Høgskolebiblioteket årsmelding 2012 Høgskolen i Gjøvik 1. Innledning... 2 2. Personale... 3 3. Regnskap fordelt på lønnskostnader og drift... 3 4. Samlingsutvikling... 3 5. Resultater og utviklingstrender... 4 5.1 Utlån... 4 5.2 E-ressurser... 4 5.3 Bibliotekets hjemmeside, sosiale medier og blogger... 5 5.4 Bibliotekets virksomhet etter kvalitets- og resultatindikatorer... 5 5.5 Brukerundersøkelsen 2012... 7 6. Tilgang til databaser / digitale fulltekstkilder... 8 7. Brukeropplæring og undervisning i informasjonsferdigheter... 8 8. Trykte og elektroniske publikasjoner... 9 9. Åpningstider... 9 10. Lokaliteter og arbeidsforhold... 9 11. Representasjon eksternt og i høgskolen... 9 12. Dokumentasjon av vitenskapelig produksjon... 9 13. Prosjekter... 10 Prosjekt informasjonskompetanse... 10 HIGIA Høgskolen i Gjøvik institusjonelle arkiv for forskingspublikasjoner og faglige arbeider... 10 RFID... 11 14. Nøkkeltall 1994 2012... 12
Årsmelding 2012 2 1. INNLEDNING Utstrakt bruk av teknologi, mer studentaktive arbeidsformer, et høyere akademisk nivå, nye fag og flere studenter og ansatte har de senere årene gitt både utfordringer og muligheter for HIGbiblioteket. Årsmeldingene med statistikk tilbake til 1994 og tilhørende analyser viser hvordan et i all hovedsak papirbasert tjenestetilbud har utviklet seg til også å omfatte veiledning, opplæring og ikke minst tilgang til digitale informasjonskilder. Bibliotekstatistikken gjengitt i årsmeldinga dokumenterer at bibliotekets tjenester og lokaler blir stadig mer brukt av HIGs egne studenter og ansatte, og at bruken har endret seg over tid. Bibliotekets lokaler fungerer godt og etter hensikten, men det er ingen grunn til å legge skjul på at det til tider oppstår kapasitetsproblemer. Fra bibliotekets brukerundersøkelse høsten 2012 kom det tydelig tilbakemelding om at studentene har behov for arbeidsplasser, stille lesesal og flere grupperom. Å legge til rette for at studentene kan være mer på campus vil antagelig vært positivt i forhold til studiemiljø og studentgjennomstrømning. I 2012 hadde høgskolebiblioteket fokus på drift, tjenesteutvikling og ressursanvendelse. Vi kan slå fast at aktiviteten ved biblioteket øker på nær sagt alle områder. Undervisning- og veiledningsaktiviteten fra høgskolebiblioteket har aldri vært større, og i 2012 nådde den ut til 1 307 studenter/ansatte. I 2012 ble det satt ny besøksrekord over 83 200 besøkende ble registrert, og det er nesten 87 % høyere enn besøkstallene fra det første driftsåret i nye lokaler i 2006. Økningen i besøkende fra 2011 var på 8,1 %. For første gang i HIG-bibliotekets historie ble det i 2012 lastet ned flere elektroniske fulltekstartikler enn det ble foretatt fysiske utlån av bøker og tidsskrifter. Antall nedlastninger av fulltekstdokumenter økte med mer enn 10 300 enheter (54,4 %) fra 2011 til 2012. Totalt ble det lastet ned 30 800 fulltekstdokumenter fra høgskolebibliotekets digitale samlinger. Høgskolebibliotekets aktivitet på sosiale medier gjør at vi når stadig flere studenter og ansatte, og mye tyder på at høgskolebibliotekets brede profil oppmuntrer til både fysisk og digital bruk. Registrering og kvalitetssikring av høgskolens vitenskapelige publikasjoner har aldri hatt større omfang, og i Høgskolens i Gjøviks institusjonelle arkiv for faglige og vitenskapelige publikasjoner ble det sist år registrert 200 nye fulltekstdokumenter. Kompetanseutvikling blant personalet er fortsatt et satsningsområde, og i 2012 har bibliotekansatte gjennomført studietur til Høgskolen i Stord/ Haugesund og deltatt på nasjonale og internasjonale konferanser. En bibliotekansatt fikk antatt konferansebidrag og ble akseptert som «speakers» på den internasjonale konferansen «Internet Librarian International» i London høsten 2012. Bruk av individuelle tidsbrukbudsjetter, spesialisering og innføringen av RFID-teknologi for selvbetjent utlån og innlevering har vært de viktigste enkeltfaktorene som har gjort det mulig å øke tjenesteomfanget i det omfanget som har vært tilfellet. Arbeidsmiljøet ved høgskolebiblioteket er godt og sykefraværet har vært lavere enn tidligere år. Det generelt voksende aktivitetsnivået innebærer et press på personalet, og uten evne og vilje til fleksibilitet og prioriteringer ville det vært umulig å opprettholde tjenestenivået og åpningstider. Regnskapet viser at høgskolebiblioteket med et underforbruk på kr holder seg innenfor de oppsatte økonomiske rammene. Gjøvik i februar 2012 Klaus Jøran Tollan Bibliotekleder
