Hva skal vi med katalogene i: forvaltning, dokumentasjon, forskning og formidling?



Like dokumenter
To gjenstander mange fortellinger

Ilona Wisniewska og Sander Solnes

Endringer fra versjon til 5.7. Primus 5.7

Katalogisering av lyd og film. ved Norsk Folkemuseum

VURDERING AV KUNST- OG KULTURHISTORISKE SAMLINGER. -et mulig verktøy i arbeid med sikringsplaner

Fotografi som kultur- og naturhistorisk kilde

Dokumentasjonssenter/arkiv/samling

klasse Tema: Samlingsforvaltning

Registreringsveiledning for AKSESJON i Primus

Kartleggingsmateriell. Språkkompetanse i. FAUSKE mars 2009 Hanne Haugli

SOM PLOMMEN I EGGET: Studentene koser seg i septembersolen utenfor Tollboden. Mer sentralt kan det neppe bli: Midt på brygga og kun et par minutters

ØVINGSOPPGAVER For kursdeltager med brukernavn SamRog

Significance assessment punkt for punkt

Stoffrester Glidelås Borrelås Karabinkrok Bånd Vatt litt mer vannbestandig tekstilvoksduk

Registrerings- og katalogiseringsplan

Hvordan sette mål for arbeidet med samlingsforvaltning?

Registreringsveiledning for FILM i Primus

Figgjo designmodeller i KulturNav

Introduksjon til dokumentasjon

Fra lokalarkiv til Europeana nye kanaler for formidling

Innlegg fra Bergen byarkiv: Spesialrådgiver Anne Louise Alver og Avdelingsleder Karin Gjelsten

Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst

O R G A N I S A S J O N

Lyd og film hos museene

Kjennskap til UKM (forkortelsen)

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Innholdsfortegnelse. Oppgaveark Innledning Arbeidsprosess Nordisk design og designer Skisser Arbeidstegning Egenvurdering

Hvert objekt i AR5 har såkalt metadata. Metadata er informasjon om informasjonen.

DRI 3001 Litteratur og metode Arild Jansen AFIN

Hva er en verdifull museumsbygning?

Minneord over Susanne Bonge ( )

Økonomisk endring i middelalderen? Myntbruk som utrykk for et samfunn i omveltning.

Etter suksessen under vinterlekene, laget Oslonett en egen side for resultatet av EU avstemningen i november 1994.

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»

Undervisningssemester Undervisning i kunst og håndverk 1 (5-10), emne 1a, gis i andre semester i 1. studieår.

Diskuter egen vitenskapsteoretiske posisjon

Feltkatalogen Alexander Lindbäck Norsk Folkemuseum

Utstillingstekster. som prosess og produkt. Morten Bing

Hvordan etablere "objektive" standarder ved eksamen?» Rolf Vegar Olsen Institutt for lærerutdanning og skoleforskning

Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur

OBJEKT NR Fredag 27. november kl POSTKORT

Veiledning og observasjon i utviklingsarbeidet bindeledd mellom teori og praksis

En presentasjon på nettverksmøte Kongsberg NORE OG UVDAL BYGDEARKIV

1. SAMMENDRAG BAKGRUNN OG INNLEDNING Mål Organisering av arbeidet LØSNING Innhold

Registrering av gjenstander i forbindelse med Store Norske kullgruvemuseum

Markedskrefter i endring

Passing Understanding

Nytt fra volontørene. Media og jungeltelegrafen

Learning activity: a personal survey

«Nån jävla ordning ska det va» Små folkebibliotek om Dewey

Significance et verktøy for å vurdere våre museumssamlinger

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark

Uttalelser fra de faglige rådene:

Medier og kommunikasjon

Praksisplan for Sørbø skole, master spesped

Modell for barns deltakelse i meklingsprosessen. Utarbeidet av Gjertrud Jonassen, Grenland Familiekontor

U D N E S N A T U R B A R N E H A G E

KRITISK BLIKK PÅ NOEN SKOLEBØKER I MATEMATIKK.

Fortellinger om Holocaust -lærerens materiale

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK 10. TRINN SKOLEÅR

Primuskurs. Dag 1: FDV-/bygningsmodulen Bygningsantikvar for regionmusea i Rogaland - Kirsten Hellerdal Fosstveit

Fag: Engelsk fordypning 8. trinn. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter. Underveisvurdering. Læringsressurser.

