Kostnadseffektivitet innen sektor for vann, avløp og renovasjon

Kostnadseffektivitet innen sektor for vann, avløp og renovasjon Meldal kommune Juni 2006

Forord Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført på oppdrag av Meldal kommunes kontrollutvalg i perioden 15.02. 30.06. 2006. Undersøkelsen er utført i henhold til NKRFs standard for forvaltningsrevisjon, RSK 001. Revisjon Midt-Norge IKS vil takke alle som har bidratt konstruktivt med informasjon i undersøkelsen. Orkanger, 30.06.2006 Arve Gausen Ansvarlig forvaltningsrevisor Anne Gråberg Prosjektmedarbeider 1

0) Sammendrag Kontrollutvalget vedtok i sak 4/2006 å i verksette bestilling av et forvaltningsrevisjonsprosjekt rettet mot kostnadseffektivitet innen sektor for vann, avløp og renovasjon Utforming av problemstillinger har skjedd i dialog med kontrollutvalgets sekretariat. Problemstilling for undersøkelsen har vært følgende: Har Meldal kommune en VAR-tjeneste som tilfredsstiller regelverk og krav til kostnadseffektivitet? For å kunne besvare denne problemstillingen har revisor valgt å belyse tre delproblemstillinger: I. Er VAR-tjenestene i tråd med kravene på området? II. III. Er kostnadene innenfor VAR-området i samsvar med generell kostnadsutvikling på området? Er kostnadene innenfor VAR-området i samsvar med gjennomsnittskostnader i andre sammenlignbare kommuner? Vurderinger har vært gjort etter følgende kriterier: I. Meldal kommune sine tjenester innen VAR-området måles mot krav på området slik de er definert i lover, forskrifter, vedtekter og i kommunens leveringsvilkår. II. Kostnadene innen VAR-området i Meldal kommune måles mot konsumprisindeks i perioden 2000-2005 III. Kostnadene innenfor VAR-området i Meldal kommune måles mot gjennomsnittskostnader i andre sammenlignbare kommuner samt gruppe- og landsgjennomsnitt i perioden 2000-2005. Datamaterialet som ligger til grunn for vurderinger og konklusjoner er samlet inn gjennom dokumentgjennomgang og intervju med nøkkelpersoner. Til sammen er det foretatt intervju med 3 informanter. Konklusjon på delproblemstilling 1 er at VAR-tjenestene i Meldal kommune oppfyller krav i lov og regelverk: På området vann tilfredsstiller Meldal kommune krav til kvalitet, mengde og leveringssikkerhet. Kommunen tilfredsstiller kravene til opplysningsplikt og leveringssikkerhet og beredskap. På området avløp tilfredsstiller Meldal kommune krav til drift og vedlikehold av avløpsanlegg og krav for avløpsnett. På området renovasjon tilfredsstiller Meldal kommune via HAMOS Forvaltning IKS, krav til innsamling av husholdningsavfall og farlig avfall. Systemet er lagt til rette for gjenvinning og behandling av avfallet og oppmuntrer til avfallsreduksjon ved differensierte gebyrer. Konklusjon på delproblemstilling 2 vedrørende kostnadsutvikling for VAR-tjenestene målt mot konsumprisindeks i perioden 2000-2005 er ikke entydig: Den prosentvise økningen i gebyrer for vann i Meldal kommune er tilnærmet lik konsumprisindeksen, bortsett fra et markant avvik fra 2002 til 2003. I denne perioden økte prisindeksen med 1,3 % mens Meldal kommune hadde en økning på 8,2 %. For vann ser vi imidlertid at kommunens utgifter er større enn kommunens inntekter. Dette kan indikere at gebyrregulativet er satt for lavt. 2

I forhold til konsumprisindeks har Meldal kommune en høyere prosentvis prisutvikling for avløpssektoren. I forhold til kommunens utgifter kan det se ut til at dette prisnivået er nødvendig. Den prosentvise økningen i gebyrer for renovasjon i Meldal kommune er jevnt over litt høyere enn prisindeks. Unntak er år 2001 hvor økning i Meldal kommune hadde en markant høyere økning i forhold til prisindeks. HAMOS har i løpet av perioden 2000 til 2005 gjennomført årlige avsetninger til fond. Dette kan indikere at gebyret skulle vært holdt på et lavere nivå. Konklusjon på delproblemstilling 3 er heller ikke entydig for de tre tjenesteområdene: For området vann har Meldal det høyeste årsgebyret blant kommunene. Variabler som forklarer nivået på årsgebyret er høye kapitalkostnader. Driftskostnader og andel lønnskostnader ligger noenlunde likt med de andre kommunene. Kommunen har den høyeste tilknytningsgraden til kommunal vannforsyning. Ledningsnettet fornyes oftere enn hos de fleste kommunene. Tilknytningstettheten til ledningsnettet ligger noenlunde likt med de andre kommunene. Vannlekkasje per år på kommunens ledningsnett er høyest i forhold til de andre kommunene, noe som viser behovet for utskifting. Kommunen har den høyeste vannleveranse per tilknyttet innbygger, 50 % av vannleveransen går tapt i lekkasjer i kommunens ledningsnett og kommunen har det høyeste husholdningsforbruk per innbygger. Kommunens årsgebyr for avløp er av de laveste sammenlignet med de andre kommunene. Kapitalutgiftene og driftsutgiftene for avløp er av de lavere, men lønnsutgifter er noe høyere. Tilknytningsgraden på det kommunale avløpsnettet er høyt. Kommunen har en fornyingsgrad på ledningsnettet som ligger noenlunde på gjennomsnittet. Tilknytningstetthet per km er noenlunde likt med kommunene i sammenligningen, men noe under gruppe- og landgjennomsnittet. Tettheten av pumpestasjoner på avløpsnettet ligger noe under gjennomsnittet. På området renovasjon er årsgebyret for Meldal kommune tilnærmet likt gjennomsnittet for de 6 kommunene. Også i måling mot gjennomsnitt kommunegruppe 02, 05 og landsgjennomsnitt utenom Oslo er Meldal kommune på samme nivå. Tjenesteindikatorene viser at Meldal kommune har et tjenesteinnhold på linje med de andre sammenlignbare kommunene. Kommunen utmerker seg imidlertid på et område ved at de har større grad av differensierte gebyrsatser, dette gir innbyggerne større grad av valgfrihet ift tjenesteinnhold. Også ift miljøresultat ligger HAMOS jevnt på gjennomsnittet. Revisors vurdering er at årsgebyr for renovasjon i Meldal kommune er på nivå med sammenlignbare kommuner og gjennomsnittsgrupperinger. Hovedkonklusjonen er at Meldal kommune har en VAR-tjeneste som tilfredsstiller krav til regelverk. Det kan stilles spørsmål ved om Meldal kommune tilfredsstiller krav til kostnadseffektivitet innen området vann. For området avløp tilfredsstiller kommunen kravet til kostnadseffektivitet. For området renovasjon er funnene ikke entydige og revisor kan ikke konkludere med at krav til kostnadseffektivitet er oppfylt. Revisor anbefaler Meldal kommune å ta en gjennomgang av kostnadseffektivitet innenfor områdene vann og renovasjon; jfr. rapportens vurderinger og konklusjoner. 3

