Gimlemoen SØF, Kristiansand kommune Miljçkartlegging, risikovurdering og ti l- taksplan - avfalls fylling ved Nedre Jegersbergvann 15.10.

Gimlemoen SØF, Kristiansand kommune Miljçkartlegging, risikovurdering og ti l- taksplan - avfalls fylling ved Nedre Jegersbergvann (Klif id.nr.: 1001051) 15.10.2013 FBSE-2012/15

Tittel: Prosjektnummer: Oppdragsgiver: Dokumentinformasjon Gimlemoen SØF Miljçkartlegging, risikovurdering og tiltaksplan av avfallsfylling ved Nedre Jegersbergvann FBSE-2012/15 Forsvarsbygg Skifte Eiendom Kontaktperson hos oppdragsgiver Pål Skovli Henriksen Konsulentreferanse og rapportnr. A027754 RAP002 Dato: 15.10.2013 Versjon: 1 Totalt antall sider Antall vedlegg: 4 Tilgjengelighet: Sammendrag: 43 + vedlegg Åpen COWI er engasjert av Skifte Eiendom for å gjennomfçre miljç kartlegging ved Gimlemoen skyte- og çvings felt. Kartlegging skal komplettere tidligere undersçkelser, og skal være grunnlag for å utarbeide risikovurderinger, tiltaksplaner og kostnader. Denne rapporten omhandler et massedeponi (Hestehola) og en avfallsfylling ved Nedre Jegersbergvann. Her ble det fçrst tatt 23 jordprçver fra ulike dybder med skovelbor. 14 prçver ble analysert og metallinnhold ble målt med XRF. I massedeponiet (Hestehola) ble det ikke påvist forurensing. I avfallsfyllingen ble det påvist forurensing over tilstandsklasse 3 i to prçvepunkt. En utvidet prçverunde ble så gjennomfçrt med 30 overflateprçver. Risikovurdering for helse og miljç viste at tre prçvepunkter var over akseptkriterier for risikovurdering trinn 2. Vannprçver oppstrçms og nedstrçms fyllingen viser çkende konsentrasjoner nedstrçms, men også at vannkvaliteten oppstrçms er relativt dårlig. COWI anbefaler å gjennomfçre tiltak, der forurensede jordmasser fjernes ved tre punkter som var over grenseverdier for risikovurdering trinn 2. I tillegg anbefales det å fjerne synlig skrot og sçppel, og jernslam i vannkanten anbefales sugd bort. Til sammen 270-390 m³ forurenset jord og - slam anbefales fjernet i tiltaksplanen. Emneord: Skyte- og çvingsfelt, forurenset grunn, risikovurdering Oppdragsansvarlig Saksbehandler Kvalitetssikrer Pål Skovli Henriksen (Skifte) Hilde Rau Heien (COWI).. Arild Vatland (COWI) Kontaktinformasjon konsulent: COWI v/arild Vatland, Vesterveien 6, 4613 Kristiansand S, tlf. 47901790 RAP002 Deponier Gimlemoen SØF.docx Skifte Eiendom 2

Gimlemoen SØF Deponi Nedre Jegersbergvann Forord På oppdrag fra Forsvarsbygg/ Skifte Eiendom har COWI gjennomfçrt en miljçkartle g- ging av et massedeponi og en avfallsfylling ved Gimlemoen skyte- og çvingsfelt (SØF) i Kristiansand kommune. Feltarbeidet for kartlegging av avfallsfyllingen og massedeponi (kalt Hestehola) ble utfçrt 29. mai 2012 i henhold til avrop gjeldende fra 01.03.2012-01.07.2012/1/ og i henhold til rammeavtalen mellom COWI og Forsvarsbygg /Skifte Eiendom. Rapportering og utvidet prçverunde 2 ble gjennomfçrt i henhold til mçte og befaring 24.07.2012 /11/. Planlegging ble utfçrt av Tor Egil Larsen, Hilde Rau Heien og Arild Vatland (COWI). Feltarbeidet ble utfçrt av Hilde Rau Heien og Nicolai Aall (Grunnundersçkelser AS). Rapporten er skrevet av Hilde Rau Heien og Tor Egil Larsen, og ferdigstilt av Arild Vatland. Prosjektleder ved Skifte Eiendom er Pål Skovli Henriksen. Denne rapporten omfatter avfallsfylling og massedeponi (Hestehola) ved Nedre Jegersbergvann. I tillegg er vannprçver oppstrçms og nedstrçms for fyllingen inkludert. Rapporten beskriver prç vetakingsstrategi, resultater, risikoberegning og konklusjon. Gjennomfçrt arbeid og resultater som er beskrevet i denne rapporten skal være grunnlag for å utarbeide tiltaksplan. RAP002 Deponier Gimlemoen SØF.docx Skifte Eiendom 3

Gimlemoen SØF Deponi Nedre Jegersbergvann Innhold 1 Innledning... 6 Områdebeskrivelse og arealbruk... 6 Topografi, nedbçrfelt og avrenning... 7 Berggrunn og lçsmasser... 7 Grunnvann, flora og fauna... 8 2 Historikk og problembeskrivelse... 9 3 Metode for prçvetaking... 11 Prçvetaking runde 1...11 Prçvetaking runde 2... 12 Benyttede analysemetoder... 13 Omregningsfaktor... 14 4 Generelt om risikovurdering... 15 Generelt om risikovurdering... 15 5 Resultater... 17 Resultater prçvetakingsrunde 1... 17 Oppsummering av analysene prçvetakingsrunde 1... 21 Resultater prçvetakingsrunde 2 - jordprçve r... 21 Resultater prçvetakingsrunde 2 vannprçver... 24 Oppsummering av analysene prçvetakingsrunde 2... 27 Tidligere undersçkelser... 28 6 Risikovurdering... 29 Miljçmål for området... 29 Trinn 1: forenklet risikovurdering... 29 Trinn 2: utvidet risikovurdering for deponiet... 29 Akseptkriterier for forurensede områder... 31 Eksponeringsanalyse og arealbrukskategori... 31 Arealbruksrelaterte akseptkriterier... 32 Helsebaserte risikovurdering: vurdering basert på jordprçver... 32 7 Diskusjon... 35 8 Konklusjon... 36 9 Tiltaksplan... 37 Områder som det må gjennomfçres tiltak i... 37 Tiltak... 38 Referanser... 43 VEDLEGG 1 Analyserapport er fra ALS prçverunde 1 2 Analyserapport er fra ALS prçverunde 2 3 Analyserapport er fra ALS - vannprçver 4 Regneark for eksponeringsveier og grenseverdier (Klifs risikovurderingsverktçy) RAP002 Deponier Gimlemoen SØF.docx Skifte Eiendom 4

Gimlemoen SØF Deponi Nedre Jegersbergvann Sammendrag På oppdrag av Forsvarsbygg/ Skifte Eiendom (FBSE) har COWI gjennomfçrt en miljçkartlegging av Gimlemoen SØF i Kristiansand kommune. Miljçkartleggingen omfatter miljçtekniske grunnundersçkelser ved en avfallsfylling og et massedeponi ved Nedre Jegersbergvann, og har til hensikt å komplettere tidligere undersçkelser 2/3/4/5/6/. Skyte- og çvingsfeltet er på totalt 7083 daa og eies i sin helhet av Forsvaret. Forsvaret har i dag ingen aktivitet i området, og çnsker derfor å gjennomfçre nçdvendige miljçmessige tiltak og deretter avhende området til aktçrer som vil forvalte området videre. Denne rapporten beskriver kartlegging av avfallsfylling og massedeponi (Hestehola) ved Nedre Jegersbergvann. Kartleggingen ble gjennomfçrt i to feltrunder. I fçrste runde det ble tatt ut 23 jordprçver med beltegående rigg med skovlbor, og i tillegg ble enkelte overflateprçver tatt manuelt. Av disse ble 14 prçver analysert ved laboratorium. Det ble ikke påvist forurensing i massedeponiet (Hestehola). Undersçkelser her ble derfor avsluttet og området ansett som rent for forurensninger. I fyllingen ble det påvist forurensing over tilstandsklasse 3. Etter mçte og befaring med COWI og Skifte Eiendom ble det besluttet å undersçke fyllingen ytterligere for å ta det antall prçver som er beskrevet i veileder /7/. Det ble tatt 30 prçve r av overflatejord på fyllingen, der 6 prçver (20 %) ble sendt til akkreditert laboratorium for kontroll av analyseresultater. Etter utvidet prçvetaking ble trinn 2 risikovurdering ved hjelp av Klifs beregningsverktçy gjennomfçrt for fyllingen. På grunnlag av dette anbefaler COWI å gjennomfçre tiltak der jordmasser fra disse prçvepunktene fjernes og erstattes med rene masser. Vannprçver oppstrçms og nedstrçms fyllingen ble tatt i 3 prçvetakingsrunder. Konsentrasjonene av forurensninger çker fra oppstrçms til nedstrçms, men verdier oppstrçms er også relativt hçye. COWI anbefaler å ta prçve av vannet etter at tiltak på jord er gjennomfçrt. Det anbefales å grave bort masser der bekken renner gjennom synlig skrot og sçppel ved siden av fyllingen. Disse massene må erstattes med rene masser. Det må tas kontrollprçver av vannet i bekken etter at tiltaket er gjennomfçrt. I tillegg bçr alt synlig skrot og avfall fjernes, og slamutfellinger i vannkanten nedenfor fyllingen bçr fjernes ved slamsuging da slammet er forurenset. RAP002 Deponier Gimlemoen SØF.docx Skifte Eiendom 5

