon 52 74 50 00 Organisasjonsnr. Postboks 2222 Smedasundet 50A Fakturamottak SSØ Telefaks 52 74 50 01 NO 974 761 262 MVA 5509 Haugesund 5528 Haugesund Postboks 4104 E-post Internett Norge Norge 2307 Hamar postmottak@sjofartsdir.no www.sjofartsdir.no

Fartøy fra 10,67 til 15 meter største lengde blir i dag kontrollert hver 30. måned av foretak som er godkjent av Sjøfartsdirektoratet, og får utstedt en fartøyinstruks som bekrefter at fartøyet tilfredsstiller forskriftskravene. Fartøy under 10,67 meter er ikke underlagt noen form for periodisk kontroll. For fartøyene under 10,67 meter har Sjøfartsdirektoratet siden 2005 kartlagt sikkerhetsstandarden i flåten med spørreskjema og uanmeldte tilsyn, og denne kartleggingen har avdekket at store deler av flåten har omfattende mangler i forhold til krav som blir stilt i regelverket som er svært viktig for å ivareta sikkerheten for fartøy og mannskap. Forskriftsforslaget Forslaget til ny forskrift for fiskefartøy under 15 meter følger vedlagt. Forslaget er i stor grad en videreføring av dagens eksisterende regelverk, men med enkelte vesentlige endringer og nye krav. Sjøfartsdirektoratet har forsøkt å samle mesteparten av forskriftene for fartøygruppen i én forskrift, slik at regelverket blir oversiktlig og lett tilgjengelig for brukerne. Kontrollordning for fartøy ned til 8 meter Sjøfartsdirektoratet foreslår med forskriftsforslaget å innføre periodisk kontroll hos godkjente foretak av alle fiskefartøy ned til 9 meter største lengde. Kontrollen er foreslått gjennomført tilsvarende dagens ordning for fartøy mellom 10,67 og 15 meter største lengde, og innebærer at fartøyene skal kontrolleres hos godkjente foretak hver 30. måned. Kontrollen kan skje i et tidsvindu inntil 6 måneder før utløpet av fartøyinstruksen. Videre blir det foreslått at fartøy med største lengde mellom 8 og 9 meter skal gjennomgå en førstegangskontroll hos godkjente foretak. For disse fartøyene legges det opp til en årlig egenkontroll etter at førstegangskontrollen er gjennomført. Det er ca 1450 fiskefartøy med største lengde mellom 9 og 10,67 meter, og det er ca 950 fiskefartøy med største lengde mellom 8 og 9 meter. Ettersom det er et såpass stort antall fartøy samt at en betydelig del av flåten består av eldre fartøy, blir det lagt opp til en ordning med innfasing av kontrollen av disse fartøyene over flere år. Innfasingen er lagt opp slik at de nyeste fartøyene skal kontrolleres først. I tillegg blir det for fartøy som skal operere i fartsområdene Bankfiske I og Kystfiske lagt opp til en tidligere kontroll enn byggeåret skulle tilsi. Det å være fisker er et ulykkesutsatt yrke, og statistikkene viser at over 40 % av dødsulykkene i fiskeflåten i perioden 1990 2009 skjedde på fiskefartøy mellom 20 og 35 fot 2 (6-10,67 meter). Sjøfartsdirektoratet har siden 2006 hatt stort fokus på å gjennomføre uanmeldte tilsyn på fiskefartøy, og resultatene fra disse tilsynene viser at det 2 Den Norske fiskeflåten En HMS-status pr. 2009 Rapport fra Sintef Fiskeri og Havbruk. 2

er stor forskjell i sikkerhetsstandarden på fartøy som er underlagt periodisk kontroll i forhold til fartøy som ikke er underlagt kontroll. Resultatene viser blant annet at fartøy som ikke er underlagt noen form for kontroll ofte har både mangler og feil ved sikkerhetsutstyr og redningsutstyr. I tillegg har det vist seg at vedlikeholdet av fartøyene som ikke er underlagt periodisk kontroll er mangelfullt. Videre har det vist seg at fartøy som ikke har vært gjenstand for førstegangskontroll ofte ikke er bygget i samsvar med gjeldende krav når det gjelder stabilitet og værtett og vanntett integritet. Flere av de alvorligste ulykkene de siste årene har vist seg å være direkte relatert til manglende oppfylling av konstruksjonsmessige krav. Av Sjøfartsdirektoratets ulykkestall går det også