LEVANGER KOMMUNE MØTEINNKALLING Formannskapet TID: 16.01.2003 CA. Kl. 13:00 (Etter felles formannskapsmøte) STED: Rådhuset, formannskapssalen Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil i noen av sakene, må melde fra så snart som mulig, på tlf. 74 05 27 16, eller e-post: rita.mari.keiseras@levanger.kommune.no. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKLISTE: Sak nr. Sakstittel 001/03 REFERATSAKER 002/03 GODKJENNING AV MØTEBOK 003/03 KARSTEIN SOLVANG - FRITAK SOM MEDDOMMER 004/03 STEMMEKRETSINNDELING I LEVANGER KOMMUNE 005/03 REGLER FOR BRUK AV KOMMUNEVÅPEN I LEVANGER KOMMUNE 006/03 NY LÅNEORDNING - STARTLÅN ERSTATTER ETABLERINGSLÅN- OG KJØPSLÅN FOM. 01.01.03 007/03 REGIONSAMARBEIDET FROSTATING - VALG AV STRATEGIER - ENDRING AV VEDTEKTER 008/03 FORPROSJEKT CITTASLOW - ORGANISERING OG MANDATER Levanger, 10.01.2003 Odd-E. Thraning Ordfører SAKLISTA MED VEDLEGG ER TILGJENGELIG PÅ KOMMUNENS HJEMMESIDE: http://www.levanger.kommune.no/
LEVANGER KOMMUNE REFERATSAKER REFERATSAKER Saksansvarlig: Rita-Mari Keiserås Arkiv: Objekt: Arkivsaknr: 2003000163 Saksgang: Møtedato: Saksbeh.: Saksnr.: Formannskapet 16.01.2003 RMK 001/03 Rådmannens forslag til vedtak: Referatsakene tas til orientering. DOKUMENTER TIL REFERERING: Nr Dok.ID Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 200300013 3 N03.01.200 3 Ola Stene KOMMUNENS ANDELER AV SKATTEINNTEKTER 2002 - DESEMBER 2 200201650 I 26.11.200 SIEMENS ØLBEVILLINGSKONTROLL - DIVERSE 7 2 3 200201762 I 23.12.200 SIEMENS BUILDING SKJENKEBEVILLINGSKONTROLL 2002 9 4 200201749 5 5 200201591 2 2 I 17.12.200 2 I 15.11.200 2 TECHNOLOGIES AS STIFTELSEN FALSTADSENTERE T STATENS FORURENSNINGSTI LSYN - UTFØRT 14.12.02 TAKK FOR TILSKUDD TIL MINNEMARKERING PÅ FALSTAD 8.OKTOBER GASSKRAFTVERK PÅ SKOGN - ENDRING AV UTSLIPP AV FORURENSING TIL LUFT OG VANN Protokoll fra møte i Levanger kirkelige fellesråd 10.12.2002. Protokoll fra møte i Frostating 06.12.02.
LEVANGER KOMMUNE SAKSPAPIR GODKJENNING AV MØTEBOK Saksansvarlig: Rita-Mari Keiserås Arkiv: Objekt: Arkivsaknr: 2003000164 Saksgang: Møtedato: Saksbeh.: Saksnr.: Formannskapet 16.01.2003 RMK 002/03 Forslag til vedtak: Protokoll fra formannskapets møte den 4. desember 2002 godkjennes.
LEVANGER KOMMUNE SAKSPAPIR KARSTEIN SOLVANG - FRITAK SOM MEDDOMMER Saksansvarlig: Rita-Mari Keiserås Arkiv: 033 &16 Arkivsaknr: Objekt: 2002007421 Saken avgjøres av: FOR Saksordfører: (Ingen) Saksgang: Møtedato: Saksbeh.: Saksnr.: Formannskapet 16.01.2003 RMK 003/03 RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: 1. Karstein Solvang slettes som domsmann fra Levanger kommune. Som ny domsmann for resten av valgperioden velges: 2. Malvik kommune må deretter få beskjed om ovennevnte forandring, slik at Solvang overføres til fortegnelse over domsmenn. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): E-post fra Karstein Solvang, journalført 22. november 2002. Saksopplysninger: Karstein Solvang ble av formannskapet i møte 8. mai 2002, fritatt fra sine politiske verv i Levanger kommune. Årsaken er at han har flyttet til Malvik kommune. Karstein Solvang må nå slettes som meddommer i Herredsretten fra Levanger kommune. Spørsmål om fritak er behandlet i Domsstolloven 81: Når noen som er innført i fortegnelsene dør, flytter fra kretsen eller på grunn av åndelige eller legemlige mangler varig er blitt ute av stand til å gjøre tjeneste, skal kommunens administrasjonssjef slette vedkommende. Det samme gjelder dersom vedkommende mangler noen av valgbarhetsvilkårene etter 65 eller er i stilling som er uforenlig med vervet. Det samme gjelder også dersom noen er blitt valgt i strid med 66 a eller senere er blitt idømt frihetstraff.
