Rapport vedrørende dokumentbasert tilsyn med autoriserte regnskapsførere høsten 2006 Kredittilsynet / avdeling for regnskaps- og revisortilsyn juni 2007 KREDITTILSYNET side 1 av 22
1. OM DOKUMENTBASERT TILSYN MED REGNSKAPSFØRERE OG REGNSKAPSFØRERSELSKAPER... 3 2. GJENNOMFØRING OG PLIKT TIL INNSENDELSE... 3 2.1 Gjennomføring... 3 2.2 Pliktig innsendelse... 3 2.3 Unøyaktighet ved besvarelse... 4 3. SAMMENDRAG - HOVEDTREKK... 4 4. AUTORISERTE REGNSKAPSFØRERE... 5 4.1 Antall autoriserte regnskapsførere og regnskapsførerselskaper... 5 4.2 Regnskapsførers funksjon... 5 4.3 Foreningstilknytning... 6 4.4 Autoriserte regnskapsførere som også har godkjenning som revisor... 6 4.5 Utdanning... 6 5. AUTORISERTE REGNSKAPSFØRERSELSKAPER OG ENKELTPERSONFORETAK... 7 5.1 Total honorarinntekt fra regnskapsføreroppdrag... 7 5.2 Honorar og årsresultat for regnskapsførerforetak organisert som enkeltpersonforetak... 8 5.2.1 Honorar... 8 5.2.2 Årsresultat... 9 5.3 Honorar og årsresultat for regnskapsførerforetak organisert som selskap... 10 5.3.1 Honorar... 10 5.3.2 Årsresultat... 10 5.4 Egenkapital for regnskapsførerselskaper... 12 5.5 Årsverk knyttet til regnskapsføring... 12 5.6 Struktur i regnskapsførerbransjen... 13 5.6.1 Konsern og sammenslutninger... 13 5.6.2 Andre betydelige aktører, enkeltselskaper... 13 5.6.3 Sammenligning av grupper av regnskapsførerselskaper... 14 5.7 Rutiner... 15 5.8 Forsikringer... 15 5.9 IT-Løsninger... 16 6 NÆRMERE OM REGNSKAPSFØREROPPDRAGENE... 16 6.1 Totale antall oppdrag i regnskapsførerbransjen... 16 6.2 Oppdrag fordelt på organisasjonsformer... 17 6.3 Antall oppdrag fordelt på oppdragsansvarlige regnskapsførere... 17 6.4 Betydelige oppdrag... 18 6.5 Hva regnskapsføreroppdragene omfatter... 18 6.6 Omsetning per oppdrag... 19 6.7 Oversikt over innsendelsesmetoder... 19 7. ANDRE FORHOLD... 19 7.1 Overholdelse av egne plikter for innsending av årsregnskap... 19 7.2 Overholdelse av egne plikter for innsending av selvangivelse... 20 7.3 Rapportering etter hvitvaskingslovgivningen... 20 7.4 Periodisk kvalitetskontroll... 21 7.5 Medlemsdekning i NARF... 21 7.6 Regnskapsførerselskaper tilknyttet NARF... 21 7.7 Regnskapsførere som er innehavere av enkeltpersonforetak og som er medlem av NARF... 21 7.8 Honorar for selskap og enkeltpersonforetak som er medlem av NARF... 22 KREDITTILSYNET side 2 av 22
1. OM DOKUMENTBASERT TILSYN MED REGNSKAPSFØRERE OG REGNSKAPSFØRERSELSKAPER Dokumentbasert tilsyn er en tilsynsform der alle tilsynsenhetene som driver samme konsesjonspliktige virksomhet blir bedt om å svare på spørsmål knyttet til virksomheten. Dette dokumentbaserte tilsynet retter seg mot alle personer og selskaper som innehar autorisasjon som regnskapsfører i medhold av lov av 18.06.1993 nr. 109 om autorisasjon av regnskapsførere. Med det store antallet tilsynsenheter er et slikt dokumentbasert tilsyn, som gir kontakt med alle som innehar autorisasjon som regnskapsfører, et hensiktsmessig verktøy i tilsynsarbeidet. Formålet med det dokumentbaserte tilsynet er blant annet: Oversikt over regnskapsførerbransjen med hensyn til struktur og virksomhet. Statistisk informasjon om sentrale forhold. Prioritering i utvelgelsen av enheter vedrørende stedlig tilsyn på grunnlag av en risikovurdering ut fra besvarelsen i det dokumentbaserte tilsynet. Oppfølging av enkeltpersoner og selskaper. Videreføring av et hensiktsmessig og aktivt tilsyn. 2. GJENNOMFØRING OG PLIKT TIL INNSENDELSE 2.1 Gjennomføring Kredittilsynet gjennomførte i 2006 et dokumentbasert tilsyn med de autoriserte regnskapsførerne og regnskapsførerselskapene. Tilsvarende dokumentbasert tilsyn ble gjennomført i 2004 og 2000. Kredittilsynet vil gjennomføre dokumentbasert tilsyn med autoriserte regnskapsførere og regnskapsførerselskaper hvert andre år. Neste dokumentbaserte tilsyn vil således bli høsten 2008. Kredittilsynet benyttet Altinn for gjennomføring av det dokumentbaserte tilsynet. Kredittilsynets erfaring er at bruk av Altinn har fungert tilfredsstillende også for regnskapsførerne, og langt bedre enn den løsningen som ble benyttet ved det dokumentbaserte tilsynet i 2004. Totalt var det 170 enheter fordelt på 132 regnskapsførere og 38 regnskapsførerselskaper som ikke var i stand til å levere elektronisk egenmelding. Kredittilsynet er således tilfreds med at det kun er 1,7 % av de som skulle sende inn egenmelding som ikke klarte å rapportere elektronisk og som således måtte sende inn egenmeldingen manuelt. I rapporten har Kredittilsynet i flere sammenhenger vist til sammenligningstall fra 1999. Årsakene til dette er at første gang Kredittilsynet gjennomførte dokumentbasert tilsyn overfor autoriserte regnskapsførere var i 1999. I tillegg mener Kredittilsynet det er viktig å se statistisk utvikling over tid, og ikke kun fokusere på endringer siste år. 2.2 Pliktig innsendelse Totalt ble 10 055 enheter tilskrevet og bedt om å besvare skjemaet. Av disse var 7 354 autoriserte regnskapsførere, mens 2 701 var autoriserte regnskapsførerselskap. Det er 9 864 enheter som har besvart spørsmålene, hvorav antall autoriserte regnskapsførere utgjør 7 265, mens antall selskaper er på 2 599. Det vil si at det er 191 enheter som ikke har besvart egenmeldingen. Dette fordeler seg på 89 autoriserte regnskapsførere og 102 autoriserte regnskapsførerselskaper. Mange av disse har henvendt seg til Kredittilsynet og informert om at de ikke lenger har behov for autorisasjon eller selskapet ikke driver regnskapsføringsvirksomhet, og bedt om å bli slettet i Regnskapsførerregisteret. KREDITTILSYNET side 3 av 22
