Årsrapport 2014 The Norwegian Smartgrid Centre 1
Innhold Årsrapport 2014 The Norwegian Smartgrid 1. Noen høydepunkter fra 2014 2. Kort historikk 3. Styret, administrasjonen og medlemmene 4. Senterets formål og innsatsområder 5. Rollen som nasjonal samhandlingsplattform og møteplass 6. Laboratorie-, test- og demonstrasjon 6.1. Kortfattet informasjon fra pågående Demoer under 3 4 5 6 7 8 9 Demo Norge for Smartgrids 6.2. Test av G3 PLC 6.3. Nye Demo-prosjekter? 7. Forskningsaktiviteter 7.1.SFI 7.2 FME utlysning 7.3 Nye smartgridrelevante FoU prosjekter 8. Forskningsbasert undervisning og etterutdanning 9. Næringsutvikling og kommersialisering 10. Påvirkning (virkemiddelaktører og myndigheter) 11. Informasjonsspredning og nettverking 11.1. Smartgridkonferansen 11.2. Presentasjoner og bedriftsbesøk 11.3. Nettsider og sosiale medier 12. Internasjonalt samarbeid og standardisering 9 10 11 11 11 11 12 13 14 14 14 15 15 16 2
1. Noen høydepunkter fra 2014 Felles FoU-D strategi for nettselskapene i Smartgridsenteret. Lansering 22. mai 2014, Energiforskningskonferansen. Smartgridkonferansen hvor pionerer og pådrivere fra industri, myndigheter og forskning holder innlegg. 14.-15. sept. 2014, Fornebu, 280 deltagere. Innspill til regjeringens arbeid med Stortingsmelding for Energipolitikken Levert av Styret, 1.nov. 214. Oppfølgingsmøte OED, jan. 2015 Presentasjon av Demo Norge for Smartgrids for Energi og miljø studenter ved NTNU. Dato: 8. april 2014. 85 deltagere studenter og rep. fra alle Demo-eierne. http://smartgrids.no/english/ Endelig en samlet oversikt på engelsk: Norwegian smart grid situation, research projects, and the «living labs» of Demo Norway, and the national smart grid laboratory. Besøk til Senteret av hhv. Ringerikskrafts Styrer og ledelse i september, og Hafslunds Glød program i oktober To dagsmøter med faglig program + Omvisning Smartgridlab. 3
2.Kort historikk 2010 The Norwegian Smart Grid Centre ble opprettet på basis av anbefalingene i Energi 21 strategien i desember 2010. Etableringen skjedde ved at NTNU sammen med SINTEF Energi tok kontakt med relevante bedrifter og andre aktører. Senteret kan i så måte sees på som en permanent innsatsgruppe på et område pekt på som særs viktig for Norge av Energi21. Ved utgangen av 2010 var det 9 næringslivsmedlemmer og 4 FoU-medlemmer i Senteret. 2011 gikk med til å promotere og forankre senteret, utarbeide vedtekter, holde årsmøte, få på plass et styre, ha dialog med potensielle medlemmer fra næringsliv og FoU, etablere hjemmeside, og lage samarbeidsrelasjoner for felles FoU prosjekter mot Forskningsrådets utlysninger (DeVID). 2013 2012 I 2012 var innsatsen rettet mot å øke antall medlemmer, lage en kommunikasjonsplan og en nasjonal smartgridkonferanse, være en pådriver for en utlysning på Forskningssentra for miljøvennlig energi (FME) i forskningsrådet, og jobbe frem en egen økonomisk ramme for nettselskapenes FoU og demo aktiviteter hos NVE. 2014 Påfølgende kapitler oppsummerer innsatsen i løpet av 2014. I 2013 var prioriterte oppgaver å få på plass en ny leder, konsolidere nettverket i senteret, etablere en visjon om Demo Norge for Smartgrids, profesjonalisere samarbeidet med EnergiNorge vedrørende Smartgridkonferansen, definere en 3-årig handlingsplan i samarbeid med medlemmer og styret, involvere medlemmene i diskusjon og definering av en stor FoU-satsing som SFI (senter for forskningsdrevet innovasjon og/ eller FME (forskningssenter for miljøvennlig energi). Ved utgangen av 2013 hadde Senteret 47 medlemmer. 4