frem at fartøy som er underlagt periodisk kontroll har færre totalhavariulykker. Statens havarikommisjon for transport sjøfart har siden opprettelsen i 2008 gjennomført undersøkelse av flere ulykker i fiskeflåten, og flere av rapportene 3 har inneholdt sikkerhetstilrådinger om å utvide kontrollgrensen til også å gjelde fartøy under 10,67 meter største lengde. Sjøfartsdirektoratet velger ved forskriftsforslaget å innføre krav om periodisk kontroll ved godkjent foretak for fartøy med største lengde fra 9 til 15 meter, noe som innebærer at nærmere 1500 flere fartøy blir underlagt periodisk kontroll. Forskriftsforslaget inneholder videre krav om at fartøy mellom 8 og 9 meter skal gjennomgå en førstegangskontroll ved godkjent foretak, og deretter følges opp med årlig egenkontroll. Kontrollene skal sikre at konstruksjonsmessige krav til fartøyene er oppfylt, og totalt blir ca. 2 400 nye fartøy underlagt førstegangskontroll ved forskriftsforslaget. Det har ved utarbeidelse av forskriftsforslaget blitt vurdert å legge opp til en kontrollordning ned til 6 meter, og det har blitt vurdert å legge opp til periodisk kontroll for alle fartøy over denne størrelsen. Ved å sette grensene for førstegangskontroll på 8 meter og periodisk kontroll på 9 meter får man etter Sjøfartsdirektoratets vurdering kontrollert den delen av flåten som har vært mest ulykkesutsatt. Det er også denne delen av flåten som i størst grad har drift hele året og som har best økonomisk grunnlag til å bære kostnadene ved innføring av kontroll. For fartøy mellom 8 og 10,67 meter som er bygget før 1. januar 1992 var det ikke konkrete konstruksjonsmessige krav til bygging av fartøyene, men fartøyene ble ofte bygget på bakgrunn av byggeskikk, erfaring og kunnskap. Av den grunn vil det for mange eldre fartøy ikke være dokumentasjon på bygging og utførelse. Det legges ikke opp til at det for disse fartøyene skal fremlegges detaljert dokumentasjon som viser hvordan fartøyene er bygd opp. Direktoratet finner heller ikke at dette er svært vesentlig på grunnlag av at årsakene til de fleste av de mest alvorlige ulykkene i denne flåtegruppen og som har medført tap av fartøy og menneskeliv ikke er relatert til konstruksjonsmessig svikt. For disse eldste fartøyene legges det derfor opp til en mindre omfattende kontroll av selve fartøyet, men kontrollen vil likevel rette fokus mot en del konstruksjonsmessige forhold, som å sikre drenering 3 Rapport 03/2009 (Bjørnar), Rapport 05/2009 (Marina), Rapport 08/2010 (Lill-Anne) 3

av dekk og at oppdriftsgivende volumer er tilfredsstillende sikret mot vanninntrengning, forhold som er helt avgjørende for å ivareta tilfredsstillende stabilitet og flyteevne. Det finnes nå 10 foretak som er godkjent av Sjøfartsdirektoratet for kontroll av fiskefartøy mellom 10,67 og 15 meter største lengde, og flere av disse har underleverandører/kontorer. Totalt vurderes dekningen langs kysten å være tilfredsstillende. Videre vil en utvidelse av kontrollordningen trolig medføre at det vil være mer attraktivt å bli godkjent foretak, slik at dekningen vil styrkes ytterligere. Krav om stabilitetsberegninger Forskriftsforslaget innebærer at det for fartøy over 6 meter største lengde bygget etter 1. januar 1992 og fartøy over 8 meter største lengde bygget før denne datoen skal utarbeides fullstendige stabilitetsberegninger. For fartøy over 6 meter bygget etter 1. januar 1992 er slike stabilitetsberegninger et krav i gjeldende regelverk, mens det for fartøy bygget før denne datoen vil dette bli et nytt krav for fartøy fra 8 til 10,67 meter. Stabilitetsberegningene skal, for fartøy over 8 meter, godkjennes av godkjent foretak samtidig med gjennomføring av førstegangskontroll. For fartøy mellom 6 og 8 meter, som har vært underlagt krav om stabilitetsberegninger siden 1. januar 1992, stilles det ikke