REISEBREV FRA MALAWI På denne turen ble vi mange, totalt 11 stykker i alder fra 12 til 82. En fin gruppe. Vi dro fra Gardermoen fredag 4. oktober. Opprinnelig reiseplan var et fly kl. 20, men det ble endret til kl.14. Det medførte ekstra ventetid i Stockholm, men ellers gikk turen helt etter planen. På flyplassen i Lilongwe sto tre biler og ventet på oss, og etter å ha lastet inn bagasjen og tatt ut litt lokal valuta var det bare å gi seg i veg til Kasungu. Apropos lokal valuta, turlederen fikk ikke tatt ut noe, minibankene nektet. I forbindelse med en utenlandstur tidligere i høst hadde jeg vært forsiktig og lagt på regionsperre, og det hadde jeg sjølsagt glømt å oppheve. Forhåpentligvis husker jeg det neste gang. Jeg hadde bedt om en spesiell bil, men den var på verksted denne gangen. Men min kontaktperson lovet at han skulle komme og bytte bil så snart den var i orden. Og etter noen dager kom han og byttet med meg. Det ble 350 km en veg, det må man kunne kalle god service? KASUNGU Rom var bestilt på Chicho Hotel som sist. Og nå hadde det ordnet seg med betaling, jeg betalte alt samlet til slutt i stedet for på forskudd som sist. Det er mulig å endre på ting! Den påfølgende dagen skulle vi besøke Suza og steinbruddet, men en av deltakerne husket at det var søndag, og da burde vi få med oss et kirkebesøk. Gudstjenester i Malawi kan jo være ganske livate. Men vi var litt uheldig med valget. Det var en innsamlingsaksjon på gang, og mesteparten av tida vi var i kirka ble brukt til å holde lange takketaler til de som hadde bidratt. Som de enste kvite ble vi jo lagt merke til, og ble behørig presentert. Det lå vel et håp om at vi skulle bidra med midler. Jeg ga fra meg et visittkort, og det resulterte i at de påfølgende dagene fikk jeg flere telefoner og lange tekstmeldinger fra en pastor helt sør i landet. Han hadde hørt om alt det fantastisk fine arbeidet vi gjorde, og håpet at vi også kunne hjelpe hans kirke med både det ene og det andre. Jeg bare svarte at vi kun engasjerte oss i skoler og brønner, og at vi av prinsipp ikke engasjerte oss i noen form for religiøse prosjekter. Han ga opp til slutt, men det viser at jungeltelegrafen er ganske effektiv. Sjøl om det var søndag så ventet rektor og noen av lærerne på oss i Suza. Denne gangen hadde vi god tid, slik at gjestene fikk gå gjennom hele landsbyen og snakke med innbyggerne. Alltid hyggelig å komme tilbake! 1
På vegen tilbake stoppet vi i steinbruddet i Kanyondo. Dessverre har det fremdeles ikke blitt noe vatn der. Men jeg har ikke tenkt å gi meg, før eller siden må det være mulig å huke tak i en borerigg. Total Land Care, de som ordner med brønnene, er satt på saken, men heller ikke de har lyktes hittil. Jeg traff også han som vi kjøpte symaskin til for et år siden. Markedet hadde ikke tatt seg opp enda, så han måtte få enda en betalingsutsettelse. Så forbausende! Men han stilte da opp, sprang ikke og gjemte seg. To særdeles blide karer! SOLCELLEANLEGG Mandag startet med et besøk på markedet. Det er like stor rift om sagene som alltid, og behovet er ubegrenset. Etter et år så er jo sagene utslitt. Jeg prøver å dele ut til dem som ikke har fått før, men jeg klarer jo ikke å holde styr på det. Ellers er det alltid populært å få bilder! Det er sterkt ønskelig å skaffe leselys på noen av skolene, slik at elevene har mulighet til å lese etter kl. 18. De færreste skoler har tilgang på elektrisitet fra nettet, i vårt område er det vel bare en skole som er tilkoplet. Vi har kjøpt anlegg til et par av skolen, men på en av skolene ble panelene