Overvåkning HUNNSELVA - nedstrøms industriparken

Overvåkning 2017 HUNNSELVA - nedstrøms industriparken

Status: Revisjon 1 Side: 2 1 SAMMENDRAG MED KONKLUSJON... 3 2 MÅLSETNING... 4 2.1 Hensikt... 4 2.2 Tidsramme... 4 3 FYSISKE KVALITETSELEMENTER I HUNNSELVA... 7 3.1 Variasjon i vannmengder... 7 3.2 Målinger av fysikalske parametere... 7 3.3 Målinger av summeparametere... 8 4 BESTEMMELSE AV KJEMISK TILSTAND I HUNNSELVA... 9 4.1 Analyseprogram og prøvetaking... 9 4.2 Elementer i vannfase... 9 4.3 Organiske miljøgifter i vannfasen... 10 4.3.1 BTEX... 10 4.3.2 Klorerte løsemidler... 10 4.3.3 PAH-forbindelser... 10 4.4 Konklusjon... 12 5 REFERANSER... 13

Status: Revisjon 1 Side: 3 1 SAMMENDRAG MED KONKLUSJON Av 12 målinger gjennomført i 2017, er det påvist enkelte overskridelser av fastsatt vurderingsgrense (VG 1 ) for uorganiske forbindelser i vannfasen i elva [1]. Prøvene er tatt ut i ni forhåndsdefinerte punkter langs hele industriparken, inkludert et referansepunkt oppstrøms parken. På grunn av utfordringer med adkomst til et elvepunkt nedstrøms Korta (H1B*) ble det etablert et nytt punkt i utløpet fra Korta kalt KU1. Overskridelser av VG er dokumentert for Cr, Ni og Al i tre prøvepunkter som ligger langs industriparken. Cr og Ni er dokumentert over VG i H2 og H3 mens overskridelser av VG med hensyn på Al er i punktet H5. I snitt over året var nivåene innenfor vurderingsgrensen for elva som innebærer at vannkvaliteten er i henhold til klasse II - god kjemisk tilstand. Av organiske forbindelser i vannfasen er både BTEX, klorerte løsemidler og PAHforbindelser overvåket. Det er i en enkelt måling i referansepunktet oppstrøms parken kvantifisert benzen. Konsentrasjonen er under VG. Klorerte løsemidler er ikke funnet i kvantifiserbare nivåer. Flere av de 16 PAH forbindelsene er kvantifisert i elva. En enkeltmåling av benzo(a)pyren var over VG. På samme måte som for benzen gjaldt dette oppstrøms parken i referansepunktet. De registreringene som er over VG langs parken vurderes som enkelthendelser. Overskridelsen av Cr i H2 kan sannsynligvis relateres til utløp 12. Konsentrasjonen var også over det som er definert som grense for negativ påvirkning på resipienten. Resultatet ble avviksført og meldt til ansvarlig for driften av prosess oppstrøms det gjeldende utløpet. De påfølgende målingene (10 stk.) var innenfor vurderingsgrensen. Enkeltmålingen av Ni i punktet H3 ble registrert i samme prøverunde som overskridelsen i H2. Om dette har sammenheng med utløp 12 er mindre sannsynlig. Imidlertid er overskridelsen ikke over det som er definert som grense for negativ påvirkning på resipienten. I og med at de øvrige målingene var innenfor VG er det ikke vurdert behov for tiltak/oppfølging. Hva gjelder Al i punktet H5 så var overskridelsen svært liten (102 μg/l) og innenfor antatt usikkerhet i prøvetaking og analyse. De påfølgende målingene (10 stk.) var ikke over halve VG og overskridelsen vurderes derfor å være en enkelthendelse som ikke trenger videre oppfølging. 1 Vurderingsgrensen (VG) satt for elva er i henhold til vedtak om endring av tillatelsen fra Miljødirektoratet av 4.september 2017.

