Resultater fra første runde

Resultater fra første runde Yvette Peters, Troy S. Broderstad+ og Mari S. Helliesen+ * Universitetet i Bergen Koordinator, e-post: yvette.peters@uib.no + Vitenskapelig team Vitenskapelig rapport Dato: 7.0.209

Innholdsfortegnelse Representantpanelet 2 Hvem deltar i Representantpanelet? 2 2. Kjønn................................................. 2 2.2 Parti.................................................. 3 2.3 Parti på ulike nivå.......................................... 4 3 Velgere og organisasjoner 5 3. Kanaler for å lære om velgere.................................... 6 3.2 Kontakt med organisasjoner..................................... 7 4 Representantene og medborgerne 9 4. Olje- og gassutvinning i Lofoten, Vesterålen og Senja....................... 9 4.2 Holdninger til kommunesammenslåing............................... 4.3 Terror- og personvern........................................ 4 4.4 Kvinnerepresentasjon i Norge.................................... 7 5 Appendiks 20

Figurer Kjønnsfordeling............................................ 3 2 Partifordeling total.......................................... 4 3 Partier på ulike nivå......................................... 5 4 Kanaler for å lære om velgernes preferanser............................ 7 5 Kontakt med organisasjoner..................................... 8 6 Olje- og gassutvinning i Lofoten, Vesterålen og Senja, styringsnivå............... 0 7 Olje- og gassutvinning i Lofoten, Vesterålen og Senja, representanter og medborgere..... 8 Holdninger til kommunesammenslåing, styringsnivå........................ 2 9 Holdninger til kommunesammenslåing, representanter og medborgere.............. 3 0 Holdninger til terror- og personvern, styringsnivå......................... 5 Holdninger til terror- og personvern, representanter og medborgere............... 6 2 Holdninger til kvinnerepresentasjon i Norge, styringsnivå..................... 8 3 Holdninger til kvinnerepresentasjon i Norge, representanter og medborgere........... 9

Representantpanelet Representantpanelet er en internettbasert undersøkelse av folkevalgte i Norge på alle politiske nivå. Undersøkelsen omhandler saker som er viktige for samfunnet, representasjon og demokrati. Målet med prosjektet er å lære mer om representanters meninger om politiske tema, som for eksempel deres tanker om hvordan representasjon fungerer og hvordan det burde fungere; deres erfaringer med forholdet til borgerne, andre styringsnivå, og de forskjellige oppgavene knyttet til å være folkevalgt; i tillegg til deres oppfatninger av eventuell nytteverdi knyttet til forskjellige demokratiske innovasjoner. Representantpanelet er et nonprofit-prosjekt som skal tjene forskningsformål og ønsker å bidra til dialog mellom forskning, politikk og samfunn. Alle folkevalgte politikere på alle politiske styringsnivå i Norge - kommunestyre, fylkesting, Storting og Sameting inviteres til å være deltakere i Representantpanelet. Kontaktinformasjonen har blitt samlet inn gjennom Kommuneforlaget AS sitt adresseregister, samt offentlig informasjon fra nettsidene til kommuner, fylkeskommuner, Storting og Sameting. Representantpanelet skal brukes til å besvare viktige spørsmål om hvordan demokratiet vårt fungerer. Panelet er initiert og drives av forskere ved Universitetet i Bergen. Første undersøkelse ble gjennomført våren 208, og det planlegges årlige eller flere undersøkelser framover. Representantpanelet er en del av Kjernefasilitet for Digital Samfunnsvitenskap ved Universitetet i Bergen, The Digital Social Science Core Facility (DIGSSCORE). Representantpanelet er også tilknyttet Norsk medborgerpanel. Universitetet i Bergen er eier og behandlingsansvarlig for Representantpanelet. Ideas2Evidence står for den praktiske gjennomføringen av undersøkelsen, og har ansvar for å rekruttere deltakere, samt sende og motta undersøkelsene til respondentene. Alle personlige opplysninger blir behandlet konfidensielt. Svarene vil kun bli brukt til forskning og vil bli behandlet i henhold til nasjonale forskningsetiske retningslinjer. Dataene lagres kryptert og trygt i UiBs løsning for sikker behandling av sensitive personopplysninger i forskning, SAFE. Panelet er meldt til og behandlet av Personvernombudet for forskning ved Norsk senter for forskningsdata (NSD) i henhold til personvernforordningen. Mer informasjon finnes på nettsidene til Representantpanelet. Formålet med denne rapporten er å oppsummere noen av resultatene fra undersøkelsen og gjøre de tilgjengelige for deltakerne og andre interesserte. Rapporten bygger på runde av Representantpanelet som ble gjennomført 5.03.8-9.04.8 og består av 432 respondenter. Rapporten inneholder også nyttig informasjon om velgernes oppfatninger basert på Norsk medborgerpanel.

