Statnetts årlige Regionmøte i Nord på Scandic Ishavshotel i Tromsø Torsdag 3. desember 2015

Statnetts årlige Regionmøte i Nord på Scandic Ishavshotel i Tromsø Torsdag 3. desember 2015 Regionaften Vi inviterer til lutefiskmiddag på Fiskekompaniet 07.12.2015 1

Program torsdag 3. desember 1000-1100 Registrering og forfriskninger i Scandic Panorama, Tromsø 1100 Velkommen, tema og plan for dagen Turid Siebenbrunner, kundeansvarlig 1100-1300 Fra Nettutviklingsplan til leveranser 25 min. bolker Hva kan komme i neste generasjon kraftsystem - Nettutviklingsplan (NUP) 2015 - Nettutviklingsplan og System & Markedsutviklingsplan 2017 1300-1400 Lunch Fra plan til action hvordan oppnå et kostnadseffektivt sentralnett? Planer i Nord hva kommer? Andre prosjekter i regionene innspill fra konsesjonærene Konserndirektør Bente Monica Haaland Direktør Erik Skjelbred Seksjonsjef Sonja Dransfeld Fredd Arnesen, Troms Kraft 1400-1540 Nye og pågående prosjekter 20 min. bolker Nytt prosjekt; jording i Sørnettet; Ofoten, Lofoten, Vesterålen hva er utfordringen? Ass driftsleder Leif Mannsverk Nytt prosjekt; Lakselv Adamselv Norges største nettprosjekt Ofoten-Skaidi, hva er status? Nye linjer; nye byggemetoder - hva betyr dette for Balsfjord-Skaidi? Nye stasjoner; 'GIS' på vidda ved Skaidi og 10 fotballbaner i Alta Prosjektleder Ole Johan Hjemås Prosjektdirektør Kirsten Faugstad Prosjektleder Jacob Grønn Prosjektleder Astor Aspeli 1540-1600 Pause 1600-1730 Energisituasjonen og driften kommende vinter 30 min. bolker Status, kraftbalansen kommende vinter erfaringer og utfordringer fra driften Utkoblinger og systemvern aktuelle problemstillinger Oppsummering, aksjonspunkter og avsluttende kommentarer Leder Regionsentral Nord, Stig Løvlund Leder Sysemdrift, Nils Martin Espegren 19.00-23.00 Regionaften med LUTEFISK på Fiskekompaniet 2

Regionmøte Konserndirektør Bente M Haaland Tromsø, 03.12. 2015

Statnetts samfunnsoppdrag Forsyningssikkerhet Å sikre strømforsyning gjennom drift, utvikling, overvåking og beredskap Klima Å legge til rette for realisering av Norges klimamål Verdiskaping Å legge til rette for verdiskaping, både for kunder og samfunn Foretaket skal ha ansvar for en samfunnsøkonomisk rasjonell drift og utvikling av det sentrale overføringsnettet for kraft. (Statnetts vedtekter, 2) Fremtiden er elektrisk 2

Fremtiden er elektrisk

Nettutviklingsplan 2015 Innspill gjennom regionkundemøter i 2014 og 37 høringsuttalelser fra 52 aktører. Raskere fremdrift i nord Utrede nye mellomlandsforbindelser Mer vekt på nettutbygging og miljøkonsekvenser Innsyn i samfunnsøkonomiske vurderinger Videre nettutvikling i Sør-Rogaland Transformeringskapasitet mot regionalnettet Tidspunkt for reinvesteringer Kostnadseffektive løsninger Tilknytning av ny produksjon Fremtiden er elektrisk

Vi bygger i hele landet Reakt.komp. Lofoten og Vesterålen (68%), jun. 16 Ofoten-Balsfjord (41%), des. 18 Lakselv (93%), sep. 15 Beredskapskabler Nord Norge (99%), nov. 15 Spenningsoppgradering Klæbu-Namsos (31%), jun. 17 Ørskog-Sogndal (92%), des. 16 Vestre korridor (oppisolering) (67%), des. 20 Vestre korridor Pakke 1 (7%), feb. 19 Svartisen Ny transformering (11%), des. 16 Reaktor for spenningsreduksjon (88%), des. 16 Kontrollanlegg Furuset (54%), okt. 16 Stasjonspakke Østlandet (88%), jun. 16 Tjeldsundet (79%), nov. 15 Spenningsoppgradering Namsos-Nedre Røssåga (13%), des. 18 Under gjennomføring pr. 30.08.15 NSN Link (2%), des. 21 NordLink (9%), des. 19 Indre Oslofjord kabelanlegg (5%), des. 18 Ytre Oslofjord fjerning av gamle kabler (1%), des. 16

2015 "beslutningsåret" Fremtiden er elektrisk

Historisk løft for fremtidens kraftsystem 12 000 10 000 8 000 6 000 Statnett vil de neste fem årene investere mellom 40-55 mrd. kroner i nettet. 4 000 2 000 - Historiske investering og prognose nyinvesteringer Reservekraftverk Møre NordLink og NSN Fremtiden er elektrisk

Alle våre prosjekter mot 2020 dekker viktige behov Prioritering: 1. Sikker forsyning 2. Tilknytning av nytt forbruk og ny produksjon 3. Økt handelskapasitet 4. Reinvesteringer som ikke er tidskritiske per dags dato Kabler og økt handelskapasitet Økte kostnader Nye prosjekter mot slutten av tiårsperioden Fremtiden er elektrisk

Et robust sentralnett vil være bærebjelke i fremtidens kraftsystem Statnett vil investere 40-55 mrd. kroner i sentralnettet de neste fem årene Fremtiden er elektrisk

sammen med gode drifts- og markedsløsninger Strukturelle ubalanser Finere tidsoppløsning Kvartersplaner og produksjonsglatting Markeds- og handelsløsninger Flytbasert markedskobling Inkludere tap på kabler Kontinuerlig ramping Nordisk handel med automatiske reserver Funksjonalitet Sikre fremtidige behov Kontrollere funksjon ved idriftsettelse Forbedret testing Stadig utvikling av nye europeiske regelverk Statnett påvirker, bidrar og sikrer god implementering.

Energibransjen står ovenfor fundamentale endringer Klimapolitikk Teknologiutvikling Europeisk integrasjon Flere aktører større variasjoner og mer kompleksitet NSN NordLink

Endringene har startet 50,30 50,20 50,10 50,00 49,90 49,80 49,70 49,60 31/8 1/9 2/9 3/9 4/9 5/9 6/9 L Frekvens Norge Lfc, Frekvens Hz

Kraftsystemet må utvikles langs flere dimensjoner System og marked Regulering Kunnskap Norden/Europa Aktørstruktur Teknologi 21

Vi er i gang Ekstremvær og utfall Markeds- og systemdriftsløsninger God beredskap gir rask reparasjon etter feil og begrenser konsekvensene for forbrukere og markedet Tiltak for bedre frekvenskvalitet NWE markedskobling Flytbasert markedsalgoritme IKT-løsninger Nytt driftssentralssystem for sentralnettet Markeds- og oppgjørssystemer Driftsstøttesystemer El-hub IKT-utvikling både for å øke forsyningssikkerheten, og for å tilrettelegge for nye markeds- og teknologiløsninger Ny teknologi for master og stasjoner "Smarte løsninger": Pilot Nord- Norge FoU Smart grid og forbruk

Sammen må vi utvikle "Neste generasjon kraftsystem" Klimapolitikk Teknologiutvikling Europeisk integrasjon Flere aktører større variasjoner og mer kompleksitet 1 2 3 Vi må styrke det Nordiske samarbeidet for å sikre en balansert systemutvikling Vi må bruke markedsløsninger der det er mulig og hensiktsmessig Vi trenger en helhetlig IKT arkitektur for å realisere gevinstene av ny teknologi 5 Vi må bygge kunnskap om morgendagens energisystem NSN NordLink 4 Vi har behov for en fremtidsrettet regulering med klart definerte roller

Vi utvikler et kostnadseffektivt sentralnett Erik Skjelbred, Statnett Tromsø, 03.12. 2015

Høyere aktivitet, lavere kostnader en strategisk utfordring Økte kostnader Nye prosjekter mot slutten av tiårsperioden Forventet investeringsnivå mot 2025 Fremtiden er elektrisk

Flere forhold påvirker effektivitet og kostnadene Riktige prosjekter blir bygget Hvor effektivt utbyggingene kan gjøres Regulering (nettselskaper, produsenter og forbrukere) Forutsigbar behovs-utvikling og håndterbar koordinering Tid-kvalitet-pris Priser på materiell og personell og entreprenør Organisering og effektiv gjennomføring av prosjektene Fremtiden er elektrisk

Kostnadseffektivitet forutsetter balanse i leverandørmarkedet Leverandørutvikling øker kvalitet og konkurranse i markedet Flere leverandører Ulike kontraktsmodeller HMS, pris og kvalitet Innovativ Sikker Effektiv Fremtiden er elektrisk

Utbyggingskapasiteten er tredoblet på få år Kapasitet skal øke kostnadseffektivt Større grad av nøkkelferdige anlegg "Pakking" av prosjekter Strategisk leverandørutvikling felt/år felt/år C Stasjon EPC Økt outsourcing Innovativ Sikker Effektiv Fremtiden er elektrisk

Kostnadsutvikling Langsiktig satsing på leverandørutvikling gir resultater Tendenser til utflating av kostnadsnivå Gode tilbud kombinert med kostnadsbevisste teknologivalg bidro til nedjustering av kostnadsestimat for Vestre korridor Flere ferdige prosjekter kommer inn under estimert kost 300 km/år Ledning 20 km/år 2007 Flere entreprenører 2016 Fremtiden er elektrisk

