Internt referat PROTOKOLL FRA LS3. Deltakere Landsstyret Møtedato 28. 30. januar 2011 Ansvarlig IMS journalpost 2011000387 Gjelder Protokoll fra LS3

Internt referat Deltakere Landsstyret Møtedato 28. 30. januar 2011 Ansvarlig IMS journalpost 2011000387 Gjelder Protokoll fra LS3 PROTOKOLL FRA LS3 INNHOLD 00 KONSTITUERINGSSAKER SIDE 5 LS3 00.10-10/11 Godkjenning av innkalling LS3 00.11-10/11 Godkjenning av saksliste LS3 00.12-10/11 Godkjenning av tidsplan LS3 00.13-10/11 Valg av møteledelse LS3 00.14-10/11 Valg av redaksjonskomiteer 01 RAPPORTER OG ORIENTERINGER SIDE 5 LS3 01.16-10/11 Arbeidsutvalgets rapport LS3 01.17-10/11 Kontroll- og organisasjonskomiteens rapport LS3 01.18-10/11 Valgkomiteens rapport LS3 01.19-10/11 Rapporter fra tillitsvalgte LS3 01.20-10/11 Rapport International Students Union LS3 01.21-10/11 Rapport SAIH LS3 01.22-10/11 Protokollsaker 02 ØKONOMI- OG FULLMAKTSSAKER SIDE 6 LS3 02.05-10/11 Økonomirapport LS3 02.06-10/11 Egenkapital i NSO LS3 02.07-10/11 Fond i NSO 03 EVENTUELT, RESOLUSJONER OG UTTALELSER SIDE 8 LS3 03.13-10/11 Resolusjoner LS3 03.14-10/11 Ettergodkjenning av høringer LS3 03.14.01-10/11 Høring: Forskrift om forrenting og tilbakebetaling av utdanningslån og tap av rettigheter 2011 LS3 03.14.02-10/11 Høring av evaluering av senter for internasjonalisering SiU LS3 03.14.03-10/11 Høring: Forslag til forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning LS3 03.14.04-10/11 Høring: EUs program på høyere utdanning LS3 03.15-10/11 Høring: Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2011-2012 LS3 03.16-10/11 Høring: Tiltak for å redusere antall midlertidige tilsettinger 1

04 VALG SIDE 15 LS3 04.05-10/11 Ettergodkjenning av oppnevninger fra NSO 05 STYRINGSDOKUMENTER SIDE 15 Ingen styringsdokumenter 06 INNKOMNE SAKER SIDE 15 LS3 06.16.01-10/11 LM 00.03-11 Godkjenning av forretningsorden LM 2011 LS3 06.16.02-10/11 LM 01.03-11 Årsrapport for NSO 2010 LS3 06.16.03-10/11 LM 02.02-11 Budsjett for NSO 2011 LS3 06.16.04-10/11 LM 02.04-11 Driftstilskudd LS3 06.16.05-10/11 LM 05.02-11 Arbeidsprogram for NSO 2011/2012 LS3 06.16.06-10/11 LM 05.03-11 Organisasjonserklæring for NSO 2011/2012 LS3 06.16.07-10/11 LM 05.04-11 Politisk plattform: Organisering og dimensjonering av høyere utdanning LS3 06.16.08-10/11 LM 06.01-11 Visjon for NSO Deltakere på Landsstyremøte 1 10/11 NR FORNAVN ETTERNAVN FRA ROLLE 1 Anders Rindal SiO LS-representant 2 Caroline Stranger SiØ LS-representant 3 Daniel Georg Weber SiT LS-representant 4 Daniel Haug Nystad SiS LS-representant 5 Elise Ellingsen SIV LS-representant 6 Freddy Jacobsen SSH LS-representant 7 Frode B. Skogen OAS LS-representant 8 Grete Forsmo SfS LS-representant 9 Hendrik Fuglesang SiB LS-representant 10 Ingrid Tungen SiO LS-representant 11 Irene Bredal SiA LS-representant 12 Jon Leiulfsrud SOPP LS-representant 13 Kristine Marie Berg SiA LS-representant 14 Marte Hafr OAS LS-representant 15 Nina Hem SiB LS-representant 2

16 Ole Martin Steien SiÅs LS-representant 17 Per Martin Sandtrøen SiT LS-representant 18 Sigurd Langseth SiTø LS-representant 19 Stian Jakobsen SiHa LS-representant 20 Sveinung Søyland Moen SiTel LS-representant 21 Ulrik Langøy SiTø LS-representant 22 Helle Amalie Østensvik Diakonhjem LS-representant met 23 Karen Golmen SiB LS-representant 24 Johan Vikan Sævareid SSiN LS-representant 25 Eirik Korsnes SiT LS-representant 26 Tone Lill Mathisen SiB LS-representant 27 Anne Marit Ringvold Sibu LS-representant 28 Lars Ivar Wæhre SiNoT LS-representant 29 Trygve Harlem Losnedal SiO LS-representant 30 Anna Wergeland OAS LS-representant 31 Benedicte Grande Arntzen SiT LS-representant 32 Anna Cecilie Jentoft SsiB LS-representant 33 Ingunn Andvord Sandberg SiO LS-representant 34 Anders Bjørneby SiB LS-representant 35 Nils Magne Killingberg SiT LS-representant/Vara 30 Stian Østvoll Ingvaldsen OAS LS-representant/Vara 36 Valgkrets LS-representant 37 Valgkrets LS-representant 38 Valgkrets LS-representant 39 Valgkrets LS-representant 40 Valgkrets LS-representant 41 Valgkrets LS-representant 42 Valgkrets LS-representant/vara 43 Valgkrets LS-representant/vara 50 Anne Karine Nymoen AU 3

51 Kari-Elisabeth Vambeseth Skogen AU 52 Eirik Uthus AU 53 Ingrid Foss Ballo AU 54 Julie Ness AU 55 Ørjan Arntzen AU 56 Grete Roaldseth KOK 57 Ingjerd Lindeland KOK 58 Inge Carlén KOK 59 KOK 60 Kari Marte Bjerke VK 61 Martin Gustavsen VK 62 Elise Amalie Thorin Løkø VK 63 VK 70 NOKUT Observatør 71 SO Observatør 72 LK Observatør 73 Karen Contreras ISU Observatør 74 SAIH Observatør 75 Håvard Vederhus IK Gjest/ politisk komité 76 VLPK Gjest/ politisk komité 77 FFPK Gjest/ politisk komité 80 Daniel Heggelid-Rugaas Ordstyrer 81 Fredrik Røysland Andresen Ordstyrer 82 Sine Halvorsen Ordstyrer 83 Ordstyrer 84 Maria Middelthon Sekretariat 85 Morten Edvardsen Sekretariat 86 Janne Nyhus Sekretariat Endelig vedtak: Kim Kantardjiev ble innvilget tale- og forslagsrett i sak LS3 06.16.07-10/11 Politisk plattform: Organisering og dimensjonering av høyere utdanning. 00 KONSTITUERINGSSAKER LS3 00.10-10/11 Godkjenning av innkalling Innstilling fra AU: Innkallingen godkjennes. Votering: Vedtatt 4