2 Hvem deltar i Representantpanelet? Samtlige folkevalgte representanter i Norge ble invitert til å delta i Representantpanelet. Invitasjonen ble sendt per brev og e-post (med to påminnelser). I denne delen av rapporten presenterer vi deskriptiv statistikk av utvalget i Representantpanelet. Først ser vi på kjønnsfordeling og deretter partifordeling, både samlet og inndelt i politisk styringsnivå. 2. Kjønn Som vi ser av Figur veksler fordelingen fra 35.7 til 63.9 prosent for kvinner og fra 36. til 64.3 prosent for menn. Dersom vi sammenligner det kommunale nivået med den faktiske fordelingen i populasjonen ser vi at fordelingen i utvalget speiler den faktiske fordelingen. For Stortinget er fordelingen i populasjonen 59.2 prosent menn, mens det er 54.2 prosent menn i vårt utvalg. Kommunestyrene har i løpet av de siste årene vekslet mellom 40 og 45 prosent kvinner, mens Fylkestingene har vært mer balansert over tid. Noe som gjenspeiles i vårt utvalg. Sametinget er det utvalget med størst diskrepans, her er det i realiteten 43.6 prosent kvinner mot 64.3 prosent i vårt utvalg. Dette kan nok forklares med at det er få respondenter, da kun 4 representanter fra Sametinget har svart på undersøkelsen. Se https://www.bufdir.no/statistikk og analyse/kjonnslikestilling/politikk og kjonn/folkevalgte forsamlinger/ for kjønnsfordeling på de ulike styringsnivåene i Norge. 2

Figur : Kjønnsfordeling 63.9% 56.6% 54.2% 35.7% 36.% 43.4% 45.8% 64.3% Kommunestyre Fylkesting Storting Sameting Menn 2 Kvinner Kjønnsfordeling på de ulike nivåene Note: Total N = 432; Kommunestyre: N = 409; Fylkesting: N = 229; Storting: N = 59; Sameting: N = 4. Kilde: Representantpanelet (runde ) 208 2.2 Parti Videre skal vi se på fordelingen av partier. I denne figuren viser vi bare Stortingspartiene (som også er de partiene med høyest svarprosent i undersøkelsen). En fullstendig oversikt finnes i Tabell i appendikset til denne rapporten. Figur 2 tar for seg hele utvalget, og viser at det er en overvekt av Arbeiderpartirepresentanter totalt sett, med 34.8 prosent. Høyre og Senterpartiet har også stor andel av respondentene, med henholdsvis 20.2 og 5.9 prosent. 3

Figur 2: Partifordeling total 34.8% 3 20.2% 5.9% 7.3% 7.% 5.% 5.7% 2.9%. AP FrP H KrF MDG R SP SV V Partifordeling total Note: Total N = 432. Kilde: Representantpanelet (runde ) 208 2.3 Parti på ulike nivå Figur 3 viser partifordeling på de ulike nivåene. Arbeiderpartiet er best representert på kommune- og fylkesnivå, mens Høyre er best representert på Stortingsnivå. Miljøpartiet De Grønne og Rødt er ikke representert blant Stortings-respondentene. 4