Eksempel: Reduserte kostnadsestimat for Vestre korridor er et resultat av bredt og langsiktig arbeid Vestre korridor stasjonspakke 1 er Statnetts hittil største stasjonskontrakt. Inkluderer stasjonene Saurdal, Kvinesdal, Ertsmyra og Sauda trinn 1. 1. Pakking i større prosjekt. Reinvesteringer inkluderes. Dyre etterbestillinger unngås 2. Effektive byggherreteam. Systematisk utkoplingsplanlegging. Bruk av interne driftsressurser i prosjektene for effektiv prosjektgjennomføring 3. Attraktive kontrakter. Økt bruk av EPC-kontrakter. Markedsutvikling og konkurransesituasjonen. 4. Risikostyring, prosjektmodning, kvalitet og kostnadskontroll er på plass. Viktige forbedringer. Fra 8 10 mrd til 7,1 8, 5 mrd., hvorav stasjonspakke 1 alene bidro med en reduksjon på 350 MNOK. Fremtiden er elektrisk

Konseptvalgutredninger sikrer riktige prosjekter Identifisering av behov Konseptvalg Ekstern kvalitetssikring Nettselskapenes prosesser, blant annet kraftsystemutredninger og konseptvalgutredning Innovativ Sikker Effektiv

Gode konsesjonsprosesser er viktige for å gjøre hvert prosjekt riktig Lokalkunnskap Muligheter og umuligheter Prioriteringer Samordning med regionalnett Finne de totalt sett beste løsningene Mulighet for sanering Tidlig og omfattende involvering øker kostnadseffektiveten Innovativ Sikker Effektiv Fremtiden er elektrisk

Teknologi, metoder og leverandører utvikles for å bygge hvert prosjekt riktig FoU Teknologikvalifisering Standardisering Leverandørutvikling Innovativ Sikker Effektiv Fremtiden er elektrisk

Strategisk FoU-satsing utvider verktøykassen Lean Line, Lean Station, Lean Cable: 80% av porteføljen 20% 20% 20% økt sikkerhet økt kostnadseffektivitet økt tidseffektivitet FoU Teknologikvalifisering Standardisering Leverandørutvikling Innovativ Sikker Effektiv Fremtiden er elektrisk

Eksempel teknologiutvikling Kvalifisering av prefabrikkerte fundamenter Forventet besparelse i Balsfjord-Skaidi kalkyle: 500 MNOK totalt Potensial i andre prosjekter: 200-600 knok/km Fremtiden er elektrisk

Teknologikvalifisering sørger for at løsninger og metoder er sikre i bruk "Problemstorming" Tiltak som redusere risiko før kvalifisering Trygghet for riktig bruk av ny teknologi og nye metoder Unngå feil FoU Teknologikvalifisering Standardisering Leverandørutvikling Innovativ Sikker Effektiv Fremtiden er elektrisk

Standardisering effektiviserer prosjektering, bygging og drift Standardisering Løsning A,B,C,D Sparer tid og penger Forenkler drift Begrenser sårbarhet Kontinuerlig forbedring Standardbibliotek Standardiserte løsninger klare for bruk I prosjekter Revisjon av standarder FoU Teknologikvalifisering Standardisering Leverandørutvikling Innovativ Sikker Effektiv Fremtiden er elektrisk

Kategoristyring sikrer gode strategiske anskaffelser Leverandører innen ulike segmenter Tverrfaglige team, organisert etter leverandørmarkedet Optimalisere anskaffelsene Utvikle leverandører Finne tekniske og kommersielle muligheter Forutsigbarhet FoU Teknologikvalifisering Standardisering Leverandørutvikling Innovativ Sikker Effektiv Fremtiden er elektrisk

Vi skal bli 15 prosent mer effektive enn i 2013 Riktig portefølje Riktig prosjekt Kostnadseffektive løsninger Reduserte enhetskostnader Effektive teknologivalg Riktig prosjektgjennomføring Kortere tid fra investeringsbeslutning til ferdigstillelse Lavere byggekostnader Lavere andel byggherrekostnad % Reduserte enhetskostnader 0-2 -4-6 -8-10 -12-14 -16 2013 2015 2016 2018 Innovativ Sikker Effektiv Fremtiden er elektrisk

Oppsummering Vi jobber sikkert, effektivt og innovativt Konseptvalgutredninger sikrer de riktige prosjektene fremover Vi gjør prosjektene riktig med Gode konsesjonsprosesser Systematisk FoU, kvalifisering og standardisering Riktige anskaffelser Vi utvikler et kostnadseffektivt sentralnett Innovativ Sikker Effektiv Fremtiden er elektrisk 17

Nettutvikling region Nord Sonja Dransfeld, seksjonsleder Nettutvikling Tromsø, 3. des. 2015

Fremtiden er elektrisk Statnetts nettutviklingsplaner

Storskala datalagring i Norge? Fremtiden er elektrisk

Flere drivere for nettutvikling Lokal forbruksvekst Ny produksjon Mellomlandsforbindelser Urbanisering, befolkningsvekst Næringsutvikling industri Landstrøm petroleum Planlagt fornybar

Nettkapasiteten øker får et mer robust system Fysisk nettkapasitet øker Flytbasert øker utnyttelsen av nettet ytterligere Gir plass til mye: Minst 20 TWh fornybar med fornuftig fordeling Forbruksvekst mange steder Full kapasitetsutnyttelse på kablene fra Sør- Norge Men har fortsatt begrensninger Tilknytning fornybar og større forbruksenheter Nord-Norge

Stort utfallsrom for utbygging etter 2025 Sikre årsaker til utbygging: Forsyningssikkerhet Reinvesteringer Usikre: Volum og plassering fornybar Nye store forbruksenheter Svensk kjernekraft Nye mellomlandsforbindelser Effektutvidelser i vannkraften

En større fornybarutbygging gir flaskehals ut av Nord-Norge Mer fornybar uten tilsvarende forbruksvekst gir økende flaskehals Gevinst av forsterkningstiltak avhenger av plassering av fornybar Mer sør for Ofoten øker nytten av to 420 kv til Trøndelag Men Ofoten-Ritsem er fortsatt begrensende

Kan få både stor og liten nettutbygging Kan bli behov for flere store nettinvesteringer Fornybar i stor skala, uten "styrt" geografisk plassering Industri og petroleumsforbruk i Finnmark og andre steder med lav kapasitet Nye mellomlandsforbindelser Effektutvidelser og pumper i vannkraftsystemet Men kan også få lavere aktivitet Reinvesteringer og forsyningssikkerhet i Oslo og Stavanger Mindre investeringer i forbindelse med tilknytning til sentralnettet Ingen nye store ledningsprosjekter mellom regioner

Prosjekter i nord Fremtiden er elektrisk

Region Nord Begrenset kapasitet og mange planer lengst nord Stort kraftoverskudd i Nordland Svak forsyningssikkerhet i Lofoten Fremtiden er elektrisk

Nord for Ofoten Ofoten Balsfjord + Balsfjord - Skaidi Lakselv stasjon (2015) Mestervik stasjon (2014) Temperaturoppgradert Guolas Alta (2015) Ny transformator Adamselv (2014)

Nye Lakselv transformatorstasjon Nytt 132 kv apparatanlegg bestående av 6 bryterfelt og nye transformatrorsjakter Nytt 132 kv kondensatorbatteri Nytt 66 kv anlegg Nytt 22 kv anlegg i nytt tilbygg Nye kontrollanlegg Bedrer forsyningssikkerheten Investeringskostnad ca 170 MNOK Fremtiden er elektrisk

Lofoten/Vesterålen - Sørnettet Overtakelse Lofotringen Reaktiv kompensering Sørnettet (2016) Sildvik stasjon (2017/18) Sjøkabelanlegg Tjeldsundet (2015) Skjomen stasjon (2017/18)

Nytt 132 kv sjøkabelanlegg over Tjeldsundet Nye PEX-kabler i kabeltrasé på 2.4 km Endemast med endemuffer flyttet fra Slåttøya til Fiskøya Opprettholder forsyningssikkerheten i området Investeringskostnad ca 130 MNOK Fremtiden er elektrisk

Sør for Ofoten Svartisen stasjon (2016) Kobbelv stasjon (2019/20) Salten stasjon (2019) Spenningsoppgradering Nedre Røssåga Namsos (2017/2018)

Spenningsoppgradering Nedre Røssåga-Namsos Spenningsoppgradere 300 kv duplex til 420 kv Eksisterende lengde 270 km 13 km ny 420 kv ved Namsskogan Ombygginger i Nedre Røssåga, Tunnsjødal og Trofors stasjoner Tiltaket legger til rette for ny fornybar og ivaretar forsyningssikkerheten på lang sikt Ferdigstillelse 2017/2018 Investeringskostnad 800 1 000 MNOK 30 Fremtiden er elektrisk

Hva er neste skritt? Fremtiden er elektrisk

Ofoten-Balsfjord-Skaidi bedrer leveringssikkerheten i hele Finnmark Med intakt nett har vi N-1 Behovet for å dele nettet mot Finland reduseres betraktelig Det er begrenset mulighet til vekst i både forbruk og produksjon, særlig i Øst-Finnmark Ledig kapasitet til en del vekst i sentralnettet Begrenset kapasitet til både produksjon og forbruk God kapasitet til vekst Fremtiden er elektrisk

MW Fremtiden er elektrisk Mulig forbruksvekst med kort ledetid (< 5 år) Vi har identifisert ulike planer om forbruksvekst i Finnmark Generell vekst i alminnelig forsyning Utvidelser på Melkøya Etablering av landterminal for oljeomlasting i Veidnes (Johan Castberg) Nussir gruveprosjekt Kimek næringspark Ny stamnettshavn/storhavn i Øst-Finnmark Nytt havneområde ved Kirkenes (Tchudi) Oljeomlastningsterminal på Pulkeneset (Nordterminal) Helelektrifisering av Goliat Delelektrifisering av Johan Castberg Arctic Gold Biddiovaggio Utvidelser i Sydvaranger gruve 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Kjente planer for forbruksvekst i Finnmark 135 105 15 0 1 2 3 4 5 Ledetid fra beslutning til behovet er etablert, år 55