LS3 00.11-10/11 Godkjenning av saksliste Innstilling fra AU: Sakslisten godkjennes. Votering: Vedtatt LS3 00.12-10/11 Godkjenning av tidsplan Innstilling fra AU: Tidsplanen godkjennes. Votering: Vedtatt LS3 00.13-10/11 Godkjenning av møteledelse Innstilling fra AU: Sine Halvorsen, Fredrik Andresen og Daniel Heggelid-Rugaas velges som ordstyrere. Janne Nyhus, Maria A. Middelthon og Morten G. Edvardsen velges til protokollførere. Votering: Vedtatt Endelig vedtak: Konstitueringssakene ble vedtatt som innstilt. 01 RAPPORTER OG ORIENTERINGER LS3 01.01-10/11 Rapporter og orienteringer Innstilling fra AU: Rapportene tas til orientering. Votering: Vedtatt LS3 01.16-10/11 Arbeidsutvalgets rapport Innstilling fra AU: x Votering: Vedtatt LS3 01.17-10/11 Kontroll- og organisasjonskomiteens rapport Innstilling fra AU: x Votering: Vedtatt LS3 01.18-10/11 Valgkomiteens rapport Innstilling fra AU: x Votering: Vedtatt LS3 01.20-10/11 Rapporter fra tillitsvalgte Innstilling fra AU: x Votering: Vedtatt LS3 01.20-10/11 Rapport International Students Union Innstilling fra AU: 5

X Votering: Vedtatt LS3 01.21-10/11 Rapport SAIH Innstilling fra AU: X Votering: Vedtatt LS3 01.07-10/11 Rapporter fra medlemslag Innstilling fra AU: Rapportene fra medlemslagene tas til orientering. Votering: Vedtatt LS3 01.22-10/11 Protokollsaker Innstilling fra AU: Protokoll AU21-AU29 godkjennes. Protokoll fra LS2 godkjennes. Votering: Vedtatt Endelig vedtak: Rapporter og orienteringer ble tatt til orientering. 02 ØKONOMI- OG FULLMAKTSSAKER LS3 02.05-10/11 Økonomirapport Innstilling fra AU: Økonomirapporten tas til etterretning. Votering: Vedtatt LS3 02.06-10/11 Egenkapital i NSO Innstilling fra AU: NSO har et mål om at organisasjonen til en hver tid skal tilstrebe å ha minimum 50% av et normalårs driftutgifter i egenkapital. Votering: Vedtatt Endelig vedtak: Som innstillingen fra AU LS3 02.07-10/11 Fond i NSO Innstilling fra AU: NSO setter ned fire nye fond. NSOs fond er: Fond for kampanjer og aksjoner, Fond for seminarer og konferanser, Fond for internasjonale erfaringsmidler og Fond for bevilgninger til lokalt samarbeid. Fondene er midler øremerket til spesielle tiltak. Bruk av fondene skal ha retningslinjer som revideres av Landsstyret. NSOs retningslinjer for fond vedtas, og erstatter Retningslinjer for utredninger og Retningslinjer for bevilgninger til regionalt samarbeid. Retningslinjene legges som vedlegg til NSOs økonomireglement. Votering: Vedtatt 6

Endelig vedtak: Som innstillingen fra AU 03 EVENTUELT, RESOLUSJONER OG UTTALELSER 7

LS3 03.13-10/11 Resolusjoner RESOLUSJON OM KOMPETANSEUTVIKLING I BARNEVERNET: DET ER RART AT VI HAR BARNEHGAEPLASS TIL ALLE FØR VI HAR HJEM TIL ALLE BARN Det er et klart behov for kompetanseheving i barnevernet. Barne-, likestilling- og inkluderingsminister Audun Lysbakken har uttalt at barn som er utsatt for omsorgssvikt er en av samfunnets mest utsatte grupper, og det er på tide å gå grundig igjennom hvordan samfunnet tar vare på disse barna¹. NOU 2009:8 Kompetanseheving i barnevernet er en god utredning som må brukes aktivt og ikke glemmes i en skuff. Vi i NSO-FKHS stiller oss i all hovedsak bak tilrådningene fra Befringutvalget, men vil fremheve noen sentrale områder. Den fremhevede kompetansehevingen må starte allerede ved rekrutteringen av nye studenter. Det er et klart behov for å rekruttere bredere, slik at yrkesfeltet reflekterer bredden i samfunnet for øvrig. Men det er samtidig viktig å rekruttere rett. Med dette mener vi at ønsket om å få underrepresenterte grupper inn i studiene og ut i yrkeslivet ikke må gå på bekostning av inntakskvaliteten. Nasjonale rekrutteringsutfordringer er et nasjonalt ansvar, og det må bevilges midler til rekrutteringskampanjer lignende GNIST-prosjektet. Det faglige nivået på utdanningene må heves. Det må stilles krav til pedagogisk kompetanse og faglig fornying for de faglig ansatte. Praksisundervisningen må også forbedres, slik at man svarer til bredden i fagfeltet man møter som ferdig utdannet. Et minimumskrav er at man i praksis er innom både miljøarbeid og saksbehandling. I denne sammenheng er det en nødvendighet at NAV får et formelt utdanningsansvar på lik linje med andre offentlige instanser. Det bør opprettes en turnusordning tilsvarende den andre helseutdanninger har. Barnevernsansatte har et særlig stort ansvar i sin fagutøvelse, og blir dessverre altfor ofte stående alene i vanskelige situasjoner som nyutdannede. Vi mener en turnusordning vil gjøre overgangen til yrkeslivet lettere, og sørge for at man får dyktigere fagutøvere i barnevernet. Det må også opprettes en autorisasjonsordning for barnevernspedagoger og sosionomer, som er de største yrkesgruppene i barnevernet. De fleste utdanninger innen helse- og sosialfagssektoren har i dag autorisasjon. Dette er et nødvendig tiltak for å sikre kvaliteten på tjenestene, da man hele tiden har et sterkt forsvarlighetskrav. Det er også udelt positivt å ha muligheten til å frata retten til å utøve yrket for uegnede personer Innstilling fra AU: Realitetsbehandles ikke, subsidiært avvises. Votering: Som innstillingen LS3 03.13-10/11 Resolusjoner NSO ønsker ikke at det skal være karakterkrav ved opptak til lærerudanningen. 8

Innstilling fra AU: Vedtas Votering: Avvist NSO krever at det skal være karakterkrav ved opptak til lærerutdanningen Resolusjonene ligger i vedlegg 1 LS3 03.14-10/11 Ettergodkjenning av høringer LS3 03.14.01-10/11 Høring: Forskrift om forrenting og tilbakebetaling av utdanningslån og tap av rettigheter 2011 Innstilling fra AU: Høringsuttalelsen Forskrift om forrenting og tilbakebetaling av utdanningslån og tap av rettigheter 2011 ettergodkjennes. Votering: Vedtatt Høringen ligger i vedlegg 2 LS3 03.14.02-10/11 Høring av evaluering av senter for internasjonalisering SiU Innstilling fra AU: Høringsuttalelsen Høring av evaluering av senter for internasjonalisering SiU ettergodkjennes. Votering: Vedtatt Høringen ligger i vedlegg 3 LS3 03.14.03-10/11 Høring: Forslag til forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning Innstilling fra AU: Høringsuttalelsen Forslag til forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning ettergodkjennes. Votering: Vedtatt Høringen ligger i vedlegg 4 LS3 03.14.04-10/11 Høring: EUs program på høyere utdanning Innstilling fra AU: Høringsuttalelsen NUS Norway s input to consultation on next-generation of EU programmes in education training and youth ettergodkjennes. Votering: Vedtatt Høringen ligger i vedlegg 5 LS3 03.15-10/11 Høring: Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for undervisningsåret 2011-2012 Innstilling fra AU: Høringsuttalelsen NOU 2010:7 Mangfold og mestring vedtas. Votering: Vedtatt Høringen ligger i vedlegg 6 Forslag om endringer i forskrift om tildeling AV UTDANNINGSSTØTTE for 2011-2012 Norsk studentorganisasjon (NSO) ønsker å takke for muligheten til å bli hørt og komme med innspill til forslagene til endringer i forskrift. Høringen er omfattende og NSO har 9