Manglende besvarelse av det dokumentbaserte tilsynet er grunnlag for tilbakekall av autorisasjon som regnskapsfører eller regnskapsførerselskap. Kredittilsynet har fattet vedtak om tilbakekall av autorisasjonen til 37 regnskapsførere og 16 regnskapsførerselskaper for manglende innlevering av egenmeldingen. 2.3 Unøyaktighet ved besvarelse Det har vist seg at mange regnskapsførere og regnskapsførerselskaper har vært unøyaktige ved besvarelse av egenoppgaven. Dette har medført at resultatet ved flere analyser ikke er blitt pålitelige og av den grunn ikke er medtatt i denne rapporten. I forbindelse med fremtidige stedlige tilsyn og annen oppfølging fra Kredittilsynet vil enkelte regnskapsførere og selskap som har besvart egenmeldingen åpenbart feil måtte redegjøre for sin utfylling. Dette kan få konsekvenser for autorisasjonen for disse regnskapsførerne og selskapene. 3. SAMMENDRAG - HOVEDTREKK Fortsatt god vekst i regnskapsførerbransjen. Gjennomsnittlig årlig vekst er 15,4 %, og veksten siste år er 8,3 %. Økningen er nå størst i de mellomstore regnskapsførerselskaper og kjeder som vesentlig overstiger gjennomsnittet i bransjen, dvs. 22,4 %. Bransjen som helhet er imidlertid preget av dårlig inntjening og mange selskaper driver med tapt egenkapital. De 5 største regnskapsførerselskapene og grupperingene har 15,5 % av bransjens totale omsetning som er en relativ nedgang på 1,4 % i forhold til totalmarkedet sammenlignet med 2004. Autoriserte regnskapsførere bistår ca 276 000 kunder med regnskapsføring og lignende. Dette er en økning i antall oppdrag på 25 % sammenlignet med 1999 og en økning siste år på ca 6%. Regnskapsførerbransjen består fortsatt av svært mange små enheter og utviklingen i retning av større enheter og fagmiljøer går saktere enn tidligere antatt. Fortsatt er det slik at 96 % av regnskapsførerselskapene (enkeltpersonforetak ikke medtatt) har mindre enn 10 ansatte. 36 % av alle regnskapsførerselskaper har mindre enn kr 1 mill i årlig omsetning. Bare 10 % av regnskapsførerselskapene har mer enn kr 5 mill i årlig omsetning. Ca 1 500 autoriserte regnskapsførere driver sin virksomhet som enkeltpersonforetak. 66 % av disse hadde en omsetning som var lavere enn kr 500 000 og 52 % hadde en omsetning som var lavere enn kr 250 000. Det antas at regnskapsførervirksomheten for disse er bierverv. De fleste betydelige aktører er medlemmer av NARF: 54,4 % av alle regnskapsførere er medlemmer av NARF. Legger man til autoriserte regnskapsførere som ikke er personlig medlem av NARF, men som er ansatt i et byrå som er medlem, så er 63,3 % av alle regnskapsførere tilknyttet NARF. Utdannelsesnivået for autoriserte regnskapsførere er høyere enn før. 57 % av alle autoriserte regnskapsførere har høyskoleutdanning utover 2 år. I 1999 var denne andelen 31 %. KREDITTILSYNET side 4 av 22
4. AUTORISERTE REGNSKAPSFØRERE 4.1 Antall autoriserte regnskapsførere og regnskapsførerselskaper Analysen bygger på besvarelsen av det dokumentbaserte tilsynet fra totalt 7 265 autoriserte regnskapsførere og 2 599 autoriserte regnskapsførerselskaper. Utviklingen i antall autorisasjoner i Regnskapsførerregisteret kan illustreres i følgende tabell: Tabell 1: Utviklingen i antall autorisasjoner Tekst 31.12.2006 31.12.2005 31.12.2004 31.12.2003 Regnskapsførere 7 472 7 179 6 724 6 598 Regnskapsførerselskaper 2 652 2 632 2 542 2 566 4.2 Regnskapsførers funksjon Tabellen viser fordelingen av de funksjoner/roller som autoriserte regnskapsførere innehar. Den enkelte regnskapsfører kan inneha flere av funksjonene. Tabell 2: Oversikt over regnskapsførernes funksjon Funksjon Antall 2006 Antall 2004 Daglig leder i regnskapsførerselskap/lag 2 641 1 961 Innehaver av enkeltpersonforetak som driver med 1 537 1 619 regnskapsførervirksomhet Innehar eget oppdragsansvar 5 262 4 833 Er medarbeider uten oppdragsansvar 688 711 Ansatt i selskap/foretak som ikke fører regnskap i næring 2 161 1) 784 for andre, jf. regnskapsførerloven 1 og 2, eller for øvrig ikke er utøver av yrket 1) Det er 938 regnskapsførere som har som eneste svar at de ikke er utøvere av yrket Det har vært en markant økning i antall autoriserte regnskapsførere som er daglig leder i regnskapsførerselskap. Hovedårsaken til dette er at Kredittilsynet har strammet inn på kravet om at daglig leder i regnskapsførerselskap må være autorisert regnskapsfører. Tidligere kunne selskapet autoriseres hvis selskapet hadde en ansatt faglig leder som var autorisert regnskapsfører. Dette ble vurdert i forbindelse med endringen i regnskapsførerloven, jf. Ot. prp. nr. 44 (2005-2006). Det er også en betydelig økning i antall regnskapsførere som har besvart at de er ansatt i et selskap som ikke fører regnskap i næring for andre eller for øvrig ikke er utøvere av yrket. Spørsmålet om funksjon er slik at regnskapsførerne kunne besvare at de innehar flere av funksjonene samtidig. De fleste som har besvart at de ikke er utøvere av yrket har besvart at de også innehar en eller flere av de andre funksjonene. Det er 938 regnskapsførere som kun har besvart at de ikke er utøvere av yrket. Dette kan for eksempel være autoriserte regnskapsførere som er ansatt internt i regnskapsfunksjoner i selskaper. KREDITTILSYNET side 5 av 22
4.3 Foreningstilknytning Tabellen viser hvor mange autoriserte regnskapsførere som er medlemmer av ulike foreninger: Tabell 3: Foreningstilknytning Forening Antall 2006 Antall 2004 Medlem av Norges Autoriserte Regnskapsførers Forening (NARF) 3 953 3 242 Medlem av Økonomiforbundet 836 759 Medlem av Den norske Revisorforening (DnR) 685 619 Medlem både av NARF og Økonomiforbundet 233 121 Medlem både av NARF og DnR 143 88 Medlem NARF, DnR, og Økonomiforbundet 4 - Ikke medlem av noen forening 2 173 - Tabellen viser at det er en tendens at det er flere autoriserte regnskapsførere som melder seg inn i foreninger. I besvarelsen av det dokumentbaserte tilsynet i 2006 var 75,4 % av alle regnskapsførere enten medlem av NARF, Økonomiforbundet eller DnR. Tilsvarende tall for det dokumentbaserte tilsynet i 2004 var 69,3 %. 4.4 Autoriserte regnskapsførere som også har godkjenning som revisor Det er totalt 979 autoriserte regnskapsførere som også har bevilling som revisor, fordelt på 733 registrerte revisorer og 246 statsautoriserte revisorer. Dette tilsvarer 13,5 % av alle autoriserte regnskapsførere. Tilsvarende var det 834 autoriserte regnskapsførere som også hadde godkjenning som revisor ved det dokumentbaserte tilsynet i 2004, som utgjorde 12,5 % av alle autoriserte regnskapsførere. Dette fordelte seg på 720 registrerte og 214 statsautoriserte revisorer. Dette tilsvarer en økning på 17,4 % fra 2004 til 2006. Kredittilsynet konstaterer at det er en klar økning i antall autoriserte regnskapsførere som også har bevilling som revisor. 