Høye ressursanslag og stort utfallsrom for petroleumsressursene i Barentshavet Størsteparten av de estimerte ressursene i Barentshavet er klassifisert som "uoppdagede ressurser" Differanse på 900 prosent mellom nedre og øvre anslag over uoppdagede utvinnbare ressurser i området Utviklingen har kommet lengst i havområdene utenfor Vest-Finnmark I Barentshavet sørøst tildeles konsesjon til leting sommeren 2016 Fremtiden er elektrisk

Mulig gassprosessering i Vest-Finnmark Gassprosesseringsanlegg (rør/lng) på land er antatt å være bedriftsøkonomisk lønnsomme å elektrifisere Dersom Gasscos og bransjens forventing til gassfunn frem til 2017 slår til, er det samfunnsøkonomisk lønnsomt å investere i gassprosessanlegg Profil i sentralt scenario BSGI LNG-anlegg Profil i sentralt scenario BSGI gassrør Fremtiden er elektrisk

Elektrifisering av offshoreinstallasjoner langt fra land er kostbart ECON analyse av Fremtidig petroleumsutvikling i Barentshavet forutsetter etablering av el-hub for elektrifisering av offshore installasjoner El-hub er en DC-forbindelse der hvert oljefelt kopler seg til med forbindelse, Estimert kostnad på15 mrd NOK Johan Castberg 200 km Alta/Gotha 120 km Goliat 85 km Wisting 320 km Koordineringsbehov mellom ulike felt Fremtiden er elektrisk

Mulig forbruksvekst - totalt i Finnmark Finnmarksnittet 350-400 MW N-1 Kraftunderskudd og overføringskapasitet i Finnmark (N-1) 900 800 I tillegg to nye gassprosessanlegg 700 600 I tillegg elektrifisering Barentshavet Sør Megawatt 500 400 I tillegg ett nytt gassprosessanlegg Overføringskapasitet Balsfjord-Skaidi (N-1) 300 200 Kraftunderskudd gitt forventet nytt forbruk med kort ledetid 100 0 2015 2025 2035 2045 2055 2065 2075 2085 Tidspunkt Fremtiden er elektrisk

Det er gitt konsesjonsgitt til tre vindkraftprosjekter i Finnmark Vest: Dønnsesfjorden 10 MW Øst Raggovidda har bygget ut trinn 1 (45 MW) av totalt 200 MW Hamnefjellet har konsesjon på 120 MW, har ikke fattet investeringsbeslutning Det er ledig kapasitet til 50 MW ny produksjon i Øst-Finnmark i køordning for tildeling av ledig nettkapasitet 4 13 2 10 12 8 3 5 9 11 6/7 1 Fått konsesjon Søkt konsesjon 15 17 14 18 16 Meldt Utredningsprogram fastsatt Endelig avslag på konsesjon Fremtiden er elektrisk

Moderat mengder ny vind utgjør en tilleggsgevinst Utviklingen i forbruk og produksjon bør balanseres Moderate menger ny produksjon gir økt tilgjengelighet og driftssikkerhet i området Kraftoverskuddet skal til forbruket og mellomlandsforbindelsen i sør betydelig tapskostnad, men høyere brukstid gjør opp for noe av det økte tapet Fremtiden er elektrisk

KVU Nord - vi tar sikte på oversendelse til OED i løpet av 1. halvår 2016 Fremtiden er elektrisk

Transformering er sentralnett Arbeidet med regionale kraftsystemutredninger er i gang Vi ønsker et godt utredningsgrunnlag som sier noe om behovet for økt transformeringskapasitet Fremtiden er elektrisk

Oppsummering Vi styrker robustheten i nettet og øker kapasiteten Vi legger til rette for ny fornybar produksjon mange steder i landet Stort utfallsrom for nettutbygging på lang sikt Fremtiden er elektrisk

forenkle forbedre fornye

Statnetts Regionmøte i Nord Orientering om TKNs prosjekter Fredd Arnesen 03.12.2015

Troms Kraft Nett AS Erling Dalberg Arvid Åsmo Johannes Kristoffersen Fredd Arnesen Per Magne Johansen Johannes Kristoffersen konst. Frode Årdal Reidun Trondsen Knut I. Elverum fung. Roger Johansen Anita Ystmark Lisbeth Larsson Torfinn Salmi Ole Morten Hansen Solvar Norheim Knut Mellem Solvar Norheim 24.09.2015

knok Netto investeringer- basis og mulig 250 000 LTP basis og mulig 2016-2020- alle tall i tnok 200 000 150 000 100 000 50 000 0 2016 2017 2018 2019 2020 Basis investeringer ex AMS 136 348 118 800 60 600 70 500 105 500 AMS 66 535 82 037 58 576 35 852 Basis reinvesteringer 141 580 116 100 150 000 194 500 191 500 Mulige investeringer 0 55 000 21 000 142 000 136 500 Mulige reinvesteringer 0 0 20 000 20 000 0 Mulighetsalternativ drevet av: Overtagelse av kraftledning Bardufoss Straumsmo Nett-tilknytning av ny fornybar energi (Raudfjell, Ullsfjord og Småkraft Bardudalen) forenkle forbedre fornye

Investeringene (basis) fordelt etter årsakskode: Sum investeringer i tnok : 2016-2020 pr årsakskode 30-Personsikkerhet/HMS 22-Forsyningssikkerhet 21-Leveringsplikt forbrukskunder 13-samordningsprosjekter offentlig 11-Tilknytningsplikt (innmatingskunder) 10-Ny teknologi 09-Dårlig tilstand 05-Leveringspålitelighet 02-Beredskap 01-Teknisk forskrift 0 50 000 100 000 150 000 200 000 250 000 300 000 350 000 400 000 450 000 Årsakskode «dårlig tilstand» tilkjennegir en forventning om økende reinvesteringstakt i aldrende distribusjonsnett forenkle forbedre fornye

Fokusområder TKN Raudfjell/Kvitfjell (ca. 300 MVA) Forsyningssikkerhet (n-0) Nye Kraftverk Ullsfjord (ca. 40 MVA) Småkraft Storfjord (ca. 80 MVA) Forsyningssikkerhet (n-0) Småkraft Bardudalen (ca. 30 MVA) forenkle forbedre fornye

Pågående byggeprosjekter - Varden trafostajon (forsyningssikkerhet Tromsøya) - Investeringsramme 150 MNOK - Spenningsnivå 132/66/22/11 kv - 2 stk 70 MVA trafo - Ny 145 kv kabelavgang Charlottenlund trafostasjon (5,5 km) - Brensholmen (Idriftsatt ultimo november) - Investeringsramme 150 MNOK - Ny 132 kv linje fra Håkøybotn, 31 km FerAl 329 - Ny trafostasjon Brensholmeneidet (20 MVA, 132/22 kv) - Nytt koblingsanlegg i Håkøybotn forenkle forbedre fornye

forenkle forbedre fornye Varden transformatorstasjon

B - Plassering av transformatorstasjonen, alt. C forenkle forbedre fornye

B - Visualisering av Varden transformatorstasjonen forenkle forbedre fornye

B Mulig design Varden trafostasjon forenkle forbedre fornye

B - Enlinjeskjema forenkle forbedre fornye

forenkle forbedre fornye C Kabelanlegget fra Charlottenlund til Varden transformatorstasjon

C - Kabelanlegget Støpt OPI-kanalanlegg Ca. 5 km Skisse plan: 2015 - Charlottenlund over Tverrforbindelsen 2016 - Tverrforbindelsen til Varden trafostasjon 2017 - Etablering av kabel i kabelkanalen forenkle forbedre fornye

forenkle forbedre fornye Brensholmen

Brensholmen Koblingsanlegg i Håkøybotn: 3 bryterfelt med brytere mot Brensholmen, Mestervik og Kvaløya Komposittlinje 31 km: Fra Håkøybotn koblingsanlegg til Brensholmeidet trafostasjon Line type Curlew 329, dim for 300MW Trafostasjon på Brensholmeidet: 50MVA trafo 132/22kV Klargjort for utvidelse av et 132kV felt forenkle forbedre fornye

Brensholmen Håkøybotn koblingsanlegg Brensholmen Trafostasjon forenkle forbedre fornye

Brensholmen forenkle forbedre fornye

Raudfjell/Kvitfjell største driver for nettutvikling? 132 kv kabelring: Kvaløya - Varden Verden - Kroken Kroken - Hungeren forenkle forbedre fornye

Anbefalt utbyggingsstrategi forenkle forbedre fornye

Reserve forenkle forbedre fornye

Prosjekter i basisalternativet nyinvestering Investeringer TK NETT Nettnivå 2016 2017 2018 2019 2020 AMS og Smartgrid Distribusjon 66 535 82 037 58 576 35 852 Sommarøy Regional - - - - - Nord-senja, trafostasjon + reg Regional Finnfjordbotn-Silsand Regional 60 000 Nytilknytning - stikkledning Distribusjon 10 000 10 000 10 000 10 000 10 000 Utvidelse bolig og næring Distribusjon 20 000 20 000 20 000 20 000 20 000 Nyinvestering småkraft generelt Distribusjon Brytere og fjernstyring Distribusjon 3 000 1 500 500 500 500 Regionalnett Tromsøya (Varden trst+kabler Cha-Gim-Var) Regional 55 848 77 300 5 100 - - Beredskapstrafo Regional 6 000 Kabel 132 kv Kvaløya - Varden Regional 10 000 25 000 Kabel 132 kv Varden - Kroken Regional Kroken stasjon - utvidelse til 132 kv Regional Kabel 132 kv Hungeren - Kroken Regional L253 22 kv- Stong-Salmar Distribusjon 36 700 1 000 22 kv kabel Ørnfjorden Distribusjon 4 000 Altevatn- hyttefelt Distribusjon 4 800 Sannsynlige nyinv plikt Distribusjon - 5 000 5 000 5 000 5 000 Sannsynlige nyinv pålitelighet Distribusjon 10 000 10 000 10 000 Netto nyinvestering 202 883 200 837 119 176 106 352 105 500 forenkle forbedre fornye