Brukerundersøkelser når innvandrere er brukere (forts.) Elisabeth Gulløy Statistisk sentralbyrå 15. september 2010

Digital historiefortelling

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE

Motivasjon og engasjement i matematikk

FITS Tilgjengelighets- og kapasitetsstyring

Museet på Wikipedia. Alexander Lindbäck Norsk Folkemuseum

Litt om Barken Eva og skipper Henrik Henriksen fra Langesund av Knut Bjerke

Anonymisert versjon av uttalelse - spørsmål om forbigåelse på grunn av kjønn ved ansettelse

Primus Endringer fra versjon til Primus 5.6.4

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering

Det samiske perspektivet i barnehagelærerutdanningen

Hvordan utsagnstypene og klientens og terapeutens utsagn forstås. Nanoterapi del

Kulturgjenstander og gjenstandskultur

Dokumentasjon av istandsettingsarbeider på vernede stålfartøy.

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 5 i Her bor vi 2

Høring Strategi for digitale læringsressurser for grunnopplæringen, universitets- og høyskolesektoren og voksnes læring

Innhold. Forord... 11

Forskningsmetoder i informatikk

Innholdsfortegnelse. Profil-rapport 1. Prosjekt-informasjon 2. Graderingsforklaring 3. Strekk: 1, Strekk: 2,

VOGNPROSJEKTET Forum for samlingsforvaltning

Fylkeskommunens kunstsamling. Jf. Rapport av november 2013

Kvalitativ forskningsmetode

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Layout og ebok: akzidenz as Omslagsillustrasjon: Privat Repro: Løvaas Lito AS

Organisasjonsarkiver som kilde og dokumentasjon

Arbeid med sosiometrisk undersøkelse.

Fredag 23. april 2010, kl POSTKORT

Lokal læreplan i fremmedspråk. Sunnland skole

Museumsplan for Fosnes bygdemuseum

Tankespørsmål Emballasje (lærer)

Morten Hafting Trafikkforvaltningsseksjonen Veg- og Transportavdelingen Statens vegvesen Vegdirektoratet. Morten Hafting Vegdirektoratet

The agency for brain development

Papirprosjekt- utsmykning av egen skole BAKGRUNN

Ansvaret for formidling, drift og utvikling av Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt Morten Kjørstad Leder - Rovdata

Møtested: Breiseth Hotell, Lillehammer Møtetidspunkt: Tirsdag 16. januar kl onsdag 17. januar kl

ENGELEN (FILMSTUDIEARK)

Regler for arkivbeskrivelse i Asta dokument

Skyvelæret. Det en kanskje først legger merke til er den store målekjeften. Den er sammensatt av en fast målekjeft og en bevegelig målekjeft.

Transkript:

Hva skal vi med katalogene i: forvaltning, dokumentasjon, forskning og formidling? Morten Bing Norsk Folkemuseum 2010

Katalog En katalog er en fortegnelse over en samling, ordnet etter et visst prinsipp og med korte opplysninger til hvert nummer

Forvaltning Dokumentasjon Forskning Formidling

Forvaltning Katalogen er et redskap til å forvalte samlingen. Plassering Tilstand

Dokumentasjon Dokumentasjon er innsamling av gjenstander, foto, film, observasjoner, minner etc. Dokumentasjon omfatter ikke bearbeiding av materialet.

Katalogen som redskap i dokumentasjon Registrering av gjenstander Registrering av foto Krysskobling Referanse til andre medier Samle oversikt over ulike typer materiale dokumentasjonen omfatter

Aksesjon

Aksesjon

Registrering

Registrering Å innføre objektet i samlingen, beskrive det, samt referere til medfølgende dokumentasjon «En tilfredsstillende registrering består av opplysninger om objektets betegnelse/tittel/motiv (for foto), tid- og stedfesting, aksesjonsdata, plassering og tilstand. Objektet skal videre ha et unikt identifikasjonsnummer, gjengis med fotografi og opplysningene skal innføres i et elektronisk registreringssystem. Det er en målsetting at opplysninger om gjenstandene i størst mulig grad skal være tilgjengeliggjort og søkbare over nett.» St.meld. nr. 49 (2008-2009)

Registrering og katalogisering Registrering er i teorien objektiv Katalogisering er subjektiv

Katalogisering Lese informasjon ut av objektet tolkning Katalogisering krever kunnskap Katalogisering bygger i prinsippet på en problemstilling Katalogisering er et forskningsforberedende arbeid

Krysskobling

Opplysinger og referanser

Opplysinger og referanser

Forskning

Begrep Forskning er en, prosess som gjennom systematisk arbeid frembringer nye kunnskaper og økt viten. En kilde er opphav til kunnskap; det kan være et originalt skriftstykke -- et dokument; en person med førstehånds kjennskap, en gjenstand etc.