4.5 Utdanning Tabellen nedenfor viser svarene de autoriserte regnskapsførernes utdanning: Tabell 4: Utdanning Utdannelsesnivå 2006 % av alle autoriserte 2004 % av alle autoriserte Utdanning som ikke er tatt ved høyskole 1 239 17,1 % 1 351 19,6 % Høyere økonomisk utdannelse til og med 2 år 1 885 25,9 % 1 704 24,7 % Høyere økonomisk utdannelse til og med 3 år 1 962 27,0 % 1 996 29,0 % Høyere økonomisk utdannelse ut over 3 år 1 750 24,1 % 1 433 20,8 % Annen høyere utdanning 429 5,9 % 406 5,9 % Sum 7 265 100 % 6 890 100 % Totalt 57 % av alle autoriserte regnskapsførere har høyskoleutdanning ut over to år. Tilsvarende tall for egenmeldingen i 2004 var 55,6 %. I egenmelding som ble sendt alle autoriserte regnskapsførere tilbake i 2000 ble det også stilt spørsmål om utdanning. Utdannelsesintervallene var ikke tilsvarende, men 1 590 autoriserte regnskapsførere besvarte da at de hadde høyskoleutdannelse ut over to år. Det utgjorde ca. 31 %. Ut i fra dette kan man trekke konklusjonen at utdannelsesnivået blant autoriserte regnskapsførere økte tydelig fra 2000 til 2004. Kredittilsynet ser dette som positivt fordi det gjør KREDITTILSYNET side 6 av 22
bransjen bedre rustet til å møte de utfordringene som både regnskapsførerne og deres oppdragsgivere står overfor. Kredittilsynet noterer også at andelen autoriserte som ikke har høyskoleutdannelse går ned. Dette skyldes strengere krav til autorisasjon og naturlig avgang i form av pensjonering av regnskapsførere som ble autorisert på grunnlag av overgangsordningen. 5. AUTORISERTE REGNSKAPSFØRERSELSKAPER OG ENKELTPERSONFORETAK 5.1 Total honorarinntekt fra regnskapsføreroppdrag Totalt honorar fra regnskapsføreroppdrag i regnskapsførerbransjen kan oppsummeres i følgende tabell: Tabell 5: Totalt honorar Regnskapsåret 2005 Regnskapsåret 2004 Regnskapsåret 1999 Honorar totalt 6,5 mrd 6,0 mrd. 3,38 mrd. Regnskapsførerbransjen hadde totalt honorar fra regnskapsføreroppdrag for regnskapsårene 2005 og 2004 på henholdsvis kr. 6,5 mrd. og 6,0 mrd. Våren 2000 gjennomførte Kredittilsynet et tilsvarende dokumentbasert tilsyn. Total honorar for regnskapsførerbransjen for regnskapsåret 1999 var kr. 3,38 mrd. Fra regnskapsåret 1999 til 2005 har gjennomsnittlig årlig vekst i regnskapsførerbransjen dermed vært på 15,4 %. Prosentvis økning fra 2004 til 2005 var på 8,3 %. Kredittilsynet antar at økningen kan forklares ut fra en kombinasjon av faktorene; økte timesatser, økt effektivitet, næringslivets økende tendens til utkontraktering av regnskapsføring. Økt etterspørsel av regnskapsførertjenester har bidratt til etablering av nye regnskapsførerselskaper og enkeltpersonforetak. I 2006 var det 823 flere regnskapsførerselskaper enn i 1999. Antall regnskapsførerforetak organisert som enkeltpersonforetak har vært relativt konstant i perioden. Bruttoinntekter i regnskapsførerbransjen fordelt på omsetningsintervaller kan illustreres i følgende tabell: Tabell 6: Antall foretak fordelt på honorarintervaller Honorarintervall i hele kr. 1.000 Regnskapsåret 2005 Antall foretak Regnskapsåret 2004 Antall foretak kr. 1 500 1518 1402 kr. 500 1.000 701 666 kr 1.000 2.500 941 899 kr. 2.500 5.000 456 418 kr. 5.000. 10.000 182 167 Kr. 10.000 20.000 48 37 Over kr. 20.000 8 7 Sum foretak 3 854 3 596 Tabellen inneholder alle enkeltpersonforetak og selskaper uavhengig av kjede- eller konserntilknytning. Tabellen viser at regnskapsførerbransjen består av mange svært små foretak. En av årsakene til dette er antakelig at regnskapsførerbransjen gjenspeiler næringsstrukturen for øvrig, og regnskapsførere med lokal tilknytning foretrekkes. I punkt 5.2 og 5.3 er opplysningene ovenfor fordelt på enkeltpersonforetak og regnskapsførerselskaper. KREDITTILSYNET side 7 av 22
5.2 Honorar og årsresultat for regnskapsførerforetak organisert som enkeltpersonforetak 5.2.1Honorar Per 31.12.2005 var det totalt 1 537 autoriserte regnskapsførere som var innehavere av enkeltpersonforetak som driver med regnskapsføring. Tilsvarende tall per 31.12.2003 var 1 619 autoriserte regnskapsførere. Totalt honorar for disse foretakene kan oppsummeres i følgende tabell: Tabell 7: Honorar i enkeltpersonforetak Regnskapsår Honorar fra regnskapsføreroppdrag 2004 Kr. 638,9 mill. 2005 Kr. 703,9 mill. Antall enkeltpersonforetak fordeler seg slik i forhold til honorarintervaller: Diagram 1: Antall enkeltpersonforetak fordelt på omsetningsintervaller Antall foretak 500 400 300 200 100 0 1'-50' 50'- 250' 250'- 500' 500'- 750' 750'- 1000' 1000'- 1500' 1500'- 2000' >2000 Honorar 2002 Honorar 2003 Honorar 2004 Honorar 2005 Honorarintervall i hele 1.000 kr. Diagrammet viser at svært mange enkeltpersonforetak har et beskjedent honorar. For regnskapsåret 2005 hadde 66,2 % av alle enkeltpersonforetak omsetning som var lavere enn kr. 500 000,-. For regnskapsåret 2004 var tilsvarende tall 65,5 %. Følgende tabell kan illustrere gjennomsnittlig honorar og årsresultat: Tabell 8: Gjennomsnittstall for enkeltpersonforetak 2005 2004 Akkumulert årsresultat Kr. 387 mill. - Gj. sn. honorar Kr. 860 442,- Kr. 780 467,- Gj. sn. Årsresultat Kr. 481 435,- - Tallene i tabellen representerer alle enkeltpersonforetak som har honorar fra regnskapsføreroppdrag i 2005 som er høyere enn kr. 250 000,-. Regnskapsførerforetak som har mindre honorar enn kr. 250 000,- driver antagelig ikke regnskapsførerforetaket som heltidsvirksomhet. Det er da totalt 804 enkeltpersonforetak som hadde omsetning som var høyere enn kr. 250 000,- for regnskapsåret 2005. Det må her tas hensyn til at eiers lønn er en del av årsresultatet. KREDITTILSYNET side 8 av 22