Prosjekter i basisalternativet reinvestering Reinvesteringer TK Nett: 2016 2017 2018 2019 2020 Mastearrengement Distribusjon - - - - Trafostasjoner utskiftinger Regional 12 000 12 000 Utskifting Scada Øvrig - - - - - Utskifting målere Distribusjon - - - - - Håkøybotn-Kvaløya 132kv Regional - - - Nettdel i kraftverk Regional 2 000 2 000 2 000 - Sjøkabel Balsfjord Sentral - - - Reinvesteringer småkraft Distribusjon Bardu - Salangen 66 kv (132 kv) Regional Salangen trafostasjon, oppgr. (ny trafo+ 66 kv anlegg)regional Bafo-Finnfjord 132 kv-linje Regional - 10 000 60 000 50 000 - Nordkjosb. trafo - forsyningssikkerhet Regional - - - Byggmessig fornyelse trafost. Regional 7 000 7 000 7 000 7 000 7 000 Byggmessig fornyelse adminbygg. Regional 2 000 2 000 2 000 2 000 2 000 Fornyelse elektro trafostasjon Regional 5 000 5 000 5 000 5 000 5 000 Nye skjønn overliggende nett, ryddebelte Regional 1 880 3 100 2 500 Nye vern Distribusjon 2 000 2 000 2 000 2 000 2 000 Linje 22 kv Veidalen - Russelv Distribusjon 2 000 18 000 15 000 Linje 22 kv Jossop-Jøvik Distribusjon 19 000 33 500 Linje 22 kv- Maukdal - Nymo Distribusjon 17 000 Linje 22 kv- Salangen Lavangen Distribusjon 25 000 Linje Øvre Bardudalen (del 2) Distribusjon 32 200 8 000 - - - Lavspentnett generell (råte/tilstand) Distribusjon 3 000 3 000 3 000 10 000 20 000 Sekkepost reinv distnett 22 kv-linjer Distribusjon 25 000 40 000 60 000 60 000 11/22 kv kabel distribusjonsnett Tromsøya Distribusjon 12 000 23 000 23 000 23 000 22 kv-sjøkabel (Gibostad) Distribusjon 5 000 REN sjøkabelberedskap Regional 17 000 Samordnet graving (k-grav) Distribusjon 10 000 3 500 3 500 3 500 3 500 Kjøretøy og anleggsmaskiner 9 500 Fjernstyring/Hms anlegg 26 000 Avstemt mot prognose (pr styremøte 5-2015) Sum reinvesteringer 141 580 116 100 150 000 194 500 191 500 forenkle forbedre fornye

Årshjul - LTP Notasjon Årshjul LTP og investeringsbeslutninger Produkter Kalibrert budsjett n+1 Inv. Beslutninger (prinsipp/endelig) Inv. Beslutninger (prinsipp/endelig) 4. kvartal 1. kvartal Prosessdriver: store kunder; Finnfjord AS, småkraft, vindkraft, kommuner, myndigheter, egeninitiert investeringer,tkn styre Myndighe tsrapport ering Inv. Beslutninger (prinsipp/endelig) 3. kvartal 2. kvartal Inv. Beslutninger (prinsipp/endelig) KSU (2n) LTP [n+1,...n+5] Prinsipielt bud. n+1 forenkle forbedre fornye

Utfordringer i Sørnettet På tide å legge om til lavohmig jording? Regionmøte Tromsø 3.12.2015 Statnett Leif Mannsverk

Fremtiden er elektrisk Nettkart 132 kv Sørnettet

Direkte jording vs. Petersenspolejording Direkte jordet (og lavohmig jordet) nøytralpunkt: feilbefengt ledning koples automatisk ut. 300&420 kv nettet er direkte jordet BKKs og Hafslund Netts 132 kv nett er lavohmig jordet Direkte/lavohmig jording krever vernetiltak i telenettet pga store jordslutningsstrømmer, dette er vanligvis ikke nødvendig i Petersenspolejordede nett pga små strømmer Hovedproblemet i Petersenspolejordet nett: Har ikke automatisk utkopling av 1-fase jordfeil. Vet ikke hvor jordfeilen er, spolen skal redusere strømmen i feilstedet til 50-80 A (og dette gir slukking av jordfeilslysbuen) "Selvreparerende" mot slike typer feil Stående jordfeil (metallisk forbindelse til jord) kan ikke «elimineres» av spolen => Manuell feilsøking fra driftssentral Nettet skal tåle stående jordfeil (8 timer) mens man seksjonerer nettet for å finne feilen, men ofte blir det følgeutfall/havarier og strømbrudd pga spenningsstigningen i de friske fasene. Problemet øker med størrelsen på nettet. Majoriteten av jordfeilene i et spolejordet nett er forbigående, dvs Petersenspolen løser oppgaven i disse tilfellene. Utfordringer ved stående jordfeil og fasebrudd. Fremtiden er elektrisk

Problemer i spolejordede nett øker med ladestrømmen Telemarksnettet og Vestfoldnettet ble galvanisk adskilt ca. 1976 pga for store ladestrømmer Hafslund Nett innførte lavohmig jording ved starten på utbyggingen av 132 kv nettet i 1990 BKK stod foran en stor økning i ladeytelsen på 132 kv og valgte å gå over til lavohmig jording i 1995 Mørenettet (1997) fram mot stadium 2005: 1850 A, voksende, oppdeling av nettet nye 420 kv ledninger & transformatorer Lyse Nett vurderer nå overgang til lavohmig jording pga stor økning i ladestrømmen Ladebidrag på 132 kv: Luftledning: ca 0,6 A/km Oljekabel: ca 30 A/km PEX: ca 10-15 A/km Fremtiden er elektrisk

Driftserfaringer og tiltak 7 fasebrudd fra 1999 til 2015, ikke alle like alvorlige. Ingen fasebrudd i perioden 2003-2010, men 3 stk fra 2010-2014 Økning fra 20A til 50A overkompensering har redusert overspenningene noe Fasebrudd (uten jordforbindelse) i ledning i radialdrift og med innskutt kabel gir de største overspenningene, og medfører som oftest havarier av bryterfeltskomponenter andre steder i nettet Fokus på interne påkjenninger i bl.a 420/132 kv transf. med spole Det pågår riving/nybygging av den 132 kv ledningen som har gitt flest problemer med fasebrudd Større nettutvidelser kommer nå etter omtrent 30 år med stillstandladeytelsen vil øke ca.200-250 A Netteierne har derfor i 2015 igangsatt et arbeid for på nytt å vurdere nøytralpunktsjordingen Fremtiden er elektrisk

Alternativer Alt. 0 Fortsatt spolejordet drift Økt antall 2 polte jordfeil-økt ILE Økende mengde følgefeil/ fremdeles høye spenninger og komponenthavari Økte jordfeilstrømmer også ved doble jordfeil uten kontroll pga manglende topplinje (vagabonderende strømmer) Krevende med jordfeilseksjonering (antall ledninger øker) Kan, som i dag seksjonere seg inn i en vanskelig situasjon med fasebrudd med fasebrudd i radialnett ved feilsøking, siden man ikke ser forskjell på jordfeil og fasebrudd Må kjøpe flere nullpunkts trafoer Foreløpig konklusjon :Kan fortsette noen år, men ingen varig løsning Alt.2 Oppdeling av nettet vha. skilletransformatorer Investere i x antall skilletransformatorer Det innføres x antall nye vedlikeholds objekter Det innføres x antall nye potensielle feilkilder Foreløpig konklusjon :Ett mulig alternativ for å redusere ladeytelse men problemene vil fortsatt være der Fremtiden er elektrisk Alt.1 Oppdeling i delnett Medfører redusert driftssikkerhet (n-0) Begrenset muligheter for vedlikehold Foreløpig konklusjon :Prosjektet mener dette er uaktuelt, da n-1 blir umulig å opprettholde Alt.3 Lavohmig jording +Høye spenninger saga blott-max 1.4 x Un +Kan heve systemspenningen til 84 kv f-j, +dvs mindre tap og høyere kapasitet +Alle 1 polte jordfeil frakobles automatisk og momentant +Ved valg IPO får man ikke ILE ved 1 fase feil +Isolasjonsfastheten for utstyr reduseres +Normal levetid på komponenter +Redusert ILE -Erstatning Telenor -Nullpunktsreaktorer -Nye vern/samband -Nye trafoer Foreløpig konklusjon : Det framtidsrettede alternativet.

Sammenligning mellom spolejordet og direktejordet nett i Nord (DN/DNNN) Spenning Jording Komponent Avgang er Felt byttet (1997-2015) Snittalder på komponent (uten komp. fra nyanlegg) Antall felt byttet (Pr. år pr. 100 avganger ) Faktisk levetid (Planlagt = 30 år) 420 kv Direkte Spenningstrafoer (DN) 59 37 13,2 / (18,0) år 3,5 28,7 år 132 kv Spole Spenningstrafoer (DNNN) 79 138 16,3 / år 9,7 10,3 år 420 kv Direkte Overspenningsavleder e (DN) 59 30 8,1 / ( 12,3 ) år 2,8 35,4 år 132 kv Spole Overspenningsavleder e (DNNN) 79 61 10,0 / år 4,3 23,3 år Konklusjon Det er ca. 1,5 ganger lengre levetid for avledere i direktejordet nett Det er ca. 2,8 ganger lengre levetid for spenningstrafoer i direktejordet nett Fremtiden er elektrisk

Pågående arbeid i lag med netteierne Utreder konsekvenser av overgang til lavohmig jording: Utfordringen er at ved dimensjoneringen av Sørnettet har man maksimalt utnyttet de mulighetene Petersenspolejording gir: Mange Y-y-koplede transformatorer uten deltakoplet tertiærvikling Ca 300 km med tremastledninger uten toppliner Høye stasjonsjord-verdier Vanskelig å måle pålitelige verdier for nullimpedansen på tremast-ledningene, til bruk ved releplanlegging og beregning av induserte spenninger i nærført telenett Arbeidsoppgaver: Møte med DSB i Harstad 07.01.2016 Utarbeide jordingsplan av transformatorer og relespesifikasjon/sambandsløsninger Utarbeide Verneplan for nærført telenett (700 km ledning) Konsekvenser for transformatorer, kabelanlegg, ledninger, stasjonsanlegg mm. Innføring av 1-fasestyring av brytere på nye koplingsanlegg? Økonomiske analyser: Kostnader, samfunnsøkonomi, inntektsramme Forankre videre framdrift med konsesjonærene Utredning med forslag til løsning skal foreligge ved årsskiftet 2016/17 Fremtiden er elektrisk

