N Æ R I N G S -, S A M F E R D S E L - O G K U L T U R A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISK REGISTRERING HELLE GNR.20 BNR.5 FLEKKEFJORD KOMMUNE Rapport ved: Ann Monica Jensen Bueklev 1
RAPPORT FRA KULTURHISTORISK B E FA R I N G / R E G I S T R E R I N G Kommune: Flekkefjord Gårdsnavn: Helle Gårdsnummer: 20 Bruksnummer: 5 Kartreferanse Tiltakshaver: Adresse: Navn på sak: Saksnummer: 200601585 Prosjektnummer: Kristiansen og Selmer-Olsen Strandgt.32 4400 Flekkefjord Arkeologiske registreringer. Registrering utført: 22.01.2007 Ved: Ann Monica Jensen Bueklev, Rapport utført: 26.01, 29.01.2007 Ved Ann Monica Jensen Bueklev Autom. fredete kulturminner i området: Nyere tids kulturminner i området: Registreringsnummer Fotodokumentasjon (APS-nummer): Ark.reg.07.04 Faglige konklusjoner: Planen er ikke i konflikt med kulturminner. Automatisk fredete kulturminner Planen er i konflikt Ingen synlige, potensiale under bakken Ikke vurdert Nyere tids kulturminner Planen er i konflikt Ikke påvist til nå, nærmere arkivsjekk påkreves Ikke vurdert Videre saksgang (for saksbehandler): Registreringer Videre reg. ikke nødvendig Videre reg. nødvendig Reg. fullført Merknader Ingen merknad Tilrår spesialområde Tilrår dispensasjon Foreløpig uavklart Merknader: 2
Bakgrunn for undersøkelsen Planlagt oppføring av ny fritidsbolig, sjøbod og parkeringsplass på Helle på Hidra utløser fylkeskommunens undersøkelsesplikt etter automatisk fredede fornminner i henhold til kulturminnevernlovens 9. Undersøkelsen ble foretatt 22.01.2007 av Ann Monica Jensen Bueklev, det lå mellom 5-10 cm med snø på bakken da undersøkelsen ble foretatt. Ellers var det oppholdsvær med sol og noen minusgrader. Natur- og kulturmiljø Naturmiljø Helle ligger på østsiden av Rasvågen, en fjordarm som deler øya i en østre og en vestre del. I 1938 ble arbeidet med å anlegge en kanal på Eie som forbinder Hidrasundet med Rasvågen påbegynt. Kanalens stod ferdig i 1963. Det er planlagt å bygge en fritidsbolig på en liten flate som ligger mellom eksisterende bolig på tomten og boligen på tomten nord for planområdet. Store deler av planområdet består av hage, med eldre epletrær. Terrenget synker ganske bratt ned mot sjøen, i sør reiser det seg en bratt fjellvegg fra sjøen. Navet Helle, blir vanligvis brukt om en flat berggrunn (Rygh, dokumentasjonsprosjektet). Ill 2. Kart over Hidra, med planområde markert. 3
Kulturmiljø Hidra er ei øy utenfor Flekkefjord som ved sin strategiske plassering i leia var en naturlig havn for de som dro sjøveien rundt Lista. Det er funnet flekker og redskaper i flint som viser at øya var tatt i bruk av mennesker allerede i steinalderen. Under seilskutetiden dro mange hidraværinger ut på sjøen som mannskap på skutene. I Rasvåg og i Kirkehavn fantes det verft for reparasjon og vedlikehold av skuter. Utvandringen til Amerika tok til på slutten av 1800-tallet, og mange Hidra og områdene rundt dro for å slippe unna trange levekår. I området rundt Heller er det i følge Riksantikvarens database for fornminner, Askeladdden, funnet gjenstander som tidsmessig spenner fra steinalder til vikingtid. Rett sør for planområdet ble det i 1950-årene funnet en øks i stein under arbeider med hyttetomt av John Trygve Hansen (C52019). Det er også observert store mengder østersskall