5.2.2Årsresultat Tabellen nedenfor viser antall regnskapsførerforetak fordelt på oppnådd årsresultat i intervaller. Tabell 9: Oversikt over antall enkeltpersonforetak fordelt på årsresultatintervall Årsresultat Enkeltpersonforetak 2005 2003 Negativt over kr. 1. 0 0 mill. Negativt 1000 0 0 501 Negativt 500 251 0 2 Negativt 250 101 2 2 Negativt 100 1 76 61 Sum foretak med 78 65 underskudd Positivt 1 50 328 314 Positivt 51 100 139 170 Positivt 101 250 297 290 Positivt 251 500 327 369 Positivt 501 750 185 177 Positivt 751 77 48 1000 Positivt 1001 45 24 2000 Positivt 2001 2 0 3000 Positivt over kr. 3. 2 0 mill. Sum foretak med 1402 1392 overskudd I tillegg til tallene ovenfor har følgende antall foretak rapportert at de har eksakt kr. 0,- i årsresultat. 56 147 Det er totalt 842 personer som er innehaver av enkeltpersonforetak som har rapportert at de har årsresultat under kr. 250 000,-. Kredittilsynet bemerker at i enkeltpersonforetak så tilsvarer årsresultatet tilnærmet det innehaver kan ta ut som eiers lønn. Av de 842 personene er det 244 som har rapportert at de også innehar en annen funksjon per 31.12.2005. Av nevnte 842 personer er det også 404 som har rapportert at de er daglig ledere i regnskapsførerselskap. Kredittilsynet bemerker at de personer som er innehavere av enkeltpersonforetak med årsresultat under kr. 250 000,- i all hovedsak også driver annen virksomhet. Enkeltpersonforetaket er da en tilleggsvirksomhet i tillegg til deres daglige virke. Av de som har rapportert at de er innehavere av enkeltpersonforetak som driver med regnskapsføring er det for regnskapsårene 2005 og 2003 henholdsvis 41,1 % og 38,5 % som oppgir at de har årsresultat over kr. 250 000,-. Kredittilsynet legger til grunn at dette viser at svært mange av de som er innehavere av enkeltpersonforetak og som driver med regnskapsføring ikke har regnskapsførervirksomheten som eneste inntektskilde. KREDITTILSYNET side 9 av 22
5.3 Honorar og årsresultat for regnskapsførerforetak organisert som selskap 5.3.1Honorar Det er totalt 2 599 autoriserte regnskapsførerselskaper som har sendt inn egenmeldingen i 2006. Honorar og gjennomsnittstall for foretakene kan oppsummeres i følgende tabell: Tabell 10: Gjennomsnittstall for selskaper 2005 2004 Akkumulert årsresultat Kr. 543,9 mill - Gj. sn. honorar Kr. 2 244 000,- Kr. 2 065 000,- Gj. sn. Årsresultat Kr. 209 000,- - Antall selskaper fordeler seg slik i forhold til honorarintervaller (tall i hele 1.000): Diagram 2: Antall selskaper fordelt på intervaller 800 700 600 500 400 300 200 100 0 1-500 500-1000 1000-2500 2500-5000 5000-10000 10000-20000 >20000 2002 2003 2004 2005 Honorar Diagrammet viser at for regnskapsåret 2005 hadde 39,6 % av alle regnskapsførerselskaper honorar fra regnskapsføreroppdrag under kr. 1 000 000,-. Tilsvarende tall for 2003 var 41,3 %. Kun 10 % av autoriserte regnskapsførerselskaper hadde honorar fra regnskapsføreroppdrag på over kr. 5 mill. for regnskapsåret 2005. Tilsvarende tall for regnskapsåret 2003 var 7,5 %. 5.3.2Årsresultat Tabellen nedenfor viser antall regnskapsførerselskaper fordelt på oppnådd årsresultat i intervaller. Tabell 11: Oversikt over antall selskap fordelt på årsresultatintervall Årsresultat Selskaper 2005 2003 Negativt over kr. 1. 8 10 mill. Negativt 1000 10 12 501 Negativt 500 251 32 30 Negativt 250 101 59 70 Negativt 100 1 293 300 Sum foretak med 402 422 underskudd Positivt 1 50 605 529 Positivt 51 100 291 269 Positivt 101 250 421 395 KREDITTILSYNET side 10 av 22
Positivt 251 500 290 272 Positivt 501 750 131 102 Positivt 751 51 51 1000 Positivt 1001 68 53 2000 Positivt 2001 25 16 3000 Positivt over kr. 3. 19 18 mill. Sum foretak med 1901 1705 overskudd I tillegg til tallene ovenfor har følgende antall foretak rapportert at de har eksakt kr. 0,- i årsresultat. 296 332 Det er 296 selskaper som har rapportert at de har eksakt kr. 0,- i årsresultat. Analyser viser at 175 av disse ikke hadde omsetning fra regnskapsføringsvirksomhet verken for regnskapsåret 2004 eller 2005. Disse selskapene har også rapportert 0 i antall regnskapsføreroppdrag per 21.12.2005. De resterende 121 selskapene synes å være i en omorganiseringsfase, noen holder på å avvikle, mens andre er i en nyetablering. Selskap som har rapportert kr. 0,- i årsrsultat utgjør for regnskapsårene 2005 og 2003 henholdsvis 11,4 % og 13,5 % av totalt antall regnskapsførerselskaper. Kredittilsynet bemerker at for regnskapsårene 2005 og 2003 gikk henholdsvis 15,4 % og 17.2 % av alle regnskapsførerselskaper med underskudd. Kredittilsynet mener at tallene viser at inntjening hos mange regnskapsførerselskaper er lav. Ut fra en normal kostnadsstruktur hos regnskapsførerselskaper, der personalkostnader, husleie og it-drift utgjør de største postene, ser Kredittilsynet ikke noen klare årsaker til at det er så mange selskaper som går med underskudd. Dette skulle tilsi at det burde være gode utsikter for bedre inntjening i bransjen. Et moment som gjør det vanskelig å si noe konkret om inntjening i selskaper er lønn til aksjonærer. Kredittilsynet har i det dokumentbaserte tilsynet ikke stilt spørsmål om eierlønn. Regnskapsførerselskaper har i stor grad aktive aksjonærer som har mulighet til å regulere sin lønn i forhold til årets resultat. Det er derfor vanskelig for Kredittilsynet å vurdere inntjening hos regnskapsførerselskaper. Det er dermed en viss usikkerhet knyttet til inntjening da en del selskaper ikke ønsker å vise større overskudd enn nødvendig. Men med så mange selskaper som har negativt årsresultat mener Kredittilsynet at inntjeningen i bransjen generelt kan være for lav. De selskaper som har årsresultat på over kr. 3. mill. er i hovedsak boligbyggelag og selskaper som driver med eiendomsforvaltning som også har autorisasjon som regnskapsførerselskap. KREDITTILSYNET side 11 av 22
5.4 Egenkapital for regnskapsførerselskaper Tabellen nedenfor viser antall regnskapsførerselskap fordelt på selskapets bokførte egenkapital per 31.12.2005 og per 31.12.2003 i intervaller. Tabell 12: EK i regnskapsførerselskaper Egenkapital Antall regnskapsførerselskaper EK per 31.12.2005 EK per 31.12.2003 Antall %-andel Antall %-andel Negativ EK 168 6,5 % 173 7,1 % Eksakt EK på kr. 0 91 3,5 % 135 5,5 % Positiv EK mellom kr. 1 50 128 4,9 % 142 5,8 % Sum selskap med handleplikt ved tap av 387 14,9 % 450 18,4 % EK, jf. AL 3-5 Positiv EK mellom kr. 51 100 259 10,0 % 275 11,2 % Positiv EK mellom kr. 101 250 790 30,4 % 923 37,7 % Positiv EK mellom kr. 250 1.000 799 30,7 % 552 22,6 % Positiv EK mellom kr. 1.001 5.000 243 9,3 % 155 6,3 % Positiv EK mellom kr. 5.001 10.000 38 1,5 % 21 0,9 % Positiv EK større enn kr. 10. mill. 83 3,2 % 72 2,9 % Sum selskaper 2 599 100 % 2 448 100 % Kredittilsynet bemerker at det for regnskapsårene 2005 og 2003 henholdsvis er 14,9 % og 18,4 % av alle regnskapsførerselskaper som har egenkapital under kr. 50 000,-. I henhold til aksjeloven 3-5 første ledd skal styret i aksjeselskap straks behandle saken hvis egenkapitalen er lavere enn forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet. Det samme gjelder hvis det må antas at selskapets egenkapital er blitt mindre enn halvparten av aksjekapitalen. Kredittilsynet bemerker at det er en nedgang i antall selskaper med tapt egenkapital, men Kredittilsynet mener at denne andelen fortsatt er svært høy. Dette spesielt da det i regnskapsførerloven 6 første ledd nr 3 er et vilkår for autorisasjon som regnskapsførerselskap at selskapet er økonomisk vederheftig. Kredittilsynet vil følge opp selskap som har negativ egenkapital. De selskaper som har høyest egenkapital er regnskapsførerselskap som også driver annen virksomhet. Dette er i hovedsak boligbyggelag, eiendomsforvaltningsselskap og shippingselskap. 