derfor valgt å kun kommentere på noen utvalgte forslag. Øvrige forslag har NSO ingen innsigelser til. Forslag om flat utbetaling 11-3 NSO støtter ikke forslaget om å utbetale studiestøtten flatt. Studentene er helt avhengig av større utbetalinger i begynnelsen av semestrene for å kunne betale for blant annet pensumlitteratur, depositum til husleie og andre ekstraordinære utgifter ved studiestart. NSO syns det er beklagelig at denne endringen ble foreslått i statsbudsjettet uten at studentene var inkludert i utformingen, men ønsker å berømme forsknings- og høyere utdanningsministeren for at hun hørte på NSO og snudde. I høringsnotatet begrunnes forslaget med at en høyere sum hver måned vil lette på de likviditetsproblemene studenter står ovenfor ved slutten av semesteret. NSO er positive til at regjeringen anerkjenner denne problemstillingen, men vil presisere at den eneste gode løsningen er en økning i studiestøtten som helhet og utbetaling i 11 måneder. Kun på denne måten kan vi bevege oss mot både regjeringens og NSOs ønske om heltidsstudenten. Videre argumenteres det med at mange studenter har relativt god råd på starten av høstsemesteret grunnet inntekter fra en sommerjobb. NSO mener det blir feil å regne med at alle studenter har mulighet til å jobbe om sommeren, samt at lønn fra en eventuell sommerjobb vil kunne dekke mer enn husleie og mat i månedene Lånekassen ikke utbetaler studiestøtte. NSO mener derfor at studiestøtten normalt skal utbetales skjevt over 11 måneder, men det skal være mulig for studenter å velge flat utbetaling. På denne måten sikres økonomien til alle studenter ved semesterstart, samtidig som at vårt forslag tar høyde for ulikheter i studentmassen og gir valgmulighet til den enkelte student. Forslag omhandlende studiestøtte for funksjonsnedsatte studenter NSO er meget fornøyde med forslaget om en bedre studiefinansiering for funksjonsnedsatte studenter. Vi mener det er vesentlig at denne ordningen er fleksibel og vil sørge for at denne gruppen studenter har muligheten til å ta høyere utdanning på lik linje med andre studenter. I dette perspektivet er det vesentlig at den ekstra støtten funksjonsnedsatte nå vil motta fra Lånekassen kommer i form av stipend slik at denne gruppen ikke står igjen med en større lånebyrde enn andre etter endt utdanning. 8-7 og 46-1 NSO støtter forslagene i 8-7 og 46-1. Dokumentasjonskravene som her går på å få en attetst eller erklæring fra lege eller spesialist ser vi på som relativt overkommelig, om Lånekassen sikrer at dette blir en minimalt byråkratisk prosess. Vi ønsker likevel å presisere at forskriften er noe mangelfull. NSO mener det er vesentlig at kravet om dokumentasjon kommer i forkant av utbetalingen mot etterskuddsvis som er normal praksis for andre behovsprøvinger. Grunnen til dette er at funksjonsnedsettelser er mange og varierte. Helsetilstanden til en funksjonsnedsatt student kan variere gjennom året, og det er viktig at når den enkelte blir berettighet denne ordningen, følger det en sikkerhet om at rettigheten holder ut studieåret uavhengig om studentens helsetilstand endres. Faren om dette sjekkes etterskuddsvis da studenten allerede har mottatt støtten, er at studenter med sykdommer eller lidelser som svinger veldig ikke kan ta sjangsen på 10

å søke støtteordningen fordi den blir satt i fare å måtte betale tilbake alt dersom formen bedres. NSO mener det er viktig å lage en støtteordning som er så fleksibel at den tar høyde for variasjonene. Dette innebærer blant annet at ordningen må være lett å komme inn i og komme seg ut av, og at dersom studenter går ut av den ikke han/hun ekskludert fra å bli omfattet av ordningen senere. Dette gjelder, som det overnevte, særlig for studenter med kroniske lidelser hvorav funksjonsgraden vil svinge. Hovedmålet for den enkelte og samfunnet, må være at alle skal kunne arbeide. Med dette mener vi at om en student i en god sykdomsperiode forsøker, og klarer å arbeide noe, skal ikke det være grunnlag for å frata all fremtidig rett på støtteordningen. I forskriften er det viktig å nedfelle når studentene må søke om denne ekstraordningen, når dokumentasjonen må fremmes og hvor ofte. Samt hvilke sanksjoner som finnes. 9-3 og 46-2 Til disse paragrafene ønsker NSO også å kommentere kravene til dokumentasjon, men vi er her mer skeptiske til bevisbyrden det foreslås å legge på søker. Vi er enige i tanken om at individet er funksjonsnedsatt mens det er omgivelsene som gjør det funksjonshemmet, men ser problemstillinger her vedrørende dokumentasjonskravene. Hvordan skal det dokumenteres at tilretteleggingen er dårlig? Hvordan skal det dokuementeres at det er tilretteleggingen som er årsak til forsinkelsen? Hvem skal kvalitetssikre denne dokumentasjonen? Hvor går grensen mellom universell utforming og individuell tilrettelegging? Om intensjonen er at ansatte ved den enkelte utdanningsinstitusjon må gå god for at tilretteleggingen er så dårlig at studenten blir forsinket i studieløpet, mener NSO dette setter de ansatte i en vanskelig situasjon, hvor det blir umulig å definere hvilke objektive kriterier som skal legges til grunn. Tilrettelegging er lovpålagt, og om institusjonen selv skriver under på at de ikke har tilrettelagt, kan og burde dette medføre sanksjoner mot det enkelte studiested. Om dette så er et eventuelt utfall av å erkjenne slik skyld, tror NSO det vil være svært vanskelig for en student å fullføre og få godkjent en slik prosess. NSO etterlyser derfor her en bredere forskrift som utdyper kravene til dokumentasjon. NSO mener at bevisbyrden ikke skal ligge hos søker, men at ordningen skal basere seg på tillitt til studenten. Søkeren må uansett ha en attest eller erklæring på egen diagnose fra en lege eller spesialist, og dermed ser NSO det som tilstrekkelig at studenten kun leverer en redegjøring for hvorfor tilretteleggingen har ført til faglig forsinkelse. Om Lånekassen i slike tilfeller ønsker å foreta stikkprøver, mener vi at det da skal være opp til det enkelte studiested å motbevise studentens redegjøring. Generelt NSO etterlyser hvor retningslinjer for hvem som er berettiget denne støtteordningen skal nedfelles, og hvem som skal lage rettningslinjene. Disse vil være uhyre viktige for å sikre likebehandling og forutsigbarhet for søkerne. Søknadsformen må være så enkel som mulig for studenten, og vi foreslår at det plasseres en boks den enkelte må huke av for støtteordningen på nettskjemaet for søking av vanlig stipend og lån. Videre vil NSO påpeke viktigheten av informasjon i perioden frem mot semesterstart for å gjøre ordningen kjent blant potensielle søkere. Vi forutsetter intensivt 11