Figur 3: Partier på ulike nivå 3 3 3 6.5% 2.7%. 34.7% 20. 7.2% 7.% 5. 5.8% 40.% 2.2% 9. 5.4% 6.3%.4% 6.8% 5.4% 4.5% 30.5% 22. 22. 5.3%.7% 5.% 3.4% AP FrP H KrF MDG R SP SV V Partifordeling på ulike nivå Note: Total N = 432. Kilde: Representantpanelet (runde ) 208 Kommunestyre Fylkesting Storting 3 Velgere og organisasjoner I det følgende skal vi se på politikernes egen-rapportering av kontakt med velgere og organisasjoner. Først presenterer vi resultater for hvilke kanaler politikerne bruker for å lære om velgernes preferanser, deretter ser vi på hyppighet av kontakt med ulike frivillige organisasjoner. 5

3. Kanaler for å lære om velgere Respondentene ble presentert for fem kanaler, og bedt om å svare på Hvor viktig er følgende kanaler for deg for å lære om velgeres preferanser og interesser? på en fempunktsskala fra ikke viktig i det hele tatt til svært viktig:. Ikke viktig i det hele tatt 2. Lite viktig 3. Noe viktig 4. Viktig 5. Svært viktig Figur 4 viser prosentvis svarfordeling for de fem ulike kanalene: media, meningsmålinger, personlig kontakt med velgere på arrangementer og/eller møter, sosiale medier, og velgere som tar kontakt med deg (f.eks. gjennom e-post/telefon). Et flertall av respondentene (5.3 prosent) har svart at media er en viktig (4) kanal for å lære om velgeres preferanser og interesser. Når det gjelder meningsmålinger har svaralternativet noe viktig (3) høyest frekvens, med 45.3 prosent. 88.4 prosent av respondentene oppgir at personlig kontakt med velgere på arrangementer og møter er viktig (4) eller svært viktig (5). For sosiale medier mener 39.7 prosent av respondentene at kanalen er viktig (4). 46.5 prosent av respondentene oppgir at velgere som tar kontakt er en viktig (4) kanal. For alle kanalene er ikke viktig i det hele tatt () svaralternativet med lavest frekvens. Personlig kontakt med velgere på arrangementer og/eller møter og velgere som tar kontakt med deg (f.eks. gjennom e-post/telefon) er de viktigste kanalene for å lære om velgeres preferanser og interesser for respondentene. 6

Figur 4: Kanaler for å lære om velgernes preferanser Kanaler for å lære om velgernes preferanser Media Meningsmålinger Arrangementer og møter 5.3% 45.3% 47.5% 40.9%. 4.8% 25.4% 7.6% 3.9% 2. 25.6% 4.% 0.2%.3% 0.% Ikke viktig Svært viktig Sosiale medier Ikke viktig Svært viktig Direkte kontakt fra velgere Ikke viktig Svært viktig 30.6% 39.7% 46.5% 33. 3.3%.4% 5. 0.7% 3.6% 6.2% Ikke viktig Svært viktig Ikke viktig Svært viktig Note: Se Tabell 2 i Appendiks for antall respondenter. Kilde: Representantpanelet (runde ) 208 3.2 Kontakt med organisasjoner Respondentene ble presentert for ni ulike organisasjoner, og bedt om å svare på spørsmålet Som representant, hvor ofte har du hatt kontakt med følgende typer frivillige organisasjoner i løpet av det siste året? på en fempunktsskala fra ingen til ukentlig:. Ingen kontakt 2. 6 ganger 3. 7 2 ganger 4. Minst én gang i måneden 5. Minst én gang i uken Figur 5 viser prosentvis svarfordeling for de ni ulike kanalene: ungdoms- og studentorganisasjoner, 7