5.5 Årsverk knyttet til regnskapsføring Totalt 10 580,6 årsverk per 31.12.2005 er knyttet til regnskapsføring. Kredittilsynet presiserer at tallet representerer antall årsverk innen regnskapsføring. Trolig sysselsetter bransjen vesentlig flere årsverk. For eksempel er ikke årsverk til administrasjon og årsverk knyttet til andre tjenester enn det som er autorisasjonspliktig, med i beregningen. Årsverkene fordeler seg med 1 189 årsverk i enkeltpersonforetak og 9 391,6 årsverk i selskap. Nedenfor følger en tabell som viser antall regnskapsførerforetak fordelt på intervaller for antall årsverk: Tabell 13: Oversikt over antall foretak fordelt på intervaller av årsverk Antall årsverk Regnskapsførerforetak Per 31.12.2005 0-1 2 188 1-5 1 442 5-10 361 10-20 120 20-50 19 Over 50 4 KREDITTILSYNET side 12 av 22
Kredittilsynet besitter ikke pålitelige tall for antall årsverk i regnskapsførerbransjen for tidligere år. Ved egenmeldingen som regnskapsførerne besvarte i 2004 har trolig mange selskaper som driver med kombinert virksomhet rapportert totalt antall årsverk i selskapene. De oversikter over antall årsverk i bransjen som Kredittilsynet besitter fra egenmeldingen i 2004 er derfor ikke sammenlignbare. Tabellen viser at regnskapsførerbransjen i stor grad består av små foretak med få ansatte. 96,5 % av alle foretak i regnskapsførerbransjen sysselsetter mindre enn 10 årsverk. 5.6 Struktur i regnskapsførerbransjen 5.6.1Konsern og sammenslutninger Tabellen viser omsetning, årsverk og antall autoriserte regnskapsførere i fem betydelige aktører innen regnskapsførerbransjen. Disse selskapene er organisert enten som enkeltstående selskaper, konsern, franchise eller som kombinasjon av dette. Tabell 14: Betydelige aktører, beløp i hele tusen Visma Lindorff Services Accounting Norge AS AS Kvestorkonsernet Økonor Consis / Økonomifokus Totalt for grupperingene Honorar 2004 Kr. 1 012 818 Honorar 2005 Kr. 1 005 620 Årsverk 2005 Unntatt offentlighet, jf. offentlighetsloven 5A og forvaltningsloven 13 1 508,1 Autoriserte regnskapsførere 2005 første ledd nr. 2. 530 Honorar 2005 per årsverk Selskapene i tabellen representerer ca. 15, 5 % av total omsetning i regnskapsførerbransjen for regnskapsåret 2005. Kr. 666,8 5.6.2Andre betydelige aktører, enkeltselskaper Tabellen nedenfor viser andre betydelige aktører. Tabell 15: Andre betydelige aktører, beløp i hele tusen Navn Honorar 2005 Honorar 2004 Amesto AS Tveit Regnskap AS Frostad og Skyrud AS JSH Aporegnskap AS Økonomihuset Regnskap AS AS Procurator Midt-Norge Regnskap AS Econpartner AS Focus Økonomi AS Noregn AS Pareto Investor Service AS Kjell Haver Regnskapsservice AS SMB Økonomi og Regnskap AS Dataplan Regnskap AS Årsverk 2005 Autoriserte regnskapsførere 2005 Unntatt offentlighet, jf. offentlighetsloven 5A og forvaltningsloven 13 første ledd nr. 2. KREDITTILSYNET side 13 av 22
Bodø Regnskapservice AS Axepta Regnskap AS NLM Økonomiservice AS Sum Kr. 303 527 Kr. 247 972 422,2 170 Tabellen ovenfor representerer de største regnskapsførerselskapene som er rene regnskapsførerselskap. Det vil si at de i all hovedsak driver med autorisasjonspliktige tjenester. Tabellen viser at disse selskapene samlet har hatt en omsetningsvekst på 22,4 % fra regnskapsåret 2004 til 2005. I snitt har disse selskapene en gjennomsnittlig omsetning per årsverk på kr. 718 918,-. Tabell 16. Oversikt over selskaper med honorar mellom kr. 5 mill. og kr. 13 mill., beløp i hele tusen Samlet honorar 2005 Samlet honorar 2004 Samlet årsverk Samlet antall autoriserte Selskaper med honorar mellom kr. 5 mill og 13 mill. (170 selskaper) regnskapsførere Kr. 1 213 298 Kr. 1 076 500 1 848,6 800 Kredittilsynet har også foretatt en analyse av alle rene regnskapsførerselskaper som for regnskapsåret 2005 hadde omsetning mellom kr. 5 og kr. 13 mill. Dette var totalt 170 selskaper. Disse hadde en samlet omsetning på kr. 1 213 298 000,- for regnskapsåret 2005 og kr. 1 076 500 000,- for regnskapsåret 2004. Dette tilsvarer en omsetningsvekst på 12,7 %. Gjennomsnittlig omsetning per årsverk for regnskapsåret 2005 for denne gruppen av regnskapsførerselskaper er kr. 656 333,-. Dette tilsvarer omtrent tilsvarende som for gruppen av selskaper nevnt i tabell 14. 5.6.3Sammenligning av grupper av regnskapsførerselskaper Tabell 17: Sammenligning av grupper regnskapsførerselskaper, beløp i hele tusen Samlet honorar 2005 Samlet honorar 2004 %-vis endring i honorar Samlet årsverk Betydelige aktører, tabell 14 Andre betydelige aktører, tabell 15 Selskap med honorar mellom kr. 5 mill og kr. 13 mill, tabell 16 Alle regnskapsførerselskaper og enkeltpersonforetak Sum autoriserte regnskaps førere Aut. regnf. i % av årsverk Kr. 1 005 620 Kr. 1 012 818-0,7 % 1 508,1 530 35,1 % Kr. 303 527 Kr. 247 972 22,4 % 422,2 170 40,3 % Kr. 1 213 298 Kr. 1 076 500 12,7 % 1 848,6 800 43,3 % Kr. 6 500 000 Kr. 6 000 000 8,3 % 10 580,6 6 485 61,3 % Honorarøkningen for hele regnskapsførerbransjen fra regnskapsåret 2004 til 2005 var på 8,3 %. Kredittilsynet kan da konkludere med at det har vært en honorarøkning i gruppen selskaper, som nevnt i tabell 15, som ligger betydelig høyere enn for bransjen for øvrig. Kredittilsynet kan også konkludere med at selskaper med honorar over kr. 5 mill. har hatt en vesentlig vekst over bransjegjennomsnittet. Honorarveksten har sammenheng med omsetningen. Hvis vi holder selskapene nevnt i tabell 14 utenom, så ser man at honorarveksten fra 2004 til 2005 er stigende i forhold til honorarene i selskapene. KREDITTILSYNET side 14 av 22