stjålet ei mørk natt. I løpet av sommeren kom jeg i kontakt med en nordmann som er sendt ut av fredskorpset for bl. a. å forsøke å øke bruken av solcelleanlegg. Thomas Haugstenrød som han heter bor i Nkhotakota, og jeg hadde avtalt et møte med ham på vegen til Makuzi Beach. Det resulterte i at han kom nordover til området vårt en dag og ble med på en befaring på noen av skolene. Prisen på utstyr har gått drastisk ned, og det har kommet noen ganske små og rimelige standard pakker som kan passe til et klasserom. Vi kan nå få et lite anlegg som kan gi lys i et klasserom for mellom 2 og 3.000 kroner. Så kommer det noe i tillegg for montasje, men da vet jeg at det blir gjort riktig. Vi har så langt bestilt anlegg for tre skoler, dessuten nye paneler til Chimbere der de ble stjålet. Nå har vi også tatt med låsbare stålrammer, det skal bli vanskeligere å stjele panelene. Så håper vi at lyset blir brukt flittig! 2
BUNGANO VIDEREGÅENDE SKOLE Den store begivenheten på denne turen var åpningen av Bungano videregående skole. Skolen startet med elever 9. september, men den offisielle åpningen var fastsatt til torsdag 10. oktober. Finansieringen av denne skolen er et fellesprosjekt mellom elevene ved Nord-Østerdal videregående skole, Kavlifondet og Fagbokforlaget. Elevrådet ved skolen ga 60.000 for to år siden, og i år ga russen hele overskuddet sitt, nesten 90.000, til stiftelsen. Derfor ble det første bygget gitt som gave fra elevene ved NØVGS til jevnaldrende elever i Malawi. Jeg syntes det var en fin gest. Høytidelig snorklipping! Vi hadde med to store «seil» fra Norge der det sto hvem som hadde finansiert skolen, og de fikk vi satt opp om morgenen før gjestene kom. Under en presenning som skygget litt for sola var det satt ut mange plaststoler til gjestene. Men i midten var det satt ut en stor lenestol. Gjett hvem som ble plassert der? Det ble en flott åpning med mye sang og dans, og mange taler. 3
I tillegg til alle lokale høvdinger var det representanter for skolemyndighetene på forskjellige nivå, og det lokale parlamentsmedlemmet deltok også. I min tale tillot jeg meg å minne ham om at myndighetene hadde lovet å skaffe vann og elektrisitet til skolen. I de to 1. klassene var det til sammen 101 elever. Klasseromsblokk nr. 2, også med to klasserom, var nesten ferdig. Jeg har sagt at den trenger vi egentlig ikke før neste høst. Der tok jeg feil. Ønsket om undervisning er så stort at det hadde kommet elever som hørte til i 2. 3. og 4. klasse og bedt om undervisning. Nå kjørte de ettermiddagsskift for disse, og det betydde at i stedet for 100 elever hadde skolen allerede 416 elever! Jeg var litt småsur høsten 2012 på grunn av at de ikke kom i gang med undervisningen som planlagt. Man kan vel kanskje si at de kom sent, men godt! Men nå er utfordringen å skaffe flere bygg så fort som mulig. Vi trenger 2 klasseromsblokker til, administrasjonsbygg, bibliotek, laboratorier og mange lærerboliger. Det er nok å ta tak i. Men når resultatet blir så bra er det bare moro. To lærerfruer som stamper kasawa på gammelmåten. Bildet er ikke uskarpt, det er mjølskya! 4