Årsmelding 2012 3 2. PERSONALE I 2010 har følgende personer vært tilknyttet høgskolens bibliotektjeneste: Fast personale: Cathrine Linn Fjeldstad, bibliotekar Inger Johanne Dæhlen, spesialbiblioteker Mona Holmen, konsulent Aneta Laskowska, universitetsbibliotekar Klaus Jøran Tollan, bibliotekleder Karen Marie Øvern, universitetsbibliotekar Engasjement (studentassistenter): Ivan Hjelmeland, Inga Standerholen og Toni André Strøm Solhaug Utførte årsverk: Antall årsverk utført av bibliotekarer: 5,0 Antall årsverk utført av konsulent: 1,0 Antall årsverk utført av studentassistenter: 0,3 3. REGNSKAP FORDELT PÅ LØNNSKOSTNADER OG DRIFT Regnskap 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Lønnskostnader 2150000 2150000 2220000 2372000 2663000 2698000 3083000 3296800 3489400 Driftskostnader 1235000 1295000 1600000 1696000 2100000 2230000 2864000 2830484 2902843 Sum kostnader 3385000 3445000 3820000 4068000 4763000 4928000 5947000 6127284 6392243 Driftskostnader 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Bøker 400 000 400 000 420 000 410 000 432 000 475 000 512 000 527 367 509 183 Tidsskrifter/aviser 330 000 345 000 430 000 450 000 670 000 651 000 621 000 658 571 681 126 Database abon. inkl. Bibsys avgift 305 000 350 000 450 000 650 000 798 000 797 000 1 130 000 1 241 000 1 238 300 Andre utgifter 200 000 200 000 300 000 186 000 200 000 307 000 601 000 403 546 474 234 Sum driftskostnader 1 235 000 1 295 000 1 600 000 1 696 000 2 100 000 2 230 000 2 864 000 2 830 484 2 902 843 4. SAMLINGSUTVIKLING Samlinger 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Bøker 35205 36223 36375 35950 34843 36048 31151 32071 33072 E-bøker 5171 5295 5306 6071 E-tidsskrifter 5359 6365 4533 4868 7541 7874 8826 9511 9967 Papirtidsskrifter 422 371 378 336 304 305 301 299 308 AV-dokumenter 350 331 338 410 420 430 376 275 276 Brutto tilvekst 2049 1810 1839 1562 1576 1561 1639 1770 1573 Kasserte dokumenter 1354 792 2065 1987 2698 442 6636 853 606
Årsmelding 2012 4 Det økonomiske grunnlaget for bibliotekdriften er stabilt, men prisvekst og overgang til stadig flere merverdiavgiftbelagte elektroniske kilder spiser opp det økonomiske handlingsrommet, og det er ikke mulig å utvikle tilbudet av databaser, tidsskrifter etc. slik at det holder tritt med den faglige veksten ved HIG. «Bruken» av høgskolebiblioteket er doblet i løpet av få år, mens høgskolebibliotekets andel av HIGs totale budsjett er på samme nivå som tidligere eller lavere. Tilveksten av nye dokumenter gikk ned i 2012, og ligger nå 20 % lavere enn for få år tilbake. De deler av samlingen som preges av slitasje og er faglig foreldet kasseres fortløpende. I 2012 har arbeidet med samlingsoppbygging innen økonomi- og ledelsesfagene fortsatt, men det gjenstår mye før samlingene kan sies å være tilfredsstillende. Samlingen av e-bøker bygges videre ut, og i 2012 ble det anskaffet en egen plattform for e-bøker. 5. RESULTATER OG UTVIKLINGSTRENDER 5.1 Utlån 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Antall aktive lånere 1245 1497 1570 1464 1573 1726 1786 1918 1973 Lokale utlån 15162 15084 16460 14165 16957 15792 15882 16587 15749 Lokale utlån (kopier) 155 736 563 363 353 307 341 501 334 Totalt lokale utlån 15317 15820 17023 14528 17310 16099 16163 16988 16083 Utsendte fjernlån 1224 1252 1138 1435 2264 2312 2924 3321 3318 Utsendte kopier 594 703 526 485 496 403 646 640 421 Totalt utlån 17135 17778 18688 16448 20070 18814 19733 20929 19822 Innlån (mottatte dok.) 469 469 674 490 437 550 615 580 467 Mottatte kopier 467 540 396 350 373 312 357 408 335 Totalt innlån 936 1009 1 070 840 810 862 972 988 802 Utlånet i 2012 viser en nedgang på 5,2 % fra 2011 til 2012, mens antallet aktive lånere øker med 2,9 % i samme periode. Antallet studenter økte med om lag 3 % i perioden. Sett perioden 2004 til 2012 under ett, er utviklingen av utlånet stabilt sett i forhold til veksten i bruk av e-ressurser. De største endringene i bruk av bibliotektjenestene de siste årene er kommet på veiledning, opplæring, studiearbeid i bibliotekarealet og bruken av digitale ressurser. 