Når det gjelder antall autoriserte regnskapsførere i prosent av årsverk så er det viktig å merke seg at bransjen som helhet består i svært mange små foretak med en til fem ansatte, jf. tabell nr. 6. Dette gir utslag i prosentandelen for alle regnskapsførerforetak. Foretak av en viss størrelse har større behov for arbeidskraft som ikke nødvendigvis krever autorisasjon som regnskapsfører. 5.7 Rutiner Kredittilsynet har i egenmeldingen for autoriserte regnskapsførere som er innehavere av enkeltpersonforetak og i egenmeldingen for autoriserte regnskapsførerselskaper stilt noen spørsmål om hvordan foretaket har etablert rutiner på noen sentrale områder. Tabellen nedenfor viser hvor mange regnskapsførere/selskap i prosent som har besvart ja på de ulike spørsmålene. Tabell 18: Oversikt over rutiner Spørsmål Enkeltpersonforetak Selskaper Rutiner for å sikre at oppdragsavtaler inngås 94,3 % 96,7 % Rutiner for utarbeidelse av 92,3 % 94,9 % oppdragsdokumentasjon Rutiner for etterlevelse av 80,5 % 87,9 % hvitvaskingslovgivningen Er foretaket innehaver av klientkonto 4,4 % 8,1 % Er det inngått samarbeid med annen regnskapsførervirksomhet 23,5 % 27,5 % som kan bistå ved uforutsette hendelser som setter virksomheten ute av stand til å ivareta oppdragsgivers interesser? Alle enkeltpersonforetak og selskaper med kun en autorisert regnskapsfører skulle svare på spørsmålet Rutiner for å påse at autoriserte regnskapsførere oppfyller kravene til etterutdanning. Kun selskap med 2 eller flere autoriserte regnskapsførere - 97,9 skulle besvare spørsmålet. Rutiner for kvalitetssikring av arbeid utført av medarbeidere som ikke er autorisert Ja Nei I/A 1) 24,1 4,2 % 71,7 % % 1) I/A betyr at det ikke er aktuelt å ha rutiner for kvalitetssikring. Dette er selskaper der alle ansatte er autoriserte regnskapsførere. Ja Nei I/A 1) 68,8 % 4,8 26,4 % % Kredittilsynet har i sitt tilsynsarbeid fokus på regnskapsførerforetakenes rutiner. Gode rutiner er svært viktig for at virksomheten skal fungere på en hensiktsmessig og betryggende måte. Rutiner i regnskapsførerforetak blir særskilt vurdert og gjennomgått i forbindelse med stedlige tilsyn. 5.8 Forsikringer Kredittilsynet har i egenmeldingen for autoriserte regnskapsførere som er innehavere av enkeltpersonforetak og i egenmeldingen for autoriserte regnskapsførerselskaper stilt spørsmål om de har formuesskadeforsikring som dekker ansvar, underslag og rekonstruksjon av regnskapsmateriale. KREDITTILSYNET side 15 av 22
Svarene kan oppsummeres i følgende tabell: Tabell 19: Forsikringer Forsikringstype Enkeltpersonforetak Selskaper - ansvar 68,1 % 86,2 % - underslag 22,3 % 47,7 % - rekonstruksjon 45,3 % 32,0 % 5.9 IT-Løsninger Regnskapsførerselskaper med omsetning over kr. 5 mill. ble i egenmeldingen bedt om å besvare spørsmål vedrørende bruk av IT m.m. Totalt gjaldt dette 240 selskaper. Antall selskaper som besvarte spørsmålene med ja oppgitt i prosent kan oppsummeres i følgende tabell: Tabell 20: IT-Løsninger Spørsmål JA Foreligger det en dokumentert IT-strategi 77,9 % Er det etablert tiltak som sikrer at risikoanalyse av IT-virksomheten 83,8 % gjennomføres minst årlig, og ved større endringer? Blir alle forespørsler om endringer i IT-løsninger dokumentert og behandles disse i 66,7 % organisasjonens endringshåndteringsprosedyre? Har regnskapsførerselskapet en prosess for løpende overvåking av leveranser fra 85,8 % ekstern IT-leverandør, for å sikre at disse skjer i henhold til avtale(r)? Foreligger det en katastrofeplan? 52,5 % 48 av 126 selskaper svarte at de har en katastrofeplan. Disse skulle også svare på om 38,0 % de har gjennomført testing av katastrofeplanen de siste 12 måneder. Kredittilsynet merker seg at ikke flere enn 52,5 % av de større regnskapsførerselskapene svarer ja på spørsmål om det foreligger en katastrofeplan og dernest at kun 38 % av disse svarer ja på at de har testet katastrofeplanen de siste 12 måneder. Det er opp til regnskapsførerselskapene selv å definere hva de vurderer som en katastrofesituasjon. Bokføringsloven gir likevel føringer for hva selskapene plikter å etterleve for å ivareta elektronisk lagrede regnskapsdata. Bokføringsloven stiller krav til gjenoppretting, oppbevaring og arkivering av data samt til sporbarhet av transaksjonsendringer. For å etterleve kravene må regnskapsførerselskapene ha etablert rutiner for backup av data som er av en slik kvalitet at kravene blir oppfylt. At kravene oppfylles kan bare verifiseres gjennom regelmessig testing med tilbakelegging av data fra backup. Større regnskapsførerselskaper bør ha en dokumentert plan som beskriver hvordan en katastrofesituasjon skal håndteres med henvisning til backuprutiner on-site og off-site og videre ha etablert et opplegg for testing av at planen fungerer. 6 NÆRMERE OM REGNSKAPSFØREROPPDRAGENE 6.1 Totale antall oppdrag i regnskapsførerbransjen Regnskapsførerbransjen hadde for regnskapsåret 2005 totalt 276 035 oppdrag. Tilsvarende tall for regnskapsårene 2003 og 1999 var henholdsvis 260 530 og 207 300. Tallene representerer en økning i oppdragsmassen på ca. 25 % fra 1999 til 2003, og en økning på ca. 6 % fra 2003 til 2005. KREDITTILSYNET side 16 av 22
6.2 Oppdrag fordelt på organisasjonsformer Det totale antall oppdrag fordeler seg på ulike organisasjonsformer som følger: Tabell 21: Oppdrag fordelt på organisasjonsformer Organisasjonsformer (oppdragsgiverne) Antall oppdrag i enkeltpersonforetak Antall oppdrag i selskap 2005 2003 2005 2003 Enkeltpersonforetak 27 150 30 152 129 354 122 904 AS 12 348 12 816 76 153 67 226 ASA 12-126 - ANS 1 095 1 346 5 403 5 543 BA 223 176 1 187 981 DA 834 763 4 411 3 237 Stiftelser 363 427 2 256 1 727 NUF 189-1 320 - Andre oppdrag 1 079 1 477 12 532 11 754 Tabellen bekrefter at regnskapsførerbransjen har oppdrag for alle typer organisasjonsformer, men at det er en overvekt av oppdragsgivere som er organisert som enkeltpersonforetak og aksjeselskap. 6.3 Antall oppdrag fordelt på oppdragsansvarlige regnskapsførere Diagrammet nedenfor viser antall oppdragsansvarlige regnskapsførere fordelt på antall oppdrag der de er ansvarlige. Oversikten viser at antall oppdrag per oppdragsansvarlig regnskapsfører øker. Diagram 3: Antall oppdrag per oppdragsansvarlig regnskapsfører 1400 1200 1000 800 600 400 200 0 Under 10 10 til 24 24 til 49 50 til 74 75 til 100 100 til 150 > 150 Oppdrag Antall oppdragsansvarlige regnskapsførere i 2004 Antall oppdragsansvarlige regnskapsførere i 2006 Andelen regnskapsførere som har oppgitt å være oppdragsansvarlige for mer enn 100 oppdrag er antageligvis noe høyt. Dette begrunnes med at noen kontorledere har ført opp seg selv som oppdragsansvarlig for samtlige oppdrag for å reflektere at de som daglig og faglig leder har et overordnet totalansvar for alle oppdrag. Oppdragsansvaret for den enkelte oppdragsgiver vil være fordelt mellom flere autoriserte regnskapsførere. Kredittilsynet vil ha en tilsynsmessig oppfølging av de regnskapsførere som er oppdragsansvarlig for svært mange oppdrag. KREDITTILSYNET side 17 av 22
