MENNESKERETTIGHETER OG RASEPOLITIKK I S0R-AFRIKA BY EDVARD HAMBRO Verden er i dag skrumpet slik sammen at ikke lenger noe verdensproblem kan la oss uberart. Norge er medlem av FN, og Sar-Afrika-Sambandet er medlem av samme organisasjon. Vi har ogsi vsert med pi i stemme for FN's universelle menneskerettighets-erklzering. Derfor har vi - mener vi - en helt legitim interesse i alle sparsmil som kan sies i vaere forbuudet med denne erklzering. Og si faler vi rent instinktivt at noe foregir i Sar-Afrika som er galt, som er umoralsk og som er nhyggelig. Vi oppfatter det nesten som noe naturstridig at det skal v8re et sted pi jordkloden hvor de herskende forsaker i skru klokken tilbake. Alle steder i verden befris de farvede folkeslag. I alle uye land arbeider man pi $ skape likestilling mellom rasene, - unntatt i S0r-Afrika. Overalt i Afrika gjares fremskritt pi denne front, - nnntatt i Sar-Afrika. Og dette er ogsi ganske merkelig. For den hvite mann i Sar-Afrika har stolte tradisjoner nettopp pi dette omride. De to hovedgrupper blant herskerne der nede er engelskmenn og qafrikanerea. Engelskmennene har ellers liberale tradisjoner. Deres verdensrike er avviklet pi fredelig, nzermest vennskapelig mite. I de land som de har forlatt, har de etterlatt gode minner og er fremdeles populzere og velsette. Gjennom hele den engelske historie gir det en stram av frihetsvilje. ~Afrikanernea er etterkommere av hollendere, av et folk som har kjempet gjennom hundrer av ir for $ bevare sin frihet og selvstendighet. Hollenderne, og enda mer afrikanernex, er individualister pi sin hals. De gamle boer-republikker skulle ha vist dette ti1 overmil.
Ni, i annen halvdel av det tyvende irhundre, ser det ut for oss som bor langt borte, som om etterltommerne av disse to frihetselskende folk har slbtt seg sammen om B stanse utviklingen, undertrykke andre raser og skape en politistat. De har skapt den hmyeste levestandard utenfor USA. De lever i et rikt og vakkert land, som de selv har bygget opp, og som de er stolte av og glad i. Men de er ikke lykkelige i dag. Det g k en uhyggestemning over landet. Folk lever i angst og mistillit. Selv et flyktig besak viser at land og folk er ulykkelige. Dette virker sb selvmotsigende at det er vanskelig B fb det ti1 B rime. Det mi fi oss ti1 B stanse opp og spmrre om kanskje all opplysning om Ssr-Afrika er ren propaganda. Eller er det mulig at de driver en slik rasepolitikk som vi tror? Og hvis de det gjar, kan det ha en forklaring som ikke er tilstrekkelig kjent? Forklaringen er ikke vanskelig B finne. Og forklaringen skal vi huske nir vi seker i fordamme alt det som skjer der nede. Forklaringen er at de hvite faler seg som beleiret. De faler seg som den siste utpost av hvit sivilisasjon i et hav av barbari. De oppfatter seg som den siste skanse av hvit sivilisasjon mot den fremstormende bmlge av sort nasjonalisme. De vet at de er en liten minoritet omgitt av et veldig flertall av sorte mennesker som stir pb et langt lavere utviklingstrinn. I dag er det mindre enn tre millioner hvite blant en befolkning pi over fjorten millioner. Det er mere enn tre ganger si mange negre som hvite, og den sorte befolkning formerer seg raskere enn den hvite. De faler at de kan ikke gi etter pi et eneste punkt. De er overbevist om at hver eneste innrsmmelse de gjmr, vil vaere signalet ti1 nye forlangender. Og ti1 slutt vil de sorte regjere over dem. De vil bli en undertrykket minoritet i det land de selv har bygget opp. Og de mener at de kom dit far de sorte, og har starre krav pi B bli der enn de sorte som ikke har bygget noe opp, men har snyltet pi de hvite. Og de hevder ogsa at de har ikke noe annet land B vende tilbake til. De er ssrafrikanere og ville
