Magasinet for hele jus-norge www.juristkontakt.no NR 8 2007 41. ÅRGANG JURISTkontakt Beate Gangås Likestillings- og diskrimineringskonstabelen Han gir Condoleezza Rice juridiske råd Jurist er byombud i Kristiansand Juridiske gråsoner i Europa gir merkelige grenser MEDLEMSBLAD FOR NORGES JURISTFORBUND
Årets viktigste bok? Skremmende innblikk bak fasaden. På BA-HR bakke Høstens mest omtalte dokumentarbok! En uhyggelig fortelling om makt og politikk trakassering og personlig kamp Kari Breirem har skrevet en viktig bok. Boken Røkke ikke vil lese Norges mest kjente varsler skriver gnistrende godt om en dramatisk episode i krysningspunktet politikk og næringsliv og gir et sjeldent innblikk i en ukjent maktverden. Det er nesten så man ikke tror det man leser, men dette er altså Norge på det ennå unge 2000-tallet et mørkt, tungt teppe er lagt over hva som egentlig skjedde i de dager da gode, gamle Norge med ett lignet på Sicilia eller New Jersey. Kari Breirems På BA-HR bakke er en thriller fra virkeligheten. En Røkke-sak. Det er på tide å kalle Tønne-saken ved sitt rette navn. Med denne boka foreligger en dokumentasjon som klart og tydelig viser at korrupsjon og økonomisk kriminalitet ikke er noe du leser om i fantasiromaner, men forekommer i Norge. Denne boken bør du lese. På BA-HR bakke en varslers historie er nesten for god til å være sann. Et nordisk forlagshus
Innhold 5 6 Leder Beate Gangås 6 Beate Gangås Hun arbeider mot diskriminering og for likestilling. 12 Siden sist 16 John B. Bellinger III 21 22 26 Jurister skifter ikke jobb Byombud i Kristiansand Enklaver i Europa 16 John B. Bellinger III Han er juridisk rådgiver for Condoleezza Rice. 33 Fag: Arbeidsliv 35 38 39 Fag: EU Kurs- og etterutdanning Erik Graff mener 21 Blir hvor de er Nesten 70 prosent av juristene har ikke skiftet arbeidsplass de siste tre årene. 40 Månedens tegning 41 42 Stein Morten Lier innspill Meninger André Oktay Dahl Ingrid Heggø Arild Haugen Sverre Strand 22 Byombud i Kardemomme by Kim Henrik Gronert taler borgernes sak i Kristiansand. 50 Stilling ledig 59 Nytt om navn 26 Europas merkeligste grense Innbyggerne skåler for de juridiske gråsonene. Carl August Fleischer forklarer hvorfor. Telenor tok imot den nye investoren med åpne armer og gledet seg over selskapets politiske kontakter Stein Morten Lier, på side 41
IKKE BLI EN LETT- VEKTER BI Forsikring tilbyr verdifull kunnskap og den faglige tyngden du trenger og kunden etterspør. Vi tilbyr kurs, autorisasjoner og spesialseminarer. Alle våre kurs gir studiepoeng. Nye kurs starter i februar, med påmeldingsfrist i desember. Mer informasjon og påmelding på www.bi.no/forsikring BI Forsikring Telefon 46 41 00 11 forsikring@bi.no www.bi.no/forsikring TYNGDEN DU TRENGER LØNN SOM FORTJENT! Lønnsundersøkelsen for PRIVATANSATTE 07 NJs lønnsundersøkelse skal sikre norske jurister et riktig lønnsnivå. Den 5. november sendes undersøkelsen ut til privatansatte jurister. For å få en representativ statistikk er vi helt avhengige av ditt svar! I år sendes undersøkelsen ut i to omganger. Offentlig ansatte jurister vil motta undersøkelsen i januar 2008.
Ombud kan være veien å gå i lokalsamfunnet Juristkontakt Redaktør: Ole-Martin Gangnes omg@jus.no Design/layout: Inge Martinsen, PDC Tangen inge.martinsen@pdctangen.no Annonsesjef: Dagfrid Hammersvik dhamme@online.no MediaFokus AS Telefaks: 64 95 34 50 Abonnement: Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Innsendt stoff til neste nummer må være redaksjonen i hende innen 20. november. Teknisk produksjon: PDC Tangen, Aurskog Utgiver: Norges Juristforbund Juristkontakt presenterer to forskjellige ombud i denne utgaven. Den ene er velkjent Likestilings- og diskrimineringsombud, Beate Gangås. Den andre, juristen Kim Henrik Gronert, er mindre kjent. Han jobber nemlig på det lokale planet. Gronert er såkalt Byombud for borgerne av Kristiansand. Det betyr at han jobber for at den kommunale forvaltningen ikke gjør urett mot den enkelte borger og bistår ved klager og forespørsler. Kristiansandere henvender seg til Gronert om både sosialsaker, byggesaker og skolesaker. Til Juristkontakt forteller han at noe av det som, om ikke overrasket ham, men som han i alle fall ser svært tydelig nå, er at et ombud er viktig spesielt i sosialsektoren. Der er det svært få jurister inne i avgjørelsene som tas. En av konsekvensene han peker på, er et system der avgjørelser ofte ikke begrunnes godt nok. Det gjør det veldig vanskelig å klage. Det som er problematisk er at begrunnelsen for at man ikke trenger tilgang til fri rettshjelp på dette området, er at man legger til grunn at det offentlige gjør jobben med å finne fakta og opplyse saken. Men hva når det ikke skjer?, spør han. I et leserinnlegg i forrige utgave av Juristkontakt, forfattet sammen med Rettighetsombud i Moss Stig Kopreitan, pekte han på mangelen av jurister og jus i utviklingen av praksis i forhold til sosialhjelpen. Til Juristkontakt sier Gronert at helseog sosialsektoren er et viktig felt for ombud, men det er også andre områder et ombud kan være viktig. Problemet er at ingen utfordrer myndighetene juridisk på en del områder, sier han. Det kan for eksempel dreie seg om retten til spesialundervisning i skolen, eller om eldre får den pleien de skal ha. Den siste gruppen klager ikke så ofte, men det kommer nye generasjoner eldre som er vant til å kreve sin rett. diskusjonen om hvordan man skaffer I folk tilgang til rettshjelp er det ingen enkle entydige svar, men lokale ombud kan være en av veiene å prøve mer av. I alle fall hvis ombudet har ryggrad samtidig som man klarer å opptre ryddig. Det er selvfølgelig en vanskelig balansegang. Så kan man selvfølgelig hevde at de offentlig ansatte ombudene aldri kan være helt uavhengige og at det bare er advokater som kan gi uavhengige råd. Jo da, det er selvfølgelig et stort poeng. I en ideell verden ville det bare vært å oppsøke en skarpskodd advokat som kan ta saken. Men realistisk sett kan ombudene gjøre en stor forskjell. Det er Byombudet i Kristiansand et godt eksempel på. Han får gjennomslag i flere saker og rutiner har blitt endret. Dessuten legger han grunnen for rettspolitiske diskusjoner lokalt. Nå om dagen løfter han fram situasjonen for de bostedsløse for politikerne i Kristiansand. Det kan imidlertid bli ubehagelig for ombudet hvis man må kjøre en sak hardt. Ikke minst i et lokalmiljø. Ifølge Byombudet i Kristiansand har han ikke opplevd å bli sensurert eller kneblet. Men det har Pasientombudet i Nordland. I sommer fikk han munnkurv etter at han i årsrapporten påpekte ressursmangel ved kontoret. Sosial- og helsedirektoratet krevde da at de skulle god- avisene. Det førte til uro blant Pasientombudene, som ønsker at de i stedet bør organiseres direkte under Helse- og omsorgsdepartementet. Det må være klart at det ikke er noe poeng med ombud hvis de ikke kan være selvstendige vaktbikkjer. Redaksjonen avsluttet 23. oktober 2007 Forsidefoto: Stig M. Weston Juristkontakt arbeider etter redaktørplakaten og er en del av Fagpressen. Tips redaksjonen: omg@jus.no Ole-Martin Gangnes redaktør omg@jus.no 5