INNHOLDSFORTEGNELSE 0) SAMMENDRAG...2 1 INNLEDNING OG BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN...5 1.1 BAKGRUNN...5 1.2 ORGANISERING OG BESKRIVELSE AV OMRÅDET VANN, AVLØP OG RENOVASJON...6 2 REVISJONSKRITERIER OG PROBLEMSTILLING...10 2.1 PROBLEMSTILLING...10 2.2 AVGRENSNING...11 2.3 REVISJONSKRITERIER...11 3 GJENNOMFØRING OG METODE...12 4 ER VAR-TJENESTENE I TRÅD MED KRAVENE PÅ OMRÅDET?...13 4.1 VANN - RESULTAT AV DATAINNHENTING...13 4.2 REVISORS VURDERINGER...14 4.3 AVLØP - RESULTAT AV DATAINNHENTING...15 4.4 REVISORS VURDERINGER...16 4.5 RENOVASJON - RESULTAT AV DATAINNHENTING...16 4.6 REVISORS VURDERINGER...17 5 ER KOSTNADENE INNENFOR VAR-OMRÅDET I SAMSVAR MED GENERELL KOSTNADSUTVIKLING PÅ OMRÅDET?...18 5.1 VANN - RESULTAT AV DATAINNHENTING...18 5.2 REVISORS VURDERINGER...19 5.3 AVLØP - RESULTAT AV DATAINNHENTING...19 5.4 REVISORS VURDERINGER...20 5.5 RENOVASJON - RESULTAT AV DATAINNHENTING...20 5.6 REVISORS VURDERINGER...21 6 ER KOSTNADENE INNENFOR VAR-OMRÅDET I SAMSVAR MED GJENNOMSNITTSKOSTNADER I ANDRE SAMMENLIGNBARE KOMMUNER?...21 6.1 VANN - RESULTAT AV DATAINNHENTING...22 6.2 REVISORS VURDERINGER...24 6.3 AVLØP - RESULTAT AV DATAINNHENTING...25 6.4 REVISORS VURDERINGER...26 6.5 RENOVASJON - RESULTAT AV DATAINNHENTING...27 6.6 REVISORS VURDERINGER...28 7 HØRING...29 8 KONKLUSJON OG ANBEFALINGER...29 VEDLEGG I. Kilder II. Kommunedata III. Kommuneinndeling Kostra IV. Definisjoner KOSTRA V. Høringssvar 4

1 Innledning og bakgrunn for undersøkelsen 1.1 Bakgrunn I Plan for forvaltningsrevisjon for 2006 for Meldal kommune er det beskrevet: VAR-sektoren har en særstilling innenfor de kommunale budsjettene ved at denne skal være selvfinansierende, det vil si at tjenestenes kostnader kan faktureres til innbyggerne i form av kommunale avgifter på tjenestene. Avgiftsnivået på vann, avløp og renovasjon vies oppmerksomhet blant befolkningen og det er således viktig for kommunen å ha en løpende oppfølging av kostnadsnivået med sikte på å drive så effektivt som mulig. En gjennomgang av driften i deler av VAR sektoren kan være et aktuelt utgangspunkt for forvaltningsrevisjon. Kontrollutvalget i Meldal kommune vedtok på møte den 15.02.2006 i KU-sak 4/2006 å iverksette bestilling av et forvaltningsrevisjonsprosjekt som setter fokus på kostnadseffektivitet innen sektor for vann, avløp og renovasjon (VAR). Kontrollutvalget fattet enstemmig følgende vedtak: Kontrollutvalget viser til plan for forvaltningsrevisjon for Meldal kommune for 2006 og vedtar oppstart av et forvaltningsrevisjonsprosjekt som setter fokus på kostnadseffektivitet innenfor sektor for vann, avløp og renovasjon. Revisjon Midt-Norge IKS fikk i brev av 17.2.2006 bestilling av forvaltningsrevisjonsprosjektet fra kontrollutvalgets sekretariat. Tidligere forvaltningsrevisjonsrapporter som er behandlet i kontrollutvalget i Meldal innen VARområdet er: Rapport fra VRD, 2001: Det interkommunale Renovasjonsselskapet HAMOS vurdert i lys av forventninger, eierskap, tilsyn og gebyrberegning.. Her var formålet å vurdere om kommunen får de ytelser eller den nytte av samarbeidet som kommunen har forutsatt, og vurdere kommunens styringsrett og hvordan tilsynet som ligger til eier utføres. I tillegg vurderes avfallsgebyret på forbruksavfall. Rapport vedrørende kommunale avgifter i Meldal kommune utarbeidet av VRD, 2002. Her var formålet med prosjektet å Påse at kommunen har et avgiftsnivå på vann, avløp og feiing som er i henhold til selvkost, lover og regelverk på området, og at forvaltningen av selvkostfondene er i henhold til regelverket. - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 5

1.2 Organisering og beskrivelse av området vann, avløp og renovasjon 1.2.1 Organisering Meldal kommune Organisasjonskart administrasjon VAR-tjenesten Meldal kommune per 1.1.2006. Rådmann Stab Økonomi, Personal, IT, Skatt, Sosialtjeneste Sektor Utvikling og drift Meldal Brannvesen Drift Utvikling inkl. kultur Gjennom organisasjonsutviklingsprosess i 1999 ble avdelingen bygg/eiendom og drift/anlegg slått sammen til seksjon drift som sammen med seksjon utvikling utgjorde sektor utvikling og drift. I dag er sektor utvikling og drift i endring og gjenstand for en gjennomgang av organiseringen. Seksjon drift omfatter per i dag uteavdeling, vann, avløp, gruveforurensing, septik, kommunale veier/gatelys, grøntanlegg og parker, Løkken stasjon og veitoaletter, parkeringsplasser, badeplasser samt tidligere bygg og eiendom. Området vann er tillagt 130 % stilling, avløp er tillagt 110 % og septik 20 %. Kontaktflate Meldal kommune - HAMOS Sektorsjef utvikling og drift er miljøansvarlig i kommunen og har spesielt ansvar for renovasjon. I tilknytning til renovasjon blir det i kommunen avholdt temamøter hvor aktuelle tema innen renovasjon blir drøftet. Kontaktutvalget, administrativt organ mellom HAMOS og eierkommunen, drøfter aktuelle saker på et forberedende stadium. Dette organet har møter fra to til seks ganger i året avhengig av aktuelle saker. Sektorsjef utvikling og drift er administrativ kommunekontakt og møter bl.a. i kontaktutvalget. Den formelle kontakten mellom Meldal kommune og HAMOS er via representantskapet i HAMOS. Kommunestyrene i eierkommunene utpeker medlemmene til representantskapet. Medlemmer i representantskapet stemmer etter antall innbyggere i eierkommunen. I inneværende kommunevalgperiode har Meldal kommune 13 % eierandel i HAMOS. Mye av kontakten mellom Meldal kommune og HAMOS er av uformell karakter. Sektorsjef Utvikling og Drift sitter blant annet i styret i Meldal Miljøanlegg AS hvor kommunen eier 34 %. Øvrige medeiere er HAMOS med 34 % og Salvesen og Thams med 32 %. - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 6