vzre utlendinger i alle andre land. Den hvite sarafrikaner fsler seg heller ikke sikker ph at de sorte i andre deler av Afrika vil vere istand ti1 i regjere seg selv. De tror snarere at de vil synke ned i kaos og barbari nir de ikke har den hvite manns hjelp. Dette er bakgrunnen. Og ph denne bakgrunn mh vi damme det som skjer. Det meste av det som skjer, er kjent nok. Det skulle vzre tilstrekkelig H minne om det. Alle som har reist der nede, vil vende hjem med et erindringsbilde om rasefordommer som kan sammenlignes med de verste overdrivelser fra Sarstatene i en annen stor republilrk, hvor man nu arbeider aktivt og energisk pi H bli kvitt all dislrriminering. De sorte kan iklre reise pi samme trikker og busser. De kan ikke sitte i samme jernbanekupeer eller spise i samme restauranter. De kan ikke g9, ph samme skoler, beswke samme universiteter eller hare Guds ord i de samme kirker. De kan iklre vme medlemmer av samme fagforening - eller tjene samme lonn som sine hvite kamerater. Hele livet i Swr-Afrika er ordnet ph bakgrunn av kaste og farve. Man er fra fadselen og ti1 daden enten hvit, asiatisk, farvet eller sort. Og det er ingen adgang ti1 H gh fra en kategori ti1 en annen. Inngifte mellom folk av forskjelllg rase er forbudt og straffes med lovens fulle strenghet. Det er imidlertid ikke tilstrekkelig at rasene holdes adskilt, og at det er umulig i vandre fra den ene ti1 den annen. De holdes seksuelt adskilt, og skal ogsi holdes sosialt adskilt. Det er ennu ikke forbudt 9, omgqs folk av annen rase, men det er forbudt i selge alkoholholdige driklrer ti1 de sorte, og selv private sammenkomster i private hjem sees ph med mistillit av det allestedsnierverende politi. Det hender at politiet er parkert utenfor hjemmet og noterer ned i~avnene ph dem som er ti1 stede eller i alle fall numrene ph bilene, slik at man kan ha en oversilrt over de folk som er formastelige nok ti1 H omgis menneslrer sv annen rase. Og dette kan i seg selv vere meget alvorlig, fordi politiet og administrasjonen har si stor makt
at de kan gjnre livet noksi umulig for folk, selv om de ikke straffes. De okonomiske forhold er ogsi slik at de hjelper ti1 i holde de sorte nede lengst mulig. Arbeidsstokken rekrutteres ti1 gruver og fabrikker ved at sorte tas fra sine reservater pi kontrakter som kan vare fra et halvt ti1 to ir. De reiser uten koner og barn. De behandles ofte meget godt, og har sikkert bedre mat og stell enn de ville hatt hjemme. De nnsker selv i gjnre dette, og trenger denne ekstra inntekt ved siden av det magre utbytte de har hjemme. Men de bor ikke med sine familier. De bor i forskjellige slags brakker, som det ofte ikke er noe i si pi. Men familielivet odelegges. Ueltte barn fndes bide i reservatene og i byene. Dertil kommer at systemet er sterdeles unkonomisk pi to miter. Det fratar landbruket i reservatene nndvendig arbeidskraft, og det hindrer arbeiderne i i arbeide lenge nok i bedriftene ti1 i laere sin jobb skikkelig. Dessuten finnes det masser av arbeidere som ikke bor i slike leirer fordi de ikke tilhnrer de store bedrifter som bruker dem og har dette system. De mi altsi bo rundt om i byene. Og dette er som regel forbudt. Det er bare visse bestemte bydeler hvor de sorte og farvede har lov ti1 & bo. Som regel er disse altfor smi og overbefolkede ti1 i kunne ha plass for dem alle, og da mi de bo ulovlig. Dels gjnr de dette ved i ta inn