Status: Revisjon 1 Side: 4 2 MÅLSETNING Følge opp kjemisk tilstand i vannforekomsten Hunnselva nedstrøms Raufoss Industripark. Dette skal oppnås gjennom å prøveta og analysere vannfase i Hunnselva. 2.1 Hensikt Raufoss industriområde har en lang historie som gjenspeiler seg i form av forurensninger som er akkumulert i grunnen. Topografien tilsier at det som kan mobiliseres vil transporteres til Hunnselva som ligger nedstrøms aktiviteten. Hunnselva renner ut i Mjøsa, som i sin tur har hatt et betydelig fokus i over 40 år. De siste årene på grunn av en dokumentert oppkonsentrering av organiske miljøgifter øverst i næringskjeden. Med bakgrunn i pålegg fra SFT har det i perioden 2005 og frem til og med i dag vært gjennomført en opprydding av forurenset grunn i industriparken (RNP). Prosjektet "Opprydding av historisk forurensning" ble opprettet for å håndtere det praktiske arbeidet. Blant annet ble det etablert miljømål for prosjektet. Et utvalg av disse er satt opp nedenfor: Forurensningen skal ikke medføre helsefare Det skal ikke være spredning av forurensning som påvirker vannkvaliteten Parallelt med oppryddingsarbeidet har det vært gjennomført et overvåkningsprogram som har inkludert både grunnvann, overvann (utløp) og vannfase i resipient. I tillegg har det vært gjennomført overvåkning og karakterisering av sedimenter i flomsoner og i elveløpet. Fra 2012 har det også vært gjennomført målinger av sediment-transporten langs parken og nedstrøms parken. Programmet som ble gjennomført i 2017 tok utgangspunkt i det omfattende programmet som ble gjennomført i 2015 og bunndyrundersøkelsen i 2016. Prøvetaking av vannfase i elva har fulgt en sannsynlighetsbasert strategi hvor selve prøveuttaket har vært tilnærmet systematisk. I henhold til miljødirektoratet var det ikke ansett som nødvendig å gjennomføre overvåkning av sedimenter i 2017 [2]. 2.2 Tidsramme Programmet ble i sin helhet gjennomført i 2017 med oppstart av prøvetaking av vannfase i elva i mars 2017. Det ble tatt ut 12 stikkprøver av vannfase i løpet av en periode på 10 måneder - fra mars til og med desember. Oversikt over utløpspunkter fra parken til elva og resipientpunkter er vist i Figur 1. Referansepunktet H1E ligger oppstrøms H1.

Rapport: Gjennomføring av analyseprogram 2017 Status: Revisjon 1 Figur 1. Oversikt over prøvepunkter elvepunkter med røde sirkler Dato: 21.02.18 Side: 5

Status: Revisjon 1 Side: 6 I tabellen nedenfor er de punktene som er inkludert i programmet for overvåkning av Hunnselva satt opp. Bakgrunn for valg av prøvepunktene er beskrevet i prøvetakingsplanen [3]. Tabell 1. Prøvepunkter i Hunnselva - 2017 Kode Navn prøvepunkt Beliggenhet UtmSone UtmNord UtmOst 002-79021 H1E Referanse 32 N 6733012 587937 002-58708 H1B Oppstrøms utløp Korta 32 N 6733784 588053 002-85626 KU1 Utløp Korta 32 N 6733783 588078 002-79023 HU15* Rett nedstrøms utløp 15 32 N 6734031 588018 002-79024 H2 Rett nedstrøms utløp 12 32 N 6734185 588001 002-79025 H3 Nedstrøms utløp 10 32 N 6734454 587906 002-42304 H4 Nedstrøms slamdeponi 32 N 6734553 587897 002-79027 H4C Nedstrøms utløp 6 32 N 6734846 587942 002-79028 H5 Nedstrøms industriparken 32 N 6735259 588135