3.Styret, administrasjonen og medlemmene Styrets medlemmer velges av årsmøtet for en periode på 2 år. Årsmøtet velger styremedlemmer på basis av innstilling fra valgkomiteen. Leder av valgkomiteen i 2014 var Hans Terje Ylvisåker (BKK). Medlemmer valgkomiteen: Olav Fosso (NTNU), Knut H. Johansen (Inkubator Østfold, NCE Smart energy market og esmart systems), Dagfinn Wåge (Lyse). Valgkomiteen tok gjenvalg på årsmøtet i 2014. Årsmøtet avholdes normalt ved påsketider. Styrets sammensetning etter årsmøtet 2014: Eilert Henriksen, Direktør Nett, Fredrikstad Energi Knut Samdal, Forskningssjef, SINTEF Energi Kjetil Storset, Vice President Smart Infrastructure, Powel Nils Klippenberg, Divisjonsdirektør Kraft, Siemens Knut Gustavsen, COO, esmart Systems Jan Kristensen, Director of Group Sustainability, Telenor Stian Reite, Smart Community Manager, ABB Bjarne Dybvik, Direktør Marked, SFE Eilert Bjerkan, CEO, Enfo Consulting AS Trygve Kvernland, Direktør NTE Nett Stig Løvlund, Leder smartgridprogrammet i Statnett og Driftssentralen i Alta Sigurd Kvistad, Leder Smartgrids, Hafslund Nett Bjarne Helvik, Dekan Fakultet for Informatikk, Matematikk og Elektronikk Hilde Bekkevard, Prosjektleder NCE Smart energy system Observatører i Styret NVE, Innovasjon Norge, Enova, og Forskningsrådet har observatørstatus i styret. I 2014 har følgende personer deltatt: Bjørnar Fladen (NVE), Geir Jacobsen (Innovasjon Norge), Roar Grønhaug (Enova) og Ane T. Brunvoll (Forskningsrådet). Senterets administrasjon Senteret ledes av Grete Håkonsen Coldevin. Hun kom fra en jobb i Energi, ressurs og miljø Divisjonen i Forskningsrådet, hvor hun jobbet med det store Energiforskningsprogrammet, ENERGIX, og FME ordningen. Kjell Sand, seniorforsker i SINTEF og professor II ved NTNU, er faglig ansvarlig i senteret. Senterassistent, Richard Schytte, begynte i Powel i 2014, og i hans sted kom Lovinda Ødegården, student ved Energi og Miljø ved NTNU. Senteret hadde litt kapasitet i den daglige driften ved at Professor Olav Bjarte Fosso, Elkraft, NTNU, kunne bidra gjennom IME fakultetets fyrtårnsatsing på smartgrids. Olav Bjarte har gått over til annen stilling ved NTNU. Det har i skrivende stund ikke kommet en ny person på plass i Fyrtårnsatsingen etter Olav Bjarte. Magnus Korpås, Professor ved Institutt for Elkraft, har gått inn i lederteamet for Senteret for å bidra noe, men har begrenset pådriverkapasitet i Senteret ettersom han er nytilsatt i professorat ved NTNU. 5
Medlemmer Senteret operer med bedrift-/organisasjonsmedlemskap. Senteret hadde 47 medlemmer per 31.12.2013. Av disse er 39 medlemmer fra energi/-nettselskaper og industri forøvrig, 6 medlemmer fra Forskningsinstitutter, Universitet og Høgskoler, en bransjeorganisasjon er medlem og en offentlig aktør er medlem. Per 31.12.2014 er medlemsantallet 45. Fortum distribusjon har blitt kjøpt opp av Hafslund, som allerede var medlem. Hydro har meldt seg ut med begrunnelse at de ikke hadde personressurser som kunne involvere seg direkte i senteraktiviteten. 4.Senterets formål og innsatsområder Senterets rolle er å være en nasjonal samhandlingsplattform og et landslag for promotering av Smartgridsutviklingen i Norge. Senteret har som hovedformål å etablere et nasjonalt forsknings-, undervisnings, test- og demonstrasjonssenter for smartgrid i internasjonal toppklasse. Senterets delmål er å bidra til: At energiselskap og aktører får tilført viktig kompetanse for egen virksomhet At relevant industri får økt internasjonal konkurransekraft Å bidra til faktabasert forståelse i samfunnet for smartgrid Dette skal skje gjennom følgende hovedaktiviteter: a) Laboratorie-, test- og demonstrasjonsaktiviteter b) Forskningsaktiviteter c) Undervisning d) Næringsutvikling og kommersialisering e) Nettverksbygging og Informasjonsspredning f) Internasjonalt samarbeid og standardisering Aktiviteter i løpet av 2014 innenfor hvert hovedaktivitetsområde beskrives i påfølgende kapitler. 6
