Prinsippsak. Bergensk byskikk og byggehøyder Bergen bystyre behandlet saken i møtet 250117 sak 22-17 og fattet følgende vedtak: 1. Prinsippene i Bergensk byskikk og byggehøyder sammen med de kommentarer og begrunnelser som framgår av saken, legges til grunn for det videre arbeid med kommuneplanens arealdel og tilhørende bestemmelser. Følgende punkt vektlegges spesielt i utformingen av kommuneplanens arealdel: a) Bærekraftig utvikling og den menneskelige skala skal legges til grunn for all planlegging i Bergen. b) Det lokale stedets egenart skal vektlegges ved all planlegging av nybygg. Dette gjelder både i de historiske områdene, i knutepunktene og for øvrig i byggesonen. Det forutsettes arkitektur med høy kvalitet og særpreg som forsterker og videreutvikler stedets profil. c) I det videre arbeidet med KPA bes det om en grundig vurdering og utredning av hvilket hovedprinsipp som skal være gjeldende når det gjelder byggehøyde sett opp mot byrommets bredde. Bystyret mener, at i et variert byromsmønster med bredere allmenninger, hovedgater og smalere lokalgater, bør en også tilstrebe lokale variasjoner i byggehøyder med maksimale fasadehøyder som utredes nærmere. d) Hensynssone rundt historiske områder skal vises på plankartet. Det skal angis nærmere bestemmelser om byggehøyder for nybygg i de historiske områdene. e) I områder for transformasjon/byomforming kan høyhus være et virkemiddel for å tilføre nye kvaliteter, identitet og innovasjon, Det skal stilles høye krav til arkitektur slik at Bergen kan profilere seg som en framstående by også innenfor moderne arkitektur. f) Følgende prinsipper skal gjelde for arealplanlegging. a) Bevare og avsette arealer til sammenhengende blågrønne strukturer, også i fortettingsområdene. b) Byens allmenninger, byrom og offentlig tilgang til sjøfronten skal være overordnet prinsipp for bystrukturen. c) Planleggingen av bebyggelsen skal ha fokus på 1. etasjene og disponering av dem til utadrettet virksomhet. Det er ønskelig med kultur- eller næringsarealer i de nederste etasjene i høyere bebyggelse, i særdeleshet i senterområder. 2. Kommunen skal i samarbeid med relevante forskningsmiljøer utvikle kunnskap om sosiale og kulturelle problemstillinger i forhold til oppvekst i høyhus. 1
Bystyrets behandling: Følgende representanter tok ordet: Geir Steinar Dale (A), Norvald B. Visnes (H), Tor A. Woldseth (FrP), Kerim Hestnes Nisancioglu (SV), Per Erik Gåskjenn (KrF), Sondre L. Båtstrand (MDG), Per-Arne Hvidsten Larsen (V), Torstein Dahle (R), Ove Sverre Bjørdal (Sp), Rasmus Haugen Sandvik (A), Martin Smith-Sivertsen (H) og Lillian Blom (SV). Forslag fremsatt i bystyret Norvald B. Visnes (H) fremsatte på vegne av H følgende alternative forslag til punkt 1c: «Foreslåtte prinsipp om at ingen fasade skal være høyere enn 90 % av tilgrensende gates bredde tas ikke i bruk. Byggehøyder og byggeskikk skal som hovedregel ivaretas gjennom stedegne byromsanalyser.» Norvald B. Visnes (H) fremsatte på vegne av H følgende tilleggsforslag i tre punkt: 1. «Arealplanleggingen i Bergen skal som hovedregel kun ha to plannivåer, Kommuneplanens arealdel (KPA) og reguleringsplan. Områdeplan/Kommunedelplan (KDP) skal kun unntaksvis anvendes der dette helt åpenbart vurderes som det mest formålstjenlige. 2. I et utvidet sentrum som omfatter Sandviken, Mindedalen og Laksevåg vil Bystyret ha en urban utbygging med varierende og stedstilpassede byggehøyder. Høy utnyttelsesgrad med markante og arkitektonisk svært bevisst utformede høyhus, kan være et egnet virkemiddel for å gi bylandskapet karakter og kvalitet. 3. Bystyret vil at godshavnvirksomheten på Dokken skal flyttes ut snarest mulig og ber om at disponeringen av området til urban byutvikling legges inn i KPA.» Tor A. Woldseth (FrP) fremsatte på vegne av FrP følgende alternative forslag til innstillingens punkt 1, første setning: «Bystyret mener at byggehøyder skal vurderes og vedtas i forbindelse med reguleringsplaner. Bergen er en by med en topografi som gjør det veldig vanskelig å lage gode generelle regler for hvor høyt man kan bygge. Dette er begrunnelsen for at byggehøyder skal vedtas i reguleringsplaner der man tydelig ser hvorledes høydene vil påvirke resten av omgivelsene.» Kerim Hestnes Nisancioglu (SV) fremsatte på vegne av SV og MDG følgende alternative forslag til punkt 1 c: «I det videre arbeid med KPA bes det om en grundigere vurdering og begrunnelse av det foreslåtte hovedprinsippet om at ingen fasade skal være høyere enn 90 % av tilgrensende gates bredde.» Merknader fremsatt i bystyret Norvald B. Visnes (H) fremsatte på vegne av H følgende merknad 1 og 2: Merknad 1 «Bystyret mener det generelt må åpnes for høyhus i det utvidede sentrum, som ble lansert i den nye kommuneplanens samfunnsdel, vedtatt av bystyret i juni 2015. Høyhus bør benyttes aktivt for å skape attraktive områder med gode urbane kvaliteter og for å sikre høy 3 tomteutnyttelse. 2