krav om at beregningene skal godkjennes av godkjent foretak. Ved eventuelle ombygginger som endrer forutsetningene for godkjennelsen av stabilitetsberegningene må nye beregninger i alle tilfeller utarbeides. Av forlisulykker på fiskefartøy under 10,67 meter, kan svært mange av disse relateres til fartøyets stabilitet. Spesielt viktig vil det være at stabilitetsberegningene gir føreren opplysninger om fartøyets begrensinger i forhold til mengde og plassering av last og bruk i rom og på dekk. Kravet til stabilitetsberegninger skal innfases over tid, og følger innfasingen av kontrollordningen. Brannsikring Det blir innført et krav om at alle fartøy skal ha minst to brannslokningsapparat på 6 kilo, og minst ett av disse skal plasseres utenfor maskinrom. Dette vil gi en bedre sikkerhet mot eventuell brann på fartøyene. Redningsredskaper Forskriftsforslaget inneholder et krav om at alle fartøy mellom 6 og 15 meter skal ha redningsflåte om bord. Dette medfører at den adgangen som i dag er til å benytte lettbåt i fartsområdene fjordfiske og kystfiske faller bort. Vår erfaring er at lettbåten ikke gir like bra sikkerhet som en redningsflåte. Den har i mange tilfeller vist seg ikke å kunne sjøsettes så raskt og effektivt som en flåte. Videre har det vist seg at de krav som stilles til flyteegenskaper og 4

kapasitet ikke kan dokumenteres eller kontrolleres slik at mange av de lettbåtene som i dag er i bruk mest trolig ikke tilfredsstiller eksisterende krav. Flåtene skal være utrustet med friflyt arrangement, noe som innebærer at det også for fartøy under 10,67 meter største lengde må monteres en hydrostatisk utløser som slipper flåten når den er kommet ned på en gitt vanndybde. Videre må flåten ha oppdrift slik at den, når hydrostatutløseren slipper flåten fra krybben, flyter opp til overflaten. Denne endringen innebærer en utfasing av redningsflåter av uspesifisert standard som er beregnet for fritidsfartøy i fartsområde kystfiske og fjordfiske, samtidig som fartøy mellom 10,67 og 15 meter største lengde også gis anledning til å benytte ISO-sertifisert flåte dersom besetningen er tre personer eller færre. En innføring av et slikt krav om friflytarrangement på redningsflåtene er i samsvar med sikkerhetstilrådinger fra Statens havarikommisjon 4. Forslaget innebærer også at serviceintervallet på flåter blir utvidet fra 12 til 24 måneder, forutsatt at serviceintervallet fra flåteprodusenten tillater dette. Forslaget medfører enkelte mindre endringer vedrørende pyroteknisk utstyr. Det blir presisert at det pyrotekniske utstyret aksepteres frem til den holdbarhetsdatoen som fabrikanten spesifiserer. Videre kommer det for fartøy som skal operere i fartsområde Fjordfiske et krav om tre fallskjermlys om bord. Radioutstyr Forskriftsforslaget innebærer en innskjerping av kravene til radioutstyr i forhold til dagens krav for fartøy som skal operere i fartsområde større enn kystfiske. Det blir innført et krav om at alle fartøy i fartsområde større enn kystfiske skal ha to uavhengige alarmeringsmuligheter. For VHF skal denne minimum ha mulighet for DSC (Digital Selective Calling) og i tillegg et alternativt alarmeringsutstyr. For fartøy som skal gå i fartsområde bankfiske 1 eller mer blir det innført et krav til reservekraftkilde for drift av radiostasjonen i minst 6 timer. Dersom fartøyet har nødgenerator med kapasitet for 18 timer eller mer er det tilstrekkelig at reservekraftkilden kan drive radiostasjonen i minst 1 time. Sjøfartsdirektoratet legger nå opp til at det vil være fartøyets radioutstyr som skal være begrensende for hvor langt ut fra kysten et fartøy kan gå. Radiodekningsområde og fartsområder er ikke sammenfallende. I noen områder ligger Bankfiske 1 i radiodekningsområde A2, mens i områder som i Nordsjøen ligger store deler av Bankfiske 2 i radiodekningsområde A1. Forslaget innebærer at et fartøy som kun skal operere innenfor radiodekningsområde A1 ikke trenger å ha mellombølgeradiostasjon. Forskriften innebærer således en lettelse på dette området. Det blir med forskriftsforslaget foreslått å innføre et krav til at alle fartøy som har radioutstyr skal ha sikkerhetssertifikat for radio. Videre blir det stilt krav til at operatør av radioutstyret skal ha minimum ROC (Restricted Operator's Certificate) eller GOC (General Operator's Certificate), avhengig av 4 Rapport 05/2009 (Marina) 5