5.Rollen som nasjonal samhandlingsplattform og møteplass Senteradministrasjonen bidrar til en rekke arenaer hvor Smartgrids utviklingen kan diskuteres på tvers at industrigrener og fagdisipliner, og hvor kunnskap kan spres og nettverk skapes. Her er en oversikt over arrangementer i 2014: Smartgridkonferansen 2014 for alle medlemmer og andre interesserte (arrangeres 1 gang per år) Årsmøte i kombinasjon med fagmøte (for medlemmene, arrangeres 1 p.a) Styremøter (3-4 per år). 4 styremøter avholdet i 2014. Nasjonal Koordineringskomite for Demoer og Lab (arrangeres 3-4 ganger per år). 3 møter i 2014. Flerfaglig team ved SINTEF/NTNU ( faglige ressurser fra Elkraft, Kybernetikk, Informatikk, Telematikk som møtes 4-6 ganger per år). Scientific Committee (NTNU Institutt for Elkraft/ Inst Teknisk kybernetikk/instit Industriell økonomi/fak Ingeniørvitenskap og teknologi/inst Tverrfaglige kulturstudier/ Inst Telematikk, Høgskolen i Narvik, Universitetet for miljø- og biovitenskap, Universitetet i Stavanger, SINTEF Energi, SINTEF IKT. Møtes 1-2 ganger per år). 3 møter i 2014. Åpne fagmøter for medlemmene (1-3 per år). 1 fagmøte i 2014. Presentasjon Demo Norge for Smartgrids for Energi og Miljø studentene ved NTNU (1 gang per år). 1 gang i 2014. Møter med enkeltmedlemmer og enkeltbedrifter (10-20 per år). 15 møter i 2014. Innsatsgrupper ad hoc (2-4 per år). 3 innsatsgrupper i 2014. Koordineringsforum Nettselskapene for nye FoU-prosjekt ideer (EnergiNorge, 2 per år). 1 møte i 2014. Møter i Administrasjonen i Senteret (ukentlig). Møter i Standardiseringskomitee (NEK, IEC). Deltagelse styringsgruppen FoU prosjektet DeVID. 2 møter i 2014. Delta i 2-3 styremøter i Global Smartgrid Federation (GSGF). 2 møter i 2014. Foredrag (30-50 per år). Dialog med Virkemiddelapparat: Enova (3 møter), Forskningsrådet (2 møter), IN (1 møte), Energi21 (deltagelse i ekspertkomite for revisjon av strategi). EU/H2020/Era-Net+/EEGI henvendelser, møter og telefonmøter. Senteret har merket at interessen for Smartgrids er stor og at det har kommet en økende mengde henvendelser på epost og telefon. Samtidig er Smartgrids et relativt umodent markedsområde med behov for kompetanseheving på mange områder. Dette gjør at informasjonsbehovet hos aktører i senteret og utenfor senteret overstiger kapasiteten Administrasjonen har til å respondere på alle henvendelsene. 7
6.Laboratorie-, test- og demonstrasjon Senteret har jobbet for å promotere, koordinere, og konkretisere Demo Norge for Smart Grids, illustrert ved figuren under: Dyrøy Microgrid fikk dessverre ikke finansieringen på plass, og vil derfor tas ut av Demo Norge kartet. Senteret vil jobbe for å fremme demo med relevante FoU aktiviteter som berører Microgrid. Senteret har: Bidratt til å kommunisere og forankre visjonen om Demo Norge for Smartgrids i presentasjoner holdt av Senteradministrasjonen Arrangert Demo Norge presentasjon for 85 Energi- og miljøstudenter ved NTNU i samarbeid med selskapene som står bak nasjonale demo-prosjekter. Arrangert 3 møter i den nasjonale koordineringskomiteen for demoer, hvor alle energi/nettselskapene som står i spissen for demoer-prosjekter møtes og utveksler erfaringer. 8
6.1. Kortfattet informasjon fra pågående Demoer under Demo Norge for Smartgrids Demo Mikrogrid Dyrøy fikk som nevnt ikke på plass tilstrekkelig finansiering og er avsluttet. Demo Steinkjer: Har fått på plass forankringen i konsernet; Strategi avdelingen i NTE Holding. Demoen er involvert i mange prosjekter, deriblant to EU prosjekter, DeVID, FlexNet og flere spesifikke test prosjekter med leverandører. Demo Steinkjer har jobbet frem et formidlingsmagasin rettet mot politikere og allmennheten i/utenfor demo-området. www.demosteinkjer.no Demo Smart Energi Hvaler: Har hatt mye besøk fra politikere, myndigheter og nettselskaper. Er involvert i flere prosjekter, deriblant DeVID, FlexNet og et nytt EU H2020 prosjekt (EMPOWER) hvor NCE Smart energy market sitter i førersetet. Demo Hvaler har jobbet frem et nytt