informasjonsarbeid hvor departementet må sikre ekstra bevilgninger. Ved etableringen av ordningen mener NSO det vil være en nødvendig med en egen hotline som sikrer en tilgjengelig Lånekasse for søkere som har spørsmål vedrørende dette. Elektronisk henvendelse er ofte en barriære eller hinder for personer med nedsatt funksjonsevne. Det må også utarbeides en veileder som inneholder informasjon om hvem som er berettiget, hvordan en søker og om krav til dokumentasjon. Denne veilederen må distribueres til alle som møter den eventuelle søkergruppen herunder utvalg på utdanningsinstitusjonene, studenthelsetjenestene samt fastleger rundt om i landet. Dette er viktig for å sikre spredning av informasjonen til studenter som vil dra nytte av ordningen. Forslag om behovsprøving av forsørgerstipendet mot ektefelles/samboers likning 29-4 NSO støtter fjerningen av bruttoinntektsbegrepet, samt at behovsprøving på generell basis skal skje etterskuddsvis mot likning i stedet for at søkeren selv må sende informasjon som også kan vise seg å være ukorrekt. Likevel er NSO stor motstander av paragrafen som helhet. Vi mener at behovsprøving mot ektefelles/samboers likning beror på en tankegang hvor alle samboere og ektepar har felles økonomi, hvilket vi igjen mener er et likestillingsspørsmål. NSO velger å sette spørsmålstegn ved hvordan dette fungerer i praksis ved eksempelvis samlivsbrudd og separasjon. Vi vil her etterlyse en debatt om hvorvidt Lånekassens gjeldende og foreslåtte forskrifter er utdaterte og virker mot sin hensikt. NSO mener prinsippielt at alle studenter som har barn skal ha krav på forsørgerstipend. Støtte ved forsinkelse 9-2 NSO støtter forslaget om å endre presiseringen vedrørende støtte ved forsinkelse fra et år til 60 studiepoeng. NSO mener dette vil gi et mer forståelig og forutsigbart regelverk ut mot studentene, samt sikre bedre likebehandling mellom heltids- og deltidsstudenter. Forslag nr: 1 Kapittel og/eller linjenummer: Forslagstiller: Kari-Elisabeth Vambeseth Valgkrets Skogen (initialer): Linje 61 etter komma AU Opprinnelig tekst: som gjør det funksjonshemmet, Tillegg: Ny tekst: 12

( ) som gjør det funksjonshemmet, men det vil utelukke blant annet en del kronisk syke fra å søke, noe NSO antar ikke er intensjonen. Mange kronisk syke har store variasjoner i helsetilstand, og vil kunne ha sterke svingninger i muligheten til å studere fullt. Selv om mange i denne gruppen vil kunne fullføre et studium og i hovedsak kunne studere som andre studenter, vil de i perioder kunne ha en helsetilstand som gjør at de blir forsinket. Eksempelvis vil revmatikere eller personer med sterk og hyppig migrene eller personer med ME kunne ha sterkt nedsatt mulighet til å studere i perioder av studieåret, mens det i andre perioder vil være uproblematisk å følge samme progresjon som andre studenter. Dette kan bidra til forsinkelser i studiet, men er ikke direkte knyttet til manglende tilrettelegging ved studiestedet. Vedtatt Forslag nr: 2 Kapittel og Linjenr. 10 linjenummer: Forslagstiller: Trygve Losnedahl Valgkrets SiO (initialer): Sett kryss Tilleggsforslag Strykningsforslag Endringsforslag under riktig boks X Opprinnelig tekst (skriv nok til at det er lett å skjønne hva som skal endres): Hele kapittelet fram til linje 28 Endring: Helhetlig endring Ny tekst: (kan fortsette baksiden) NSO støtter ikke forslaget om å utbetale studiestøtten flatt. Flertallet av studentene er helt avhengige av større utbetalinger i begynnelsen av semestrene for å kunne betale blant annet pensumlitteratur, depositum til husleie og andre ekstraordinære utgifter ved semesterstart. NSO mener derfor at studiestøtten normalt skal utbetales skjevt, men at hver enkelt student får mulighet til å velge om de ønsker utbetalingene flatt. På denne måten sikres økonomien til alle studenter ved semesterstart, samtidig som vårt forslag tar høyde for ulikheter i studentmassen og gir valgmulighet til den enkelte student. I høringsnotatet begrunnes forslaget med at en høyere sum hver måned vil lette de likviditetsproblemene studenter står overfor ved slutten av semesteret. NSO er positive til at regjeringen anerkjenner denne problemstillingen, men vil understreke at det vil variere fra 13

student til student selv kan velge å få utbetalt studiestøtten skjevt eller flatt den beste ordningen for å bøte på studentenes likviditetsproblemer. NSO vil videre presisere at den eneste fullverdige løsningen på problemet er en økning i studiestøtten som helhet og utvetaling i 11 måneder. Vedtatt LS3 03.16-10/11 Høring: Tiltak for å redusere antall midlertidige tilsettinger Innstilling fra AU: Høringsuttalelsen Tiltak for å redusere antall midlertidige tilsettinger vedtas. Votering: Vedtatt Høring: Tiltak for å redusere antall midlertidige tilsettinger Norsk studentorganisasjon (NSO) takker for muligheten til å uttale oss i sakens anledning, og her følger vårt høringssvar. NSO støtter alle de foreslåtte tiltakene under punkt 5.1 Tiltak som institusjonene selv bør iverksette. Vi ønsker å rette et ekstra fokus på bruken av rene undervisningsstillinger, og etterspør en debatt om slike stillinger er forenelig med tanken om en forskningsbasert høyere utdanning. Det bør være et mål å gå fra bruken av rene undervisningsstillinger til mer bruk av kombinerte utdannings- og forskningsstillinger, da dette er med på å sikre at norsk høyere utdanning er forskningsbasert. NSO støtter alle de foreslåtte tiltakene under punkt 5.2 Tiltak som eierdepartementet bør iverksette. NSO støtter alle de foreslåtte tiltakene under punkt 5.3 Tiltak som krever endringer i lov eller forskrift, foruten forslag 5.3d. NSO støtter motforestillingene som er fremmet av mindretallet i arbeidsgruppen fordi vi ikke ønsker å fjerne rettigheter for enkelte kategorier av tilsatte. Derfor håper vi at forslaget ikke blir tatt til følge. NSO støtter alle de foreslåtte tiltakene under punkt 5.4 Andre forslag, men ønsker å kommentere hvorfor vi støtter flertallet for forslaget 5.4a. Den perioden som utgjør stipendiatenes forskerutdanning skal ikke gi uttelling som tjenestetid, da de er under utdanning denne perioden. For de periodene hvor stipendiater har ordinære arbeidsplikter kan dette medregnes som tjenestetid. Forslag nr: 1 Forslagstiller: Anders Rindal Opprinnelig tekst: NSO støtter Tillegg/Endring/Strykning: Kapittel og/eller linjenummer: Valgkrets (initialer): 14-17 SiO 14

NSO støtter de foreslåtte endringene under punkt 5.3. I saken 5.3d støtter NSO flertallet, fortrinnsrett kan ikke gjelde ved ansettelser i akademia Ny tekst: Vedtatt Høringen ligger i vedlegg 7 LS3 04.01-10/11 Ettergodkjenning av oppnevninger Innstilling fra AU: Landsstyret ettergodkjenner Ørjan Arntzen som NSOs representant til referansegruppen for stortingsmelding om utdanning for velferdstjenestene. Landsstyret ettergodkjenner Lars Kristian Holgersen (NTNU), Anders Gjermstad (NTNU), Marianne Høva Rustbergaard (UiO) og Julie Ness til NOKUTs klagenemnd. Landsstyret ettergodkjenner Simen Aasgard Øien (HIO) og Marte Hafr (HIO) til rammeplanutvalget for førskolelærerutdanninga. Votering: Vedtatt 05 STYRINGSDOKUMENTER Ingen styringsdokumenter ble behandlet. 06 INNKOMNE SAKER LS3 06.16-10/11 Innstillinger til Landsmøtet 2011 LS3 06.16.01-10/11 LM 00.03-11 Godkjenning av forretningsorden LM 2011 Innstilling fra AU: Forretningsorden for Landsmøtet 2011 vedtas. Vedtektenes 4.5.1 tolkes dit hen at fulle rettigheter kun innebærer stemmerett, talerett og forslagsrett. Votering: Vedtatt Forretningsorden for Landsmøte i norsk studentorganisasjon 1. Landsmøtet Landsmøtet er Norsk studentorganisasjons øverste organ. Møtet reguleres av vedtektenes kapittel 4 samt forretningsorden for møtet. 1.1. Landsmøtets delegater Landsmøtets delegater velges av medlemslagene etter 4.2-4.4 i NSOs vedtekter. 1.2 Landsmøtets observatører Landsmøtets observatører er regulert i 4.5.1-4.5.3 i NSOs vedtekter. Følgende har observatørstatus i Landsmøtet: Landsstyrerepresentanter Arbeidsutvalget Kontroll- og organisasjonskomiteen Valgkomiteen 15