radioutrustning. Det vil etter dette ikke være tilstrekkelig med de tidligere radiosertifikatene for operatør. Gebyr Ved å innføre periodisk kontroll for fiskefartøy fra 9 til 10,67 meter med samme ordning som fiskefartøy mellom 10,67 og 15 meter, vil Sjøfartsdirektoratet legge gebyr på disse fartøyene. Det foreslås derfor også en endring av forskrift 2. februar 1996 nr. 115 om oppkreving av gebyr til statskassen for besiktelser, sertifikatutstedelse mv. som foretas i henhold til skipssikkerhetsloven mv. (Sjøfartsdirektoratets gebyrforskrift) 4 nr. 7, 12 nr. 2.3 og 13 nr. 1.4 slik at fartøy ned til 9 meter største lengde blir omfattet. Konsekvenser For det private Forslaget til ny forskrift for fiskefartøy under 15 meter største lengde medfører en del konsekvenser, spesielt for redere på fiskefartøy mellom 8 og 10,67 meter, men også for redere på mindre fiskefartøy. For fiskefartøy mellom 10,67 og 15 meter medfører forskriftsforslaget små konsekvenser. Da det vil variere avhengig av bl.a. fartøystørrelse og fartsområde hva forslaget innebærer av konsekvenser, behandler vi disse hver for seg for de enkelte nye krav. Innføring av kontrollordning for fartøy under 10,67 meter Det blir i forskriftsforslaget lagt opp til en differensiert kontrollordning, hvor fartøy fra 9 til 10,67 meter største lengde skal underlegges en kontrollordning tilsvarende den ordningen som i dag er for fartøy mellom 10,67 og 15 meter, mens fartøy mellom 8 og 9 meter skal underlegges en førstegangskontroll, og etter dette underlegges en ordning med egenkontroll. Forskriftsforslaget medfører ingen endring hva gjelder konsekvenser for fartøy under 8 meter. Samtidig vil en utvidelse av kontrollordningen gjøre det mer attraktivt å være godkjent foretak, noe som både vil kunne bedre driftsgrunnlaget for dagens godkjente foretak og vil kunne gjøre det mer aktuelt å søke slik godkjennelse for flere foretak. Sjøfartsdirektoratet har vært i kontakt med flere godkjente foretak for å undersøke hva kostnadene ved kontroll vil utgjøre for det enkelte fartøy. Kontrollordning for fartøy mellom 8 og 9 meter Ved å innføre førstegangskontroll for alle fartøy mellom 8 og 9 meter hos godkjente foretak, vil man pålegge redere av disse fartøyene en viss kostnad. Normalt koster en førstegangskontroll hos godkjent foretak, herunder gjennomgang av nødvendig dokumentasjon på fartøyet, ca 20 000,- kroner. I tillegg vil det å innføre en kontrollordning for disse fartøyene kunne medføre at det må gjøres utbedring av fartøyene for å kunne få fartøyinstruks. 6

Kontrollordning mellom 9 og 10,67 meter En innføring av periodisk kontroll av fartøyene fra 9 til 10,67 meter medfører at fartøyet, i tillegg til å få gjennomført en førstegangskontroll på lik linje med fartøyene mellom 8 og 9 meter, må inn til kontroll hos godkjent foretak hver 30. måned. En slik periodisk kontroll medfører normalt en pris på mellom 6 000,- og 10 000,-. Krav om stabilitetsberegninger Forskriftsforslaget inneholder krav om at alle fartøy over 8 meter, samt alle fartøy over 6 meter største lengde bygget etter 1. januar 1992 skal få utarbeidet fullstendige stabilitetsberegninger. Sjøfartsdirektoratet har innhentet opplysninger fra flere forskjellige konsulentfirmaer, og kostnaden ved utarbeidelse av slike