1.2.2 Beskrivelse av området vann og avløp Hovedoppgaver for drift avdeling vann og avdeling avløp, er avløpsnett, beredskap, lekkasjer, tilstoppinger og lignende, tømming av private slamavskillere samt kommunal vannforsyning. Vannforsyning i kommunen I Meldal kommune er Å vannverk, Meldal vannverk og Storås vannverk godkjente i henhold til lov og forskrift 1. Ca. 80 % av kommunens innbyggere får dekt sitt vannbehov fra kommunens vannverk Vannverk: Å vannverk: Kommunen overtok et dårlig vannanlegg med bekkeinntak og dårlig kapasitet på slutten av 1980-tallet. Vannverket ble i perioden 1990-92 bygd ut med grunnvannsbrønner ved Orkla og høydebasseng på østsida av dalen. Anlegget dekker til sammen ca. 180 husstander og eies av kommunen. Meldal vannverk: Området hadde dårlig vannkvalitet hver vår fram til nytt grunnvannsanlegg ble tatt i bruk ca. 1997. I perioden 1995-2000 ble Meldal vassverk bygd ut med tre brønner for grunnvann og fem høydebasseng. Anlegget dekker til sammen ca. 965 husstander og eies av kommunen. Storås vannverk: Vannverket betjener Storås og er et privat andelsanlegg. Kommunen eier og driver forsyningsnettet i Storås boligfelt. Avgift betales til vannverket. Vannkilden til vannverket er Merratjønna og anlegget har UV-anlegg for rensing av vann. Anlegget dekker til sammen ca. 150 husstander. Av private anlegg er Fossen vannverk (ca. 25 husstander) og Drogsethmoen vannverk (ca. 20 husstander) private vannverk som er godkjenningspliktige. Resten av kommunens innbyggere er dekt ved små anlegg, dvs. de betjener mindre enn 20 husstander. Dette er ikke godkjenningspliktige anlegg. Private abonnenter kan velge mellom måler eller stipulert forbruk. For landbruk og næringsvirksomhet har kommunen krav om måling. Avløp Avløpsnett Avløpsnettet skal avlede kloakk og overvann (regnvann og smeltevann) raskt og effektivt slik at oversvømmelser og andre problemer unngås. Ledningsnettet består av kommunale hovedledninger og pumpestasjoner som kommunen eier og vedlikeholder, samt private stikkledninger som leder vannet fra den enkelte eiendommen inn på hovedledningene. Avløpsanlegg: Å: Betjener boligfelt øst for elva. Dette er et felles anlegg for offentlig kloakk med slamavskillere hvor utløpsvann ledes til våtmarksinfiltrasjon. Grefstad renseanlegg: Betjener boligfeltene/tettstedet på nord/østsiden av Orkla. Dette er felles kloakkanlegg med biologisk renseanlegg hvor rent vann har utløp i elva. Storås: Har fellesanlegg for boligfeltet på østsiden av Rv 701 med slamavskiller og infiltrasjonsanlegg. Bjørnli: Fellesanlegg for offentlig kloakk. Slamavskiller med utløp til Bjørnlivatnet. 1 Lov om kommunale vass- og kloakkavgifter av 31.05.1974 nr 17 med tilhørende Forskrift om begrensning av forurensing (Forurensningsforskriften) - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 7

Løkken: Renseanlegg med silanlegg fra 1980-tallet som dekker hele dalen. Slamtømming Slamtømmingen foretas av privat entreprenør som administreres av Meldal kommune. Alle husstander/fritidsboliger med private avløpsanlegg er abonnenter. Slamtømmingen foretas etter fastsatte kjøreruter og startes opp i mai/juni og avsluttes i september hvert år. Tømmefrekvensen for et normalabonnement er hvert andre år, og for fritidsboliger hvert fjerde år. Tette tanker tømmes ved meldt behov. Behov for tømming utenom ordinær kjørerute må bestilles av abonnenten selv. Avvanningsanlegg for slam er på Moflata og rejektvannet pumpes til renseanlegget på Grefstad. Avvannet slam leveres til kompostering ved Meldal Miljøanlegg. I Meldal kommune er det ca. 850 private septiktanker. Gruverenseanlegg Gruverenseanlegg består av avskjærende grøfter som fanger opp sigevann fra de gamle gruveveltene vest for Løkken. Sigevannet pumpes opp i Gammelgruva for deretter å renne innover tomme berghaller i Fagerligruva. En kjemisk renseprosess skjer ved at metallene binder seg til malmen i gruva. Fra Fagerlia går renset vann i Fagerlivatnet, Bjørnlivatnet, bekk ned mot Løkken sentrum og til Raubekken. Fra Raubekken går vannet til Orkla. Renseprosessen er i ferd med å svikte og utredninger for å motvirke dette er på gang. Departementet er eiere, Bergvesenet har ansvar for renseanlegget og Meldal kommune er driftsoperatør. Driften finansieres via et fond som er opprettet for formålet. 1.2.3 Organisering HAMOS Organisasjonskart administrasjon HAMOS Forvaltning IKS: - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 8

Selskapsstruktur HAMOS: HAMOS ble stiftet den 6.11.1995 med 5 eierkommuner; Hemne, Agdenes, Meldal, Orkdal og Snillfjord. Skaun ble fullverdig medlem i 1997 og i 2000 sluttet Rindal seg til samarbeidet. Hitra og Frøya kom med som eierkommuner fra 1.1.2006. HAMOS har vært organisert som en bestiller - utfører modell siden 2004. Bestillerselskapet er HAMOS Forvaltning IKS mens driftsselskapet er organisert i Retura HK AS; eid av HAMOS. I tillegg er et Salgsog markedsselskap, Retura Sør-Trøndelag AS, opprettet. Årsaken til denne organiseringen av selskapet var å tilpasse selskapsstrukturen til nye rammebetingelser ved å skille kommersielle og ikkekommersielle aktiviteter. Representantskapet er selskapets øverste organ og velges for en periode på 4 år i samsvar med den kommunale valgperioden. Styret velges av representantskapet og består av ett medlem fra hver av eierkommunene. Kontaktutvalg er et administrativt arbeidsutvalg hvor representanter for kommunene møter HAMOS. Utvalget brukes som et forum for å drøfte aktuelle spørsmål på et forberedende stadium. Daglig drift ivaretas av daglig leder med driftsleder som stedfortreder. Daglig leder er i tillegg styreleder i Retura HK og Retura ST. HAMOS forvaltning har 6,4 ansatte, Retura HK har 19 ansatte og Retura ST har 3 ansatte. I 2005 var det totalt 12 166 husholdninger tilknyttet HAMOS, av disse var 1 741 tilknyttet Meldal kommune. 2 643 fritidsabonnementer er tilknyttet HAMOS, ingen av disse er i Meldal kommune. 1.2.4 Renovasjon av fritidseiendommer I forbindelse med innføringen av likelydende forskrifter for renovasjon for HAMOS-kommunene, vedtok Meldal kommunestyre tvungen renovasjon for all fritidsbebyggelse våren 1998. Ordningen ble innført i 1999. En viss motstand mot ordningen blant kommunens innbyggere og hytteeiere førte til at styret i HAMOS gikk inn for en revidering av Felles forskrift for innsamling m.v. av forbruksavfall, hjemmekompostering og avfallsgebyrer. Denne revisjonen av forskriften åpnet for at det skulle være opp til hver enkelt kommune å bestemme omfanget av tvungen renovasjon for fritidsbebyggelse. Endringen i forskriften fikk godkjenning i Meldal kommunestyre 18.05.2000. Meldal kommunestyre - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 9