6.4 Betydelige oppdrag Regnskapsførerbransjen har oppdragsgivere som har betydelig omsetning, noen er også notert på børsen. Dette kan illustreres i følgende tabell: Tabell 22: Oversikt over betydelige oppdrag Oppdrag Enkeltpersonforetak Selskap 2005 2003 2005 2003 Oppdrag med omsetn. 50-100 mill. 72 147 1.682 1 219 Oppdrag med omsetn. over 100 mill. 24 35 324 266 Oppdragsgiver er børsnotert, evt. Del 6 0 45 38 av børsnotert konsern Oppdragsgiver som er datterselskap med utenlandsk eier 78-655 - 6.5 Hva regnskapsføreroppdragene omfatter Tabellen nedenfor viser hvor mange oppdragsansvarlige i prosent som utfører ulike oppgaver overfor oppdragsgiverne: Tabell 23: Oversikt over hva oppdragene omfatter Type oppdrag %-andel av alle oppdragsansvarlige i 2006 %-andel av alle oppdragsansvarlige i 2004 Løpende bokføring 97,5 % 98 % Utarbeidelse av årsregnskap og 71,8 % 73 % noter for etterskuddspliktige Utarbeidelse av 71,3 % 71 % ligningsskjemaer for etterskuddspliktige Utarbeidelse av 85,8 % 88 % ligningsskjemaer for forskuddspliktige Betaling av mva. etter fullmakt 57,9 % 55 % fra oppdragsgiver Betaling av skattetrekk og 63,0 % 61 % arbeidsgiveravgift etter fullmakt fra arbeidsgiver Andre betalingsoppdrag 59,3 % 56% Tabellen må leses slik at hvis en oppdragsansvarlig regnskapsfører f. eks. utarbeider årsregnskap bare for en av oppdragsgiverne teller svaret med i prosentandelen. Kredittilsynet antar derfor at prosentandelene ovenfor kan vise et noe skjevt bilde. Spesielt utarbeidelse av årsregnskap og ligningspapirer for etterskuddspliktige, viser trolig for høy prosentandel. Dette bygger på Kredittilsynets erfaring fra blant annet stedlig tilsyn som viser at de færreste autoriserte regnskapsførere utarbeider årsregnskap for samtlige oppdrag. Kredittilsynet registrerer at 30 % av alle oppdragsansvarlige regnskapsfører ikke utarbeider årsregnskap og ligningspapirer for etterskuddspliktige. Kredittilsynet antar at det er revisor som setter opp regnskapet og fyller ut ligningspapirer for etterskuddspliktige i tilfeller der regnskapsfører ikke har dette oppdraget. For denne type oppdrag er det konkurranse mellom revisorene og regnskapsførerne. Revisorene har anledning til å yte teknisk bistand med årsregnskap. Kredittilsynet ser positivt på at de autoriserte KREDITTILSYNET side 18 av 22
regnskapsførerne utarbeider årsregnskapene. Man får da et helt klart skille mellom regnskapsførsel og revisjon. Kredittilsynet merker seg at så mange som 59 % av alle oppdragsansvarlige regnskapsførere har andre betalingsoppdrag enn betaling av merverdiavgift, skatter og arbeidsgiveravgift. Dette kan f. eks. være remitteringsoppdrag eller oppdrag der regnskapsfører er forretningsfører. Tilsvarende er det også en svært høy andel av oppdragsansvarlige regnskapsførere som har fullmakt til å betale arbeidsgiveravgift, skattetrekk og merverdiavgift på vegne av oppdragsgiver. Tabellen viser at det er en økning av betalingsoppdrag. Kredittilsynet er av den oppfatning at denne type oppdrag øker regnskapsførers yrkesfaglige risiko. Dette kan være feilbetaling og underslag. Det vises til rapporten punkt 5.9 om forsikringer. Der oppgir 22,3 % av alle enkeltpersonforetak og 47,7 % av alle regnskapsførerselskaper at de har tegnet underslagforsikring. Kredittilsynet mener at det vil være betryggende og hensiktsmessig å tegne forsikring som dekker feil og underslagrisikoen i de tilfeller man har betalingsoppdrag. 6.6 Omsetning per oppdrag Gjennomsnittlig omsetning per oppdrag var for regnskapsåret 2005 på kr. 23.547,-. Tilsvarende tall for 2003 og 1999 var henholdsvis kr. 22.646,- og kr. 16.304,-. Endringen fra 2003 til 2005 representerer en økning på 3,8 %, mens endringen fra 1999 til 2003 representerer en økning på 38,9 %. Kredittilsynets erfaring er at det i perioden har vært en betydelig økning i honorarsatser, spesielt fra 1999 til 2003. Økningen i omsetning per oppdrag fra 2003 til 2005 gjenspeiler prisstigningen generelt i samfunnet. 6.7 Oversikt over innsendelsesmetoder Tabell 24: Oversikt over innsendelsesmetoder Type oppdrag %-andel av alle %-andel av alle oppdragsansvarlig oppdragsansvarlige i 2004 e i 2006 Ligningspapirer leveres elektronisk 88,4 % 75 % Ligningspapirer leveres manuelt 56,7 % 71 % Innsendelse av terminoppgaver for 88,6 % 90 % skattetrekk og arbeidsgiveravgift Elektronisk innlevering av 84,4 % terminoppgaver for mva. 92 % Manuell innlevering av terminoppgaver for mva. 58,0 % Tabellen viser en stor økning i antall regnskapsførere som leverer ligningspapirer og terminoppgaver elektronisk til skatteetaten. 7. ANDRE FORHOLD 7.1 Overholdelse av egne plikter for innsending av årsregnskap Enkeltpersonforetak som driver med regnskapsføring er regnskapspliktige etter regnskapsloven 1-2 første ledd nr. 5. Av alle regnskapsførere som er innehavere av enkeltpersonforetak er det 7,5 % som har oppgitt at de ikke har levert årsregnskap rettidig for regnskapsåret 2004. For regnskapsåret 2005 er det 6,6 % som oppgir at de ikke har overholdt innsendelsesfristen. Det er 5,2 % av alle KREDITTILSYNET side 19 av 22
