OVERVÅKNING AV AVRENNING Regionfelt Østlandet, Rødsmoen øvingsområde, Rena leir og flyplass FORSVARSBYGGS SKYTE- OG ØVINGSFELT

OVERVÅKNING AV AVRENNING 2014 Regionfelt Østlandet, Rødsmoen øvingsområde, Rena leir og flyplass FORSVARSBYGGS SKYTE- OG ØVINGSFELT

Golder Associates AS Tomtegata 80, 3012 Drammen Tel.: (+47) 32 85 07 71 post@golder.no Tittel/Title: Regionfelt Østlandet, Rødsmoen øvingsområde, Rena leir og flyplass Overvåking av avrenning 2014 Forfatter(e)/Author(s) (alfabetisk rekkefølge): Rolf E. Andersen og Kim Forchhammer Dato/Date: Tilgjengelighet/ Availability: Prosjekt nr./project No.: Saksnr./Archive No.: 15.2.2015 Åpen 1450910151-1 - Rapport nr./report No.: ISBN-nr./ISBN-no: Antall sider/number of pages: Antall vedlegg/number of appendices: 44 + 9 (i vedlegg/in appendicies 2 Oppdragsgiver/Employer: Forsvarsbygg Utleie Kontaktpersoner/Contact persons: Benedicte Østerhus, Grete Rasmussen Stikkord/Keywords: Skytefelt, tungmetaller, overflatevann, overvåking Fagområde/Field of work: Overvåking av vannkjemi Kort sammendrag: Denne rapporten presenterer og diskuterer resultater fra overvåking av tungmetaller i overflatevann for 2014. Det tas utgangspunkt i konsesjonskrav satt av Miljødirektoratet (2011) samt forslaget til nytt prøvetakingsprogram utarbeidet av Haaland & Gjemlestad (2013). Det er i 2014 tatt i alt 75 vannprøver fordelt på 37 prøvepunkter. Gjennomgående er verdiene for tungmetaller lave, og for de metaller det er satt grenseverdier for i tillatelsen er det ikke konstatert noen overskridelser av konsentrasjonene i kontrollpunktene. Det er heller ikke observert noen endringer i nivåer eller variasjonsmønstre i forhold til tidligere års målinger. I noen få interne punkter i de mindre bekker i Rødsmoen øvingsområde forekommer forhøyede konsentrasjoner av enkelte metaller. Det dreier seg først og fremst om kobber, som forekommer med verdier over 3 µg/l. 1

På grunn av bekkenes beskjedne størrelse er påvirkningen begrenset, og lengre nede i vannløpene ligger kobberverdiene under nivået som forekommer i Glomma og Rena elv (2-3 µg/l). Begge elvene er påvirket av de nedlagte gruvene i Folldal ca. 170 km oppstrøms. Resipientene innenfor Regionfelt Østlandet og Rødsmoen øvingsområde er gjennomgående små. Størst avrenningsområde har Deia med ca. 36 km² innenfor skytebanens område. Dette er veldig lite i forhold til hovedresipientene Rena og Glommas avrenningsområder oppstrøms. Det vurderes, at de krav som foreligger for de mindre resipientene (kontrollpunktene) sammen med den meget store, naturlige fortynning i hovedresipientene er tilstrekkelig til å sikre disse. Det foreslås derfor framover å redusere prøvetakingen (antall punkter) i hovedresipientene. Land/Country: Fylke/County: Norge Hedmark Kommune/Municipality: Åmot Sted/Lokalitet: Regionfelt Østlandet, Rødsmoen øvingsområde og Rena leir og flyplass Saksbehandler / Author Prosjektleder / Project manager Kim Forchhammer Rolf E. Andersen 2

