Grunnlagsundersøkelser i Norskehavet 2013

Grunnlagsundersøkelser i Norskehavet 2013 STATOIL ASA, RWE Dea Report No.: 2014-0392, Rev. 01 Document No.: 16AKYSL-8b Date: 2014-03-31

Innholdsfortegnelse 1 RESYMÉ/RÉSUMÉ... 1 1.1 Resymé... 1 1.2 Resumé... 3 2 INNLEDNING... 5 3 MATERIALE OG METODER... 7 3.1 Feltarbeid... 7 3.1.1 Prøvetakingsstrategi... 7 3.1.2 Prøvetaking/utstyr... 7 3.1.3 Gjennomføring... 8 3.1.4 Kvalitetssikring... 9 3.2 Biologiske analyser... 9 3.2.1 Makrobenthos en introduksjon... 9 3.2.2 Sortering og artsbestemmelse... 9 3.2.3 Statistiske metoder... 10 3.2.4 Kvalitetssikring... 11 3.3 Kjemiske analyser og sedimentkarakterisering... 13 3.3.1 Oversikt over analyseparamtere... 13 3.3.2 Sedimentkarakterisering... 13 3.3.2.1 Kornstørrelsesfordeling... 13 3.3.2.2 Totalt organisk materiale... 15 3.3.3 Kjemiske analyser... 15 3.3.3.1 Hydrokarboner... 15 3.3.3.2 Metaller... 18 3.3.3.3 Kvantifiseringsgrenser... 18 3.3.4 Kvalitetssikring... 19 3.4 Avvik fra undersøkelsesprogram/retningslinjer for miljøovervåking... 20 4 RESULTATER... 21 4.1 Curie (PL694)... 21 4.1.1 Introduksjon... 21 4.1.2 Sedimentkarakterisering... 21 4.1.3 Kjemiske analyser... 23 4.1.4 Biologiske analyser... 25 4.1.5 Konklusjoner... 28 4.2 Heyerdahl (PL330)... 29 4.2.1 Introduksjon... 29 DNV GL Report No. 2014-0392, Rev.01 www.dnvgl.com Page ii

4.2.2 Sedimentkarakterisering... 30 4.2.3 Kjemiske analyser... 31 4.2.4 Biologiske analyser... 34 4.2.5 Konklusjoner... 38 4.3 Nordenskiold (PL330)... 39 4.3.1 Introduksjon... 39 4.3.2 Sedimentkarakterisering... 40 4.3.3 Kjemiske analyser... 41 4.3.4 Biologiske analyser... 44 4.3.5 Konklusjoner... 48 5 REFERANSER... 49 Utbrettskart med stasjonsplassering for hvert av feltene Appendiksrapport på CD Appendiks A - Toktrapport Appendiks B Prøvingsrapport og kvalitetssikring - biologi Appendiks C Analyserapport (kjemi) inkl. resultater fra kvalitetssikring Appendiks D Statistisk analysemetodikk Appendiks E Undersøkelsesprogram DNV GL Report No. 2014-0392, Rev.01 www.dnvgl.com Page iii

Forord Grunnlagsundersøkelsene i Norskehavet er utført i fellesskap av Det Norske Veritas og MOLAB, og har vært en del av et større oppdrag koordinert av Statoil v/ Endre Aas. Rapporten beskriver resultatene av de kjemiske/fysiske analysene av sjøbunnsedimentene samt analyser av bløtbunnssamfunnet i Norskehavet. Medarbeidere Feltarbeid: Sam-Arne Nøland (DNV), toktleder Øyvind Fjukmoen (DNV, skiftleder) Lee Hankinson (DNV, skiftleder) Tone Nøklegård (DNV) Jon Kristian Haugland (DNV) Odd Strandvoll (MOLAB) Yngve Ildgruben (MOLAB) Robert Staven (AUR-Lab) Astrid Hystad (Fugro surveyer) Lars Ystanes var Statoils representant Kjemiske analyser/sedimentkarakterisering: Kornstørrelsesfordeling: Totalt organisk materiale: Metaller: THC: NPD og PAH: Terje Kolberg Terje Kolberg Terje Pedersen, Gunn-Mari Michaelsen, Hilde Larsen, Anja Gull, Pål Torgersen, Anne Berdal, Irene Weber-Sørensen Helene Tvete, Harald Borud, Anita Wolff Kalstad Helene Tvete De kjemiske analysene er utført hos Molab AS, avdeling i Oslo, Mo i Rana og i Porsgrunn. Kornstørrelsesfordelingen er bestemt hos Molab AS, avdeling Glomfjord. Biologiske analyser: Thomas Møskeland, Jon Kristian Haugland og Øystein Stokland (krepsdyr) Amund Ulfsnes og Fredrik Melsom (pigghuder) Per-Bie Wikander og Rozemarijn Keuning (bløtdyr) Fredrik Melsom, Øyvind Fjukmoen, Øystein Stokland (børstemark, varia) DNV GL Report No. 2014-0392, Rev.01 www.dnvgl.com Page iv

Sortering er utført på DNVs Biolaboratorium på Høvik. Ludvig Søgnen Jensen, Kasper Nøland og Jørgen Nordstrøm har vært ansvarlig for sortering av biologiske prøver. Univariate analyser: Multivariate analyser: Lucy Brooks, Thomas Møskeland, Christian Volan Fredrik Melsom Utarbeidelse av rapport: Kjemi: Biologi: Hovedrapport: Verifikasjon: Prosjektleder: Helene Tvete, Hege Karlsen Lucy Brooks, Christian Volan, Fredrik Melsom, Sam-Arne Nøland Sam-Arne Nøland Thomas Møskeland Sam-Arne Nøland DNV GL Report No. 2014-0392, Rev.01 www.dnvgl.com Page v

1 RESYMÉ/RÉSUMÉ 1.1 Resymé På vegne av Statoil og RWE Dea er det utført grunnlagsundersøkelser ved tre lokaliteter i Norskehavet. Sedimentene er karakterisert ved kornstørrelsesfordeling og innhold av totalt organisk materiale (TOM), samt analysert for innhold av totalmengde hydrokarboner (THC), NPD, PAH, metaller og tilstanden til den makrobentiske bunnfaunaen. Undersøkelsen har vist at: Sedimentsammensetningen på Heyerdahl viser stor variasjon og består av både grus (skjellsand) og fin sand. Innholdet av silt og leire varierer fra 0,1 til 48,8 %. Curie og Nordenskiold består av fin og veldig fin sand. Innholdet av totalt organisk materiale varierer fra 1,39 4,21 %. Innholdet av THC, PAH og NPD i de undersøkte områdene er lave. THC varierer fra <1 til 3 mg/kg. Det er ingen signifikante forskjeller i innhold av THC sammenliknet med den regionale stasjonen REG7-1, som ble undersøkt i 2012. Innholdet av Ba og andre tungmetaller er lavt. Bariumverdiene varierer fra 7 til 115 mg/kg. Høyeste nivå av Ba er funnet ved Curie. Ba-innholdet på Curie og Nordenskiold er noe høyere enn på den regionale stasjonen REG7-1 (2012). Curie Variasjon Beskrivelse av feltet THC (mg/kg) 1-2 Konsentrasjonene er lave, og ikke signifikant høyere enn den regionale stasjonen som ble undersøkt i 2012 (REG7-1). Ba (mg/kg) 65-115 Innholdet av Ba er omtrent dobbelt så høyt som den regionale stasjonen som ble undersøkt i 2012 (REG7-1). H ES 100 5,6-6,0 46-51 Høye samfunnsindekser som sammen med artssammensetningen reflekterer en sunn og uforstyrret bløtbunnsfauna. Heyerdahl Variasjon Beskrivelse av feltet THC (mg/kg) <1 1 Konsentrasjonene er lave, og ikke signifikant høyere enn den regionale stasjonen som ble undersøkt i 2012 (REG7-1). Ba (mg/kg) 7 44 Innholdet av Ba er ikke forhøyet i forhold til den regionale stasjonen som ble undersøkt i 2012 (REG7-1). H 4,1 5,7 Høye samfunnsindekser og reflekterer en sunn og uforstyrret bunnfauna. Til tross for store variasjoner i sedimentkarakteristikk mellom stasjonene indikerer ES 100 31-48 resultatene ingen sammenheng mellom variasjonene i fauna og sedimenttype. Nordenskiold Variasjon Beskrivelse av feltet THC (mg/kg) 2-3 Konsentrasjonene er lave, og ikke signifikant høyere enn den regionale stasjonen som ble undersøkt i 2012 (REG7-1). Ba (mg/kg) 55 91 Innholdet av Ba er omtrent dobbelt så høyt som den regionale stasjonen som ble undersøkt i 2012 (REG7-1) på seks av stasjonene. H 4,5 5,3 Samfunnsindeksene er høye og reflekterer en sunn uforstyrret bunnfauna. Faunaen på de dypere, vestlige stasjonene skiller seg svakt fra de østlige grunne stasjonene i ES 100 31-39 området. DNV GL Report No. 2014-0392, Rev. 01 www.dnvgl.com Page 1

