Hansteen-feltet Security Classification: Internal - Status: Draft Page 1 of 11
Security Classification: Internal - Status: Draft Page 2 of 11
Innhold 1 Innledning... 4 2 Foretaket... 5 2.1 Beskrivelse av virksomheten... 5 2.1.1 Beliggenhet og lisensforhold... 5 2.1.2 Produksjonsperiode og utbyggingsløsning... 6 2.1.3 Reservoar... 7 2.1.4 Produsert vann... 7 3 Kompetanse... 8 4 Skjerming og sikkerhetsutstyr... 8 5 Internkontroll... 8 6 Radioaktiv forurensning og forebygging av forurensning... 8 6.1 Utslipp av produsert vann... 9 6.2 Utslipp av radioaktive stoffer... 9 6.3 Forebygging av forurensning... 10 7 Opplysninger om håndtering av radioaktivt avfall... 11 8 Opplysninger om arbeidsmiljø... 11 9 Konsekvensvurderinger... 11 10 Miljøovervåking... 11 11 Forebyggende tiltak og beredskapstiltak... 11 12 Referanser... 11 Security Classification: Internal - Status: Draft Page 3 of 11
1 Innledning Statoil Petroleum AS søker med dette om tillatelse til utslipp av radioaktive stoffer fra Aasta Hansteen-feltet, produksjonslisens PL 218 og 218B. Aasta Hansteen gass- og kondensatfelt ligger i Norskehavet, 140 km nord for Norne og omtrent 300 km vest for Bodø, og omfatter de tre strukturene Luva, Snefrid Sør og Haklang. En fjerde struktur, Snefrid Nord, er besluttet og installasjonen starter sommeren 2018. Det kommer en egen søknad til Snefrid Nord før produksjon. Aasta Hansteen feltet planlegges utbygd med åtte brønner og en flytende sparplattform. Gassen eksporteres via Polarled, en 480 km lang gassrørledning til Nyhamna, for videre prosessing og tilknytning til Langeled gasseksport-system. Kondensatet vil lagres på plattformen og transporteres ut med skytteltankere. Produksjonsperioden for Aasta Hansteen er estimert til ca. 9 år, fra andre halvår 2018 til 2026. For mer informasjon om Aasta Hansteen viser vi til konsekvensutredning for utbygging, anlegg og drift av Aasta Hansteen (ref. /2/) og plan for utbygging, anlegg og drift av Aasta Hansteen (PUD del I), ref /1/, som ble godkjent av Stortinget i desember 2012. Konsekvensutredningen kan lastes ned fra Statoils hjemmeside www.statoil.com. Av tidligere søknader vises det til; søknad datert 28.01.2015 som omhandlet planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier til sjø i forbindelse med klargjøring av rørledningene før drift. Søknad datert 19.06.2017 omhandlet forventede utslipp til luft og sjø, og planlagt kjemikalieforbruk i forbindelse med boring og komplettering. Søknad datert 3.11.2017 omfatter aktiviteter knyttet til ferdigstillelse før oppstart. Søknad datert 8.12.2017 omfatter utslipp av subsea-væske. Søknad datert 03.04.2018 omfatter om planlagt utslipp fra Aasta Hansteen-feltet: boring og produksjon. Denne søknaden omhandler utslipp av naturlig forekommende radioaktive stoffer som vil følge produsert vannstrømmen til sjø. Det er vurdert at de planlagte utslippene fra driften av Aasta Hansteenfeltet ikke vil medføre nevneverdige, negative miljøkonsekvenser. Security Classification: Internal - Status: Draft Page 4 of 11