Oppsummet: Overgang til lavohmig jording Fakta Vi mener at lavohmig jording er det eneste fornuftige alternativet Vi må ha sammenhengende jord-ca. 50 MNOK Usikkerheter Vernetiltak i nærført telenett Utskiftning av vern og kommunikasjon Utbedring av stasjonsjord Utskiftning av Yy trafoer? Vil alle konsesjonærer gå over til lavohmig jording? Kost/ nytte? Forskriftskrav? Faser Fase 1- analyse fasen 12/2016 Fase 2- enighet om overgang til lavohmig jording 03/2017 Fase 3- detaljspesifisering/ pristilbud/ kontrakt 06/2018 Fase 4- gjennomføring 12/2019 Fremtiden er elektrisk

Adamselv - Lakselv v/ prosjektleder Ole Johan Hjemås Sted, dato: Tromsø, 3. desember 2015

Presentasjonens innhold 1) Begrunnelse for prosjektoppstart 2) Historikk 3) Prosjektets omfang nå 4) Hva må utredes før søknad 5) Tekniske løsninger (bygg og anlegg) 6) Prosjektorganisering 7) Tentativ tidsplan 8) Spørsmål Fremtiden er elektrisk

Begrunnelse for prosjektoppstart Vi har et kortsiktig behov for reinvestering og et antatt langsiktig behov for flere ledninger på strekningen Formålet med prosjektet: Bedre forsyningssikkerheten og legge til rette for økt produksjon og forbruk i Øst-Finnmark KVU Nord bestemmer tiltak og rekkefølgen på disse i Finnmark Adamselv-Lakselv-2 inngår som opsjon i de konseptene som er til vurdering hos KVU Nord Ved å starte konsesjonsprosessen nå vil vi være i en bedre posisjon til å bygge ut i tide (det er lang ledetid for ledningsprosjekter) Fremtiden er elektrisk

Historikk Melding Skaidi-Varangerbotn i juni 2010 Meldingsprosess 2009 2010 Begrunnelse i 2010: o o o Forsyningssikkerhet. Visjon om "Arctic Circle" Legge til rette for økt forbruk og produksjon i Øst- Finnmark Stasjon v/adamselv: Mate inn produksjon fra vind- og vannkraft o Stasjon v/lakselv: Legge til rette for å fjerne 132 kv-ledninger Full møterunde både før og etter at melding ble sendt Møter med de fleste berørte reinbeitedistrikt. Fremtiden er elektrisk

Prosjektets omfang nå Lengde på ledning ca. 85 km Planlegges innledningsvis bygget med 420 kv standard men med drift på 132 kv Tilknytning på 132 kv i eksisterende stasjoner Lakselv og Adamselv Utrede løsninger for senere overgang til 420 kv stasjoner 132 kv standard kan også bli vurdert som et alternativ til 420 kv ADAMSELV LAKSELV Fremtiden er elektrisk

Hva må utredes før søknad? NVE har fastsatt utredningsprogram for Skaidi-Varangerbotn o Adamselv-Lakselv avstemmes med NVE Utrede kabelløsning Porsangerfjorden o dvs Skaidi-Adamselv som alternativ til Skaidi- Lakselv-Adamselv Planlegge både for 420 og 132 kv Alternative traséer ved Lakselv Fremtidige stasjonsløsninger Lakselv/Adamselv Mulig sanering/omstrukturering regionalnett Miljøutredninger basert i hovedsak på kjent kunnskap med noe feltarbeid Prosess mot reindriften blir viktig (to distrikter berøres) Fremtiden er elektrisk

Tekniske løsninger (bygg og anlegg) Pre-fabrikkerte jordfundamenter Fjellfundamenter uten betong Vinterstøping Roterende skovl i betongtrommel Terrengforsterkninger Alternative mastetyper/materiale Utvendig bardunerte master Vintertransport/vei Fremtiden er elektrisk

Prosjektorganisering Generisk prosjektorganisering i tidligfase 26 personer er p.t. involvert i prosjektet i større eller mindre grad Noe prosjektering skal settes ut eksternt Konsekvensutredninger settes ut eksternt Deltakelse fra Varanger Kraft inn i prosjektet (rådgiver) Fremtiden er elektrisk

Tentativ tidsplan pr desember 2015 Q1 2017 - Løsningsvalg (BP1) o Forutsetter endelig innstilling fra KVU Nord Q2 2017 - Konsesjonssøknad sendes o Forutsetter BP1 Q4 2019 - Endelig konsesjon o Avhengig av konsesjonsprosessen Q2 2020 - Investeringsbeslutning (BP2) o Oppstart anskaffelse Q2 2021 - Beslutning om oppstart gjennomføring (BP3) Q3 2024 - Idriftsettelse (BP4) o Avhengig av mulige byggeperioder (blant annet sesong) Fremtiden er elektrisk

Status pr nå Befaring utført med: Prosjektdeltagere og Varanger Kraft Med reindrifta Melding om oppstart sendt interessenter og media Møteserie med interessenter starter på nyåret Brev til NVE for å få avklart utredningskrav ift Skaidi Varangerbotn er sendt Fremtiden er elektrisk

Norges største nettprosjekt Ofoten-Skaidi, hva er status? Kirsten Faugstad, prosjektdirektør Regionmøte Tromsø, 3.desember 2015

Hammerfest Ofoten-Balsfjord-Hammerfest Skaidi Skillemoen Vinnelys (Nordreisa) Bardufoss Kvandal Balsfjord Ofoten

Prosjektorganisasjonen Malangen brygger, okt 15

HMS-hendelser og tiltak Sikkerhet og helse/ Ytre miljø Antall hendelser og avvik siste periode Faktisk alvorlighet Mulig skadepotensial 2 Antall hendelser totalt Faktisk alvorlighet 2 5 14 73 68 922 9 31 Kvalitet 10 50 8 153 H-verdier H1 H2 8,0 17,0

HMS Ofoten - Balsfjord NB! Antall arbeidstimer for prosjektet siste 12 mnd er under en halv million dvs H-verdi kan ikke sammenlignes med Statnetts samlede H-verdi. Balsfjord Skaidi: Risikoregistre etablert Krav i entreprenørforespørsler Miljø-, transport og anleggsplan (MTA) hos NVE for godkjenning (se www.statnett.no) Oppstartsmøte forberedende arbeider (Nettpartner) Erfaringer fra Ofoten Balsfjord viktig

Fremtiden er elektrisk Rebaioli feirer null fraværskader

Status Ofoten - Balsfjord Tid M Fremtiden er elektrisk

Ofoten - Balsfjord - byggestart mars 2014, kost 3,2-3,7 MRD o o o 150 km ny 420 kv ledning 20 km eksisterende flyttes 100 km 132kV ledning rives Fundamenter: Nettpartner Mast og liner: Consorzio Italia 2000 Idrift 2016, 31 km Bardufoss Balsfjord o 4 stasjoner bygges om: Nye kontrollhus og kontrollanlegg Nye 132 og 420 kv bryterfelt Kvandal Consorzio Italia 2000 Idrift 2017, 73 km (riving mot Straumsmo 2018) Utskifting bryterfelt (35 år) Balsfjord: ny transformator Bardufoss og Ofoten: nye reaktorer Rebaioli Idrift 2016, 51 km Ofoten 8

Ledningen begynner å ta form 97% av fundamentene ferdig, ca 60 % av master montert, ca 40 % av liner strukket Kvandal-Balsfjord; Nettpartner er ferdig CI ligger foran plan på fundamenter og mast og på plan med strekk Ofoten-Kvandal; Rebaioli ca.63% ferdig, litt etter plan og utnytter mild høst til fremdrift Litt etter plan for ferdigstillelse juni 2016 Fremtiden er elektrisk

BALSFJORD STASJON «AKTØR som bygger» ferdig med vei- og grunnarbeider, samt nytt kontrollbygg Midlertidig 420 kv kabel i drift ABB /Otera ferdige med montasje 420 kv apparatanlegg Kontrollanleggsmontasje og trekking av signalkabler pågår

BARDUFOSS STASJON Entreprenør Storegga holder på med betongarbeider til reaktorsjakt og apparatanlegg Utvidelse av kontrollhus snart ferdig Midlertidig mobilt koblingsanlegg i drift Noe reinvesteringer gjenstår

KVANDAL STASJON Midlertidig 420 kv kabel i drift Jacobsen Elektro (+Harstad Bygg) ferdig med kontrollbygg og apparatanlegg (totalkontrakt) Kontrollanleggsmontasje og trekking av signalkabler pågår

OFOTEN STASJON SF 6 -container på plass og testet Apparatanlegg ferdig montert Kontrollbygg overtatt, montasje av kontrollanlegg pågår Støper reaktorsjakt Reinvesteringer gjenstår

420 kv Balsfjord - Skaidi - bygges 2016 2019/20 TRINN 2: Ca.300 km ny 420 kv ledning Skaidi kun 132 kv - (drifter 420 kv ledning på 132 kv) Skillemoen stasjon komplett 420 / 132 kv Vinnelys stasjon utsettes (prosjekteres) Balsfjord: en reaktor

Status Balsfjord - Skaidi Forespørsel 3 ledningsentrepriser sendt ut 30.10 Planlegger beslutning om bygging (BP3) våren 2016 Oppstart august 2016 MTA-plan anleggsdel ferdig Kontrakt med Nettpartner på ombygging 132 kv Intensiverer reindriftsmøter Fremtiden er elektrisk

Regionmøte i Nord Nye linjer; nye byggemetoder - hva betyr dette for Balsfjord-Skaidi? Tromsø, 3. desember 2015 Jacob Grønn, Prosjektleder ledning Balsfjord - Skaidi

420 kv Balsfjord - Skaidi - trinnvis utbygging, kostnad 4-6 MRD Ca.300 km ny 420 kv ledning Skaidi kun 132 kv - (drifter 420 kv ledning på 132 kv) Skillemoen stasjon komplett 420 / 132 kv Vinnelys stasjon utsettes (prosjekteres) Balsfjord: en reaktor Feiring i Alta!