Status: Revisjon 1 Side: 7 3 FYSISKE KVALITETSELEMENTER I HUNNSELVA 3.1 Variasjon i vannmengder I 2017 ble det gjennomført målinger av vannmengde i forbindelse med kraftproduksjon i regi av Vokks. Høyeste registrerte døgnmiddel var 18,2 m 3 /s mens den laveste mengden ble målt til 1,6 m 3 /s. Qmidl ble målt til 4,6 m 3 /s [4]. Dette er lavere vannmengder enn det som ble registrert under forrige overvåkningsperiode i 2015 [5]. Variasjon i vannmengde som funksjon av dager er illustrert nedenfor. På samme figur er også tidspunkt for uttak av prøver satt opp. Røde punkter illustrerer tidspunkt for vannprøver. Basert på valgte tidspunkt for uttak av vannprøver, er det sannsynlig at resultatene er representative for de variasjonene i vannmengder som er registrert over året. Figur 2. Variasjon i vannmengde som funksjon av tidspunkt 3.2 Målinger av fysikalske parametere Det var ikke planlagt direkte målinger av noen parametere i programmet for 2017. Imidlertid ble det gjennomført målinger av temperatur, ledningsevne og oksygen i vannfasen ved prøveuttak av vannprøver. Dette som eventuell støtte for tolkning av analysedata. Resultater fra målinger av O2 viser at konsentrasjonen ved referansepunktet H1E, ikke endrer seg nevneverdig igjennom parken og ned til utløpet definert i punktet H5. I gjennomsnitt var konsentrasjonen av O2 større enn 10 mg/l, og ikke lavere enn 9 mg/l. Vurdert i forhold til definerte tilstandsklasser i TA 1468 tilsvarer konsentrasjonen av O2 klasse I «meget god» [6]. Det er derfor lite som tyder på at elva i dette området er påvirket av utslipp som medfører forbruk av oksygen (eutrofiering). Temperaturen er også målt ved hvert uttak av prøver. Det er ingen store forskjeller langs elva fra referansepunktet H1E til H5. Det er imidlertid fra tid til annen en økning i temperatur i prøvepunkt som ligger rett nedstrøms utløp fra parken som slipper ut kjølevann. Dette er spesielt merkbart i punktet HU15* som ligger rett nedstrøms utløp 15, og punktet H4C som ligger nedstrøms utløp 6. I Punktet H2 nedstrøms utløp 12 har det vært varierende høyere

Status: Revisjon 1 Side: 8 ledningsevne enn ved de andre prøvepunktene. I forbindelse med en avvikssituasjon med høy konsentrasjon av Cr (se Tabell 3) ble det registrert en ledningsevne på 450 μs/cm i punktet H2. Oppstrøms var ledningsevnen 150 μs/cm. Under normale forhold varierer ledningsevnen mellom 100 og 200 μs/cm i elva. I Korta (KU1) er nivåene høyere. I snitt er ledningsevnen målt til 350 μs/cm. 3.3 Målinger av summeparametere Virkning av organiske stoffer kan måles via flere parametere og i dette måleprogrammet er TOC inkludert. I Figur 3 er resultater fra måling av TOC illustrert. Konsentrasjonen viser at vannkvaliteten varierer mellom klasse III og IV. Variasjonen er sammenlignbar for referansepunktet og ved H5. Det er et tydelig avvik i prøven tatt ut i september hvor TOC i referansepunktet er lavere enn i punktet H5. Dette er eneste målingen hvor passasjen gjennom parken forverrer vannkvaliteten. Figur 3. Måling av innhold av TOC oppstrøms parken (H1E) og ved utløpspunktet (H5) Nivået av TOC er i overensstemmelse med resultater som er observert i forbindelse med prosjektet Historisk forurensning [7] og resultatene fra overvåkning i 2015 [5]. I og med at innholdet av O2 er høyt igjennom hele parken, er det mindre trolig at høyt innhold av TOC skyldes en sekundæreffekt av eutrofiering, men er trolig et resultat av humus. Hunnselva fra Korta til Breiskallen har vanntype Små-middels, kalkfattige, humøse som innebærer et fargetall mellom 30-90 mg Pt/l og en TOC på mellom 5 og 15 mg/l. Aritmetisk middel av TOC i H1E og H5 er henholdsvis 5,6 og 5,8 mg/l. Basert på målingene gjennomført i 2017 innebærer dette at vanntypen er satt riktig. I tillegg til Hunnselva ble det av praktiske årsaker tatt prøver i utløpet fra Korta i stedet for i Hunnselva nedstrøms dette utløpet. Her var TOC nivået høyere enn i elva. Snittet av syv målinger var 8,3 mg C/l.

