Urbanisering/sentralisering hvor peker pilene? -Ein tydeleg medspelar Ole Helge Haugen fylkesplansjef Møre og Romsdal fylkeskommune
2
Definisjoner Sentralisering -geografisk sentralisering av befolkningen. Makt Arbeidsplasser Kapital Tjenester Funksjoner Urbanisering - forflytting av mennesker, markeder og aktiviteter fra rurale til bymessige områder.
Næringsstruktur og sysselsetting Kjelde: SSB 4
NIBR-rapport: 2009:5 Sentralisering kan beskrives som en sum av rene demografiske forhold. Den naturlige befolkningsveksten (fødselsoverskuddet) er større i sentrum enn i periferien. Netto flyttestrømmer går fra periferien til sentrum, og nettoinnvandringen er større til sentrum enn til periferien. Vi ser at disse demografiske nettostrømmene hver for seg bidrar til sentralisering. Dersom vi tenker oss en situasjon der både nettoflyttingen og nettoinnvandringen var lik null, ville vi fortsatt hatt sentralisering siden fødselsoverskuddet er større i sentrum enn i periferien.
Demografisk sentralisering Fødselsoverskudd Flyttestrømmer Innvandring
Endring fødselstall 2000-17 20 Finnmark - Finnmárku -369 19 Troms - Romsa 18 Nordland -548-465 17 Nord-Trøndelag (-2017) -286 16 Sør-Trøndelag (-2017) 27 15 Møre og Romsdal 14 Sogn og Fjordane 12 Hordaland -404-347 -254 11 Rogaland 332 10 Vest-Agder -37 09 Aust-Agder -170 08 Telemark -379 07 Vestfold -225 06 Buskerud -89 05 Oppland -510 04 Hedmark -349 03 Oslo 1684 02 Akershus -55 01 Østfold -157-1000 -500 0 500 1000 1500 2000
Fødselsoverskudd etter fylke og sentralitet 1.1.2013-1.1.2018. Prosent av middelfolkemengden. 1 mest sentral 2 3 4 5 6 minst sentral Totalt Østfold, Akershus og Buskerud 2,0 1,3 1,0-1,0-0,6-2,2 1,3 Oslo 4,5 4,5 Hedmark og Oppland -0,1-1,5-1,8-2,9-0,9 Vestfold og Telemark 0,6 0,4-0,7-2,6-1,3 0,1 Agder 1,8 1,2 1,0-0,3 1,6 Rogaland 3,8 3,7 2,6 1,0 0,5 3,3 Hordaland og Sogn og Fjordane 2,6 4,0 2,5 0,4-1,0 2,1 Møre og Romsdal 2,1 1,4-0,2-1,3 1,0 Trøndelag 3,0 2,6 1,1 0,1-1,3 1,7 Nordland 2,3 0,3 0,2-1,7 0,2 Troms og Finnmark 3,4 2,3 0,1-1,9 1,2 Hele landet 3,6 2,2 1,5 1,0-0,1-1,5 1,7
Befolkningsutvikling etter sentralitet og vekstkomponent 1.1.2013-1.1.2018. Prosent av middelfolkemengden.
Nettoinnvandring etter sentralitet, 2000-2017. Prosent av middelfolkemengden.
Befolkningsvekst etter sentralitet, 2000-2017. Prosent av middelfolkemengden.
Befolkningsvekst etter fylke og sentralitet, 1.1.2013 1.1.2018. Prosent av middelfolkemengden. 1 mest sentral 2 3 4 5 6 minst sentral Totalt Østfold, Akershus og Buskerud 7,1 6,5 6,2 1,5 0,8-1,9 6,4 Oslo 7,6 7,6 Hedmark og Oppland 3,6 0,6-1,8-4,5 1,5 Vestfold og Telemark 6,9 2,8 1,3-1,6-0,4 3,1 Agder 5,9 3,5 2,1 0,3 4,9 Rogaland 5,0 5,6 3,3 1,5-1,2 4,6 Hordaland og Sogn og Fjordane 4,3 9,9 5,0 0,8 0,2 4,2 Møre og Romsdal 5,3 3,5 0,7-1,4 2,8 Trøndelag 7,4 5,7 3,8 0,3 0,8 4,8 Nordland 4,7 1,8 1,7-1,8 1,6 Troms og Finnmark 7,2 3,6 0,9-0,2 3,2 Hele landet 7,4 5,9 5,2 3,0 0,6-0,7 4,7
Oppsummering Sentralitet 3 (Ålesund) hadde i perioden 2011-2016 vekst i verdiskapingen, målt ved lønnssummer, over landsgjennomsnittet. Øvrige sentralitetsnivåer hadde vekst under landsgjennomsnittet. Den laveste veksten var på sentralitet 4 (småbykommuner og byomland) som utgjør tyngdepunktet i fylket. Det er store forskjeller i folketallsutviklingen innad i fylket, og veksten faller med synkende sentralitet. I siste femårsperiode har Ålesund (sentralitet 3) hatt vekst i folketallet over landsgjennomsnittet, mens øvrige sentralitetsnivåer har lavere vekst. De minst sentrale kommunene (6) har samlet hatt befolkningsnedgang. Sysselsettingsandelen varierer lite etter sentralitet og er høyere enn landsgjennomsnittet på alle sentralitetsnivåene. Arbeidsledigheten er lav i de minst sentrale kommunen av fylket, mens fylket ellers ligger omtrent på landsgjennomsnittet. Det er store forskjeller innad i fylket når det gjelder andelen høyt utdannede, og andelen faller med minkende sentralitet. Ålesund (sentralitet 3) er eneste nivå over landsgjennomsnittet. De minst sentrale kommunene har et av de laveste utdanningsnivåene i landet. Som for resten av landet har de minst sentrale kommunene i fylket en større andel eldre enn de mest sentrale delene.
Positive attributter knyttet til landsbygda Bedre tilgang til uberørt natur, friluftsliv, jakt og fiske Lavere kriminalitet Trygge oppvekstvilkår for barn Tette sosiale nettverk, «alle kjenner alle» Nærhet og større muligheter til å påvirke beslutninger Tilgang til et rolig liv, mindre stressende tilværelse Mindre forurensning og trafikkstøy Mindre omfang av trengsel og køer Lave boligpriser God tilgang til arbeidsplasser innenfor primærnæringer og kommuneforvaltning God tilgang til ulike støtteordninger fra myndighetene (distriktspolitikk) Positive attributter knyttet til byene Bedre tilgang til relevante jobber for personer med spesialisert kompetanse Bedre karrieremuligheter og høyere lønnsnivå Større fagmiljøer og større variasjon i utdanningstilbud Større utvalg i butikker og servicetilbud Større tilbud av kafeer, restauranter og utesteder Bredere kulturtilbud Bedre tilgang til offentlig kommunikasjon Det er lettere å finne venner med like interesser/hobbyer/livssyn Større muligheter ved valg av partner Tilgang til et pulserende liv, «være der det skjer»