organisasjoner for eldre, arbeidstaker-organisasjoner, arbeidsgiver-organisasjoner, kvinneorganisasjoner, organisasjoner for etniske minoriteter, innvandrere eller flyktninger, landbruks- og fiskeriorganisasjoner, pasientorganisasjoner, og hjelpeorganisasjoner. Et tydelig flertall av respondentene har svart at de har hatt ingen kontakt () eller -6 ganger (2) det siste året for alle organisasjonene. Den største andelen av respondentene oppgir at de har hatt kontakt med organisasjonene -6 ganger det siste året når det gjelder ungdoms- og studentorganisasjoner (52.6 prosent), organisasjoner for eldre (52.5 prosent), arbeidstaker-organisasjoner (47.9 prosent), og hjelpeorganisasjoner (48.8 prosent). Den største andelen av respondentene har svart at de har hatt ingen kontakt med arbeids-giver-organisasjoner (43.4 prosent), kvinneorganisasjoner (59.8 prosent), organisasjoner for etniske minoriteter, innvandrere eller flyktninger (5. prosent), landbruks- og fiskeriorganisasjoner (44.9 prosent), og pasientorganisasjoner (56.9 prosent). Ukentlig (5) er svaralternativet med lavest frekvens for alle organisasjoner. Arbeidstaker-organisasjoner er den organisasjonen flest respondenter har hatt hyppigere kontakt med. Figur 5: Kontakt med organisasjoner Kontakt med organisasjoner Ungdoms og studentorg. Org. for eldre Arbeidstakerorg. 52.6% 52.5% 47.9% 3.9% 3.% 26. Ingen 0.3% 4.2%. Ukentlig Ingen.3% 4.5% 0.6% Ukentlig Ingen 5.2% 8.2% 2.7% Ukentlig Arbeidsgiverorg. Kvinneorg. Org. for etniske minoriteter 43.4% 43. 59.8% 33.9% 5.% 40.6% Ingen 8.9% 3.9% 0.8% Ukentlig Ingen 4.4%.5% 0.4% Ukentlig Ingen 5.4% 2.% 0.8% Ukentlig Landbruks og fiskeriorg. Pasientorg. Hjelpeorg. 44.9% 43.3% 56.9% 36.5% 48.8% 38.4% Ingen 8.% 2.8% 0.8% Ukentlig Ingen 4.3%.9% 0.4% Ukentlig Ingen 8.5% 3.5% 0.8% Ukentlig Note: Se Tabell 3 i Appendiks for antall respondenter. Kilde: Representantpanelet (runde ) 208 8

4 Representantene og medborgerne I denne delen av rapporten skal vi se på Representantpanelet og Norsk medborgerpanel. For å gjennomføre denne sammenligningen har vi brukt runde og 2 av Norsk medborgerpanel, begge fra 208. Norsk medborgerpanel er en internettbasert undersøkelse om nordmenns holdninger til viktige samfunnstema. Panelet drives av Universitetet i Bergen og NORCE, og er et non-profit-prosjekt som benyttes utelukkende til forskningsformål, i likhet med Reporesentantpanelet. Deltakerne representerer et tverrsnitt av den norske befolkningen, som noen ganger i året inviteres til å si sin mening i viktige spørsmål om norsk samfunn og politikk. Runde av Norsk medborgerpanel ble sendt ut 0.03.8 og avsluttet 3.03.8. Runde 2 ble sendt ut i 05.06.8 og avsluttet 25.06.8. For ytterligere dokumentasjon og informasjon kan nettsiden til Norsk medborgerpanel besøkes. Respondentene i både Representantpanelet og Norsk medborgerpanel ble bedt om å svare på hvor enig eller uenig de var i en rekke påstander knyttet til ulike politiske saker på en syvpunkts-skala:. Svært enig 2. Enig 3. Noe enig 4. Verken enig eller uenig 5. Noe uenig 6. Uenig 7. Svært uenig Resultatene for Representantpanelet presenteres inndelt etter respondentenes politiske styringsnivå: kommunestyre, fylkesting og Storting. Sametinget er ikke inkludert grunnet få respondenter og hensyn til anonymitet. Deretter blir resultater fra tilsvarende spørsmål i Norsk medborgerpanel inkludert, og sammenliknet med resultatene fra Representantpanelet totalt. 4. Olje- og gassutvinning i Lofoten, Vesterålen og Senja Respondentene ble bedt om å svare på hvor enig eller uenig de var i påstanden: Vi bør ikke tillate olje- og gassutvinning i området ved Lofoten, Vesterålen og Senja, på en syvpunktsskala fra svært enig () til svært uenig (7). Figur 6 viser prosentvis svarfordeling delt inn etter politisk styringsnivå: kommunestyre øverst, fylkesting i midten og Storting nederst. Den stiplede linjen viser gjennomsnittet, som er på 3.28 for kommunestyre, 3.37 for fylkesting og 4.09 for Storting. Gjennomsnittet ligger nærmest svaralternativet verken enig eller 9