Vedtektskomiteen vara fra medlemslag med kun èn delegat Èn fra hver av NSOs faste komiteer Kandidater til Arbeidsutvalget Èn representant fra: International Students Union of Norway (ISU) Styret i Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) Studentenes og Akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH) Samordna opptak Lånekassen 1.3 Rettigheter og plikter i møtet Godkjente delegater har talerett, forslagsrett og stemmerett. Delegater godkjennes av Landsmøtet etter innstilling fra Kontroll- og organisasjonskomiteen. Observatører har tale- og forslagsrett. Gjester har ikke tale-, forslags eller stemmerett i møtet. Delegater, Landsstyrerepresentanter, Arbeidsutvalget, Kontroll- og organisasjonskomiteen samt Valgkomiteen har møteplikt i Landsmøtet. 1.4 Beslutningsdyktighet Landsmøtet er beslutningsdyktig når minst 60% av de valgte delegatene er tilstede, jfr. vedtektenes 14.3. 1.5 Permisjoner Dersom delegater ønsker å forlate møtet underveis i forhandlingene må det søkes om permisjon. Søknader føres på eget skjema og leveres på anvist plass. Alle søknader om permisjon skal inneholde begrunnelse for vurdering av fullmaktskomiteen. Fullmaktskomiteen behandler permisjonssøknader fortløpende. Søknader innvilges ved gyldig fravær, og delegater kan forlate salen dersom deres søknad innvilges. Med gyldig fravær menes: obligatorisk undervisning, sykdom, omsorg for barn eller andre sterke velferdsmessige årsaker. Komiteens avgjørelse kan ankes i møtet. Ved overdragelse av stemmerett til vara, skal det angis hvem stemmeretten overdras til. Delegater som forlater møtet skal overlevere stemmeskiltet sitt til fullmaktskomiteen, også de som har vara. Fullmaktskomiteen har ansvar for å oppdatere møteledelse og protokollførere om hvem som er tilstede med stemmerett i salen. 1.6 Ikke godkjent fravær Dersom en delegat forlater møtet uten godkjent permisjonssøknad kan dette føre til at delegaten mister sin delegatstatus i møtet. Det vil bli gjennomført opptelling to ganger hver dag. Delegater som ikke har godkjent permisjon og er fraværende på to 2 opptellinger vil miste delegatstatusen. Denne kan ikke overdras til vara. Fullmaktskomiteen fører liste over tilstedeværende ved opptelling og informerer salen dersom noen mister delegatstatus. Det er mulig å anke tap av delegatstatus i møtet. Dersom en delegasjon mister en delegat, vil den gjeldende medlemsinstitusjon bli fakturert for dennes reise og opphold for møtet. 16

2. Midlertidige landsmøteverv 2.1 Fullmaktskomité Kontroll- og organisasjonskomiteen fungerer som fullmaktskomité på Landsmøtet. Dersom det er behov for flere medlemmer av fullmaktskomiteen skal disse velges under konstitueringen etter innstilling fra Landsstyret. 2.2 Redaksjonskomité Landsmøtet kan velge redaksjonskomiteer for å behandle innkomne forslag. Hver komité skal bestå av fem 5 personer og velges under konstituering, etter innstilling fra Landsstyret. Det velges ingen leder for komiteene og de bestemmer selv hvem som skal legge frem innstillingen i Landsmøtet. Den enkelte komité bør være balansert ut fra geografiske kriterier. Det skal tilstrebes at komiteene har minst to 2 medlemmer av hvert kjønn. Kun delegater og observatører i henhold til vedtektenes 4.3 kan velges til redaksjonskomité. 2.3 Mandat for redaksjonskomité Redaksjonskomiteenes mandat er å redigere og samordne innkomne forslag til et helhetlig forslag til vedtak. Dette gjøres gjennom innstilling på de enkelte forslagene. Komiteens innstilling skal ta hensyn til debatten i møtet. Redaksjonskomiteen har anledning til å komme med redaksjonelle eller omforente forslag. Det er ikke anledning til å komme med forslag som har nytt meningsinnhold enn det som er fremmet i møtet. Det er mulig å levere delt innstilling ved uenighet i komiteen, det skal da fremgå i dokumentet hvem som står bak de ulike innstillingene. 2.4 Møteledelse Møteledelsen består av inntil seks 6 personer, med bistand fra sekretariatet. Møteledelsen velges under konstituering etter innstilling fra Landsstyret. Sekretariatet i NSO fører protokoll. 2.5 Tellekorps Kontroll- og organisasjonskomiteen fungerer som kontrollorgan under valg. Tellekorpset skal bestå av minimum 10 personer og velges under konstituering etter innstilling fra Landsstyret. 3. Forhandlingene Landsmøtets forhandlinger er åpne, men Landsmøtet kan vedta å lukke møtet i enkeltsaker med kvalifisert flertall. 3.1 Lukking av møte Landsmøtets delegater og observatører med tale- og forslagsrett er en del av et lukket møte. 3.2 Innvilging av talerett til gjester Landsmøtet kan innvilge gjester talerett i enkeltsaker med kvalifisert flertall. 3.3 Talestol Ordet tas fra anvist plass. 3.4 Taletid 17

Taletiden på innlegg skal ikke være lenger enn tre 3 minutter. Det gis adgang til to 2 - replikker til hvert innlegg med anledning til svarreplikk. Replikker skal ikke vare lenger enn ett 1 minutt. Møteledelsen og andre med forslagsrett kan foreslå kortere taletid i enkeltsaker eller for resten av møtet. Dersom samlet inntegnet taletid overskrider avsatt tid, og tidsmessige tiltak må iverksettes, skal møteledelsen prioritere følgende tiltak: 1. Førstegangstalere i gjeldende inntegning får tre 3 minutter taletid, andregangstalere får to - 2 - minutter taletid, tredjegangstalere får ett 1 minutts taletid. Det gis kun adgang til én replikk pr. innlegg. Det gis ikke adgang til mer enn tre 3 innlegg i samme sak. 2. All taletid kuttes til to 2 minutter pr. innlegg og ett halvt minutt pr. replikk og svarreplikk. Det gis kun anledning til én replikk pr. innlegg. 3. All taletid kuttes til to 2 minutter pr. innlegg. Det gis ikke anledning til replikker. 3.5 Inntegning til debatt Inntegning til debatt gjøres til møteledelsen med delegatskilt i debatten. Delegatskiltet har én side for innlegg og én side for replikk, markert med ulik farge. Møteledelsen kan foreslå skriftlig inntegning. Dette vil da gjøres med angitt skjema og åpnes for i forkant av debatten. I så tilfelle skal møteledelsen gjøre møtet oppmerksom på hvilke frister som gjelder for inntegningen og det vil fremdeles være anledning for inntegning i løpet av debatten. 3.6 Til orden Den som tegner seg til forretningsorden, tidsplanen eller voteringsorden skal få ordet umiddelbart etter at pågående replikkveksling er avsluttet. Taletiden er da ett 1- minutt. Replikker gis ikke til slike innlegg. Møteledelsen avgjør om det åpnes for debatt i slike tilfeller. Møtet kan overprøve ordstyrerbordets avgjørelse. Eventuell votering i slike saker gjøres før saksdebatten fortsetter. 3.7 Strek Møteledelsen og andre med forslagsrett kan foreslå at strek settes. Dette vedtas med alminnelig flertall. Når det er vedtatt at strek skal settes gis det anledning til å tegne seg i løpet av neste talers innlegg før talelisten så leses opp og strek er satt. 3.8 Kontantstrek Møteledelsen har anledning til å foreslå at debatten avsluttes umiddelbart. Dette avgjøres med kvalifisert flertall. 3.9 Innlevering/fremming av forslag Alle forslag skal leveres skriftlig på angitt sted på angitte ark/i angitt mal. Alle forslag skal presenteres for Landsmøtet. Forslag som er levert inn i forkant av møtet ansees som fremmet og presentert. Dersom forslag er forhåndslevert av personer uten forslagsrett i møtet vil forslaget bli forkastet uten behandling. Alle forhåndsleverte forslag skal være delt ut før møtestart. 3.10 Frister for innlevering/fremming av forslag Frist for å fremme forslag er når strek settes i debatten for alle saker unntatt valg, politisk plattform, budsjett, organisasjonserklæring og arbeidsprogram hvor frist for endring gikk ut i forkant av møtet. Gjeldende frister i møtet skal opplyses om under konstituering. 18