Vokter av likeverd Hun prøver å oppdra politikerne, og blir bedt om å gå. Hun vil endre kirkeloven, og møter motbør fra kirkeledere en bloc. Dessuten vil hun ha språkrådet til å svarteliste ord og uttrykk. Hun er en trussel mot våre selvgode fordommer, og har åpenbart tatt mål av seg til å intervenere i enhver sammenheng der mennesker møtes. Selv påstår hun det er hennes mandat å refse høy og lav i likestillingens og antidiskrimineringens tjeneste. Tekst: Morten E. Mathiesen Foto: Stig M. Weston 6
Det er når diskrimineringen treffer deg selv, eller en av dine aller nærmeste at det virkelig går opp for deg hvor sårende og nedverdigende diskriminering virker. Og det er feil at vi har oppnådd full likestilling i Norge, eller at mennesker ikke diskrimineres på grunn av kjønn eller alder, hudfarge, funksjonshemning eller seksuell orientering. Det sier likestilingsog diskrimineringsombud, Beate Gangås. I knapt to år har hun arbeidet med å stable en organisasjon på beina som skal påse at de ulike lovene ombudet skal håndheve blir etterlevd. Skjønt den direkte foranledningen til at det tidligere likestillingsombudet og daværende senter mot etnisk diskriminering ble slått sammen fra 1. januar 2006, var den nye diskrimineringsloven som ble vedtatt sommeren året før. Det er krevende, men veldig morsomt å bygge opp noe nytt. Målet er å etterlate meg en velfungerende organisasjon når åremålsperioden er over. Fire år er kort tid? Ja, den tanken har slått meg også. Det er veldig kort når en skal etablere et nytt kontor. Men samtidig ser jeg at det er mulig å få gjort mye på fire år. Og så kan du jo søke en ny periode når åremålet går ut? Muligheten er der, innrømmer Gangås. Du driver med organisasjonsbygging slik at etterfølgeren skal få drive med politikk? Jeg driver med fag også, om du ikke skulle ha fått med deg det. Utad er det vårt juridiske arbeid og den faglige virksomheten som blir lagt merke til, sier Gangås. Karriere i politiet Likestillings- og diskrimineringsombudet har bakgrunn fra politiet. Fra hun ble utnevnt til politifullmektig ved Vestfinnmark politikammer tidlig på 1990-tallet, har hun jevnt og standhaftig steget i det interne hierarkiet inntil hun endte opp som politimester i Politidirektoratet med ansvar for organisert kriminalitet - et ansvarsområde som også omfattet menneskehandel, familievold og rasisme. Dessuten har hun arbeidet med likestillingsrelaterte oppgaver og med forebygging av rasisme og diskriminering i politiet og lensmannsetaten. I tillegg har hun hatt leder- og styreverv i nasjonale og internasjonale fora, blant annet som leder for Interpols arbeidsgruppe mot handel med kvinner og barn. Du lot til å ha stø kurs mot toppen av politiet eller påtalemakten, og så plutselig lar du deg friste av en organisasjon du må bygge opp selv, og med et mandat der det er større sannsynlighet for å høste pepper enn ære. Hvorfor? Fordi det virket kjempespennende å få lov til å bygge opp noe nytt innenfor et så viktig fagfelt. Så det var ikke for å unngå hvite, heteroseksuelle menn mellom 25 og 55 år, uten annen lyte enn et oppblåst ego? For i motsetning til da du var i politiet, er det vel ikke akkurat disse menneskene som er målgruppen din nå? En mulighet kan kanskje være å underkjenne lister som ikke inneholder like mange kvinner som menn Jo da, og oftere enn mange tror. Vi får stadig henvendelser fra etnisk norske menn som mener seg forbigått i ansettelsessaker, som føler seg diskriminert i forhold til folketrygdens regler for foreldrepermisjon, eller i forhold til bestemmelsene om barnetrygd. For eksempel ga vi en mann medhold i at Justisdepartementet hadde brutt likestillingsloven ved tilsetting av en dommer i Tønsberg. Etter forlik med Justisdepartementet ble han tilkjent 700.000 kroner, og det er ikke mange kvinner som oppnår en slik erstatning etter å ha blitt forbigått til en stilling, sier Gangås, og smiler imøtekommende. Flest kjønnsrelaterte saker I fjor, som altså var det første året til det nye likestillings- og diskrimineringsombudet, mottok kontoret 288 klagesaker. Dessuten tok ombudet opp 58 klagesaker på eget initiativ, noe hun har anledning til i enkeltsaker. Det er viktig at vi har denne initiativretten slik at vi kan få belyst diskrimineringsspørsmål på områder hvor det ikke kommer mange klager, men hvor vi ut fra medieomtale eller tips, for eksempel fra organisasjoner, ser at det kan være uavklarte forhold. Denne initiativretten ble særlig benyttet i saker som hadde med aldersbetinget diskriminering å gjøre, som ved forbigåelse i stillinger, alderskrav i stillingsannonser eller aldersgrenser i tariffavtaler, sier Gangås. I tillegg til klagesakene, ga ombudet også veiledning i 794 saker. Ombudet har såkalt utvidet veiledningsplikt i henhold til diskrimineringsombudsloven. Det vil si at ombudet skal veilede mennesker som ønsker ombudets syn på om de har en mulig diskrimineringssak, selv om saken faller utenfor det regelverket ombudet forvalter. Dessuten holder vi mange foredrag, blant annet for jurister, om diskrimineringsjuss i praksis. Det er viktig at jurister øker sin innsikt og kompetanse på dette området. Hvilke type saker dominerer på klagestatistikken? Det vi kaller kjønnsrelaterte saker, eller kjønnsdiskriminering, står for vel halvparten av klagene. Deretter følger etnisitet og alder som to forholdsvis store grupper. Hvis man ser ut fra hvilket samfunnsområde klagen er knyttet til, dominerer arbeidslivet klart. Men det er også en hel del klager på offentlig forvaltning, og noe færre på varer og tjenester, forteller Gangås. Tradisjonelle skolevalg Den typiske klagen gjelder en kvinne som ikke får jobben, som blir forbigått ved opprykk, eller som ikke får samme lønnsøkning som sine kollegaer, fordi hun er gravid eller nettopp er kommet tilbake fra fødselspermisjon. En av ombudets oppgaver er også å samle fakta og innhente statistikk om forhold som har med likestilling og diskriminering å gjøre, sier Gangås, og lener seg enda lengre inn over bordet. Forskning og tall fra Statistisk sentralbyrå viser at 44 prosent av kvinnene jobber deltid. Særlig helsesektoren er preget av mange og små stillingsbrøker. Slik er det ikke i mannsdominerte yrker og bransjer. Og det gjøres fortsatt veldig tradisjonelle yrkesvalg. 98 prosent av elevene på tekniske fag og bygg og anlegg er gutter. Tilsvarende utgjør jenter 89 prosent av elevene i helse- og sosialfag og 86 prosent i formgivning. 7
