Miljøkrav i Bane NORs utbyggingsprosjekter

Like dokumenter
Hvordan skal vegvesenet møte sine miljøforpliktelser?

Utslippsfrie anleggsmaskiner og utslippsfri varetransport. Nå er de (snart) her!

Klimakrav i anskaffelser. Jørn Arntsen, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Bransjedagen Jane Bordal Vegavdelingen Statens vegvesen Vegdirektoratet

Mer vei og bane for pengene

KraKK-prosjektet. v/magnar Bjerga Statens vegvesen Region vest Foto: Øyvind Hamre, Statens vegvesen

vegvesen Asfaltdagen 2015 Jørn Ingar Arntsen Miljøseksjonen Statens vegvesen Vegdirektoratet

Reduksjon av klima- og miljøutslipp i Rogfast. Merete Landsgård Ytre miljø-ansvarlig

Bane NORs Miljøår 2019

Fossilfrie anleggsplasser

FoU og innovasjon. Teknologidagene Forsknings- og innovasjonsbehov i vegsektoren Klimatilpasning, miljø og lavutslipp

Hvordan brukes klimadata i prosjektering?

Godstransportens bidrag til klimapåvirkning utfordringer knyttet til mål om utslippsreduksjoner og mulige veier til klimavennlig godstransport

Dagens og fremtidens klima og miljøkrav. Jørn Arntsen, Statens vegvesen Vegdirektoratet Klima- og miljøseksjonen

Trondheim Torg: fossilfri anleggsplass i midtbyen

Fremtidens jernbane. Konsernsjef Gorm Frimannslund. Bransjedagen 2. mai 2019

Miljø- og klimastrategi

Klima og energi i Trondheim kommune

TEKNISK Kristiansand Eiendom. Miljøstrategi for bygging og rehabilitering av kommunale bygg. Perioden

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015

Vegdirektør Terje Moe Gustavsen Anleggsbransjen fram mot 2030

STATSBYGG SOM INNKJØPER AV KLIMALØSNINGER

Bærekraftrapport for Akershus fylkeskommune. Med årsrapport klima 2016 og kunnskapsgrunnlag for klimabudsjett 2018

Klima- og miljøplan Fagseminar sirkulær økonomi og gjenbruksasfalt Jane Nilsen Aalhus, miljøvernsjef

Klimapolitikk vedtatte mål og virkemidler. Teknologiseminar ifb. m. NTP-arbeidet, 8.april 2014 Audun Rosland, Miljødirektoratet

Planprogram for klimaplan for Fredrikstad

Det grønne skifte i Hamar og konsekvenser for VAR område. Kjetil Wold Henriksen, Teknisk sjef, Hamar kommune ÅPEN MODIG PÅLITELIG HELHETLIG

Bruk av mur og betong, -klima, energi og miljø. Jan Eldegard, Byggutengrenser. Kursdagene januar

Klimasats støtte til lokale klimatiltak. Marit Hepsø, Miljødirektoratet. Klimakonferanse Rogaland 18. jan. 2017

FROKOSTSEMINAR OM KLIMAREGNSKAP

Revisjon av regional klimaplan

Klimabudsjett Hamar kommune. Lise Urset ÅPEN MODIG PÅLITELIG HELHETLIG

KUNNSKAPSGRUNNLAG MOTIVASJON

Skolebygg å være stolt av til to milliarder av året. Hva krever vi?

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Klimaoptimal bruk av betong

Difis miljøkriterier for bygg. NKF God grønn prosjektledelse Fornebu Hans Olaf Delviken

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar

Hvordan bruke anskaffelser og grønne investeringer til å redusere klimagassutslipp?

Bærekraftige bygningsmaterialer. Nye miljøvennlige betongmaterialer

Politisk bakgrunn for miljøkravene i RØYKEN

Kommunedelplan Klima og energi i Trondheim kommune

Klima og energiplan. «Det grønne skiftet i praksis»

Klimagassnotat for FutureBuilt-prosjekter som benytter BREEAM-NOR. Hovedresultater og sammenligning av alternativer

Biogass i lavutslippssamfunnet. Workshop i biogassforumet, 10. oktober, 2017 Tonje Buø og Maria Kvalevåg, Miljødirektoratet

Hvordan bestille miljøbygg? Miljø og teknikk 2019

Klimaplan for Hordaland. Klimakunnskap - en oversikt. Eivind Selvig, Civitas Voss;

Klima- og miljøplan Næringsforeningen, Jane Nilsen Aalhus, miljøvernsjef

Den norske gasskonferansen Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og i 2020

Sammen om samfunnsansvar og for bærekraftig utvikling av fremtidens jernbane

Velde i det grønne skiftet

HVA GJØR STATSBYGG FOR Å REDUSERE UTSLIPP FRA VÅRE BYGGEPLASSER? Torbjørn Nævdal - Statsbygg Bk

- BEDRE BYER FOR INNBYGGERNE

Å bygge bro, fra planlegging til utførelse, når kan vi påvirke klimagasspåkjenningene?