ti1 leie hos folk som leier ut ulovlig mot igerpriser, og dels ved i bygge sine egne sm& hytter pi grunn som de ikke eier. En av de viktigste lover som i dag benyttes i de makthavendes kamp for sin apartheids-politikk, er loven mot ltommunismen. Denne loven av 1950 gir en meget vid definisjon av ~(kommunistn. En kommunist er enhver nsom erklaerer & vaere kommunist, eller som etter i vaere gitt rimelig adgang ti1 i gi de erklaeringer som han mener er nndvendige, av generalgnvernoren.... erklaeres i vaere kommunist, fordi han anbefaler, tilrir, forsvarer eller oppmnntrer, eller noen gang etter at denne loven er tridt i kraft, har anbefalt, tilridd, forsvart eller oppmuntret ti1 i oppni noen av kommunismens m&l ved noen
handling eller unnlatelse som sikter mot i oppnb et slikt mil>>. Dette er jo serdeles vidt for s& vidt som mange av liberale menneskers m&l kan karakteriseres som kommunismens mil ogsi. Likhet for alle raser er sbledes et kommunistisk mil. Enn videre kan regjeringen ved i klassifisere en person som kommunist gjore ham ti1 gjenstand for en rekke administrative forf@yninger, som i vesentlig grad svekker hans ervervsevne, innskrenker hans frihet og gjor inngrep i hans liv. Og ministeren kan gjore dette uten i gi vedkommende adgang ti1 i forsvare seg og uten engang i fortelle hva han grunner sin beslutning pi, hvis ministeren mener at dette kan vere farlig for statens sikkerhet. PB samme mite kan han forby trykningen av og spredningen av trykksaker som han mener tjener samme sak. Denne slags forbud er forsterket med szerdeles skarpe strafferettslige bud. De nye straffebestemmelser av 1953 gir adgang bide ti1 fengselsstraff, mulkt og piskeslag for enhver person som ubruker sprbk eller foretar en handling som er egnet ti1 i fi noen person eller personer ti1 i forgi seg ved i protestere mot noen lov eller ved deltagelse i en kampanje for i oppheve eller endre en low>. Denne lov er serlig vendt mot ulydighetskampanjer og mot enhver handling som kan skape fiendskap mellom rasene. Men den tar naturligvis ikke hensyn ti1 at det er regjeringens egne lover som el" mest egnet ti1 & skape dette fiendskap som man mener i forhindre. I samsvar med dette er det ogsb rik adgang ti1 & forby moter. Og iklte bare kan slike moter forbys, men politiet pleier som regel mote fram ved alle offentlige og en rekke private moter, nir det er andre ti1 stede enn rent hvite mennesker. Dette er ogsi et av de meget betenkelige fenomener i Unionen. Politiets makt vokser stadig, selv om vel de fleste vil hevde at landet ikke enni er blitt en ren politistat. Enn videre m& politiet ved enhver anledning holde fast ved den hvite manns rett, og ikke la noen annen rase f i fornemmelsen av at de selv kan ha 207
rett i en konflikt med en hvit mann. Der kreves ganske stort moralsk mot og kjennskap ti1 lovene for i sette seg opp mot politiet. Man kan ikke vente dette - i alle fall ikke fra de mindre utdannede folk av de andre raser. Retten ti1 husundersc~kelse og pigripning er ogsi sterkt utvidet i de senere ir. En av de mest virkningsfulle handlinger myndighetene kan gb ti1 nir de har ~nevnts en mann som kommunist, er B forby ham adgang ti1 bestemte omrider eller B forvise ham ti1 andre omrider. Men den omstendighet at en mann kan forvises fra et omride ti1 et annet omride, er rent bagatellmessig sammenlignet med den omstendighet at de sorte helt kan forbys adgang ti1 hele distrikter uten spesiell tillatelse. Og dette er meget mere alvorlig for dem, fordi de for en stor del har fast bopel langt borte fra arbeidsstedet. De