Gimlemoen SØF Deponi Nedre Jegersbergvann 1 Innledning Områdebeskrivelse og arealbruk Gimlemoen skyte- og çvingsfelt ligger i Kristiansand kommune, like nord for Kristiansand sentrum. Med bakgrunn i at Staten v/ Forsvarsdepartementet har trukket seg helt ut av området og ikke lenger har noen aktivitet her, så çnsker FBSE å gjennomfçre nçdvendige miljçmessige tiltak i feltet og deretter avhende området til aktçrer som vil forvalte området videre. Skyte- og çvingsfeltet er på 7083 daa og eies i sin helhet av Forsvaret. Feltet ligger i et kupert skogsterreng like nord for Gimlemoen, som i dag brukes av Universitet i Agder. Området består av skogsterreng med lyng, lçv- og barskog, myrområder, bratte skråninger og et vassdrag med flere vann. Generelt er lçsmassemektigheten liten i området, og store deler er bar berggrunn eller berggrunn med litt skogsjord. Fylling og massedeponi (Hestehola) er lokalisert ved Nedre Jegersbergvann (Figur 1). Figur 1: Oversiktskart over Gimlemoen skyte - og çvingsfelt (kartgrunnlag hentet fra www.kristiansand.kommune.no, målestokk: 1:20 000). Området der massedeponi (Hest e- hola) og fylling ligger er markert med rçd e ringer, der massedeponi er çverst og fylling en nederst. Gjennom området går det en vei av god standard som også er egnet for tyngre kjçretçy. Det er et nettverk av turstier i området, som i dag er et av Kristiansands mest populære turområder. RAP002 Deponier Gimlemoen SØF.docx Skifte Eiendom 6

Gimlemoen SØF Deponi Nedre Jegersbergvann I Kristiansand kommunes Kommuneplan 2005-2016 defineres arealene ved Gimlemoen SØF som landbruk, natur og fritid (LNF). Dette er områder som er uten bestemmelser om spredt utbygging. Det går grusbelagte veier og stier gjennom området. Turister og lokalbefolkning bruker området til tur- og friluftsliv, inkludert fisking og bading i vannene. Topografi, nedbørfelt og avrenning Nærmeste målestasjon for klimatata for Gimlemoen SØF er Kjevik. Her er normal årsnedbçr 1299 mm/år (data hentet for 2012 fra metreologisk institutt). Basert på normaltemperaturer er evapotranspirasjon (fordamping av vann og opptak i planter) beregnet til 412 mm/år. Dermed er total netto årsnedbçr 887 mm/år. Det er ingen synlig overflatederenering på massedeponiet eller på avfallsfylling. Tilfçrsel av fuktighet til de to undersçkte områdene kommer hovedsakelig i form av nedbçr. Berggrunn og løsmasser Berggrunn i området er en amfibolitt med hornblendegneis, glimmergneis og stedvis migmatittisk i henhold til NGUs berggrunnskart på nett. I fçlge NGUs lçsmassekart består lçsmassene i området rund fylling og massedeponi ved Nedre Jegersbergvann av tynn morene. Et utsnitt av NGUs nettbaserte kartlçsning er vist i Figur 2, områder for deponier er markert med rçd sirkel. Figur 2: Lçsmassekart hentet fra NGUs kartdatabase på nett. Området der massedeponi (Hestehola) og fylling ligger er markert med rçde ringer, der massedeponi er den çverste ringen og fyllingen den nederste. RAP002 Deponier Gimlemoen SØF.docx Skifte Eiendom 7

Gimlemoen SØF Deponi Nedre Jegersbergvann Grunnvann, flora og fauna Det er ikke registrert grunnvannsbrçnner i den nasjonale grunnvannsdatabasen i området. Ingen type fredinger, vern eller liknende er registrert i området ved massedeponiet eller avfallsfyllingen. RAP002 Deponier Gimlemoen SØF.docx Skifte Eiendom 8

Gimlemoen SØF Deponi Nedre Jegersbergvann 2 Historikk og problembeskrivelse Forsvarsbygg/ Skifte Eiendom (FBSE) har i perioden 2004-2011 gjennomfçrt en rekke miljçtiltak og undersçkelser ved Gimlemoen skyte- og çvingsfelt i Kristiansand kommune /2/. Undersçkelser som tidligere er gjennomfçrt ved fyllingen, er vannprçver og sedimentprçver ved utsig til Nedre Jegersbergvann. Ingen prçver er tidligere tatt ved Hestehola. Hovedveien gjennom skyte- og çvingsfeltet har blitt oppgradert etter tiltakene, og er i dag en svært populær turvei for gående og syklister. Etter 2011 var det fremdeles noen uavklarte forhold i skyte- og çvingsfeltet. Ved avfallsfylling ved Nedre Jegersbergvann (Klif id nr. 1001051) var det påvist jord/sediment med innhold av miljçgifter over normverdier (Trinn 1) og det burde gjennomfçres en Trinn 2 undersçkelse og risikovurdering. På grunnlag av dette ble relevante undersçkelser gjennomfçrt i 2012. Klif har informasjon om at det skal eksistere en avfallsfylling ved Nedre Jegersbergvann (Klif id nr. 1001051), men lokaliseringen var ikke kjent for FBSE. Den aktuelle fyllingen er hçyst sannsynligvis lokalisert like çst for veien inn til skyte- og çvingsfeltet og ned mot sçrvestre del av Nedre Jegersbergvann. Dette er markert med grçnt i Figur 3. Her er det også angitt prçv epunkt for sigevann og sediment som er tatt i forbindelse med undersç kelser av hele skyte- og çvingsfeltet på Gimlemoen. Fyllingen ligger noen hundre meter nord for den tidligere krigsskolen på Gimlemoen. Fyllingen kan ha vært en grovavfallsplass for Gimlemoen, og ser visuelt ut til å inneholde bygningsavfall og jernskrot. Antakelig har avfall blitt tippet ned mot vannet. I dag er fyllingens overflate grodd igjen, og det er kun nede i strandkanten at det er tegn til avfall. Her kan man observere jernskrot, murstein og store stener. Langs strandkanten mot Nedre Jegersbergvann er det merkbare jernutfellinger, og det renner sigevann fra fyllingen. Det ble tatt prçver av dette sigevannet i en grop 02.09.10 sammen med prçver av sedimenter langs fyllingskanten. Det ble ikke gjennomfçrt tiltak ved fyllingen i perioden 2004-2011. RAP002 Deponier Gimlemoen SØF.docx Skifte Eiendom 9

Gimlemoen SØF Deponi Nedre Jegersbergvann Figur 3: Oversiktskart over fylling (grønt område) og massedeponi (gult område) lokal i- sert ved Nedre Jegersbergvann, Gimlemoen SØF. Like vest for veien var det tidligere en avsnçrt del av vannet som ble kalt Hestehola. Dette er markert med gult i Figur 3. På et orienteringskart fra 1979 er vann tegnet inn, men i dag er dette et flatt område. Muntlig informasjon tyder på at området ble benyttet som et massedeponi fylt opp i perioden 1980-2000, muligens med fyllmasser (leire) fra tunnelutbygging. RAP002 Deponier Gimlemoen SØF.docx Skifte Eiendom 10