For at ombudet skal opprette en klagesak må det ha blitt fremmet en konkret klage på usakelig forskjellsbehandling. Det er altså ikke nok at noen generelt føler seg urettferdig behandlet, slår Gangås fast. Vi kan altså ikke la være å håndheve likestillingsloven selv om noen har en bakgrunn som ikke oppmuntrer til å utnytte de mulighetene som finnes Hun følger opp med flere tall for utdanning og forskning, alt hentet fra Saldo=2007 et samfunnsregnskap for likestilling og diskriminering. Dette er ombudets egen oversikt over rikets tilstand på området. Av denne går det fram at det nå er langt flere kvinner enn menn som blir uteksaminert fra universiteter og høyskoler (62 prosent). På stipendiatsnivå er kvinneande- len sunket til 47 prosent, mens det bare er 17 prosent kvinnelige professorer. Å få en jevnere kjønnsmessig fordeling, ikke bare her, men på alle samfunnsområder, vil være et felles gode. Det er ikke snakk om å blåse til strid mellom kjønnene, men å få endret holdninger slik at flere oppdager fordelene med likestilling, sier Gangås. Like fullt er det vel gjerne et skjønnsspørsmål om forskjellsbehandling har funnet sted eller ikke? Når vi gir en konkret uttalelse, er ikke denne basert på skjønn. Hvis det dreier seg om mulig forbigåelse i en stilling, skal vi vurdere hva som er vektlagt av både utdanning, kompetanse og egnethet til jobben. En avgjørelse av ombudet, kan dessuten overprøves av Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Kryss en kvinne Selv om valget er over, er lokalene til Likestillings- og diskrimineringsombudet 8
tantene oppover på listen, at vi satte i gang denne kampanjen. Likestilling i politikken er noe alle partiene kan gjøre noe med, men dette arbeidet går smått, og spørsmålet er om vi kanskje trenger noen endringer i valgloven for å få fortgang i prosessen. Så heretter skal likestillingsombudet sette opp valglistene til partiene? Slett ikke, sier Gangås og smiler overfortsatt preget av kampanjen Kryss en kvinne. Store, gule plakater og matsjene brosjyrer som skulle få velgerne til å kumulere kvinner på valglistene. Noe som fikk blant annet lederen av Oslo Høyre, Michael Tetzschner til å kreve Gangås avgang fordi hun oppfordret velgerne til å stemme på alle andre enn hvite, heteroseksuelle menn i 40-50 årene. Her mener jeg at også mediene har et stort ansvar. Hvordan framstiller man drapssaker og offer for drap? Han kalte dette diskriminering, og har han ikke rett i det? Nesten ett år før valget hadde vi møter med alle de politiske partiene om hvordan vi skal få flere kvinner med i politikken. Det var bred enighet om viktigheten av å nominere representanter for grupper som er underrepresentert i styre og stell, slik som kvinner, mennesker med innvandrerbakgrunn, personer med nedsatt funksjonsevne og ulike aldersgrupper. Det var for å skape oppmerksomhet rundt den muligheten velgerne har til å skyve disse represen- bærende. Men en mulighet kan kanskje være å underkjenne lister som ikke inneholder like mange kvinner som menn. Jeg skal imidlertid være den første til å innrømme at det er mange forhold som spiller inn. Hvis for eksempel alle partiene nominerer en mann på topp, og deretter annenhver kvinne/mann, vil kommunestyret kunne ende opp som svært mannsdomi- 9
nert. Vi har for øvrig tatt kontakt med alle landets kvinnelige ordførere, som til sammen utgjør 17 prosent av ordførerne, for å finne ut av hva som må til for å få flere kvinner til å engasjere seg i politikken. Misunner aktivistene på 70-tallet For 30 år siden hadde vi en rekke aktive kvinneorganisasjoner som demonstrerte, stilte krav og deltok i samfunnsdebatten med en ganske annen synlighet enn i dag. Kan dette tyde på at kvinner flest ikke opplever manglende likestilling som noe problem? Mye av den innsatsen vi så på 70-tallet nyter vi godt av i dag, men innsatsen endrer seg over tid. Engasjementet kan også være til stede selv om det ikke er så synlig. Det finnes bare i andre former og fora, sier Gangås. Hun innrømmer imidlertid at hun gjerne skulle ha hatt muligheten til selv å delta som kvinneaktivist på 70-tallet. For øvrig trekker hun fram yrkesdeltakelse blant unge kvinner med innvandrerbakgrunn som et eksempel for å synliggjøre forskjellene i likestillingsarbeidet. Dette er nemlig ingen ensartet gruppe. Mens kvinner med bakgrunn fra Iran og Filippinene har en høy arbeidsdeltakelse, er det relativt få fra Pakistan Somalia som er i lønnet arbeid. Kan ikke det sistnevnte være et valg disse kvinnene selv gjør ut fra sosial og kulturell påvirkning fra sine egne? Min jobb er å bidra til at ingen blir behandlet dårligere på grunn av kjønn, etnisitet eller nedsatt funksjonsevne. Vi kan altså ikke la være å håndheve likestillingsloven selv om noen har en bakgrunn som ikke oppmuntrer til å utnytte de mulighetene som finnes. Vi må bidra til at de har like muligheter som alle andre, på tross av bakgrunnen sin, sier Gangås. Hun legger til at mandatet hennes er langt videre enn å påse at loven ikke blir brutt. Ombudet skal drive med holdningsskapende arbeide. Det vil si at vi skal jobbe mot et samfunn som ikke aksepterer noen form for diskriminering, verken i holdninger eller handlinger. 10
Etter 11. september Er ikke likestilling og inkludering først og fremst et moralsk spørsmål, og i mindre grad et juridisk problem? Hvis vi skal påvirke diskriminerende atferd er vi nødt til å bruke lovverket som et verktøy. Når politiet skal drive forebyggende trafikksikkerhetsarbeide, så påbyr man bruk av sikkerhetsbelte, og bøtelegger dem som ikke bruker det. Dette er beviselig med på å redde liv. Det viktigste blir ikke da om motivet for å ta på seg beltet er å unngå skade eller å unngå bot. Vi får ikke endret alle diskriminerende holdninger på en gang, men vi kan gjøre det ulovlig å utøve diskriminerende praksis. Når vi gjennom lovverket sier tydelig i fra at man ikke kan nekte noen adgang til en restaurant på grunn av hudfarge, ja, så vil også dette være med på å endre holdningene over tid. Er all diskriminering et utslag av rasistiske holdninger? Det kan godt skyldes dårlige rutiner, og ikke en bevisst holdning der utøveren er slem og ønsker å diskriminere. Men også i Norge har 11. september gjort noe med folks mentalitet. Vi er blitt mer skeptiske i forhold til annerledeshet. Dessuten har demografien i Norge endret seg. Dette krever en litt større åpenhet av oss slik at vi ikke putter andre mennesker i bås. Her mener jeg at også mediene har et stort ansvar. Hvordan framstiller man drapssaker og offer for drap? Dessuten er skolen viktig, og ikke minst foreldrene, for hva som plantes i barn av holdninger og oppfatninger. Neger i Tromsø Hva med det offentliges holdninger til disse spørsmålene? Alle departementer har nå bedt sine underliggende etater