behandlet spørsmålet om hytterenovasjon i møte den 19.10.2000. Her ble ordningen med tvungen hytterenovasjon for fritidsbebyggelse vedtatt avviklet. I HAMOS sine eierkommuner er det Hemne, Agdenes, Snillfjord, Hitra og Frøya som har ordning for innsamling av forbruksavfall fra fritidseiendommer. Kommunene bestemmer selv hvilken geografiske områder ordningen skal gjelde for. HAMOS har en oppfatning av at det er behov for denne tjenesten. De mener å registrere at der det ikke er renovasjonsordning for fritidseiendommer blir beholdere knytta til næringsliv/butikker/veivesenet raskt fylt opp av avfall fra hyttebeboere. Dette er spesielt et problem der beholderne er plassert i nærheten av større hyttefelt. Tilsvarende erfaring har Meldal kommune. Meldal kommune har i dag 1600-1700 hytter fordelt på i hovedsak følgende felt; Resdalen, Sæterdalen, Føssjøen, Holsjøen, Frilsjøen og Jungfjellet. I løpet av de siste årene er en ny type hyttebebyggelse på vei inn. Dette er hytter med større grad av bekvemmelighet, noe som påvirker forbruksmønster. Kommunen er derfor preget av ulike hyttetyper og bruksmåter. Mulige alternative løsninger for renovasjon av fritidseiendommer i kommunen: 1. Tvungen renovasjon for alle fritidseiendommer. 2. Renovasjon for fritidseiendommer innen bestemte områder fastsatt på grunnlag av vedtatte kriterier. 3. Frivillig ordning i regi av HAMOS. 4. Ingen renovasjonsordning for fritidseiendommer. Mulige løsninger ved alternativ 1, 2 og 3: Åpne containere. Containere med små åpninger. Dette vil vanskeliggjøre bruk av containere til større gjenstander, og man får begrenset avfallstype til vanlig fritidseiendomsavfall. Avfallscontainere med lås og nøkkel til de som er tilknyttet ordningen. Sekkeløsning; kjøp av sekker for hver enkelt bruker etter behov. Dette alternativet betinger mottaksløsning for sekkene. I handlingsprogrammet til Meldal kommune for perioden 2006-2009 under programområde 44 Renovasjon, er en av arbeidsoppgavene å utrede renovasjon av fritidsbebyggelse. Dette utredningsarbeidet skal være ferdig i løpet av 2006. I dette arbeidet legger sektorleder vekt på erfaring fra andre kommuner. 2 Revisjonskriterier og problemstilling 2.1 Problemstilling Problemstillingen i undersøkelsen har vært: Har Meldal kommune en VAR-tjeneste som tilfredsstiller regelverk og krav til kostnadseffektivitet? For å kunne besvare denne problemstillingen har revisor valgt å belyse tre delproblemstillinger: I. Er VAR-tjenestene i tråd med kravene på området? II. Er kostnadene innenfor VAR-området i samsvar med generell kostnadsutvikling på området? III. Er kostnadene innenfor VAR-området i samsvar med gjennomsnittskostnader i andre sammenlignbare kommuner? - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 10

2.2 Avgrensning Som nevnt i kapittel 1.1 har fokus for denne undersøkelsen vært på kostnadseffektivitet innen sektor for vann, avløp og renovasjon. Et overbyggende prinsipp i en slik problemstilling er en vurdering av om Meldal kommune oppfyller krav i regelverk på området vann, avløp og renovasjon. I saksutredning for bestilling av forvaltningsrevisjon pekes det på at det naturlige utgangspunktet for et forvaltningsrevisjonsprosjekt av kostnadseffektivitet i VAR-sektoren, er de kommunale avgiftene som belastes hver enkelt innbygger i Meldal kommune, for så å vurdere hva man får igjen for sitt bidrag 2. I prosjektet har revisor valgt å se vann, avløp og renovasjon enkeltvis. Gebyrene for vann og avløp fastsettes i egen sak i kommunestyret, mens for renovasjon utføres tjenesten av det interkommunale selskapet HAMOS forvaltning IKS. HAMOS forvaltning IKS fastsetter renovasjonsavgiftene basert på selvkostberegninger og kommunestyret vedtar avgiftsnivået på dette området etter gjeldende regelverk. For å kunne si noe om kostnadseffektivitet vil revisor kartlegge utviklingen i gebyrer over tid i Meldal kommune for å se hvordan denne samsvarer med den generelle kostnadsutviklingen i samfunnet. Vi har i prosjektet valgt å ha et 5-års perspektiv på dette og ser på perioden 2000-2005. For å kunne si noe om kostnadseffektivitet for vannforsyning og avløp i Meldal er det naturlig å sammenligne ulike kommuner med hverandre. Avvik er gjenstand for en mer inngående undersøkelse. I likhet med for vann og avløp er det naturlig å avgrense undersøkelsene av renovasjonsutgiftene til husholdningenes bruk og betaling av tjenester. Dette gir det letteste sammenligningsgrunnlaget samtidig som fokuset på innbyggerne ivaretas. På tilsvarende måte som for vann og avløp sammenligner revisor renovasjonsgebyret med andre kommuner med noenlunde lik renovasjonsordning. Årsgebyr for 2004 er lagt til grunn for sammenligningen for både vann, avløp og renovasjon. Revisor har i prosjektet ikke foretatt vurdering av selvkostprinsippet. Revisor presiserer også at prosjektet ikke omfatter selskapskontroll 3 av HAMOS. 2.3 Revisjonskriterier I. Meldal kommune sine tjenester innen VAR-området måles mot krav på området slik de er definert i lover, forskrifter, vedtekter og i kommunens leveringsvilkår. Vann Drikkevannsforskriften: Denne forskriften har til formål å sikre forsyning av drikkevann i tilfredsstillende mengde og av tilfredsstillende kvalitet, herunder å sikre at drikkevannet ikke inneholder helseskadelig forurensning av noe slag og for øvrig er helsemessig betryggende. Leveringsvilkår for kommunal vannforsyning vedtatt i Meldal kommune 19.12.02: Dokumentet gir retningslinjer for regler for tjeneste og abonnent og beskriver tjenesten på et mer detaljert nivå. Avløp LOV 1981-03-13 nr 06: Lov om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven). Forurensningsloven har til formål å verne det ytre miljø mot forurensning og å redusere eksisterende forurensning, å redusere mengden av avfall og å fremme en bedre behandling av avfall. Loven skal sikre en forsvarlig miljøkvalitet, slik at forurensninger og avfall ikke fører til helseskade, går ut over trivselen eller skader naturens evne til produksjon og selvfornyelse. 2 Det bør presiseres at kostnadseffektivitet for kommunens innbyggere ikke nødvendigvis innebærer det samme for kommunen som forvaltningsorgan. 3 Kontroll med forvaltningen av eierinteressene i kommunalt eide selskaper. - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 11