Gimlemoen SØF Deponi Nedre Jegersbergvann 3 Metode for prçvetaking Prøvetaking runde 1 Prçvetaking runde 1 av massedeponi (Hestehola) og avfallsfylling ble foretatt i mai 2012. Jordprçvene ble tatt med skovelboring, bortsett fra to prçver med kun 5 cm overdekning over fjell. Skovelboringen ble utfçrt av Grunnundersçkelser AS (Figur 4). Figur 4: Bilde fra boring av dybdeprç ver ved Hestehola massedeponi, Gimlemoen SØF. Ved fyllingen ble det tatt ut 4 jordprçver med skovelboring (DEP1, DEP2, DEP3 og DEP5) og to steder manuelt, fordi jordlaget kun var på 5 cm over fjell (DEP4 og DEP6). Lokalisering av prçver vist i Figur 5, og beskrivelse fra hvert prçvepunkt i Tabell 3. Ved massedeponi/hestehola ble det tatt ut tre prçver med skovlbor (HH1, HH2 og HH3). Lokalisering av prçver vist i Figur 5, og beskrivelse fra hvert prçvepunkt er gitt i Tabell 2. RAP002 Deponier Gimlemoen SØF.docx Skifte Eiendom 11

Gimlemoen SØF Deponi Nedre Jegersbergvann Figur 5: Lokalisering av prçvepunkter fra fylling/deponi (DEP) og massedeponi/hestehola (HH), Gimlemoen SØF. Prøvetaking runde 2 Fra prçvetakingsrunde 1 ble det konkludert med at minimum 27 prçver måtte tas av fyllingen for å oppfylle Klifs krav til antall prçver ved undersçkelse av forurenset grunn. Etter befaring ble det besluttet å ta 30 overflateprçver av fyllingen. Dette for å undersçke området rundt en nylig utgravd bekk rett utenfor deponiet ekstra nçye. Ved oppgraving ble skrot og sçppel observert, og det var derfor naturlig å undersçke om dette fçrte til forurensning i bekken som gikk ut til Nedre Jegersbergvann. Samtlige overflateprçver ble tatt innenfor 1 m² der 12 uttakspunkt ble samlet til én blandingsprçve. Prçvene ble målt med XRF i felt og satt på tçrk. Tçrre prçver ble siden blandet til en homogen masse fçr 3 paralleller av hver prçve ble målt med XRF. 20 % av prçvene ble sendt til akkreditert laboratorium (ALS) for å undersç ke påliteligheten til resultater fra XRF-målinger og for eventuelt å beregne omregningsfaktor. Vannprçver ble tatt oppstrçms og nedstrçms for fyllingen (Figur 6). Denne prçvetakin g- en ble gjennomfçrt tre ganger. I forbindelse med anleggsarbeid har det blitt gravd ut et nytt bekkelçp nedenfor veien mellom prçvetakingsrunde 1 og 2 ved fyllingen. I oppgravingsmassene er sçppel og skrot synlig. RAP002 Deponier Gimlemoen SØF.docx Skifte Eiendom 12

Gimlemoen SØF Deponi Nedre Jegersbergvann Skifte Eiendom Gimlemoen - fylling ved Nedre Jegersbergvann Prosjektnr.A027754 Prøvepunkterfor jord for prøvetakingsrunde2 Tegnforklaring 30 Prøvepunktjord Prøvepunktvann 30 Nedstrøms 30 Oppstrøms Figur 6: Prçve takingsrunde teg net opp med mçrkeblått. 2 ved fylling, Gimlemoen SØF. Ny bekk grunnet utgraving er Benyttede analysemetoder Jordprçvene er analysert etter et analyseprogram hos laboratoriet ALS som kalles Normpakke. Normpakken er en sammenstilling av analyser spesielt beregnet for forurenset grunn undersçkelser. Analysemetoden inneholder nesten alle foreslåtte parametere i tidligere SFTs veileder 99:01; Risikovurdering av forurenset grunn /7/, unntatt organisk karbon, leirinnhold og parametere spesielle beregnet for bensinstasjoner. Klif (tidligere SFT) sine foreslåtte parametere ved mistanke om forurensning, er vist i Tabell 1. Noen prçver er kun analysert for metall. Tabell 1: Klifs forslag til parametere ved mistanke om forurenset grunn. Analyseparametere Standard komponenter foreslått av KLIF Fysiske egenskaper Tungmetaller Alifatiske hydrokarboner PAH Vanninnhold, organisk karbon og leire innhold 8 elementer: As, Cd, Cr, Cu, Hg, Ni, Pb og Zn Sum hydrokarb., fraksjonene C 5 -C 10, >C 10 -C 12 og >C 12 -C 35 Sum PAH 16 ifçlge USEAP PCB Sum PCB 7 (7 kongener: 28, 52, 101, 118, 138, 150 og 180) BTEX VOCI Bensen, toluen,etylbensenogxylen Di-, tri-, ogtetraklormetan,di- og trikloretan,tri- ogtetrakloreten RAP002 Deponier Gimlemoen SØF.docx Skifte Eiendom 13

Gimlemoen SØF Deponi Nedre Jegersbergvann Overflateprçver i runde 2 av prçvetaking ble analysert for tungmetaller for å sjekke opp resultater mot XRF-målinger. Vannprçver i runde 2 ble analysert for fçlgende parametere: ph, konduktivitet og TOC Tungmetaller (Sb, Cu, Pb og Zn) med partikler Tungmetaller per element med partikler THC (C6-C10, >C10-C12, >C12-C35, OV-20h) PCB sum7 PAH sum16 Jern (Fe) Omregningsfaktor XRF-målinger er mest korrekt på tçrre og homogene jordprçv er. I dette prosjektet ble samtlige prçver målt fçrst med XRF i felt, siden ble prçvene tçrket og tre paralleller av hver prçve ble målt med XRF. For å eliminere feilprosent ved XRF-målinger ble en omregningsfaktor bestemt. I prçverunde 1 ble 10 % av prçvene sendt til kontroll hos akkreditert laboratorium. I utvidet prçverunde 2 ble 20 % av prçvene sendt til analyse. Med utgangspunkt i de tçrkede XRF-målingene og konsentrasjoner fra laboratoriet for den samme prçven, ble det beregnet en faktor som skiller XRF-målinger fra laboratorieverdier [1]. Konsentrasjonene fra XRF-målinger på tçrkede prçver ble så ganget med denne faktoren for å oppnå mer pålitelige konsentrasjoner. [1] RAP002 Deponier Gimlemoen SØF.docx Skifte Eiendom 14

Gimlemoen SØF Deponi Nedre Jegersbergvann 4 Generelt om risikovurdering Generelt om risikovurdering For håndtering av grunnforurensingssaker har Klif utarbeidet en veileder (SFT, 99:01) som skal være et verktçy som gir enhetlig beslutningsgrunnlag for grunnforurensningssaker. Tilnærmingen i arbeidet med en grunnforurensing skal være trinnvis. I vanlige saker skal det fçrst utarbeides en problembeskrivelse med forslag til eventuelle undersçke l- ser. Problembeskrivelsen gjçres vanligvis ut fra en sammenstilling av historiske data og de fakta man har om natur og arealbruk. I risiko vurderingen inngår det en del sentrale begreper: o Mest fçlsom arealbruk: Dette er arealbruk der mennesker kan utsettes for eksponering av en forurensing via alle eksponeringsveier. Alle eksponeringsveier er definert som: Oralt inntak av jord, hudkontakt med jord, innånding av stçv, innånding av gasser (innomhus), inntak av drikkevann, inntak av grçnnsaker og inntak av skalldyr/fisk. o o o o o Risiko: Uttrykk for den fare som uçnskede hendelser representerer for mennesker, miljç og materielle verdier. Risikoen uttrykkes ved sannsynlighet for og konsekvensene av de uçnskede hendelsene. Risikoanalyse: Systematisk fremgangsmåte for å beskrive og/eller beregne risiko. Risikoanalysen utfçres ved kartlegging av uçnskede hendelser, sannsynligheten for at hendelsene oppstår og konsekvensen av disse. Risikovurdering: Sammenligning av resultater fra risikoanalyser med definerte akseptkriterier. Miljçmål: Definert ambisjonsnivå for çnsket miljçtilstand. Kvalitative ambisjoner konkretiseres i form av akseptkriterier. Akseptkriterier: Kriterier basert på forskrifter, standarder, nasjonale eller regionale retningslinjer, erfaringer og/eller teoretisk kunnskap som legges til grunn for beslutning om akseptabel risiko. Akseptkriterier kan uttrykkes med ord eller være tallfestet. Risikovurderingen er bygget opp i tre trinn med çkende grad av kompleksitet og detaljering. Den trinnvise tilnærmingen skal sikre at enkle saker kan avklares raskt uten for stort ressursforbruk, samtidig som stçrre ressurser kan settes inn for å avklare risikoer i mer kompliserte og potensielt alvorlige situasjoner. Trinn 1: Forenklet risikoanalyse. I en forenklet risikovurdering benyttes gjeldende normverdier for jord (SFT, 99:01) som sammenlignes med resultatene fra undersçkelsen. Dersom en eller flere prçve r overstiger normverdien skal det vurderes om dette skyldes forurensning eller lokale bakgrunnsforhold. RAP002 Deponier Gimlemoen SØF.docx Skifte Eiendom 15