Nøkkeltall Balsfjord - Skaidi 306 km 882 mastepunkt Ca. 15 000 tonn stål Hele traseen langt fra vei (50 1100 moh) Reisadalen Skillemoen 2016-2019 Skillemoen Skaidi 2016-2019 92 km Skaidi SF6 anlegg (132 kv) 89 km Store restriksjoner på grunn av reindrift 36 reinbeitedistrikter Ca. 1 500 reineiere Balsfjord Vinnelys(Reisadalen) 2016-2019 124 km Fremtiden er elektrisk

Utfordring 1: reindrift Konflikt med anleggsarbeid: Reinkalving (april juni) Flytting vår og høst Hele Ofoten Hammerfest 39 reindriftsaktører Reintall: 150.000-180.000 Antall reineiere: 1571 Balsfjord - Skaidi: 36 distrikter. Våre tiltak: Erfarne ressurser i prosjektet Tidlig dialog Reindriftskoordinator i anleggsperioden Nye byggemetoder Fremtiden er elektrisk

Utfordring 2: Lange avstander Langt fra vei Høyt til fjells Kompleks logistikk Mye helikopter Tiltak: Vintertransport av materiell Overnattingsmuligheter i trase Teknologiutvikling Prefabrikkerte mastefundamenter Micropeling som fundamenteringsmetode Roterende betongtrommel for helikoptertransport Lyddemper for lineskjøting med eksplosjonsarmatur

Prefabrikkerte jordfundamenter Etter en evalueringsprosess ble EFLA og Høyer Finseth sine konsepter valgt Begge fundamenttypene er av stål. Testing prototyper på Hensmoen / Hønefoss lovende resultater Teknologikvalifisering av begge fundamentene igangsatt. Utførte aktiviteter: Testing i Alta - utført 5. og 6. mai 2014 testing i mer sammenlignbar grunnsammensetning for B-H). Testrapport utarbeidet Threat assessment. Design review. Fokus på geotekniske beregninger. Teknologikvalifisert februar 2015.

Prefabrikkerte jordfundamenter Kan bygge på vinteren i større grad Reindrift mindre berørt Enklere transport, mindre helikopterbruk

Begerensninger / utfordringer Kan ikke brukes i områder med: Permafrost Snøsig Fremtiden er elektrisk

Fremtiden er elektrisk Med konvensjonell byggemetode

Fremtiden er elektrisk Med prefabrikkerte jordfundamenter

Fremtiden er elektrisk Fremdriftsplan 420 kv ledning Balsfjord - Skaidi

Fremtiden er elektrisk

Fremtiden er elektrisk Film

Nye stasjoner, "GIS" på vidda ved Skaidi og 10 fotballbaner i Alta Fremtiden er elektrisk

Stasjoner nord for Balsfjord Stasjonene kommer trinnvis og vil følge tidslinjen til ledningsbyggingen og behovsutviklingen Vinnelys transformatorstasjon Skillemoen transformatorstasjon Skaidi transformatorstasjon Fremtiden er elektrisk

Vinnelys stasjon Planlegges bygd ved behov Antyder 2024, men usikkert Stasjonen vil øke overføringskapasiteten i systemet med ca.50 MW målt på Skaidi snittet Fremtiden er elektrisk

Skillemoen stasjon 32 Fremtiden er elektrisk

Skillemoen transformatorstasjon Eiendommen er på 97 mål, som tilsvarer 14 fotballbaner Vei inn til anlegget i samarbeid med Alta kommune(ak) - start sommeren 2016 Oppstart grunnarbeider våren 2017 Fremtiden er elektrisk

Skaidi transformatorstasjon Ny stasjonsløsning med GIS.

Nye Skaidi stasjon trinn 2 35 Fremtiden er elektrisk

Fremtiden er elektrisk Skaidi trinn 2

Skaidi i trinn 4 37 Fremtiden er elektrisk

Status Balsfjord - Skaidi Tillatelser: OED-konsesjon våren 2015 MTA-plan (miljø-, transport og anleggsplan) sendt NVE Tilgang søknad til OED Stasjoner: Skaidi stasjon bygges på dagens stasjon, 132 kv SF6- anlegg Ny Skillemoen stasjon bygges ved Alta Ledning: Entreprenørbefaring i Alta august 2015 med 12 prekvalifiserte ledningsentreprenører 3 forespørsler ute, kontrakt våren 2016 Bruker prefab. stålfundamenter (jord) og vintertransport Forhandler avtaler med reindriften (36 distrikter) Hele Balsfjord - Skaidi planlagt idriftsatt 2019 /20 Fremtiden er elektrisk

Takk for oppmerksomheten Fremtiden er elektrisk

Drift og energisituasjon Stig Løvlund, avdelingsleder Tromsø, 03.12.2015

Agenda Utvidelse av Regionsentralen i Alta Noen hendelser fra 2015 Revisjoner 2016 Energisituasjon Fremtiden er elektrisk

Fremtiden er elektrisk Fremtidig driftssentral i Alta

Sammenslåing av Regionsentral midt og nord Vedtak Statnett styre 27.03.2014: Regionsentralene på Sunndalsøra og i Alta skal slåes sammen. Sentralen på Sunndalsøra legges ned, og ansvarsområdet overføres til Alta Sammenslåing gjennomført til 01.09.2016

Systemdrift og markedsoperasjoner (DD) Systemdrift og markedsoperasjoner Tom Tellefsen Personal (C). May- Linn Grytten Økonomi (C). Bjørg Sivertsen Regionsentral Sør Sigbjørn Hanem Regionsentral Nord Stig Løvlund Driftsplanleggin g Nils M Espegren Landssentral Idar Gimmestad Driftsutviklin g Lars Teigset Markedsoperasjon er Ole Jacob Høyland Regionsentral Midt Ole Reidar Bruseth 1.juni 2014: Regionsentralene i Alta og på Sunndalsøra slått sammen til en avdeling. To sidestilte sentraler frem til Q3 2016

Ansvarsområde Alta Utlandsforbindelser til: Russland Finland Sverige Sunndalsøra Oslo

Prioriteringer Bygge ny sentral i Alta (tilsvarende størrelse som i Oslo). Opplæringsplan for utvidet område. Rekruttere personell. Skaffe nye jobber til personell på Sunndalsøra. Utarbeide og følge opp risikovurderinger med tiltaksplan. Utarbeide plan for overføring av ansvarsområde. Informere berørte parter.

Opplæringsplan Opplæring i systemforståelse og drift av nettet i region midt. Opplæring av nye operatører i systemforståelse og drift har vært først mot region nord. Når de er blitt godkjent som systemvakt starter opplæringen i region midt. Legge til rette for opplæring i e-terra (nytt driftssentralsystem). Egenstudie Hospitering på Sunndalsøra Kunnskapsdelingsmøter

Hospitering på Sunndalsøra I 2015 blir det gjennomført ca 40 hospiteringsuker. I 2016 blir det gjennomført omtrent tilsvarende, tilpasses behovet til den enkelte operatør. Personell fra Alta er i siste runde startet med å sitte som vakt, men god oppfølging/overvåking av personell fra Sunndalsøra. Godkjenning av LfK og systemvakter i første halvår av 2016. Personell fra Sunndalsøra som flytter/pendler må lære seg kraftsystemet i nord.

Viklandet Kvandal Overføring av ansvar Kobbelv Ofoten Ritsem Vietas Porjus Salten Tre alternativer er vurdert. Overføringen skjer i 2 steg. 1. Sør til Tunnsjødal 2. Resterende Mosjøen Svartisen Svabo Rana N.Røssåga Marka Ajaure 220 kv Trofors Kolsvik Namsos Tunnsjødal Ogndal 420 kv Fræna Nyhamna Eidum Strinda Klæbu Orkdal Verdal Nea Järpstrømmen 300 kvduplex 300 kvsimplex 220, 130 kv Ørskog Aura Vågåmo Ø.Vinstra

Personell på Sunndalsøra Ansatte på Sunndalsøra har jobb i Alta etter nedleggelse av Sunndalsøra om de ønsker å flytte. Pendlerordning etablert som et alternativ i en overgangsperiode (tosidig). Ansatte på Sunndalsøra er garantert jobb på Sunndalsøra etter nedleggelse om de ønsker det.

Personell i Alta Rekruttering av 6-10 nye medarbeider i Alta Rekruttert 7 sivilingeniører/ingeniører pr dato Mange og gode søkere på utlyste stillinger Nye turnuser må innføres. - 18 personer i 100% turnus i normal drift - Antall samtidige vakter (utgangspunkt) - 3-4 vakter på dagtid - 2 vakter hele døgnet

Fremtidig driftssentral i Alta Tilsvarende sentral som i Oslo

Fremtidig driftssentral i Alta Underlagt taushetsplikt etter energiloven 9-3. jf. Bfe 6-2 Unntatt fra innsyn etter offentleglova 13

Fremtidig driftssentral i Alta Underlagt taushetsplikt etter energiloven 9-3. jf. Bfe 6-2 Unntatt fra innsyn etter offentleglova 13

Fremtidig driftssentral i Alta

Fremtiden er elektrisk Hendelser i 2015

Fremtiden er elektrisk 29/1-15 Mørklegging av Nord-Norge

Men riktig så enkelt var det ikke.. En kombinasjon av 3 feil medførte sammenbrudd av forsyningen nord for Ofoten. Frakobling av 132 kv Kvandal Sildvik for jordfeil p.g.a. av løs loop i Nordkrafts T-avgrening i Hergot. Frakobling av 420 kv ledningen Ofoten Kvandal grunnet feilmåling da bolt på strømtrafo havarerte. Samleskinnerensk i Kvandal grunnet manglende frakobling for sammenslag av 132 kv ledningen Kvandal Kvitnes. Løs ledning i feltskapet til effektbryteren i Kvandal gjorde at signalet fra vernet ikke kom fram til effektbryteren. Fremtiden er elektrisk

Fremtiden er elektrisk Situasjon før feil

Fremtiden er elektrisk Klokken 13:29, feil 1

Fremtiden er elektrisk Klokken 15:06, feil 2

Fremtiden er elektrisk Klokken 15:11, feil 3

Fremtiden er elektrisk Øydrift med 1000MW last og mye mindre produksjon. 6 sekunder senere var frekvensen bare 41 Hz og spenningen i nettet kollapset.