5.2 E-ressurser 2008 2009 2010 2011 2012 Antall fulltekstnedlastinger 9 800 13 436 17 237 19 670 30 800 Antall søk 93 331 114 476 127 648 155 318 Antall nye dokumenter i inst. arkiv 47 48 92 124 200 Antall viste sider i inst. arkiv - - 19 048 67 016 77 162 Totalt antall dokumenter i inst. arkiv 477 524 572 665 865 Antall besøk på hjemmesidene - 34 611 94 830 96 594 120 368 Bruken av elektroniske ressurser er sterkt økende, og det er gledelig at Høgskolen i Gjøvik bidrar til å utvikle kunnskapsallmenningen gjennom å gjøre faglige fulltekstarbeider tilgjengelige via HIGIA
Årsmelding 2012 5 Høgskolen i Gjøviks institusjonelle arkiv for faglige og vitenskapelige publikasjoner. For å øke bruken av e-ressursene ytterligere vil det være viktig å skaffe til veie en discovery-tjeneste som enkelt gjør det mulig å søke på tvers i alle tjenester/databaser. 5.3 Bibliotekets hjemmeside, sosiale medier og blogger For å gi brukerne et best mulig 24/7-tilbud satser høgskolebiblioteket mye tidsressurser på utviklingen av hjemmesidene. I 2012 fikk bibliotekets nettsider fikk en sårt tiltrengt oppdatering med bl.a. direkte søk mot Google Scholar og chat-funksjonalitet. Også engelske websider har blitt forbedret. Kontinuerlig utvikling og fornyelse av nettsidene er viktig for at sidene oppleves som aktuelle for brukerne. Statistikken viser at bibliotekets hjemmeside er en av de mest brukte sidene på HIG-webben, og i 2012 var det 91 746 unike besøk på bibliotekets hjemmesider. Målt i antall viste sider økte bruken av HIG-bibliotekets nettsider med 33,4 % i 2012 sammenlignet med 2011. I tillegg til hjemmesida bruker høgskolebiblioteket bl.a. Facebook, Twitter og blogger for å nå ut til bibliotekbrukerne. Nettverksbygging er altså en viktig del av begrunnelsen for å bruke de sosiale mediene. Godt over 120 personer følger høgskolebibliotekets Facebook-side hvor vi jevnlig publiserer nyheter knyttet til høgskolebibliotekets drift og virksomhet, og vi får mange positive tilbakemeldinger på aktiviteten og tilstedeværelsen i ulike sosiale medier. I 2012 fortsatte arbeidet med å lage instruksjonsfilmer for å lette bruken av høgskolebibliotekets databaser og tjenestetilbud forøvrig. Disse instruksjonsfilmene er viktig for å slippe ressursødende gjentagelser som beslaglegger verdifulle personalressurser. Det er også et mål å gi brukerne anledning til selv å finne ut av ting. Statistikken viser at instruksjonsfilmene ses ca. 1 400 ganger pr. måned. Gjennom bloggverktøyene kan vi fokusere på utvalgte tjenester/tema, og som tabellen nedenfor viser er også bruken av disse økende. Besøk pr mnd. Totalt besøk Endring fra 2011 Tilvekstbloggen 220 2641 14.3 % EndNote-bloggen 68 820 9,9 % Open access-bloggen 18 92 - Statistikk-bloggen 23 274 24,6 % Høsten 2012 ble det opprettet en forskningsblogg for prøve å få mer fokus på forskningsresultater som HIG-ansatte utfører. Foreløpig ligger arbeidet med denne bloggen nede. 5.4 Bibliotekets virksomhet etter kvalitets- og resultatindikatorer Å bruke indikatorer for å måle kvalitet og resultater har vært et tema for høgskolebiblioteket i mange år. Benchmarking og vurdering av HIG-bibliotekets tjenester tjener flere formål: Den gir nyttig informasjon over utviklingen over tid, og den kan brukes for å gjøre sammenligninger med andre høgskolebibliotek. Av ressurshensyn vektlegger bibliotekets årsmelding utviklingen over tid. Valget av indikatorer er gjort ut fra behovet for å vite mer om hvordan sentrale oppgaver og funksjoner i høgskolebiblioteket utvikler seg over tid. For eksempel vil tilgang til informasjonskilder være en viktig del av høgskolebibliotekets tilbud, og tilveksten pr. bruker er derfor en indikator på hvordan kvalitative sider av bibliotektilbudet utvikler seg.