Gimlemoen SØF Deponi Nedre Jegersbergvann Trinn 2: Utvidet risikoanalyse (beregning av eksponering) Hvis konsentrasjonen av forurensing i jordprçver overskrider normverdier for mest fç l- somt arealbruk /7/ skal det gjennomfçres en utvidet risikoanalyse. I denne skal det utarbeides stedsspesifikke akseptkriterier basert på den aktuelle arealbruk. Trinn 3: Utvidet risikovurdering (måling av eksponering) En trinn 3 risikovurdering er i stçrre grad basert på målt eksponering, men den samme risikoanalysen som i trinn 2 gjennomfçres. Dataene som benyttes i trinn 3 skal i stçrst mulig grad være fra feltmålinger og minst mulig beregninger. Det vil derfor kreve spesialiserte undersçkelser tilpasset de lokale forhold. RAP002 Deponier Gimlemoen SØF.docx Skifte Eiendom 16

Gimlemoen SØF Deponi Nedre Jegersbergvann 5 Resu ltater Resultater prøvetakingsrunde 1 Prçvetaking ble gjennomfçrt 29. mai 2012. Fyllingen består av muld og steinfylling. Det er ca 1 m tykt organisk jordlag i nordvest og ca 3 m tykt lag i sçrçst. Massedeponiet (Hestehola) består av varierende fyllmasser. Det ble tatt opp sand, organisk jord og leire. Det finnes også steinmasser i massedeponiet. Beskrivelse av de ulike borepunktene er vist i Tabell 2 og 3. Tabell 2: Beskrivelse av prçver ble tatt ved fylling ved Nedre Jegersbe rgvann (DEP). Noen jordprçver er ikke analysert (nei), noen er kun analysert for metaller (met) og resten for Normpakken (norm). Prøve GPSnr. Dybde (m)!nalysert Jordtype Kommentar DEP1 246 0-1 norm Brunjord Borettre ganger,1m alleplasser.myestorestener i området. DEP2 247 0-1 norm Brunjord 1-2 nei Gråleire 2-3 norm Brunjord, noesand DEP3 248 0-1 norm Brunjord 1-2 norm Brunjord, noe leire 2-3 nei Brunjord, myeleire DEP4 * 0-0,05 met Gråjord DEP5 252 0-1 norm Mørk brun jord 1-2 norm Mørk brun jord Sandetejord, innslag 2-3 norm avrødteglsten Kunoverflateprøve.Ved sidenavdeponi,mye fjell. DEP6 * 0-0,05 met Brunjord Kunoverflateprøve.Skråningfra deponimot vann. Tabell 3: Beskrivelse av prçver ble tatt ved massedeponi/ Hestehola (HH). Noen jordpr ç- ver er ikke analysert (nei), noen er kun analysert for metaller (met) og resten for Nor m- pakken (norm). Prøve GPSnr. Dybde(m)!nalysert Jordtype HH1 249 0-0,5 nei Sandøverst,mørkjord HH2 250 0-1 met Sandi jord, myesteini knyttenevestørrelse 1-2 nei Sandigleireog jord 2-3 nei Sandigleireog jord 3-4 met Ikkeleire, sandi mørkjord 4-5 met Mørk fuktig jord, fant rest avtrevirke 5-6 met Mørk jord mednoesandognoelysebrunjord HH3 251 0-1 nei Leire 1-2 nei Rengrå leire 2-3 nei Rengrå leire 3-4 nei Rengrå leire RAP002 Deponier Gimlemoen SØF.docx Skifte Eiendom 17

Gimlemoen SØF Deponi Nedre Jegersbergvann I massedeponiet var det på forhånd ikke mistanke om forurensing, og prçvene ble kun analysert for metall. Leirholdige prçver ble ikke analysert fordi leire noramlt ikke inneholder forurensing på grunn av meget lav vanngjennomstrçmning. I fyllingen ble heller ikke leire analysert, og de to prçvene like over fjell (5 cm tykkelse) ble kun analysert for metall. De çvrige prçvene i deponiet ble analysert ut fra normpakken. Utvalgte prçver ble sendt til laboratoriet ALS for analyse. Prçvene ble enten analysert for metaller (Cu, Pb, Zn, Sb, As, Cd, Cr, Hg og Ni) eller for normpakken. Resultat fra analysene er vist i Tabell 4, 5 og 6. For de parameterne som det finnes tilstandsklasser for i henhold til veileder fra Klif /8/, er disse gitt en fargekode. Under hver tabell er det gitt en oversikt over grenseverdier for tilstandsklassene. Originale analyseresultater er vist i Vedlegg 1. På grunn av en feilbestilling ble de fleste prçver fra deponiet analysert for metaller to ganger, og resultatene er gjengitt i tabell 4 og 5. Tabell 4: Analysedata fra fylling (DEP), prçverunde 1. Prçvene er analysert to ganger for metall, og resultatene varier derfor litt for prçver fra samme prçvepunkt (tabell 4) (Figur 5). Alle enheter er mg/kg, uten om tçrrstoff som er prosent. ELEMENT SAMPLE DEP1 0-1 m jord DEP2 0-1 m jord DEP2 2-3m jord DEP3 0-1 m jord DEP 3 1-2 m jord DEP 4 0-0,05 m jord DEP 5 0-1 m jord DEP 5 1-2 m jord DEP5 2-3 m jord DEP6 0-0,05 m jord Tørrst. % 67,5 66,6 81 64,4 80,9 72,7 77,2 79,1 58,6 78,2 Cu mg/kg TS 23,8 33,1 42,7 45,2 23,9 22,9 26,5 20,7 141 40 Pb mg/kg TS 78,9 140 74,9 139 61,9 901 160 97,7 353 130 Zn mg/kg TS 61,2 198 114 84,9 95,6 133 141 185 4360 95,1 Sb mg/kg TS 0,832 0,751 3,68 0,819 0,454 0,755 0,918 0,632 8,93 2,37 As mg/kg TS 2,59 2,64 1,76 2,88 1,16 1,4 1,81 20,5 1,39 1,09 Cd mg/kg TS 0,374 0,337 0,673 0,419 0,288 0,261 0,397 4,41 0,702 0,2 Cr mg/kg TS 13,2 10,1 12,3 9,77 16,8 26,1 10,2 41,3 18,1 5,42 Hg mg/kg TS <0.2 <0.2 0,332 0,249 <0.2 0,245 0,363 0,212 0,278 <0.2 Ni mg/kg TS 24,1 25,4 35,7 26,7 15 20,1 16,2 72 28,6 12,3 Grenseverdier for klassifisering av analyseresultatene over ELEMENT Meget god God Moderat Dårlig Svært dårlig Cu 100 100-200 200-1000 1000-8500 8500-25000 Pb 60 60-100 100-300 300-700 700-2500 Zn 200 200-500 500-1000 1000-5000 5000-25000 As 8 8-20 20-50 50-600 600-1000 Cd 1,5 1,5-10 10-15 15-30 30-1000 Cr 50 50-200 200-500 500-2800 2800-25000 Hg 1 1-2 2-4 4-10 10-1000 Ni 60 60-135 135-200 200-1200 1200-2500 RAP002 Deponier Gimlemoen SØF.docx Skifte Eiendom 18