NYE SKOLEBYGG Vi signerte avtaler om nye skolebygg for Chimbere, Chipayika og Chintheche. På alle tre skolene bygger vi «standard bygg», dvs. 2 klasserom med kontorer i midten. Til neste år vil da Chintheche ha 8 klasserom, mens de to andre må ha enda et bygg. Neste år må vi også sette i gang med et nytt bygg i Chicumba og Uhoho, men det er helt etter planen. Det trengs noen bedre klasserom. Murstein for neste bygg er klart MDYAKA 2 I reisebrevet etter forrige tur fortalte jeg at Norgeshus AS hadde samlet inn en jubileumsgave som skulle fullfinansiere denne skolen. Det ble sent på ettermiddagen før vi kom til denne skolen, og elevene skulle normalt ha gått heim for flere timer siden. Men da jeg kom rundt siste svingen var det plutselig et hav av unger foran meg som hoppet og danset og sang. Da jeg stoppet bilen var det fullstendig kaos foran bilen. 350 unger som tok i mot meg! Det er vel slikt popstjerner opplever, for meg var det en ny opplevelse. Mottagelsen! 5
Slik skal det bli Forventningsfulle unger Vi fikk rigget opp banneret fra Norgeshus og tatt bilder. Deretter ble det takketaler med mye skryt. Da jeg fortalte at vi skulle skrive under avtale om en ny blokk med tre klasserom og flere kontorer ble det enorm jubel. Jeg fikk også «snakket med» den døvstumme byggmesteren. Han er klar til å starte med neste blokk. Det er litt ekstra morsomt at bygget med best kvalitet er satt opp av en døvstum byggmester. Ved mitt første besøk i 2011 hadde skolen 247 elever, nå hadde det økt til 351. Jeg har en følelse av at før vi er ferdig så har denne skolen økt fra 5 til 8 klasser, slik at de trenger enda et bygg. Det ble mørkt før vi var tilbake på kontoret, jeg måtte kjøre folkene mine heim. Jeg var ikke tilbake på Makuzi før 19:45. Når jeg sitter for meg sjøl og kjører gjennom bushen, på elendige veger i stupmørke, så lurer jeg enkelte ganger på hvorfor jeg driver med dette. Man kunne gjøre behageligere ting. Men etter slike opplevelser som jeg fikk på Mdyaka 2 så er jeg ikke i tvil, det er verdt det! SOS LANDSBYEN I MZUZU Lørdag hadde jeg avtalt møte med banksjefen i Nkhata Bay, og da passet det å besøke SOS landsbyen i Mzuzu og mitt fadderbarn der. Han har nå blitt 9 år, ved mitt første besøk var han 3. Det er hyggelig å se at de vokser og har det bra. De setter stor pris på å få besøk, det er jo ikke så mange som har anledning til å besøke dem. BRØNNPROSJEKTET Siste fredagen var avsatt til å besøke brønner i området rundt Dowa. Dowa ligger ca. 90 minutters kjøring fra Lilongwe. Vi rakk ikke å besøke så mange, for vegene kan knapt kalles veger. Jeg kjørte en Landcruiser uten reduksjonsgir, og på tross av stor motor var det bare så vidt jeg klarte de bratteste bakkene. 6
Men vi møtte mange glade damer, de sang og danset oss fra landsbyen til brønnen og tilbake. Dette området er noe av det dårligste som jeg har besøkt. Husene er mindre og dårligere, ungene er enda mer fillet enn de pleier å være. Vi er derfor enig med Vincent i Total Land Care om at vi fortsetter i dette området. Kvinnene sang og danset oss tilbake til landsbyen Typisk landsby i dette området. Vi satser nå på å bruke Vonder Rig for de fleste brønnene. Det er en manuell borerigg som kan klare 20-25 m i løsmasser. Vi håper å klare 20 brønner før årsskiftet. Planen var egentlig det dobbelte, men det er begrensninger på hva de lokale rekker å få til. En av fordelene med Vonder Rig er at vi er ikke avhengig av å bygge brønnene i den tørreste årstida, vi kan jobbe hele året. 7