3.11 Protokolltilførsler Protokolltilførsler kan kreves av alle med forslagsrett. Protokolltilførsler skal være knyttet til en sak eller saksbehandling. Protokolltilførsler meldes innen sakens slutt, og leveres skriftlig til møteledelsen, som refererer den til saken. Protokolltilførsler blir gjort tilgjengelig for tilslutning ut neste pause i møtet. 4. Voteringer 4.1 Definisjoner (i henhold til vedtektenes 14.1) a) Alminnelig flertall er oppnådd dersom det blant de avgitte stemmene er flere for enn mot forslaget og det ikke er flere blanke stemmer enn avgitte stemmer. b) Absolutt flertall er oppnådd når mer enn 50 % av de tilstedeværende stemmeberettigede på møtet stemmer for forslaget. c) Kvalifisert flertall er oppnådd når minst 2/3 av de tilstedeværende stemmeberettigede på møtet stemmer for forslaget. 4.2 Flertall Voteringer avgjøres, i henhold til vedtektenes 14.2, ved alminnelig flertall, dersom ikke annet er bestemt. 4.3 Votering Votering skjer ordinært ved håndsopprekning av stemmeskilt. Ved personvalg benyttes preferansevalg som beskrevet i retningslinjer for preferansevalg. Ved likt antall kandidater som plasser kan akklamasjon benyttes, med mindre en kandidat eller delegat krever skriftlig votering. 4.4 Prøvevotering Delegater, møteledelsen og medlemmer av møtets redaksjonskomiteer kan forslå prøvevotering. Dersom dette foreslås skal prøvevoteringen gjennomføres umiddelbart etter pågående innlegg og replikkveksling er ferdig. Det skal først foretas en votering over hvorvidt prøvevoteringen skal gjennomføres etter en kort debatt hvor taletiden er begrenset til ett 1 minutt pr. innlegg. Replikker er ikke tillatt 4.5 Votering over flere forslag under ett Dersom antallet forslag som skal voteres over overskrider hva som er mulig innenfor vedtatt behandlingstid i tidsplanen, kan møteledelsen foreslå å votere over flere forslag under ett. Da voteres det over et gitt antall forslag samtidig, for eller i mot innstillingen fra redaksjonskomiteen. Delegater kan kreve separat votering på enkeltforslag. Møteledelsen åpner for dette før hver voteringssekvens. Forslag om slik votering avgjøres med alminnelig flertall. 4.6 Stemmelikhet Ved stemmelikhet forestas en ny votering. Ved to ganger stemmelikhet går innstillingen gjennom. 5. Valg Alle personvalg med mer enn én kandidat skal foregå elektronisk. Dersom dette ikke er mulig vil valget bli gjennomført skriftlig. 5.1 Fremming av kandidater 19

Fremming av kandidater må gjøres innenfor gitte tidsfrister, dette gjelder også opprettholdelse av kandidatur etter at valgkomiteen har lagt fram sin innstilling. Kandidater fremmes på eget skjema til valgkomiteen eller på angitt plass. 5.2 Presentasjon av kandidater og valgkomiteens innstilling Valgkomiteen skal gjøre opplysninger om kandidater til valg kjent for stiftelsesmøtet. Valgkomiteen presenterer sin innstilling som fastsatt i tidsplanen. 5.3 Valgtale Valgkomiteen presenterer sine innstillinger til valg. Kandidater til arbeidsutvalget, kontroll- og organisasjonskomiteen, valgkomiteen og ledere av politiske komiteer gis anledning til korte valgtaler. Taletiden fastsettes av møteledelsen, men er maksimalt tre 3 minutter for AU-kandidater og ett 1 minutt for øvrige kandidater. Det gis ikke anledning til å holde støttetaler eller ytterligere presentasjoner av kandidatene. Kandidater til øvrige verv skal kortfattet presenteres av valgkomiteen. Dersom det kommer andre kandidater til øvrige verv, enn innstilt av valgkomiteen, får kandidater til samme verv anledning til en kort presentasjon av seg selv. En slik presentasjon skal ikke overskride ett 1 minutt. Dersom en kandidat, med rett til å holde valgtale, ikke selv er tilstede kan andre holde valgtalen på vegne av kandidaten. 6. Sluttbestemmelser 6.1 Dersom et spørsmål ikke er regulert i denne forretningsorden, skal Landsmøtet avgjøre, med kvalifisert flertall, hvilken praksis som skal gjelde. 6.2 Landsmøtet kan, med kvalifisert flertall, endre eller fravike forretningsorden i løpet av møtet. Forslag nr: 1 Kapittel og 1.2, linje 21 linjenummer: Forslagstiller: Nils Magne Killingberg Valgkrets (initialer): SiT Sett kryss under riktig boks Tilleggsforslag Strykningsforslag Endringsforslag x Opprinnelig tekst (skriv nok til at det er lett å skjønne hva som skal endres): En representant fra Endring/Tillegg/Strykning: Legge inn ordet student foran representant Ny tekst: (kan fortsette baksiden) En studentrepresentant fra 20

Vedtatt Forslag nr: 2 Kapittel og 3.4, linje 124 linjenummer: Forslagstiller: Valgkrets (initialer): SiB Hendrik V. Fuglesang Sett kryss Tilleggsforslag Strykningsforslag Endringsforslag under riktig boks x Opprinnelig tekst (skriv nok til at det er lett å skjønne hva som skal endres): 3. All taletid Endring/Tillegg/Strykning: Stryke hele linjen Ny tekst: (kan fortsette baksiden) Vedtatt Forslag nr: 3 Kapittel og Linje 102 linjenummer: Forslagstiller: Anders Rindal Valgkrets (initialer): UiO Sett kryss under riktig boks Tilleggsforslag Strykningsforslag Endringsforslag x Opprinnelig tekst (skriv nok til at det er lett å skjønne hva som skal endres): Endring/Tillegg/Strykning: Legg til Debatten om lukking av møte føres for lukket møte Ny tekst: (kan fortsette baksiden) Vedtatt 21

Forslag nr: 4 Kapittel og 3.1 lukking av linjenummer: møte 101-102 Forslagstiller: KOK Valgkrets (initialer): - Sett kryss under riktig boks Tilleggsforslag Strykningsforslag Endringsforslag x Opprinnelig tekst (skriv nok til at det er lett å skjønne hva som skal endres): Endring/Tillegg/Strykning: Ny tekst: (kan fortsette baksiden) Ved lukking av møtet er det minimum landsmøtedelegatene som skal være tilstede. Landsmøtedelegatene kan i tillegg vedta å ha andre tilstede. Dersom det skal fattes vedtak i et lukket møte må KOK være tilstede for å kontrollere beslutningsdyktigheten. Avvist Forretningsorden ligger som vedlegg 8 LS3 06.16.02-10/11 LM 01.03-11 Årsrapport for NSO 2010 Innstilling fra AU: Årsrapport for NSO 2010 vedtas. Votering: Vedtatt LS3 06.16.03-10/11 LM 02.02-11 Budsjett for NSO 2011 Innstilling fra AU: Budsjettet for 2011 vedtas. Votering: Vedtatt med endringer 22