Gimlemoen SØF Deponi Nedre Jegersbergvann FFIs veileder for undersçkelse, risikovurdering, opprydning og avhending av skytebaner og çvingsfelt /9/ har foreslått tilstandsklasse 3 eller bedre for friluftsområder. Fçlgende stoffer er over tilstandsklasse 3 for metaller på fylling; Bly Sink i hen- som er Tabell 5: Analysedata fra fylling (DEP), andre analyserunde. Analyseparametere hold til nor mpakken, inkludert metaller. Alle enheter er mg/kg, ut en om tçrrstoff pr osent. DEP 1 DEP 2 DEP 2 DEP 3 DEP 3 DEP 5 DEP 5 0-1m 0-1m 2-3m 0-1m 1-2m 0-1m 1-2m ELEMENT Jord Jord Jord Jord Jord Jord Jord DEP 5 2-3m Jord Tørrstoff (E) 66,9 66,1 81,5 64,2 78,4 77,6 78,6 59,1 As 2,35 3,72 1,08 3,23 1,15 0,77 <0.50 28 Cd 0,19 0,3 0,47 0,36 0,26 0,24 0,17 4,41 Cr 16,5 11,6 8,16 11,4 18,7 10 6,68 35,5 Cu 29,6 41,4 29,3 44 26 26,2 18,6 112 Ni 22,1 28,7 32,6 31,1 19,2 15 11,7 67,2 Pb 74,7 137 60,8 142 73,6 133 80,1 326 Zn 61,5 214 97,7 83,4 94,6 129 88,7 3430 Sum PCB-7 n,d. n,d. 0,0332 n,d. n,d. 0,0089 n,d. 0,0223 o,p'-ddd <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 0,013 p,p'-ddd <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 0,036 p,p'-dde <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 0,067 Naftalen 0,01 0,011 0,015 0,017 0,065 <0.010 0,014 0,04 Acenaftylen <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 0,015 <0.010 <0.010 0,019 Acenaften <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 0,012 <0.010 <0.010 0,045 Fluoren <0.010 <0.010 0,017 <0.010 0,02 <0.010 <0.010 0,072 Fenantren 0,018 0,041 0,219 0,096 0,13 0,08 0,071 1,43 Antracen <0.010 <0.010 0,043 0,033 0,033 0,026 0,021 0,251 Fluoranten 0,054 0,17 0,679 0,609 0,243 0,42 0,332 4,38 Pyren 0,042 0,143 0,634 0,571 0,197 0,34 0,303 3,9 Benso(a)antracen^ 0,026 0,097 0,405 0,577 0,152 0,191 0,198 3,14 Krysen^ 0,04 0,126 0,442 0,589 0,156 0,228 0,212 3,38 Benso(b)fluoranten^ 0,095 0,173 0,566 0,874 0,213 0,402 0,336 5,38 Benso(k)fluoranten^ 0,03 0,071 0,276 0,393 0,096 0,136 0,128 2,11 Benso(a)pyren^ 0,029 0,102 0,395 0,507 0,142 0,223 0,213 2,51 Dibenso(ah)antracen^ <0.010 0,021 0,052 0,082 0,024 0,034 0,039 0,602 Benso(ghi)perylen 0,035 0,085 0,279 0,335 0,104 0,159 0,154 2,22 Indeno(123cd)pyren^ 0,041 0,097 0,306 0,401 0,12 0,169 0,163 2,55 Sum PAH-16 0,42 1,14 4,33 5,08 1,72 2,41 2,18 32 Fraksjon >C12-C35 229 82 100 46 49 39 116 683 RAP002 Deponier Gimlemoen SØF.docx Skifte Eiendom 19

Gimlemoen SØF Deponi Nedre Jegersbergvann Fortsettelse av tabell 5, Grenseverdier for klassifisering av analyseresultatene over. ELEMENT Meget god God Moderat Dårlig Svært dårl ig Tørrstoff (E) As 8 8-20 20-50 50-600 600-1000 Cd 1,5 1,5-10 10-15 15-30 30-1000 Cr 50 50-200 200-500 500-2800 2800-25000 Cu 100 100-200 200-1000 1000-8500 8500-25000 Ni 60 60-135 135-200 200-1200 1200-2500 Pb 60 60-100 100-300 300-700 700-2500 Zn 200 200-500 500-1000 1000-5000 5000-25000 Sum PCB-7 0,01 0,01-0,5 0,5-1 1-5 5-50 o,p'-ddd - p,p'-ddd - p,p'-dde - Naftalen 0,8-2500 Acenaftylen - Acenaften - Fluoren 0,8-2500 Fenantren - Antracen - Fluoranten 1-2500 Pyren 1-2500 Benso(a)antracen^ - Krysen^ - Benso(b)fluoranten^ - Benso(k)fluoranten^ - Benso(a)pyren^ 0,1 0,1-0,5 0,5-5,0 5-15 15-100 Dibenso(ah)antracen^ - Benso(ghi)perylen - Indeno(123cd)pyren^ - Sum PAH-16 2 2-8 8-50 50-150 150-2500 Fraksjon >C12-C35 100 100-300 300-600 600-2000 200-20000 Fraksjon >C16-C35 - Tabell 5 har fçlgende stoffer over tilstandsklasse 3 på fyllingen; Bly Sink Olje Også fluoranten og pyren er over normverdien ut fra definisjon av forurensing /7/. Det finnes ingen tilstandsklasser for fluoranten og pyren. RAP002 Deponier Gimlemoen SØF.docx Skifte Eiendom 20

Gimlemoen SØF Deponi Nedre Jegersbergvann Tabell 6: Analysedata fra massedeponiet Hestehola (HH). Det er kun analysert på de viste metallene og tçrrstoff. Alle enheter er mg/kg, uten om tçrrstoff som er prosent. ELE- MENT SAMPLE HH1 0-0,5 m jord HH2 0-1 m jord HH2 3-4 m jord HH2 4-5 m jord HH2 5-6 m jord Tørrstoff % 91,2 80 81,2 82,3 84 Cu mg/kg TS 26,6 17,4 19,4 17,2 15,5 Pb mg/kg TS 23,8 22,1 18,9 20,1 18,2 Zn mg/kg TS 65,6 46,2 53,6 40,7 39,8 Sb mg/kg TS 0,325 0,29 0,187 0,194 0,162 As mg/kg TS 1,47 0,886 1,14 0,77 0,895 Cd mg/kg TS 0,128 0,104 0,0995 <0.1 <0.1 Cr mg/kg TS 18,3 9,59 15,5 7,43 8,39 Hg mg/kg TS <0.2 <0.2 <0.2 <0.2 <0.2 Ni mg/kg TS 18,6 13 14,5 9,28 8,13 Tabell 6 har ingen verdier over tilstandsklasse 1. Alle parametere som er analysert, og som det finnes tilstandsklasse for er klassifisert som "meget god". Oppsummering av analysene prøvetakingsrunde 1 På Hestehola var det ingen mistanke om forurensing, og prçvetaking og analyseresultater viser ikke forhold som çker mistanken om forurensing. Det er tvert imot dokumentert jord i reneste tilstandsklasse i forhold til metaller. I avfallsfyllingen er det påvist forurensing. Det er påvist verdier over tilstandsklasse 3 for bly, sink og olje. Disse hçye verdiene er funnet i prçvepunktene DEP4 og DEP5. DEP4 består av et område med kun 5 cm med lçsmasser over fjell, mens den påviste forurensingen i DEP5 ligger i laget på 2 til 3 meters dyp. De to çverste meterne i DEP5 er tilstandsklasse 3 eller renere. I tillegg er det påvist fluoranten og pyren er over normverdien i DEP5 på samme dybde; 2 til 3 m. Som nevnt er det ingen tilstandsklasser for fluoranten og pyren. Resultater prøvetakingsrunde 2 - jordprøve r I henhold til Klifs veileder /7/ skal det tas en jordprçve for hver 100 m 2. Det betyr at for deponiet som er på ca. 2700 m 2, skulle det vært tatt mer enn 27 prçver for hver meter med tykkelse av deponiet. I prçverunde 1 ble det tatt 10 prçver for hele området. Siden prçverunde 1 viste noen hçye konsentrasjoner ble det besluttet å foreta en utvidet prçverunde nummer 2. RAP002 Deponier Gimlemoen SØF.docx Skifte Eiendom 21