uenig (4) for Storting, og nærmest svaralternativet noe enig (3) for kommunestyre og fylkesting. Flere respondenter er enig i ulik grad (-3) sammenlignet med de som er uenig i ulik grad (5-7) i påstanden, på kommune- og fylkesnivå. Den samlede andelen enige utgjør 57.6 prosent av kommunestyrerepresentantene og 56.7 prosent av fylkestingsrepresentantene. På Stortingsnivå er flere respondenter uenig i ulik grad (49.2 prosent), sammenlignet med de som er enig i ulik grad (42. prosent). På alle nivå har svaralternativet Svært enig () høyest frekvens. Respondentene fra Stortinget skiller seg ut med høyere frekvens på svaralternativene noe uenig (6) og svært uenig (7). Figur 6: Olje- og gassutvinning i Lofoten, Vesterålen og Senja, styringsnivå 33.6% 3 3 3 36.2% 26.3% 5.7% 3.4% 8.8% 8.3% 7.9% 7.% 5.4% 7. 8.8% 3.8% 0.9% 2.% 0.7% 24.6% 5.3% 9.9% 5.2% 9.3% Kommunestyre Fylkesting Storting Svært Enig 6 7 Svært Uenig Vi bør ikke tillate olje og gassutvinning i Lofoten, Vesterålen og Senja Note: Kommunestyre: N = 3936; Fylkesting: N = 224; Storting: N = 57. Kilde: Representantpanelet (runde ) 208 Figur 7 tar for seg samme spørsmål som ovenfor. Her er alle politiske representanter samlet (øverst). I 0

tillegg er resultatene fra tilsvarende spørsmål i Norsk medborgerpanel runde fra 208 inkludert (nederst). Gjennomsnittet er 3.05 for medborgerne og 3.29 for representantene, og ligger nærmest svaralternativet noe enig (3). I begge paneler er flere respondenter enig i ulik grad (57.4 prosent for representantene og 60 prosent for medborgerne) sammenlignet med de som er uenig i ulik grad (34.8 prosent for representantene og 24.2 prosent for medborgerne) i påstanden. Svaralternativet med høyest frekvens er svært enig () for begge paneler. Svaralternativet med lavest frekvens er svært uenig (7) for medborgerne og verken enig eller uenig (4) for representantene. Representantene har høyere grad av uenighet med påstanden sammenliknet med medborgerne. Figur 7: Olje- og gassutvinning i Lofoten, Vesterålen og Senja, representanter og medborgere 33.7% 3 3 3.2% 5.5% 7.2% 8.2% 7.8% 2.% 5.3% 0.8% 3.7% 9.5% 9. 0.3% 5.7% Representanter Medborgere Svært Enig 6 7 Svært Uenig Vi bør ikke tillate olje og gassutvinning i Lofoten, Vesterålen og Senja Note: Representanter: N = 423; Medborgere: N = 8277. Kilde: Representantpanelet (runde ) 208; Norsk medborgerpanel (runde ) 208 4.2 Holdninger til kommunesammenslåing Respondentene ble bedt om å svare på hvor enig eller uenig de var i påstanden: Fra år 2020 vil Norge ha 356 kommuner istedenfor 422 som i dag. Antallet kommuner bør reduseres ytterligere gjennom flere sammenslåinger, på en syvpunktsskala fra svært enig () til svært uenig (7). Figur 8 viser prosentvis svarfordeling delt inn etter politisk styringsnivå: kommunestyre øverst, fylkesting i midten og Storting nederst. Den stiplede linjen viser gjennomsnittet, som er på 3.72 for kommunestyre, 3. for fylkesting og 2.47 for Storting. Gjennomsnittet ligger nærmest svaralternativet verken enig eller