2 Foretaket Navn på virksomhet Statoil ASA Foretaksnummer NO 990888213 Besøksadresse Forusbeen 50, 4035 Stavanger Postadresse Postboks 8500 Forus, 4035 Stavanger Telefon 51 99 00 00 Faks 51 99 00 50 Internett www.statoil.com Kontaktperson e-post Kåre Salte (Myndighetskontakt Aasta Hansteen) ksal@statoil.com Nina Skjegstad (Miljøkoordinator Aasta Hansteen) nskj@statoil.com Søknaden gjelder ny tillatelse. 2.1 Beskrivelse av virksomheten 2.1.1 Beliggenhet og lisensforhold Aasta Hansteen-feltet består av de tre strukturene Luva, Haklang og Snefrid Sør. Produksjonslisensene omfatter blokk 6607/1, 6706/12, 6707/10 og 6707/12 og vil produsere gas og gasskondensat. Feltet ligger 300 km fra fastlandet i et område uten eksisterende infrastruktur. Feltet omfattes av produksjonslisens PL 218 og 218B. Vanndypet i området er om lag 1300 meter. Havbunnen består av leire og er relativ flat. Eierandelene for Aasta Hansteen-feltet er vist i Tabell 2-1. Statoil er operatør for utbyggingen av feltet. Kart over midtre del av Norskehavet med plassering av Aasta Hansteen er vist i Figur 2-1. Tabell 2-1. Rettighetshavere Aasta Hansteen Rettighetshavere Andel (%) Statoil Petroleum AS 51 Wintershall Norge AS 24 OMV (Norge) AS 15 ConocoPhillips Skandinavia AS 10 Security Classification: Internal - Status: Draft Page 5 of 11
Figur 2-1. Kart over midtre Nordsjøen med Aasta Hansteen (Oljedirektoratets faktakart) 2.1.2 Produksjonsperiode og utbyggingsløsning Produksjonsperioden for Aasta Hansteen er estimert til ca. 9 år, fra 2018 til 2026. De utvinnbare reservene består hovedsakelig av gass og noe kondensat. Utviklingskonseptet baserer seg på undervannsbrønner med rørledninger tilbake til en flytende SPAR-plattform. Gassen eksporteres via en eksportrørledning, Polarled, til Nyhamna mens kondensat vil bli lagret og lastet offshore. En skissert oversikt over Aasta Hansteen infrastruktur er vist i Figur 2-2. Security Classification: Internal - Status: Draft Page 6 of 11
Figur 2-2. Aasta Hansteen infrastruktur 2.1.3 Reservoar Utbyggingen av Aasta Hansteen omfatter utvikling av totalt tre reservoar Luva, Snefrid Sør og Haklang, som inneholder gass og et lett gasskondensat. Gassreservoarene befinner seg i Nise formasjonen på de tre strukturene. Nise formasjonen er av Kritt alder og tolket til å være turbidittavsetninger. Reservoaret er grunt med lite overdekning av sedimenter. Dette gir lite komprimering og gode reservoaregenskaper. Utbyggingen innebærer boring av sju produksjonsbrønner. Totale utvinnbare reserver for Aasta Hansteen feltet er anslått til om lag 47 GSm3 gass og 0,8 MSm3 kondensat. Produksjonsstart er planlagt til andre halvår 2018. 2.1.4 Produsert vann Produsert vann fra Aasta Hansteen skal renses og slippes til sjø. Utslippspunktet er 15 meter under havnivå. Produksjonsstrategien for reservoarene på Aasta Hansteenfeltet er basert på å minimere vannproduksjonen ved å stenge av produksjonsbrønnene ved gjennombrudd av formasjonsvann. Den totale vannproduksjonen vil derfor være dominert av relativt små mengder med kondensert vann fra gassprosessering på plattformen. Security Classification: Internal - Status: Draft Page 7 of 11
Anlegget vil rense produsert vann fra innløps-, test- og 3- trinns separatorene, vann fra rensing av sand, TEG regenereringsenhet og system for lukket avløp. Vannrenseanlegget er basert på avgassing og 2x100% sentrifuger. Utslippsvannet skal renses til <10 mg/l olje i vann. Olje gjenvunnet fra vannrenseanlegget vil rutes tilbake til hovedprosessen. Årlig utslipp av hydrokarboner til sjø er estimert til ca. 200 kg. Systemet er forberedt for utvidelse til den doble kapasiteten ved å installere fremtidig utstyr. Det er installert prøveuttak mellom hvert behandlingstrinn. 3 Kompetanse Sentral strålevernkoordinator i Statoil er Knut Inge Andersen. Kompetanse: Norges tekniske høyskole 1986. Industriell radiografi, 40 t kurs 2004. Sentral strålevernkoordinator i Statoil siden 1.1.2006. Lokal strålevernkoordinator på Aasta Hansteen skal være logistikk og maritimleder offshore. Disse har gjennomført grunnkurs i strålevern. 