Gimlemoen SØF Deponi Nedre Jegersbergvann Prçvetaking srunde 2 ble gjennomfçrt 6. oktober 2012, der det ble tatt 30 overflateprçver. Prçveantallet ble çkt fra 27 til 30 fordi det var çnskelig å inkludere kartlegging av område ved nylig utgravd bekk rett ved siden av deponiet, der det ble observert skrot og sçppel på befaring. Samtlige prçver ble målt med XRF i felt og i tillegg tçrket fçr tre paralleller ble målt med XRF. Ut fra analyseresultater fra laboratorium ble omregningsfaktor for de analyserte metallene beregnet for å kunne korrigere XRF-målinger av tçrkede prçver til reell verdi [1]. Omregningsfaktor for kvikksçlv ble ikke tatt med i denne rapporten fordi analyseresultater fra laboratoriet var 0 mg/kg for 5 av 6 prçver. Omregningsfaktor for nikkel ble ikke tatt med i denne rapporten fordi XRF-målinger viste 0 mg/kg for 27 av 30 prçver. Omregningsfaktor for arsen, sink, kobber, krom og bly ble som fçlger: As: 0,2 Zn: 1,1 Cu: 0,8 Cr: 0,1 Pb: 0,8 Analyserapporter er vist i Vedlegg 2. Konsentrasjoner av metaller fra prçvetakingsrunde 2 av fyllingen er vist i Tabell 7. RAP002 Deponier Gimlemoen SØF.docx Skifte Eiendom 22

Gimlemoen SØF Deponi Nedre Jegersbergvann Tabell 7: Metallkonsentrasjoner (mg/kg) beregnet ved å multiplisere XRF-målinger på tç r- kede prçver (tre paralleller) med omregningsfaktor. Prøvenr. As (mg/kg) Zn (mg/kg) Cu (mg/kg) Cr (mg/kg) Pb (mg/kg) 1 3,2 19,5 36,3 71,7 98,1 2 1,5 742,5 99,0 20,8 308,5 3 5,5 182,6 39,4 43,0 84,0 4 4,2 92,2 54,3 92,4 159,2 5 2,7 56,2 18,0 65,8 113,6 6 10,0 1859,1 149,4 58,6 156,5 7 3,1 199,5 38,2 13,8 125,6 8 5,1 135,1 26,1 62,1 977,1 9 2,3 100,5 60,9 73,2 126,7 10 3,6 24,4 24,5 0,0 150,1 11 7,9 1526,0 132,8 62,4 138,4 12 4,3 218,0 28,7 39,5 143,2 13 20,8 159,3 11,2 34,6 97,9 14 3,5 29,1 19,5 25,3 201,6 15 3,9 143,9 32,2 62,0 157,3 16 1,9 195,8 64,6 25,7 165,9 17 2,7 148,9 34,2 15,8 204,5 18 0,0 72,0 40,9 28,8 149,6 19 2,6 7,4 0,0 7,5 137,6 20 6,0 187,4 60,1 166,2 130,1 21 16,7 66,2 22,1 8,4 139,5 22 4,9 62,4 51,2 6,2 138,1 23 4,6 65,5 44,4 54,6 151,2 24 4,4 42,8 16,9 24,7 192,5 25 3,5 703,8 63,9 67,3 126,7 26 4,9 94,3 107,4 26,8 226,7 27 3,6 193,6 53,2 29,8 182,9 28 15,3 147,7 23,9 20,3 924,5 29 6,2 241,0 88,2 27,0 939,2 30 2,3 504,5 16,6 24,7 221,9 Prçve 1, 2, 3, 5 og 6 var i området der ny grçft ble gravd opp, og skrot og sçppel ble observert. Prçve 2 har blykonsentrasjoner i tilstandsklasse 4, mens prçvene 8, 28 og 29 har tilstandsklasse 5. Prçve 6 og 11 har sinkkonsentrasjoner i tilstandsklasse 4. RAP002 Deponier Gimlemoen SØF.docx Skifte Eiendom 23

Gimlemoen SØF Deponi Nedre Jegersbergvann Resultater prøvetakingsrunde 2 vann prøver Prçv etakingsrunde 2 inkluderte også prçvetaking av vann fra bekk ved siden av deponiet. Bekken renner gjennom et område som er gravd opp i forbindelse med gravearbeid ovenfor deponiet, på andre siden av veien. Det ble tatt vannprçve oppstrçms og nedstrçms for sçppelet. (Figur 6). Prçvepunktet oppstrçms for fyllingen var nedstrçms for noe anleggsarbeid, men dette arbeidet ble avsluttet fçr prçvetakingen startet. Analyseresultater for vannprçvene er vist i Tabell 8. Fargekoder for ph, kobber bly og sink er satt i henhold til Klifs veileder 97:4 for forurensningsgrad i ferskvann /12/, se Tabell 9. Originale analyseresultater fra ALS er vist i Vedlegg 3. RAP002 Deponier Gimlemoen SØF.docx Skifte Eiendom 24

Gimlemoen SØF Deponi Nedre Jegersbergvann Tabell 8: Analyseresultater for vannprçver oppst rçms og nedstrçms ved fylling Stoff Benevning 21.09.2012 04.10.2012 26.10.2012 Oppstrømstrømstrømstrømstrøms Ned- Opp- Ned- Opp- Nedstrøms Cu µg/l 4,01 7,08 9,15 9,69 3,87 8,2 Sb µg/l 0,231 0,302 0,369 0,415 0,171 0,262 Pb µg/l 1,42 2,83 2,88 5,33 1,47 3,85 Zn µg/l 14,5 74 29 46,9 16,1 43,8 Fe mg/l 2,19 1,45 1,82 1,5 2,1 1,46 PCB 28 µg/l <0.0011 <0.0011 <0.0011 <0.0011 <0.0011 <0.0011 PCB 52 µg/l <0.0011 <0.0011 <0.0011 <0.0011 <0.0011 <0.0011 PCB 101 µg/l <0.0008 <0.0008 <0.0008 <0.0008 <0.0008 <0.0008 PCB 118 µg/l <0.0011 <0.0011 <0.0011 <0.0011 <0.0011 <0.0011 PCB 138 µg/l <0.0012 <0.0012 <0.0012 <0.0012 <0.0012 <0.0012 PCB 153 µg/l <0.0011 <0.0011 <0.0011 <0.0011 <0.0011 <0.0011 PCB 180 µg/l <0.0010 <0.0010 <0.0010 <0.0010 <0.0010 <0.0010 Sum PCB-7 µg/l n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. Naftalen µg/l <0.100 <0.100 <0.100 <0.100 <0.100 <0.100 Acenaftylen µg/l <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Acenaften µg/l <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Fluoren µg/l <0.020 <0.020 <0.020 <0.020 <0.020 <0.020 Fenantren µg/l <0.030 <0.030 <0.030 <0.030 <0.030 <0.030 Antracen µg/l <0.020 <0.020 <0.020 <0.020 <0.020 <0.020 Fluoranten µg/l <0.030 <0.030 <0.030 <0.030 <0.030 <0.030 Pyren µg/l <0.060 <0.060 <0.060 <0.060 <0.060 <0.060 Benso(a)antracen^ µg/l <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Krysen^ µg/l <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Benso(b)fluoranten^ µg/l <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Benso(k)fluoranten^ µg/l <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Benso(a)pyren^ µg/l <0.020 <0.020 <0.020 <0.020 <0.020 <0.020 Dibenso(ah)antracen ^ µg/l <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Benso(ghi)perylen µg/l <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Indeno(123cd)pyren^ µg/l <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 <0.010 Sum PAH-16 µg/l n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. n.d. Fraksjon >C10-C12 µg/l <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 Fraksjon >C12-C16 µg/l <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 <5.0 Fraksjon >C16-C35 µg/l <30 <30 <30 <30 <30 <30 Fraksjon >C12-C35 (sum) µg/l <35 <35 <35 <35 <35 <35 Fraksjon >C35-C40 µg/l <10 <10 <10 <10 <10 <10 Fraksjon >C10-C40 µg/l <50 <50 <50 <50 <50 <50 ph 7,45 7,15 7,09 7,02 6,7 6,5 Ledningsevne (konduktivitet) ms/m 17,9 12,2 12,7 11,6 12,1 8,47 TOC mg/l 11,7 12,4 16,3 16,5 13,5 15 RAP002 Deponier Gimlemoen SØF.docx Skifte Eiendom 25