Er noen kommet i en stilling som fritar for valg etter 67 nr. 1 til 4, kan vedkommende kreve å bli slettet av fortegnelsen. Et lagrettemedlem eller en meddommer, som har flyttet til en anden kommune i kredsen, overføres til fortegnelsen for denne kommune. Vurdering: Rådmannen vil tilrå at det velges ny domsmann for Karstein Solvang fra Levanger kommune. Malvik kommune må deretter få beskjed om ovennevnte forandring, slik at Solvang overføres til fortegnelse over domsmenn.
LEVANGER KOMMUNE SAKSPAPIR STEMMEKRETSINNDELING I LEVANGER KOMMUNE Saksansvarlig: Rita-Mari Keiserås Arkiv: Objekt: Arkivsaknr: 2003000035 Saken avgjøres av: KOM Saksordfører: (Ingen) Saksgang: Møtedato: Saksbeh.: Saksnr.: Formannskapet 16.01.2003 RMK 004/03 RÅDMANNENS FORSLAG TIL INNSTILLING: Fra og med valgåret 2003 deles Levanger kommune inn i 13 stemmekretser. Solhaug stemmekrets slås sammen med Reithaug stemmekrets. Den nye kretsen får navnet: Åsen krets. Stemmekretser i Levanger kommune fra og med valgåret 2003: 1. Nesheim krets 2. Lysaker krets 3. Tuv krets 4. Finne krets 5. Markabygda krets 6. Ekne krets 7. Åsen krets 8. Mule krets 9. Hegle krets 10. Okkenhaug krets 11. Halsan krets 12. Levanger krets 13. Ytterøy krets Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen.
Saksopplysninger: Kommunestyret, eller valgstyret etter delegering, avgjør hvor mange stemmekretser kommunen skal deles inn i. Folkeregistermyndigheten skal orienteres om endringer i stemmekretsinndelingen innen 31. mars i valgåret. Jfr. Valgloven pgr. 9-3, 1. ledd. Valgting i Levanger kommune har ved tidligere valg blitt avholdt i 14 stemmekretser: 1. Nesheim krets 2. Lysaker krets 3. Tuv krets 4. Finne krets 5. Markabygda krets 6. Ekne krets 7. Reithaug krets 8. Solhaug krets 9. Mule krets 10. Hegle krets 11. Okkenhaug krets 12. Halsan krets 13. Levanger krets 14. Ytterøy krets Vurdering: Rådmannen mener at tiden er inne for å kunne vurdere en sammenslåing av stemmekretser. Det har skjedd betydelige endringer i samfunnet, ikke minst når det gjelder kommunikasjoner, siden valgkretsene ble definert. På denne bakgrunnen er det naturlig å vurdere om dagens kretsinndeling er hensiktsmessig. Det er flere kretser en over tid kan se for seg blir slått sammen. En begynnelse kan være å slå sammen de kretser hvor det ser ut til at det er en viss aksept for dette fra velgerne. Det gjelder Reithaug og Solhaug krets. Stemmestyret for Solhaug krets foreslår i sin evaluering fra siste valg, en sammenslåing av de to kretsene. Nå som bygget Solhaug skole er solgt må det likevel vurderes et nytt stemmested for Solhaug krets. Møteboka for Reithaug krets viser også at flere velgere som tilhørte Solhaug krets valgte å avgi sin stemme som fremmed i Reithaug. Dette tyder på at det for flere velgere vil være like praktisk å forholde seg til en og samme valgkrets i Åsen. Rådmannen vil gå inn for en sammenslåing av Solhaug og Reithaug krets. Som nytt navn på den nye kretsen foreslås Åsen krets.