Oversikt over resultater: Kornstørrelse og totalt organisk materiale (TOM) Sedimentene på Curie og Nordenskiold er dominert av sand, mens sedimenttypen på Heyerdahl varierte i større grad. Innholdet av TOM ligger i området 1,39-4,21 %. Slik leses boxplottene intervall med minimum- og maksimumverdi (eksklusiv uteliggere og ekstremverdier) medianverdi Statistiske uteliggere 50% - intervall dvs. at 50 % av alle stasjonene har middelverdier i dette intervallet Totalmengde Hydrokarboner (THC) Innholdet av THC er lavt, og varierer fra <1 3 mg/kg. De høyeste nivåene av THC er funnet ved Nordenskiold. Verdiene som boxplottet er basert på for Heyerdahl er under kvantifiseringsgrensen på 1 mg/kg, og bør derfor ikke legges for mye vekt på. Baritt barium (Ba) Innholdet av Ba varierer fra 7 115 mg/kg. Det er relativ stor spredning i konsentrasjon både på Nordenskiold og Curie. DNV GL Report No. 2014-0392, Rev. 01 www.dnvgl.com Page 2

1.2 Resumé On behalf of Statoil and RWE Dea baseline surveys have been conducted at three locations in the Norwegian Sea. The sediments are characterized by grain size distribution and total organic matter (TOM). The sediments are analyzed for hydrocarbons (THC), NPD, PAH, metals and macro benthic fauna. The survey showed that: The composition of the sediments at Heyerdahl shows great variations, consisting of gravel ( shell sand ) and fine sand. The content of silt and clay varies from 0.1 48.8 %. At Curie and Nordenskiold the sediment consisted of fine sand and very fine sand. The level of TOM varies from 1.39 4.21 %. The concentrations of THC, PAH and NPD are low. THC varies from <1 to 3 mg/kg. There are no significant differences in the levels of THC compared to the regional station REG7-4, which was examined in 2012. The concentrations of Ba and other heavy metals are low. Ba varies from 7 to 115 mg/kg, and the highest level is found at Curie. The Ba-levels at Nordenskiold and Cu are elevated compared to the regional station REG7-1 (2012). The most important parameters and variations for each field: Curie Variation Description of the field THC (mg/kg) 1-2 Low levels, and not significant higher than the regional station REG7-1 (examined in 2012). Ba (mg/kg) 65-115 Low levels, and the Ba-concentrations are approximately twice as high as the regional station examined in 2012 (REG7-1). H ES 100 5.6-6.0 46-51 High diversity indices together with the species composition reflect a healthy and undisturbed benthic macro fauna. Heyerdahl Variation Description of the field THC (mg/kg) <1 1 Low levels, not significant higher than REG7-1 (examined in 2012). Ba (mg/kg) 7 44 The Ba-concentrations are not elevated compared to the regional station examined in 2012 (REG7-1). H ES 100 4.1 5.7 31-48 High diversity indices together with the species composition reflect a healthy and undisturbed benthic macro fauna.considerable variations in the sediment characteristics between stations do not correlate with the fauna variations in the area. Nordenskiold Variation Description of the field THC (mg/kg) 2-3 Low levels, and the levels are not significant higher than REG7-1 (examined in 2012). Ba (mg/kg) 55 91 The Ba-concentrations are approximatly twice as high as the regional station examined in 2012 (REG7-1) on six of the stations. H ES 100 4.5 5.3 31-39 High diversity indices together with the species composition reflect a healthy and undisturbed benthic macro fauna.the fauna in the deeper western stations differ somewhat from the eastern shallower stations within the Nordenskiold area. DNV GL Report No. 2014-0392, Rev. 01 www.dnvgl.com Page 3

Overview of results: Grain size and total organic matter (TOM) The sediments at Curie and Nordenskiold are dominated by sand, while the sediment type at Heyerdahl varied a lot. The TOM content varies from 1.39 4.21 %. How to read the box plots Interval with minimum-and maximum value (exclusive outliers and extrema) Total hydrocarbons (THC) median Statistical outliers 50% - interval i.e. 50 % of all stations have medians in this interval The THC-concentrations are low, and vary from <1 3 mg/kg.the highest levels of THC are found at Nordenskiold. The Heyerdahl values in the plot are based on values below the limit of quantification, and should not be emphasised. Baryte barium (Ba) The levels of Ba vary from 7 115 mg/kg. Highest consentrations were found at Nordenskiold and Curie. DNV GL Report No. 2014-0392, Rev. 01 www.dnvgl.com Page 4

2 INNLEDNING På vegne av Statoil og RWE Dea er det utført grunnlagsundersøkelser ved tre lokaliteter i Norskehavet (Region 7). Operatør på de tre lokalitetene er RWE Dea. Oppdraget var en del av en større undersøkelse koordinert av Statoil som også inkluderte miljøovervåking i Region 9 og grunnlagsundersøkelser i Barentshavet, se Figur 1.2-1. En oversikt over lokasjoner inkludert i denne rapporten er gitt i Figur 1.2-2 og Tabell 1.2-1. Figur 1.2-1 Miljøundersøkelser i Norskehavet og Barentshavet 2013. Tabell 1.2-1 Miljøundersøkelser i Norskehavet 2013. Lokalitet PL Blokk Operatør Type Curie PL 694 6607/5-3 RWE-Dea Grunnlagsundersøkelse Heyerdahl PL 330 RWE-Dea Grunnlagsundersøkelse Nordenskiold PL 330 RWE-Dea Grunnlagsundersøkelse DNV GL Report No. 2014-0392, Rev. 01 www.dnvgl.com Page 5

Figur 1.2-2 De tre undersøkte feltene/letebrønnene i Norskehavet 2013. R7-1 er en regional stasjon som var inkludert i grunnlagsundersøkelsen på Sverdrup (PL 330) i 2012. Det ble også utført visuell kartlegging på de tre lokasjonene. Resultatene fra kartleggingene er presentert i DNV Rapp. Nr 2013-1177 Visual Mapping at Nordenskiold, Heyerdahl and Curie (DNV 2013c). Vedleggsrapporten (vedlagte CD) inneholder: Appendiks A Toktrapport Appendiks B Prøvingsrapport (biologi) og kvalitetssikring Appendiks C Analyserapport (kjemi) Appendiks D Statistisk analysemetodikk Appendiks E Undersøkelsesprogram DNV GL Report No. 2014-0392, Rev. 01 www.dnvgl.com Page 6

