M-268 2014 STRATEGI 2015-2020



Like dokumenter
M DETTE ER MILJØDIREKTORATET

M TILSYNS- STRATEGI FOR

2315 STRATEGI MOT

Presentasjon av Miljødirektoratet. Avdelingsdirektør Marit Kjeldby

m Dette er Miljødirektoratet

M Når Miljødirektoratet kommer på kjemikalieog produktkontroll

M Når Miljødirektoratet kommer på kjemikalieog produktkontroll

M IMPORTØR AV EE-PRODUKTER HVA ER DITT ANSVAR?

M PRODUSENT AV EE-PRODUKTER HVA ER DITT ANSVAR?

M DISTRIBUTØR AV EE-PRODUKTER HVA ER DITT ANSVAR?

En sammenslåing av Direktoratet for Naturforvaltning og Klima og forurensningsdirektoratet

PROGRAM Miljøfagkonferanse 2014

PROGRAM Miljøfagkonferanse 2014

M DISTRIBUTØR HVA ER DITT ANSVAR FOR SIKKERHET VED LEKETØY?

PROGRAM Miljøfagkonferanse 2014

PROGRAM Miljøfagkonferanse naturmangfold oktober 2015

Strategi. Pådriver for et bedre miljø

M IMPORTØR HVA ER DITT ANSVAR FOR SIKKERHET VED LEKETØY?

Miljødirektoratet. Oppdal 3. september 2013

Satsingsområdene synliggjør samtidig verdier og holdninger som alle medarbeidere i direktoratet har ansvar for å stå for i sitt arbeid.

RAPPORT Butikkaksjon leketøy 2018

Mangfold er hverdagen. IMDis strategi

Virksomhetsstrategi Justis- og beredskapsdepartementet

Nytt fra Miljødirektoratet. Fagsamling, Lista, , Olav Nord-Varhaug

Miljøhensyn i arealplanleggingen

Strategisk plan

Norsk kulturminnefonds strategiplan

Invitasjon til markedsdialog Automatisk miljøovervåking

Strategisk retning Det nye landskapet

Miljøutfordringer i nord. Miljødirektør Ellen Hambro, 8. april 2014

Hva er nytt hva skjer framover. Konferanse om naturmangfoldloven Quality Hotel Panorama, Trondheim februar 2015

Strategisk plan

Nasjonale mål i miljøforvaltningen - i endring og utvikling

Kompetansestrategi for NAV

Brukerveiledning NiN-admin Versjon per

Virksomhetsstrategi

Arbeidsgiverpolitikk. Indre Østfold kommune

Miljødirektoratets forventninger til bransjen. Beredskapsforum 9.april 2014, Ann Mari Vik Green, Petroleumsseksjonen

Kartverkets strategiske handlingsplan

Visjoner for vern og utvikling i Viken kulturarv som ressurs for regional utvikling

STRATEGI

Kulturminnefondets strategiplan

Kulturminnefondets strategiplan

PROGRAM. Kurs i klassifisering av miljøtilstand i vann jf vannforskriften elver, innsjøer og kystvann

Informasjonssikkerhet. Øyvind Rekdal, 17. mars 2015

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN

Strategi Norsk kulturråd «Norges ledende fagmiljø for kunst og kultur»

Tilbud om å overta forvaltningsansvar for verneområder

Arbeidsgiverpolitikk

Strategiplan. Den foretrukne maritime administrasjonen

Kommunikasjonsstrategi Innledning 2. Mål, visjon og verdier 3. Kommunikasjonsmål 4. Roller og ansvar 5. Forankring

FORORD. Strategien gjelder for perioden , og er revidert om oss 1

Kontroll med F-gass regelverket Erfaringer fra 2013 og forventninger til bransjen

Strategi for Bufdir Illustrasjonsfoto: Tine Poppe

Difi-strategien

Strategi Mattilsynets strategi

Strategi for Norsk Ornitologisk Forening Vedtatt på NOFs årsmøte 26. april 2014

Strategi for Norsk Ornitologisk Forening Sentralstyrets forslag til NOFs årsmøte 26. april 2014

Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument)

Strategi for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi Senter for internasjonalisering av høgre utdanning

Høring - Desentralisering av oppgaver fra staten til fylkeskommunene

Oppfølging av Meld. St. 14 ( ) Natur for livet Oppdrag til Miljødirektoratet om å styrke arbeidet med det økologiske grunnkartet

Strategi Vedtatt

M PRODUSENT HVA ER DITT ANSVAR FOR SIKKERHET VED LEKETØY?