Katalogen som forskningsressurs Gjenstandskatalogen er ikke en samling kilder, men en inngang til kildene

Norsk Folkemuseums gjenstandskatalog Protokoller Kortkatalog Primus DigitaltMuseum

DigitaltMuseum

Søk

Treff

Primus

Søk og treff

Søk og treff

Bilde Betegnelse Hva inneholder katalogen? Klassifisering og emneord Datering Tilknytning til personer og steder Produsent, ikke produksjon/ Bruker, ikke bruk Form Referanser Kontekstuelle opplysninger

Hva inneholder katalogen? Iboende opplyninger Kontekstuelle opplysninger

Bilde

Betegnelse Nomenklatur Sister Cister Eng.: Cittern Prot.: Gitar Pres.: English guitar Brukers betegnelse: «Guitarre»

Klassifikasjon dvs.: Outline Musikkinstrumenter Strengeinstrumenter Klassifisering Emneord Kordofoner Kvinnekultur Ungdomskultur Overklasse

Historikk Produsent Antatt: Longman & Broderip London Bruker Inger Aall (1774 1856) 1790-1800 Porsgrunn København

Form Beskrivelse

Beskrivelse Type «English guitar» med mekaniske skruer eng. patent (Christian Claus 1783) 12 strenger og 6 taster

Form Beskrivelse Innskrift

Innskrift Givet til I.A. af Simen Jörgensen som af I.A. Aldrig Glemes

Form Beskrivelse Innskrift Tilstand Mål, teknikk og materiale

Mål Mål, materiale og teknikk Lengde: 750.0 mm, Bredde: 315.0 mm, Høyde: 97.0 mm Materiale Bunn, sarg, hals Tre, løvtre, Lokk Tre, nåletre, Strengefester, strenger, tagentholder, lydhullplate Metall, Gripebrett, tangenter, hodetopp Skilpadde Teknikk Skåret, lakkert, metallarbeid.

Referanser Beskrivelse Innskrift Tilstand Mål, teknikk og materiale Referanser

Referanser Fett 1904:39-40 Aksdal 1982 Bing 1992 Steffens 1908:159-166

Andre opplysninger Beskrivelse Innskrift Tilstand Mål, teknikk og materiale Referanser Andre opplysninger

Andre opplysninger

Oversikt

Mappe

Gjenstandsforskning Formstudier Evolusjon Diffusjon Stilhistorie Prosess Gjenstanden som resultat av arbeidsprosess Gjenstanden som del av arbeidsprosess Betydning Gjenstanden som meningsbærer

Gjenstandsforskning Historisk rekonstruksjon Målet er å kopiere en gjenstand eller (re)konstruere et historisk miljø Materialitet Målet er få innsikt i forholdet mellom mennesker og materiell kultur

Gjenstandsforskning en metode Form Produksjon Bruk Funksjon Mening Hvordan ser gjenstanden ut? Hvordan ble den laget? Hvordan ble den brukt? I hvilken sammenheng har den inngått? Hva har den betydd? Denne modellen er utviklet av Morten Bing og bygger på Ralph Linton (1936). Ved bruk vennligst oppgi referanse til begge.

Form Beskrivelse Mål Materiale Teknikk

Materiale Bunn, sarg: Tre, løvtre, Lokk: Tre, gran, Hals Tre, løvtre, Gripebrett: Tre, mahogny, Stemmeskruer, band, strenger: Metall Teknikk Skåret, metallarbeid, ådret, lakkert

Produsent Produksjonssted Datering Eventuelt formgiver men ikke produksjon Produksjon

Produksjon Produksjon: 1927 Produksjonssted: Sverige, Göteborg Produsent: Herman Carlsson Levin

Bruk Bruker Brukssted Datering Men vi får ikke vite verken hvordan gjenstanden er brukt eller brukssituasjonen!

Funksjon Gitaren er det jo ikke noe spesielt med, men den har iallfall fulgt min mor Signe Bakken, fra hun kom til Christiania som meget ung hushjelp. En kan jo tenke seg, at med små adspredelser var vel en gitar god å ha å hygge seg med etter slitsomme dager. Brev til Norsk Folkemuseum fra siste eier.

Mening Krever skriftlige eller muntlige kilder. Kan vanskelig leses ut av gjenstanden Uten verbale kilder blir postulater om mening «conjectural history» dvs. hypotetisk historie.

Noen stikkord Tynn beskrivelse tykk beskrivelse Kvantitativt kvalitativt

Formidling Informasjon Kunnskap Opplevelse

Formidling Vi kan primært formidle data Vi kan også formidle tolkning, men dette er problematisk ikke minst fordi katalogen omfattes som autoritativ og en hver tolking er subjektiv