3 MATERIALE OG METODER Programmene for de enkelte undersøkelsene er samlet i Program for overvåking i Region IX og grunnlagsundersøkelser i Norskehavet og Barentshavet 2013 (DNV, 2013a) (Appendiks E). Undersøkelsesprogrammet for de ulike feltene er beskrevet i resultatkapittelet til hvert felt. 3.1 Feltarbeid Feltarbeidet ble gjennomført av DNV i samarbeid med MOLAB fra fiske-/forskningsfartøyet Libas. Toktet, som også inkluderte etterkantundersøkelse på Hyme, visuell kartlegging på Terne (begge i Region 6), visuelle undersøkelser ved det planlagte havobservatoriet LoVe ved Vesterålen samt visuell kartlegging og sedimentundersøkelser i Barentshavet, foregikk i perioden 12. mai 4. juni 2013. Grunnlagsundersøkelsen i Region 7 på Curie, Heyerdahl og Nordenskiold foregikk fra 16-19. mai. Undersøkelsen omfattet innsamling og kjemiske og biologiske analyser av sedimenter, samt karakterisering av sedimentene. Prøvetaking og analyser er gjennomført iht. Retningslinjer for Miljøovervåking (TA 2848) og DNVs og MOLABs akkrediterte metoder for denne type arbeid (Test 083 og 032). Det er utarbeidet en egen toktrapport (DNV, 2013b), se Appendiks A i vedlagte CD. Toktrapporten inneholder en fullstendig oversikt over prøvetakingen, bl.a. stasjonskoordinater (UTM og grader/minutter), dyp, dato og klokkeslett for prøvetaking, volum av sedimenter til bløtbunnsanalyser, antall bomskudd, farge og enkelte kommentarer. Det ble også utført visuell kartlegging ved hjelp av ROV på de tre lokalitetene. Resultatene fra den visuelle kartleggingen er rapportert separat (DNV, 2013c). 3.1.1 Prøvetakingsstrategi Prøvetakingen er utført i henhold til Program for overvåking i Region IX og grunnlagsundersøkelser i Norskehavet og Barentshavet 2013 (DNV, 2013a) (Appendiks E). 3.1.2 Prøvetaking/utstyr Detaljer om fiske-/forskningsfartøyet Libas finnes i toktrapporten i Appendiks A. Prøvetakingen som ble utført er standard for denne type undersøkelser og følgende utstyr ble benyttet: o DNVs nyutviklede vinsj (fra Industibehov) med aggregat Karmøy Winch. o Langarmet van Veen grabb, offshore type (Delprodukter merket B15) o Ekstra langarmet van Veen grabb, offshore type (Delprodukter merket B1) o Langarmet van Veen grabb, lett offshore type (Delprodukter merket B22) o Kortarmet van Veen grabb (B17) DNV GL Report No. 2014-0392, Rev. 01 www.dnvgl.com Page 7

o Kombigrabb modifisert van Veen (0, 15m 2 overflateareal, tar kjemi- og biologiprøver i samme hugg) (merket B23) o Kombigrabb modifisert van Veen (0, 15m 2 overflateareal, tar kjemi- og biologiprøver i samme hugg) (merket B25) o Lett fjordgrabb (Type KC merket B16) o Mottaksbord i rustfritt stål o Målesylinder o Vaskebord o Sikter (5 mm og 1,0 mm runde hull) Hviken grabb som ble benyttet til de ulike grabbprøvene er oppgitt i Appendiks A til toktrapporten. Et generelt mønster er at det ble benyttet kombigrabb på tre grabbhugg per stasjon (3 kjemi- og 3 biologiprøver). De to resterende biologiprøvene ble tatt med tradisjonell grabb. Denne fremgangsmåten ble benyttet for å spare tid og for å eliminere tidspress ved uttak av kjemiprøver. Et vanlig forløp på en stasjon var: 1. grabb: Kombigrabb (kjemi og bio), sjakles av umiddelbart og opparbeides 2. grabb: Tradisjonell grabb (kun bio) sendes ned mens grabb 1 opparbeides 3. grabb: Kombigrabb (kjemi og bio), sjakles av umiddelbart og opparbeides 4. grabb: Tradisjonell grabb (kun bio) sendes ned mens grabb 3 opparbeides 5. grabb: Kombigrabb (kjemi og bio) Samme fremgangsmåte ble benyttet i tilsvarende undersøkelser i 2011 og 2012. For å sjekke om bruk av to ulike grabber hadde betydning for biologiresultatene ble clusteranalysene på grabbnivå fra hvert felt (i 2011) undersøkt mhp. fordelingen av grabbprøvene. Det ble ikke observert noen sammenheng eller systematisk mønster som kunne tyde på at de ulike grabbene ga ulike resultater. De biologiske prøvene ble tilsatt formalinløsning (bufret med hexamin) med fargestoff (Bengalrosa). Prøvene ble oppbevart på plastspann, og lagret i finérkasser. Sedimentprøver til kjemiske analyser ble oppbevart i rilsanposer eller i plastbegere. Fire dypfrysere ble benyttet for lagring av prøver til kjemisk analyser. I tillegg til innleid navigasjonssystem fra Fugro var det montert opp to separate navigasjonssystem (GPS fra Garmin og kartplotterprogram fra Nobeltec). Systemet gjør det greit å sjekke ut hvor fartøyet til enhver tid befinner seg, samt at alle posisjoner blir lagret hvert 10 minutt. Ett system ble plassert i arbeidscontaineren på dekk, og ett system hos toktleder for planlegging av den mest effektive seilingsrute. 3.1.3 Gjennomføring Feltarbeidet ble gjennomført i henhold til programmet uten spesielle problemer. Detaljer er gitt i en separat toktrapport (DNV, 2013b) i vedlagte CD. DNV GL Report No. 2014-0392, Rev. 01 www.dnvgl.com Page 8

3.1.4 Kvalitetssikring Prøvetaking ble utført i henhold til akkrediterte prosedyrer beskrevet i Biolaboratory Management System; Prøvetaking av marint sediment og bløtbunnsanalyser. Det ble spesielt lagt vekt på at sedimentoverflaten i prøven var uforstyrret og at vasking/sikting av faunaprøvene ble utført skånsomt. Alle prøvene ble dobbeltmerket og pakket i solide kasser for å unngå skade på prøve-emballasjen. 3.2 Biologiske analyser 3.2.1 Makrobenthos en introduksjon Bunnfauna er dyr som lever på og i sediment (her sand, silt eller leire) og inkluderer følgende taksonomiske dyregrupper: børstemark (Polychaeta), krepsdyr (Crustacea), bløtdyr (Mollusca), pigghuder (Echinodermata) og Varia (samlegruppe for øvrige grupper). Kun dyr større enn 1 mm (makrobenthos) ble tatt med i undersøkelsen. Metodene som er benyttet er i overensstemmelse med Retningslinjer for Miljøovervåking (TA 2848) og prosedyrene er beskrevet i DNVs Biolaboratoriets kvalitetssystem: Prøvetaking av marint sediment og bløtbunnsanalyser. Et flytdiagram som viser de forskjellige trinn i opparbeidelsen av makrofauna er vist i Figur 3.2-1. 3.2.2 Sortering og artsbestemmelse Sammensetningen av bunndyrsamfunn gir informasjon om effekt av utslipp rundt oljeinstallasjoner. Grunnen til at bunndyr foretrekkes i denne typen undersøkelse er at de fleste artene er relativt stasjonære (de kan ikke flykte fra utslipp), noe som gjør at forandringer i artssammensetning og tetthet relativt lett kan påvises. De forekommer også i relativt høyt antall, noe som er gunstig ved statistisk behandling. Sammensetningen av faunaen kan relateres til naturlig variasjon av miljøparametere som dyp og sedimenttype, samtidig som den kan relateres til forurensningsparametere som f.eks. metall- og hydrokarboninnhold i sedimentet. Bunnfauna nær olje- og gassinstallasjoner påvirkes av en rekke faktorer som kan spores tilbake til installasjonenes utslipp (borekaks, borevæske, olje og andre kjemikalier) samt fysiske forstyrrelser. Med utslipp menes både planlagte og ikke-planlagte utslipp. Under feltarbeidet ble prøvene vasket og siktet på 1 mm sikter. På laboratoriet ble prøvene vasket i 1 mm sikter for å fjerne formalin og rester av sedimentet. Sikteresten ble overført til en bakk. Deretter ble individene plukket ut for hånd under lupe. For hver grabbprøve ble det anslått hvor mye spikler som var til stede i prøven. Dyrene ble delt inn i taksonomiske hovedgrupper og oppbevart i 70 % sprit før artsbestemmelse. Med unntak av dyregruppene som er nevnt under, ble alle individer bestemt til lavest mulig taksonomisk nivå (fortrinnsvis til artsnivå). Nematoda, Foraminafera og kolonidannende dyr (f.eks. Porifera og Bryozoa) ble kun registrert som tilstedeværende eller fraværende og ingen av disse er tatt med i analysene. Noen grupper (f.eks. Platyhelminthes, Nemertini, Tunicata, Tanaidacea) ble kvantifisert, men ikke bestemt videre til art. Små individer som ikke lot seg artsbestemme fordi karaktertegn manglet, ble registrert som juvenile. Det er utarbeidet en egen referansesamling for undersøkelsen. DNV GL Report No. 2014-0392, Rev. 01 www.dnvgl.com Page 9