Klimatilpasning Norge

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN

Handlingsprogram Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma

NOKUTs strategier Strategi for utvikling av NOKUT

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

BARNEOMBUDETS. STRATEGI

Strategier StrategieR

Tilskudd til boligsosialt arbeid

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi

Miljødirektoratets arbeid med skjøtsel, Workshop om kulturmark, Oslo sept 2017

Arbeidstilsynets strategi

Stortingsmelding om naturmangfold

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning

Klimanettverk som. klimapolitikken. samarbeidsforum for. Fylkesmannens perspektiv. Hans Bakke Strategidirektør Fylkesmannen i Vestfold og Telemark

HB 3.D.10. Strategi

Hvilke utfordringer representerer flat. organisasjonsstruktur.. ..for lederskap og. arbeidsgiverpolitikk?

Strategisk plan for Forbrukertilsynet

Saksframlegg. Vedlegg: Organisasjonsstrategi, Grunnlag for medarbeidskap og lederskap - Sammen kan vi mer! Delegasjonsreglement, politisk nivå

Strategisk plan

Strategi for Bufdir Illustrasjonsfoto: Tine Poppe

Kjemikaliedeklarering til produktregisteret

Kunnskapsbasert politikk hva tenker vi og hvordan gjør vi det?

Strategisk plan kunnskap for et tryggere samfunn

Ungdom i Svevet dagskonferanse

Nye Kristiansand kommune Stillingsbeskrivelser nivå 2 og 3. Organisasjon, personal og stab

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune. Revidert

«Til barns beste» Strategisk plan. Dronning Mauds Minne Høgskole. for barnehagelærerutdanning DMMH

Handlingsprogram 2016

Statlig samordning i et mangfoldsperspektiv

Oppsummering av resultater for Kommunetilsyn 2017 Forsøpling

SAMARBEIDSAVTALE mellom Kongsvinger kommune og NAV Hedmark

Arbeidsgiverpolitikk. Indre Østfold kommune

Nytt fra Miljødirektoratet. Sentersamling, Jostedal, , Olav Nord-Varhaug

TILDELINGSBREV 2014 FOR SVALBARDS MILJØVERNFOND

MATTILSYNETS STRATEGI FORORD

Transkript:

M-268 2014 STRATEGI 2015-2020

Rent og rikt miljø kunnskapsbasert framtidsrettet tydelig Vi er heldige i Norge vi har mye ren og rik natur. En betydelig innsats er lagt ned de siste 20 30 åra for å ta vare på naturen og hindre forurensning. Vi jobber for å begrense klimaendringene og tilpasse oss et endret klima, vi jobber for å bevare naturens mangfold av planter, dyr og landskap, og for å begrense forurensende utslipp til luft og vann. Disse utfordringene er komplekse, sammensatte og grenseoverskridende og krever innsats i alle ledd, fra internasjonale fora til nasjonalt og lokalt miljøarbeid. Vi jobber iherdig med dette hver dag, på alle disse arenaene. For å lykkes trengs det et miljødirektorat med faglig integritet og legitimitet, og som samarbeider godt med andre. Det trengs et miljødirektorat som jobber målrettet for et rent og rikt miljø, men som samtidig gjør de avveiningene vi som direktorat er satt til å gjøre. Da blir vi en relevant og tydelig aktør for framtidens miljøløsninger. vi som etat ønsker å strekke oss for å bli enda bedre til å oppfylle samfunnsoppdraget vårt. Miljødirektoratet ble opprettet 1. juli 2013 ved at tidligere Direktoratet for naturforvaltning og Klima- og forurensningsdirektoratet ble slått sammen. At vi er lokalisert i Trondheim og Oslo, og ved Statens naturoppsyns over 60 lokalkontor, er både en utfordring og en styrke. Det krever gode tekniske hjelpemidler å bli kjent og samarbeide på tvers av tidligere organisasjoner og ulike kontorsteder. Samtidig gir det oss en bredde i perspektiver og erfaringer som vi skal utnytte positivt. Oppgavene vi skal løse forutsetter tverrfaglig kompetanse, og vi er avhengige av godt samspill på tvers i organisasjonen. Det er storting og regjering som fastsetter ambisjonsnivå og virkemidler i klima- og miljøpolitikken. Som direktorat er vi demokratiets tjener og rådgiver. En strategi for oss kan derfor ikke handle om miljømålene, men om hvordan vi vil forsterke vår innsats for å bidra til å løse framtidens klima- og miljøutfordringer. Denne strategien er først og fremst et internt dokument og et uttrykk for mine signaler til oss alle for den kommende femårsperioden. Den handler ikke om alt vi gjør, men staker ut kursen på utvalgte områder hvor Kompetansen og erfaringen til alle ansatte er grunnlaget for alt vi produserer. Sammen skal vi sikte mot visjonen vår, «rent og rikt miljø». Sammen skal vi etterleve verdiene våre slik at alt vi produserer kjennetegnes av å være kunnskapsbasert, framtidsrettet og tydelig. Vår ambisjon er å være den viktigste premissleverandøren for framtidens miljøløsninger. miljødirektør