Inntekter Forslag budsjett 2011 Midlertidig budsjett 2011 Budsjett 2. halvår 2010 1 Driftsstøtte -12 700 000-12 700 000-7 000 000 2 Statstilskudd -3 300 000-3 300 000-1 645 000 3 UHR -250 000-250 000-125 000 4 Andre inntekter -100 000-100 000 0 5 Arrangementsstøtte -150 000-300 000 0 6 Frifond -480 000-480 000-400 000 Sum inntekter -16 980 000-17 130 000-9 170 000 Utgifter 7 Informasjonskostnader 650 000 650 000 1 100 000 7.1 Trykksaker 0 100 000 260 000 7.2 Effekter 100 000 50 000 100 000 7.3 Webside/intranett 150 000 150 000 350 000 Mediakurs for AU (flyttes til 8.6. andre personalkostn.) 0 0 40 000 7.4 Analyser 50 000 50 000 50 000 7.5 Øvrig informasjonsmateriell 100 000 100 000 100 000 7.6 Kampanjer 250 000 200 000 200 000 8 Personalkostnader 6 970 000 6 970 000 3 300 000 8.1 Lønn inkl. feriepenger 5 440 000 5 440 000 2 810 000 8.2 Pensjonsordning 270 000 270 000 0 8.3 Avtalefestede personalkostnader 170 000 170 000 0 8.4 Personalforsikringer 50 000 50 000 0 8.5 Arbeidsgiveravgift 825 000 825 000 390 000 8.6 Andre personalkostnader 215 000 215 000 100 000 9 Kontordrift 2 080 000 2 040 000 870 000 9 Kontordrift m/dissens post 9.10 2 060 000 9.1 Kontor- og datautstyr 670 000 630 000 150 000 9.2 Kontorrekvisita og diverse kontor 60 000 60 000 30 000 9.3 Kopi-og papirkostnader 250 000 250 000 130 000 9.4 Litteratur og tidsskrifter 120 000 120 000 80 000 9.5 Telefoni og porto etc 220 000 220 000 120 000 9.6 Husleie 450 000 450 000 230 000 9.7 Kontorforsikring 10 000 10 000 20 000 9.8 Kontingenter/tilskudd 220 000 220 000 50 000 9.9 Revisjon 60 000 60 000 50 000 9.10 Juridisk bistand 20 000 20 000 10 000 9.10 Juridisk bistand, dissens fra Ingrid F. Ballo og Julie Ness 0 9.11 Utredninger (via fond) 0 0 0 23

Forslag budsjett 2011 Midlertidig budsjett 2011 Budsjett 2. halvår 2010 10 Organisasjonskostnader 4 630 500 5 380 500 1 565 000 10.1 Reiser innland 350 000 350 000 135 000 10.2 Reiser utland 125 000 125 000 65 000 10.3 Landsstyremøter 920 000 920 000 325 000 10.4 Landsmøte 1 610 500 1 610 500 0 10.5 Politiske komiteer 210 000 210 000 75 000 10.6 Faglige komiteer 500 000 500 000 250 000 10.7 KOK, VK, VTK og PPK 55 000 55 000 10 000 10.8 UHR 250 000 250 000 125 000 10.9 Frifond 460 000 460 000 380 000 10.10 Regionalt samarbeid (via fond) 0 650 000 125 000 10.11 Organisasjonskurs 150 000 150 000 75 000 10.12 Internasjonalt erfaringspost (via fond) 0 100 000 0 11 Konferanser 1 140 000 1 140 000 285 000 11.1 Avspark 300 000 300 000 260 000 11.2 Medlemskonferanse 650 000 650 000 0 11.3 Opplæring/nettverk 140 000 140 000 0 11.4 Temamøter/seminarer 50 000 50 000 25 000 12 Diverse kostnader 50 000 50 000 100 000 13 Ekstraordinære kostnader 850 000 300 000 1 500 000 13.1 Leiekontrakt Thon 850 000 300 000 1 500 000 Sum utgifter 16 370 500 16 530 500 8 720 000 Driftsresultat -609 500-599 500-450 000 14 Finansinntekter og finanskostnader -193 500-93 500-47 000 14.1 Renteinntekter bank -200 000-100 000-50 000 14.2 Annen finanskostnad 6 500 6 500 3 000 Resultat -803 000-693 000-497 000 Resultat m/dissens i post 9.10 juridisk bistand -823 000-693 000-497 000 15 Disponeringer 900 000 15.1 Fond for utredninger 50 000 15.2 Fond for kampanjer og aksjoner 50 000 15.3 Fond for seminarer og konferanser 50 000 15.4 Fond for internasjonale erfaringsmidler 100 000 15.5 Fond for bevilgninger til regionalt samarbeid 650 000 Resultat annen egenkapital 97 000 Resultat m/dissens i post 9.10 juridisk bistand 77 000 24

Forslag nr: 1 Kapittel og linjenummer: Forslagstiller: Aksel Braanen Sterri, Ingrid Valgkrets (initialer): SiO Tungen, Ingunn Sandberg, Anders Rindal, Trygve Losnedahl, Ole Martin Steien Sett kryss Tilleggsforslag Strykningsforslag Endringsforslag under riktig boks x Endring/Tillegg/Strykning: Helhetlig endringsforslag til budsjett 2011. Postene som er foreslått endret er skrevet inn, resten er den samme som i AU s forslag. Utgifter: 9. Kontordrift 1.820.000 9.1 Kontor og datautstyr 470.000 9.10 Juridisk Bistand 0 10 Organisasjonskostnader 4.060.500 10.1 Reiser Innland 200.000 10.2 Reiser Utland 175.000 10.5 Politiske komiteer 100.000 10.6 Faglige komiteer 250.000 10.7 KOK;, VK, VTK, PPK 20.000 10.11 Organisasjonskurs 75.000 11 Konferanser 1.055.000 11.1 Avspark 250.000 11.4 Temamøter/seminarer 15.000 13 Ekstraordinære kostnader 300.000 13.1 Leiekontrakt Thon 300.000 Dissens: Avvist Anders Rindal (SiO), Ole Martin Steien (SiÅs), Karen O. Golmen (SiB) og Ingunn A. Sandberg (SiO) Forslag nr: 2 Kapittel og linjenummer: Forslagstiller: Nils Magne Killingberg Valgkrets (initialer): SiT 25

Sett kryss under riktig boks Tilleggsforslag Strykningsforslag Endringsforslag Opprinnelig tekst (skriv nok til at det er lett å skjønne hva som skal endres): 7.3 Webside/ intranett 150.000 15.5 Fond for bevilgning til regionalt samarbeid 650.000 Endring/Tillegg/Strykning: Øke webside/ intrantett til 250.000 Endre Fond for bevilgninger til regionalt samarbeid til 550.000 Ny tekst: (kan fortsette baksiden) 7.3 Webside/ intranett 250.000 15.5 Fond for bevilgninger til regionalt samarbeid 550.000 Dissens: Avvist Lars Ivar Wæhre (SiNoT) og Nils Magne Killingberg (SiT). Forslag nr: 3 Kapittel og linjenummer: Forslagstiller: AU Valgkrets (initialer): 10.2 Sett kryss under riktig boks Tilleggsforslag Strykningsforslag Endringsforslag x Opprinnelig tekst (skriv nok til at det er lett å skjønne hva som skal endres): Endring Øke post 10.2 Reiser utland med 50.000 kr som tas fra bunnlinja. Ny tekst: (kan fortsette baksiden) Vedtatt Forslag nr: 4 Kapittel og 1 Driftsstøtte 26

linjenummer: Forslagstiller: Trygve Losnedahl Valgkrets (initialer): SiO Sett kryss under riktig boks Tilleggsforslag Strykningsforslag Endringsforslag x Opprinnelig tekst (skriv nok til at det er lett å skjønne hva som skal endres): 1. Driftsstøtte Endring 1. Medlemsavgift Ny tekst: (kan fortsette baksiden) 1. Medlemsavgift Avvist Saksnr.: 06.16.04 Sakstittel Budsjett : Forslag nr: 5 Kapittel og linjenummer: Forslagstiller: Jon F. L Valgkrets (initialer): SOPP Sett kryss under riktig boks Tilleggsforslag Strykningsforslag Endringsforslag x Opprinnelig tekst (skriv nok til at det er lett å skjønne hva som skal endres): Vedlegg 1 5. arrangementstøtte 150.000 Strykning: Stryke punkt 5 i budsjettet. Trekke inntekten fra resultatet Ny tekst: (kan fortsette baksiden) Avvist 27