Forskrift om begrensning av forurensing (Forurensningsforskriften). Leveringsvilkår for avløpstjenester vedtatt i Meldal kommune vedtatt 19.12.02: Dokumentet gir retningslinjer for regler for tjeneste og abonnent og beskriver tjenesten på et mer detaljert nivå. Renovasjon LOV 1981-03-13 nr 06: Lov om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) Forskrift for innsamling mv. av forbruksavfall, hjemmekompostering og for avfallsgebyrer, Hemne, Agdenes, Meldal, Orkdal, Snillfjord, Skaun og Rindal kommuner, Sør-Trøndelag. Forskriften gjelder oppsamling, innsamling og transport av forbruksavfall og hjemmekompostering av våtorganisk avfall for de områder som kommunen bestemmer skal omfattes av den kommunale renovasjon. Forskriften beskriver tjenesten på et mer detaljert nivå II. Kostnadene innen VAR-området i Meldal kommune måles mot konsumprisindeks i perioden 2000-2005 III. Kostnadene innenfor VAR-området i Meldal kommune måles mot gjennomsnittskostnader i andre sammenlignbare kommuner samt gruppe- og landsgjennomsnitt i perioden 2000-2005. Utdypende kriterier vil fremkomme i kapittel 4, 5 og 6. 3 Gjennomføring og metode Denne forvaltningsrevisjonen har blitt gjennomført i henhold til NKRFs Standard for forvaltningsrevisjon, som er gjeldende standard for god kommunal revisjonskikk i forvaltningsrevisjon i kommunesektoren. To medarbeidere har gjennomført undersøkelsen og en styringsgruppe har kvalitetssikret prosjektplan og prosjektrapport. Datamaterialet som ligger til grunn for vurderinger og konklusjoner er samlet inn gjennom dokumentgjennomgang, intervju og analyse av statistisk materiale basert på KOSTRA-tall og konsumprisindeks fra Statistisk sentralbyrå. Dokumenter som er brukt er: Handlingsplan/Økonomiplan for Meldal kommune Årsberetninger for HAMOS Kommunale vedtak vedrørende gebyrfastsettelse Andre dokumenter som omhandler vann, avløp og renovasjon Det er gjennomført intervju med Sektorsjef utvikling og drift, Seksjonsleder drift i Meldal kommune og daglig leder i HAMOS Forvaltning IKS. Det ble utarbeidet en intervjuguide som ble sendt ut i forkant av intervjuet. Intervjuene ble gjennomført som besøksintervju. Referat er skrevet fra alle intervjuene. Alle intervjuene er verifisert. Revisor hadde også noen oppfølgings- og avklaringssamtaler med aktørene. - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 12

4 Er VAR-tjenestene i tråd med kravene på området? I dette kapitlet presenteres resultat fra dokumentgjennomgang og intervju knyttet til om vann-, avløpog renovasjonstjenestene er i tråd med krav på området. 4.1 Vann - resultat av datainnhenting I henhold til EØS-krav omfatter Drikkevannsforskriften vannverk hvor flere enn 500 innbyggere er tilknyttet anlegget. Det statlige organet med ansvar for vannverk er Mattilsynet. Alle godkjente anlegg oppfyller krav til forskrift og lov. Oppfølging, kontroll og revidering av godkjente vannverk gjennomføres ved jevnlige undersøkelser av Mattilsynet. Kommunen er ikke ansvarlig for private vannverk. De to anleggene som Meldal kommune eier, Å vannverk og Meldal vannverk, er begge godkjente anlegg. Drikkevannsforskriften kap. 2 5. Ansvar for vann som leveres og internkontroll. Vannverkseier skal påse at drikkevannet tilfredsstiller kravene til kvalitet, mengde og leveringssikkerhet når det leveres til mottaker Intervju Seksjonsleder drift: Å vannverk og Meldal vannverk, er begge grunnvannsanlegg. Grunnvannsanlegget har to barrierer, klausulering (begrensning i bruk av området) av nedslagsfeltet og filtrering gjennom løsmassene til brønnene. I perioden 1995-2000 ble det investert for ca. 30 mill. i tilknytning til vannforsyning i området. Meldal Vassverk ble bygd ut med tre brønner for grunnvann. 5 høydebasseng ble knytta til anlegget og mellom Muan og Løkken ble det investert i nye overføringsledninger. Siden oppstart av nytt grunnvannsanlegg i Meldal vannverk har det ikke forekommet bakterier i drikkevannet, og farvetallet=0. Meldal kommune utreder for tiden ph- og alkalitetsheving da vannet er noe aggresivt. Tilsvarende har det siden oppstarten av nytt grunnvannsanlegg på Å vannverk, ikke forkommet bakterier i drikkevannet, og farvetallet=0. Vannet har meget god kvalitet. Tilsynsrapport fra Mattilsynet påpekte bl.a. at prøvetaking måtte skje fra varierende steder i stedet for fra faste punkt. Kommunen har fulgt opp dette i sine rutiner på området. Revisjonsrapport fra Meldal vannverk. Vedtak fra Mattilsynet datert 15.12 2005: Generelle kommentarer: Vannverket leverer trygt og godt drikkevann og har en driftsstab med både vilje og evne til å drifte et større vannverk forsvarlig. Det foreligger et omfattende skriftlig IK-system med rutiner for mange viktige forhold. Systemet synes ikke tatt skikkelig i bruk, noe som gav ett avvik og flere anmerkninger ved revisjonen. Under avviket er det oppgitt hjemmel, begrunnelse for vedtaket samt frist for å iverksette korrigerende tiltak. Avvik nr. 1: Skriftlige rutiner etterleves ikke f.eks avvikshåndtering og intern revisjon. Det mangler opplisting av kritiske punkt som er oversiktlig i vannverkets IK-system, samt henvisning til rutiner som sikrer styring av disse. Virksomheten må sikre at skriftlig dokumentasjon er i samsvar med gjeldende rutiner. Vedtak: Virksomheten pålegges å utføre internkontroll i hht. egne prosedyrer. Frist for utført tiltak: 15.03.2006 * Kommunen har dokumentasjon på plan for oppfølging av vedtak fra Mattilsynet. * Kommunen dokumenterer prøvetaking fra Meldal og Å vannverk 14.3.2006 og 28.3.2006. Intervju Seksjonsleder drift: Generelt for vann- og avløpssektoren er at det er mye gammelt og dårlig ledningsnett som bl.a. medfører lekkasjer. Det er installert målere på de fleste hovedstrekninger for å registrere lekkasjer og iverksette tiltak. Kommunen har en investeringsplan på ca. 1 mill i året for området vann fram til Hovedplanene skal revideres i 2011. Drikkevannsforskriften Kap. 2 6. Opplysningsplikt til mottakerne av vannet. Vannverkseier skal til enhver tid ha relevant informasjon om drikkevannskvaliteten tilgjengelig for mottakere av vannet som ønsker dette. - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 13