Miljøutfordringene De menneskeskapte klimaendringene, tapet av naturmangfold og spredningen av miljøgifter er de største miljøutfordringene vi står overfor i vår tid. Klimaendringene er allerede i gang. Klarer vi ikke å snu utviklingen, vil den globale middeltemperaturen kunne øke med mer enn fire grader i dette århundret. Dette vil få alvorlige konsekvenser for natur og samfunn, for helse og matsikkerhet, og det vil drive mennesker på flukt. Det er bred enighet blant verdens ledere om at målet er å begrense oppvarmingen til to grader sammenliknet med førindustrielt nivå. Jo lenger vi venter, jo dyrere blir det, og desto mindre blir handlingsrommet for å gjennomføre nødvendige tiltak. I verste fall blir det umulig. Vi står både nasjonalt og internasjonalt overfor en grunnleggende omstilling til et lavutslippssamfunn som vil berøre alle sektorer i samfunnet. Selv en økning på to grader vil ha betydelige konsekvenser. Samtidig som vi jobber for å få klimagassutslippene ned, må vi jobbe for å tilpasse oss de endringene vi allerede opplever, og de vi vet kommer. Jordas naturmangfold er under sterkt press fra menneskelig aktivitet. Globalt forsvinner arter inntil tusen ganger raskere enn normalt. Det er internasjonal enighet om behovet for å stanse tapet av biologisk mangfold. Klimaendringene er en voksende trussel mot naturmangfoldet, men arealendringer er den viktigste årsaken til dagens tap. Naturen og naturmangfoldet gir oss produkter og tjenester som er avgjørende for velferd og verdiskaping, og en robust natur vil være en buffer mot konsekvensene av klimaendringene. Naturen gir oss også opplevelse, identitet og tilhørighet. Utnyttingen av naturen er nå gått så langt at økosystemenes evne til å levere de tjenestene vi trenger er redusert, og økonomiske og sosiale kostnader vil tilta hvis vi ikke reduserer belastningen. Miljøgifter transporteres over lange avstander, brytes sakte ned og forblir i miljøet lenge etter at utslippene er s tanset. Over tid vil mennesker og dyr samle opp en blanding av miljøgifter i kroppen, hvor de kan føre til uopprettelige skader for helse og miljø. Det er store kunns kapshull om miljøgifter og om den samlede effekten av dem. Det er satt mål om at bruk og utslipp skal ned både nasjonalt og internasjonalt. Våre barn skal arve kloden etter oss. Det er vårt ansvar å sørge for at den er i minst like god stand som da vi overtok den.