F E L T A R B E I D Siktet på 1 mm (runde hull) Mindre dyr (børstemark, Mindre dyr (børstemark, krepsdyr, pigghuder og små krepsdyr, pigghuder og små mollusker) mollusker) Prøvetaking Prøvetaking Sikting i felt Sikting i felt (under vann) (under vann) Fiksering og farging Fiksering og farging (formalin og rosa bengal ) (formalin og rosa bengal ) Siktet på 5 mm (runde hull) Færre, men store Færre, men store eksemplarer (børstemark, eksemplarer (børstemark, mollusker eller pigghuder) mollusker eller pigghuder) L A B O R A T O R I E A R B E I D Langtidslagring Langtidslagring Mellomlagring Mellomlagring Utvasking av formalin og saltvann Utvasking av formalin og saltvann (med ferskvann) (med ferskvann) Sortering av dyr til Sortering av dyr til hovedgrupper hovedgrupper Konservering Konservering (sprit) (sprit) Identifikasjon Identifikasjon Referansesamling Referansesamling Innlegging av data Innlegging av data Figur 3.2-1 Flytdiagram fra prøvetaking til innlegging av artsdata i programvare. 3.2.3 Statistiske metoder Følgende matematiske og statistiske metoder er brukt som verktøy til å tolke resultatene: Antall arter pr. arealenhet. Antall individer pr. art. Shannon-Wieners diversitetsindeks, H` (Shannon & Weaver 1963). Jevnhetsindeks kalkulert ved hjelp av Pielous evenness, J`(Pielou 1966). Forventet antall arter i per 100 individer (ES100) (Sanders rarefaction 1968). DNV GL Report No. 2014-0392, Rev. 01 www.dnvgl.com Page 10

Nevnte metoder/analyser er beregnet ut fra vedlagte artslister (på CD). Det er i tillegg benyttet ulike multivariate analyseteknikker (se nedenfor). Faunalikhet mellom stasjonene ved hjelp av Bray-Curtis likhets indeks jk (Bray & Curtis 1957). Likhetsmatrisen ble benyttet i multivariate analyser for å se på gradienter og grupperinger stasjonene i mellom. Metodene som ble brukt var hierarkisk grupperingsteknikk som grupperer stasjoner etter gjennomsnittlig likhet (hierarchical agglomerative classification) (Lance & Williams 1967), og ordinasjon med non-metric Multi- Dimensjonal Scaling (MDS), (Kruskal and Wish 1978). Klassifikasjon, MDS- og PCA-ordinasjon samt BIOENV og SIMPER ble gjennomført med programpakken PRIMER (Plymouth Routines In Multivariate Ecological Research). Tabell over de 10 tallmessig dominerende arter ved hver stasjon. Både de statistiske metodene og de multivariate analysene er nærmere beskrevet i Appendiks D (se vedlagt CD). Rådata er lagret i miljøovervåkingsdatabasen (MOD) og finnes i appendiks B på vedlagte CD. 3.2.4 Kvalitetssikring Kvalitetssikringen av resultater og rapport er basert på egensjekk og intern verifikasjon. Prosedyrer inkl. rutiner for kvalitetskontroll i forbindelse med opparbeiding, artsbestemmelse og registrering av bløtbunnsprøver er gitt i Biolaboratory Management System (for metoden Prøvetaking av marint sediment og bløtbunnsanalyser ). I korte trekk ble følgende gjennomført: I felt ble alle prøver dobbeltmerket og journalført. Prøvene ble fraktet i spesialkasser, og i laboratoriet ble all sortering loggført (hvem som sorterte når, tidsforbruk for hver prøve, antall glass til oppbevaring, spesielle observasjoner). Hver prøve ble kontrollert av en på forhånd godkjent kontrollør. Hver artsbestemmer har utarbeidet en egen referansesamling som ved tvil ble sammenlignet med DNVs referansesamling. Ved tvil i artsbestemmelsen er dette påpekt i artslisten. For å oppnå sporbarhet har hver artsbestemmer signert ut hvilke grabber og dyregrupper vedkommende har bestemt. Referansesamlingen er lagret hos DNV. Alle registrerte artsnavn blir sjekket i WoRMS (World Register of Marine Species) for å oppdatere en kontinuerlig endrende artsystematikk. Alle artsnavn på listene i rapportens vedlegg er WoRMS validerte artsnavn (der parenteser i artsnavnene forekommer, er disse slik de er registrert i WoRMS), med tre unntak: Til tre arter blir suffiksen complex brukt: i) Chaetozone setosa complex- Grunnet flere arter som er vanskelige å skille fra hverandre under stereomikroskopet, blir disse sett på som en vanskelig gruppe. For å kunne identifisere artene riktig trengs chaetae å eksamineres under et mikroskop. Definisjonen som blir brukt for denne gruppen er: «Bakre segmenter med en nesten komplett ring av modifiserte chaetae/kroker». ii) Lumbrineris scopa complex og iii.) Lumbrineris aniara complex. Etter ekskludering DNV GL Report No. 2014-0392, Rev. 01 www.dnvgl.com Page 11

av andre arter som har lett gjenkjennelige morfologiske trekk under stereomikroskopet, som Augenaria, Abyssoninoe m.m., blir de øvrige registrert under complex gruppen. Scopa complex: spiss prostomium. Aniara complex: rund prostomium. Endelsen juv. Står for juvenile individer. Cf indikerer usikkerhet i artsbestemmelsen, brukt for arter som likner en kjent art men har noen forskjellige morfologiske trekk. Eksempelvis indikerer Byblis c.f. gaimardii at det trolig er denne arten men at det er usikkert på artsnivå (ikke slektsnivå). Clustersjekk: Artsdata for hvert felt sjekkes på grabbnivå med clustersjekk i PRIMER for å identifisere grabber som skiller seg ut. Artsdata blir kvadratrot-transformert, og likheten (Bray Curtis similarity) kalkulert og presentert i clusterdiagram. Avvikende grabbprøver spores gjennom feltlogg, sorteringslogg, artsbestemmerlogg og avvikslogg (Quality Event Tracker, QET, som dekker hele prosessen fra feltarbeid, sortering, pakking og forsendelse, artsbestemmelse og dataregistrering). Resultatene fra clustersjekk på grabbnivå er vist i Appendiks B. DNV GL Report No. 2014-0392, Rev. 01 www.dnvgl.com Page 12