Gjenoppretting Gjenoppretting av nettet starter parallelt fra Øst- Finnmark mot vest og fra Ofoten/Narvik mot vestnettet. Avtaler økt import fra Finland og rekvirerer 50MW gasskraft fra Melkøya. Lofoten, Vesterålen, Hålogaland og Kvandal inne etter 10-15 min. Sentralnettet med unntak av 420 Ofoten Kvandal er oppe og går etter 1 time med 75MW utkoblet forbruk sør for Kvandal og 240MW nord for Kvandal. 1-4 timer forsinket oppstart av kraftverk i Troms. Klokken 19:46 er Ofoten Kvandal reparert og all TUF kobles inn. Fremtiden er elektrisk

KILE KILE: Ikke avgjort Tvangsmessig manuell utkobling av forbruk: 30MW (minutter) Vesterålskraft 40MW (minutter) Alta kraftlag 20% (par timer) Lofotkraft, Vesterålskraft, Trollfjordkraft, Hålogaland kraft, Andøya Energi, Evenes kraftforsyning, Nordkraft, Ballangen Energi Fremtiden er elektrisk

Fremtiden er elektrisk 7/2-15 "Ole" herjer med Lofoten

10/2-15 Snøras tar 132 kv mast på Skjomen-Ballangen Krevende arbeid etter ras Fremtiden er elektrisk

Fremtiden er elektrisk 24/2 var beredskapsmasta oppe og linjen satt i drift

21/9-15 Helikopter med lastline kortslutter 132 kv Skjomen - Narvik Pilotfeil under grunnundersøkelser for NGU førte til at transportline fra helikopter la seg mellom L3 og toppline. 2 sekunder etter slapp helikopteret transportlinen som medførte tofase kortslutning, L1-L3-j. Korrekt utkopling i begge stasjoner. Fremtiden er elektrisk

Fremtiden er elektrisk Anstrengt drift som følge av helikopteruhell

Fremtiden er elektrisk 29/9-15 Vind blåser ned mast på 132 kv Kanstadbotn Hinnøy.

Fremtiden er elektrisk Hele vestnettet forsynes etter dette kun via 132 kv Kvandal - Kvitnes

Fremtiden er elektrisk 5/10 er beredskapsmast montert og linjen spenningssatt

Fremtiden er elektrisk Årsplan 2016: Revisjoner

Fremtiden er elektrisk Revisjonskoordinering -Årsplan 2016

Fremtiden er elektrisk Revisjonskoordinering -Årsplan 2016

Fremtiden er elektrisk Ofoten-Balsfjord

Region Nord Kvaløya Hungern Ullsfjord Lyngen Skibotn G G Guolas Nordreisa Kvænangen Alta tra 1 2 G Aronnes Hyggevann Alta krv Risøyhamn Gåre Møkkland Heggen Medkila Innset Finnfjord Bardufoss krv 2 Mestervik 1 Balsfjord C og D F Balsfjord Tana Bru Skaidi Lakselv Adamselv G Sortland Stokmarknes Hinnøy Melbu Kvitfossen Kilbotn Kvitnes Straumsmo G Bardufoss Utsjoki Vadsø Varangerbotn Kirkenes Boris Gleb Bjørnevann Fygle Ballangen Kjøpsvik Kanstadbotn Narvik G Kvandal Tornehamn Kvandal C og D Russland Melkefoss Skogfoss Sørfjord Skjomen G Kiruna Vajukoski Salten Kobbelv Båtsvann Ofoten Ritsem Vietas Porjus Harsprånget Ligga Messaure Letsi Pätäjäskoski Pirttikoski 39

ultimo nov 2016 Region Nord IDS Bardufoss R1 Bardufoss R1 klar til bruk. Kvaløya Hvis Balsfjord F1 ikke er i stabil drift får vi sannsynligvis ikke koblet inn 420Kvandal-Bardufoss og 420 Balsfjord-Bardufoss uten at det gir for høye spenninger i nettet. Hungern Ullsfjord Lyngen Skibotn G G Guolas Nordreisa Kvænangen Alta tra 1 2 G Alta krv Aronnes Hyggevann Risøyhamn Gåre Møkkland Heggen Medkila Innset Finnfjord Bardufoss krv 2 Mestervik 1 Balsfjord C og D Balsfjord A og B F Tana Bru G Adamselv Skaidi Lakselv Sortland Stokmarknes Melbu Hinnøy Kvitfossen Kilbotn Kvitnes Straumsmo G Bardufoss Utsjoki Vadsø Varangerbotn Kirkenes Bjørnevann Boris Gleb Fygle Kjøpsvik Ballangen Kanstadbotn Narvik G Kvandal Tornehamn Kvandal C og D Russland Melkefoss Skogfoss Sørfjord Skjomen G Kiruna Vajukoski Salten Kobbelv Båtsvann Ofoten Ritsem Vietas Porjus Harsprånget Ligga Messaure Letsi Pätäjäskoski Pirttikoski 40

Fremtiden er elektrisk Energisituasjonen

Magasinfylling NO4 Hele Norge Fremtiden er elektrisk

Fremtiden er elektrisk Takk for oppmerksomheten

Driftsplanlegging og utvikling Regionmøte Tromsø 3.desember 2015

Fremtiden er elektrisk Systemdrift og markedsutvikling

Norden får et nytt kraftsystem Sterkere innenlandsk nett og flere kabler 1965 1975 1985 1995 2005 2015 2021 Fremtiden er elektrisk

Vi får et europeisk regelverk EU tredje energipakke krever at ENTSO-E skriver utkast til "Network Codes" Implementeres etter hvert i norsk lovverk Europeiske forskrifter (850 sider) på følgende områder: Tilknytning Drift Marked Det overordnede målet er effektivisering og sterkere integrering av de nasjonale markedene Fremtiden er elektrisk

Nettverkskoder om tilknytning av produksjon, forbruk og HVDC Dagens krav og behandlingsprosesser for nye anlegg i kraftsystemet vil endres som følge av EUs nye forordninger for nettilknytninger Minimums krav for teknisk design Krav til prosesser ved idriftsettelse Krav til oppfølging Skal i utgangspunktet gjelde ved nye tilknytninger eller vesentlige endringer i eksisterende Er tatt inn i komitologiprosessen av europakommisjonen RfG forventes å tre i kraft i desember 2015 DCC og HVDC forventes å tre i kraft Q1 2016 Fremtiden er elektrisk

Europeisk regelverk tilpasses Norge og Norden Statnett skal fått oppdrag fra NVE Foreslå forståelse av prosesser og roller i norsk kontekst Foreslå endelige krav. Kun et fåtall funksjonskrav er endelig spesifisert i EU-regelverket Jobber tett med bransjen Referansegrupper er etablert Bransjeforum Utforming av regelverk Utarbeide forslag til implementering (Statnett) Godkjenning og implementering (forskriftsarbeid) (NVE) Leverandørtilpasninger Komitologi starter Implementasjonsfrist Fremtiden er elektrisk

Systemansvarliges virkemidler 3 Krav & vedtak 1 Energimarkedet 2 Markedsmessig innkjøp av systemtjenester Tid Fremtiden er elektrisk

Systemansvarliges plan Til systemoperatørforum 2016 Helhetlig tiltaksplan frem mot 2025 Forventete volumer for ulike systemtjenester Verdiskapingsrapport Noen enkeltstående "rapporter" Ny SMUP og NUP i 2017 Fremtiden er elektrisk

Markedets ønske om utveksling i 2020 Norden representativ vinteruke Utfordringer: Raske og store endringer Store ubalanser innenfor timen Lavlast med høy import og stor produksjon fra nye produksjonsteknologier Fremtiden er elektrisk

Finere tidsoppløsning i markedene gir bedre tilpasning mellom marked og fysikk Reduserer strukturelle ubalanser Kablene kan snu raskere utnytte hele timen ved kontinuerlig ramping Muliggjør handel med kvartersprodukter for norske aktører Reduserer risikoen i systemdriften Trolig krav om kvartersoppløsning på balanseavregning i europeisk regelverk Nordisk felles prosjekt etablert Skal anbefale hvordan finere tidsoppløsning bør implementeres i Norden Sannsynlig med en trinnvis utvikling Fremtiden er elektrisk

Flytbasert markedskobling gir bedre utnyttelse av kraftnettet Hva? Bedre informasjon om nettbegrensninger til kraftbørsen Hvorfor? Bedre utnyttelse av kraftnettet Bedre samsvar mellom markedsutveksling og realisert kraftflyt Redusert usikkerhet for systemansvarlig Forventet effekt på kraftmarkedet Flere, men likere priser Samfunnsøkonomisk bedre løsninger Markesutveksling Fysisk kraftflyt Fremtiden er elektrisk

Utvikling av reservemarkedene - forventninger nærmeste 2-5 år Justeringer og nye løsninger for å møte nye behov Tydeligere spesifikasjon av egenskaper Prekvalifisering og økt verifisering av leveranser Markedsdesignet justeres Kortere blokker Handling nærmere driftsdøgnet (D-2) Flere og spesifiserte produkter - standardprodukter Økt handel med andre land også for balansetjenester Utvikling og økt harmonisering av nordiske markeder Økt volum reserver Grunnet større flytendringer (kabler) og endret produksjonsmiks Men mange forhold påvirker, bl.a. tidsoppløsningen i markedene Vurderer behov for løsninger for å sikre roterende masse (inertia) Fremtiden er elektrisk