Intervju Seksjonsleder Drift: Avhengig av alvorlighetsgrad og størrelse på geografisk området som er berørt, kunngjør kommunen via media, ved personlig oppmøte eller ved skriftlig varsling. Ved planlagte avbrudd i begrensede områder brukes personlig oppmøte eller lapp i postkassa. Ved større brudd kunngjøres dette i lokalavisa Sør-Trøndelag. Kommunen bruker ProAktiv (datatsystem) for å ta ut navn på aktuelle abonnenter. Ved plutselige brudd tar kommunen øyeblikkelig aksjon. Kommunen kunngjør endring i pris og leveranse i lokalavis og på kommunen sine hjemmesider. Drikkevannsforskriften Kap. 4 11. Leveringssikkerhet og beredskap. Vannverkseier skal gjennomføre nødvendige tiltak og utarbeide driftsplaner for å kunne levere tilstrekkelige mengder av drikkevann under normale forhold.... også under kriser og katastrofer i fredstid, og ved krig. Intervju Seksjonsleder Drift: Kommunen har risikoanalyse og Teknisk beredskap knytta til Brannvesenets beredskapsvakt på området. Grunnvannsanleggene har meget god kapasitet. Pumpekapasiteten er det dobbelte (Å Vassverk)/tredobbelte (Meldal Vassverk) av normalbehovet. Drikkevannsforskriften Kap. 4 14. Vannkilde og vannbehandling. Eier av vannforsyningssystem skal påse at det planlegges og gjennomføres nødvendig beskyttelse av vannkilden(e) for å forhindre fare for forurensning av drikkevannet, og om nødvendig erverve rettigheter for å opprettholde slik beskyttelse. Intervju Seksjonsleder Drift: Nedslagsfeltet for Meldal og Å Vannverk er klausulert. Det vil bli krevd at grunneierne i nedslagsfeltet legger fram sine gjødselsplaner og sprøyteprotokoller for etterprøving. Drikkevannsforskriften Kap. 4 15. Godkjenning av kjemiske produkter til behandling av drikkevann. Kjemiske produkter til behandling av drikkevann, herunder produkter til desinfeksjon av drikkevann, skal være godkjent av det sentrale Mattilsynet. Meldal kommune bruker grunnvannskilder og bruker ikke kjemiske produkter. 4.2 Revisors vurderinger I dette delkapitlet vurderer revisor det som er gjennomgått og analysert av innsamlet datamateriale i forhold til revisjonskriterier om vanntjenestene er i tråd med krav på området. Vannverkseier skal påse at drikkevannet tilfredsstiller kravene til kvalitet, mengde og leveringssikkerhet når det leveres til mottaker. Meldal kommune leverer drikkevann av tilfredsstillende kvalitet. Pumpekapasiteten er over normalbehovet. Kommunen har en driftsstab med vilje og evne til å drifte et større vannverk tilfredsstillende. Det foreligger skriftlig IK-system med rutiner for mange viktige forhold, eksempelvis prøvetaking. Revisors inntrykk er at påpekte avvik blir fulgt opp på en forsvarlig måte. Kommunen har imidlertid utfordringer på området ift mye gammelt og dårlig ledingsnett, noe som blant annet medfører lekkasjer. Kommunen har fokus på området og har vedtatt en investeringsplan på 1 mill. i året fram til 2011. Revisors vurdering er at Meldal kommune tilfredsstiller kravene til kvalitet, mengde og leveringssikkerhet. Opplysningsplikt til mottakerne av vannet. Kommunen har praksis og rutiner vedrørende kunngjøringer i tillegg til at kommunens datasystem brukes på området. Revisors vurdering er at kommunen tifredsstiller kravene til opplysningsplikt til mottakere av vannet. - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 14

Leveringssikkerhet og beredskap. Dokumentgjennomgang og intervju viser at kommunen har risikoanalyse og beredskap knyttet til området. Grunnvannsanleggene har tilfredsstillende kapasitet. Revisors vurdering er at kommunen tifredsstiller kravene vedrørende leveringssikkerhet og beredskap. Vannkilde og vannbehandling. Meldal kommune ivaretar forpliktelser knyttet til vannkilde og vannbehandling ved at nedslagsfeltet for Meldal og Å Vannverk er klausulert. Kommunen har per i dag ikke rutiner for å kreve at grunneierne i nedslagsfeltet legger fram gjødselsplaner og sprøyteprotokoller for etterprøving. Kommunen jobber med å etablere slike rutiner. Revisors vurdering er at kommunen tifredsstiller kravene for vannkilde og vannbehandling. 4.3 Avløp - resultat av datainnhenting Forurensningsloven Kap. 4 24. (drift og vedlikehold av avløpsanlegg). Kommunen er ansvarlig for drift og vedlikehold av avløpsanlegg som helt eller delvis eies av kommunen. Fylkesmannen har godkjent alle avløpsanlegg som kommunen eier. Kommunene har egenkontroll på anlegg. Meldal kommune i samarbeid med andre kommuner har på eget initiativ dannet Driftsassistanse, som er et felles kompetanseorgan for kommunene i Sør-Trøndelag innen vann- og avløpssektoren. Ved å delta i dette får kommunene rådgivning i forhold til drift. Tilsyn i kommunene er i stor grad basert på personlig fagkunnskap og lokalkunnskap. Intervju Seksjonsleder drift: Løkken renseanlegg ble rehabilitert for ca. 1,1 mill i 2005. I tilknytning til anlegget på Bjørnli var det en rehabilitering av gamle nett i 04-05 med bl.a. nytt pumpeanlegg fra boligfeltet med utløp til Grana. Intervju Seksjonsleder drift: Kommunen har beredskapsplan og vakttjeneste i tilknytning til uforutsette hendelser. Avhengig av alvorlighetsgrad og størrelse på geografisk området som er berørt, kunngjør kommunen via media, ved personlig oppmøte eller ved skriftlig varsling. Kommunen kunngjør endring i pris og leveranse i lokalavis og på kommunen sine hjemmesider. Forurensningsforskriften 12-7. Avløpsnett. Avløpsnettet skal, uten at det medfører uforholdsmessig store kostnader, dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes med utgangspunkt i den beste tilgjengelige teknologi og fagkunnskap, særlig med hensyn til avløpsvannets mengde og egenskaper, forebygging av lekkasjer, og begrensning av forurensning av resipienten som følge av overløp. Intervju Seksjonsleder drift:: Generelt for vann- og avløpssektoren er at det er mye gammelt og dårlig ledningsnett. Løkken er et av områdene med dårlig ledninggsnett og kommunen har jobba mye i dette området. På Bjørnli ble det rydda i ledningsnettet for 1-2 år siden. I Gamlebyen vil det være en anbudsprosess i løpet av våren 2006. Kommunen har en investeringsplan på ca. 1 mill per år for områdene avløp fram til Hovedplanene skal revideres i 2011. Fylkesmannen har krav til rensing ift. Meldal som innlandskommune med utslipp til Orkla. Valg av renseform er også avhengig av resipient (mottaker). Eksempelvis er Rødbekken på Løkken så forurensa i utgangspunktet at kravene til rensing er lavere enn på Grefstad som med utslipp til Orkla har strengere krav til rensing. Kommunen sender prøver og rapporterer til fylkesmannen. Overskridelser har forekommet, men ellers gode meldinger på prøver. Revisor har dokumentasjon på prøvetaking for Løkken renseanlegg tatt 31.1.2006. Intervju Seksjonsleder drift: Ønskelig at overvannet bortledes separat og ikke i spillvannet pga. fare for tilbakeslag/oversvømmelse i kjellere. Har måttet slippe ut overvann i bekker, men nye anlegg og - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 15