Forslag nr: 6 Kapittel og linjenummer: Forslagstiller: Jon F. L Valgkrets (initialer): SOPP Sett kryss under riktig boks Tilleggsforslag Strykningsforslag Endringsforslag x Opprinnelig tekst (skriv nok til at det er lett å skjønne hva som skal endres): 5. Arrangementsstøtte 150.000 Endring: Endre til: 5. Arrangementstøtte 50.000. Pengene tas fra resultatet Dissens: Avvist Trygve Losnedahl (SiO), Anne Marit Ringvold (SiBu), Jon F. Leiulfsrud (SOPP), Daniel Georg Weber (SiT), Nils Magne Killingberg (SiT) og Lars Ivar Wæhre (SiNoT) Forslag nr: 7 Kapittel og Vedlegg 1 punkt linjenummer: 11.3 Forslagstiller: Anne Marit Valgkrets (initialer): SiBu Sett kryss under riktig boks Tilleggsforslag Strykningsforslag Endringsforslag x Opprinnelig tekst (skriv nok til at det er lett å skjønne hva som skal endres): 11.3 Opplæring nettverk 140.000 Endring/Tillegg/Strykning: 140.000 endres til 220.000 Nytt resultat blir 80.000 mindre 723.000 Ny tekst: (kan fortsette baksiden) 11.3 Opplæring/ nettverk 2000 TRUKKET 28

Forslag nr: 8 Kapittel og linjenummer: Forslagstiller: Jon F. L. Valgkrets (initialer): SOPP Sett kryss under riktig boks Tilleggsforslag Strykningsforslag Endringsforslag x Opprinnelig tekst (skriv nok til at det er lett å skjønne hva som skal endres): Endring/Tillegg/Strykning: Stryk 5. Ta 150.000 fra 15.5 Ny tekst: (kan fortsette baksiden) Avvist Forslag nr: 9 Kapittel og 9.10 linjenummer: Forslagstiller: Juli Ness og Ingrid Foss Ballo Valgkrets (initialer): AU Sett kryss under riktig boks Tilleggsforslag Strykningsforslag Endringsforslag x Opprinnelig tekst (skriv nok til at det er lett å skjønne hva som skal endres): Endring/Tillegg/Strykning: Post 9.10 Juridisk bistand 20.000,- flyttes fra posten å overføres til egenkapitalen Ny tekst: (kan fortsette baksiden) Vedtatt Dissens: Kristine Marie Berg (SiA), Anna Cecilie Jentoft (SsiB), Freddy Jacobsen (SSH), Daniel Haug Nystad (SiS) og Eirik Korsnes (SiT). Budsjettet ligger i vedlegg 9 29

LS3 06.16.04-10/11 LM 02.04-11 Driftstilskudd Innstilling fra AU: Driftstilskuddet stadfestes til 35 kroner. Votering: Vedtatt Endelig vedtak: Som innstilling Forslag nr: 1 Kapittel og/eller linjenummer: Forslagstiller: Ingrid Tungen Valgkrets (initialer): SiO Opprinnelig tekst: Driftstilskuddet settes til 35 kroner. Endring: 30 kroner Ny tekst: Driftstilskuddet settes til 30 kroner. Dissens: Falt Ingrid Tungen, SiO Forslag nr: 2 Kapittel og/eller linjenummer: Forslagstiller: Ingrid Tungen Valgkrets (initialer): SiO Opprinnelig tekst: Driftstilskuddet settes til 35 kroner. Endring: 32 kroner Ny tekst: Driftstilskuddet settes til 32 kroner. Falt 30

LS3 06.16.05-10/11 LM 05.02-11 Arbeidsprogram for NSO 2011/2012 Innstilling fra AU: Arbeidsprogram for 2011-2012: Lik rett til utdanning vedtas. Votering: Vedtatt med endringer Hovedprioritering: Gratisprinsippet Gratisprinsippet er, og skal fortsette å være, en grunnstein i den norske velferdsstaten. God høyere utdanning som er tilgjengelig for alle, er et offentlig gode som samfunnet tjener på. Men i dagens situasjon, der institusjonens økonomi er presset og handlingsrommet er lite, har man begynt å se mot studentene som potensielle kilder til fri kapital. Debatten nå handler om hvorvidt de internasjonale studentene skal betale for sin utdanning i Norge, med inspirasjon fra Sverige og Danmark som nylig har innført skolepenger for internasjonale studenter. NSO skal arbeide for å sikre gratisprinsippet i høyere utdanning. Dette innbærer at det ikke skal innføres skolepenger, administrasjonsgebyr eller søknadsgebyr i norsk høyere utdanning. Lik rett til utdanning Høyere utdanning er et offentlig gode, gratisprinsippet og gode velferdsordninger er med på å sikre like muligheter for å gjennomføre høyere utdanning for alle. Liten deltakelse fra minoritetsungdom i akademia kan føre til lavere samfunnsdeltakelse generelt sett samt reproduksjon av sosiale ulikheter, derfor er det svært viktig at det jobbes målrettet for minoritetsungdoms deltakelse i akademia. Å sikre lik rett til utdanning handler også om like muligheter for arbeid i ettertid, også i akademia. Kjønnsbalansen i akademia har i lang tid vært en utfordring, og det hindrer i stor grad kvinners deltakelse i forskning og formidling innenfor en rekke fagfelt. Studiefinansiering, studentboliger og rimelige utleieboliger samt trygge velferdsordninger er viktige virkemiddel for å oppnå lik rett til utdanning. Alle skal kunne ha råd til å studere, uavhengig av økonomisk bakgrunn. Slik vil utdanning også fungere utjevnende mellom grupper i samfunnet. NSO skal sikre lik tilgang til høyere utdanning gjennom å arbeide for et større mangfold og bedre likestilling i akademia. NSO skal arbeide for å lette studenters økonomi, med særlig fokus på studenter med barn, og å bedre studenters boligsituasjon i Norge. Utdanningskvalitet God kvalitet på høyere utdanning er viktig for å sikre den best kvalifiserte og mest tilpasningsdyktige arbeidskraften for fremtiden. Den pressede økonomiske situasjonen ved institusjonene, samt den ventede studentveksten legger et sterkt press på utdanningskvaliteten. En hensiktsmessig dimensjonering av høyere utdanning og en sterkere arbeidsdeling er verktøy som gjør at sektoren kan få mer for hver forsknings- og utdanningskrone. NSO skal være premissleverandør for å utarbeide løsninger på utfordringene studentveksten fører med seg, med særlig fokus på utdanningsinstitusjonenes kapasitet og faglige kvalitet. NSO skal være en premissleverandør og løfte debatten rundt en hensiktsmessig nasjonal struktur og dimensjonering av høyere utdanning. Europeisk og globalt studentsamarbeid Norsk høyere utdanning blir i stor grad påvirket av hva som skjer i våre naboland, EU, Europa og verden som helhet. For å nevne noe har debatten om skolepenger for internasjonale studenter i Norge kommet som et resultat av at Sverige og Danmark nylig 31