uenig (4) for kommunestyre, nærmest noe enig (3) for fylkesting, og nærmest enig (2) for Storting. Flere respondenter er enig i ulik grad (-3) sammenlignet med de som er uenig i ulik grad (5-7) i påstanden, på alle nivå. 54.7 prosent av kommunestyrerepresentantene, 65.8 prosent av fylkestingsrepresentantene, og 79 prosent av stortingsrepresentantene er enige i påstanden. På alle nivå har svaralternativet svært enig () høyest frekvens. Respondentene fra Stortinget skiller seg ut med høyest frekvens på dette svaralternativet, og lav andel uenige. Figur 8: Holdninger til kommunesammenslåing, styringsnivå 5 3 5 3 5 3 2.2% 32. 45.6% 7.3% 6.2% 9.% 4.7% 2.% 2.3% 5.7% 8.6% 5.3% 6.2% 5.3% 4.9% 6.% 4.2% 8.4% 8.8% 7. Kommunestyre Fylkesting Storting Svært Enig 6 7 Svært Uenig Antaller kommuner bør reduserer ytterligere gjennom flere sammenslåinger Note: Kommunestyre: N = 3953; Fylkesting: N = 225; Storting: N = 57. Kilde: Representantpanelet (runde ) 208 Figur 9 tar for seg samme spørsmål som ovenfor. Her er alle politiske representanter samlet (øverst). I tillegg er resultatene fra tilsvarende spørsmål i Norsk medborgerpanel runde fra 208 inkludert (nederst). 2

Gjennomsnittet er 3.82 for medborgerne og 3.68 for representantene, og ligger nærmest svaralternativet verken enig eller uenig (4). I begge paneler er flere respondenter enig i ulik grad (55.6 prosent for representantene og 46.4 prosent for medborgerne) sammenlignet med de som er uenig i ulik grad (38.8 prosent for representantene og 35 prosent for medborgerne) i påstanden. Svaralternativet med høyest frekvens er svært enig () for representantene og verken enig eller uenig (4) for medborgerne. Svaralternativet med lavest frekvens er svært uenig (7) for medborgerne og verken enig eller uenig (4) for representantene. Generelt er fordelingen mer jevn blant medborgerne, mens representantene har høyere frekvens i ytterpunktene. Figur 9: Holdninger til kommunesammenslåing, representanter og medborgere 3 3 22.. 7.4% 6.2% 5.7% 7.% 8.3% 8.6% 4.8% 5.6% 8.4% 2.2% 3.4% 9.4% Representanter Medborgere Svært Enig 6 7 Svært Uenig Antaller kommuner bør reduserer ytterligere gjennom flere sammenslåinger Note: Representanter N = 4249; Medborgere: N = 8300. Kilde: Representantpanelet (runde ) 208; Norsk medborgerpanel (runde ) 208 3

4.3 Terror- og personvern Respondentene ble bedt om å svare på hvor enig eller uenig de var i påstanden: Myndighetene bør innføre flere tiltak for å beskytte borger mot potensielle terrortrusler, selv om dette kan gå på bekostning av personvernet, på en syvpunkts-skala fra svært enig () til svært uenig (7). Figur 0 viser prosentvis svarfordeling delt inn etter politisk styringsnivå: kommunestyre øverst, fylkesting i midten og Storting nederst. Den stiplede linjen viser gjennomsnittet, som er på 3.6 for kommunestyre, 3.93 for fylkesting og 3.68 for Storting. Gjennomsnittet ligger mot midten, nærmest svaralternativet verken enig eller uenig (4) for alle nivå. Flere respondenter er enig i ulik grad (-3) sammenlignet med de som er uenig i ulik grad (5-7) i påstanden, på alle nivå. Andelen respondenter som er enige er størst blant kommunestyrerepresentantene (56.9 prosent), dernest stortingsrepresentantene (52.7 prosent), og minst blant fylkestingsrepresentantene (47.3 prosent). På alle nivå har svaralternativet noe enig (3) høyest frekvens, mens svært uenig (7) har lavest frekvens. Respondentene fra Stortinget skiller seg noe ut med høyere frekvens på alternativene rundt midten og lavere frekvens i ytterpunktene. 4