bedre kapasitet har redusert problemet. Kommunen jobber med saken. Blir prioritert både i driftsbudsjett- og investeringsprosjekt-sammenheng. 4.4 Revisors vurderinger I dette delkapitlet vurderer revisor det som er gjennomgått og analysert av innsamlet datamateriale i forhold til revisjonskriterier om avløpstjenestene er i tråd med krav på området. Kommunen er ansvarlig for drift og vedlikehold av avløpsanlegg som helt eller delvis eies av kommunen. Fylkesmannen har godkjent alle avløpsanlegg som kommunen eier. Kommunene har egenkontroll på anlegg og beredskapsplan samt vakttjeneste i tilknytning til uforutsette hendelser. Tilsyn i kommunene er i stor grad basert på personlig fagkunnskap og lokalkunnskap. Revisors erfaring er at Meldal kommune har personale som innehar disse kvalitetene. Kommunen har praksis og rutiner vedrørende kunngjøringer og kommunens hjemmesider brukes aktivt på området. Revisors vurdering er at Meldal kommune tilfredsstiller kravene for drift og vedlikehold av avløpsanlegg som helt eller delvis eies av kommunen. Avløpsnettet skal, uten at det medfører uforholdsmessig store kostnader, dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes med utgangspunkt i den beste tilgjengelige teknologi og fagkunnskap. Kommunen har utfordringer på området i forhold til mye gammelt og dårlig ledningsnett. Kommunen har utført mye arbeid på området og har en investeringsplan på ca. 1 mill per år for området avløp fram til Hovedplanene skal revideres i 2011. Plan for arbeidet og tilsyn er i stor grad basert på basert på personlig fagkunnskap og lokalkunnskap. Dette gir seg bl.a. uttrykk ved at valg av renseform er avhengig av resipient. Kommunen har rutiner for prøvetaking og rapporterer til Fylkesmannen. Kommunen har hatt problem med utslipp av overvann i bekker. Nye anlegg og bedre kapasitet har redusert problemet. Kommunen har fokus på dette problemet og området blir prioritert både i driftsog investeringsbudsjettet. Revisors vurdering er at Meldal kommune tilfredsstiller kravene for avløpsnett. 4.5 Renovasjon - resultat av datainnhenting Forurensningsloven Kap. 5 30. Kommunal innsamling av husholdningsavfall m.v. Kommunen skal sørge for innsamling av husholdningsavfall. Forurensningsmyndigheten kan i forskrift eller i det enkelte tilfellet pålegge kommunene å innføre ordninger for sortering av avfallet. Et slikt pålegg må baseres på en samlet vurdering av kostnadene dette vil innebære i forhold til de miljøfordeler som oppnås 31. (håndtering av spesialavfall) Forurensningsmyndigheten kan i forskrift eller i det enkelte tilfelle pålegge en kommune å samle inn spesialavfall og kan fastsette plikt for den enkelte til å levere sitt spesialavfall til kommunen eller annen avfallsmottaker. 33. (gjenvinning og annen behandling av avfall) For å løse eller forebygge avfalls- eller forurensningsproblemer kan forurensningsmyndigheten, ved forskrift eller enkeltvedtak, fastsette at avfall skal gjenvinnes eller behandles på annen måte. - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 16

34. (avfallsgebyr) Kommunene bør fastsette differensierte gebyrer, der dette vil kunne bidra til avfallsreduksjon og økt gjenvinning. Forurensningsmyndigheten kan fastsette forskrifter om beregning av gebyrene. Intervju Daglig leder HAMOS: HAMOS innhenter husholdningsavfall for Meldal kommune. Det plasseres ut to beholdere til hver abonnent for papir og restavfall. Restavfallet innhentes hver 14. dag, papiravfallet innhentes hver 4. uke. Kommunen har flere returpunkt hvor glass/metall og tekstiler kan leveres. Disse er plassert i tilknytning til butikker i kommunen. Veglo miljøservice tar imot farlig avfall på mottakspunkt i Meldal kommune. Det er plassert ett gjenbrukstorg ved Meldal Miljøanlegg (Rundmyra) som driftes av HAMOS og tar imot alle typer avfall. Anlegget har åpningstid onsdag fra 10-16 og torsdag fra 12 19. Fylkesmannen har gitt tillatelse til å drive kommunal ordning for farlig avfall på anlegget. Revisor har dokumentasjon på Tillatelse til å drive kommunal ordning for spesialavfall i Meldal kommune fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Intervju Daglig leder HAMOS: Det er lagt opp til en differensiering av prisen i HAMOS. Dette gjør at abonnent kan dele dunk med nabo, ha større eller mindre beholder, legge til rette for kompostering av matavfall. Abonnent kan avtale henting av beholder frem til vei utover 5 meter mot et tillegg i avgiften. Disse tiltakene gjøres for å legge til rette for avfallsreduksjon og tilpasse avfallsinnhenting til abonnentens behov. Alle abonnenter innenfor HAMOS betaler lik pris. Noen kommuner har valgt å legge til et tillegg i prisen for kostnader med kommunens egen administrasjon av denne tjenesten. Meldal kommune har ikke tillegg i prisen. Det er HAMOS som beregner gebyrgrunnlaget for kommunene. Siden oppstarten av HAMOS har vi blitt pålagt en sluttbehandlingsavgift på ca. kr 150 fra staten for hvert abonnement. Intervju Daglig leder HAMOS: Vi vil få utfordringer i behandling av våtorganisk/septisk slam fremover. Dette må behandles på en annen måte enn i dag. Her avventer vi et EU direktiv på området som vil være retningsgivende for hvordan avfallet skal behandles. Vi ser at det å øke foredlingen av innsamlet avfall til et gjenbruksråstoff gir god økonomi. Reduksjon av veksten i mengden avfall blir viktig for oss fremover. Vi vurderer en utsortering av plast fra restavfallet og samle dette inn. Norsk Renholdsverks-Forening har system for behchmarking av tjenester innenfor renovasjon, vi er i dag ikke tilknyttet dette arbeidet. Vi vurderer å tilknytte oss nettverket for å kunne sammenligne oss med andre. KOSTRA har i dag sammenligningstall som kan brukes innenfor tjenester til renovasjon, men det er viktig å ha et forhold til at man sammenligner de som har ca lik tjeneste innenfor renovasjon til innbyggerne, innsamling, bosettingsmønster etc. Sektorleder Utvikling og drift Meldal: Gjenbrukstorg: Har litt svak ordning ift åpningstider. Ønskelig med eksempelvis Våraksjoner med utvida åpningstider for levering av hageavfall. I dette ligger det også egeninteresse for Meldal Miljøanlegg som bruker hageavfall til innblanding sammen med slam i komposteringsanlegget. Er i dialog med HAMOS om utvida åpningstider, men dette er et økonomisk spørsmål som vil øke årsgebyret på renovasjon. Framtidige utfordringer på området er utsortering av plast. Våtorganisk vil forbli uendret 4.6 Revisors vurderinger I dette delkapitlet vurderer revisor det som er gjennomgått og analysert av innsamlet datamateriale i forhold til revisjonskriterier om renovasjonstjenestene er i tråd med krav på området. HAMOS har på vegne av eierkommunene etablert et system for innsamling av husholdningsavfall og farlig avfall (tidligere spesialavfall). Systemet er lagt til rette for gjenvinning og behandling av avfallet og oppmuntrer til avfallsreduksjon ved differensierte gebyrer. - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 17