LEVANGER KOMMUNE SAKSPAPIR REGLER FOR BRUK AV KOMMUNEVÅPEN I LEVANGER KOMMUNE Saksansvarlig: Eva Kristin Lian Arkiv: 061 &21 Arkivsaknr: Objekt: 2002007175 Saken avgjøres av: KOM Saksordfører: (Ingen) Saksgang: Møtedato: Saksbeh.: Saksnr.: Formannskapet 16.01.2003 EKL 005/03 RÅDMANNENS FORSLAG TIL INNSTILLING: Regler for bruk av kommunevåpenet i Levanger kommune endres til: Pkt. 1: Som hovedregel kan kommunevåpenet bare brukes av kommunens ansatte og politikere under utøvelse av kommunal myndighet og ved profilering av kommunen. Bruk av våpenet på suvenirer for salg krever tillatelse. Pkt. 2: Ordføreren kan gi tillatelse til bruk av våpenet når det gjelder: Suvenirer Merker eller medaljer Informasjon Private foreninger /sammenslutninger Dekorasjoner i hjemmene Pkt. 3: Det er en betingelse for bruk som nevnt under punkt 2, at våpenet gjengis med de rette farger og i rett utførelse. Brukes våpenet på gjenstander / merker eller lignende skal disse ha god kvalitet. Dersom våpenet blir gjengitt på feil måte skal dette påtales og rettes av de ansvarlige. Før slik oppretting skjer skal videre bruk stanses. Pkt. 4: Våpenet må ikke brukes slik at det kan oppfattes som privat kjennetegn. Privat kjennetegn må heller ikke sammenstilles med våpenet.
Pkt. 5: Dersom en blir kjent med at våpenet blir brukt av noen uten tillatelse som nevnt i punkt 2 skal ordføreren legge ned forbud mot videre bruk av våpenet. Det samme gjelder dersom våpenet blir gjengitt på feil måte. For øvrig vises til profilhåndboka for Levanger kommune. Vedlegg: Regler for bruk av kommunevåpen i Levanger kommune, sist endret i 1996. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Formannskapssak 2002005959. Saksopplysninger: I formannskapssak 2002005959 ble det vedtatt å sette ned et utvalg for gjennomgang av reglene for bruk av kommunevåpenet med tanke på modernisering. Utvalget har bestått av: Hans Heieraas, Jostein Trøite og Gerd Haugberg. Vurdering: Utvalget har hatt ett møte og foreslår en forenkling av ordbruken i reglene, videre at ordførerer kan gi tillatelse til bruk av våpenet og at anmeldelse ved brudd på disse reglene blir fjernet. Utvalget legger fram følgende forslag på reglene for bruk av kommunevåpenet: Pkt. 1: Som hovedregel kan kommunevåpenet bare brukes av kommunens ansatte og politikere under utøvelse av kommunal myndighet og ved profilering av kommunen. Bruk av våpenet på suvenirer for salg krever tillatelse. Pkt. 2: Ordføreren kan gi tillatelse til bruk av våpenet når det gjelder: Suvenirer Merker eller medaljer Informasjon Private foreninger /sammenslutninger Dekorasjoner i hjemmene Pkt. 3: Det er en betingelse for bruk som nevnt under punkt 2, at våpenet gjengis med de rette farger og i rett utførelse. Brukes våpenet på gjenstander / merker eller lignende skal disse ha god kvalitet. Dersom våpenet blir gjengitt på feil måte skal dette påtales og rettes av de ansvarlige. Før slik oppretting skjer skal videre bruk stanses.
Pkt. 4: Våpenet må ikke brukes slik at det kan oppfattes som privat kjennetegn. Privat kjennetegn må heller ikke sammenstilles med våpenet. Pkt. 5: Dersom en blir kjent med at våpenet blir brukt av noen uten tillatelse som nevnt i punkt 2 skal ordføreren legge ned forbud mot videre bruk av våpenet. Det samme gjelder dersom våpenet blir gjengitt på feil måte. For øvrig vises til profilhåndboka for Levanger kommune.
LEVANGER KOMMUNE SAKSPAPIR NY LÅNEORDNING - STARTLÅN ERSTATTER ETABLERINGSLÅN- OG KJØPSLÅN FOM. 01.01.03 Saksansvarlig: Mustapha Ben Riala Arkiv: Objekt: Arkivsaknr: 2002007357 Saken avgjøres av: FOR Saksordfører: (Ingen) Saksgang: Møtedato: Saksbeh.: Saksnr.: Formannskapet 16.01.2003 MBR 006/03 RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: 1. Rådmannen gis fullmakt til å inngå de nødvendige avtaler med lokale banker for innføring av Startlånsordningen å vurdere lånefordeling mellom bank/startlån 2. Rådmannen gis fullmakt til å vurdere nedbetalingstid i forhold til Husbankens føringer ved nytt låneopptak i Husbanken. 3. Rådmannen gis fullmakt til å behandle søkere individuelt, og vurdere nedbetalingstid og eventuell avdragsfrihet i hvert enkelt tilfelle. 4. Rådmannen gis fullmakt til bruk av boligtilskudd for enkeltsøkere. 5. Rådmannen gis fullmakt til å plusse på husbankrenten en margin på inntil 0,25% og eller evt. Innføre gebyr til dekning av administrasjonskostnader ved videreutlån. Vedlegg: Forskrift om startlån. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Saksopplysninger: Bakgrunn: Regjeringen besluttet i august måned å innføre en ny Startlånsordning fra og med 01.01.03. Startlånet er etablert i samsvar med forslagene til en arbeidsgruppe bestående av representanter fra: Finansnæringens hovedorganisasjon, Sparebankforeningen, Kommunenens sentralforbund, Kommunale boligadministrasjoners landsråd og Husbanken.