Årsmelding 2012 6 Ressurser/tilgang/infrastruktur 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Tilvekst pr. bruker 1 1 1,03 0,72 0,73 0,68 0,60 0,60 0,50 Tilvekst pr. årsverk 2 362 367,8 312,4 297,4 306,1 298 280 249 Samlingsbruk 3 43 % 46 % 46 % 50 % 45 % 53 % 53 % 49 % Andel av bibl. utlån til egne 93,6 % 93,7 % 96,1 % 92,6 % 93,6 % 93,9 % 94,5 % 97,2 % brukere fra egne samlinger Bibl. bidrag i fjernlånssamarbeidet mellom 4 1,9 1,5 2,3 3,4 3,2 3,7 4,0 4,7 bibliotek Antall brukere pr. årsverk 5 361.2 354 409 405 436 478 454 501 Antall arbeidsplasser pr. bruker 0,02 0,12 0,11 0,11 0,10 0,08 0,08 0,07 Del av arbeidsplasser med PC 30 % 18 % 18 % 18 % 18 % 18 % 18 % 18 % Areal (kvm.) pr bruker 0,26 0,62 0,51 0,51 0,48 0,39 0,38 0,35 Som tabellen ovenfor viser er tilveksten av nye informasjonskilder pr. bruker synkende, og i 2012 er den på halvparten av hva den var i 2005. Konsekvensen av dette er dårligere litteraturutvalg, lengre ventetider og dårligere sørvis. Denne utviklingen er bekymringsfull. Samlingsbruken er forbedret de siste årene, men den er fortsatt på bare på om lag 50 %. Dette er en indikasjon på at samlingene ikke er godt nok tilpasset brukergruppenes behov til tross for brukerstyrt innkjøp de siste årene. Oppbygging av relevante samlinger i forhold til studietilbud, opplæring og veiledning, kassering og fortsatt brukerstyrt innkjøp er strategier som på sikt vil øke samlingsbruken. HiG-biblioteket merker fortsatt økt etterspørsel av fjernlån (lån og kopier) fra andre bibliotek. HIG yter ca. 4 ganger flere lån/kopibestillinger til andre enn det vi selv låner inn. Fjernlånsvirksomheten er del av høgskolens samfunnsoppdrag, og med tilslutningen til en felles transportløsning for Oppland og resten av landet har HIG-biblioteket kostnadseffektive rutiner for å ivareta denne funksjonen. 2. Bruk av samlingene 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Del av spesifiserte målgrupper som 82,89 % 88,70 % - - - - - bruker bibliotektjenestene Antall lån pr. bruker i målgruppen 8,75 9,6 6,7 8,1 8,1 7,1 6,0 6,3 Andel utlån til eksterne brukere 10,99 % 8,90 % 4,50 % 15,6 % 14,4 % 25,2 18,8 % 18,8 % Bruk av bibl. digitale samlinger og 6 4,03 4,8 3,9 4,6 5,8 6,2 6.9 9,7 tjenester Slår vi sammen lån pr. bruker i målgruppa (studenter og ansatte) og bruken av digitale samlinger ser vi at hver bibliotekbruker i snitt lånte/brukte 16 dokumenter hver seg i løpet av 2012. Tidligere har dette tallet ligget på 12-13 dokumenter, og vi kan slå fast at «bruken» av biblioteket økte relativt mye sist år. Høgskolebiblioteket har en relativt stor andel utlån til eksterne brukere, dvs. andre høgskole- og universitetsbibliotek samt folkebibliotek. Vi vet av erfaring at en del fjernstudenter ved HIG benytter lokalt bibliotek for å skaffe til veie kildemateriale til bruk i sitt studiearbeid. 1 Indikerer boksamlingens aktualitet 2 Indikerer noe om arbeidsmengden for de ansatte i biblioteket 3 Indikerer i hvilken grad samlingene er tilpasset målgruppen 4 Viser balansen mellom bibl. fjernlån og innlån, 1=balanse mellom fjernlån til andre og innlån fra andre 5 Sier noe om bemanningssituasjon ved HIG-biblioteket 6 Antall nedlastinger fra e-informasjonsressurser pr person i målgruppen
Årsmelding 2012 7 3. Kostnadseffektivitet 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Utgifter til lønn og innkjøp i forhold til eierinst. total regnskap (%) Bibl. totale utgifter fordelt på antall personer i målgruppene 7 (kr) Utgifter til innkjøp/tilgang fordelt på antall personer i målgr. 