bor i sitt reservat, men arbeider i byene. Noe som gjvr sakene enda meget vanskeligere for de farvede raser, er den plikt de har ti1 alltid i ha sine dokumenter pi seg. De kan stanses nbr som helst'av en hvilken som helst politimann og bli bedt om B vise fram sine papirer. Hvis disse ikke er i orden, kan de arresteres og sendes bort fra den by hvor de mener at de har lov ti1 B viere og hvor de tjener ti1 livets opphold. Likevel er det ganske klart at hele Unionens okonomiske liv er avhengig av den sorte arbeidskraft. En del av apartheids-politikken gk ut pb i avsondre folk av forskjellig rase i forskjellige byer og avsondrede bydeler. Hittil har dette vesentlig betydd at de innfodte er blitt fratatt distrikter hvor de har bodd i mange ir. Dette gar forovrig ikke bare utover de sorte og farvede, men ogd over asiatene, som pi den miten ofte har mistet alt de hadde og enhver mulighet ti1 i fortsette sin bedrift som handlende. I de senere kr har man ogsb i stigende utstrekning innfvrt apartheids-politikken i undervisningsvesenet. Den store loven om dette, the Bantu Education Act av 1953
har sikkert gjort meget praktisk riktig for i utvikle sltolene. Men loven har vakt en storm av harme, fordi den helt skiller sort og hvit undervisning og legger den sorte undervisning under departementet for innfadte saker og ikke lenger i undervisningsdepartementet. Det er klart at denne lov, som i en vesentlig grad monopoliserer nndervisningen i statens hind, betyr mere og mere kontroll og tvang overfor alle de mennesker som har barn i skolepliktig alder, men szerlig selvfalgelig overfor de sorte, som skal utdannes bare ti1 i ta den plass i samfunnet som de hvite mener de bar ha. Derfor er det gjort meget for utvikle egne sorte skoler, som skal oppdra de sorte ti1 et liv bygget pi de stammetradisjoner som tidligere preget deres liv, men som de fleste er kommet bort fra, og som de vil komme mere og mere bort fra, hvis de skal utfare det arbeid i gruver og fabrikker som er en nadvendighet for landets akonomiske vekst. I 10pet av de siste ir er det ogsi vedtatt lover som hindrer de sorte fra & delta pi like fot i universitets-undervisningen. Egne sorte universiteter skal opprettes, som selvsagt vil vaere av en lavere kvalitet enn de hvite universiteter. Laererkrefter og studenter har protestert mot dette, men deres protester har ikke fart fram. Det er heller ikke mulig for de sorte i studere i utlandet. Selv om de fir stipendier, blir de nemlig nektet pass ut fra den oppfatning at det bare skaper sorg, skuffelse og bitterhet i oppdra folk ti1 et liv som er lukket for dem i hjemlandet. Ikke bare skal de skilles i sltoler og universiteter, men ogsi i kirken. Stadig flere bestemmelser er blitt vedtatt for i innskrenke adgangen ti1 i delta i felles gudstjenester. De engelsk-talende kirkesamfunn og den katolske kirke protesterer mot apartheids-politikken, mens de afrikansk-talende kirker (boerkirkene) stort sett avfinner seg med den. Enhver art av sosiale forbindelser blir ogsi motarbeidet av myndighetene og sees pi med stor mistillit. Dette betyr igjen at motstanden mot den stigende apartheid blir vanskeligere og vanslteligere. Det blir vanskelig i fi skikkelig stilling, oppni forfremmelse eller fi de nodvendige tillatelser hvis man er mis- 14 - Norsk Tidsskrift for Misjon. IV