Den nye låneordningen (STARTLÅN) er en forenkling av dagens to låneordninger som skal erstatte kjøpslån fra Husbanken og etableringslån fra kommunene. Regjeringen har vedtatt at Startlånet skal administreres/tilbys fra kommunene til boligsøkende ungdom, vanskeligstilte grupper og andre med etableringsproblemer i boligmarkedet. Startlånet vil være en behovsprøvd låneordning for finansiering av boliger for unge i etableringsfasen, funksjonshemmede, eldre, flyktninger og andre vanskeligstilte. Utmålingen av lånet vil kunne variere ut fra betalingsevne og behov og skal være et gunstig virkemiddel for kommunene overfor unge i etableringsfasen og andre med etableringsproblemer. Kommunene oppfordres til å inngå avtaler om samfinansiering med lokale banker. Ved samfinansiering ytes det to lån til lånesøkere: et fra privat bank (grunnfinansiering) og Startlån (toppfinansiering) fra kommunen. Når Startlånet er topplånet, er målet at de private bankene skal kunne tilby lånevilkår som samsvarer med det de tilbyr på boliglån til andre kunder. Graden av samfinansiering bør derfor være fleksibel ved at andelen som gis i Startlån tilpasses lånesøkers økonomi og behov. Kommunene kan derfor yte inntil 100 % lånefinansiering til de vanskeligststilte. Startlånet kan kombineres med fleksibel utmåling av boligtilskudd. Husbankens rammebetingelser for kommunene Videreutlån til enkeltpersoner skal tilbys med utgangspunkt i Husbankens rentevilkår. Kommunene gis anledning til å plusse på husbankrenten en margin på inntil 0,25% og eller evt. gebyrer, til dekning av administrative kostnader, eller tilby lempeligere vilkår uten at dette får virkning for lånevilkårene mellom kommunen og Husbanken. (Kommuner som selv ønsker å dekke administrasjonskostnader, kan fortsette med det). Kommunene kan fortsatt avsette inntil 20% av utbetalt boligtilskudd til dekning av eventuelle tap på videreutlån. Kommunen og staten har tapsrisiko for hhv 25 og 75 prosent av startlånets restgjeld. Kommunen har topprisiko. Det vil si at kommunen tar hele tapet dersom det er mindre eller lik 25 % av startlånets restgjeld på tapstidspunktet Eksempel: Startlånets restgjeld er 400 000 kroner. Kommunen har risikoen for de første 100 000 og staten har risikoen for resten (300 000). Dersom boligen selges med et tap på 150 000 kroner, vil kommunen tape 100 000 kroner og staten 50 000 kroner Forvaltning Forvaltning av startlån til privatpersoner kan kommunen enten: a) Forvalte selv, eller b) Forvaltningen settes ut til private aktører (eksempelvis lokale banker oa). Regjeringen har bestemt at Husbanken ikke skal tilby kommunene forvaltning av startlån til privatpersoner. Regjeringen har bestemt at Husbanken ikke skal tilby kommunene forvaltning av
Startlån til privatpersoner. c) Levanger kommune har Lindorff A/S som låneforvalter for etableringslån, utbedringslån og boligtilskudd til etablering. Långivning Alle startlån til privatpersoner skal gis av kommunene (som foretar låneopptak i Husbanken). Startlån til kommuner, selskaper, stiftelser og lignende til kjøp av utleieboliger, skal gis av Husbanken. Differensiering av retningslinjene Kommunen kan fastsette eget regelverk innenfor retningslinjene som blir gitt av Husbankens hovudstyre. Kommunale retningslinjer skal sendes Husbanken til orientering. De kommunale retningslinjene skal være i tråd med formålet og hovedintensjonene. Kommunene kan tilpasse retningslinjene til lokale forhold, men de må ikke komme i strid med formålet og hovedintensjonen for startlån. Bruk av tapsfond Kommunene kan hver år sette av inntil 20 prosent av tilskuddsmidlene til videretildeling til fond. Dette kan nyttes til å dekke realiserte tap på startlån som kommunen har gitt fra og med 1996. Det forutsettes at fondets størrelse ikke overstiger det som anses å være rimelig i