Gimlemoen SØF Deponi Nedre Jegersbergvann Tabell 9: Fargekoder for ulike tilstandsklasser i henhold til Klifs veileder 97:4 for fo r- urensningsgrad i ferskvann /12/. Stoff Benevning 1 Ubetydelig 2 Moderat 3 Markert 4 Sterkt 5 Meget sterkt Cu µg/l <0,6 0,6-1,5 1,5-3 3-6 >6 Pb µg/l <0,5 0,5-1,2 1,2-2,5 2,5-5 >5 Zn µg/l <5 5-20 20-50 50-100 >100 ph >6,5 6,0-6,5 5,5-6,0 5,0-5,5 <5,0 Samtlige ph-verdier er i tilstandsklasse 1. Konsentrasjon av kobber, antimon, bly og sink çke r fra oppstrçms til nedstrçms, men flere stoffer har til dels hçye konsentrasjoner også oppstrçms. Konsentrasjonene av kobber tilsvarer tilstandsklasse 4-5 mens bly tilsvarer tilstandsklasse 2-4, noe som tyder på at det eksisterer kilde til dette oppstrçms deponiet i terrenget eller boligfeltet. Klifs veileder 97:4 /12/ inkluderer ikke antimon, men konsentrasjonene av antimon i bekken er langt under grenseverdier satt i Drikkevannsforskriften /13/. Bakgrunnsverdier for ferskvann /12/ og drikkevann /13/ kan variere sammenlignet med verdier for overvann. Det ble gjennomfçrt et litteratursçk for å undersçke bakgrunnsverdier i overvann. På grunnlag av litteratursçket kan det ytterligere vurderes i hvor stor grad vannet er forurenset (Tabell 10, 11 og 12). Tabell 10: Middelverdier for overvann ved veier og i skog /13/. Pb (µg/l) Cu (µg/l) Zn (µg/l) TOC (µg/l) Veier 31 72 197 1,5 Skog 6 6,5 15 0 Tabell 11: Middelverdier spillvann /14/. Regn, smeltevann, gater, takflater og spillvann for overvann ved regn, inkludert smeltevann, gater, takflater og Pb (µg/l) Cu (µg/l) Zn (µg/l) TOC (µg/l) 200 100 300 4 Tabell 12: Minimum - og maksimumve rdier for overvann ved regn /15/. Fe (mg/l) Cu (µg/l) Zn (µg/l) TOC (µg/l) Overvann ved regn (min -maks) 5,5-78,6 13-430 200-740 1,5-11,6 For bly er alle konsentrasjonene i litteratursçket (Tabell 10. 11 og 12) hçyere enn de målte verdiene i vannprçvene (Tabell 9). De målte blykonsentrasjonene er også under bakgrunnsverdier for skog /13/. Bly viser likevel en forverring på 1-2 tilstandsklasser fra oppstrçms til nedstrçms i de tre prçvetakingsrundene /12/. For kobber er de målte konsentrasjonene under konsentrasjoner fra litteratursçket (Tabell 10. 11 og 12), men med unntak av bakgrunnsverdier for skog der flere verdier er RAP002 Deponier Gimlemoen SØF.docx Skifte Eiendom 26

Gimlemoen SØF Deponi Nedre Jegersbergvann over (Tabell 11). I tillegg viser prçveresultatene en forverring på en tilstandsklasse ved to av tre prçverunder. Her er samtlige verdier oppstrçms i tilstandsklasse 4 eller 5 /12/. For sink er de målte konsentrasjonene under konsentrasjoner fra litteratursçket (Tabell 10 og 12), men samtlige konsentrasjoner er over bakgrunnsverdier for skog (Tabell 11). Sink viser en forverring på 1-2 tilstandsklasser fra oppstrçms til nedstrçms i de tre prçvetakingsrundene /12/. Jern er ikke inkludert i Klifs veileder /12/. I henhold til drikkevannsforskriften er samtlige prçver i tilstandsklasse 5. Dette vannet er ikke drikkevann, og disse verdiene er derfor for strenge å sammenligne med overvannet i denne bekken. Jernkonsentrasjonene er langt under minimumsverdier for overvann med regn (Tabell 12) /16/. Konsentrasjoner av TOC er hçyere enn samtlige verdier fra litteratursçket (Tabell 10. 11 og 12). Overvann karakteriseres av svært stor variabilitet i konsentrasjoner og mengder fra nedbçrsfelt til nedbçrsfelt og fra regn til regn i samme nedbçrsfelt. Hçye konsentrasjoner i overvann kan generelt ventes under fçlgende forhold: Tidlig i regnskyllet I sterkt urbaniserte områder Ved hçye regnintensitetsperioder Etter lange tçrkeperioder I områder med anleggsvirksomhet I smeltevann fra gammel snç fra veiarealer Prçvetaking av vann ved fyllingen ble gjennomfçr ved regn og i etterkant av anleggsvirksomhet oppstrçms. Begge disse faktorene kan ha fç rt til çkte konsentrasjoner. I henhold til FFIs veileder /9/ bçr ikke konsentrasjoner overskride verdier gitt i Tabell 13. Tabell 13: Anbefalte grenseverdier i henhold til FFIs veileder /9/. Metall Bly Kobber Sink Antimon (µg/l) 7,2 3 50 5 Sammenlignet med konsentrasjonene i Tabell 13 er det konsentrasjon av kobber og sink som overskrides i bekken ved fylling ved Nedre Jegersbergvann, men her er det verdt å merke at kobberkonsentrasjoner er overskredet også fçr bekken kommer til fyllingen. Oppsummering av analysene prøvetakingsrunde 2 Konsentrasjoner over tilstandsklasse 3 i henhold til Klifs veileder for helsebaserte tilstandsklasser /8/ ble funnet i to prçvepunkter for sink og fem prçvepunkter for bly. Det ble så gjennomfçrt trinn 2 risikovurdering på grunnlag av arealbruk, nedbçr og topografi for området rundt fyllingen. RAP002 Deponier Gimlemoen SØF.docx Skifte Eiendom 27

Gimlemoen SØF Deponi Nedre Jegersbergvann Hçyere konsentrasjoner enn normalt av bly, kobber, sink og TOC er observert i bekken. Konsentrasjonene stiger fra oppstrçms til nedstrçm s, men verdier oppstrçms er også hçye. Tidligere undersøkelser I 2010 ble det tatt prçver av sigevann og sediment fra kanten av deponiet, langs vannet. Fçlgende utdrag er hentet fra statusrapporten /2/ som ble skrevet i 2011: "Langs strandkanten mot Nedre Jegersbergvann er det merkbare jernutfellinger, og det renner sigevann fra fyllingen. Det ble tatt prøver av dette sigevannet i en grop 02.09.10 sammen med prøver av sedimenter langs fyllingskanten. Sigevannsprøven ble tatt av rennende vann. Sedimentprøven ble tatt som en blandprøve av 10 stikkprøver av de øverste 5-10 cm med sediment på et 10 m 2 stort område langs vannkanten. Analyseresultater for sigevann fra fylling ved Nedre Jegersbergvann Surh. Kond. STS TOC Cl Tot.P Tot.N KOF BOF Fe As Dato ph ms/m mg/l mgc/l mg/l mgp/l mgn/l mgo/l mgo/l mg/l µg/l Fylling Nedre Jegersbergvann* 02.09.10 6,5 21,4 79 14,8 16,6 33 0,47 36 <10 28,3 1,8 Sb Cu Zn Cr Pb Cd Hg PAH16 C16-C35 PCB7 Dato µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l Fylling Nedre Jegersbergvann* 02.09.10 1,30 6,92 42,8 1,43 50,1 0,052 <0,02 0,020 <30 n.d.** * Parametre er vurdert utfra SFT veileder 97:04 "Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann" ** "Not detected" = Ikke påvist Sigevannet hadde relativ lav konduktivitet, normal ph og lav BOF. Det høye jerninnholdet har antakelig bidratt til høy KOF, og jernutfellinger gir antakelig mye partikler og høyt innhold av suspendert tørrstoff. Med unntak av kobber og bly, ble det påvist lavt innhold av tungmetaller, olje, PCB og PAH. Blykonsentrasjonen var høy og tilsvarende høy som avrenning fra skytebaner. Det ble også tatt en prøve av sedimentene / jernutfellingene nederst langs fyllingen. Ved høy vannstand i Nedre Jegersbergvann ligger disse sedimentene under vann. Analyseresultater for sediment/jord fra fylling ved Nedre Jegersbergvann mg/kg TS Dato As Cd Cr tot Cr VI Cu Hg Ni Pb Zn CN-fri Fylling Nedre Jegersbergvann* 02.09.10 15,0 2,3 17,2 <0,06 90 <0,2 67 489 930 0,74 mg/kg TS Dato PCB7 PAH16 B(a)P DDT* DDD** DDE*** C6-C8 C8-C10 C10-C12 C12-C35 Fylling Nedre Jegersbergvann* 02.09.10 0,0068 3,59 0,18 0,035 0,173 0,019 <7 <10 <2 297 * Tilstandsklasse vurdert etter Klif veileder for tilstandsklasser for forurenset grunn /9/ I tabell 22 er analyseresultater som overstiger normverdier for forurenset grunn /9/ understreket og skråstilt. Følgende stoffer overstiger normverdiene: Arsen, kadmium, nikkel, bly, sink, PAH16, benso(a)pyren og olje C12-C35. I henhold til veileder 99:01 "Risikovurdering av forurenset grunn" /10/ skal man når normverdiene er overskredet, gå videre fra en Trinn 1 Forenklet risikovurdering, til en Trinn 2 Utvidet risikovurdering. Dette betyr at det må gjennomføres flere undersøkelser av fyllingen." RAP002 Deponier Gimlemoen SØF.docx Skifte Eiendom 28