8 (kr) Forholdet mellom utgifter til innkjøp/tilgang og til lønn Del av bibl. utgifter til innkjøp/tilgang brukt på e-ressurser (%) 2,30 2,60 2,50 2,38 1,93 2,20 2.30 2,43 1 910 2 129 2 030 2 078 1 836 2 019 2 082 2 020 622 789 838 709 648 674 755 515 0,52 0,64 0,69 0,60 0,70 0,60 0,65 0,47 41 52 56 45 47 40 44 46 Tallene i tabellene ovenfor er beregnet med utgangspunkt i regnskapstallene for 2012. De totale utgiftene fordelt på antall personer i målgruppa er noe lavere i 2012 enn i 2011. Ser man på utgiftene til innkjøp og tilgang pr. bruker i brukergruppa er de noe høyere enn for perioden 2008-2010, men lavere enn i 2006-2007. Litt avhengig av hvilke indikatorer man benytter så er det grunnlag for å hevde at bibliotekbruken er doblet mens utgiftene til bibliotekformål er på samme nivå eller lavere enn hva tilfellet var for 5-6 år siden. 5.5 Brukerundersøkelsen 2012 Brukerundersøkelsen i 2012 omfattet to hovedkategorier: 1) Utstyr og fasiliteter ved HIG-biblioteket, og 2) Virtuelle bibliotektjenester. Undersøkelsen var mindre omfattende enn brukerundersøkelsen i 2010, men spørsmålene i de to undersøkte kategoriene var de samme så resultatene fra 2012 og 2010 kan sammenlignes. Det ble mottatt 181 fullstendige besvarelser. I forhold til størrelsen på brukergruppa kan vi være 95 % sikker på at dersom alle bibliotekbrukerne hadde svart, så ville svarene falle innenfor en feilmargin på +/- 7 % av svarene fra brukerundersøkelsen. Undersøkelsen viser at 70,6 av målgruppa (studenter og ansatte) bruker biblioteket en eller flere ganger i måneden eller oftere. Kun 3 % sier at de aldri har brukt/bruker høgskolebiblioteket. Bruken varierer noe mellom avdelingene fra 77,9 % fra HOS til 71,2 % hos TØL og 64,4 hos IMT. Ser vi på bibliotekbruken av ulike brukergrupper ser vi at bruken er høyest blant ph.d.-kandidatene hvor alle oppgir å bruke biblioteket en eller flere ganger pr. måned. Faktisk så oppgir 85 % av ph.d.- kandidatene å bruke bibliotek en eller flere ganger pr. uke og over halvparten oppgir å bruke biblioteket daglig. Undersøkelsen bekrefter at bruken av biblioteket øker med høyere akademisk nivå. Sammenligner vi kategorien Utstyr og fasiliteter ved HIG-biblioteket er det forskjeller mellom resultatene fra 2010 og 2012. Forskjellen består i at studentene i snitt er noe mindre opptatt av betydningen av utstyr og fasiliteter i 2012. Utførelsen av dette så å si uforandret, noe annet var heller ikke å forvente gitt at det ikke er gjort større endringer i utstyr og fasiliteter de siste 2 årene. Det er likevel interessant å legge merke til hvordan undersøkelsen bekrefter behovet for ulike typer studentarbeidsplasser. Når det gjelder kategorien Virtuelle bibliotektjenester er tilbakemeldingene og oppfatningene ganske like når vi vurderer 2012-resultatene mot 2010-resultatene. Det er behov for mer informasjon om dette tilbudet, og det må jobbes med å gjøre tilbudet enda bedre enn det er i dag. 7 Kostnader pr. bruker i kroner 8 Indikerer eiers satsing på aktuell samling
Årsmelding 2012 8 6. TILGANG TIL DATABASER / DIGITALE FULLTEKSTKILDER Fulltekstdatabaser Antall søk Fulltekstnedlasting Academic Search Elite 16005 (27524) 5652 (3060) ACM (Association for Computing Machinery) 5818 (2944) 4061 (801) Emerald 4514 (3385) 695 (628) IEEE (Institute of Electrical and Electronics Engineers) 10619 (8137) 2088 (1523) LNCS (Lecture Notes in Computer Science) 1370 (2958) Ovid fulltekst + Cinahl 55935 (29143) 1769 (784) Proquest 3792 (2769) 3072 (1728) Sage 3523 (4554) 1478 (1021) Science Direct 4520 (5223) 10546 (7357) SUM 104726 (83679) 30800 (19860) Som det fremgår av tabellen så er det en stor økning i både antall søk og i antall fulltekstnedlastinger. Tallene i parentes viser tallene fra 2011. Antall gjennomførte søk og antallet fulltekstnedlastninger fra e-bok og tidsskriftbasene øker mye for fjerde år på rad. Antall søk øker med 25,2 % til totalt 104 726 søk. Antall fulltekstnedlastninger økte med 55 % fra 19 860 i 2011 til 30 800 i 2012. Etter at bruken av elektronisk fulltekst var relativ liten til 2008, har det vært en stor økning i bruken av elektroniske artikler i perioden 2009-2012. Det er vanskelig å ha en bestemt oppfatning om hva som er et riktig nivå, men i forhold til utgiftene de elektroniske kildene representerer er det gledelig at de elektroniske ressursene blir stadig mer brukt. For første gang er antall fulltekstnedlastninger langt høyere enn det fysiske utlånet. Det er grunn til å tro at bruken av fulltekst vil fortsette å øke i takt med studentenes og ansattes økte fortrolighet med lesing av skjermtekster og det digitale bibliotektilbudet. Høgskolebiblioteket forventer at etterspørselen etter e-bøker blir større i tiden som kommer. 