Status: Revisjon 1 Side: 9 4 BESTEMMELSE AV KJEMISK TILSTAND I HUNNSELVA 4.1 Analyseprogram og prøvetaking Det er gjennomført et analyseprogram i henhold til etablert prøvetakingsplan for 2017 [3]. Både elementer og organiske forbindelser er analysert i vannfase. Prøvetaking av vannfase er i størst mulig grad gjennomført med bruk av prøveflaske montert direkte på en teleskopstang. Analysene er gjennomført på akkreditert laboratorium. Filtrering av vannprøver før analyse av elementer, er gjennomført på laboratoriet. Dette i henhold til beskrivelsen i prøvetakingsplanen [3]. 4.2 Elementer i vannfase Alle enkeltresultater fra målinger i vannfasen skal implementeres i vannportalen. Tabellen nedenfor viser gjennomsnittet av de 12 prøveuttakene 2 i tillegg til den høyest målte konsentrasjonen. Det er ikke påvist kvantifiserbare konsentrasjoner av Hg. Derfor er dette elementet utelatt fra tabellen. Tabell 2. Elementer i Hunnselva vurdert i forhold til VG (μg/l) Parameter Cd Ni Al Pb Navn prøvepunkt Maks Snitt Maks Snitt Maks Snitt Maks Snitt H1E 0,01 0,0040 1,04 0,63 76,8 34,2 0,17 0,053 H1B 0,013 0,0041 1,02 0,60 68 29,6 0,11 0,035 KU1 0,0107 0,0077 1,73 1,27 57,2 30,9 0,05 0,024 HU15* 0,011 0,0047 0,744 0,59 72,4 30,5 0,09 0,038 H2 0,012 0,0045 2,3 1,14 76,9 35,3 0,09 0,039 H3 0,0227 0,0066 4,37 0,93 76,1 33,5 0,09 0,031 H4 0,011 0,0049 0,8 0,67 61,6 30,7 0,10 0,038 H4C 0,014 0,0051 0,78 0,64 68,2 33,3 0,10 0,037 H5 0,011 0,0049 0,72 0,63 102 35,8 0,14 0,044 Vurderingsgrense 0,08 0,08 4 4 100 100 1,2 1,2 Tabell 3. Elementer i Hunnselva vurdert i forhold til VG (μg/l) Parameter Cu As Cr Zn Navn prøvepunkt Maks Snitt Maks Snitt Maks Snitt Maks Snitt H1E 1,02 0,84 0,27 0,18 0,56 0,17 6 3,80 H1B 1,09 0,89 0,21 0,17 0,15 0,12 6,5 3,46 KU1 1,72 1,39 0,28 0,22 0,33 0,22 6,3 3,84 HU15* 1,54 1,12 0,21 0,17 0,38 0,21 5,2 3,14 H2 3,5 1,59 0,27 0,19 5,32 0,61 7 3,62 H3 2,01 1,06 0,19 0,17 0,29 0,14 7,7 3,50 H4 1,81 1,19 0,27 0,18 0,35 0,14 7,1 3,91 H4C 1,7 1,07 0,21 0,18 0,17 0,12 7,2 3,81 H5 3,35 1,35 0,26 0,17 0,26 0,14 6,4 3,14 Vurderingsgrense 7,8 7,8 0,5 0,5 3,4 3,4 11 11 Basert på middelverdien er nivået av uorganiske parameterne under den fastsatte vurderingsgrensen. De elementene som er definert i henhold til vannforskriften er i klasse II som innebærer god kjemisk tilstand. Derimot er det observert enkeltmålinger hvor VG er overskredet. Dette gjelder Cr og Ni i henholdsvis punktene H2 og H3. Begge disse overskridelsene ble registrert etter en avvikshendelse via utløp 12. Denne hendelsen ble rapportert. 2 I KU1 er det tatt ut syv prøver og i HU15* er det tatt ut 11 prøver.