Forord Golder Associates AS har på oppdrag fra Forsvarsbygg MO Østlandet administrert overvåkingen av utslipp til vann for Regionfelt Østlandet, Rødsmoen øvingsområde og Rena leir og flyplass i 2014. Overvåkingen er en videreføring fra tidligere år i henhold til tillatelse etter forurensningsloven gitt av Miljødirektoratet i 2011. Prøvetakingen er gjennomført av personell fra Forsvarsbygg. De kjemiske analysene er utført av ALcontrol AB (Sverige). Golder har samlet inn analyseresultatene og vært ansvarlig for rapportering og vurdering. Resultatene er presentert i foreliggende rapport. Kontaktpersoner i Forsvarsbygg har vært Benedicte Østerhus og Grete Rasmussen. Det rettes en stor takk til alle involverte! Rolf E. Andersen og Kim Forchhammer Drammen, 15. februar 2015 3

Sammendrag Det er i 2014 tatt i alt 75 vannprøver fordelt på 37 prøvepunkter. Gjennomgående er verdiene for tungmetaller lave, og for de metaller det er satt grenseverdier for i tillatelsen er det ikke konstatert noen overskridelser av konsentrasjonene i kontrollpunktene. Det er heller ikke observert noen endringer i nivåer eller variasjonsmønstre i forhold til tidligere års målinger. I noen få interne punkter i de mindre bekker i Rødsmoen øvingsområde forekommer forhøyede konsentrasjoner av enkelte metaller. Det dreier seg først og fremst om kobber, som forekommer med verdier over 3 µg/l i punktene RØ24 (Ygleklettbekken), RØ31 (nedstrøms branndam ved bane A) og RØ34 (branndam ved bane B2). På grunn av bekkenes beskjedne størrelse er påvirkningen begrenset, og lengre nede i vannløpene ligger kobberverdiene under nivået som forekommer i Glomma og Rena elv (2-3 µg/l). Begge er påvirket av de nedlagte gruvene i Folldal ca. 170 km oppstrøms. RØ34 har i tillegg til kobber også noe høyere verdier av bly, sink og jern. Punkt RØ28 ligger i Kildebekken, som avvanner Rena leir, og har en avvikende vannkvalitet for en del parametere, noe som kan ha sammenheng med, at bekken mottar overflatevann fra bygninger og parkeringsplasser. Ikke i noen av punktene er verdiene så høye at de kan anses å forårsake problemer, og avrenningsområdene for punktene er så små (< 1 km²) at resipientene nedstrøms ikke kan påvirkes i vesentlig grad. Prøver tatt i Ygla oppstrøms (RØ77) og nedstrøms (RØ76) flyplassen viser ingen signifikante forskjeller. Resipientene innenfor Regionfelt Østlandet og Rødsmoen øvingsområde er gjennomgående små. Størst avrenningsområde har Deia med ca. 36 km² innenfor skytebanens område. Dette er veldig lite i forhold til hovedresipientene Rena og Glommas avrenningsområder oppstrøms (< 1,7 % i forhold til Rena elv ved utløpet av Deia og < 0,3 % i forhold til Glomma nedstrøms Rena elv ved RØ62). Det vurderes, at de krav som foreligger for de mindre resipientene (kontrollpunktene) sammen 4