forhold til tapsrisikoen i utlånsporteføljen. Levanger kommune har utarbeidet en tapsfond på kr. 573.000,- (2001). Bruk av tapsfond til andre boligpolitiske tiltak kan vurderes etter nærmere søknad til Husbanken. Rente Renten på Startlånet vil være den til enhver tid gjeldende husbankrente (påplusset med en margin på inntil 0,25%). Det kan velges mellom fast og flytende rente. Den flytende renten justeres hvert kvartal, mens den faste renten justeres hver måned. Observasjonsperioden er for den faste renten én måned, to måneder forut for virkningsdato. For den flytende renten er observasjonsperioden tre måneder før virkningsdato. Både fast og flytende rente vil derfor være kjent minst to måneder før den gjøres gjeldende. Eventuelle gebyrer og rentemargin bør stå i forhold til kommunens administrasjonskostnader. Husbankens rolle Husbankens rolle vil i hovedsak være å veilede, slik at kommunene gjør aktiv bruk av startlånet, til kundenes beste. Husbankens regionkontorer vil kunne tilby kommunene veiledning og rådgivning i forhold til saksbehandlingsrutiner med mer. Kommunalminister (Erna Solberg) sier: Husbanken skal bidra med støtte og kompetanse overfor kommunene dersom det er aktuelt å inngå avtaler om samfinansiering og forvaltning av lånene. Vi skal heller ikke se bort fra at det kan være aktuelt at flere kommuner går sammen om å gjøre denne type avtaler for å oppnå bedre vilkår. Målet vårt er å bedre låneordninger og gjøre dem mer tilgjengelige for unge i etableringsfasen og for vanskeligstilte.
Kommunens rolle Kommunen skal søke årlig låneopptak i Husbanken. Kommunen skal også vurdere, behandle og følge opp søknader og låneopptak for enkeltpersoner. Husbanken stiller krav om at vedtak kan påklages, og klageinstans er den kommunale klagenemnd. Viser til Levanger kommunes boligsosial handlingsplan 2002-2006. (vedtatt i Kommunestyret) Prioritet hovedmål sitat: pkt. 2, Videreutvikle et differensiert tilbud på boliger for eldre, funksjonshemmede, flyktninger og personer med særskilte boligbehov. Arbeidsmål sitat: pkt. 6, Utnytte Husbankens finansieringsmuligheter. Organisering av startlån Kommunen skal administrere den nye låneordningen I Startslånsordningen legges det opp til en samfinansiering, der det private markedet yter grunnfinansiering og kommunene toppfinansiering. Dermed vil kommunene og det private kredittmarkedet sammen spille en aktiv rolle i å sette flere unge og vanskeligstilte i stand til å kjøpe egen bolig. Derfor oppfordres Levanger kommune til å formalisere samarbeidet med de lokale kredittinstitusjonene. startlånet bli mer treffsikkert og fleksibelt i forhold til de lokale utfordringer på boligmarkedet. Forhåndsgodkjenning Husbanken anbefaler at kommunen tilbyr forhåndsgodkjenning som kundene kan benytte for å gi bud på en bolig. I særlige tilfeller må kjøperen stille med en forhåndsgodkjenning. Rapportering til Husbanken. Når tilskuddene er nyttet til etablering, rapporteres det for hver enkelt sak. Når tilskuddene er nyttet til tilpasning av bolig, rapporterer kommunen i form av samlerapporter hvert halvår på blankett HB 7.S.30. På samme blankett skal kommunen rapportere om bruk etableringslån og av boligtilskudd til dekning av tap på etableringslån. Lover og forskrifter forskrift om startlån (under utarbeidelse) Faktiske forhold Definisjoner: Utbedringslån Utbedringslån skal stimulere til fornyelse av boliger og bomiljø for å fremme bolig- og miljøkvalitet. Utbedringslån skal også legge til rette for boligbasert omsorg og tjene sosiale hensyn. Ordningen er behovsprøvd. Lånet fastsettes i forhold til de kostnadene som godkjennes av kommunen. Lånet kan normalt ikke overstige kr. 100.000,-. Etableringslån evt. startlån og utbedringslån skal som hovedregel sikres med pant i eiendommen eller i atkomstdokumentene til boligen.