i tykke lag ved hytta. På Marstad noe lenger nord for Helle ble det i 1942 funnet en liten rektangulær bergartsøks i hagen av Håkon Hansen, det ble også observert flintstykker med retusj der (C-12602). Noe øst for Helle ble det funnet en tosidig øks i bergart i dyrket mark/hage av Gustav H. Urstad (C-2886). På Hæstad gård, på en åker som går under navnet Gullåkeren ble det i 1854 funnet en armring og en halsring i gull av Peter Sivertsen Hæstad stående på høykant noe under jordskorpen (C-52005). Undersøkelsesmetode Planområdet ble undersøkt for automatisk fredede fornminner ved hjelp av prøvestikking. Denne undersøkelsesmetoden innebærer at man graver mindre prøveruter på om lag 40x40 cm. Dybden rutene graves i varierer, vanligvis graver man seg ned til fjell, steril undergrunn. Prøvestikkene graves i 10-15 cm lag (bøttelag), og massene soldes. Massen fra prøvestikkene ble forsøkt soldet men på grunn av kuldegrader og svært våte masser ble soldinga oppgitt da jorda frøs fast i soldet. Massene ble i stedet hakket gjennom med graveskje. Prøvestikkene ble nummerert fra 1 til 7, og ble lagt på det litt flatere området mellom det øverste huset på tomten og huset på nabotomten. Ill 3. Bildene viser området hvor det ble lagt prøvestikk. 4
Resultater av registreringen Det ble ikke gjort funn av flint, keramikk eller lignende i prøvestikkene. Alle stikkene gikk ned på fjellgrunn. Prøvestikk 1: 35 cm dypt. 0-33 cm: brun humøs masse med noe sand, matjord. 33-35 cm: torv, gress. Prøvestikk 2: 35 cm dypt. 0-33 cm: brun humøs masse med noe sand, matjord. 33-35 cm: torv, gress. Prøvestikk 3: 35 cm dypt. 0-33 cm: brun humøs masse med noe sand, matjord. 33-35 cm: torv, gress. Prøvestikk 4: 24 cm dypt. 0-22 cm: brun humøs masse med noe sand, matjord. 22-24 cm: torv, gress. Prøvestikk 5: 20 cm dypt. 0-18 cm: brun humøs masse med noe sand, matjord. 28-20 cm: torv, gress. Prøvestikk 6: 43 cm dypt. 0-41 cm: brun humøs masse med noe sand, matjord. 41-43 cm: torv, gress. Prøvestikk 7: 60 cm dypt. 0-58 cm: brun humøs masse med noe sand, matjord. 58-60 cm: torv, gress. Bak den eldste sjøboda ligger det en feltspat gruve. Denne feltspatgruva skal være den eneste på Hidra som ligger i direkte tilknytning til sjøen, i følge naboer til Helle. Det skal ligge flere feltspatgruver på Hidra men disse ligger lengre inne på øya, langsmed ei åre som skal gå over øya. Feltspat har vært brukt i produksjon av glass, porselen, keramikk, glasur og emalje. Feltspatt kan også brukes til å lage gebiss av, og har også vært brukt som slipemiddel og fyllmasse i sparkel og maling. Ill 4. Gruveinngangen i fjellet bak den eldste sjøboden. Gruva ble etter hvert fylt igjen med ferskvann og gruvedriften opphørte. I stedet fungerte gruva som ferskvannskilde for befolkningen i Rasvåg og for fiskerbåtene som kom og tanket opp før de dro på havet. Under tapping av vannet i gruva skal det ha blitt funnet redskaper knyttet til gruvedriften inne i gruvegangen. 5
Ill 5. Selve gruvegangen. Konklusjon Det ble ikke gjort funn av fornminner som er automatisk fredede i løpet av undersøkelsen. 6
Fotoliste. Vedlegg 1 Fotonr. Motiv. Retning. 1 Oversikt planområde. v 2 Kart over Hidra. 3 Oversikt over området det ble satt prøvestikk. n, nv 4 Gruveinngangen i fjellet bak sjøboden. ø 5 Selve gruvegangen. ø 7