rapportere hva disse gjør i forhold til å bekjempe etnisk diskriminering. Vi har hatt en del hendelser som har gjort det nødvendig å påpeke viktigheten av å sette i verk et slikt tiltak. Jeg er for eksempel ikke fornøyd med at vernet av nedsatt funksjonsevne, alder og seksuell legning er mindre enn for kjønn og etnisitet. Èn som har rapportert faktisk via media er politimester Truls Fyhn i Tromsø, som synes det er greit at tjenestemenn omtaler mørkhudede som neger. Du har bakgrunn fra politiet, synes du dette er greit? Nei, jeg synes ikke noe om at Truls Fyhn godkjenner bruken av ordet neger. Så ditt arbeide for likestilling og mot diskriminering i politiet har åpenbart ikke båret frukter i alle leire innen etaten? Vi må jobbe med holdninger helt fra starten av, og der utgangspunktet er at vi skal behandle folk som folk. Det er urealistisk å tro at vi aldri vil oppleve episoder der det skjer diskriminering, men vi skal bare ikke akseptere det. Er lovverket godt nok? Nei, jeg er for eksempel ikke fornøyd med at vernet av nedsatt funksjonsevne, alder og seksuell legning er mindre enn for kjønn og etnisitet. Det siste er regulert gjennom likestillingsloven og diskrimineringsloven, samt i lover som omhandler leie av boliger, mens det første bare er tatt opp i arbeidsmiljøloven. Lovverket er for fragmentert. Dette gjør det vanskeligere å anvende for folk. Nå er det imidlertid satt ned et utvalg som skal se på disse spørsmålene, sier Gangås. Generell diskrimineringslov Hva håper du dette arbeidet vil munne ut i? Jeg ønsker meg en generell diskrimineringslov. Å bare samle alt det vi i dag har i en ny lov, vil ikke nødvendigvis gi det beste resultatet. Kunne man ikke bakt likestilling og forbud mot diskriminering inn i menneskerettsloven? Det ser jeg gjerne at du foreslår. Menneskerettsloven har også forrang foran andre lover, så det ville vært flott. Det første regjeringen bør, og kan gjøre, er å hjemle kvinnekonvensjonen og rasediskrimineringskonvensjonen i menneskerettsloven. Ombudet utgir for øvrig en publikasjon, Diskrimineringsjuss i praksis, som skal utgis hvert år. Her foretar ombudet en oppsummering av et utvalg klagesaker, veiledningssaker, høringsuttalelser og sentrale lovgivningsprosesser. Har du forresten selv vært utsatt for diskriminering? Det spørsmålet har jeg fått flere ganger. Gangås nøler litt før hun svarer. Som alle andre er jeg utsatt for den strukturelle forskjellbehandling vi har i samfunnet vårt. Det er derfor en glede å kunne utrette en forskjell i den jobben jeg gjør. Jeg har ikke klaget noen sak inn for ombudet om det er det du mener, men hvem vet, kanskje det blir min tur en gang også. Diskriminering angår og kan ramme oss alle, sier Beate Gangås. 11
Siden sist Ønsker Hirsi Ali til Danmark Vil utelukke lovbrytere fra offentlige anbud Virksomheter som har vært involvert i lovbrudd, bør etter min mening utelukkes fra offentlige anbud. Forslaget reiser rettssikkerhetsmessige spørsmål, men jeg mener at det fortjener en nærmere utredning, mener konkurransedirektør Knut Eggum Johansen. Innføres en strengere praksis vil terskelen for å begå lovbrudd økes betydelig, skriver han i en artikkel i NHOmagasinet Horisont. Han minner om at offentlig sektor samlet sett er den absolutt største kunden i Norge. Jeg har også argumentert for at innkjøpsregelverket burde håndheves noe mer aktivt enn dagens regelverk legger opp til, og at det kunne være naturlig at Konkurransetilsynet ble gitt en rolle i denne sammenhengen, skriver Eggum Johansen. Måtte kvotere inn menn: Litt trist at vi har kvoteringsregler som er så firkantede SVs kvinnelige listetopp i Asker, Signy Grape, får ikke være med i formannskapet, fordi det er for mange kvinner der. Loven krever at det skal være 40 prosent av begge kjønn. Derfor måtte Asker kvotere menn inn i formannskapet. SVs kjente feminist og partiveteran Berit Ås mener hennes lokale partikolleger bør klage saken til Kommunaldepartementet, melder NRK Østlandssendingen. Og ordfører Lene Conradi sier: Jeg synes det er litt trist at vi har kvoteringsregler som er så firkantede at et partis førstekandidat ikke får plassen i formannskapet på grunn av kvoteringshensyn Victor Norman lærte Bergensjurister om styrearbeid I midten av september ble det arrangert nettverksmøte for de kvinnelige juristene i nettverket Justitias døtre. Møtet ble arrangert i Bergen som et samarbeid mellom Justitias døtre sentralt og nettverksgruppen JD-Link i Bergen. Temaet for møtet var hvordan en kommer i posisjon til styrearbeid. Victor Nor- sen var foredragsholdere. Irmelin Drake er siviløkonom og har forsket mye på temaet kjønn og ledelsen. Hun snakket om hvordan en kan bruke og utvikle nettverk som virker. Sissel Henriksen leder gruppa JD-Link og delte noen av sine erfaringer med nettverksarbeid. Victor Norman har erfaring fra en lang rekke styreverv. Han snakket om hva styrearbeid innebærer og hvordan en bør gå frem for å oppnå slike verv. Den danske kulturministeren Brian Mikkelsen har sendt en direkte oppfordring til landets kommuner om å invitere den somaliskfødte forfatteren Ayaan Hirsi Ali til å bo i Danmark. Hun bør være opplagt å invitere som et ledd i den nye ordningen med såkalte fribyer for forfulgte forfattere som den danske regjeringen jobber med et lovforslag om, mener kulturministeren ifølge Jyllandsposten. Hirsi da hun var manusforfatter til filmen Submission, hvis instruktør Theo van Gogh ble drept av en islamistisk fanatiker. Det nederlandske parlamentet har bestemt at man ikke lenger vil betale for sikkerheten hennes når hun har bosatt seg i USA. Ifølge Brian Mikkelsen vil den danske regjeringen være innstilt på å betale for sikkerhet hvis hun blir invitert til en dansk friby. Norge støtter 118 koranskoler i Pakistan i Pakistan, men stiller ingen krav til pensum. Det gis i dag 5-6 millioner kroner i støtte til skolene i Nordvest-Pakistan og Norge gir Pa- utdanning over en periode på fem år. Prosjektet startet opp for et halvt år siden, og det er pakistanske myndigheter som står for selve gjennomføringen. Ved å ikke stille krav til at det blir undervist i noe annet enn den tradisjonelle utenatlæringen av Koranen, risikerer Norge å gi penger til skoler som fremmer jihadistiske holdninger, sier forsker Karin Ask ved Christian Michelsens Institutt til Dagsavisen. Bistandsminister Erik Sol- fremme dialog. Vi må regne med at skolene som velger å delta i prosjektet vårt neppe er de som ligger tettest opp mot Al-Qaida. 12