7. BRUKEROPPLÆRING OG UNDERVISNING I INFORMASJONSFERDIGHETER Det ble undervist i totalt 256 timer i 2012, en oppgang på 84 timer fra året før. Cirka 1 307 personer deltok på ulike brukeropplærings- og undervisningstilbud i regi av høgskolebiblioteket sist år. I tillegg kommer individuell opplæring av enkeltansatte og studenter som gis fortløpende i bibliotekets åpningstid. Effekten av opplæringen vurderes stadig. En del av opplæringen som gis er dårlig integrert i studentenes faglige arbeidskrav, og i forhold til ressursbruken er det behov for å vurdere læringsutbyttet. En bedre beskrivelse av hvilke mål opplæringen skal bidra til å realisere er nødvendig, og da er studieplanene og samarbeid med faglig tilsatte avgjørende. Høgskolebiblioteket gir kursopplæring og brukerstøtte for referansehåndteringsprogrammet EndNote. Særlig ansatte og studenter ved HOS bruker EndNote, men også studenter ved TØL og IMT har fått innføringskurs i EndNote sist år. EndNote-tilbudet er blitt så populært at det til tider er vanskelig å gi tilstrekkelig opplæring og støtte til ulike brukergrupper. Det er en utfordring for opplærings- og undervisningsaktiviteten at en stor del av studentene har dårlige IT-ferdigheter og er lite forberedt på hva som kreves av studenter på høgskolenivå i forhold til faglig skriving/akademiske ferdigheter. Opplæringen går saktere, og det oppstår oftere feilsituasjoner
Årsmelding 2012 9 som følge av at studentene mangler f.eks. grunnleggende PC-ferdigheter og forståelse av sitat- og referanseteknikk. 8. TRYKTE OG ELEKTRONISKE PUBLIKASJONER Totalt 200 nye fulltekstdokumenter ble registrert og gjort elektronisk tilgjengelig via høgskolens institusjonelle arkiv for faglige og vitenskapelig arbeider (HIGIA). Innleveringsrutinene er fortsatt ikke gode nok, og HIG avventer en løsning for innlevering via FS/Studentweb. 9. ÅPNINGSTIDER HIG-bibliotekets åpningstider har vært uforandret i 2012. Biblioteket er bemannet 51,5 timer pr uke. Åpningstidene er: mandag, tirsdag, onsdag og torsdag: kl. 08.00-19.00 fredag: kl. 08.00-15.30 Personalet på HIG-biblioteket følger Høgskolens ordning med vinter- og sommertid. Følgelig er åpningstidene redusert på sommeren: mandag - fredag kl. 08.00-15.00. Det jobbes med å etablere en løsning for ubemannet åpningstid for å effektivisere arealbruken ytterligere. 10. LOKALITETER OG ARBEIDSFORHOLD Biblioteket disponerer et areal på ca. 1 100m² og er dimensjonert for ca. 80 000 bind. I bibliotek finnes det 230 arbeidsplasser fordelt på 42 PC-arbeidsplasser, gruppearbeidsplasser, grupperom, og sosiale møteplasser. Biblioteket har tilgang til opplæringsrom/datalab med 18 PC-er og videoprosjektør. Grupperom, data- og opplæringsrom er tilgjengelige døgnet rundt. Gjennom omdisponering av en del av arealet ble det bygd 3 nye grupperom i 2011. Biblioteklokalene er utstyrt med trådløst nettverk. Det er gledelig å konstatere at biblioteklokalene brukes av stadig flere. I 2010 gikk besøket opp med over 8 %, til ca. 83 500 besøkende. Datalabben i G-bygget er populær og blir brukt mye, både til planlagt undervisning og som arbeidsplass for studenter. Etter 5 års drift i nye lokaler ser man at behovene endrer seg og at det oppstår et behov for vedlikehold av spesielt grupperommene. Selv med større kapasitet overstiger etterspørselen etter grupperommene i store perioder kapasiteten. Høgskolebiblioteket mottar jevnlig ønsker/krav om bedre fasiliteter når det gjelder stille lesesal, og det forventes at rehabiliteringen av A-bygget og byggingen av mellombygget vil gjøre tilgangen til grupperom og lesesalsplasser bedre. 