formidlingsmagasin det andre i rekken -- rettet mot politikere og allmennheten i/utenfor demo-området. www.smartenergihvaler.no Demo Lyse: Er et fyrtårn nasjonalt for velferdsteknologi og har fått tildeling av betydelige midler gjennom EUs program for Smart Cities. Det jobbes med delprosjekter innenfor spesielt gateway-utvikling, og innenfor energi- og smarthus tjenester generelt, samt innenfor distribuert produksjon fra solkraft. Nye nettsider på norsk og engelsk er på plass som presenterer alle delprosjektene knyttet til Demo Lyse. www.demolyse.no Pilot Nord Norge, Statnett: Kjører mange delprosjekter. Resultatene fra de tre laststyringsprosjektene vil være klare i rapports form i løpet av januar 2015. Statnett har fått til et godt samarbeid med nettselskapene i Lofoten, Ofoten og Vesterålen som deltar i laststyringsprosjektene. Det er kjørt internseminarer i Statnett for å gjøre kjent hva FoU og demoarbeidet frambringer av kunnskap og resultater. Demo Norge for Smartgrids og verdien av nasjonale demoer ble presentert på Statnett sin interne prosjektsamling i mai 2014 i Oslo. Demo Skarpnes og Demo Sirdal hos Agder Energi: Noen av de nye Enova støttede plusshusene på Skarpnes er bygget og måleutstyr for overvåking av effektbehovet hos husene fra nettselskapet er installert. Det er usikkert hvor lang tid det vil ta for resten av boligmassen på Skarpnes er på plass. Agder jobber også med å få på plass en demo i Sirdalen hyttefelt knyttet til et EU prosjekt (SEMIAH scalable energy management infrastructure in aggregated households http://www.semiah.eu/ ) Nasjonal Smartgrid Lab ved NTNU: Laben skal utvikles i samarbeid med SINTEF, Høgskolen i Narvik og Inkubator Østfold. Smartgridsenteret har invitert prosjektleder for realisering av Laben til å være en del av Demo Norge komiteen og har invitert prosjektlederen på alle møtene i Demokomiteen. Fremdriften i realisering av Lab en har blitt informert om på Styremøtene i senteret. Senteret har bidratt til å utvikle en EU søknad mot H2020, 4Smart LV, hvor Hafslund, Agder, Lyse, Fredrikstad, NTE gikk sammen i søknaden. Det er første gang flere energi-/nettselskapene i Norge samarbeider om en H2020 søknad. Finland, Østerrike og Irland var partnere. Søknaden vant dessverre ikke fram, men innholdet vil gjenbrukes i andre relevante søknadsløp. 6.2. Test av G3 PLC Fire nettselskaper har samarbeidet om å gjøre en test av 3. generasjons PLC løsning i Norge. Det store spørsmålet da testprosjektet startet opp i 2013 vedrørende G3 PLC, var om dette er en teknologi som er hensiktsmessig å benytte som AMS kommunikasjonsbærer på IT nett. Selskapene som samarbeidet om testen var NTE, BKK, Agder Energi og Hafslund. Resultatene ble presentert på Smartgridkonferansen 2014 av Per Erik Nodbø hos BKK Nett. Presentasjonen til Nordbø er lagt ut på hjemmesiden til Smartgridsenteret under Smartgridkonferansen 2014, presentasjoner, se: http://smartgrids.no/rapporter/ 9
Da testprosjektet startet opp i 2013 hadde det internasjonalt bare vært kjørt piloter med G3 -PLC over TNnett. Det var ikke på det tidspunktet mulig å få svar på fra leverandørsiden om teknologien ville kreve vesentlige tilpasninger for å brukes over IT-nett i Norge. For å redusere risiko på veien mot utsendelse av RFP for AMS målere og kommunikasjonsløsninger, ønsket flere av nettselskapene som er medlem i Smartgridsenteret å få gjort en første, begrenset test i Norge, som kunne indikere om dette området var noe å ta med i vurderingene videre. Det er flott at flere nettselskaper kan samarbeide om å kjøre test-prosjekter på relevante områder for Bransjen. På noen områder er vi nødt til å finne ut om internasjonale løsninger også kan fungere for nettet vi har i Norge. Samarbeid på relevante områder gjør at bransjen bruker knappe ressurser på en god måte, samtidig som man får utnyttet ekspertisen som sitter i ulike selskaper mot felles interesse. 