Eskeland: Nobelpris utenfor de juridiske rammene Jussprofessor Ståle Eskeland mener Nobelkomiteens praksis ligger utenfor de juridiske rammene komiteen har å holde seg til. Han mener en redegjørelse fra direktøren ved Nobelinstituttet, Geir Lundestad, for det vide fredsbegrepet som ligger til grunn for komiteens tildeling av årets fredspris og tidligere tildelinger viser at praksis har vært i forbausende utakt med Nobels testamente og Nobels eget fredsbegrep. Ifølge testamentet skal fredsprisen deles ut til «den, som har verkat mest eller bäst för folkens förbrödrande och afskaffande eller minskning af stående arméer samt bildande och spridande af fredskongresser». Hva Nobel ønsket er klart: Fredsprisen skal gå til arbeid for nedrustning og konfliktløsning med fredelige midler. Dette er den juridiske rammen komiteen må holde seg innenfor. Komiteen kan ikke selv bestemme hva slags innsats som kvalifiserer for å få Nobels fredspris, skriver Eskeland i Aftenposten. Fengselsprest tror forsvarere hindrer tilståelser Bidrar forsvarerne i en del alvorlige saker til å svekke klientens behov for å ta et oppgjør med seg selv?, spør tidligere fengselsprest Harald Bekken i Tidsskrift for strafferett ifølge Aftenposten. Han hevder å ha lagt merke til at en del varetektsfanger ser ut til å gjennomgå en forandring i tiden de sitter i varetekt. Som fengselsprest er jeg ikke ukjent med flere tilfeller, også fortalt av kolleger, hvor forsvarere under kontakten med sin klient i varetektstiden har motsatt seg at klienten tilstår, selv om dette har vært et gjennomtenkt ønske fra klienten, skriver Bekken. Jeg tror det er noen som har båret på ønsker om å tilstå, men som er blitt avfeid fordi det skal prosederes på politiets bevisbyrde, skriver Bekken, som gikk nylig av med pensjon etter å ha vært fengselsprest ved Oslo fengsel i ni år. Forsvarsadvokat Ellen Holager Andenæs stiller seg uforstående til Bekkens påstander. Hvis en klient nekter plent og bevisene står i kø, vil han bli rådet til å tilstå, sier Andenæs. Felleserklæring etter bråk i Luftfartstilsynet: Nå skal vi samarbeide Juristkontakt for bare noen tiår siden... 40 år siden Hittil er foreningen i stor utstrekning blitt oversett. Vi tror det kommer av at det er våre egne medlemmer som behandler sakene i departementene. Det er ikke lett samtidig å se en sak både med departementets øyne og ut fra arbeidstakerens synspunkt. Og hvor det kan oppstå interessemotsetning vil den loyale departementsmann la departementets interesser gå foran. (Hjertesukk fra Departementenes Juristforening om ikke å bli spurt i saker som angår dem) 30 år siden Staten har forhøyet sine påskjønnelser m.v. til ansatte som slutter, fyller runde år m.v. Honnørgave endres fra kr 300,- til kr 350,-. Tilstelning i forbindelse med overrekkel- Oppmerksomhet ved avskjed og 60 år økes til kr 60,-. (Snart trekkes vel også disse beløp inn i våre tariffavtaler, kommenterer Juristforbundet) 20 år siden Den Norske Advokatforening kan tenke seg muligheten av at det blir forbudt for dommere å inneha private verv, spesielt i næringslivet. Alternativt mener man at det bør overveies en registreringsordning. For vår del synes vi at et forbud mot å inneha private verv prinsipielt er meget betenkelig. (Juristforbundet kommenterer forslag om dommeres private verv) I september rykket tillitsvalgte i Norges Juristforbund og fire andre fagforeninger ved Luftfartstilsynet ut med sterk kritikk mot luftfartsdirektøren. I et opprop ble omstillingsprosessene i tilsynet sterkt kritisert. Ansatte følte seg dårlig behandlet, avtaler ble brutt og skapte usikkerhet. Ledelsen ble kritisert for ikke å ville høre eller føre en dialog med medarbeiderne, skriver Avisa Nordland. Etter et allmøte foreligger det nå en protokoll og felleserklæring fra luftfartsdirektør Heine Richardsen og Christin Øines i Norges Juristforbund, samt tillitsvalgte fra Statsviterne, Norsk Tjenestemannslag, Parat og NITO. Luftfartsdirektøren tar kritikk for måten enkelte prosesser er gjennomført på. Partene ser, ifølge felleserklæringen, at grunnlaget for et godt samarbeid framover er til stede og at den gjensidige tilliten vil bli gjenopprettet, skriver avisen. 10 år siden Statsminister Jaglands adferd i den del av Furre-saken som jeg nå har trukket frem, står i skarp kontrast til både statsråd Gundersens uttalelser lest som et utrykk for en tendens til større ekstern eksponering av de interne forhold i departementene. (Professor Eivind Smith om Embetsverket i en brytningstid ) 13
Siden sist Saker blir liggende: Juristene er ettertraktet på arbeidsmarkedet Justisminister om opplysninger kommet under tortur i andre land: Om det kan forhindre en blodig terrorhandling i Danmark, vil jeg ikke sitte rolig med hendene i fanget Den danske justisministeren, Lene Espersen, sier at hun vil la politiets etterretningstjeneste motta opplysninger om terrorister, selv om opplysningene skulle ha framkommet under tortur. Om slike opplysninger kan forhindre en blodig terrorhandling i Danmark, vil jeg ikke sitte rolig med hendene i fanget. Selv om informasjonen er framkommet under tortur, sier Espersen. Hun peker på at loven kun forbyr at slike opplysninger brukes som bevis i retten. Men det er ingen regler i dansk lov som hindrer politiet i å forebygge og oppklare en sak eller forhindre terrorhandling med bruk av slik informasjon. Selv om den eventuelt kan være framkommet ved andres bruk av tortur, sier Lene Espersen. Henry Tendenes, politistasjonssjef i Eigersund, sier til Dalane Tidende at det er et generelt problem at saker ikke ligger på etterforskernes kontor, men hos påtalemyndigheten. Årsaken er nok først og fremst en mangel på kapasitet. Juristene er ettertraktede på arbeidsmarkedet for tida, sier han. Bakgrunnen er en voldssak der det gikk ett år og ni måneder fra en mann ble overfalt i sitt eget hjem til saken kom opp for retten. Ifølge aktor Jo Christian Jordet var saken i stor grad ferdig etterforsket allerede i febru- Direktevalg av ordfører er kvinnefiendtlig Foreløpige tall fra Kommunal rapport viser at den totale andelen kvinner blant direktevalg. Åtte av 50 kommuner med direktevalg har fått kvinnelig ordfører. Likestillingsombudet går ut mot ordningen med direktevalg. Man må ikke skape nye ordninger i valgsystemet som befester gamle kjønnsroller, sier underdirektør Mona Larsen Asp hos Likestillingsombudet til NRK Hordaland. Vil ha politifolk til å stå lenger i jobb I dag pensjoneres politifolk fra fylte 57 år. Flere vil trolig kunne stimuleres til å stå lenger i jobb dersom de tilbys fordeler i form av ekstra ferie, høyere lønn eller andre vaktordninger, mener Høyres justispolitiske talskvinne Elisabeth Aspaker. Justisministeren kan ikke lenger lukke øynene for den vanskelige bemanningssituasjonen politiet befinner seg i, sier Aspaker. Jeg utfordrer justisministeren til å gi arbeidet med en aktiv seniorpolitikk for politiet høyeste prioritet, sier hun. 14