Status: Revisjon 1 Side: 10 4.3 Organiske miljøgifter i vannfasen Det er analysert på et stort antall organiske miljøgifter. Dette inkluderer både klorerte løsemidler, BTEX og PAH forbindelser. Enkeltresultater skal legges inn i vannportalen. Resultatene er vurdert i forhold til vurderingsgrensene (VG) [1]. 4.3.1 BTEX I forskrift om vannforvaltningen er det kun benzen som er definert med grenseverdi. Det er definert vurderingsgrenser for benzen, toluen, etylbenzen og xylen. For sistnevnte er det ikke definert grenser for ulike isomere. I de ni punktene som er overvåket langs elva, er det kun funnet kvantifiserbare konsentrasjoner av benzen i et punkt i et prøveuttak. Konsentrasjonen var 1,92 μg/l. Vurderingsgrensen er satt til 10 μg/l. For de øvrige parametere var konsentrasjonen under LOQ 3. 4.3.2 Klorerte løsemidler Av de 12 ulike klorerte løsemidlene som det er analysert med hensyn på, er fire av disse definert med VG. Dette er 1,2-dikloretan (VG = 10 μg/l), triklormetan (VG = 2,5 μg/l), tetrakloreten (VG = 10 μg/l) og trikloreten (VG = 10 μg/l). Ingen av disse er påvist i kvantifiserbare nivåer i elva. Det er heller ikke funnet kvantifiserbare konsentrasjoner av de øvrige forbindelsene. 4.3.3 PAH-forbindelser Det er gjennomført analyser med hensyn på alle PAH-forbindelsene som inngår i PAH16. For 15 av disse forbindelsene, hvor det er påvist kvantifiserbare nivåer, er de vurdert i forhold til VG i tabellene nedenfor (Tabell 4 og Tabell 5). Der alle enkeltmålingene i et punkt er under LOQ er det ikke beregnet middelverdi eller oppgitt maksverdi. I henhold til punkt F-3 i vannforskriften er LOQ/2 benyttet ved beregning av snittverdi der enkeltmålinger ikke er kvantifisert. Tabell 4. Konsentrasjonen av PAH-forbindelser versus vurderingsgrenser (ng/l) Parameter Naftalen Fluoranten Antracen Acenaftylen Navn prøvepunkt Maks Snitt Maks Snitt Maks Snitt Maks Snitt H1E 4,6 1,28 0,6 0,41 0,5 0,13 < 1 < 1 H1B 6,3 1,91 0,7 0,45 0,75 0,20 1,1 0,59 KU1 15 5,13 0,5 0,27 0,5 0,14 1,4 0,71 HU15* 4,1 1,37 0,86 0,44 0,75 0,18 1,4 0,58 H2 15 3,44 1,3 0,53 0,5 0,14 2,1 0,83 H3 16 3,19 0,94 0,45 0,5 0,14 2,7 0,82 H4 14,0 3,06 1,2 0,58 0,5 0,18 1,9 0,77 H4C 15 3,19 1,1 0,55 0,5 0,15 1,7 0,65 H5 15 2,68 0,99 0,48 0,5 0,14 2,0 0,7 Vurderingsgrense 2000 2000 6,3 6,3 100 100 1280 1280 I 2015 ble det dokumentert nivåer over AA-EQS for benzo(a)pyren (BaP) [5]. Dette gjaldt både referansepunktet i tillegg til enkeltpunkter langs parken. Utfordringen med BaP er kravet til LOQ. Ingen laboratorier klarer denne grensen. Dette innebærer at ved enkeltmålinger som er kvantifisert og ved beregning av snitt basert på LOQ/2 vil en relativt høy LOQ bidra til at snittverdien blir høyere enn VG. I Tabell 5 er resultater fra overvåkning av BaP satt opp. Det er en overskridelse av VG i referansepunktet. Snittverdien er under VG men enkeltmålingen som bidrar til kvantifisering av BAP er 0,19 ng/l og dermed over VG. I de øvrige punktene langs elva er det ikke registrert kvantifiserbare nivåer av BaP. 3 LOQ limit of quantification (kvantifiseringsgrense for analysen)