stabilitetsberegninger varierer alt etter om fartøyet er oppmålt og om det finnes tegninger eller ikke. For fartøy som mangler tegningsunderlag og hvor man må gjennomføre oppmåling, og utarbeide linjetegning i tillegg til å utføre krengeprøve og utarbeide stabilitetsberegninger varierer prisen fra kr. 20 000,- til kr. 120 000,-, men hovedsaklig ligger prisen på ca 35-45 000 pluss reisekostnader. På fartøyene der nødvendig tegningsunderlag foreligger er kostnaden oppgitt til å være mellom 10 000,- og 15 000,- kroner lavere. Fartøy over 6 meter som er bygd eller vesentlig ombygget etter 1. januar 1992 har et krav om at det skal være utarbeidet stabilitetsberegninger på fartøyet, og forskriftsforslaget vil i utgangspunktet således ikke medføre noen ytterligere konsekvenser på dette området. Sjøfartsdirektoratet er likevel klar over at det finnes mange fartøy som er bygget etter denne datoen som ikke har nødvendig stabilitetsdokumentasjon. Vi kan ikke se at det at fartøy ikke har på plass dokumentasjon det har vært krav om siden fartøyet ble bygget skal medføre at man ikke skal opprettholde dette kravet for disse fartøyene. Mellom 8 og 10,67 meter finnes det i henhold til Fiskeridirektoratets database ca. 2 400 fartøyer. Det finnes ingen god oversikt over hvor mange av disse fartøyene som er bygget før 1. januar 1992 og som ikke har krav om stabilitetsberegninger, men Sjøfartsdirektoratet har tidligere anslått at ca 60 % av disse er bygget eller vesentlig ombygget etter denne datoen. Det vil si at kravet om stabilitetsberegninger blir et nytt krav for ca. 1 000 av fartøyene. Sjøfartsdirektoratet er klar over at en del av fartøyene i merkeregisteret ikke vil tilfredsstille kravene uten at det blir foretatt utbedringer på fartøyet, men vi ser dette som et svært viktig tiltak for å redusere tallet på ulykker i flåtegruppen. Som tidligere påpekt, har SHT ved flere av ulykkene på fiskefartøy under 10,67 meter avdekket at fartøyet ikke har fått utarbeidet stabilitetsberegninger. Brannsikring Forskriften skjerper kravene til kontroll av det elektriske anlegget til hvert 5. år for fartøy under 10,67 meter, og i tillegg innføres det krav om at alle fartøy skal ha minst to brannslukkingsapparat, og disse skal videre være på minst 6 kilo. Kostnaden for å få gjennomført kontroll av det elektriske 7

anlegget utgjør ca kr. 3 000,- og kostnadsforskjellen på å gå fra ett til to brannslokningsapparat på 6 i stedet for 2 kg er kr. 500,-. Redningsredskaper Når forskriftsforslaget krever redningsflåte med friflyt arrangement om bord på alle fartøy mellom 6 og 15 meter betyr dette at alle fartøy som har lettbåt og alle fartøy som har flåte uten friflyt må skaffe slik flåte. En flåte for inntil fire personer og som tilfredsstiller kravene i forskriftsforslaget koster fra kr. 8 000,- og oppover i anskaffelse. Flåtene må videre på service med intervall på 24 måneder, og slik service koster fra ca kr. 2 000,- avhengig av størrelse, type og lignende. Samtidig vil økningen i serviceintervallet fra 12 til 24 måneder medføre at de fartøyene som per i dag har krav om flåte med årlig service får halvert kostnadene til service. Forslaget innebærer at fartøy mellom 10,67 og 15 meter største lengde kan benytte ISO sertifisert flåte når det er tre eller færre personer om bord, i stedet for SOLAS-flåte, og dette betyr en redusert kostnad ved eventuell fornyelse av redningsmidler Videre blir det for fartøy i fartsområde fjordfiske innført et krav om fallskjermlys, noe som har en estimert kostnad på kr. 500,- Forskriftsforslaget inneholder en endring som åpner for at pyroteknisk utstyr ikke lenger må byttes ut hvert tredje år, men kan benyttes frem til utløpsdatoen, dersom denne er senere enn datoen etter et treårsintervall. Dette vil kunne medføre at rederiene kan ha det pyrotekniske utstyret om bord