DIVERSE Det ble mørkt før vi var tilbake fra brønnbefaringene, og da hadde vi en ubehagelig opplevelse. En av jentene satt i bil nr. 2. Da de stoppet ved rundkjøringen ved EU bygget var det en som rev opp døra der jenta satt og klarte å rive med seg ryggsekken. Den inneholdt pass, bankkort osv. Tilbake på hotellet ringte jeg nødtelefonen i Oslo, men han som hadde vakt mente vi nok måtte vente til ambassaden åpnet på mandag. Jeg argumenterte så godt jeg kunne, vi hadde jo billetter til søndag, og da jeg åpnet eposten etter kl. 23 lå det ei melding der om at jeg kunne ringe en på ambassaden. Jeg ringte og avtalte å komme dit kl. 09 lørdag morgen. Og da ordnet det seg! Lørdag hadde vi planlagt å spise middag på Four Seasons. Jeg pleier å ta med gjestene dit, det er god mat, et flott hageanlegg og et husflidsutsalg med særdeles fine ting. Jeg hadde spurt på hotellet om åpningstider, men de hadde gitt meg feil opplysninger, butikken var stengt da vi kom. Men så traff vi ei dame som ringte eieren, og resultatet var at han kom og åpnet for handling. Utrolig hva som kan ordnes! OPPSUMMERING Før vi startet med Chihame 1 prosjektet pusset vi opp 8 klasserom og bygde en lærerbolig ved Suza skole, bygde to nye klasserom i Mwazisi, og bygde en blokk med 8 mindre klasserom i Kande barnehage. Status i Chihame 1 pr. 1. november 2013: Nye klasserom 16 Pusset opp klasserom 26 Bygd lærerboliger 5 Klasserom som skal bygges 21 Rom som skal pusses opp 8 Nye lærerboliger 3? Ved dette siste besøket skrev vi avtale om 4 nye skolebygg med til sammen 9 klasserom, kjøkkentilbygg til et par lærerboliger, et administrasjonsbygg og noen latriner. Dessuten må vi starte med minimum 1 lærerbolig ved Bungano CDSS, og vi må nok sette i gang flere bygg ved denne skolen. Det er ingen som blir arbeidsløse med det første, verken på Tynset eller i Malawi! 8
SAFARI Når man først er i Afrika må man jo få med seg noe av dyrelivet også. Mandag morgen ble vi hentet av bilene fra Kiboko Safaris og kjørt til South Luangwa i Zambia. Der har jeg vært to ganger før så jeg kjenner både folket og stedet. Det er alltid en fordel! Vi fikk to fantastiske dager. En nydelig leopard på 4-5 meter hold, ei løve 1 m fra kameralinsa (noen syntes det var nære nok!), mengder av elefanter, sebraer, antiloper av mange slag, flodhester, krokodiller og giraffer. Dessuten mange slags fugler. Og flodhesten som stusser graset mellom teltene kom en av nettene denne gangen også. Og ei natt kom 4-5 elefanter gjennom leiren. Jeg hadde ikke sovnet enda, men de går så lydløst at jeg merket dem ikke. Men ungjentene som bodde i det nærmeste teltet så beina deres en meter fra hodeputa. En av damene våknet og så dem, den største raget godt over toppen av teltet. Det er vel neppe lurt å komme noe særlig nærmere dyra enn det vi gjorde. Leoparden lå og slappet av på ei grein, etter ei stund syntes den at det var på tide å finne seg et fredeligere sted. Det er ikke brukt telelinse! Jeg tror det var enighet om at safarien var en utrolig fin opplevelse. Men, det viktigste er nok likevel kontakten med menneskene, og framfor alt alle ungene. 9
Vi hilste også på løvene: Heller ikke her er det brukt telelinse! Dere vekket meg ---- Hva gjør dere egentlig her? Jeg får vel komme og hilse---- Er jeg nære nok nå? Den neste turen blir ca. 4. april. Da skal jeg ha med folk fra Norgeshus. Er der flere som har lyst er det sikkert mulig å henge seg på. Det er meningen at Kristin skal være med på den turen. I oktober blir det tur igjen. Det kan se ut for at det blir så mange at jeg må dele det i to grupper, ca. 20 er vel det meste jeg kan ta med om gangen. Men når jeg har hatt ei uke med elgjakt så kan jo jeg godt være i Malawi ei stund. Jeg har ofte sagt at noe av det viktigste med dette prosjektet er å ha med unger og ungdom slik at de kan oppleve en annen verden og lære. Sist lørdag var det en ungdom som hadde vært i Malawi som skrev nettopp om det i Aftenposten. Jeg syntes det var så bra at jeg tatt med en kopi på siste siden i dette reisebrevet. Tynset, 20.11.13 Ola Grønn-Hagen Facebook.com/GHBMF 10