Boligtilskudd til etablering Boligtilskudd til etablering skal medvirke til at husstander med svak økonomi blant funksjonshemmede, sosialt vanskeligstilte, flyktninger, eldre og unge i etableringsfasen skal få nøkterne og egnede boliger. Det kan gis boligtilskudd til etablering til delvis dekning av egenkapital ved boligetablering for vanskeligstilte grupper med svak økonomi. Boligtilskudd større enn 20 000 kroner, skal sikres med tinglyst pant eller pant i atkomstdokumenter. Tilskuddet skal ha prioritet etter annen lånefinansiering som ytes i forbindelse med boligen. Bindingstiden er 10 år fra utbetalingsdatoen. Boligtilskudd større enn 20 000 kroner avskrives med 10 prosent pr. fullført år fra utbetalingsdatoen. Bevilget boligtilskudd opp til 20 000 kroner kreves ikke tilbakebetalt. Boligtilskudd til tilpasning Boligtilskudd til tilpasning av bolig skal bidra til at eldre og funksjonshemmede får en bolig som over tid fungerer godt i forhold til bevegelsesvansker eller annen funksjonshemming. Tilskuddet kan dekke godkjente kostnader opp til maksimalt 20 000 kroner pr. bolig. Hvis spesialtilpasningen er dyrere enn 20 000 kroner, kan godkjente kostnader utover 20 000 kroner finansieres med en kombinasjon av tilskudd og lån, der tilskuddet normalt utgjør inntil 20 prosent av kostnadene. Levanger kommune administrere selv ordningen med boligtilskudd til etablering og boligtilskudd tilpasning for enkeltpersoner. Sammenheng bostøtte/startlån Bostøtte skal bidra til at man skal kunne anskaffe eller bli boende i en kvalitetsmessig god bolig. Det stilles derfor krav om at boligen er av en viss kvalitet. I visse tilfeller stilles det også krav til lånene som påhviler boligen. (krav til finansiering: kommunalt lån eller lån fra Husbanken) Bostøtte administreres av resultatenheten Teknisk saksbehandling. Administrasjon: Nåværende administrering av etableringslån: Søknadene om etableringslån og boligtilskudd til etablering administreres av resultatenheten Teknisk saksbehandling. og ferdigbehandles av administrativt utvalg for husnemndsaker i kommunen. (Administrativt utvalg for husnemndsaker i kommunen består av representanter fra teknisk saksbehandling, økonomisk rådgiving, Økonomiseksjonen/innfordring) Saksbehandling legger til grunn SIFO-satser (statens institutt for forbruksforskning) til budsjettering av kostnader til livsopphold. Samt innhente dokumentasjon på alle økonomiske forhold som er av betydning for personlige låntakerne, ut fra betjeningsevne og behov ytes individuell, fleksibel behandling og rådes eller frarådes opptak av lån. Priser på Låneadministrasjon/låntagere vedlegges tilsagnet og sendes (etter Husnemnda møter) til søker og til Lindorff AS. Saksbehandling rapporterer til Husbanken om bruk etableringslån og av boligtilskudd
Økonomisk rådgivning: lager en økonomiplan på hver enkelt søker hvor inntekt, stønader, husleie, lån, faste utgifter legges inn. livsoppholdssatser i forbindelse med gjeldsordning, brukes i beregningene. Til livsopphold for barn, brukes også Barne- og Familiedepartementets retningslinjer - veiledende satser for barn.). Støtteavdelingen/økonomiseksjonen: Det innhentes kredittopplysninger fra selskaper og offentlige organer osv. Der kredittvurderes søker med sjekk på betalingsanmerkninger, restanser kommunale krav samt sosiallån. Vurderingskriterier for enkeltsøknader/forslag til retningslinjer: Kommunen skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. Vurdering om husstanden skal leie bolig eller eie sin bolig må ses i sammenheng med husstandens sosiale- og økonomiske situasjon..vurderingskriteriene for om søkere kommer inn under Startlånsordningen må, som ved etableringslån, være todelt. I første omgang legges faktaopplysninger til grunn, som husstandens sammensetning, alder, familiestørrelse, funksjonshemming, bakgrunn osv. I andre omgang må søker vurderes ut fra økonomiske forhold og type bolig som ønskes kjøpt. Søknader til Startlån vil alltid bli skjønnsmessig vurdert. Søkere som innvilges lån, skal ha en fast inntekt på lengre sikt. Inntektene skal gi nødvendig betalingsevne til å dekke opp lånekostnader og alle