Gimlemoen SØF Deponi Nedre Jegersbergvann 6 Risikovurdering Risikovurdering på jordprçver fra fyllingen er gjennomfçrt i henhold til Klifs veileder 99:01A Risikovurdering av forurenset grunn /7/. Miljømål for området For å kunne definere akseptkriterier for et forurenset område, må det defineres miljçmålsettinger for området. Området er i Kristiansand kommunes Kommuneplan 2005-2016 definert til landbruk, natur og fritid (LNF). Fçlgende miljçmål er lagt til grunn ved undersçkelser og gjennomfçring av eventuelle tiltak for LNF-området på Gimlemoen: 1. Det skal ikke medfçre helsefare å utçve friluftsliv på området. 2. Fugler og dyr i området skal ikke bli negativt påvirket av forurensning. 3. Forurensning skal ikke spres til resipienter eller til andre mer sensitive arealer og biotoper i et omfang som medfçrer skadelig belastning. 4. Overflatevann skal ha god çkologisk og kjemisk tilstand. Hvis en eller flere av ovennevnte miljçmål ikke er tilfredsstilt, må det gjennomfçres tiltak som bedrer forholdene til det tilfredsstillende. Trinn 1: forenklet risikovurdering Resultatene fra jordanalysene av masser fra massedeponiet på Hestehola viser at området ikke er forurenset. Da det ikke er mistanke om forurensing, eller påvist forurensing, er det ikke behov for ytterligere vurderinger av Hestehola. Resultatene fra jordanalysene av masser fra fyllingen viser at området er forurenset. Det er funnet konsentrasjoner over verdiene for mest fçlsom arealbruk /2/. Siden det er påvist konsentrasjoner over normverdiene må risikovurderingen utvides til trinn 2. Trinn 2: utvidet risikovurdering for deponiet En utvidet risikovurdering tar utgangspunkt i aktuell arealbruk. Man vil da anvende eksponeringsveier som er aktuelle for bruken av området. Basert på disse eksponeringsveiene beregnes toleransedoser for uakseptable effekter. Identifisering av uçnskede hendelser på lokaliteten Uçnskede hendelser som kan inntreffe på lokaliteten er: Mennesker og dyr, spesielt barn, kan eksponeres for eller innta forurenset jord. Påvirkning av organismer i Nedre Jegersbergvann. RAP002 Deponier Gimlemoen SØF.docx Skifte Eiendom 29

Gimlemoen SØF Deponi Nedre Jegersbergvann Eksponeringsskjema gitt i Figur 7 benyttes delvis i identifiseringen av uçnskede hendelser knyttet til forurensing på fylling ved Gimlemoen SØF. Figur 7: Eksponeringsskjema til utvelgelse av aktuelle eksponeringsveier på lokaliteten. Fçlgende eksponeringsveier ble funnet å være de mest aktuelle på fyllingen ved Gimlemoen SØF: Turgåere på området utendçrs kan bli utsatt for hudkontakt og inntak av jord fra de forurensede massene. Sannsynligheten for at de uçnskede hendelsene som er identifisert kan inntreffe og konsekvensene av disse, vurderes under. Kilde - og arealanalyse På fyllingen er det påvist hçye konsentrasjoner av metaller og oljerelatert forurensing. Kilden til forurensing er antagelig tilkjçrte masser, fordi området antakelig var en grovavfallsplass for Gimlemoen. I viderefçringen av risikovurderingen vil komponentene som er påvist i for hçye konsentrasjoner bli benyttet i beregningene. Primært er det mennesker som skal beskyttes mot eksponering i fçlge veilederen fra Klif /7/. RAP002 Deponier Gimlemoen SØF.docx Skifte Eiendom 30

Gimlemoen SØF Deponi Nedre Jegersbergvann Akseptkriterier for forurensede områder Klifs veileder er tilordnet ulike typer arealbruk, men fastsetter ikke tilstandsklasser for natur og friluftsliv (LNF-områder). I FFIs veileder for undersçkelse, risikovurdering, opprydning og avhending av skytebaner og çvingsfelt /8/ er det foreslått tilstandsklasse 3 eller lavere for friluftsområder der eksponering er opp til 240 dager i året 4 og timer per dag (960 timer). Tilstandsklasse 4 er foreslått der eksponeringen er opp til 200 dager i året og 2 timer per dag (400 timer). Tilstandsklasse 5 er foreslått der eksponering er betydelig mindre enn 200 dager i året og 2 timer per dag (<<400 timer). Forurensning over tilstandsklasse 5 må fjernes fra stedet. FFI anbefaler at det settes en grenseverdi på 1200 mg/kg bly i LNF-områder med lav eksponering (Tabell 8). Rett ved siden av fyllingen og massedeponiet er en kjçrevei, og antatt antall dager med eksponering i området kan være opp til 200 per år. Området for fyllingen vil ha lav disponering med dagens bruk siden turgåere i hovedsak passerer forbi. På grunn av ukjent arealbruk i fremtiden må det likevel må tas hensyn til at det kan opprettes rasteplass her. I tillegg ligger Hokus Pokus barnehage like i nærheten, og området er hyppig brukt for tur og lek for barna. Eksponeringsanalyse og arealbrukskategori Det undersçkte området skal brukes som friområde i fremtiden. Oppholdstid for mennesker i området er satt til 200 dager per år, og til 2 timer per dag. Eksponering i form av oppholdstid, hudkontakt og oralt inntak er satt hçyere enn dagens bruk. Dette fordi fremtidig arealbruk er usikkert. Det ble derfor lagt til grunn at det kan være muligheter for opprettelse av rasteplass, utsiktspunkt, benker eller annet på fyllingen når tallene for eksponering ble satt. I tillegg ligger det en barnehage i nærheten som bruker dette turområdet flittig. De vil kunne bruke en slik rasteplass på sine turer. Grunnvannet skal ikke benyttes, og det skal heller ikke dyrkes grçnnsaker på området. Eksponering av forurensing via inntak av fisk er tatt med i eksponeringsanalysen, der andel fisk fra resipienten er satt opp til 50 % av inntaket. Beregning av toleransedoser er tilpasset området. Problemstillingen ved deponiet ved Nedre Jegersbergvann kan forenkles til forholdene utendçrs (ikke innendçrs) for barn og voksne. Det benyttes kun én arealbrukskategori for området: Arealbrukskategori 1; Utendçrs for barn og voksne i et område uten bygninger. Det vil derfor være riktig å basere eksponeringstid på 200 dager per år, og til 2 timer per dag. For hudkontakt med jordmasser er samme eksponering benyttet for barn og voksne; 200 dager i året og 2 timer per dag. Oralt inntak av forurenset jord for barn og voksne er satt 200 dager per år og henholdsvis 2 og 0 timer per dag for barn og voksne. Det er satt begrensing med ikke inntak av grçnnsa- RAP002 Deponier Gimlemoen SØF.docx Skifte Eiendom 31