3.3 Kjemiske analyser og sedimentkarakterisering 3.3.1 Oversikt over analyseparamtere Analyse Sedimentkarakterisering Kornstørrelsefordeling: Totalt organisk materiale: Kjemiske analyser Hydrokarboner Metaller Parameter - Fordeling av silt og leire (< 63µm) og sand (>63µm) - Kumulativ vekt% fordeling fra 63-2000µm - Median partikkeldiameter (Md), standard avvik (SD), skjevhet (Sk) og kurtosis (K) - % TOM i sedimentet - THC, sum C12-C35 - NPD, naftalener, fenantrener og dibenzotiofener, sum og enkeltforbindelser - PAH, 16 EPA forbindelser, sum og enkeltforbindelser - Ba, Cd, Cr, Cu, Hg, Pb, Ti, Zn 3.3.2 Sedimentkarakterisering 3.3.2.1 Kornstørrelsesfordeling Metoden for bestemmelse av kornstørrelsesfordeling i sedimentprøver er beskrevet i Buchanan (1984). Metoden består av en hurtig, mekanisk separasjon av sandfraksjonen (> 63 m) fra silt og leire. Denne sandfraksjonen tørkes og siktes gjennom et sett med graderte sikter. De tre grabbprøvene fra 0-5 cm sjiktet på hver stasjon ble blandet og homogenisert, og en homogenisert prøve ble analysert. Ca. 10 g ble veid ut til nærmeste 0,01 g før våtsikting på en 63 µm sikt. En egen prøve ble innveid, tørket og tørrvekten ble bestemt. Prosent silt og leire (< 63 µm) i tørr prøve ble så beregnet. Den gjenværende sandfraksjonen (> 63 m) ble tørket ved 105 C, og siktet på nytt i tørr tilstand. En serie Retsch graderte sikter (Endecott Test Sieves, London) med mesh størrelser fra 2000 til 63 m ble brukt. Prøven ble ristet på en Retsch KG testing sieve shaker i ti minutter. Vekten av hver fraksjon ble bestemt til nærmeste 0,01 g. En kumulativ vekt % fordeling ble beregnet, og beregningene ble videre brukt til å bestemme median partikkel diameter og avvik, skjevhet og kurtosis for partikkelstørrelsesfordelingen. Fordi partikkelstørrelsesfordelingen for fraksjonen < 63 µm ikke ble bestemt, ble -verdien for denne samlefraksjonen satt lik 8 (beskrevet i Faksness 1998). Verdiene for Md, SD, Sk og K må derfor betraktes som ekstrapolerte resultater. Formler brukt for beregninger av Md, SD, Sk og K : Md (median partikkel diameter): Md = verdien til midtpunktet (dvs. 50 %) til den kumulative % vektkurven. SD (standard avvik): SD estimeres ved: DNV GL Report No. 2014-0392, Rev. 01 www.dnvgl.com Page 13

84-16 95 5 SD 4 6.6 SD gir et mål for spredning i partikkelstørrelse rundt Md, og således et mål for sorteringsgraden. Sk (skjevhet): Sk estimeres ved: 16 84 2Md 5 95 2Md Sk 2 84 16 2 95 5 Sk beskriver symmetrien av spredningen i fordelingen rundt Md. En fullstendig symmetrisk fordeling vil ha Sk = 0, negative verdier indikerer forskyvning av fordelingskurven mot grovere sediment, og positiv Sk verdier indikerer forskyvning mot finere sediment. Kurtosis, K : K estimeres ved: 95-5 K 2.44 75 25 K beskriver toppetheten til fordelingen, dvs. hvor tung halene er (uttrykt ved 5 og 95 fraksjonene) sammenlignet med den sentrale delen av fordelingen. For en normal fordeling vil K verdien være 1,00. Oversikt over meshverdier og kornstørrelsesparametere er gitt i Tabell 3.3-1 og Tabell 3.3-2. Tabell 3.3-1 Kornstørrelsefordeling. Mesh størrelser og Wentworth klassifisering (Buchanan, 1984) Mesh diameter ( m) Beskrivelse 4000-2 Grus 2000-1 1000 0 Grov sand 500 1,0 355 1,5 Medium sand 250 2,0 180 2,5 Fin sand 125 3,0 90 3,5 Veldig fin sand 63 4,0 <63 >4,5 Silt og leire (pelitt) -verdien for silt og leire fraksjonen blir satt lik 8. DNV GL Report No. 2014-0392, Rev. 01 www.dnvgl.com Page 14

Tabell 3.3-2 Tolkning av beskrivende størrelser. Indeks verdi Tolkning Standardavvik (SD ) <0,35 svært godt sortert 0,35-0,50 godt sortert 0,50-0,71 moderat godt sortert 0,71-1,00 moderat sortert 1,00-2,00 dårlig sortert 2,00-4,00 svært dårlig sortert >4,00 ekstremt dårlig sortert Skjevhet (Sk ) +1,00 til +0,30 meget skjev mot finkornig +0,30 til +0,10 skjev mot finkornig +0,10 til -0,10 symmetrisk -0,10 til -0,30 skjev mot grovkornig -0,30 til -1,00 meget skjev mot grovkornig Kurtosis (K ) <0,67 meget platykuritisk 0,67-0,90 platykuritisk (flat-toppet) 0,90-1,11 mesokuritisk (nærmest normal) 1,11-1,50 leptokuritisk (overdreven toppet) 1,50-3,00 meget leptokuritisk 3.3.2.2 Totalt organisk materiale De tre grabbprøvene fra 0-5 cm sjiktet på hver stasjon ble blandet og homogenisert, og en homogenisert prøve ble analysert. Ca. 20 g vått sediment ble veid inn i en porselensdigel. Prøven ble tørket ved 105 C i minst 20 timer, avkjølt og veid, og deretter glødet ved 480 C i minst 16 timer. Prosent vekttap etter glødingen (glødetap) ble regnet ut, og vekttapet utgjør totalt organisk materiale (TOM) i sedimentet. To sedimentstandarder med et kjent innhold av TOM ble analysert sammen med prøvene. For å kontrollere at karbonater ikke forsvinner ved glødingen, ble standarder av kalsium karbonat glødet sammen med sedimentprøvene, og vekttapet ble kontrollert. 3.3.3 Kjemiske analyser 3.3.3.1 Hydrokarboner Den kjemiske analysen av organiske forbindelser omfatter bestemmelse av totalmengde hydrokarboner fra n-c 12 til n-c 35 (THC). De viktigste trinnene i analyseprosedyren er vist i Figur 3.3-1. Sedimentprøvene ble opparbeidet med forsåpning og deretter ekstraksjon med diklormetan. Ekstraktene ble renset på en silika kolonne for å fjerne polare komponenter. Innholdet av hydrokarboner ble bestemt med bruk av gasskromatografi (GC/FID) og gasskromatografi/massespektrometri (GC/MS). De instrumentelle betingelsene er gitt i Tabell 3.3-3 og Tabell 3.3-4 henholdsvis. DNV GL Report No. 2014-0392, Rev. 01 www.dnvgl.com Page 15

Opparbeiding: Sedimentprøvene ble tatt og oppbevart i Rilsanposer. Homogenisering av prøvene ble foretatt ved omrøring i Rilsanposen. 50 g våt sedimentprøve (flere prøveuttak tilfeldig fra posen) ble veid inn, og steiner >0,5 mm ble unngått. Interne standarder ble tilsatt, 5 µg hver av naftalen-d 8, fenantrend 10, pyren-d 10, krysen-d 12 og perylen-d 12. Disse ble benyttet til bestemmelse av NPD og PAH. Forsåpning: Prøven ble kokt med 50 ml 0,5 M metanolisk KOH under refluks i 2 timer. Blandingen ble så ekstrahert med totalt 100 ml diklormetan. Diklormetanekstraktet ble inndampet til ca. 1 ml. 1 ml heksan ble tilsatt, og ekstraktet ble på nytt inndampet til 1 ml. Dette ble gjentatt to ganger. Heksanløsningen ble renset på Bond-Elut silica kolonner (Isolute, International Sorbent Technology). Eluatet ble konsentrert og analysert for innhold av hydrokarboner. En aliquot av det våte homogeniserte sedimentet ble veid inn, tørket ved 105 C i 2 døgn, og tørrvekten ble bestemt. Kvantifisering: THC (totalmengde hydrokarboner) ble bestemt med gasskromatografi i kokepunktsområdet n- C12 alkan til n-c35 alkan. Kvantifiseringen ble utført med bruk av en ekstern standard av referanseoljen, boreslamsolje HDF 200 fra Statoil. Resultatene ble korrigert for bakgrunnsverdier fra blindprøver. NPD og PAH ble bestemt med gasskromatografi/massespektrometri og registrering av enkeltioner. Kvantifiseringen ble foretatt i forhold til de tilsatte interne standardene med integrering av molekylionene. Følgende forbindelser ble bestemt: naftalen, fenantren, antracen, dibenzotiofen og deres C 1 -, C 2 - og C 3 -alkylerte derivater, acenaften, acenaftylen, fluoren, pyren, fluoranten, krysen/trifenylen, benzo(a)antracen, benzo(a)pyren, benzo(b)fluoranten/ benzo(j)fluoranten/benzo(k)fluoranten, benzo(g,h,i)perylen, indeno(1,2,3-cd)pyren og dibenzo(a,h)antracen. For hver av de C 1 - C 3 -alkylhomologe gruppene ble en av isomerene brukt som referanse for kvantifiseringen. De oppgitte verdiene er korrigert for bidrag fra løsningsmidlene (blindverdier). Tabell 3.3-3 GC-FID betingelser Gasskromatograf : Perkin Elmer Autosystem XL Kolonne : 12 m x 0,20 mm i.d., fused silica, crosslinked with dimethyl silicone Temperaturer kolonne : 50 C (2 min) - 20 C/min - 300 C (8 min) injektor : 320 C Bæregass : Helium Injisert mengde : 1 µl Datasystem : TotalChrom 6.2 HDF 200 : 0,1 10 mg/ml hexane DNV GL Report No. 2014-0392, Rev. 01 www.dnvgl.com Page 16