lenger, noe som vil kunne redusere kostnadene for rederiet. Radioutstyr Forskriftsforslaget inneholder en del krav vedrørende radioutstyr som vil medføre forholdsvis store kostnader for enkelte redere. For fartøy som skal ha fartsområde innenfor radiodekningsområde A1, må det anskaffes utstyr til en kostnad fra kr. 40 000,-, mens det for fartøy som skal ha fartsområde innenfor radiodekningsområde A2 vil innebære en kostnad på kr. 140 000,-. Sjøfartsdirektoratet vet at det på mange fartøy er aktuelt utstyr om bord allerede, men vi har ikke oversikt over hvor mange fartøy dette gjelder, og hvor mange fartøy som må oppgradere utstyret om bord. De foreslåtte bestemmelsene er harmonisert med internasjonale GMDSS-krav (Global Maritime Distress Safety Systems). Forslaget innebærer at de fartøyene som skal ha sertifikat for Bankfiske II, men opererer innenfor radiodekningsområde A1 ikke behøver MF-radiostasjon om bord, slik dagens bestemmelser tilsier. Forskriften stiller videre krav til at operatør av radioutstyret må ha enten ROC (Restricted Operator`s Certificate) eller GOC (General Operator`s Certificate). Et ROC kurs har i dag en pris på ca. kr. 10 000,- mens et GOC kurs koster ca 15 000,- til 18 000,-. Trolig er det mange av dagens fartøyeiere/radiooperatører som har slikt sertifikat, men vi har ikke opplysning om hvor mange dette gjelder. 8

Det blir i forskriftsforslaget stilt krav om at alle fartøy, uavhengig av fartsområde skal ha sikkerhetssertifikat for radio. Ettersom dette tidligere bare har vært et krav på fartøy som har fartøyinstruks med fartsområde større enn kystfiske, vil dette bli et nytt krav for alle fartøy mellom 8 og 10,67 meter største lengde, samt fartøy mellom 10,67 og 15 meter største lengde med fartsområde kystfiske og fjordfiske. For å få slikt sertifikat må man gjennom en besiktelse hos radioforetak hvert tredje år, og kostnaden for slik besiktelse er ca kr. 4 200,- for radiodekningsområde A1 og ca kr. 7 150,- for radiodekningsområde A2. Gebyr I forbindelse med at fartøyer som gjennom forskriftsforslaget blir underlagt krav om årsgebyr, vil det for fartøy med største lengde mellom 9 og 10,67 meter komme en gebyrkostnad i henhold til forskrift 21. desember 2009 nr. 1738 om gebyr for tjenester som utføres av Sjøfartsdirektoratet (Sjøfartsdirektoratets gebyrtariff) 5. For fartøy fra 10 meter og oppover utgjør dette i dag kr. 3 000,- per år, mens det for fartøy under 10 meter utgjør kr. 2 000,- per år. For det offentlige Sjøfartsdirektoratet kan ikke se at de foreslåtte forskriftsendringene innebærer særlige konsekvenser for det offentlige. Forskriften er lagt opp slik at kontrollen av fartøyene skal skje av private foretak, slik at kontrollen ikke vil medføre økt belastning for det offentlige. Vi ser likevel at forskriftsforslaget vil medføre et behov for større oppfølging av de godkjente foretakene, gjennom besvarelser av spørsmål og andre henvendelser i forbindelse med at det blir innført krav om kontroll av fartøy under 10,67 meter. Videre vil det bli et økt behov for revisjoner av de godkjente foretakene fra Sjøfartsdirektoratets side i tilfelle den foreslåtte forskriften medfører en økning av antallet godkjente foretak. Dette er kostnader som vil bli dekket inn ved at fartøyer som blir underlagt kontroll blir ilagt årsgebyr. Kommentarer til forskriftsforslaget bes sendt til Sjøfartsdirektoratet, pb. 2222, 5509 Haugesund, eller på e-post postmottak@sdir.no innen 15. juni 2011. Vi ber spesielt om kommentarer vedrørende innføring av kontrollordning for fartøy ned til henholdsvis 8 og 9 meter, samt vedrørende innføring av nye radiokrav. Ved spørsmål kan fiskefartøyavdelingen ved Yngve Folven Bergesen eller Arild Lie kontaktes på telefonnummer 52 74 50 00. Med hilsen Olav Akselsen sjøfartsdirektør Nora Olsen-Sund avdelingsdirektør 9