6.3. Nye Demo-prosjekter? Senteret har: Sett på muligheten for å etablere en demoaktivitet på kombinerte vann og energimålinger på basis av erfaringene til EB Nett. Det gjenstår å finne en form på hvordan en slik test/demoaktivitet kan bli en del av Demo Norge Jobbet for å promotere nye nettnytte-orienterte demo er i byområder ved å hjelpe Lyse Elnett, ABB, Epos med søknadsløp ovenfor Enova og programmet Ny teknologi. Søknaden til Enova ble levert i mars 2015. Jobbet for å promotere Mikrogrid m/energilagring i områder med anstrengt forsyningssikkerhet. Konkret Lofoten/Vesterålen i form av innspill til NVE og statsbudsjettet for 2015. Denne førte ikke fram, men ide-notat er skrevet til NVE og innholdet kan gjenbrukes. Jobbet med å påvirke Enova til å definere demo-programmer eller utlysninger som er mer relevant for smartgrids. Spesielt hatt fokus på at Enova kommer i gang med demo-utlysninger som bidrar til kapitalisering på AMS infrastrukturen ovenfor forbrukerne. Demo-konkurranse rettet mot Husholdninger og AMS data ble lansert av Enova i begynnelsen av februar 2015 Invitert BKK til å presentere ambisjoner for test/demo i Demokomiteen. Beskrivelser på engelsk: Senteret har laget en skriftlig Eksempelsamling ( Casebook ) på engelsk med Demo Norge som er sendt til IEA s ISGAN (International smart grid action network). Se: http://smartgrids.no/wp-content/uploads/sites/4/2014/04/case-book_contribution_demo-norway-for-smart-grids_as.pdf Senteret har sendt en beskrivelse av den norske demo og lab plattformen på engelsk til (European Technology Platform Smartgrids): http://www.smartgrids.eu/ Hensikten med å lage notater på engelsk er bl.a. å gjøre det lettere å finne relevante samarbeidspartnere for å hente finansiering fra EUs utlysninger innenfor Horizon2020. 10
7. Forskningsaktiviteter 7.1 SFI Styret vedtok at senteret skulle bidra til å få i gang et løp med mål om levering av søknad til Forskningsrådet ordning med Senter for Forskningsdrevet Innovasjon (SFI). Styret støttet NTNU i arbeidet med å lede prosessen med å definere et vitenskapelig innhold og identifisere et hensiktsmessig konsortium av nærings- og forskningspartnere. SFI er en langsiktig finansiering fra forskningsrådet, hele 8 år. Utlysningen kom i juni 2013, og det ble levert inn en skisse fra et bredt konsortium til fristen i begynnelsen av oktober 2013. Frist for eventuell full søknad var februar 2014. Hovedmålet i SFI skissen var å øke leverandørindustriens konkurransekraft innenfor fremtidens aktive distribusjonsnett. Høsten og vinteren 2013 ble brukt til å jobbe med faglig fokus og med å snakke med aktuelle partnere fra næringsliv og akademia. NTNU konkluderte med at det var vanskelig å få på plass en langsiktig finansiering med et rimelig forhold mellom «Cash» og «In-kind» fra næringslivet, hvilket gjorde det lite sannsynlig å kunne vinne frem i den harde konkurransen som en SFI-finansiering representerte. Det ble besluttet å ikke levere en endelig søknad til Forskningsrådet. Konklusjon: SFI arbeidet førte til viktig læring for aktørene. Det ble lagt ned et betydelig arbeid på innholdet i en potensiell søknad og mange bidro i diskusjoner og med konkrete innspill. Dette kan brukes i andre søknadsprosesser, eksempelvis mot EU sin utlysning i H2020, eller mot mindre og mer fokuserte løp mot Forskningsrådets utlysninger med et mindre antall partnere hvor det er enklere for hver å få en tydelig rolle. 7.2. FME utlysning Senteret har lenge vært en pådriver for at Forskningsrådet skulle komme med en ny FME utlysning. Meldingen om at det kom en utlysning ble gitt på høsten 2014. Mange aktører er i gang med å lage skisser til fristen rett før påske 2015. Senteret har jobbet for at det skal komme minst en smartgrid relevant skisse og søknad. 