tenkt for i vaere negervennlig. Og det er regjeringen som avgjor om en person skal fi pass for i kunne reise ti1 utlandet. Det er klart at alt dette viser at den stadig st~rre tvang man utwer overfor de innfodte, har den bivirkning at det blir mindre og mindre frihet for de hvite ogsi. Dette er jo en ncldvendig fprlge av hele politikken og dens grunnlag. Nir apartheidpolitikken forsvares med den begrunnelse at den er nodvenciig for at den hvite rase slral overleve, mi det vaere forraederi mot rase og folk i motarbeide denne politikk. Vi mener oss kallet ti1 i studere dette sp~rsmil, og vi tror at FN har rett ti1 i beskjeftige seg med problemene. S~rafrikanerne hevder at det er ulovlig pi grunn av artikkel 2 syvende ledd i Pakten som sier: dntet i denne Pakt berettiger de Forente Nasjoner ti1 i blande seg inn i forhold som hovedsakelig ligger innenfor noen stats egen jurisdiksjon eller innebaerer at noe medlem mi underkaste seg slik bileggelse etter denne Pakt, men dette prinsipp skal ikke hindre anvendelsen av tvangsforanstaltninger etter kapitel VI1.n Det er imidlertid helt mulig i tolke denne bestemmelse pi en slik mite at den ikke hindrer FN i i beskjeftige seg med disse sp~rsmil. For det f~rste har FN alltid f0lt seg berettiget ti1 i drefte enhver sak, selv om den ikke vedtar beslutninger. For det annet hevdes det at en dr~ftelse og selv vedtagelsen av henstillinger ikke betyr intervensjon. Og den engelske tekst sier xintervensjonx som er et sterkere og mere teknisk uttrykk enn det norske innblanding. Ogsi andre bestemmelser i Pakten viser at dr~ftelsen av disse sp~rsmil er tillatelig. Artikkel 10 fastslk at <Generalforsamlingen kan drefte ethvert spersmil eller anliggende som ligger innenfor denne Pakts omride eller som ber~rer de oppgaver og det myndighetsomride som er trukket opp for de organer som er nevnt i Pakten.,, Og de sp~rsmil som er behandlet i denne forbindelse, rasesp0rsmilene i et medlemsland, ligger innenfor Paktens ramme.
Menneskerettighetene er uttrykkelig nevnt som et formil og prinsipp allerede i Forordet, hvor det stir at de Forente Nasjoners folk er fast bestemt pi datter i bekrefte troen pi grunnleggende menneskerettigheter, pi det enkelte menneskes verdighet og betydning,). De som ikke mener at Forordet har betydning pi samme mite som de enkelte paragrafer, kan henvises ti1 artikkel 1 paragraf 3 som bestemmer at et av Organisasjonens formil er: <<i oppni mellomfolkeiig samarbeid for i lose mellomfolkelige problemer av okonomisk, sosial, kuiturell eller humanitaer art, og for i fremme og oppmuntre respekt for menneskerettigheter og grunnleggende friheter for alle uten hensyn ti1 rase, kjonn, sprik eller religion),. Denne oppgave er ansett for si viktig at den ogsi er gjentatt i artikkel 13 som fastlegger Hovedforsamlingens oppgaver, og i artikkel55 om det okonomiske og sosiale samarbeid. Det nytter ikke i avfeie disse bestemmelser med % si at de bare er ment som abstrakte rettesnorer, og at de ikke inneholder juridisk bindende normer. Det er likevel klart at den rasepolitikk som drives av Unionen, stir i klar strid med Organisasjonens prinsipper. Den stl ogsi i strid med den erklrering om de grunnleggende menneskerettigheter som ble vedtatt pi Hovedforsamlingen under sesjonen i Paris i 1948. Det fastslis som et prinsipp allerede i forste artikkel at aalle mennesker er fodt frie og rned samme menneskeverdx og at de (2) <<bar krav pi aile de rettigheter og friheter som denne erklrering gjelder, uten forskjell av noen art pi grunn av rase, farve, kjenn, spr&k, religion, politisk eller annen oppfatning%. Artikkel 7 sier at alle er like for loven, mens artikkel 13 sier at uenhver har rett tii i bevege seg fritt og ti1 i velge oppholdssted innenfor hver stats grenser)). Artikkel 17 fastsetter retten ti1 i ha eiendom, mens artikkel 19 fastslir retten ti1 meningsog ytringsfrihet. Artikkel 20 fastslir motefriheten, og den f0lgende artikkel stadfester retten ti1 i delta i landets styre. Det er ogsi andre rettigheter som kunne nevnes, men dette mi vaere tilstrekkelig. 211