dokumenterte utgifter. Kommunen kan innhente kredittopplysninger fra selskaper og offentlige organer. Kommunen har et selvstendig ansvar for å fraråde lån/gi avslag på lånesøknad overfor personer med for dårlig betalingsevne, på tross av et positivt tilbud fra en bank. Hvis bankene er mer restrektive i sin lånevurdering enn kommunen, kan kommunen på tross av avslag fra bank, gi 100% Startlån. Søknadene må behandles individuelt, og nedbetalingstid må være avhengig av lånetsstørrelse og søkers økonomiske forhold. Det må også gis mulighet for inntil 3 års avdragsfrihet, slik nåværende etableringslånsordning gir åpning for. At en bolig er finansiert ved Startlån kan være avgjørende for om husstanden er berettiget bostøtte fra Husbanken. Søkere til boligfinansiering vil normalt kunne deles i søkergrupper ut fra i hvilken grad søkerne vil benytte ordningen: 1. Ungdom i etableringsfasen uten egenkapital. Kommunen må her kunne tilby 20% av kjøpesummen som startlån. Startlån gis som en toppfinansiering til en rimelig og nøktern bolig, under forutsetning av at en bank gir resterende lån til grunnfinansiering. 2. Vanskeligstilte Vanskeligstilte husstander kan gis 100% Startlån. Grunnfinansiering i bank må være prøvd og Startlånet reduseres i forhold til bankens tilbud om grunnfinansiering og i forhold til søkers tilbakebetalingsevne.
3. Særlig vanskeligstilte. Søkere som kvalifiserer til boligtilskudd gis normalt 80% Startlån og 20% tilskudd. Boligtilskuddet reduseres hvis søker har egenkapital eller bedre betalingsevne. Lover og forskrifter: forskrift om etableringslån (HB7.B.6) Vurdering: For Levanger kommune innebærer innføring av Startlånet ingen vesentlige administrative endringer fra dagens ordning. Markedsføringen av Startlånet kan imidlertid føre til en økning av antall søknader og henvendelser, men omfanget vil sannsynligvis ikke bli mer enn at det kan løses innenfor enheten med dagens bemanning. Endringen i forhold til søknadsbehandlingen vil være at der vi tidligere har samarbeidet med Husbanken vil kommunen nå samarbeide med de lokale banker. Som det går fram av rammebetingelsene har kommunen mulighet får å påplusse 0,25 % i renten og evt. gebyrer for å dekke administrasjonskostnader. Et alternativ til dette kan være å innføre et gebyr for å dekke kommunens kostnader. Kommunen vil måtte dekke 25% av lånet over sitt tapsfond, mens Staten dekker tap av øvrige 75%. Det er ikke registrert tap på etableringslån i Levanger kommune etter 1996, og kommunen har opparbeidet et tapsfond på kr 572.000,- (2001.) Rådmannen tilrår at en legger opp til et system som viderefører dagens saksbehandlings og tildelingsrutiner så langt de passer og at det gis nødvendige fullmakter til administrasjonen også etter den nye ordningen.
LEVANGER KOMMUNE SAKSPAPIR REGIONSAMARBEIDET FROSTATING - VALG AV STRATEGIER - ENDRING AV VEDTEKTER Saksansvarlig: Ola Stene Arkiv: Objekt: U10 Arkivsaknr: 2002008246 Saken avgjøres av: FOR Saksordfører: (Ingen) Saksgang: Møtedato: Saksbeh.: Saksnr.: Formannskapet 16.01.2003 OST 007/03 RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: A. Hovedstrategiene for den framtidige virksomheten i Frostating skal være: 1.Utvikling av infrastruktur og alliansebygging 2.Samarbeid på begrensede områder innen tjenesteproduksjon. B. Vedtektenes pkt. 2 Formål endres og får følgende ordlyd: Virksomheten i Regionsamarbeidet Frostating skal ha som formål å bidra til en positiv utvikling av næringsliv og offentlig service i regionen. Dette gjøres gjennom en aktiv og bevisst satsing innen utbygging av infrastruktur og bygging av kraftfulle allianser. Etter anmodning eller på eget initiativ kan Regionsamarbeidet Frostating avgi uttalelser, samt fungere som rådgivende organ i saker av regional karakter. Vedlegg: Felles plattform for regionsamarbeidet Frostating Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Saksopplysninger: Saken ble behandlet på Frostatingsmøte den 6.12.2002. En ble der enig om at rådmannen på Inderøy, Einar Jakobsen skulle lage et forslag til sak som behandles i alle kommunene. Det legges således fram en likelydende sak i alle formannskapene.