7.3. Nye smartgridrelevante FoU prosjekter Det kunne gjerne vært flere relevante FoU prosjekter innenfor smartgrids enn det senteret har oversikt over i skrivende stunde. Det ligger ute informasjon om en del pågående FOU prosjekter på nettstedet: www.smartgrids.no Nye relevante prosjekter tildelt av Forskningsrådets Energix program i desember 2014 er: Innovasjonsprosjekt i næringslivet (IPN): «FlexNett Fleksibilitet i fremtidens smarte distribusjonsnett» er godkjent og starter opp i 2015. Ansvarlig søker: BKK. Prosjektdeltagere: Sintef, NTE Nett, Agder Energi Nett, NCE smart energy systems, Eidsiva Energi Nett, Skagerakk Energi Nett, Eltek, Smartgrid Norway, Aidon, Enfo, Prediktor, ABB, Statnett, Odin Media, Communicate, Hafenstrom, Hvaler kommune, Prediktor The Norwegian Smartgrid Centre. «Feil- og avbruddshåndtering i smarte distribusjonsnett». Ansvarlig søker: Hafslund Nett. Prosjektleder og kontaktperson: Gerd Kjølle, Sintef Energi. «Nytt system for optimal planlegging av termiske og grønne energikilder mot samtidige kraftmarkeder«. Ansvarlig søker: Powel. 11
Kompetanseprosjekt for næringslivet (KPN): «Power system protection in a smartgrid perspective». Ansvarlig søker: NTNU Institutt for Elkraftteknikk. Prosjektdeltagere: SINTEF, ABB, Statnett, Statkraft, Eidsiva energi, Hafslund, Lyse, Agder Energi, ABB Ventyx, The Norwegian Smartgrid Centre. Prosjektleder og kontaktperson: Hans Kristian Høidalen, NTNU Institutt for Elkraftteknikk. High Performance Power Electronics with Wide Bandgap Power Semiconductors for Industrial, Marine, Renewable Energy and Smart Grid Applications. Ansvarlig søker: NTNU Institutt for Elkraftteknikk. Prosjektdeltagere: Sintef, Siemens, EFDGroup, Norwegian Electric, Eltek, Vacon. Prosjektleder og kontaktperson: Ole-Morten Midtgård, NTNU Insitutt for Elkraftteknikk. Horizon 2020 tildeling Ved Horizon2020 tildelingen i høst fikk NCE Smart energy market et prosjekt sammen med flere Europeiske partnere. (EMPOWER) Ved Horizon2020 tildelingen i høst fikk Powel en tildeling i et større demo-rettet prosjekt hvor bl.a. Vattenfall er partner. (UPGRID) 8. Forskningsbasert undervisning og etterutdanning NTNU gjennomførte et nytt Etter- og videreutdanningskurs (EVU) innenfor smarte energisystem høsten 2012 ( Fremtidens elektriske energisystem ). Senteret var en sentral aktør i etableringen av dette. Kurset var meget vellykket. Neste EVU kurs innenfor Smartgrids ble avviklet i mars 2014. Det hadde 24 deltagere og 20 forelesere var engasjert i kurset. Evalueringen viste at kurset var vellykket. Flere Institutter ved NTNU har sendt informasjon og tilbud gjennom Smartgridsenteret om muligheten industrien har til å foreslå prosjekt- og masteroppgaver. Instituttene opererer med forskjellige tidspunkter, så informasjon fra de enkelte Instituttene er fortløpende lagt ut på hjemmesiden til Senteret og nevnt i de elektroniske nyhetsbrevene. Masteroppgaver og prosjektoppgaver ved Instituttene ved IME fakultetet har tidslinje og omfang omtrent som følger: Om høsten arbeider studentene med Masterprosjektet i 50 % av tiden i 20 uker. Man regner studieuken til å være 48 timer. Om våren er det 100 % også i 20 uker. Et Masterprosjekt tilsvarer altså totalt 48 timers arbeidsuke i 30 uker. Med en godt planlagt Masteroppgave kan en student sammen med professoren som veileder og eventuelt en kontaktperson fra SmartGrid-senterets medlemmer komme langt. Siden dette er aktuelle forskningstemaer og også jobber vil sikkert mange studenter være interessert Mulighet for sommerjobber i kontaktbedriftene gir en god start på oppgavene og de blir mer attraktive for studentene. Oppgaver foreslått av eksterne eller av studenter selv bør sendes inn i perioden januar-mars for flere av instituttene. Det forutsettes at en professor må være interessert i å være veileder for slike oppgaver. Instituttene utarbeider endelige lister av oppgaver som legges ut for studentene -- ofte legges denne ut i løpet av mars. 12