NB kan det riktignok hevdes at selv denne erklaering ikke er et juridisk bindende dokument, fordi den bare representerer en aspirasjon. Jeg vil imidlertid da nevne at Pakten ogsi har en annen bestemmelse, som kan gi Organisasjonen myndighet ti1 i drnfte denne saken. Det er artikkel 14, som lyder: &fed de begrensninger som f~lger av Artikkel 12, kan Hovedforsamlingen fremkomme med anbefalinger angbende den fredelige ordning av ethvert forhold uansett dets opprinnelse, som den anser for B vaere av en slik art at det kan skade almenvellet eller det vennskapelige forhold mellom nasjoner, innbefattet forhold som stammer fra en krenking av de bestemmelser i Pakten som fastsetter de Forente Nasjoners formil og prinsipper.>> Jeg tror altsb at det er helt korrekt at Generalforsamlingen befatter seg med rasepolitikken i Sar-Afrika. Det bar tilfnyes at likhetsprinsippet betyr likhet i ind og sannhet og ikke likhet bare pi papiret. Selv om enkelte lover teoretisk rammer bbde hvite og sorte, er de likevel diskriminerende hvis de i virkeligheten tar sikte pi i ramme de sorte. Og jeg tror ogsi at det er naturlig for de av oss som er interessert i juridiske forhold, i studere saken, fordi den viser hvordan lovgivningsmakten og politimakten pb helt lovlig mite kan brukes ti1 $ undergrave de demokratiske prinsipper innenfor og under dekke av loven. Jeg tror ogsi at saken er av interesse for oss alle, fordi tap av friheter har lett for i spre seg fra land ti1 land. Forskjellen mellom vir oppfatning og den hvite sarafrikaners oppfatning belyses klart ved i sammenligne dr. Malans prinsipper med den universelle menneskerettighets-erklaering. Dr. Malan uttalte som statsminister: <Den hvite snrafrikaners dypt rotfestede farvebevissthet, som ingen utenforstiende kan fatte, grunner seg pi den fundamentale forskjell mellom de to grupper, hvit og sort. Den forskjellige farve er bare det fysiske tegn pb forskjellen mellom to uforenlige livsformer, mellom barbari og sivilisasjon, mellom
hedenskap og kristendom, og ti1 slutt mellom en overveldende tallmessig overlegenhet pi den ene side og et ubetydelig mindretall pi den annen. Slik var det i den ferrste begynnelse, og slilc er det i hovedsaken den dag i dag. De rasemessige forskjelligheter er like store i dag som de var for 300 ir siden. Det kan da ikke forundre noen at selvbeskyttelses-instinktet er si sterkt hos den hvite serrafrikaner. Han har bevart det gjennom alle disse ir, og vil ikke oppgi det ni.n Det er dypt tragisk at en betydelig leder av et intelligent folk innrammer dette etter i ha styrt over en annen rase i 300 ir. Fremdeles er altsi negeren barbarisk etter tre hundre irs samliv med hvite sarafrikanere. Fremdeles mi han holdes nede i kristendommens og sivilisasjonens navn. Mot denne stir menneskerettighets-erklseringen: ~Anerkjennelsen av naturlig verd og like og umistelige rettigheter for alle medlemmer av den menneskelige familie er grunnlaget for frihet, rettferd og fred i verden., CRingeakt og forakt for menneskerettighetene har fart ti1 barbariske handlinger som har rystet menneskehetens samvittighet., <Fremveksten av en verden hvor menneskene skal ha talefrihet og trosfrihet og frihet fra frykt og nad, er blitt utropt som det heryeste mil for den alminnelige mann.x