Status: Revisjon 1 Side: 11 Tabell 5. Konsentrasjonen av PAH-forbindelser versus vurderingsgrenser (ng/l) Parameter Acenaften Fluoren Benzo(a)pyren Benzo(b)fluoranten Navn prøvepunkt Maks Snitt Maks Snitt Maks Snitt Maks Snitt H1E 2,0 0,67 0,51 0,26 0,5 0,13 0,5 0,14 H1B 2,4 0,72 1,0 0,35 < 1 < 0,17 0,5 0,13 KU1 < 1 < 1 1,2 0,39 < 1 < 0,17 < 1,0 < 0,17 HU15* 3,6 0,85 0,65 0,28 < 1 < 0,17 < 1 < 0,17 H2 4,1 0,84 1,1 0,48 < 1 < 0,17 0,5 0,14 H3 2,2 0,78 0,96 0,38 < 1 < 0,17 < 1 < 0,17 H4 1,9 0,72 1,4 0,45 < 1 < 0,17 0,5 0,17 H4C 1,9 0,68 1,3 0,45 < 1 < 0,17 0,5 0,14 H5 1,2 0,56 1,0 0,40 < 1 < 0,17 0,5 0,15 Vurderingsgrenser 3800 3800 1500 1500 0,17 0,17 17 17 Tabell 6. Konsentrasjonen av PAH-forbindelser versus vurderingsgrenser (ng/l) Parameter Benzo(k)fluoranten Fenantren Pyren Navn prøvepunkt Maks Snitt 2 Maks Snitt Maks Snitt H1E 0,5 0,14 1,2 0,62 0,73 0,34 H1B < 1,0 < 0,17 1,5 0,72 0,89 0,37 KU1 < 1,0 < 0,17 1,10 0,59 0,5 0,23 HU15* < 1,0 < 0,17 < 1,5 < 1,0 2,7 0,54 H2 < 1,0 < 0,17 2,80 0,85 0,9 0,48 H3 < 1,0 < 0,17 2,20 0,64 0,71 0,39 H4 < 1,0 < 0,17 2,60 0,8 0,83 0,42 H4C < 1,0 < 0,17 1,90 0,79 1,2 0,52 H5 < 1,0 < 0,17 1,90 0,68 0,99 0,47 Vurderingsgrenser 17 17 500 500 23 23 Tabell 7. Konsentrasjonen av PAH-forbindelser versus vurderingsgrenser (ng/l) Parameter Benzo(ghi)perylen Indeno(1,2,3-cd)pyren Krysen Benzo(a)antracen Navn prøvepunkt Maks Snitt Maks Snitt Maks Snitt Maks Snitt H1E 0,32 0,1 0,47 0,12 0,5 0,13 < 1,0 < 0,17 H1B 0,5 0,13 0,5 0,13 0,5 0,13 < 1,0 < 0,17 KU1 < 1,0 < 0,17 < 1,0 < 0,17 < 1,0 < 0,17 < 1,0 < 0,17 HU15* < 1,0 < 0,17 < 1,0 < 0,17 0,5 0,14 < 1,0 < 0,17 H2 0,5 0,15 0,5 0,13 0,5 0,14 0,5 0,14 H3 < 1,0 < 0,17 < 1,0 < 0,17 0,5 0,14 < 1,0 < 0,17 H4 < 1,0 < 0,17 < 1,0 < 0,17 0,66 0,22 0,5 0,18 H4C < 1,0 < 0,17 < 1,0 < 0,17 0,5 0,16 0,5 0,15 H5 < 1,0 < 0,17 < 1,0 < 0,17 0,5 0,14 < 1,0 < 0,17 Vurderingsgrenser 8,2 8,2 2,7 2,7 70 70 12 12