med den meget store, naturlige fortynning i hovedresipientene er tilstrekkelig til å sikre disse. Det foreslås derfor framover å redusere prøvetakingen (antall punkter) i hovedresipientene. Tabell 1: Oversikt over vannkvalitet i vannforekomster ved Regionfelt Østlandet og Rødsmoen øvingsområde i 2014. Det har blitt benyttet enkeltprøver av metallkonsentrasjoner i vurderingen. Resultatene er vurdert ut fra kravene satt til kontrollpunkter i konsesjonen (se tabell 2), også for andre punkttyper. Vannkvalitet/ Vannforekomst Kommentar overskridelser Kontrollpunkter (tidl. «Krav Klif grenseverdi») se kap. 2.3.2 Anbefaling til Forsvarsbygg Alle OK Fortsett overvåkning Hovedresipienter (tidl. «Krav Referansetilstand») se kap. 2.3.3 Alle OK Interne punkter (tidl. «Ikke konsesjon») se kap. 2.3.4 Fortsett overvåkning, men med redusert omfang Rødsmoen RØ24 (Ygleklettbekken)* Kobber (3,2-5,8 µg/l) Alle 3 prøver over grense Fortsett overvåkning RØ31 (Nedstrøms branndam) Kobber (7,3-8 µg/l) Begge prøver over grense Fortsett overvåkning. Foreta en kildesporing for å se om det er noen delområder som skiller seg ut. RØ34 (Ved bane B2) Kobber (3,1 µg/l) Prøven i juli Fortsett overvåkning Bly (3,1 µg/l) Prøven i juli Fortsett overvåkning Øvrige punkter OK Fortsett overvåkning Regionfelt Østlandet Alle punkter OK Fortsett overvåkning * Mrk! RØ24 (Ygleklettbekken) har krav iflg. Miljødirektoratet (2011), men ble etter samtaler med Miljødirektoratet anbefalt tatt ut i forslaget til nytt prøvetakingsprogram (Haaland & Gjemlestad 2013). Punktet ble i rapporten for 2013 behandlet som et internt punkt («Ikke konsesjon»). Samme praksis er derfor fulgt i årets rapport. Se også kap. 2.3.4 og 4.5.1. 5

Innhold Forord... 3 Sammendrag... 4 Innhold... 6 1 Innledning... 7 2 Metode... 8 2.1 Vannprøvetaking... 8 2.2 Analyser... 9 2.3 Punkttyper... 9 2.3.1 Referansepunkter... 9 2.3.2 Kontrollpunkter (tidl. «Krav Klif grenseverdi»)... 10 2.3.3 Hovedresipienter (tidl. «Krav Referansetilstand»)... 10 2.3.4 Interne punkter (tidl. «Ikke konsesjon»)... 11 3 Områdebeskrivelse... 12 3.1 Regionfelt Østlandet... 12 3.2 Rødsmoen øvingsområde og Rena leir og flyplass... 14 4 Resultater... 16 4.1 Kobber... 16 4.2 Bly... 21 4.3 Sink... 25 4.4 Øvrige stoffer... 28 4.5 Spesielle punkter... 29 4.5.1 RØ24 - Ygleklettbekken, Rødsmoen øvingsområde... 29 4.5.2 RØ31 - nedenfor branndam ved bane A, Rødsmoen øvingsområde... 31 4.5.3 RØ34 - branndam ved bane B2, Rødsmoen øvingsområde... 33 4.5.4 RØ28 - Kildebekken (drenerer Rena leir), Rødsmoen øvingsområde... 35 4.5.5 RØ76 og RØ77 Ygla oppstrøms og nedstrøms flyplassen... 36 5 Diskusjon... 38 5.1 Resultater 2014... 38 5.1.1 Kontrollpunkter (med krav i tillatelsen)... 38 5.1.2 Hovedresipienter... 38 5.1.3 Avvik... 38 5.2 Fortynning... 38 5.3 Feilkilder og kvalitetssikring... 40 6 Konklusjon... 42 Referanser... 44 Vedlegg 1 Analysedata 2012-2014... 45 Vedlegg 2 Prøvepunkter... 52 Forsidebilde: Prøvepunkt RØ32. Foto Benedicte Østerhus, Forsvarsbygg. 6

1 Innledning I denne rapporten diskuteres analyseresultater fra overvåking av vannkvalitet ved Regionfelt Østlandet og Rødsmoen øvingsområde (inkl. Rena leir og flyplass). Overvåkingen har pågått siden 1993, og har opp gjennom årene vært utført og rapportert av forskjellige konsulentfirmaer. I 2014 fikk Golder Associates AS ansvaret for oppfølgingen og rapporteringen av prøvetakingen. Bakgrunnen for overvåkingen er en tillatelse fra Miljødirektoratet (Miljødirektoratet 2011) for Regionfelt Østlandet, Rødsmoen øvingsområde og Rena leir. Tillatelsen inneholder et generelt vilkår om å ha oversikt over risiko ved anleggsvirksomhet og militær aktivitet, samt å tilstrebe reduksjon av eventuelle utslipp. For vassdrag som drenerer ut av feltene er det satt grenseverdier for en rekke metaller. For hovedvassdrag er det satt krav til «at referansetilstanden eller nåtilstanden skal opprettholdes» (Miljødirektoratet 2011). 7