STRATEGISKE SATSINGSOMRÅDER STRATEGISKE SATSINGSOMRÅDER VI SKAL VÆRE DEN BESTE KILDEN TIL MILJØKUNNSKAP VI SKAL VÆRE EN TYDELIG RÅDGIVER FOR UTVIKLING AV KLIMA- OG MILJØPOLITIKKEN VI SKAL VÆRE EN HELHETLIG MYNDIGHETSUTØVER FOR GODE MILJØLØSNINGER VI SKAL VÆRE EN GOD SAMARBEIDSPARTNER SOM GJØR EN FORSKJELL FOR MILJØET Miljøforvaltningen er basert på vitenskapelig kunnskap. Vi følger med på, påpeker behov for og tar i bruk ny forskning på våre fagfelt. Vi har ansvar for omfattende miljøovervåking og -kartlegging. All den kunnskapen vi innhenter, bearbeider og forvalter, er et viktig underlag for utviklingen av klima- og miljøpolitikken, for andre myndigheter og for allmennhetens rett til miljøinformasjon. Vi og våre nettsteder skal være best på informasjon om og forståelse av klima og miljø. Gjennom høringer, analyser og forslag til tiltak og virkemidler gir vi faglige råd og innspill til utvikling av klima- og miljøpolitikken før de endelige rammene blir fastsatt. I rådgiverrollen har vi større handlingsrom for å være en pådriver for ytterligere miljøforbedringer. Våre analyser og råd skal utgjøre et solid faglig beslutningsunderlag som lyttes til når valg skal tas. Miljødirektoratet, fylkesmannens miljøvernavdeling og regionale og kommunale forvaltningsledd utøver omfattende myndighet på miljøområdet. Vi følger opp forurensnings-, naturmangfold- og planregelverket. Regelverket gir oss ansvar for å ivareta og fremme viktige miljøhensyn og samtidig gjøre vanskelige skjønnsmessige avveininger mellom til dels motstridende hensyn. Vi skal sikre god veiledning og ryddig myndighetsutøvelse som bidrar til gode miljøløsninger. Miljøproblemene går på tvers av alle sektorer og samfunnsområder og må løses gjennom et spekter av virkemidler der Miljødirektoratet ikke kan gjøre jobben alene. De ulike sektorene har medansvar for å bidra til å nå de nasjonale klima- og miljømålene. Vi har omfattende samarbeid med mange sektormyndigheter. Vi skal videreutvikle oss som en aktiv og god samarbeidspartner. analysere kunnskap og koble miljøfakta til samfunnsutviklingen bruke kunnskap på tvers av fagområder og sette enkelttiltak inn i en større sammenheng, nasjonalt og internasjonalt dimensjonere betydningen av fakta gjøre miljøkunnskapen lett forståelig, relevant og anvendelig for brukerne ha god rollebevissthet om når og hvordan vi best kan gi råd som bidrar til utvikling av klima- og miljøpolitikken formidle tydelig hva som er nødvendig for å sikre naturmangfold og oppnå miljøforbedringer vise hvilke løsninger som finnes og hvilke konsekvenser ulike veivalg kan ha for miljø og samfunn vise fram dilemmaer og hva vi har vektlagt i våre analyser og råd veilede den regionale og kommunale miljøforvaltningen og legge til rette for ryddig og ensartet myndighetsutøvelse innen og mellom forvaltningsnivåene jobbe for at hensynet til miljø tillegges vesentlig vekt slik at myndighetsutøvelsen bidrar til å stimulere fram ny klima- og miljøteknologi og nye driftsformer som ivaretar naturmangfoldet klargjøre hvilke andre samfunnshensyn som kan og skal trekkes inn i avveiningene og vise hvordan ulike hensyn er veiet mot hverandre sørge for at alt tilsyn er risikobasert og være strenge på vegne av miljøet i oppfølgingen legge til rette for gode arbeidsprosesser når flere sektormyndigheter er involvert sørge for dialog basert på gjensidig anerkjennelse av hverandres kompetanse og ansvarsområder dele kunnskap og lytte til andre slik at vår miljøkunnskap kommer til nytte og bidrar til at våre samarbeidspartnere tar ansvar for miljøet på sitt område