Tabell 3.3-4 GC-MS betingelser Massespektrometer : Clarus 500 og Clarus 600 Mass Spectrometer, Perkin Elmer Datasystem : TurboMass Gasskromatograf : Clarus 500 og Clarus 600 Gas Chromatograph, Perkin Elmer Kolonne: : 30 m fused silica, 0,25 µm DB-5ms Temperaturer: kolonne : 40 C (2 min) - 20 C/min - 120 C 10 C/min - 300 C (15 min) injektor : 300 C ionekilde : 180 C Bæregass : Helium Ionisasjon : Elektronionisering, 70 ev Masses (m/z) C 0 -C 3 naftalen : 128, 141, 156, 170 C 0 -C 3 fenantren : 178, 192, 206, 220 C 0 -C 3 dibenzotiofen : 184, 198, 212, 226 PAH : 152, 153, 166, 202, 228, 252, 276, 278 Deutererte standarder : 136, 164, 188, 212, 240, 264 Injisert mengde : 1 µl Figur 3.3-1 Oversikt over de viktigste trinnene ved bestemmelse av hydrokarboner i sedimenter. DNV GL Report No. 2014-0392, Rev. 01 www.dnvgl.com Page 17

3.3.3.2 Metaller Den kjemiske analysen av metaller inkluderer bestemmelse av Ba, Cd, Cr, Cu, Hg, Pb, Ti og Zn med salpetersyreoppslutning (NS 4770). Sedimentprøven ble tørket ved 40 C i 2 døgn, homogenisert og siktet gjennom et 0,5 mm nylon nett. 1 g av sedimentfraksjonen < 0,5 mm ble ekstrahert med 20 ml 7 M salpetersyre i en pyrex oppslutningskolbe i en autoklav ved 120 i 30 min. Etter avkjøling ble 80 ml avionisert vann tilsatt. Løsningen ble deretter blandet godt, og etter sedimentering ble den klare løsningen dekantert over i en polyetylenflaske. Det ble ved bestemmelsen av Ba, Cr, Cu, Ti, Pb og Zn benyttet ICP-AES, induktivt koplet plasma optisk emisjonsspektrometer. Cd ble bestemt ved bruk av ICP-MS, induktivt koplet plasma massespektrometer (ICP-MS), mens Hg ble bestemt ved bruk av CV-AAS, atomadsorpsjon kald damp teknikk. Bestemmelsene av Ba, Cr, Cu, Ti, Pb og Zn er utført i hht. NS-EN ISO 11885/ICP-AES. Bestemmelse av Cd er utført i hht. NS-EN 14385. Hg er bestemt etter intern metode i hht. NS-EN 1483. ICP-AES: Instrument: Thermo icap 6500 Analyselinjer: Ba: 455,403 nm, Cr: 267,716 nm, Cu: 324,754 nm, Zn: 213,856 nm, Pb: 220,353 nm og Ti: 336,12 ICP-MS: Instrument: PerkinElmer Elan DRC II. Masse: Cd: 111 og 114. CVAAS: Instrument: CETAC M-7500A Analyselinje: Hg: 253,7 nm 3.3.3.3 Kvantifiseringsgrenser Deteksjonsgrense og kvantifiseringsgrense Deteksjonsgrensen (limit of detection LOD) og kvantifiseringsgrensen (limit of quantitation LOQ) er beregnet som henholdsvis 3 og 10 standardavvik over gjennomsnittsverdien for blindprøvene. Dette er kriterier gitt av ACS Committee on Environmental Improvements ("Guidelines for Data Aquisition and Data Quality Evaluation in Environmental Chemistry", Anal.chem. 52 (1980) p. 2242-2249). Deteksjonsgrensene (LOD) og kvantifiseringsgrensene(loq) kan finnes i Tabell 3.3-5. DNV GL Report No. 2014-0392, Rev. 01 www.dnvgl.com Page 18

Tabell 3.3-5 Deteksjonsgrenser (LOD) og kvantifiseringsgrenser (LOQ), hydrokarboner og metaller Analyseparameter LOD LOQ mg/kg mg/kg THC 1 3 Sum NPD * 0,01 0,03 Sum PAH * 0,005 0,02 Ba 1 3 Cd (ICP-MS) 0,01 0,03 Cr 0,1 0,3 Cu 0,5 2 Hg 0,01 0,03 Pb Ti 0,5 1 2 3 Zn 1 3 * anslått ut fra analyse av blindprøver 3.3.4 Kvalitetssikring Molab as er akkreditert av Norsk Akkreditering for kornstørrelsesfordeling og kjemiske analyser under akkrediteringsnr.: Test 032. Akkrediteringen er i henhold til NS-EN ISO/IEC 17025. Detaljerte resultater finnes i Appendiks C. Kvalitetskontroll for kornstørrelsesfordeling Metoden er sjekket med referanseprøver som er siktet ved et annet akkreditert laboratorium. En husstandard blir analysert for hver 10. prøve etter samme prosedyre som de reelle prøvene og resultatene blir plottet inn på kontrollkortet. Kvalitetskontroll for totalt organisk materiale Kalsiumkarbonat blir glødet ved 480 C sammen med sedimentprøvene, og vekttapet blir kontrollert. Husstandarder ble analysert regelmessig i prosjektperioden. Kvalitetskontroll for hydrokarboner Analyseprosedyrene blir kontrollert regelmessig ved analyse av kvalitetssikringsprøver og blindprøver. Standardprøver med mineralolje analyseres hver gang det utføres en THC analyse. Husstandarder analyseres regelmessig, og resultatene plottes inn på kontrollkort. Sertifiserte referansematerialer analyseres for kontroll av nøyaktigheten. DNV GL Report No. 2014-0392, Rev. 01 www.dnvgl.com Page 19

Laboratoriet deltar regelmessig i sammenlignende laboratorieprøvinger internasjonalt (SETOC) for THC og PAH. For PAH og NPD gjennomføres i tillegg en sammenligning med et annet laboratorium. Kvalitetskontroll for metaller Alle reagenser er av graden pro analyse. Et sertifisert referansemateriale, husstandarder og blindprøver blir analysert sammen med prøvene i hver analyserunde. De sertifiserte verdiene gjelder total oppslutning. Sertifiserte verdier for NS 4770 (partiell oppslutning) finnes ikke. På laboratoriet er det imidlertid etablert en referanseverdi for partiell oppslutning ved analyse av det sertifiserte referansematerialet i perioden 1999-2012. Prøvene blir analysert på nytt dersom resultatene for referansematerialet ligger utenfor gitte krav. Nøyaktighet og reproduserbarhet kontrolleres ved analyse av det sertifiserte referansematerialet. 3.4 Avvik fra undersøkelsesprogram/retningslinjer for miljøovervåking Deteksjonsgrensen for bestemmelse av THC er 1 mg/kg. I henhold til Retningslinjer for miljøovervåking 2011 skal kvantifiseringsgrensen være 1 mg/kg. DNV GL Report No. 2014-0392, Rev. 01 www.dnvgl.com Page 20

