ØYETS ANATOMI & FYSIOLOGI

ØYETS ANATOMI

1. Hud ØYELOKK

ØYELOKK 1. Hud 2. Fett og fascia

ØYELOKK 1. Hud 2. Fett og fascia 3. Orbicularis oculi

1. Hud 2. Fett og fascia 3. Orbicularis oculi 4. Levator aponeurosis ØYELOKK

1. Hud 2. Fett og fascia 3. Orbicularis oculi 4. Levator aponeurosis 5. Tarsalplaten ØYELOKK

1. Hud 2. Fett og fascia 3. Orbicularis oculi 4. Levator aponeurosis 5. Tarsalplaten 6. Konjunktival overflate ØYELOKK

ØYELOKK 1. Hud 2. Fett og fascia 3. Orbicularis oculi 4. Levator aponeurosis 5. Tarsalplaten 6. Konjunktival overflate 7. Meibomske ganger i tarsalplaten

ØYELOKK 1. Hud 2. Fett og fascia 3. Orbicularis oculi 4. Levator aponeurosis 5. Tarsalplaten 6. Konjunktival overflate 7. Meibomske ganger i tarsalplaten 8. Molls og zeis kjertler

ØYELOKK 1. Hud 2. Fett og fascia 3. Orbicularis oculi 4. Levator aponeurosis 5. Tarsalplaten 6. Konjunktival overflate 7. Meibomske ganger i tarsalplaten 8. Molls og zeis kjertler 9. Wolfrings aksessoriske tårekjertler

TÅREAPPARATET Tårekjertel (glandula lacrimalis): Lokalisasjon: I orbita oppad temporalt for bulbus, bak øvre øyelokk Inndelt i orbitale og palpebrale lapper 10-12 utførselsganger til fornix superior

TÅREAPPARATET Tårekjertel (glandula lacrimalis): Lokalisasjon: I orbita oppad temporalt for bulbus, bak øvre øyelokk Inndelt i orbitale og palpebrale lapper 10-12 utførselsganger til fornix superior Lager tårefilm

TÅREAPPARATET Kanalikler (canaliculi lacrimalis superior et inferior): Tuber i øvre og nedre øyelokk nasalt

TÅREAPPARATET Kanalikler (canaliculi lacrimalis superior et inferior): Tuber i øvre og nedre øyelokk nasalt Tåresekk (saccus terminalis): Lokalisert i en grop i fremre del av mediale orbitavegg

TÅREAPPARATET Kanalikler (canaliculi lacrimalis superior et inferior): Tuber i øvre og nedre øyelokk nasalt Tåresekk (saccus terminalis): Lokalisert i en grop i fremre del av mediale orbitavegg Tårekanalen (ductus nasolacriminalis): Lengde ca. 15 mm. Ender ved Hasners klaff (som hindrer retrograd væskestrøm) i nedre nasale meatus

KONJUNKTIVA og SKLERA Konjunktiva: Gjennomsiktig mukøs membran «Slimhinnen», «bindehinnen» Kler fremre bulbus, omslagsfolder og innside av øyelokk Begerceller (goblet cells) her produserer tårefilmens mucus (slimlaget)

KONJUNKTIVA og SKLERA Sklera: Hvite «senehinnen» 5/6 av totale bulbusoverflate, diameter 24 mm Dekket av episklera som er vaskularisert Kollagenfibre stiv, sterk og robust Limbus: 1-2 mm overgangssone mellom bratte kornea og den mer avflatete sklera

KORNEA Tykkelse 544 mm 78% vann Transparent, ingen blod- og lymfekar Barriere Bryter lys Kroppens mest innerverte vev Subepitelialt plexus Dypt stromalt plexus 3 lag: Epitel (beskyttende cellelag) Stroma (lag med kollagenfibre) Endotel (pumpefunksjon)

LINSEN Avaskulær, transparent, elliptisk struktur med bikonveks form Linsen er opphengt i suspensoriske ligament = zonulatråder = zonulære fibre Linsetykkelse 3,5-5 mm og diameter 9 mm Kapsel (linsens «skall») Fremre linseepitel: Produserer linsekapsel Perifert lages krystallinske linsefibre: Konsentriske lag (som i en «løk») Mangler cellelegemer Lysbrytende Kjernen (nucleus lentis) vokser fra fosterlivet

UVEA Iris («regnbuehinnen»): Skiller fremre og bakre kammer (camera anterior og posterior) Består av pigmenterte celler (melanocytter og «klump-celler») ikke-pigmenterte celler (fibroblaster, lymfocytter, makrofager, mastceller) trabekler (radiært ordnete kollagen-fibre) Pullen (åpning) har sirkulær sfinkter-muskulatur som trekker den sammen radiære dilator-muskler som utvider den

UVEA Corpus ciliare («strålelegemet»): Består av: Pars plicata (fremre del) med 70 radiære ciliære prosesser

UVEA Corpus ciliare («strålelegemet»): Består av: Pars plicata (fremre del) med 70 radiære ciliære prosesser Pars plana (bakre del) som er flatere område

UVEA Corpus ciliare («strålelegemet»): Består av: Pars plicata (fremre del) med 70 radiære ciliære prosesser Pars plana (bakre del) som er Oppgaver: flatere område Akkommodasjon = øyets evne til å fokusere skarpt på ulike avstander ved å endre linseformen Produserer væsken i øyet (2,5 µl per minutt) Blod kammervæske-barriere Metabolsk aktiv (mitokondrie-rikt)

UVEA Choroidea («årehinnen»): Lokalisert mellom netthinnen og sklera. Strekker seg fra corpus ciliare til synsnerven. Sterkt vaskularisert Funksjon: Avgir næringsstoffer til og mottar katabolitter fra retina.