2 Metode 2.1 Vannprøvetaking Prøvetakingen ble i 2013 endret i forhold til foregående år basert på et forslag til nytt prøvetakingsprogram utarbeidet av Bioforsk (Haaland & Gjemlestad 2013). Prøvetakingen har i 2014 stort sett blitt gjennomført som i 2013. Punkt RØ02 er ikke tatt med i år, da punktets plassering har vist seg å være usikker. Tre av punktene er nye. Punkt RØ79 har erstattet RØ72 for å få et prøvepunkt nedstrøms Vesle Yglesjøen, og punktene RØ75 og RØ78 er lagt til i henholdsvis Glomma og Rena elv umiddelbart ovenfor sammenløpet. For kart og ytterligere beskrivelser se kap. 3. I vedlegg 2 er det gitt koordinater og beskrivelser av alle punktene. All prøvetaking har blitt utført av Benedicte Østerhus (Forsvarsbygg Utleie). Det er tatt prøver i 37 punkter. Det har blitt tatt prøver i 2 omganger, henholdsvis i periodene 9. juli 12. august og 15. oktober 18. november. I punkt RØ24 er det tatt en ekstra prøve den 12. august i forbindelse med et annet prosjekt. På grunn av dårlig vær og mye regn er høstprøvene tatt over flere uker i stedet for en uke som normalt. Prøven i punkt RØ26 nederst i Ygla ble dog tatt på et tidspunkt, da det var flom med sterk strøm og uklart vann (se figur 1). Resultatene fra denne prøven er utelatt fra gjennomgangen i kap. 4 og 5, da de viste seg å være veldig avvikende i forhold til normalen for punktet og for punktene RØ76 og RØ77 umiddelbart oppstrøms. Bl.a. var turbiditeten en faktor 10 høyere enn normalt. Figur 1: RØ26 nederst i Ygla i juli og oktober. 8

2.2 Analyser Prøvene har blitt sendt til AlControl AB i Sverige i henhold til Forsvarsbyggs avtale med laboratoriet og analysert for følgende stoffer: Tungmetaller Støtteparameter Aluminium, (Al) (totalt / labilt / ikke labilt / reaktivt) Antimon (Sb) Arsen (As) Barium (Ba) Bly (Pb) Jern (Fe) Kadmium (Cd) Kobber (Cu) Krom (Cr) Nikkel (Ni) Sink (Zn) Strontium (Sr) ph Turbiditet (FNU) Totalt organisk karbon (TOC) Prøvene fra Ygla umiddelbart oppstrøms (RØ77) og nedstrøms (RØ76) flyplassen er også analysert for formiat, BTEX og alifater for å undersøke flyplassens eventuelle betydning. Formiat anvendes til avising av landingsbaner, mens BTEX og alifater kan forekomme ved spill av oljer og andre petroleumsprodukter. 2.3 Punkttyper I årets rapport har betegnelsene på de forskjellige typer av punkter blitt endret i forhold til tidligere års rapportering. Hensikten er å få betegnelser, som er mere generelle, så de kan forstås uten å kjenne til detaljene i utslippstillatelsen, og slik at samme betegnelser kan brukes ved rapportering av andre skytefelt, der det ikke foreligger utslippstillatelser. 2.3.1 Referansepunkter Referansepunkter er punkter i resipientene som ligger oppstrøms skyte- og øvingsområdene, og således med sikkerhet er upåvirket av aktiviteten i områdene som skal overvåkes. 9