4 RESULTATER 4.1 Curie (PL694) 4.1.1 Introduksjon Curie ligger i PL694, blokk 6607/5-3. På Curie er borelokasjonen bestemt. Det ble samlet inn sediment fra 6 stasjoner, hvorav 4 var plassert i ca. 100 m avstand fra senter mens 2 stasjoner var plassert i 250 og 500 m avstand i antatt strømretning. Stasjonsnettet er vist i figuren under. Der det er hensiktsmessig er resultatene sammenlignet med resultatene fra den regionale stasjonen R7-1 som ble undersøkt i forbindelse med grunnlagsundersøkelsen på Sverdrup i 2012 (DNV, 2013b). Prøvetaking Stasjonsdypet på Curie var 263-362m. Det visuelle inntrykket fra prøvetakingen var at sedimentet hovedsakelig bestod av leire med grus. Stasjonsplassering er vist i Figur 4.1-1. Tre av de planlagte stasjonene ble flyttet etter at bunnforholdene var inspisert med ROV. St.nr Retning Avstand Kommentar Curie C1 45 100 C2 143 87 Flyttet C3 210 83 Flyttet C4 315 100 C5 314 289 Flyttet C6 315 500 Figur 4.1-1 Stasjonsplassering på Curie (ED50-UTM, sone 32). Planlagte stasjoner som ble flyttet. 4.1.2 Sedimentkarakterisering Kornstørrelsesfordeling og totalt organisk materiale (TOM) Resultatene fra analysen av kornstørrelsesfordeling og totalt organisk materiale er gitt i Tabell 4.1-1 og Figur 4.1-2. Detaljerte resultater er gitt i Appendiks C. DNV GL Report No. 2014-0392, Rev. 01 www.dnvgl.com Page 21

Kornstørrelsesanalysen viste at sedimentet på Curie i hovedsak består av veldig fin sand. Andel sand varierer fra 39,2 til 59,4 %. Den høyeste andel av silt og leire er målt ved C3 (53,9 %). Sedimentet ved den regionale stasjonen REG7-1 består av fin sand (83,7 %). Denne stasjonen ble undersøkt i 2012. Havdypet er grunnere ved den regionale stasjonen, og sedimentkarakteriseringen er noe ulik den vi finner på Curie. Innholdet av TOM varierer fra 2,18 til 4,21 %. Dette er høyere enn den regionale stasjonen REG7-1 2012, med 1,42 % TOM. Tabell 4.1-1 Curie 2013, kornstørrelsesfordeling og totalt organisk material (TOM) i % av tørt sediment. Stasjon Retning Avstand Dyp TOM Klassifisering Silt & leire Sand Grus Median ( ) (m) (m) (%) % % % (Φ) C1 45 100 363 2,53 Veldig fin sand 40,6 58,4 1,0 3,53 C2 135 100 363 2,90 Veldig fin sand 40,1 57,6 2,3 3,50 C3 225 100 362 4,21 Silt og leire 53,9 39,2 6,9 4,29 C4 315 100 363 2,18 Veldig fin sand 38,5 58,9 2,6 3,41 C5 315 250 363 3,12 Veldig fin sand 37,1 59,4 3,5 3,35 C6 315 500 362 2,45 Fin sand 30,7 47,4 21,9 2,75 REG7-1 2012 280 1,42 Fin sand 11,2 83,7 5,1 2,39 Min.* 2,18 30,7 39,2 1,0 2,75 Max.* 4,21 53,9 59,4 21,9 4,29 *: Reg ikke medregnet Figur 4.1-2 Curie 2013, sedimentkarakteristikk (TOM og andel silt og leire). Andel silt og leire, sand og grus for 2013 er vist øverst. DNV GL Report No. 2014-0392, Rev. 01 www.dnvgl.com Page 22

4.1.3 Kjemiske analyser Hydrokarboner Hydrokarbonresultatene er gitt i Tabell 4.1-2. Detaljerte resultater på grabbnivå er gitt i Appendiks C. Tabell 4.1-2 Curie 2013, gjennomsnittlige konsentrasjoner av hydrokarboner (mg/kg tørt sediment). Stasjon Retning Avstand THC PAH NPD ( ) (m) snitt SD snitt SD snitt SD C1 45 100 2 0 C2 135 100 1 0 C3 225 100 2 1 C4 315 100 1 0 0,019 0,006 0,01 0,00 C5 315 250 2 0 0,034 0,010 0,02 0,01 C6 315 500 2 2 REG7-1 2012 <1-0,010 0,002 <0,01 - Min.* 1 0,010 0,01 Max.* 2 0,034 0,02 *: Reg ikke medregnet THC-konsentrasjonen (0-1 cm) på Curie ligger i området 1-2 mg/kg. Den regionale stasjonen R7-1 ble undersøkt i 2012, og konsentrasjonen var lavere enn 1 mg/kg THC. Samtlige kromatogram viser kun naturlige bakgrunnsnivåer. PAH og NPD-nivåene er lave, men noe høyere enn den regionale stasjonen. Graf og scatterplott for THC resultater på Curie er ikke vist pga verdier nær deteksjonsgrensen. Metaller Gjennomsnittlige metallkonsentrasjoner er gitt i Tabell 4.1-3 og Figur 4.1-3. Fullstendig resultattabell er gitt i Appendiks C. Figur 4.1-4 viser fordelingen av Ba relatert til stasjonsplassering. Høyeste gjennomsnittlige Ba-konsentrasjon er målt ved C3 med 115 mg/kg. Alle stasjoner viser høyere innhold av alle metallene enn den regionale stasjonen REG7-1 2012. Stasjon C3 har høyest innhold av alle metaller. Denne stasjonen ligger sørvest for planlagt borelokasjon. Tabell 4.1-3 Curie 2013, gjennomsnittlige metallkonsentrasjoner (mg/kg tørt sediment). Stasjon Ba Cd Cr Cu Hg Pb Ti Zn ( /m) snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD snitt SD C1 45/100 65 9 0,07 0,01 14,4 0,2 4,2 0,2 0,01 0,00 8,5 0,8 355 10 27 3 C2 135/100 72 5 0,07 0,00 15,1 0,4 4,4 0,2 0,01 0,00 9,3 0,4 375 12 26 1 C3 225/100 115 13 0,16 0,06 21,2 2,0 7,4 1,1 0,02 0,00 14,0 2,0 509 43 42 5 C4 315/100 65 8 0,06 0,01 14,4 0,3 4,2 0,2 0,01 0,00 8,3 0,6 358 5 25 1 C5 315/250 86 5 0,08 0,01 17,6 0,6 5,7 0,4 0,02 0,00 11,2 0,6 422 11 33 1 C6 315/500 76 3 0,07 0,01 16,0 1,0 4,6 0,4 0,01 0,00 9,8 1,0 387 18 28 2 REG7-1 2012 40 4 0,02 0,00 11,8 0,5 2,6 0,2 0,01 0,00 6,9 0,3 379 27 19 1 Min. * 65 0,06 14,4 4,2 0,01 8,3 355 25 Max. * 115 0,16 21,2 7,4 0,02 14,0 509 42 *: Reg ikke medregnet DNV GL Report No. 2014-0392, Rev. 01 www.dnvgl.com Page 23

Figur 4.1-3 Curie 2013, metallinnhold (mg/kg) i toppsedimentet (0-1 cm) fra tre parallelle prøver. DNV GL Report No. 2014-0392, Rev. 01 www.dnvgl.com Page 24