Transport og lavutslippssamfunnet. SVV Teknologidagene 8.oktober 2014 Siri Sorteberg, Miljødirektoratet

Prosjektleder: SB v/ Reidar Søbstad. Miljøansvarlig: SB v/ Reidar Søbstad, Fagressurs Miljø V/ Kirsti Gimnes Are

Kristiansand kommune på vei til et lavutslippssamfunn Elizabeth Rojas

Skog og klima Hvilken rolle kan skog spille for Norges vei mot lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Kystskogkonferansen 2015, 16.

Årlig klima- og miljørapport for 2018

Transport i klimasammenheng Hvordan bidra til oppfyllelse av Parisavtalen og veien mot lavutslippssamfunnet?

Glemte å oppgi formelt hvem jeg er som avsender av høringsuttalelse: Per Hjalmar Svae Fredlundveien 83A 5073 Bergen Født 1952, norsk statsborger

Vannkraft i lavutslippssamfunnet. Audun Rosland, Energidagene, 17. oktober 2014

PNM-avdelingsmøtet Bærekraftrapport for Akershus fylkeskommune 2017 med klimaregnskap metodenotater

GRØNN STRATEGI FOR BERGEN HVORDAN NÅ MÅLENE FOR Å REDUSERE KLIMAGASSUTSLIPP FRA TRANSPORTSEKTOREN?

Kommunedelplan for klima, energi og miljø (KEM-planen) TKF

Miljø er igjen på den politiske dagsorden. Klima er hovedårsaken.

«Ønsker å sikre utslippsfrie bygge- og anleggsplasser, og klimasmart transport av avfall og øvrig transport. Slik jobber vi og dette ønsker vi»

Om leverandørdialog og forventninger til interessentene i dialogfasen. 18. juni 2019

Utslippsfrie byggeplasser

SWECO. Karin Sjöstrand

Klimabudsjett for Hamar kommune vedlegg til handlings- og økonomiplanen

Miljøstrategi

Vegdirektør Terje Moe Gustavsen Utfordringer og endringer i det norske vegmarkedet

Dato for oppfølg ing. Referanse til dokumentasjon som viser måloppnåelse eller planer og prosedyrer som skal lede til måloppnåelse

Kommunal sektor og klimatiltak kartlegging av erfaringene med SPR for klima og energiplanlegging. Siri Sorteberg og Henrik Gade

BIODRIVSTOFF I TRANSPORTSEKTOREN AVINOR OG JET BIOFUEL FRA NORSK SKOG. 5 APR 2016 Olav Mosvold Larsen

På vei mot nullutslippsbygg

Utvikling av klimagasstatistikk for kommuner Webinar Nina Holmengen, Miljødirektoratet

OSLOs KLIMASTRATEGI OG MATERIALBRUK I BYGG. André Aasrud Spesialrådgiver Klimaetaten Oslo kommune

Møte med Fylkeskommunene 26. mai 2016, Gaedemoen. Delprosjekt Energi- Hva skjer? Mohammed Hoseini, Prosjektleder

Fra ord fra handling Byggherrens muligheter og vilje til å stille krav

Kim Abel, Naturarkivet

KLIMAGASSUTSLIPP FOR OSLOREGIONEN FREMSKRIVINGER UTFORDRINGER MULIGHETER. THEMA Consulting Group

Norsk klima- og miljøpolitikk for transportsektoren. Tom E. Nørbech Seksjon for transportplanlegging, Statens vegvesen Vegdirektoratet

Møtebok Saksframlegg. 1 Regional plan for klima og energi til offentlig ettersyn

Hvilke temaer og utfordringer vil vi prioritere Ved Trude Movig/ Klima- og miljørådgiver. Frokostmøte Vestfold klima- og energiforum

Lansering av støtte til utslippsfrie kjøretøy

Energi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014

Transportutfordringer og Nasjonal transportplan i et klima- og miljøperspektiv

Nye klimaplanar i Østfold

Innblikk i 22 år med miljødokumentasjon fra 1993 til hva har skjedd og hvorfor?

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato:

Tildeling av tilskudd - Okstad skole

Transportsektorens rolle i veien til lavutslippssamfunnet: status og mulige tiltak

Plannettverk Leknes Hode av Markus Raetz. Foto Kjell Ove Stokvik:

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1

NYE VEIER AS. Er sprengningsarbeid en klimaversting innen veibygging? Anne Lise Bratsberg, rådgiver ytre miljø. 25. januar 2018

Grimstad kommune 2013 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Hvem fikk Klimasatsstøtte til hva? Klimasats, Tønsberg 11. januar 2017

Lavkarbonbetong iht. NB publ. nr. 37:2015

Transkript:

Miljøkrav i Bane NORs utbyggingsprosjekter Kursdagene 2019 Elin Walstad Fagleder Ytre miljø Utbyggingsdivisjonen Bane NOR

Miljøåret 2019 Oslo er europeisk miljøhovedstad 2019. Bane NOR m/ fl. er samarbeidspartner med Oslo kommune 2019 Bane NORs miljøår: Bevisstgjøring i egen organisasjon om virksomhetens miljø- og klimaavtrykk Synliggjøring av virksomhetens bidrag på klima- og miljøområdet 2