Statsbudsjettet: Dommerne bekymret over manglende satsing på tinghus Den norske Dommerforening ser med stor bekymring på at regjeringen i forslaget til statsbudsjett for neste år ikke har funnet plass for nye tinghus i Bergen, Steinkjer og Sandefjord. Plassmangelen er prekær, noe som går utover både publikum og de ansatte. Behovet for et nytt bygg for Gulating lagmannsrett i Bergen er nærmest akutt, heter det i en pressemelding fra Juristforbundet. Saken er av betydning for samtlige domstoler i Bergen og må finne sin løsning ved at lagmannsretten får gjennomføre planene om et nybygg. Disse har nå foreligget en årrekke og det kan ikke, verken av hensyn til det rettssøkende publikum eller de ansatte, være mulig å utsette dette prosjektet lenger, skriver Dommerforeningens leder Bjørn Solbakken NAV og forsikringsbransjen skal utveksle informasjon Taushetsplikt gjør det i dag umulig for NAV og forsikringsbransjen å utveksle informasjon. Et lovforslag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet åpner for oppmyking av denne taushetsplikten. Det skjer etter innspill fra både NAV og Finansnæringens Hovedorganisasjon, skriver Aftenposten. Trygdeetaten og forsikringsbransjen ønsker å dele sine avsløringer av svindlere med hverandre. Initiativet kom etter avsløringer av utstrakt svindel i taxinæringen i Oslo. To forsikringsselskaper avslørte i fjor tilfeldig en drosjeeier som var i ferd med å lure til seg fire millioner kroner i uføreforsik- fører hadde jukset med uføretrygd i Oslo. Politiadvokat Ragnvald Brekke i Oslo-politiets finans- og miljøseksjon er aktor for en rekke drosjejukssaker. Han mener at også ligningskontorene bør trekkes inn. Mørketallene er store. Og dette vil bety en betydelig økning i oppdagelsesrisikoen. Ofte kan ligningskontorets avsløring av en liten sak om svart arbeid også avdekke omfattende svindel med trygd og forsikring. Men ligningskontoret kan verken tipse NAV eller forsikringsselskapene, sier Brekke til Aftenposten. Naiv korrupsjonsdebatt Det kan være avdekket mulig korrupsjon i forbindelse med Hydros engasjement i Libya. Professor Øystein Noreng ved BI mener den norske korrupsjonsdebatten ofte er naiv. Inntil for få år siden kunne norske selskaper trekke utbetalinger til lokale konsulenter fra på skatten. Da er det underlig at vi plutselig skal gjøre moralsk anskrik over dette nå. Enhver med kjennskap til Libya burde dessverre være klar over risikoen for korrupsjon, ker som dette ikke bare involverer oljeselskapene. Norske rederier har lange tradisjoner for å betale såkalte handling agents for å løse problemer i ulike havner rundt omkring i verden; penger som kan havne i lommene på lokale myndighetspersoner. Men StatoilHydro er et spesielt selskap på grunn av det statlige eierskapet, mener Noreng: Vi bør spørre oss om det er riktig at den norske stat skal eie to tredjedeler av et oljeselskap som vil vokse i land der korrupsjonsfaren er stor. Dette er en viktig prinsipiell debatt med interesse langt ut over Libya-saken, sier han. Norge: Uhensiktsmessig å ta stilling til folkemord på armenere folkemord. Norske myndigheter vil ikke karakterisere det som folkemord. Vi har ikke funnet grunn til å ta stilling til det spørsmålet. Vi er opptatt av at dette er noe som skjedde for lang tid siden, og vi anser ikke at det er hensiktsmessig i forhold til fred og forsoning å gå inn i det spørsmålet, sier statssekretær i UD, Elisabeth Walaas til NRK. 15
En av Bush-administrasjonens juridiske topprådgivere John Bellinger: Vi har ikke vært gode nok på dialog med Europa John Bellinger er juridisk rådgiver for den amerikanske utenriksministeren Condoleezza Rice. Nylig besøkte han Oslo for å legge fram den amerikanske administrasjonens syn på landets forhold til internasjonal rett. Bakteppet er stikkord som forholdet til FN-konvensjoner, Guantanamo, Irak, Afghanistan og inter nasjonal terrorisme. Bellinger innrømmer at USA har vært dårlig på å ha en åpen dialog med europeiske jurister. Av Ole-Martin Gangnes 16
17
John Bellinger under en redegjørelse for FNs torturkomité I Geneve i mai 2006 (Foto: Scanpix/AP Photo/Keystone/ Salvatore Di Nolfi) Amerikaneren John B. Bellinger III er juristen som har fått jobben med å overbevise europeere om at synet på internasjonal lov ikke er så forskjellig mellom de to kontinentene. Og å drive brannslukking hos allierte i forhold til kontroversiell amerikansk politikk. Han er øverste juridiske rådgiver, Legal Advisor, for utenriksminister Condoleezza Rice, og en viktig person i Rices forsøk på å vinne tilbake noe av støtten USA har mistet. I anerkjennelse av at det er en jobb å gjøre i forhold til USAs allierte, har han har reist mye rundt i verden den siste tiden. I Norge var han forrige gang i fjor. Budskapet er at amerikanerne respekterer internasjonal lov, men han er også åpen om hvilke uenigheter som finnes. Juristkontakt treffer Bellinger i den amerikanske ambassadørboligen i Oslo, der han har møtt jurister, forskere og representanter fra forskjellige organisasjoner som er interessert i USAs syn på internasjonal lov. Mange europeiske jurister har lenge har kritisert USA for ikke å ta internasjonal lov på alvor. Kritikerne mener vi dropper FN og ICJ Bellinger mener det er mange eksempler som beviser landets interesse i internasjonal lov. Presidenten har lagt fram FNs havrettskonvensjon (UNCLOS) for Senatet med anbefaling om at denne skal ratifiseres av USA. Hvordan det går i Senatet er usikkert, dette er kontroversielt for mange, men det viser at denne administrasjonen ikke ignorerer arbeid med internasjonale avtaler. Dessuten har nettopp den såkalte Medellin-saken versert i USA. Saken gjelder 51 personer med Mexicansk statsborgerskap som sitter fengslet i Texas. En av dem, Medellin, er dødsdømt. Alle sakene dreier seg om grove drap, også på barn. Fordi amerikanske myndigheter ikke varslet Mexico om sakene, slik at de ikke kunne søke hjelp fra mexicanske myndigheter, ble USA dømt av FN domstolen International Court of Justice (ICJ) til å vurdere sakene pånytt. Alle de dømte var representert med advokater og hadde alle ankemuligheter, men det var ikke nok for ICJ. Det tok vi på alvor, og vi kjørte saken mot staten Texas, for øvrig samme stat presidenten var guvernør tidligere, helt til Høyesterett. For mene at det Bush gjorde som Guvernør var ulovlig. Det viser at vi tar den internasjonal retten på alvor. Vi jobber hele tiden med å etterleve forpliktelsene vi har i forhold til ICJ. Det er komplisert fordi det meste av amerikansk strafferett er lover i den enkelte stat og ikke føderale lover. Jeg tror det er vanskelig for utenforstående å forestille seg hvor vanskelig denne saken var, både juridisk og politisk. De pårørende i saken har ventet lenge på rettskraftig dom og det har vært et voldsomt press i saken. Det er helinternasjonale avtaler når de viser seg å være ufordelaktige for USA. Det er feil. Vi tror på betydningen av internasjonale lover. Vi bidrar til å utvikle den og følger dem. Utenriksminister Rice har ved flere anledninger lagt vekt på at vi skal ta internasjonale lover alvorlig. I mange tilfeller opplever vi at nettopp det at vi tar internasjonal lov på alvor, fremstilles som om vi legger hindringer i veien. Dessuten ser vi at kritikk ofte forkles som juridisk kritikk, men at det egentlig dreier seg om kritikk av amerikansk politikk, mener Bellinger. Inngår en mengde avtaler Seks år etter 11. september angrepene på World Trade Center og Pentagon sier Bellinger at dialogen har vært for dårlig. Ja, vi har gjort noen feil. Vi har vært for dårlig på dialog med våre allierte i Europa. I motsetning til, for eksempel tidligere forsvarsminister Donald Rumsfeld i møte med journalister, er han lyttende og svarer grundig på spørsmål. Stiller du spørsmål om noe av det vi gjør støtter du våre fiender -retorikken er lagt bort når Bellinger reiser rundt. 