Åpenhet Medlemsundersøkelse blant rektorer og skoleledere 9. 21. januar 2015 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet
Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 9. 21. januar 2015 Datainnsamlingsmetode: Formålet med denne delen av undersøkelsen har vært å få rektorer og skolelederes vurdering av i hvilken grad ledere i skolen kan ytre seg i offentligheten om kommunens/fylkeskommunens utdanningspolitikk. Web Antall intervjuer: 801 Utvalg: Vekting: Det er trukket et representativt utvalg av rektorer og skoleledere i grunnskole og videregående skole fra Utdanningsforbundets medlemsregister. Totalt ble det trukket 2200 til utvalget, hvorav vi fikk svar fra 801. Det ble foretatt en purring. Dette gir en samlet svarprosent på 36,4. Resultatene er ikke vektet Feilmargin: Resultatene må tolkes innenfor feilmarginer på +/-2,3-3,9 prosentpoeng for hovedfrekvensene. Feilmarginene for undergrupper er større. Oppdragsgiver: Kontaktperson: Respons Konsulent: Utdanningsforbundet Rikke Bjurstrøm Idar Eidset Prosjektnummer: 150204 2
Hovedtall oppsummert Denne rapporten bygger på en undersøkelse gjennomført i perioden 9. 21. januar 2015 rettet mot skoleledere og rektorer i grunnskole og videregående skole som er medlemmer av Utdanningsforbundet. Hele undersøkelsen tok opp ulike tema som lærertetthet, økonomi, åpenhet, og nasjonale prøver. Formålet med denne delen av undersøkelsen har vært å få ledernes vurdering av i hvilken grad det er aksept for at ledere kan ytre kritikk av kommunens/fylkeskommunens utdanningspolitikk i offentligheten. Det er intervjuet 801 rektorer/skoleledere, hvorav 335 i barneskolen, 131 i ungdomsskolen, 122 i kombinerte barne- og ungdomsskoler og 180 i videregående skole. Undersøkelsen er altså representativ for skoleleder og rektorer som er medlemmer av Utdanningsforbundet. I figurene nedenfor gjengir vi svarfordelingene for alle rektorene og skolelederne samlet (blå søyle), og nedbrutt på grunnskole (rød søyle) og videregående skole (grønn søyle). 8. I hvilken grad mener du det er aksept for at du kan gå offentlig ut, for eksempel i mediene, og uttrykke deg kritisk til kommunens/fylkeskommunens utdanningspolitikk og prioriteringer? 2/3 (67 %) av alle rektorene og skolelederne i denne undersøkelsen mener at det i mindre, liten eller ingen grad er aksept for at de kan gå ut offentlig og uttrykke seg kritisk til skoleeiers utdanningspolitikk og prioriteringer. 1/4 (25 %) mener det i stor eller noen grad er aksept for å gå ut med slik kritikk. Det er bare mindre forskjeller når vi bryter dette ned på hvilket skolenivå man er leder for. 3
9. I hvilken grad ville du ha deltatt mer i den offentlige utdanningsdebatten hvis du hadde følt deg trygg på at skoleeier støttet en slik åpenhet? 42 % av rektorene og skolelederne oppgir at de i stor eller noen grad ville ha deltatt mer i den offentlige utdanningsdebatten, dersom de følte seg trygg på at skoleeier støttet en slik åpenhet. Frykten for konsekvenser ved å delta i den offentlige utdanningsdebatten bidrar altså til at 42 % av rektorene og skolelederne vegrer seg for å delta i denne debatten. Blant lederne i grunnskolen er denne andelen 45 %, mens den er 39 % blant lederne i videregående skole. Om denne frykten er reell i form av at en vet at slik åpenhet får konsekvenser eller at det skyldes uklare retningslinjer for åpenhet i kommunen eller fylkeskommunen vites ikke. 4
Åpenhet gjelder ikke bare å kunne delta i den offentlige debatten, men også å kunne fremme intern kritikk uten at en skal frykte for at dette får negative konsekvenser for en. Det er derfor viktig å fremme en god kultur i enhver organisasjon for å fremme slik intern kritikk. Vi ba rektorene og skolelederne å vurdere en påstand om dette. 10. I hvilken grad er du enig eller uenig i følgende påstand: Skoleeier har skapt en god kultur for å fremme intern kritikk i utdanningssektoren i kommunen/fylkeskommunen 37 % av rektorene og skolelederne er helt eller delvis enige i at skoleeier har skapt en god kultur for å fremme intern kritikk i utdanningssektoren i kommunen/fylkeskommunen. Derimot svarer 48 % at de er helt eller delvis uenige i dette. Vi merker oss også at 15 % ikke klarer å ta stilling til dette. Dette kan skyldes flere forhold, bl.a. at det er mangelfulle rutiner og retningslinjer for slik intern kritikk. Det er som vi ser bare marginale forskjeller mellom lederne i grunnskolen og lederne i den videregående skolen på dette spørsmålet. 5