Figur 0: Holdninger til terror- og personvern, styringsnivå 3 3 3. 9.8% 3.5% 20.5% 3.8% 2.% 25.4% 23.7% 28.% 9.9%.6% 4. 3.5% 3.4% 6.% 7. 2.% 8.8% 6.4% 8. 3.5% Kommunestyre Fylkesting Storting Svært Enig 6 7 Svært Uenig Myndighetene bør innføre flere tiltak for å beskytte borgere mot potensielle terrortrusler, selv om dette kan gå på bekostning av personvernet. Note: Kommunestyre N = 3935; Fylkesting N = 224; Storting: N = 57. Kilde: Representantpanelet (runde ) 208 Figur tar for seg samme spørsmål som ovenfor. Her er alle politiske representanter samlet (øverst). I tillegg er resultatene fra tilsvarende spørsmål i Norsk medborgerpanel runde fra 208 inkludert (nederst). Det er ikke markante forskjeller mellom representantene og medborgerne. Gjennomsnittet er 3.57 for medborgerne og 3.62 for representantene, og ligger mot midten, nærmest svaralternativet verken enig eller uenig. I begge paneler er flere respondenter enig i ulik grad (56.3 prosent for representantene og 57.6 prosent for medborgerne) sammenlignet med de som er uenig i ulik grad (33.7 prosent for representantene og 30 prosent for medborgerne) i påstanden. Svaralternativet med høyest frekvens er noe enig (3) og svaralternativet med lavest frekvens er svært uenig (7) for begge paneler. 5

Figur : Holdninger til terror- og personvern, representanter og medborgere 3 3 0.9% 8.6% 20.% 2.% 25.3% 27.9% 0. 3.7% 3.5% 2.5% 3.%.3% 6.5% 5.6% Representanter Medborgere Svært Enig 6 7 Svært Uenig Myndighetene bør innføre flere tiltak for å beskytte borgere mot potensielle terrortrusler, selv om dette kan gå på bekostning av personvernet. Note: Representanter N = 4230; Medborgere: N = 8299. Kilde: Representantpanelet (runde ) 208; Norsk medborgerpanel (runde ) 208 6

4.4 Kvinnerepresentasjon i Norge Respondentene ble bedt om å svare på spørsmålet: Hvor godt representert mener du kvinner er i norsk politikk? på en fempunktsskala fra underrepresentert til overrepresentert:. Underrepresentert 2. Noe underrepresentert 3. Passelig 4. Noe overrepresentert 5. Overrepresentert Figur 2 viser prosentvis svarfordeling delt inn etter politisk styringsnivå: kommunestyre øverst, fylkesting i midten og Storting nederst. Den stiplede linjen viser gjennomsnittet, som er på 2.39 for kommunestyre, 2.2 for fylkesting og 2.9 for Storting. Gjennomsnittet ligger nærmest svaralternativet noe underrepresentert (2) for alle nivå. Flere respondenter mener kvinner er underrepresentert i ulik grad (-2) sammenlignet med de som mener kvinner er overrepresentert i ulik grad (4-5) på alle nivå. 53.7 prosent av kommunestyrerepresentantene, 68 prosent av fylkestingsrepresentantene, og 72.9 prosent av stortingsrepresentantene mener kvinner er underrepresentert i ulik grad. Svaralternativet noe underrepresentert (2) har høyest frekvens blant fylkestings- og stortingsrepresentantene. Blant kommunestyrerepresentantene har svaralternativet passelig (3) høyest frekvens. 7