Det meste krever nordisk eller europeisk enighet Enighet med aktører Enighet med andre lands TSOer og myndigheter Tiltak gir bare mening om de omfatter flere land Tiltak er vesentlig mer effektive om de omfatter flere land Europeisk regleverk: "All TSOs shall " Nordisk SMUP på sikt? Fremtiden er elektrisk

Fremtiden er elektrisk Effektivisere utøvelsen av fos

Fosweb vil være grenseflaten inn mot Statnetts saksbehandlere FoSWeb Konsesjonærer Statnett Trinnvis implementering FoS 7 og 14a, 17, 22 først, idriftsettelse av nye eller endrede anlegg og endrede overføringsgrenser, innmelding av driftsstans og feilrapporter Er under utvikling, her kommer det til å skje en del framover

Fordeler for konsesjonær 2007 Fos cd Fosweb, alltid oppdatert Forenkling: Èn innlogging for fos relaterte henvendelser Transparens: Tilgang til data sendt inn til Statnett og oppgaver relatert fos Færre avvik ved NVE revisjon av fos utøvelsen The future is electric

Innmeldte anleggsdata brukes i drift, analyse, NVE Dataene brukes av systemansvarlig for drift og analyse. Den brukes i: Driftssentralsystemet Driftsrelaterte analyser (i Aristo) Langtidsanalyser (Norgesmodellen i PSS/E) Dataene videreformidles til NVE Dataene brukes for vedtak om overføringsgrenser NVE ønsker at dataene skal kunne brukes av KSUansvarlige Det er et omfattende arbeid å oppdatere, komplettere og bekrefte data, men riktig data er av stor betydning! Fremtiden er elektrisk

Fremtiden er elektrisk Driftsplanlegging

Søknad om driftsstans via Fosweb Søk om driftstans 3 mnd før Fremtiden er elektrisk

Revisjonskontoret Regionsentral Midt/Nord Driftsplanlegging Ukeansvarlig Regionsental Sør Landssentral Fremtiden er elektrisk

Fremtiden er elektrisk

OIS

EOL- Week

Fremtiden er elektrisk

Behandlingstid - gjennomsnitt 2014 2015 Innmeldt til årsplan Innmeldt etter 1.okt 0 20 40 60 80 100 120 Antall dager Fremtiden er elektrisk

Fordeling av driftsstanser i 2014 og 2015 Antall planlagte driftsstanser, inkl ferdigstilte. Angir måned for oppstart av driftsstans. Eksklusive avviste og avlyste driftsstanser. 2014 2015 per 21.10.2015 Fremtiden er elektrisk

Fremtiden er elektrisk Omprioriterte driftsstanser 2015 per 21.10.2015 Angir måned for opprinnelig planlagt oppstart av driftsstans.

Fremtiden er elektrisk Sent innmeldte planer fordelt på anleggstype

Stra n da Sk jå k Øy berg et Fra mru ste Kro g sta d Særskilte driftsstanser 2015 Ny 420 kv Ofoten Balsfjord Langvarige driftsstanser i parallelt 132 kv nett i perioden 2015-2017 I henhold til plan Spenningsoppgradering Midt-Norge Langvarige driftsstanser i 300 kvnettet Redusert kapasitet ut av NO4 lav pris Ørskog Sogndal Produksjonstilpasning benyttet fra 3.august Stort tilsig i forhold til normalen Innledende arbeider Vestre korridor Periodevis lav produksjon i NO2 - Redusert handelskapasitet på NorNed og SK 1-4 Montering av flymarkører Mange langvarige driftsstanser Stort behov for spesialregulering Vis Panel HÅVIK ÅNA-SIRA NORGE 2015 Uke 35 Mandag SPANNE KÅRSTØ NATUR. HYLEN STOKKELAND KJELLAND NEDERLAND LISTA L.SOTRA STORD SAUDA STØLAHEIA KOLLSNES BØRTV BÆRHEIM TONSTAD FEDA FANA ARNA MIDTFJ BLÅFALLI SØNNÅ DALE HUSNES BLÅF3 TJØRHOM SOLHOM T.F ØIE MAUR TJODAN DANMARK SAMN BLÅF VIK ROSKREPP KVINEN NYGÅRD STEIN. KRISTIAN EVANGER FARDAL MODAL NESFLATEN KVANNDAL SAURDAL DUGE Kjøsnesfj. Myklebustd. Mel KVILLDAL HOVE REFSDAL ÅSEN RØLDAL NOVLE KJELA FØRRE LYSE BROKKE ARENDAL OKSLA SONGA HOLEN SIMA VINJE GRENL BAMBLE Skei Moldeli (Molde by) Tefre Moskog Eriksd PORSGR Hustad Årødal Sentrum Sula Hareidsberge Bryggja Svelgen Grov Anged H.Høy SOGNDAL Håheim LEIRDØLA AURLAND 1 VEMORKTO. LIO Hauglia Eidseter TOKKE Istad Leivdal HØYANGER RJUKAN RØD Nyhamna Åskåra Fræna DAGALI UVDAL S.B. HYDRO Grytten Nørve MOSKOG ÅRØY Bø Kjelbotn Giskemo Holen Haugen JOSTEDAL FORTUN Smøla Bolli Tafjord Alvestad ÅLFOTEN Herva AURLAND 2 AURLAND 3 HOL3 HOL1 HOL2 NORE 1 SYLLING Ø. Årdal FLESAKER HOF TVEITEN Tjelbergodden Nordheim Gylthalsen Kr.sund Rensvik Brandhol Syltebø ØRSTA Tyin BORGUND USTA R i TVEITEN Fagervollan Trollheim Ranes Asu Naddvik Årdalstangen HEMSIL II NES RINGERIKE HAMANG Holla Snillfjord Driva VIKLANDET ØRSKOG SYKKYLVEN ØLJUSJØEN HEMSIL I ÅDAL BÆRUM Øresvik Sjona Nesna Leirosen Agdenes KLÆBU Thamshavn AURA Reppa Alsten Osbu VÅGÅMO Grana SMESTAD VERDAL EIDUM STRINDA ORKDAL OSLO Grytåga Brattset SOGN 2015 Uke 35 Mandag Halsa Enga Glomfj. Gullsmedvik Langvatn NORDLAND Tilrem Litjfossen Ø.VINSTRA ULVEN En krevende dag på landssentralen Langfjord Buås Hønstad Ortvatn Finneidfjord Ulset Tjønndalen A Lande Årsandøy Selbu N.VINSTRA HADELAND RØYKÅS Sundsfj. Svabo B Bjerka Mosjøen FURUSET HASLE KOLSVIK OGNDAL Meråker Hersjøen Slind Nedre Nea HARPEF. ROA Savalen VARDAL TEGNEBY Hopen Storforshei Ylja Lomen Heggenes FOLLO FÅBERG Torpa HALDEN Kalved. T7 TUNNSJØDAL NAMSOS Litjhena/Hynna Hegsetfoss Gresslifoss Vestbyen Messiosen Fauske T9 MARKA T8 NEA RENDALEN Gjøvik FROGNER SKOGSSÆTER Sulitjelma Sjønstå Trofors Namsskogan TRØNDELAG Tynset SVARTISEN T10 N.RØSSÅGA Nedalsfoss T-B ALB Dokka ØST-NETTET Bagn Valljord Siso RANA Vessingfoss Engerdal Nes Fall Begna Kra Åbjøra Hur Furnes MINNE SALTEN Høgåsen Trysil VANG Raufoss Lakshola K.engen BORGVIK Skarnes Fygle Båtsvann KOBBELV Osa Kongsvinger Heradsbygd Åsnes Eidskog KILANDA Kvitfossen OFOTEN Leiret Melbu Sørfjord Kjøpsvik Skjomen Romb St.nes Ballangen Sildvik RÄTAN Charlottenberg Sortl Hinnøy Kanstadbotn Narvik Hergot KVANDAL Gåsv JÄRPSTRÖMMEN Str.mo MIDSKOG Risøyhamn Gåre Møkkeland Heggen Kilbotn Kvitnes Innset Medkila Bardu GEJMÅN SØRNETTET Finnfjordbotn BARDUFOSS AJAURE Mestervik Olsborg Barduf krv Sandvika GARDIKFORS BALSFJORD Kvaløya Hungern Ullsfjord Lyngen T3 Skibotn RITSEM STORFINN-FORSEN Nordreisa Guolas Kvænangen Tornehamn VIETAS GRUNDFORS Aronnes NORDNETTET Alta Alta krv Lakselv Kiruna Hammerfest Skaidi Adamselv HARSPRANGET Varangerbotn PORJUS Melkøya Hyggevatn Tana bru Vadsø Kirkenes Boris Gleb Melkefoss Skogfoss IVALO Fremtiden er elektrisk

Fremtiden er elektrisk Spesialreguleringer

Normal kobling 2015 Rana 420 kv Rana kraftverk G1 G3 G2 G4 1 3 2 4 Svabo 132 kv B A N.Røssåga 420 kv 300 kv 220 kv 132 kv Storforshei T14 T6 T5 T4 T3 Rana Metall Elkem Valseverk T1 Stålovn Finneidfjord Langvatn Normal kobling: T1/stålovn er tilkoblet linje 2 og 4 mot Rana kr.verk Alle andre 132 kv avganger er koblet mot N.Røssåga Fremtiden er elektrisk

Fremtiden er elektrisk Handelskapasitet 2015

Årsplan 2016 - sammenliknet med 2014 og 2015 Fremtiden er elektrisk

Fremtiden er elektrisk Økt antall planer inn til årsplan i 2016

Fremtiden er elektrisk Årsplan fordelt på kategori

Fremtiden er elektrisk Årsplan - fordeling over året (ref start driftsstans)