Oppdragsgiver: Skanska Norge AS Oppdrag: 528107 Søreide skole Del: Dato: 2012-01-04 Skrevet av: Johan Løvstedt REDEGJØRELSE ESTETIKK SØREIDE SKOLE Hovedinngangen til Søreide skole (illustrasjon fra konkurransen) Asplan Viak AS - Fabrikkgaten 3 - Postboks 2304 Solheimsviken - 5824 Bergen - Tlf 55596700 - Faks 55596750 asplanviak.no
Hovedkonsept bygning Prosjektet viser en arkitektonisk holdning til Bergen kommunes satsing; Tid for tre i fremtidsbyen Bergen og at det er et prosjekt med høyeste fokus på miljø- og energi. Det har vært et overordnet mål å skape høy grad av kompakthet i arkitekturen for å imøtekomme krav som følger et krevende energiregnskap og kravet om passivhus standard. Deretter er volumet tilpasset tomtesituasjonen og for å skape omliggende soner og fremstå i en skala tilpasset barn. Variert bruk av trematerialer og fargebruk er et av flere verktøy for å gi bygningsvolumet et nedskalert og ikke-ruvende uttrykk. Viktige målsettinger for utviklingen av Nye Søreide skole og flerbrukshall har vært følgende: Utvikle et arealeffektivt prosjekt med gode behovstilpassede funksjoner. Sambruk av funksjoner og arealer for best mulig utnyttelse Arkitektur og materialbruk skal fronte utvidet bruk av tre og passivhusstandard Søreide skole i rollen som et lokalsenter og nærmiljøanlegg Løsninger iht. krav til universell utforming Fleksibilitet endringer av fysiske rammer for læring og mulighet for utvidelse Utvikle et prosjekt med lavest mulig drifts- og vedlikeholdskostnader. Optimal brukermedvirkning i utforming og drift av skolen Kunnskapsløftet gir behov for fleksible rom, både med tanke på størrelse og funksjon. Vi har hatt som mål å tilrettelegge for utvikling av et fleksibelt skoleanlegg som legger til rette for varierte arbeidsmetoder og aktiviteter i undervisningen, og bruk etter skoletid som et nærmiljøanlegg. Et fleksibelt skoleanlegg har arealer og rom av ulik størrelse og utforming, som uten store omlegginger kan brukes til forskjellige aktiviteter. Det gir også mulighet for å organisere elevene i varierende gruppestørrelser og aktiviteter. Dersom det i fremtiden skulle være ønskelig å endre fra base- til klasseromsundervisning vil prosjektet lett kunne tilpasses fremtidige løsninger. Redegjørelse estetikk 2
Nye Søreide skole er delt opp i tre deler med et felles område mellom hver hoveddel. Denne inndelingen gir en naturlig løsning på alle funksjonsbehov og imøtekommer funksjonsønsker fra skolebruksplan, Søreide skole, Bergen kommune og lokalsamfunnet. Flerbrukshall Flerbrukshallen brukes av skolen på dagtid og andre idrettsaktiviteter på kveldstid. Ved å gi Allmenningen en god visuell kontakt til hallen vil det alltid være synlig liv og røre i bygningen så lenge dørene er åpne. Allmenning med aula og kantine Allmenningen kan samle store grupper og være et rom for viktige felles hendelser og arrangementer i skolehverdagen. Aulaen fungerer på dagtid som et oppholdsareal for elever og samler aula og kantine. Rommet er lyst og luftig med tydelige veggflater i ulike trematerialer. På kveldstid er dette et samlingspunkt for brukere av flerbrukshall, musikk, kjøkken og verksted; et nærmiljøanlegg for alle på Søreide. Baser med garderober og personalareal Denne del er tilegnet baser, garderober og personal. SFO, 1+2 trinn og 3+4 trinn i 1.etg. og 5+6+7 trinn i 2.etg. Felles læringsareal med formidlingsrom, bibliotek, grupperom og SFO-base Her er plassert felles funksjoner som skal brukes av elever og lærere. Disse funksjoner er plassert med lett tilgjenglighet fra alle baser og personalrom. Redegjørelse estetikk 3
Lysforhold Dagslys er et premiss for funksjonelle lærings- og oppholdsarealer. Utfordringen ved å bygge kompakte skolebygg med minst mulig ytterflate ligger bl.a. i hvordan man skal få trukket lys inn til midten av bygningen. Vi har åpnet bygningsvolumet på midten og lar en langsgående lyssjakt reflektere ned i bygningen. Riktige farger og materialvalg bidrar til riktig lysmengde i et rom. Vi foreslår lyse gulv og himlinger for å spre og fordele lyset bedre i hele rommet. Utvendige persienner som skjermer mot de varmeste solstråler og reflekterer vekk varmestrålingen på dager med høy solfaktor og fjerner behovet for kjøling av bygget på varme dager. Funksjoner som ikke trenger direkte lys er plassert lengre in i bygget langs midtaksen med overlys. Tekniske rom som ikke trenger lys er i hovedsak plassert lengst bak i U.etg. Baser er plassert mot vest for å gi gode men ikke-blendende lysforhold i løpet av en skoledag. Inntrukne inngangspartier som skjermer mot sol, vær og vind. Materialvalg Redegjørelse estetikk 4