Figur 2: Holdninger til kvinnerepresentasjon i Norge, styringsnivå 8 8 8 0.5% 2.7% 43.2% 43.5% 55.3% 30.7% 64.4% 27.% 2.% 0.6%.3% Kommunestyre Fylkesting Storting 8.5% Underrepresentert Overrepresentert Hvor godt representert mener du kvinner er i norsk politikk? Note: Kommunestyre N = 4004; Fylkesting N = 228; Storting: N = 59. Kilde: Representantpanelet (runde ) 208 Figur 3 tar for seg samme spørsmål som ovenfor. Her er alle politiske representanter samlet (øverst). I tillegg er resultatene fra tilsvarende spørsmål i Norsk medborgerpanel runde 2 fra 208 inkludert (nederst). Gjennomsnittet er 2.74 for medborgerne og ligger nærmest svaralternativet passelig (3), og 2.38 for representantene, nærmest svaralternativet noe underrepresentert (2). I begge paneler mener flere respondenter at kvinner er underrepresentert i ulik grad (54.7 prosent for representantene og 30.3 prosent for medborgerne) sammenlignet med de som mener kvinner er overrepresentert i ulik grad. Svaralternativet med høyest frekvens er noe underrepresentert (2) for representantene og passelig (3) for medborgerne. Svaralternativet med lavest frekvens er overrepresentert (5) for begge paneler. 8

Figur 3: Holdninger til kvinnerepresentasjon i Norge, representanter og medborgere 0.6% 3.5% Underrepresentert 44.% 42.7% 26.8% 62.7% 2.% 0.6% 5.7%.2% Overrepresentert Representanter Medborgere Hvor godt representert mener du kvinner er i norsk politikk? Note: Representanter: N = 4305; Medborgere: N = 382. Kilde: Representantpanelet (runde ) 208; Norsk medborgerpanel (runde 2) 208 9

5 Appendiks Tabell : Parti på ulike nivå Nivå Parti Total N Kommunestyre AP 34 Kommunestyre FrP 27 Kommunestyre H 755 Kommunestyre KrF 268 Kommunestyre MDG 04 Kommunestyre R 38 Kommunestyre SP 624 Kommunestyre SV 9 Kommunestyre V 29 Kommunestyre D 2 Kommunestyre Kystp. Kommunestyre PDK Kommunestyre PP 7 Kommunestyre Andre 97 Fylkesting AP 89 Fylkesting FrP 2 Fylkesting H 47 Fylkesting KrF 20 Fylkesting MDG 4 Fylkesting R 3 Fylkesting SP 5 Fylkesting SV 2 Fylkesting V 0 Fylkesting D. 2 Fylkesting Andre 2 Storting AP 3 Storting FrP 3 Storting H 8 Storting KrF Storting SP 9 Storting SV 3 Storting V 2 Sameting AP 2 Sameting SP 2 Sameting V Sameting Andre 9 Note: Kilde: Representantpanelet (runde ) 208 20

Tabell 2: Kanaler for å lære om velgernes preferanser Navn N Gj.snitt SD Median Trimmed Mad Min Maks Media 492 3.797233 0.86445 4 3.830352 0.0000 5 Meningsmålinger 2 495 3.04982 0.8865803 3 3.059279.4826 5 Arr. og møter 3 424 4.27682 0.7086080 4 4.366932.4826 5 Sosiale medier 4 4209 3.57938 0.9859873 4 3.563075.4826 5 Direkte kontakt 5 4229 4.07543 0.8306079 4 4.55687.4826 5 Note: Kilde: Representantpanelet (runde ) 208 Tabell 3: Kontakt med organisasjoner Navn N Gj.snitt SD Median Trimmed Mad Min Maks Ungdoms- og studentorg. 409.898272 0.889987 2.795074 0.0000 5 Org. for eldre 2 442.9067 0.80738 2.86838 0.0000 5 Arbeidstakerorg. 3 44 2.37648 0.982524 2 2.0328.4826 5 Arbeidsgiverorg. 4 4090.756724 0.8389 2.627445.4826 5 Kvinneorg. 5 4070.488206 0.6895872.377764 0.0000 5 Org. for etniske minoriteter 6 40.608876 0.7526598.486437 0.0000 5 Landbruks- og fiskeriorg. 7 4096.72402 0.7960847 2.5853.4826 5 Pasientorg. 8 4070.524570 0.7065058.43698 0.0000 5 Hjelpeorg. 9 45.79540 0.8005077 2.679927.4826 5 Note: Kilde: Representantpanelet (runde ) 208 2