11. REPRESENTASJON EKSTERNT OG I HØGSKOLEN I 2012 har bibliotekleder deltatt i Universitets- og høgskolerådets bibliotekutvalg. Universitetsbibliotekar Karen Marie Øvern er varamedlem til Bibsys arbeidsgrupppe for Mime/Tyr. Øvern har også vært leder av Høgskolens likestillingsutvalg, og høgskolebibliotekets representant i Studiekvalitetsutvalget. Bibliotekar Cathrine Linn Fjeldstad er høgskolebibliotekets representant i Læringsmiljøutvalget. Bibliotekleder tilhører høgskoledirektørens stab og deltar på ledermøter. 12. DOKUMENTASJON AV VITENSKAPELIG PRODUKSJON Antallet vitenskapelige publikasjoner økte i 2012, og HIG har aldri rapportert flere publikasjoner og publikasjonspoeng. Biblioteket må bruke tilsvarende mer personalressurser for å kvalitetssikre og
Årsmelding 2012 10 dokumentere data om vitenskapelige publikasjoner på bibliografisk nivå. Innrapportering av data skjer via Cristin (Current Research Information System In Norway), og gir høgskolen økonomisk uttelling for publiseringer som tilfredsstiller kriteriene for vitenskapelighet. I 2012 har ansvaret med å følge opp arbeidet med registreringsarbeidet i Cristin vært tillagt universitetsbibliotekar Aneta Laskowska. I 2012 ble det i Cristin/NVI registrert 236 nye publiseringsaktiviteter fra ansatte ved Høgskolen i Gjøvik. Dette er en nedgang på 32 registreringer (12 %) fra året før. Av dette er det p.t. 140 publikasjoner som tilfredsstiller kravene til vitenskapelig publikasjon og som derfor rapporteres til DBH. Gjennom rapportering av ikke-poenggivende publiseringsaktiviteter vises bredden i HIGs faglige formidlingsktivitet. 13. PROSJEKTER For å få fokus på HIGs strategiske utfordringer og målsetninger, har høgskolebiblioteket valgt å organisere aktuelle tiltak i form av prosjekter rettet mot aktuelle punkter i høgskolens strategiske plan. Disse prosjektene kan gå over flere år, og er en viktig kilde til ny kunnskaps om ulike forhold knyttet til høgskolebibliotekets funksjon og drift. I tillegg til kunnskapsaspektet er det viktig å sørge for at sentrale elementer i den daglige driften blir gjennomgått med tanke på å optimalisere ressursbruken. Prosjekt informasjonskompetanse I HIGs strategiske plan 2009-2012 heter det i pkt. 4.1 at «HiG skal tilby utdanning av høy internasjonal kvalitet som er basert på det fremste innenfor forskning, faglig og kunstnerlig utviklingsarbeid og erfaringskunnskap.» Høgskolebiblioteket utgjør en viktig del av infrastrukturen som skal bidra til å sikre et godt læringsmiljø for studentene, og i 2012 ble det gitt veiledning og undervisning til over nesten 1 300 studenter og ansatte i regi av høgskolebiblioteket. I 2012 har det vært jobbet videre med å sikre kvalitet og relevans av veiledning og undervisning som høgskolebiblioteket gir. HIGIA Høgskolen i Gjøvik institusjonelle arkiv for forskingspublikasjoner og faglige arbeider I HIGs strategiske plan 2009-2012 heter det i pkt 4.3 at «HiG skal medvirke til å spre og formidle resultater fra forskning og faglig utviklingsarbeid, og medvirke til innovasjon og verdiskaping basert på disse resultatene.» HIGIA er et verktøy som bidrar til å realisere HIGs strategier med å spre og formidler forskningsresultater og faglig utviklingsarbeider. Pr. 31. desember 2012 besto arkivet for faglige og vitenskapelige arbeider av 863 fritt tilgjengelige fulltekstpublikasjoner fra HIG. I 2012 har arbeidet med å registrere og tilgjengeliggjøre HIGs faglige arbeider blitt videreført, og 200 nye dokumenter er registrert, gjort tilgjengelig og langtidslagret i HIGIA. På grunn av rettighetsproblematikk et det vanskelig og tidkrevende å få vitenskapelige artikler inn i det institusjonelle arkivet. Det ble i 2012 registrert 17 poenggivende vitenskapelige artikler i HIGIA. HIGIA indekseres av Google slik at forskningsarbeider arkivert i HIGIA blir gjenfunnet via Google både på bibliografisk nivå og fulltekstnivå. Dette har ført til større bruk og bedre gjenfinning av arkiverte arbeider. Antall besøk i HIGIA økte med 22 % sammenlignet med året før. Totalt var 19 866 besøk i arkivet i 2012. Antallet unikt besøkende økte med 27 % - til totalt 13 802 besøk. Antall viste sider økte fra 67 015 i 2011 til 77 162 sidevisninger i 2012 - en økning på 15 %. Hoveddelen av besøkene til HIGIA kommer fra Norge. Hele 89 % er fra norske IP-adresser. De utenlandske besøkende kom i all hovedsak fra USA, Japan, Tyskland, Storbritannia, Kina, Danmark og