Korte omtaler av Masterprosjektene i 2012-13 ved Institutt for Elkraft er lagt ut som eksempler på web en og finnes også på http://www.ntnu.no/documents/10349/0/master-13.pdf/637ffb88-1ff4-447d-8468-3422794ac389 Eksemplene på prosjekter som er utført gir motivasjon til samarbeid med kommende Masterstudenter. F.eks. i inneværende studieår 2013-14 er det to prosjekter i samarbeid med Eltek, et i samarbeid med hver av SmartMotor, Wärtsilä, Statnett og SINTEF Energi. 9. Næringsutvikling og kommersialisering Senteret er representert i Styringsgruppen til det Innovasjonsstøttede bedriftsnettverksprosjektet Arena Smart Grid Services. Senteret har bidratt til en Søknad om videreføring av Arena Smart Grid Services hos Innovasjon Norge. Søknaden nådde beklageligvis ikke fram. Senteret har deltatt på NCE Smart Energy Market sine to workshop for partnere og interessenter i klyngen i Østfold. Sammen med NCE og Arena, tok Senteret et initiativ mot Innovasjon Norge på vårparten for å sondere mulighetene for å levere en felles GCE søknad. Beskjeden på det tidspunktet at klynge-til-klynge samarbeidet var litt for umodent. Senteret har også fått i stand: Et møte med OED for å peke på behovet for offentlig finansiering av test og demo aktiviteter, og for å peke på behov for nasjonal smartgridstrategi. Et møte med Storebrand sitt investormiljø og fagmiljø innenfor sustainability-porteføljen sammen med NCE en for å forstå bedre hvordan tunge investorer opererer. Et møte med IKT Norge for å peke på næringsmulighetene IKT næringen har innenfor kraftbransjen. Felles budskap ovenfor OED og NHD ble også diskutert. Nærings- og fiskeridepartementet ba Senteret delta i å vurdere og gi skriftlig innhold til hvorvidt smartgrids skal inkluderes i OECD sin klimasektoravtale. Prosessen i OECD har kommet så langt at det smartgrids nå ser ut til å inkluderes i avtalen. Senteret har deltatt på et møte i OECD i Paris sammen med NHD og levert skriftlig input på tre ulike utkast til sektoravtalen. 13
10. Påvirkning (virkemiddelaktører og myndigheter) Senteret har: Deltatt i Energi21 sin ekspertgruppe for revisjon av strategien (3 møter og 3 skriftlige innspill). Satt ned og ledet en innsatsgruppe for Felles FoU og Demo-strategi for nettselskapene som er medlemmer i senteret. Strategi dokument ble utarbeidet og lansert på Forskningsrådets sin Energiforskningskonferanse den 20. mai 2014. Strategidokumentet ligger tilgjengelig på www.smartgrids.no Vært representert i NVE sin gruppe for revidering av FoU-ordningen for Nett og har laget et foilsett med anbefalinger. Presentert et eksempel på en Demo-pakke innenfor smartgrids for Enova med siktemål å synliggjøre behovet for nasjonale demo-midler som er relevante for energi-/nett selskapene. Det skal utlyses en avgrenset konkurranse om Demo midler i regi av Enova i februar 2015 Senteret har jobbet i flere år for at det skulle komme ny FME utlysning. Ny utlysning kom i desember 2014. Senteret har levert skriftlig innspill til regjeringspartienes arbeid med Stortingsmelding om energipolitikken. Senteret har hatt møte med NVE for å få etablert en arbeidsgruppe for vurdering av praktiske implikasjoner av Network Codes (det nye settet med forskrifter fra EU) 11. Informasjonsspredning og nettverking 10.1. Smartgridkonferansen Smartgridkonferansen har som målsetting å være den fremste nasjonale arenaen hvor nettbransjen, IKT næringen, FoU og Demo aktører og myndigheter møtes. Pionerer og pådrivere innenfor smartgrids fra industri, myndigheter og forskning holder innlegg på konferansen. Utviklingen for konferansen har vært som følger: Den første konferansen i 2011 - Varighet en dag. Plenumssesjoner. 80 deltagere - Sted: Trondheim - Hovedinnretning: Hva er smartgrids og hvorfor er det viktig? Den andre konferansen i 2012 - En dag, plenumssesjoner, 170 deltagere - Trondheim - Hovedinnretning: Hva er mulig å få til av løsninger -- dersom virkemidlene ligger til rette? Den tredje i 2013-1.5 dager, plenumssesjoner, 200 deltagere - Smartgrids tematikken i sin fulle bredde; - Energi- og nettselskaper, Leverandører, Demoprosjekter og FoU, - Internasjonale trender, Direktiver og Standardisering. 14