HAMOS har utfordringer i forhold til ytterligere utbygging av sorteringssystemet. Utsortering av plast og behandling av våtorganisk/septisk slam er eksempel på dette. En utvidelse av tjenestetilbudet vil blant annet måtte veies mot økte gebyrer og oppnådd miljøresultat. Revisors vurdering er at Meldal kommune, via HAMOS, oppfyller krav i lov og regelverk vedrørende renovasjonstjenester. 5 Er kostnadene innenfor VAR-området i samsvar med generell kostnadsutvikling på området? Kostnadene innen VAR-området i Meldal kommune måles mot konsumprisindeksen i perioden 2000-2005. Revisor har valgt å bruke tallmateriale fra Statistisk sentralbyrå, Tabell 255 Månedlig konsumprisindeks endringer i prosent fra året før, for å belyse denne problemstillingen. 5.1 Vann - resultat av datainnhenting Tabell 1. Gebyrregulativ for Meldal kommune i perioden 2000 2006. Vann År 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 Gebyr 2 905 3 005 3 125 3 380 3 447 3 447 3 564 Økning i % 3,4 % 4,0 % 8,2 % 2,0 % 0,0 % 3,4 % Prisindeks 3,1 % 3,0 % 1,3 % 2,5 % 0,5 % Vi ser fra tabell 1: Økning i gebyr fra kroner 2905 i 2000 til kroner 3564 i 2006, dvs en generell økning på 659 kr. Den prosentvise økningen fra år til år varierer fra 0 % fra 2004 til 2005 til 8,2 % økning fra 2002 til 2003. Den prosentvise økningen i gebyrer i Meldal kommune varierer jevnt over fra 0 til 3,1 %, bortsett fra økningen fra år 2002 til 2003 hvor Meldal kommune hadde en økning på 8,2 %. Konsumprisindeksen for landet som helhet har i samme perioden en økning på fra 0,5 % til 3,1 %. For Meldal kommune er gjennomsnittlig prisøkning i perioden på 3,5 %, mens den gjennomsnittlige prisøkningen for konsumprisindeks er 2,08 %. Tabell 2. Selvkostfond Meldal kommune 2002-2006. Vann. År 2002 2003 2004 2005 Produksjon av vann 1 261 592 2 417 732 886 242 862 149 Distribusjon av vann (877 382) (2 317 538) (906 555) (1 125 245) Indirekte kostnader 130 000 134 000 139 000 270 524 Renter 200 572 Overskudd Underskudd 514 210 234 194 118 687 208 000 Vi ser fra tabell 2: Kostnadene ved produksjon av vann ble fordoblet fra 2002-2003. I 2004 ble kostnadene ved produksjon redusert til under 2002-nivå, og i 2005 holdt på samme nivå som i 2004. Nettoinntekten tilknyttet distribusjon av vann hadde også en kraftig økning fra 2002-2003 for deretter å bli redusert til tilnærmet 2002-nivå i 2004. En liten økning fra 2004 til 2005 4. 4 Vi presiserer at alle gebyrinntekter posteres innenfor dette området. - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 18

Indirekte kostnader økte lite fra 2000 til 2004. Fra 2004 til 2005 ble de indirekte kostnadene tilnærmet fordoblet. Renter ble ikke utgiftsført fra før 2005 Området vann ble drevet med underskudd i perioden 2000-2005. Intervju seksjonsleder drift: Etter at jeg overtok ansvar for også tidligere Anleggsavd. hadde vi mye fokus på VAS 5 -området. I 2002 fikk vi gjort mye: Hovedplan vann og avløp ble vedtatt, bl.a. med investerningsprogram på 1 mill på vann og 1 mill på avløp hvert år kommende 10-årsperiode. Videre ble det vedtatt at tjenestene vann, avløp og septik skal drives til selvkost. Vedtak om ny Forskrift for vann- og avløpsgebyrer samt nytt gebyrregulativ fra 1.1.03. Gjennom mange år har det ikke vært særlig fokus på at VASF 6 -tjenestene ble subsidiert med tildels store beløp. Dette ble tatt tak i gjennom ovennevnte og konkretisert gjennom vedtak om nye satser for 2003. Med å tak et løft på ca 8% for 2003 ville målet om full kostnadsdekning være nådd. 5.2 Revisors vurderinger I dette delkapitlet vurderer revisor det som er gjennomgått og analysert av innsamlet datamateriale i forhold til revisjonskriterier om kostnadene innen området vann i Meldal kommune kan måles mot den generelle prisindeksen i perioden 2000-2005. Prosentvis økning av gebyr for vann i Meldal kommune viser at kommunen hadde et avvik fra generell prisindeks fra 2002 til 2003. I denne perioden økte den konsumprisindeksen med 1,3 % mens Meldal kommune hadde en økning på 8,2 %. I perioden for øvrig er den prosentvise prisøkningen for Meldal kommune og konsumprisindeksen tilnærmet lik. Vi ser imidlertid at kommunens utgifter er større enn kommunens inntekter. Dette kan indikere at gebyrregulativet for vann er satt for lavt i perioden 2002-2005. 5.3 Avløp - resultat av datainnhenting Tabell 3. Gebyrregulativ for Meldal kommune i perioden 2000 2006. Avløp. År 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 Gebyr 2 500 2 590 2 700 2 940 3 087 3 148 3 306 Økning i % 3,6 % 4,2 % 8,9 % 5,0 % 2,0 % 5,0 % Prisindeks 3,1 % 3,0 % 1,3 % 2,5 % 0,5 % Vi ser fra tabell 3: Økning i gebyr fra kroner 2500 i år 2000 til kroner 3306 i år 2006, dvs. en generell økning på 806 kr. Den prosentvise økningen fra år til år varierer fra 2,0 % fra 2004 til 2005 til 8,9 % økning fra 2002 til 2003. Den prosentvise økningen i gebyrer i Meldal kommune er generelt sett høyere enn konsumprisindeksen for landet som helhet. Jevnt over ligger den fra 0,5 % til 2,5 % høyere, bortsett fra økningen fra år 2002 til 2003 hvor Meldal kommune hadde en økning på 8,2 % og landet for øvrig hadde en økning på 1,3 %. For Meldal kommune er gjennomsnittlig prisøkning i perioden på 4,78 %, mens den gjennomsnittlige prisøkningen for konsumprisindeks er 2,08 %. 5 Vann, avløp og septik 6 Vann, avløp, septik og feiing - KOSTNADSEFFEKTIVITET INNEN SEKTOR FOR VANN, AVLØP OG RENOVASJON - 19