Bergens topografi med byfjell og høydedrag tilsier at det kan etableres høyhus flere steder. En vesentlig del av befolkningsveksten i Bergen må komme i det utvidede sentrum, og da må vi godta høyere utnyttelse av tomter. For å sikre spennende arkitektur og en attraktiv nyskapende byutvikling må vi også kunne bygge i høyden. Det må skapes en tettere, mer kompakt og mer miljøvennlig by, og høyhus kan etableres ut fra en konkret vurdering av hvert enkelt prosjekt. Til grunn for vurderingen legges følgende: Det etableres ikke høyhus i den historiske sentrumskjernen av Bergen. Når høyhus etableres tas hensyn til topografi, slik at nye høyhus skaper dynamikk og spennende byutvikling. Det må tas hensyn til etablert bebyggelse og områder, slik at høyhus ikke vesentlig svekker eksisterende byplankvaliteter. Det må tas hensyn til etablering i forhold til himmelretninger, lysforhold, turbulens og siktlinjer. Det stilles strenge krav til arkitektur ved etablering av høyhus. Etablering av høyhus skal ikke bare bidra til høyere tomteutnyttelse, men også til mer variasjon i byggevolumer og tomteutnyttelse, og mer spennende arkitektur. Høyhus kan tillates bygget både for private og offentlige formål, også til bolig. Plassering av høyhus og byggehøyder skal ikke avhenge av gatebredder.». Merknad 2 «Bystyret mener området rundt nytt bybanestopp på Minde vil være et interessant område å tillate høyhus. Dette blir et viktig knutepunkt i det utvidede sentrum og en sentral plass i fremtidens Bergen.» Votering: Alternativt forslag til punkt 1 c fra FrP, fremsatt av Tor A. Woldseth (FrP), fikk 5 stemmer (FrP) og var dermed falt. Innstillingen punkt 1, innledningen ble vedtatt med 62 stemmer (A+H+SV+KrF+MDG+V+R+Sp) Innstillingen punkt 1 a og b ble vedtatt enstemmig. Alternativt forslag til punkt 1c fra SV og MDG, fremsatt av Kerim Hestnes Nisancioglu (SV), fikk 11 stemmer (SV+MDG+R) og var dermed falt. Alternativt forslag fra til punkt 1c fra H, fremsatt av Norvald B. Visnes (H), fikk 16 stemmer (H) og var dermed falt. Innstillingen punkt 1c ble vedtatt med 52 stemmer (A+FrP+SV+KrF+MDG+V+R+Sp). Innstillingen punkt 1 d ble vedtatt enstemmig. Innstillingen punkt 1 e ble vedtatt med 65 stemmer (A+H+FrP+SV+KrF+MDG+V+Sp). Innstillingen punkt 1 fa og 1 fc ble vedtatt med 62 stemmer (A+H+SV+KrF+MDG+V+R+Sp). Innstillingen punkt 1 fb ble vedtatt enstemmig. Innstillingen punkt 2 ble vedtatt enstemmig. 3
Tilleggsforslag punkt 1 fra H, fremsatt av Norvald B. Visnes (H), fikk 21 stemmer (H+FrP) og var dermed falt. Tilleggsforslag punkt 2 fra H, fremsatt av Norvald B. Visnes (H), fikk 16 stemmer (H) og var dermed falt. Tilleggsforslag punkt 3 fra H, fremsatt av Norvald B. Visnes (H), fikk 20 stemmer (H+MDG) og var dermed falt. Merknad 1 og 2 fra H, fremsatt av Norvald B. Visnes (H), fikk 16 stemmer (H) og var dermed falt. Komite for miljø og byutvikling behandlet saken i møtet 120117 sak 10-17 og avga følgende innstilling: Komiteens innstilling er likelydende med bystyrets vedtak. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Prinsippene i Bergensk byskikk og byggehøyder sammen med de kommentarer og begrunnelser som framgår av saken, legges til grunn for det videre arbeid med kommuneplanens arealdel og tilhørende bestemmelser. Følgende punkt vektlegges spesielt i utformingen av kommuneplanens arealdel: a) Bærekraftig utvikling og den menneskelige skala skal legges til grunn for all planlegging i Bergen. b) Det lokale stedets egenart skal vektlegges ved all planlegging av nybygg. Dette gjelder både i de historiske områdene, i knutepunktene og for øvrig i byggesonen. Det forutsettes arkitektur med høy kvalitet og særpreg som forsterker og videreutvikler stedets profil. c) I det videre arbeid med KPA bes det om en grundigere vurdering og begrunnelse av det foreslåtte hovedprinsippet om at ingen fasade skal være høyere enn 90 % av tilgrensende gates bredde. d) Hensynssone rundt historiske områder skal vises på plankartet. Det skal angis nærmere bestemmelser om byggehøyder for nybygg i de historiske områdene. e) I områder for transformasjon/byomforming kan høyhus være et virkemiddel for å tilføre nye kvaliteter, identitet og innovasjon, Det skal stilles høye krav til arkitektur slik at Bergen kan profilere seg som en framstående by også innenfor moderne arkitektur. f) Følgende prinsipper skal gjelde for arealplanlegging. a) Bevare og avsette arealer til sammenhengende blågrønne strukturer, også i fortettingsområdene. b) Byens allmenninger, byrom og offentlig tilgang til sjøfronten skal være overordnet prinsipp for bystrukturen. 4
c) Planleggingen av bebyggelsen skal ha fokus på 1. etasjene og disponering av dem til utadrettet virksomhet. Det er ønskelig med kultur- eller næringsarealer i de nederste etasjene i høyere bebyggelse, i særdeleshet i senterområder. 2. Kommunen skal i samarbeid med relevante forskningsmiljøer utvikle kunnskap om sosiale og kulturelle problemstillinger i forhold til oppvekst i høyhus. 5