Den fjerde i 2014-1.5 dager, to parallesesjoner dag 2, utstillingsarealer, 280 deltagere - Oslo, Fornebu - Hovedinnretning: Hva gjøres nå innenfor smartgrids? - Intensivering av samarbeidet Smartgridsenteret og EnergiNorge. - Felles logo- og markedsføringsmateriell Konferansen i 2014 ble en stor suksess faglig innhold, nettverkingsmuligheter og utstillingsmuligheter -- i følge spørreundersøkelsen sendt ut i etterkant til deltagerne. 11.2. Presentasjoner og bedriftsbesøk Senteret har hatt dagsbesøk fra delegasjoner fra hhv Hafslund (27 personer), Ringeriks-kraft (20 personer) og av NTE Nettsentralen (8 personer). Det er samlet avholdt ca. 40 presentasjoner om senteret og om smartgrids av senterleder og faglig ansvarlig i senteret. Senteret har hatt individuelle møter med: IKT Norge BKK Nordlandsnett Skagerak Smartgrids har blitt profilert gjennom senteret eller medlemmer i senteret flere ganger i Teknisk Ukeblad, i fagbladet Energi og i Energiteknikk. 11.3. Nettsider og sosiale medier Hjemmesiden www.smartgrids.no Har lansert Engelske sider Har laget 54 nyhetssaker som er publisert på nettsiden, LinkedIn, Facebook og Twitter 8 Elektroniske nyhetsbrev er sendt ut, ca hver 6 uke, til 720 mottakere. På nettsiden har vi hatt 3887 unike besøk i 2014 Folk finner web-siden ad ulike veier: 50 % går via Google, 27 % går direkte til nettsiden. Det er en liten andel ikke-norske brukere som går inn på siden; 5-6 % av totalen. Vi har litt lite stoff på engelsk. Det er få i nettverket i Senteret som bidrar aktivt til nyhetssaker. LinkedIn-følgere øker sakte men jevnt. Nye innlegg av Senteret sees av mellom 324 på det minste, og 2,015 på det meste. Vi har 173 faste følgere. 15
12. Internasjonalt samarbeid og standardisering Dette er et område som senteret har hatt lite ressurser til å gjøre noe med. Noen ting har skjedd: To møter med Energinet.dk angående Senteret og samarbeid om fremtidige demo-aktiviteter. 2 møter i European Electricity Grid Initiative (EEGI) som er en arena der EU kommisjonen snakker med Medlemslands representanter og rep. for EDSO og ENTSO-E. Senterleder er Member state representative for Norge i EEGI. Med arrangert og deltatt på workshop i Købehavn i regia av Grid+ prosjektet et EU støttet prosjekt som skal bidra til å synliggjøre pågående FoU og demo aktiviteter i medlemslandene. Workshopen var rettet mot aktører i Norgen, og spesielt rettet mot demo-prosjekter. H2020: Senteret har levert innspill til Workprogram for H2020 (som er underlaget EU bruker for å designe konkrete utlysninger) IEC/Standardisering: Det gode samarbeidet med NEK har fortsatt, og vi ser dette som en viktig kanal i internasjonalt arbeid og standardisering. Deltakelse i IECs komite TC8 og tilhørende arbeidsgrupper vedr. Smart grid standardisering (use case standardisering) Deltakelse i NEKs Smart grid forum som samler sentrale nasjonale normkomiteer innen smart grids og berørte direktorater og tilsyn. Deltakelse i CENELECs BTWG 143-2 ENTSO-E standardization activities som følger opp Networok codes Global Smart Grid Federation: Deltatt på to styremøter og gitt input til en work group. Senteret arrangerte besøk av GSGF på Smartgridkonferansen og på Årsmøtet 2014. Invitert foredrag om hva som skjer i Norge vedr. Smart grids på Israeli Smart Energy Conference 16
smartgrids.no 17