I Frostatingsmøtet var det enighet om at dette notatet skulle være grunnlaget for en debatt om hovedstrategien i den enkelte medlemskommune. Utredningsgruppen foreslår også endring av vedtektenes pkt. 2 om formålet med Frostating. HVORFOR FELLES PLATTFORM? For å utvikle gode og slagkraftige regionale samarbeidsordninger i et Vinn-Vinn perspektiv er det grunnleggende nødvendig å utvikle strategier gjennom en forståelse av felles utfordringer. Disse strategiene må være åpne for at kommunene i kraft av forskjellig størrelse, ressurser og ikke minst tradisjoner har forskjellige interesser og behov. For den enkelte ordfører og tjenestemann ligger det et klart incitament i å fremheve egen kommunes fortreffelighet i alle sammenhenger. Det blir derfor en oppgave for samarbeidet å kanalisere denne drivkraften inn i en forståelse av at egen kommunes fortreffelighet sammen med de andre kommuners fortreffelighet til sammen kan bli en voldsom kraft. I midt-norsk perspektiv vil Frostating i kraft av folketall og verdiskapingspotensiale kunne bli en betydelig faktor såfremt vi foretar riktige valg. I en slik betraktning er det nødvendig å se for seg og ta innover seg de utfordringer samarbeidende kommuner vil stå overfor de nærmeste årene (10 15). Stikkord i denne sammenheng er regionalisering og liberalisering(nasjonalt vesteuropa) næringsutvikling statens rolle i forhold til kommunene utviklingspotensialet i aksen Steinkjer Trondheim offentlig økonomi Utfordringene er mange og det vil være mange veier å velge. Det er vesentlig at kommunene selv foretar disse valgene. Uten et klart valg omkring fellesoppgaver vil risikoen for å tape i forhold til andre større og tyngre regioner være åpenbar. Vi ser dette i mange sammenhenger allerede i dag og tydeligst er nok dette i forhold til nasjonale infrastrukturtiltak. Vi må derfor fremstå med en klar profil, vi må synliggjøre mål og klargjøre strategier som alle deltagende kommuner lojalt må stå bak. VURDERING. Vurdering: Klare valg må gjøres på bakgrunn av en felles forståelse av de utfordringer vi står overfor. Disse valgene må være forankret hos samarbeidende kommuner og vi må ha tro på de valg som gjøres. Det vil være håpløst å motivere både administrativt og politisk nivå såfremt vi ikke tror på de valg som foretas og uttalte ønsker om resultater.
Vi må også innse at samarbeid og alliansebygging ikke utvikles over natta. I slik sammenhenger er utholdenhet og troen på de valg som blir gjort av grunnleggende betydning. Uten vilje til langsiktighet vil samarbeid og alliansebygging være vanskelig. Utredningsgruppen foreslår to hovedstrategier for Frostating med utgangspunkt i at vi må fokusere på infrastrukturutvikling som grunnlag for næringsutvikling og bolyst. I en slik strategi vil alliansebygging være vesentlig og da kan vi ikke vike unna for utradisjonelle allianser. På mange områder kan derfor en allianse mot Trondheimsregionen være av særlig betydning for Frostating. En slik allianse vil, om den blir riktig profilert, kunne høres og få betydning i nasjonal sammenheng. Det er lett å bli for opptatt av allianser nord-sør, men i vår sammenheng er det ikke unaturlig å videreutvikle øst-vest samarbeidet med midtsverige som framtidsrettet. Interessen omkring Atlantbanan, North East Cargo Link og fremtidig gassledning gjør at det er et godt grunnlag for å kunne være optimister i forhold til en utvidet fremtidig allianse. Når det gjelder tjenesteproduksjonen så har vi hatt et positivt samarbeide når det gjelder innkjøp og bredbånd(ikt). På disse samarbeidsområdene ligger det nok et betydelig potensiale for videreutvikling og forbedring. Vi tror nok at det også kan ligge muligheter på andre områder, men det betinger et mer langsiktig arbeid. ANBEFALING. Arbeidsgruppens forslag til strategivalg er en logisk videreføring av det arbeid som allerede er i gang innen Frostatingssamarbeidet. Utredningsgruppens forslag til hovedstrategier og vedtektsendring anbefales.