KAMMERFORHOLD Filtrasjonsapparatet: Indre sklerale sulcus (kammervinkel): Skleralsporen: Fremskutt del av sklera Ligger bak trabekelverket Trabekelverket: Består av avflatete perforerte plater Drenerer kammevæske.

KAMMERFORHOLD Filtrasjonsapparatet: Indre sklerale sulcus (kammervinkel): Skleralsporen: Fremskutt del av sklera Ligger bak trabekelverket Trabekelverket: Består av avflatete perforerte plater Drenerer kammevæske. Schlemms kanal: Sirkulær (venøs) kanal Eksterne samlekanaler (25-35) med radiært forløp til venøse plexus

GLASSLEGEMET

RETINA

Makula (gule flekk, fovea) RETINA

RETINA «Netthinnen» består av Retinale pigmentepitel (RPE)

RETINA «Netthinnen» består av Retinale pigmentepitel (RPE) Nevro-retina

RETINA Retinale pigmentepitel (RPE) 4-6 mill., hver knyttet til 40 fotoreseptorer Absorberer lys, transporterer næringsstoffer, fagocyterer og lager vitamin A

RETINA Nevro-retina som er delt i lag Fotoreseptorer: Staver: ca. 125 millioner (unntatt sentalt) følsomme for blågrønt og svakt lys dominerer i mørket (skotopisk syn) Tapper: ca. 4-6 millioner særlig i makula lysfølsomme, gir farge- og detaljsyn dominerer i dagslys (fotopisk syn)

RETINA Nevro-retina som er delt i lag Fotoreseptorer: Staver: ca. 125 millioner (unntatt sentalt) følsomme for blågrønt og svakt lys dominerer i mørket (skotopisk syn) Tapper: ca. 4-6 millioner særlig i makula lysfølsomme, gir farge- og detaljsyn dominerer i dagslys (fotopisk syn) Støtteceller (horisontale celler, amakrine celler, Müllers celler)

Nevro-retina som er delt i lag Fotoreseptorer: Staver: RETINA ca. 125 millioner (unntatt sentalt) følsomme for blågrønt og svakt lys dominerer i mørket (skotopisk syn) Tapper: ca. 4-6 millioner særlig i makula lysfølsomme, gir farge- og detaljsyn dominerer i dagslys (fotopisk syn) Støtteceller (horisontale celler, amakrine celler, Müllers celler) Bipolare celler forbinder fotoreseptorer og ganglionceller

Nevro-retina som er delt i lag Fotoreseptorer: Staver: RETINA ca. 125 millioner (unntatt sentalt) følsomme for blågrønt og svakt lys dominerer i mørket (skotopisk syn) Tapper: ca. 4-6 millioner særlig i makula lysfølsomme, gir farge- og detaljsyn dominerer i dagslys (fotopisk syn) Støtteceller (horisontale celler, amakrine celler, Müllers celler) Bipolare celler forbinder fotoreseptorer og ganglionceller Ganglion-celler er kjernelegemene til nervecellene med utløpere (aksoner) til synsnerven (nervefiberlag)

FOTORESEPTORER Ytre segment: Apex mot RPE, base mot indre segment (mot sentrum av bulbus)

FOTORESEPTORER Ytre segment: Apex mot RPE, base mot indre segment (mot sentrum av bulbus) Membranskiver: Lagdelte skiver. Omgitt av plasmalemma

FOTORESEPTORER Visuelle fotokjemiske pigment-molekyler i membranen: Opsin (1 type for staver, 3 typer for tapper); helix-protein med 7 transmembrane sløyfer Kromofor (derivat av A-vitamin); foton-absorberende farvestoff 11-cis-retinal

FOTORESEPTORER Cilium: Transisjonssone (modifisert cilie) som forbinder ytre og indre segment.

FOTORESEPTORER Indre segment: Mitokondrierikt, inneholder organeller som ER, golgi-apparat.

FOTORESEPTORER Indre fiber: Axon med mikrotubuler Ender i en synaptisk terminal (mot bipolare celler og horisontale cellers dendritter) Glutamat er nevrotransmitter (eksitatorisk)

FOTORTRANSDUKSJON

SYNSNERVEN

SYNSPROSESSERING Høyre synsfelt Venstre synsfelt Nervus opticus (synsnerven) Tractus opticus (synsbaner) Radiatio optica (synsstrålingen) Ganglion-celler Chiasma opticum (synsnervekryssing) Corpus geniculatum laterale Area striata (primære visuelle område, area 17)

ØYETS ANATOMI & FYSIOLOGI