2.3.2 Kontrollpunkter (tidl. «Krav Klif grenseverdi») Kontrollpunkter er punkter som ligger i vassdrag i skyte- og øvingsområdene rett før de løper ut i hovedresipientene. Kontrollpunktene viser dermed hvilken tungmetallavrenning som skjer fra skyte- og øvingsområdene. For kontrollpunktene er det i tillatelsen fra Miljødirektoratet satt følgende grenseverdier (Miljødirektoratet 2011): Tabell 2: Grenseverdier for utslipp til vann i kontrollpunkter (Miljødirektoratet 2011) Aluminium (labilt)* 50 µg/l Arsen 20 µg/l Bly 2,5 µg/l Kadmium 0,2 µg/l Kobber 3 µg/l Krom 10 µg/l Nikkel 5 µg/l Sink 50 µg/l (* I tillatelsen står det feilaktig Aluminium ikke Aluminium (labilt)) Grensene er basert på LBRL (lowest biological risk level) hentet fra Lydersen et al. 2002. For stoffene markert med fet skrift er grenseverdiene identisk med klassegrensen III/IV (markert/sterkt forurenset) i Miljødirektoratet sitt vannkvalitetssystem fra 1997 (Andersen mfl. 1997; tabell 2). De kjente fargekodene i dette systemet er for disse stoffene benyttet ved visualisering av tidstrender av utvalgte stoffer i figurene i denne rapporten. I tillegg skal ph-verdien i avløpet fra leirskytebanene i Rødsmoen øvingsområde og eventuelle tilsvarende skytebaner ligge mellom 6,0 9,5 (Miljødirektoratet 2011). Da leirskytebanene i dag er avløpsfrie er dette krav ikke lengre aktuelt, og det er derfor sett bort fra ph i den videre gjennomgangen. 2.3.3 Hovedresipienter (tidl. «Krav Referansetilstand») Skyte- og øvingsområdene er omgitt av 4 store vassdrag; Slemma mot øst, Glomma mot vest og Søndre Osa og Rena elv mot syd. Rena elv løper mellom Regionfelt Østlandet og Rødsmoen øvingsområde. For disse hovedvassdrag er det pålagt Forsvarsbygg «at referansetilstanden eller nåtilstanden skal opprettholdes» (Miljødirektoratet 2011). 10

2.3.4 Interne punkter (tidl. «Ikke konsesjon») I tillatelsen, i tillegg til de spesifikke krav som er stilt, har Forsvarsbygg en overordnet plikt til å redusere utslipp, samt ha oversikt over risiko ved anleggsvirksomhet og militær aktivitet. I den forbindelse er det etablert en rekke prøvepunkter internt i områdene for å kunne belyse og kontrollere eventuelle mer lokale påvirkninger, og fange opp eventuell økning i metallutlekking på et tidlig tidspunkt. Det skal bemerkes, at RØ24 (Ygleklettbekken) har krav iflg. Miljødirektoratet (2011), men det ble etter samtaler med Miljødirektoratet anbefalt tatt ut i forslaget til nytt prøvetakingsprogram (Haaland & Gjemlestad 2013). Punktet ble i rapporten for 2013 behandlet som et internt punkt («Ikke konsesjon»). Samme praksis er fulgt i årets rapport. Se også kap. 4.5.1. 11