46-årige Bellinger ble utnevnt til Legal Adviser for utenriksminister Rice i 2005. Han ble født i Paris og vokste opp på en rekke militærbaser faren var militæroffiser. Moren var, ifølge amerikanske medier, Russlands-analytiker for CIA. Familien etablerte seg etter hvert i Washington. Sin utdannelse tok han ved Princeton, Harvard Law School og universitetet i Virginia. Tilbake i Washington arbeidet han for CIA-direktør William Webster fra 1988 til 1991, og opplevde dermed både den første Gulf krigen og Østblokkens fall fra sidelinjen. Han gikk i en periode tilbake til arbeidet som privatpraktiserende advokat i et advokatfirma i Washington, før han kom tilbake som offentlig tjenestemann, til Justisdepartementet for å jobbe med nasjonale sikkerhetsspørsmål, i 1996. Bellinger er gift og har to døtre. Han mener de som kritiserer USAs forhold til internasjonal lov i en del tilfeller fremstiller lovene ut fra hvordan de skulle ønske de var, og ikke hvordan de faktisk er i dag. Det at vi kan komme til andre resultater eller andre tolkninger enn det kritikere ville foretrukket, fremstilles som om vi dermed bryter internasjonal lov. Men det er bra med diskusjoner om dette, sier han og fremholder at USA har hatt en vik- tig rolle i oppbyggingen av flere viktige internasjonale organisasjoner, inkludert FN. Hvert eneste år forhandler og inngår USA en mengde internasjonale avtaler. Bare i fjor dreier det seg om over fire hundre, sier han. Bellinger leder en stab på størrelse med et større advokatkontor. Engasjementet vårt vises i de ressursene vi legger ned i arbeid med internasjonal lov. Bare i Utenriksdepartementet, som ikke er det eneste departementet med jurister som arbeider med internasjonal lov, har jeg en stab på rundt 170 jurister. De jobber med disse spørsmålene daglig. 18
ler ikke den eneste gangen vi har måttet forsvare internasjonale interesser mot lokale interesser, sier Bellinger. ICC Men hvorfor kan ikke USA slutte seg til en så viktig organisasjon som den internasjonale straffedomstolen, International Criminal Court (ICC)? USA jobbet i mange år for å få opprettet en fast domstol for internasjonal kriminalitet, men det har vært et krav om at det må garanteres rettferdige rettssaker og respekt for nasjonal suverenitet. Det gjør ikke Roma-statuettene, avtalen som etablerte ICC, etter vårt syn. Vi protesterer mot prinsippet om at ICC krever jurisdiksjon over personer fra ikke-medlemsstater. Vi liker heller ikke at ICC har makt til å selv bedømme sin jurisdiksjon. Vi kunne regnet med at ICC ikke vil agere i de tilfellene en stat ikke straffeforfølger selv, men kan ikke være sikre på at ICC kan vurdere sin jurisdiksjon feil. Derfor kan vi ikke bli med. Men det betyr ikke at vi ikke vil straffeforfølge folkemord, krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. Vi støtter tribunalene etter det tidligere Jugoslavia, Rwanda og Sierra Leone. Og vi mener at vårt eget rettssystem er i stand til å straffeforfølge egne borgere for slik kriminalitet. Og dette er ikke et syn som kun Republikanerne har, ifølge Bellinger. Når det gjelder ICC tror jeg ikke USA kommer til å forandre mening med det første. Det er ikke bare denne administrasjonen som ikke vil dette. Det er akkurat samme bekymring hos Demokratene. Jeg tror ikke at man bør vente noen forandring i dette synet dersom vi skulle få en Demokratisk president. Jeg mener uenigheten om dette har blitt stående som et misforstått symbol på en kløft mellom Europa og USA. tige er hva som skjer etter en avtale. Vi må kunne holdes ansvarlig. Til forskjell fra enkelte land, tar vi ikke lett på slike avtaler som en gest eller som en erstatning for reelle tiltak. Men ironien i det, er at dette tolkes som en fiendtlig holdning til internasjonale avtaler, mener han. FN-organet UNESCOS Konvensjonen om vern og fremme av et mangfold av kulturuttrykk (Cultural Diversity Convention) er en annen konvensjon amerikanerne ikke har villet være med på. Til forskjell fra enkelte land, tar vi ikke lett på slike avtaler som en gest eller som en erstatning for reelle tiltak USA er dessuten et av de mest mangfoldige land som finnes. Etter vårt syn viser konvensjonen at enkelte land ønsker å opptre proteksjonistisk under dekke av mangfold. Det underminerer WTO-avtaler og kan hindre fri informasjonsflyt. Det kan ikke tolkes som at man er imot internasjonale avtaler fordi man avviser en avtale man mener underminerer en annen internasjonal avtale. Og om FNs kvinnekonvensjon: Vi har ikke blitt overbevist om at denne konvensjonen vil tilføre noe ytterligere til det som allerede ligger i vårt lovverk. Lovene våre beskytter kvinners rettigheter på en god måte. Noen mener våre bekymringer rundt enkelte avtaler er overdrevne. Hadde vi tenkt at det er greit å undertegne, så får vi bekymre oss om vi skal ha den inn i lovverket senere, hadde vi selvfølgelig fått mer internasjonal lov. Men ikke nødvendigvis noen bedre. Han argumenter også for at Kyotoavtalen ikke holder mål, selv om president Bush nå har tatt initiativ til å utrede tiltak som et slags parallelt løp til Kyoto. En undertegning av Kyotoavtalen er ikke et bevis på om man tar klimaforandringer alvorlig eller ikke, mener han. Fangebehandling Amerikanske medier har fortalt at Bellinger satt og fulgte med i situasjons-rommet i Det Hvite Hus da tvillingtårnene kollapset 11. september 2001. Siden har han befunnet seg i sentrum av den intense interne juridiske debatten etter angrepet. Det sies at han har brakt fram mange vanskelige argumenter for den amerikanske regjeringen. I den interne dragkampen om administrasjonens første planer for avhør og rettsforfølgelse av terrormistenkte, var ifølge amerikanske medier Bellinger på samme side som jurister fra Utenriksdepartementet og National Security Council mot juristene