regnskapsførerne som er innehavere av enkeltpersonforetak som oppgir at de ikke har sendt inn årsregnskap rettidig verken for regnskapsåret 2004 eller 2005. Når det gjelder regnskapsførerselskapene er det 4,4 % som oppgir at de ikke har sendt inn årsregnskap rettidig for regnskapsåret 2004 og 9,6 % for regnskapsåret 2005. Det er 2,3 % av alle selskapene som oppgir at de ikke har sendt inn årsregnskap rettidig verken for regnskapsåret 2004 eller 2005. Kredittilsynet vil foreta en oppfølging overfor de regnskapsførere og selskaper som ikke har sendt inn årsregnskap rettidig. Kredittilsynet mener at det er svært viktig at regnskapsførere som skal utføre oppdragsgivernes plikter vedrørende innsendelse av årsregnskap selv har ett ryddig forhold vedrørende egen regnskapsavleggelse. Gjentatte mangler ved egen regnskapsavleggelse kan medføre tilbakekall av autorisasjon som regnskapsfører eller regnskapsførerselskap. 7.2 Overholdelse av egne plikter for innsending av selvangivelse For regnskapsåret 2004 er det 1,8 % av alle regnskapsførere som er innehavere av enkeltpersonforetak som har oppgitt at de har blitt ilagt forsinkelsesgebyr fordi selvangivelse er blitt levert for sent. Tilsvarende tall for regnskapsåret 2005 er 2,4 %. Det er 16 regnskapsførere, som utgjør 1 %, som oppgir at de både for 2004 og 2005 er blitt ilagt forsinkelsesgebyr på grunn av for sent levert selvangivelse. Tilsvarende opplyser 3,6 % av regnskapsførerselskapene at de er ilagt forsinkelsesgebyr fordi selvangivelse er blitt levert for sent. Tilsvarende tall for regnskapsåret 2005 er 4,9 %. Det er 36 selskaper, som utgjør 1,4 %, som oppgir at de både for 2004 og 2005 er blitt ilagt forsinkelsesgebyr på grunn av for sent levert selvangivelse. Det er 11 regnskapsførere som er innehavere av enkeltpersonforetak som har oppgitt at de har blitt ilagt tilleggsskatt for regnskapsåret 2003. Tilsvarende tall for regnskapsåret 2004 er 8 regnskapsførere. Fire regnskapsførere oppgir at de er ilagt tilleggsskatt for regnskapsårene 2003 og 2004. Det er 14 regnskapsførerselskaper som oppgir at de er ilagt tilleggsskatt for regnskapsåret 2003. Tilsvarende tall for regnskapsåret 2004 er 18 selskaper. Ti regnskapsførerselskaper oppgir at de er ilagt tilleggsskatt for regnskapsårene 2003 og 2004. Kredittilsynet vil foreta en oppfølging overfor de regnskapsførere og selskaper som har fått ilagt forsinkelsesgebyr eller tilleggsskatt. Kredittilsynet bemerker at det er svært viktig at regnskapsførere som skal utføre oppdragsgivernes plikter overfor ligningsmyndighetene selv har ett ryddig forhold vedrørende egen selvangivelse. Gjentatte eller grove mangler ved egen selvangivelse kan medføre tilbakekall av autorisasjon som regnskapsfører eller regnskapsførerselskap. 7.3 Rapportering etter hvitvaskingslovgivningen Autoriserte regnskapsførere og regnskapsførerselskaper er rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven 4. I egenmeldingene ble det stilt spørsmål om slik rapportering. For perioden 2005 og 2006 er det 24 regnskapsførere som er innehaver av enkeltpersonforetak som opplyser at de har foretatt nærmere undersøkelser fordi det har vært grunn til å tro at en transaksjon kan ha tilknytning til utbytte av en straffbar handling eller til terrorfinansiering. Tilsvarende tall for regnskapsførerselskaper er 60 transaksjoner. Totalt har dette medført 33 rapporteringer til Økokrim, fordelt på seks rapporteringer fra regnskapsførere som driver enkeltpersonforetak og 27 rapporteringer fra regnskapsførerselskaper. Kredittilsynet presiserer at antall innrapporteringer ikke er KREDITTILSYNET side 20 av 22
kontrollert mot opplysninger fra Økokrim. Antall rapporteringer til Økokrim bygger kun på hva regnskapsførerne har svart i egenmeldingen. 7.4 Periodisk kvalitetskontroll Fra og med 2006 har Kredittilsynet inngått samarbeid med Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening (NARF) om kvalitetskontroll av autoriserte regnskapsførere. Samarbeidet går i hovedsak ut på at NARF gjennomfører kvalitetskontroll med sine medlemmer med en rotasjonssyklus på minimum hver syvende år. I retningslinjene for tilsynssamarbeidet fremgår det at Kredittilsynet ikke vil prioritere kvalitetskontroll hos medlemmer av NARF hvis det ikke foreligger forhold som tilsier at Kredittilsynet bør gjennomføre kontroll hos medlemmet. Kredittilsynet prioriterer klart regnskapsførere som ikke er medlemmer av NARF i sin tilsynsutvelgelse. 7.5 Medlemsdekning i NARF Det vises til punkt 4.3 i rapporten og tabell 3 der det fremgår at 3 953 autoriserte regnskapsførere er medlem av NARF. Dette tilsvarer 54,4 % av alle regnskapsførere. Medlemsprosenten i 2004 var på 48,6 %. Hvis vi legger til de autoriserte regnskapsførerne som ikke personlig er medlem i NARF, men som er ansatt i et byrå som er medlem, så er medlemsprosenten i NARF på hele 63,3 % av alle autoriserte regnskapsførere. De største aktørene i bransjen er medlem av NARF, se omtale av disse i rapporten punkt 5.6. 7.6 Regnskapsførerselskaper tilknyttet NARF Kredittilsynet har utarbeidet en analyse over regnskapsførerselskaper som er medlem av NARF. Det viser seg at prosentandelen som er medlem av NARF har sammenheng med selskapenes omsetning. Dette kan illustreres i følgende tabell: Tabell 25: Selskaper medlem av NARF Antall Medlem NARF % - andel selskaper Omsetning > kr. 1 mill 1 223 946 77,3 % Omsetning > kr. 2 mill 736 614 83,4 % Omsetning > kr. 3 mill 479 418 87,3 % Omsetning > kr. 5 mill 192 175 91,1 % Selskaper nevnt i tabellen er rene regnskapsførerselskaper som i all hovedsak utfører kun autorisasjonspliktige tjenester. 7.7 Regnskapsførere som er innehavere av enkeltpersonforetak og som er medlem av NARF Tabell 26: Enkeltpersonforetak medlem av NARF Antall Medlem % - andel foretak NARF Alle enkeltpersonforetak 1 537 780 50,7 % Omsetning > kr. 500 000 506 331 65,4 % Omsetning > kr. 750 000 319 228 71,5 % Omsetning > kr. 1000 000 214 154 72 % Omsetning > kr. 2000 000 51 39 76 % Det viser seg også at medlemsprosenten i NARF er økende blant innehavere av enkeltpersonforetak i forhold til omsetning i foretaket. KREDITTILSYNET side 21 av 22
Kredittilsynet kan ut fra ovenstående trekke slutningen om at de fleste aktører av betydning er medlem av NARF. 7.8 Honorar for selskap og enkeltpersonforetak som er medlem av NARF Det vises til rapporten punkt 5.1 som viser at total omsetning i regnskapsførerbransjen for regnskapsårene 2005 og 2004 var på henholdsvis kr. 6,5 mrd. og kr. 6,0 mrd. Selskaper og enkeltpersonforetak som er tilknyttet NARF representerer en omsetning for regnskapsårene 2005 og 2004 på henholdsvis kr. 5,0 mrd. og kr. 4,6 mrd. Kredittilsynet konstaterer at foretak som er medlem av NARF står for 77 % av omsetningen i regnskapsførerbransjen for regnskapsåret 2005. KREDITTILSYNET side 22 av 22