Miljøåret 2019 i Bane NOR Utbygging Prioritert aktivitet Redusert CO2-utslipp ved bygging av jernbane Jobbe mot en fossilog utslippsfri anleggsplass Hvordan? Foto: Einar Aslagsen Bane NOR SF 3

Føringer for reduksjon av CO2 utslipp i prosjekt Mål/ Eksterne føringer NTP 2018-2029 - målsetning basert på innspill fra etatene - 40 % reduksjon av klimagasser fra bygging innen 2030-50 % reduksjon av klimagasser i driftssituasjon innen 2030 Hvordan? Samf.dep. tildelingsbrev til Jernbanedir. 2018 «Det overordnede målet er et transportsystem som er sikkert, fremmer verdiskapning og bidrar til omstilling til lavutslippssamfunnet» Jernbanesektorens handlingsplan Handlingsplanen angir følgende delmål for å underbygge hovedmålsetningen om reduksjon av klimagassutslippene i tråd med en omstilling til et lavutslippssamfunn: Følge opp handlingsplan for fossilfrie arbeidsplasser Redusere påvirkning på naturmangfold og miljø Mål/ Interne føringer Utvikling av fossil- og utslippsfrie anleggsplasser skal gis høy prioritet Store byggherrer: Omforent kravspesifikasjon Felles ambisjonsnivå Leverandører: Økt forutsigbarhet Reduserte kostnader Raskere måloppnåelse Bedre måloppnåelse Samarbeidsprosjekt og -fora 4

Klimabudsjett eksempel 5

KlimaGrunn 6

Problemstilling Stort utbyggingsomfang neste 10-15 år. Utbygging i områder med dårlige grunnforhold Dagens grunnforsterkningsmetoder bidrar til store klimagassutslipp KS-peling, stål, betong og tunnelarbeid gir største bidrag til klimagassutslipp ved utbygging 7 Foto: Einar Aslagsen Bane NOR SF

Klimakrav Generelle klimakrav Dokumentasjon av prosjektets klimagassutslipp ved beregninger Identifikasjon av min. 90 % av CO2 utslippene fra prosjektet/ grunnlag for å vurdere utslippsreduksjon Potensiale for utslippsreduksjon spesifiseres/ kostnadsvurderes Dokumentasjon av klimaregnskap en gang per år, ved årets start Materialer: Miljødeklarasjon EPDer skal framlegges for de 10 materialene med størst bidrag til klimagassutslipp i prosjektet 8

Klimakrav forts. Utslippskrav til betong Dokumentasjon av betongsammensetning som synliggjør klimagassutslipp (FABEKOs EPD-generator eller tilsvarende) Dokumentasjon ved EPDer på betong Utgangspunktet for kravspesifikasjonen - mulig avvik begrunnes av tek.-øk. forhold For fasthetsklasser B35 eller lavere, skal det benyttes lavkarbonbetong klasse A eller bedre For fasthetsklasser B45 eller høyere skal det generelt benyttes lavkarbonbetong klasse A For fasthetsklasser B45 eller høyere, og der krav om lavkarbonklasse A medfører risiko for at nødvendige egenskaper ikke oppnås, settes det krav om klasse B eller bedre Klassekrav er definert i Norsk Betongforenings publikasjon nr. 37 9

Klimakrav forts. Utslippskrav til stål og aluminium EPD med dokumentert resirkuleringsgrad/ andel skrapstål på alle stål- og aluminiumsprodukter, skal framlegges Utgangspunktet for kravspesifikasjonen - mulig avvik begrunnes tek.-øk. forhold: 10 Unntak for krav ved bruk av spesialprodukter Armeringsstål Konstruksjonsstål Aluminium Maksimalt 600 kg CO2/tonn stål Peler og spunt 1100 kg CO2/tonn stål Minimum skrapstål andel 85 % (I, H, U, V og flat) (hot rolled) Minimum 15 % (cold formed) Minimum 80 % skrapaluminium andel

Klimakrav forts. Utslippskrav til maskiner, utstyr og kjøretøy Lastebiler/ tunnelbiler min. Euroklasse VI Dieseldrevne arb.maskiner skal oppfylle avgasskrav tilsv. EU Steg 4 eller bedre (unntak for skinnegående maskiner) Personellkjøretøy/ lette varebiler skal ha utslippsfri/el. drift (unntak tunnelbiler) Alle maskiner skal være registrert i maskinregisteret og ha QR-kode Det skal benyttes biologisk nedbrytbar olje på alle maskiner Ventilasjon/ arbeider på stuff skal være utslippsfri/ el.; boring, betongsprøyting, injeksjon Byggtørking/ -oppvarming skal være utslippsfri/ elektrisk 11

BEDRE MÅLOPPNÅELSE Store byggherrer: Omforent kravspesifikasjon Felles ambisjonsnivå Leverandør: Økt forutsigbarhet Raskere måloppnåelse Bedre måloppnåelse 12