4 Skjerming og sikkerhetsutstyr Søknaden gjelder utslipp av radioaktive stoffer som er naturlig forekommende i formasjonsvannet. De radioaktive stoffene vil følge produsert vann-strømmen til sjø. Det vil ikke være behov for skjerming eller sikkerhetsutstyr i forbindelse med utslippet. 5 Internkontroll Statoil vurderer at kompetansekravet i strålevernforskriften er oppfylt. Det er utarbeidet skriftlige instrukser og prosedyrer, samt beredskapsplan. Relevante Statoil-prosedyrer: OM 105.09.02 Håndtere LRA (Lavradioaktive avleiringer) OM 105.09.03 Vurdere behov for radioaktiv kilde OM105.09 Farlig materiale WR1152 Avfallsstyring OM 105.09.04 Arbeid med eller nær radioaktiv kilde Spesifikke instrukser og prosedyrer innenfor varsling og beredskap: HSE600 Miljøledelse SF700 Beredskap 6 Radioaktiv forurensning og forebygging av forurensning Radioaktive isotoper finnes naturlig i berggrunnen og i formasjonsvannet. På Aasta Hansteen vil disse følge brønnstrømmen og slippes til sjø sammen med produsert vann. Security Classification: Internal - Status: Draft Page 8 of 11
6.1 Utslipp av produsert vann Estimert mengde produsert vann er vist Figur 6-1. Figuren representerer estimat som inkluderer Aasta Hansteen, tidligere benevnt Luva. Vennligst merk at vannprofilen er heftet med usikkerhet og at mengdene produsert vann kan avvike fra det som er estimert. Det er forventet at daglige rater ikke vil overstige 100 m3. Vannproduksjonen vil i snitt være på 50 m3/døgn. Prosessanlegget er dimensjonert for å håndtere inntil 100 m3 produsert vann/døgn. Figur 6-1. Estimerte årlige utslipp av produsert vann på Aasta Hansteen 6.2 Utslipp av radioaktive stoffer Estimerte utslipp av radioaktive stoffer er basert på forventede mengder produsert vann og analyser av formasjonsvann i brønn 15/3-A-12 T2 på Kristinfeltet. Analysene av naturlig forekommende radioaktive nuklider i formasjonsvannet er foretatt av Institutt for energiteknikk (Intertek 2013). Tabell 6-1. Maksimale årlige utslipp av radioaktive stoffer. Nuklide Konsentrasjon (Bq/l) Forventet utslipp i et toppår 1 (GBq/år) Ra-226 6,6 (± 3,3) 2,0 Ra-228 5,4 (± 2,7) 1,6 Pb-210 0,8 (± 0,4) 0,2 Ovenstående aktivitetskonsentrasjoner er konservative og beregnet ut fra 100% formasjonsvann. Dersom andelen kondensert vann fra gassen blir høy, blir også aktivitetskonsentrasjonen tilsvarende redusert. 1 Basert på Kristin feltetestimert utslipp i 2017. Security Classification: Internal - Status: Draft Page 9 of 11
Tabell 6-2. Utslippsprognoser for produsert vann og radioaktive stoffer per år for feltets levetid Produsert vann (m3/år) Formasjonsvann (m3/år) Ra-226 (GBq/år) Ra-228 (GBq/år) Pb-210 (GBq/år) 2018 8 714 87 0,6 0,5 0,1 2019 19 125 185 1,2 1,0 0,1 2020 19 173 277 1,8 1,5 0,2 2021 20 631 300 2,0 1,6 0,2 2022 18 373 300 2,0 1,6 0,2 2023 14 432 282 1,9 1,5 0,2 2024 11 147 300 2,0 1,6 0,2 2025 6 553 87 0,6 0,5 0,1 2026 3 010 154 1,0 0,8 0,1 Prøvetakingsprogram for produsert vann og påfølgende utslippsrapportering vil følge gjeldende regelverk. 