fra Justisdepartementet og visepresident Dick Cheneys kontor. Spørsmålet var om Genevekonvensjonen skulle gjelde for slike fanger. Høyesteretts kom imidlertid senere fram til at administrasjonens avgjørelse om fangenes rettigheter var ukonstitusjonell, og beordret administrasjonen til å komme opp med en annen plan for avhør. Før Høyesteretts avgjørelse var presidenten av den oppfatning at Genevekonvensjonens forbud mot krenking av en persons verdighet under avhør ikke gjaldt Holdes ansvarlig Han mener USA er spesielt eksponert. Det er naturlig ut fra vår posisjon. Men ofte kommer saker fram ubalansert. Det fokuseres på et lite antall avtaler som ofte blir symboler på at USA motsetter alt av internasjonale forpliktelser. Sannheten er at vi ikke ratifiserer avtaler uten å ta det på alvor. Vi kan ikke underskrive på avtaler vi ikke er sikre på vil bli holdt osv. Slik er det også når vi forhandler. Vi ønsker å avdekke uklarheter og få klarhet for å unngå uenigheter i ettertid. Det vik- Medlemsfordeler på bankog forsikring. Alt på et sted! Ring oss på telefon 04700 eller se www.medlemsradgiveren.no 19
fangene. I et notat fra 2002, argumentere jurister i Justisdepartementet for at visse tøffe avhørsmetoder skulle være lov på de terrormistenkte. Ifølge New York Times var Bellinger en av dem som i etterkant av Høyesterettsdommen var med på å utarbeide et nytt forslag fra presidenten, som ble presentert i Kongressen. Det innebar at minimumsstandarden i Genevekonvensjonen skal følges. Flere amerikanske politiske analytikere har tolket det som en seier for Rice og Bellinger, men Bellinger har aldri kommentert om eventuelle uenigheter. Guantanamo Det er nødvendig med en ny internasjonal dialog om hvordan man kan utarbeide regler for å håndtere terrortrusselen. Hvilke avhørsregler skal gjelde for personer som sitter på informasjon som kan redde mange menneskeliv osv. Han innrømmer at USA kunne ha vært mer åpen og inkluderende når disse spørsmålene har vært oppe. Jeg har hatt flere hundre diskusjoner i Europa den siste tiden om fangene på Guantanamo. Holdningen har gått fra det er helt klare regler på dette til at alt ikke er så klart. Gjennom dialog har flere kommet til at ting ikke er så enkelt og klart som man kanskje trodde. Reglene som gjelder for konflikter mellom stater passer ikke inn i det bildet vi ser nå. Det er legal gaps som er skapt av terroristene og ikke av oss. Ja, vi har gjort noen feil, det har vært hendelser som aldri skulle skjedd og vi har til og med blitt irettesatt av Høyesterett. Men dette er et nytt område. Vi tar selvkritikk på at vi har hatt for dårlig dialog om vanskelighetene. Se på andre land som har vært rammet av terror tidligere, som Storbritannia, Frankrike, Tyskland eller Italia. Også de hadde store problemer med å håndtere dette. Og det var ikke terror der 3000 mennesker ble drept på en dag. Vil dere skrive om Genevekonvensonen? Vi mener ikke at Genevekonvensjonen bør skrives om. Vi bruker den hele tiden for eksempel i Irak. Det vi sier er at den passer ikke alltid inn og det møter vi større forståelse for nå. Hvilke juridiske rammer gjelder for CIA? De samme som for andre. CIA har gjort avhør av mange toppfolk i Al-Qaida fordi de har kompetanse til det. Alle er bekymret for beskyldninger som har vært framme. Hvorfor kan man ikke bruke vanlig straffelov på fangene i Guantanamo? Fordi vi har ingen jurisdiksjon over de aktivitetene de har gjort i Afghanistan. Vi skulle alle ønske juridisk klarhet, men vi kan ikke drømme oss til det. Hva er status på Guantanamo? Det er svært vanskelig å få ført dem for en rett. De er avvist av den militære straffedomstolen. Det demonstrerer kanskje feil vi har gjort, men det demonstrerer i større grad hvor vanskelig disse sakene er. Det er også et stort problem at vi ikke får tilbakeført personene til de landene de kommer fra. Det er nå nesten hundre personer som er klare for tilbakeføring, men vi får det ikke til, fordi land ikke vil ta sine tilbake. Men vi forhandler om dette. Det er litt frustrerende når noen sier at Guantanamo må stenges, samtidig som de ikke er villig til å ta tilbake noen av de som sitter der. Men alle må være enige om at det sitter personer der som er svært farlige og som må holdes fengslet. Det er blant annet bekreftet av utenrikskomiteen i Storbritannia, som i en rapport fastslår at det er svært farlige mennesker der. Men er ikke dette USAs problem? Vel, uansett hva man mener, det hjelper i alle fall ikke å se bakover hvis man har et ønske om å avvikle Guantanamo. Terrorlover Terrorlovgivning vokser fram i alle land, noe som setter rettssikkerhet og personvern på store prøver. Mange kritikere mener man har sagt farvel til personvernet etter 11. september. Bellinger mener det er en nødvendighet med juridisk kamp mot terror. Alle land ser at de må gjøre noe lovmessig med den situasjonen vi har i verden. Terror må bekjempes, ikke bare militært. Men også med juss og med diplomati. Derfor ser vi at det vokser fram særlover. Vi gjør det og Europa gjør det. Mye skjer utenfor et lands grenser, på områder der politiet ikke har noen makt, og det er et problem. Samarbeid er viktig. Når det gjelder begrepet krig mot terror, er det selvfølgelig mange som har problemer med det. Det er mer et politisk språk enn et juridisk språk, men betydningen er at terror skal bekjempes. Hvor går grensen mellom politisk aktivitet og støtte til terrorisme? Det er jo ytringsfrihet. Generelt sett er ytringsfrihet mer skjermet i USA enn i Europa. Hvor går grensen? Den som forsøker å støtte terrorister må kunne straffeforfølges. Jeg snakker ikke om en bestemor som har gitt noe til en veldedig organisasjon, men man må ta hånd om dem som finansierer terror. Hvilke reaksjoner får du når du reiser rundt i Europa? Man setter pris på mer dialog. Uenighetene er etter mitt syn ikke så store som de virker. Det er viktig at man erkjenner hva man er uenig om, men dette er nye områder og det er viktig at vi snakker med hverandre om det. Jeg opplever at det ikke er noen uenighet om målet. Det kan være uenighet om aktiviteter eller tolkning av konvensjoner. Når det gjelder terrorbekjempelse, venter jeg ikke at alle skal være enig i de skritt vi tok og alle avgjørelser vi tok. Det var en svært vanskelig situasjon ADVOKATENE SVERRE THUNE OG THOR EINAR KRISTIANSEN MEDLEMMER AV DEN NORSKE ADVOKATFORENING KONTORFELLESSKAP PLASS I ADVOKATFELLESSKAP PÅ HØNEFOSS LEDIG Advokat Thor Einar Kristiansen er nylig ansatt som faglig og daglig leder i eiendomsmeglerforetaket Hønefoss Eiendom AS. Det er derfor ledig plass i godt innarbeidet advokatkontor på Hønefoss. Interesserte bes ta kontakt med advokat Thor Einar Kristiansen, Pb. 313 Sentrum, 3502 Hønefoss, tlf.: 41554724, epost:advokat.kristiansen@online.no 20