Status: Revisjon 1 Side: 12 4.4 Konklusjon Basert på middelverdi fra maksimalt 12 prøveuttak er det ikke registrert nivåer over vurderingsgrensen. I og med samsvar mellom VG og AA-EQS innebærer dette at vannkvaliteten i elva langs parken er god. Derimot er det registrert enkeltmålinger over VG i tre punkter. Dette gjelder Cr i punktet H2 og Ni i punktet H3. I tillegg er Al målt over VG nedstrømsparken i punktet H5. Enkeltmålingen av Cr i punktet H2 var over både vurderingsgrense og grense for negativ påvirkning på resipienten [8]. Det er imidlertid sannsynlig at resultatet skyldes et utslipp via utløp 12 som ligger rett oppstrøms punktet H2. Resultatet ble avviksført og meldt til ansvarlig for driften av prosess oppstrøms det gjeldende utløpet. De påfølgende målingene (10 stk.) var innenfor vurderingsgrensen. Enkeltmålingen av Ni i punktet H3 ble registrert i samme prøverunde som overskridelsen i H2. Om dette har sammenheng med utløp 12 er mindre sannsynlig. Imidlertid er overskridelsen ikke over det som er definert som grense for negativ påvirkning på resipienten [8] og derfor er det ikke ansett som nødvendig med videre tiltak. Dessuten er de øvrige 10 påfølgende prøvene innenfor vurderingsgrensen. Når det gjelder enkeltmålingen av Al i punktet H5 ble denne prøven tatt ut i mai. Overskridelsen var svært liten (102 μg/l) og innenfor antatt usikkerhet i prøvetaking og analyse. De påfølgende målingene (10 stk.) var ikke over halve VG. Overskridelsen vurderes derfor å være en enkelthendelse som ikke trenger videre oppfølging. Klorerte løsemidler er ikke kvantifisert i noen av målepunktene i elva. Derimot er det registrert en måling av benzen over kvantifiseringsgrensen, men under VG. Målingen er imidlertid gjort i referansepunktet oppstrøms parken. Av 15 PAH forbindelser hvor enkeltmålinger er kvantifisert er det kun registrert en måling over VG. Dette gjaldt benzo(a)pyren og nivået ble registrert i referansepunktet som ligger oppstrøms Raufoss næringspark. Denne registreringen ble gjort i samme prøvetakingsrunde med at det ble påvist kvantifiserbare nivåer av benzen i samme punkt.

Status: Revisjon 1 Side: 13 5 REFERANSER 1 M. B. Tanum, "Vedtak om endring av tillatelsen fastsettelse av vurderingsgrenser", Miljødirektoratet, 2016/1192, 4. sept. (2017). 2 K. M. Gabrielsen, Tilbakemelding på vannovervåkningsrapport og varsel om fastsettelse av intervall for vannovervåkning, Brev fra Miljødirektoratet, 30.juni, (2016). 3 B. E. Berg, "Prøvetalingsplan og analyseprogram 2017", Rev. 5, (2017). 4 H. Sandberg, "Epost av 10.jan.18", Vokks (2018). 5 B. E. Berg, T. Stabell, Overvåkning 2015 Hunnselva nedstrøms industriparken, 28.feb., (2015). 6 J. R. Andersen, J. L. Bratlien E. Fjeld, B. Faafeng, M. Grande, L. Hem, H. Holtan, T. Krogh, V. Lund, D. Rosland, B. O. Rosseland, K. J. Aanes, "Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann", SFT-rapport, 97:04, (1997). 7 B. E. Berg, "Status overvåkningsprogram 2012", 22.feb., (2013). 8 Miljødirektoratet, "Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota", Veileder M-608, (2016).