3 Områdebeskrivelse 3.1 Regionfelt Østlandet Dette feltet er om lag 194 km², og ligger i området Gråfjellet i Åmot kommune i Hedmark fylke. Utbyggingen av feltet startet i 2005, og deler av feltet ble tatt i bruk i 2006. Utbyggingen er i dag ferdig. Regionfeltet består i hovedsak av angrepsfelt sør (AFS), prøve og forsøksanlegg (PFA-sletta), administrasjonsområde og internt veinett. I tillegg er det to artilleriområder i sør, samt kontaktdrillbane og sprengningsfelt nord i feltet (fig 1). I nord er det harde bergarter, mens det i sør er innslag av skifer og tykkere løsmasseavsettinger. Nesten en tredjedel av området utgjøres av myrer. Resten er stort sett skog. Den største delen av området dreneres av fire større bekker; Deia, Søndre Deia, Østre Æra og Vestre Æra. Deia ligger i den midterste og nordlige delen av skytefeltet og nedbørfeltet har et samlet areal på nesten 40 km², hvorav mer enn 90 % innenfor skytefeltet. I dette systemet tas prøvene RØ16 RØ19. RØ16 og RØ17 i selve Deia, de to andre i mindre tilløp. Deia løper ut i Rena vest for skytefeltet, mellom prøvepunktene RØ01 og RØ03. Hele den sydlige del av feltet dreneres i hovedsak av de tre bekkene Østre og Vestre Æra samt Søndre Deia. De har et samlet nedbørfelt på omkring 80 km² (nesten 100 % innenfor skytefeltet). I Vestre Æra tas to prøver inne i feltet (RØ12 og RØ13), og i alle tre tas prøver (RØ10, RØ11 og RØ14) umiddelbart før utløpet i Søre Osa (RØ07 og RØ08). I tillegg tas det prøver i en bekk mellom Østre og Vestre Æra (RØ23). De 4 ovenfor omtalte bekker er de eneste større innenfor området. Langs den østlige grensen av feltet løper et stort antall småbekker/sig østover mot Slemma (RØ05 og RØ06). I to av disse tas det prøver (RØ21 og RØ74). 12

Figur 2: Regionfelt Østlandet. Alle prøvepunkter 2014. 13

3.2 Rødsmoen øvingsområde og Rena leir og flyplass Rena leir ble etablert i 1994 og Rødsmoen øvingsområde i 1996 (jf. figur 3). Rødsmoen øvingsområde er om lag 40 km², og er et nærøvingsfelt bestående av basis- og feltskytebaner for hånd- og avdelingsvåpen. Det finnes også en håndgranatbane og en test-/innskytningsbane for stridsvogner. I Rena leir er det etablert fire skytebaner. Berggrunnen i området består av sandstein, kvartsitt og konglomerater, men også innslag av skifer og kalkstein. Det er stor variasjon i karakter og mektighet på løsmassene. En stor del (ca. 40 %) av øvingsområdet utgjøres av åpne områder, inklusive selve leiren og flyplassen. Resten er stort sett skog og andelen myr liten. Den østre delen dreneres direkte til Rena elv, som løper langs med østsiden av øvingsområdet. I Rena elv ligger prøvepunktene RØ03 og RØ04 og lengere oppstrøms RØ01 (referansepunkt). Hele den vestlige delen av øvingsområdet dreneres av Ygla, som har et samlet avrenningsområde på ca. 27 km², hvorav de ca. 20 km² ligger innenfor øvingsområdet. I dette avrenningsområde ligger det i alt 12 prøvepunkter fra referansepunktet RØ73 øverst til kontrollpunktet RØ26 nederst (kort før Ygla løper ut i Glomma). En liten bekk, Kildebekken, drenerer selve Rena leir. I denne ligger punktet RØ28. I Glomma ligger prøvepunktene RØ29 oppstrøms (referansepunkt) og RØ62 og RØ76 nedstrøms. Ved punkt RØ29 er Glomma allerede en meget stor elv, med et samlet avrenningsområde på over 10 100 km². RØ62 ligger etter sammenløpet med Rena elv og representerer et samlet avrenningsområde på omkring 14 500 km². I rapporten for 2013 (Haaland & Gjemlestad, 2014) omtales punktet RØ72 som «Nedstrøms Vesle Yglesjøen». Dette var ikke korrekt, punktet lå ovenfor Vesle Yglesjøen, og lå så tett ved punktet RØ24, at der ikke var større forskjell på vannkvaliteten. Punkt RØ72 er derfor i 2014 erstattet med et nytt punkt (RØ79), som faktisk ligger nedstrøms Vesle Yglesjøen. 14