6.3 Forebygging av forurensning Per i dag foreligger det ingen kvalifiserte metoder for rensing av radioaktive stoffer i produsert vann. En mulig forebygging av utslipp er reinjeksjon av produsert vann til en geologisk formasjon. Reinjeksjon på Aasta Hansteen har blitt vurdert, men er forkastet både på grunn av høye kostnader og marginale eller negative miljøgevinster. Forebygging av utslipp fra produsert vann har blitt evaluert i tidligere faser av prosjektet. Reinjeksjon av produsert vann i dypereliggende formasjon i en dedikert vanninjeksjonsbrønn var evaluert opp mot utslipp til sjø etter vannbehandling. EIF (Environmental Impact Factor) er beregnet for de to alternativene. EIF beregning bekreftet at det er ubetydelig miljørisiko for utslipp til sjø på grunn av det lave produsert vannvolumet. Den totale vannproduksjonen vil være dominert av relativt små mengder med kondensert vann fra gassprosessering på plattformen. Vannproduksjonen vil i snitt være ca. 50 m3/døgn. Prosessanlegget vil bli dimensjonert for å håndtere 100 m3/døgn. Følgende nedsider ble identifisert med reinjeksjon av produsert vann: Reinjeksjon ville medført noe økt utslipp til luft som følge av drift av injeksjonspumper og utslipp i forbindelse med boring av en dedikert injeksjonsbrønn Merkostnaden for reinjeksjonsløsningen ville vært i størrelsesorden 916 MNOK, inkludert boring og komplettering av en dedikert injeksjonsbrønn, samt injeksjonsriser og injeksjonsrør For begge alternativene for håndtering av produsert vann er miljørisikoen neglisjerbar (EIF=0). Forskjell i utslipp av olje og kjemikalier mellom alternativene er relativt liten. Med bakgrunn i forskjell i investeringskostnad mellom de to alternativene på størrelsesorden 1000 MNOK og en EIF lik 0 for begge alternativene, vurderes minimering av vannproduksjon fra reservoarene samt vannrensing og utslipp til sjø som BAT for håndtering av produsert vann på Aasta Hansteen ved. Ved eventuelt fremtidig endring i produksjonsstrategi og ved eventuell innfasing av nye brønner eller felt, vil en ny vurdering av produsert vann håndtering gjennomføres. Security Classification: Internal - Status: Draft Page 10 of 11
Utslipp av radioaktive stoffer med produsert vann inngår ikke i metodikken for beregning av EIF. Det er videre ingen kjente teknologier for rensing av radioaktive nuklider. 7 Opplysninger om håndtering av radioaktivt avfall Søknaden omhandler utslipp av naturligforekommende radioaktive stoffer som følger produsert vannstrømmen. Utslippet medfører ikke håndtering av radioaktivt avfall. 8 Opplysninger om arbeidsmiljø Utslippet vil ikke påvirke arbeidsmiljøet. 9 Konsekvensvurderinger Det er per i dag ikke påvist miljøeffekter fra utslipp av radioaktive stoffer i produsert vann. For Aasta Hansteen er det vurdert at miljørisikoen ved det planlagte utslippet av radioaktive stoffer med produsert vann er neglisjerbar. Denne vurderingen er basert på at utslippet utgjør en forsvinnende liten del av naturlig forekommende radioaktivitet i Nordsjøen, og at det produserte vannet som slippes ut raskt, på 15 meters dyp, spres og fortynnes slik at konsentrasjonen av radioaktive stoffer blir redusert til eksisterende bakgrunnsnivå. 10 Miljøovervåking Myndighetenes krav til måling av radioaktivitet i miljøet offshore har begrenset seg til prøvetaking og målinger fra utvalgte plattformer, typisk med relativt store produsert vann-utslipp. Statoil og oljeindustrien er pålagt å overvåke for radioaktivitet. Det er årlig kontakt med Strålevernet for å bestemme prøvetakingsprogram, men det vil ikke være overvåking rundt alle plattformer. 11 Forebyggende tiltak og beredskapstiltak Den planlagte aktiviteten innebærer ikke fare for akutte utslipp som kan medføre radioaktiv forurensning. 12 Referanser Intertek, 2015. data report Isotope analysis, gas. PO12302_IFE 2015-300. Security Classification: Internal - Status: Draft Page 11 of 11