Selv med byggets kompleksitet i forhold til funksjonsprogram og tekniske løsninger, skal nye Søreide skole fremstå som et enkelt og ærlig bygg. Materialene skal være robuste og fargebruken skal fremstå tidløs. Søreide skole og flerbrukshall skal være en moderne og fremtidsrettet trebygning. Det skal bygningen og fremstå som. Allmenning/aula, kantine Vi ønsker å skape et praktrom med et amfi av tre som skal være hovedattraksjonen og et populært møbel for alle. Utformingen med vinkler og ulike avsatser gir mulighet for mange mindre grupper å sitte sammen. Den skulpturelle formen skal på lekende vis knytte sammen de to hovedplan og være et felles element som alle skal føle tilhørighet til. Amfiet knytter seg til treveggene og videre til himlingen av tre. Gulvet fremstår lyst og skinnende i slipt betong, og kontrasterer tilsvarende til treverket. Taktile og visuelle ledelinjer fremstår som.. Himlingen kles i finérplater og perforeres for akustiske egenskaper, uttak av sprinklerhoder og ventilasjonsanlegg. Fra himlingen henger enkle pærer som pendler med ledninger/opphenging i forskjellige lengder og farger. Lyspærene som henger ned kan gi assosiasjoner til Grieghallen og bidrar til luftig romfølelse i det store volumet. Allmenningen blir gjennomlyst fra vindfanget/vestibylen til vindusfeltet på vesteveggen. Vinduet mot vest blir bakteppet for auditoriet som amfiet danner. Flerbrukshallen Allmenningen har en visuell kontakt til flerbrukshallen med en enkel glassvegg som lydskille. Glassveggen har åpningsfelter som benyttes ved arrangementer med publikum. Rommene kobles sammen av gulvet som bretter seg ned og blir flerbrukshallens tribune og vegg i forkant av garderobene. Utgangene fra garderobene legges parvis i hver sin nisje. Nisjene får fargen fra sine respektive garderober. Under eksisterende terreng eksponeres betongvegg. Over terreng kles vegg i finér. Treveggen mot nord perforeres med vinduer og lyset fra nord danner et spill på veggen. Konstruksjonen eksponeres med dragere i tre. Spaltepanelet i tre dekker lydabsobentene, og bygger opp om trehallen. Inngangene Garderobene annonseres ved at deres platekledde vegger kommer ut og danner nisjen/inngangspartiet i fasaden. Hver av inngangene har sin egen identitet. Hver av inngangene har sin egen farge. Overgangen mellom inne/ute skilles av dør/vindus-rekken og gulvet som endres fra fotskraperister til det slipte betonggulvet. Ved at gulv og vegger fremstår rolige, kommer benkene og garderobeinventar i tre til sin rett. Redegjørelse estetikk 5
Inngangspartiene kobler seg på skolens midtre samlingsåre. I skolebyggets midtre løftes taket og gir lysinnslipp. Lyset ledes ned mellom etasjene gjennom trappene og de store åpningene i dekket. For å dyrke følelsen av den store trekassen kles veggene, samt gulvet i andre etasje, med tre. Treet møter det slipte betonggulvet i første etasje. Det slipte betonggulvet fremstår kontinuerlig og kobler samtlige rom i hovedetasjen sammen. Tilsvarende blir det en sammenheng mellom allmenningen og vandringen innover i skolefløyen, da veggflatene er kledd i tre. Basene Basene vendes mot vest, på denne måten oppnår en gode lysforhold med tanke på opphold og undervisning. Basene avgrenses med vegger i massivtre og himling med spaltepanel. Basene omsluttes av himling og vegger i tre. Finérte vegger står for den sekundære inndeling av basene, slik som skilllevegger mellom åpnere undervisningsareal og grupperom. Gulvet har en homogen overflate enten det er slipt betong i hovedetasjen eller et lyst gummibelegg i andre etasje. Grupperommene tilhørende basene plasseres i senter av bygget og vil fungere som sluser til de forskjellige basene. Slusene får egen karakter ved forskjellig fargesetting/beiset finér. Felles læringsareal Hvor bygget knekkes i søndre del, plasseres fellesfunksjonene som bibliotek og formidlingsrom. Rommene som oppstår har et direkte slektskap til allmenningen i nordenden. Det skal derfor være likhet i utformingen av amfiet i allmenningen og amfiet i formidlingsrommene. Ressurssenteret (biblioteket) har hyller og innredning som kan knyttes til amfiets geomtri. Hvor formidlingsrommene henvender seg utover mot vest, knytter resurssenteret seg mot skolegården i øst. Med tilsvarende pendlene fra allmenningen som belysning, får fellesfunksjonene sitt eget uttrykk. Underetasjen Underetasjen fremstår som noe annet. Adkomsten via trappen/heisen under amfiet tilhørende allmenningen tar en ned til et samlingspunkt som knytter de underjordiske rommene sammen. Som tegning viser skyter siste del av trapp inn i et avgrenset rom. Gulvet er slipt betong tilsvarende hovedetasjen, og veggene er murale. For å trekke lys inn i bygget er veggene hvite, mens dørene som annonserer seg selv med farge. Fargen til døren kobles til funksjonen innenfor; eksempelvis grønn dør tilhører den grønne garderoben. Redegjørelse estetikk 6
Fasade med bruk av forskjellige farger og tretyper (eksempel fra konkurransen) Fasader Skolebygget er tenkt som et trevolum. Trevolumet deles inn med hjelp av forskjellige typer trekledning som Kebony, malmfuru, ev. Vizerwood, lerk. Disse lager sammen en palett av tre nyanser som eldes og patineres på forskjellige måter, og danner en levende fasade for en levende skole. Flaten brytes av felt i sterke farger som gir fokus til enkelte deler av bygget og lager en rytme. Inngangspartiene markeres med hver sin farge for å styrke tilhørigheten til hjemmeområdene. Eksempel med fargepalett og trepatina (eksempel fra konkurransen) Redegjørelse estetikk 7