Figur 4.1-4 Curie 2013. Fordeling av Ba relatert til stasjonsplassering. Fargen i sirkelen indikerer mengde Ba i mg/kg ut fra skalaen til høyre. 4.1.4 Biologiske analyser Curie er dominert av Polychaeta (64 % av antall individer og 46 % av antall arter, Figur 4.1-5). Antall individ og taxa på hver stasjon er vist sammen med utvalgte samfunnsindekser i Tabell 4.1-4 og Figur 4.1-6. En av grabbene fra stasjon C4 var dårlig konservert. Den er inkludert i analysene, men individ- og artsantall på denne stasjonen er derfor noe lavere. Antall individer per stasjon varierer fra 310 til 605, og antall arter per stasjon varierer fra 78 til 112. Samfunnsindeksene H, ES 100 og J er høye for alle stasjoner på Curie, og resultatene tyder på et sunt og uforstyrret bunnfaunasamfunn. Figur 4.1-5 Fordeling av antall taxa (S) og antall individer (N) innen ulike dyregrupper på 6 stasjoner på Curie, 2013. Juvenile (45 individer) ikke inkludert. DNV GL Report No. 2014-0392, Rev. 01 www.dnvgl.com Page 25

Tabell 4.1-4 Antall arter (S) og antall individer (N) per 0,5m2, og utvalgte samfunnsindekser for stasjonene på Curie, 2013. Stasjon Dyp (m) S N H' J ES 100 C1 363 99 450 5,7 0,86 48 C2 363 105 494 5,8 0,86 49 C3 362 112 605 6,0 0,88 51 C4 363 78 310 5,6 0,89 46 C5 363 89 364 5,7 0,88 48 C6 362 87 380 5,7 0,88 47 Figur 4.1-6 Univariate indekser for stasjonene på Curie, 2013. Antall arter (S) og individer (N) per 0.5m 2, snittverdi og standard avvik mellom grabbprøver (0.1m 2 ), Shannon-Wiener diversitet H, jevnhet J og ES 100. Juvenile ikke inkludert. De ti mest dominerende artene på Curie er vist i Tabell 4.1-5. Totalt bidrar 22 taxa til de ti mest tallrike artene. Ingen art er særlig dominerende, og på hver stasjon er det minst tre arter blant de ti mest dominerende artene som anses som følsomme for forstyrrelse, bl.a. børstemarkene Terebellides stroemii, Pista cristata og Paradiopatra quadricuspis; molluskeene Bathyarca pectunculoides og Parvicardium minimum, krepsdyret Harpinia pectinata, pigghuden Echinocucumis hispida og sipunculiden Golfingiida, noe som tyder på at tilstanden til den bentiske faunaen i området er god. DNV GL Report No. 2014-0392, Rev. 01 www.dnvgl.com Page 26

Tabell 4.1-5 De ti mest dominerende taxa på hver stasjon, Curie 2013. C1 Antall % Kum% C2 Antall % Kum% Spiophanes kroyeri 43 10 10 Spiophanes kroyeri 55 11 11 Spiochaetopterus typicus 35 8 17 Spiochaetopterus typicus 29 6 17 Terebellides stroemii 27 6 23 Euchone incolor 27 5 22 Nothria fiordica 26 6 29 Paradoneis lyra 25 5 28 Euchone incolor 21 5 34 Terebellides stroemii 22 4 32 Paramphinome jeffreysii 14 3 37 Parvicardium minimum 15 3 35 Aphelochaeta 14 3 40 Golfingiidae 14 3 38 Nemertea 12 3 43 Nemertea 13 3 40 Echinocucumis hispida 11 2 45 Echinocucumis hispida 13 3 43 Paradiopatra quadricuspis 11 2 48 Abra longicallus 11 2 45 Paradoneis lyra 10 2 50 Aphelochaeta 11 2 48 Harpinia pectinata 10 2 52 Lumbrineris scopa complex 10 2 54 Total antall taxa 99 Total antall taxa 105 C3 Antall % Kum% C4 Antall % Kum% Spiophanes kroyeri 44 7 7 Spiochaetopterus typicus 24 8 8 Ophiacantha abyssicola 38 6 14 Nothria fiordica 19 6 14 Terebellides stroemii 25 4 18 Limopsis cristata 18 6 20 Bathyarca pectunculoides 20 3 21 Terebellides stroemii 15 5 25 Lumbrineris scopa complex 19 3 24 Abra longicallus 12 4 28 Aphelochaeta 19 3 27 Harpinia pectinata 12 4 32 Parvicardium minimum 18 3 30 Ophiacantha abyssicola 11 4 36 Spiochaetopterus typicus 18 3 33 Bathyarca pectunculoides 11 4 39 Abra longicallus 16 3 36 Golfingiidae 10 3 43 Octobranchus floriceps 15 2 38 Aphelochaeta 10 3 46 Golfingiidae 15 2 41 Lumbrineris scopa complex 10 3 49 Total antall taxa 112 Total antall taxa 78 C5 Antall % Kum% C6 Antall % Kum% Spiophanes kroyeri 26 7 7 Golfingiidae 21 6 6 Apseudes spinosus 21 6 13 Aricidea (Acmira) simonae 20 5 11 Spiochaetopterus typicus 18 5 18 Ophiacantha abyssicola 19 5 16 Lumbrineris scopa complex 18 5 23 Paradoneis lyra 18 5 21 Echinocucumis hispida 18 5 28 Spiochaetopterus typicus 17 4 25 Nephtys hystricis 17 5 32 Terebellides stroemii 14 4 29 Nothria fiordica 15 4 37 Galathowenia fragilis 14 4 32 Paradoneis lyra 14 4 40 Nothria fiordica 13 3 36 Aphelochaeta 10 3 43 Spiophanes kroyeri 13 3 39 Pista cristata 9 2 46 Harpinia pectinata 12 3 42 Harpinia pectinata 8 2 48 Pista cristata 12 3 46 Paramphinome jeffreysii 8 2 50 Total antall taxa 89 Total antall taxa 87 DNV GL Report No. 2014-0392, Rev. 01 www.dnvgl.com Page 27

Likhetsanalyser Klassifikasjon er gjennomført på stasjonsnivå. Dendrogram og MDS-plott er vist i Figur 4.1-7. Analysen viser at feltstasjonene kan deles inn i to grupper ved en likhet på 56 %. MDS-plottet underbygger dette. Analysen gjenspeiler et noe heterogent samfunn med noen forskjeller i faunasammensetning mellom feltstasjonene. Figur 4.1-7 Dendrogram og MDS-plott stasjonsnivå, Curie 2013. Hovedårsaken til inndeling i faunasammensetning er vist i Tabell 4.1-6. De to gruppene skiller seg hovedsakelig grunnet høyere tettheter av slangestjernen Ophiacantha abyssicola i gruppe a enn i gruppe b og høyere tettheter av krepsdyret Apseudes spinosus i gruppe b enn i gruppe a. Tabell 4.1-6 Inndeling i hovedfaunagrupper, Curie 2013. Gruppe Stasjoner Karakteristikk a C2,C3,C4,C6 Høyere tettheter av slangestjernen Ophiacantha abyssicola som er fraværende i gruppe b. b C1,C5 Høyere tettheter av krepsdyret Apseudes spinosus sammenlignet med gruppe a. BioEnv-analysen ga en korrelasjonsverdi på 0,01 mellom fauna og miljøvariablene sand, grus og Ba. Dette er en meget lav verdi og forskjellene i fauna mellom stasjoner kan ikke korreleres til variasjoner i de målte miljøvariablene. 4.1.5 Konklusjoner Sedimentet på Curie består i hovedsak av veldig fin sand. Innholdet av THC er lavt; under 2 mg/kg. Innholdet av metaller er noe høyere enn den regionale stasjonen som ble undersøkt i 2012 (REG7-1). Stasjon C3, som ligger sørvest for den planlagte brønnen, har høyest innhold av samtlige metaller. Denne stasjonen er også den eneste på Curie som består av silt og leire. Samfunnsindeksene på Curie er høye, og sammen med artssammensetningen reflekterer de en sunn og uforstyrret bløtbunnsfauna. DNV GL Report No. 2014-0392, Rev. 01 www.dnvgl.com Page 28