Årsmelding 2012 11 India. Den relative andelen besøk fra utlandet økte med 3,7 % fra 2011 til 2012. Det har skjedd noen systemoppdateringer i HIGIA i 2012. Dette er arbeid som BIBSYS utfører på vegne av Brage-konsortiet hvor HIG er deltaker. RFID Som nevnt ovenfor heter i pkt. 4.4 i HIGs strategiske plan heter at HIG «skal organisere og drive sin virksomhet på en slik måte at samfunnsoppdraget blir best mulig ivaretatt innenfor rammen av disponible ressurser.» HIG-biblioteke jobber kontinuerlig med å effektivisere driften. 2012 var det andre hele driftsåret med selvbetjent innlån og utlevering ved hjelp av RFID. Totalt 75,2 % av alt utlån i 2012 ble foretatt via utlåns- og innleveringsautomaten. Selvbetjentløsningen er vært svært stabil driftsmessig. Vi kan slå fast at innføringen av RFID-teknologi for selvbetjent utlån og innlevering har vært en suksess med tanke på ressursanvendelse, brukertilfredshet og arbeidsmiljø. Høgskolebiblioteket har også i 2012 tatt i mot personalgrupper fra andre høgskolebibliotek som planlegger samme selvbetjentløsning. Den etablerte RFID-løsningen vil være grunnmuren i en ordning for ubemannet åpningstid.
Årsmelding 2012 12 14. NØKKELTALL 1994 2012 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 Antall studenter 1280 1244 1066 1176 1337 1372 1324 Antall faglig ans. 153 156 160 160 168 167 170 Antall bib. ans. 6 5 4 5 5 5 5 Årsverk (bibl.) 3 3 2,5 3,5 3,5 3,5 Årsverk (bib.ass.) 2,3 0,8 1 1 1 1,3 1,3 Bokbestand 26208 28568 29275 30939 30111 31904 33242 Tidsskrifter 305 307 282 300 285 333 344 Brutto tilvekst 2335 1907 1476 1562 1440 1633 1709 Kassasjon 25 1200 80 125 2000 51 454 Utlån totalt 11367 12848 13772 12758 13934 13057 13991 Fjernlån/Innlån 1408 1624 1740 1432 1379 1417 1518 Online-søk 129 130 50 29 24 5147 4275 Fulltekstnedlast. Budsjett: Bibsys/databaser 87 000 95 000 98 000 103 000 220 000 228 000 252 000 Bøker/tidssk. 615 000 470 000 400 000 475 000 500 000 590 000 625 000
Årsmelding 2012 13 2001 2002 2003 2004 2005 2006 Antall studenter 1244 1534 1516 1582 1639 1606 Antall faglig ans. 176 171 176 141 167 164 Antall bib. ans. 5 5 5 5 5 5 Årsverk (bibl.) 3,8 3,8 4 4 4 4 Årsverk (bib.ass.) 1,3 1,3 1,3 1,3 1,3 1,3 Bokbestand 35487 35117 34768 35205 36223 36375 Tidsskrifter 357 364 396 422 371 378 Brutto tilvekst 1925 1649 1646 2049 1810 1839 Kassasjon 1000 1830 2329 1354 792 2065 Utlån totalt 14740 15682 16730 17135 17738 18688 Fjernlån/Innlån 2398 2588 2286 2754 2964 1138 Online-søk 6274 2699 3233 6594 14184 19873 Fulltekstnedlast. 3052 7296 8509 Budsjett: Bibsys/databaser 260000 280000 280000 305000 350000 450000 Bøker/tidssk. 644000 690000 700000 730000 745000 850000
Årsmelding 2012 14 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Antall studenter 1606 1787 1929 2088 2327 2385 2460 Antall faglig ans. 164 143 152 154 171 170 182 Antall bib. ans. 5 5 5 5 6 6 6 Årsverk (bibl.) 4 4 4 4 4,5 5 5 Årsverk (bib.ass.) 1,3 1,3 1,3 1,3 1,3 1,3 1,3 Bokbestand 36375 35950 34843 35199 31151 32170 33072 Tidsskrifter 378 336 304 305 301 299 308 Brutto tilvekst 1839 1562 1576 1561 1639 1770 1573 Kassasjon 2065 1987 2698 411 6536 853 606 Utlån totalt 18688 16370 20070 18814 19733 16988 16083 Fjernlån/Innlån 1138 2041 3570 3577 4542 4929 Online-søk 19873 26053 27114 28655 49835 65411 125441 Fulltekstnedlast. 8509 8474 9261 13436 17237 19670 29985 Budsjett: Bibsys/databaser 450000 650000 1018000 652000 1174000 1153000 1396000 Bøker/tidssk. 850000 860000 882000 1069000 1000000 1047000 1137000