Miljødirektoratet skal være en veldrevet organisasjon En veldrevet organisasjon er fundamentet for å møte våre strategiske utfordringer. Samtidig som vi skal løse direktoratets oppgaver, må vi videreutvikle en helhetlig, effektiv og lærende organisasjon med et godt arbeidsmiljø. Dette er grunnlaget for å rekruttere og beholde medarbeidere som med stor faglig integritet og glød, kan jobbe for framtidens miljøløsninger. Vi skal videreutvikle vår organisasjon til å bli enda mer HELHETLIG For å oppnå dette må vi sikre felles forvaltnings- og rolleforståelse videreutvikle felles arbeidsmåter og kultur utvikle en lederkultur som fokuserer på resultater, prioriteringer og godt arbeidsmiljø ha ensartede arbeidsrutiner og -prosesser og strømlinjeforme aktiviteter for å bidra til effektivitet og samhørighet stimulere til nytenkning og åpne diskusjoner som lar ulike vurderinger brynes mot hverandre for å få gjennomtenkte løsninger alltid tale med én stemme utad EFFEKTIV For å oppnå dette må vi prioritere innsatsen og fordele ressursene etter vesentlighet og risiko ha respekt for egen og andres tid når vi organiserer og løser oppgaver sikre effektive arbeidsprosesser gjennom klare mandater, tydelig arbeidsdeling og klare tidsfrister som følges opp ha IKT-verktøy og fagsystemer som gir brukerne gode digitale tjenester bli så gode på bruk av moderne IKT-teknologi og samhandlingsverktøy at avstanden mellom kontorer ikke er til hinder for god kommunikasjon LÆRENDE For å oppnå dette må vi utvikle rutiner og holdninger som legger til rette for systematisk kunnskapsutvikling på tvers av organisasjonen utvikle et helhetlig opplegg for kompetanseutvikling bruke evalueringer aktivt for å lære og spre kunnskap stimulere ansatte til å ta ansvar for egen utvikling RAMMENE OG FUNKSJONENE VÅRE Vi er et statlig forvaltningsorgan underlagt Klimaog miljødepartementet. Vi gjennomfører og gir råd om utvikling av klima- og miljøpolitikken. Vi er faglig uavhengig. Det innebærer at vi opptrer selvstendig i enkeltsaker vi avgjør, når vi formidler kunnskap eller gir råd. Samtidig er vi underlagt politisk styring. Lovverket, stortingsmeldinger og -proposisjoner, virksomhetsinstruksen og det årlige tildelingsbrevet setter rammer for aktiviteten vår. Her fastsettes hvilke virkemidler vi forvalter, budsjettrammer og retningslinjer for gjennomføring og prioritering av innsatsen. Innenfor alle miljøutfordringene har vi disse fem funksjonene: Skaffer og formidler miljøinformasjon Vi overvåker og kartlegger miljøtilstanden. Vi systematiserer og formidler aktuell og forståelig miljøkunnskap på ulike arenaer og i ulike kanaler, blant annet gjennom naturveiledning til publikum i felt. Utøver og iverksetter forvaltningsmyndighet Vi forvalter lover, forskrifter og tilskuddsordninger og fatter vedtak etter disse. Vi legger til rette for gjennomføring av forvaltningstiltak i naturen. Vi fører tilsyn med at krav og regler blir etterlevd. Styrer og veileder regionalt og kommunalt nivå Fylkesmannen er vårt ytre apparat som vi styrer og veileder. Vi veileder også om viktige miljøoppgaver som er delegert til ulike regionale og kommunale organer, blant annet kommuner, fylkeskommuner, nasjonalpark- og verneområdestyrer og rovviltnemnder. Gir faglige råd Vi lager analyser og gir råd om videreutvikling av miljøpolitiske mål, foreslår tiltak og virkemidler og er en støttespiller for Klima- og miljødepartementet i utviklingen av klimaog miljøpolitikken. Vi samordner arbeidet på miljøområdet på tvers av sektorer og samarbeider med andre myndigheter om integrering av miljøhensyn i deres arbeid, og om analyser og forslag. Deltar i internasjonalt miljøarbeid Vi deltar på vegne av Norge i internasjonalt miljøarbeid, blant annet under EØS-avtalen og globale konvensjoner og bidrar til å utvikle felles internasjonalt regelverk. Vi samarbeider bilateralt med miljømyndigheter i andre land og er en partner i overføring av forvaltningskompetanse.

Rent og rikt miljø

Miljødirektoratet Telefon: 03400/73 58 05 00 Faks: 73 58 05 01 E-post: post@miljodir.no Nett: www.miljødirektoratet.no Post: Postboks 5672 Sluppen, 7485 Trondheim Besøksadresse Trondheim: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Besøksadresse Oslo: Strømsveien 96, 0602 Oslo Rent og rikt miljø Utforming: Guri Jermstad. Trykk: Skipnes. Foto: Thor Nielsen, Marie Lier, Per Jordhøy, visithvaler.no, John Petter Reinertsen, Harald Pettersen (Statoil)