Figur 3: Rødsmoen øvingsområde. Alle prøvepunkter 2014. 15

4 Resultater I det følgende gjennomgås resultatene stoff for stoff, basert på grafer som viser målte verdier for perioden 2004-2014. Bakgrunnsfargene svarer til de farger som normalt brukes for å vise klassene i Miljødirektoratets «Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann», men er gjort noe lysere for å gjøre grafene mer tydelige. For å forenkle sammenlikningen mellom forskjellige grafer er det brukt en fast skala for hvert stoff. I en del tilfeller betyr dette, at ekstremt høye verdier faller utenfor grafen. Alle resultater kan finnes i tabellen i vedlegg 1. I grafene er analyseresultater under rapporteringsgrensen (rg) vist som rg/2. 4.1 Kobber Figur 4: Kobber (Cu). Regionfelt Østlandet/Rødsmoen. Referansepunkter. I referansepunktene er kobberverdiene enten veldig lave eller relativ høye. De høye verdiene måles i de store vassdragene Rena elv (RØ01) og Glomma (RØ29). Bemerk at både Rena elv og især Glomma, har hatt verdier som ligger over kravet på 3 µg/l som er stilt til kontrollpunkter. De lave verdiene måles i RØ05 og RØ07 i Slemma/Søre Osa samt RØ73, en liten tilførselsbekk til øvre del av Ygla (se figur 4). 16

Figur 5: Kobber (Cu). Regionfelt Østlandet/Rødsmoen. Hovedresipienter. For verdien utenfor figuren se vedlegg 1. For hovedresipientene (figur 5) ser man samme mønster, med høye verdier (klasse III) i Glomma (RØ62 og RØ75) og i Rena elv (RØ03, RØ04 og RØ78), men lave (klasse I) i Slemma (RØ06) og Søre Osa (RØ08). De høye verdier i Glomma skyldes bl.a. den tidligere gruvevirksomheten ved Folldal verk, som har et utslipp på omkring 10 tonn kobber per år, og det er påvist konsentrasjoner på over 10 µg/l i Glomma 60 km nedstrøms (Miljødirektoratet 2014, Vannportalen 2007). Gruvene ligger ca. 170 km oppstrøms fra leiren. Årsaken til de høye verdiene i Rena elv kan være at elva via kraftverksoverføringen i Rendalen mottar vann fra Glomma (Løvik & Rognerud. 2003). 17

Figur 6: Kobber (Cu). Regionfelt Østlandet/Rødsmoen. Kontrollpunkter. For alle kontrollpunkter (figur 6) ligger verdiene godt under kravet på 3 µg/l. Alle punktene i Regionfelt Østlandet ligger normalt i klasse I, mens det ene kontrollpunkt i Rødsmoen (RØ26, nederst i Ygla) ligger i klasse II og til tider nærmer seg grensen til klasse III (1,5 µg/l). Figur 7: Kobber (Cu). Regionfelt Østlandet. Interne punkter. For verdien utenfor figuren se vedlegg 1. 18

I alle interne punkter i Regionfelt Østlandet (figur 7) er kobberkonsentrasjonene gjennomgående lave (klasse I). Noen få høyere topper forekommer, men disse skyldes sannsynligvis feil (se kap. 5.1). Figur 8: Kobber (Cu). Rødsmoen - større bekker. Interne punkter. I de større bekker innenfor Rødsmoen skytefelt (figur 8) ligger kobberkonsentrasjonen gjennomgående i klasse II. I de mindre bekker i Rødsmoen skytefelt (figur 9) forekommer det til dels kraftig forhøyede verdier av kobber (verdier > 3 µg/l = tilstandsklasse IV/V). De tre punktene med forhøyede verdier (RØ24, RØ31 og RØ34) ligger innenfor et relativ lite område, innenfor en avstand på 5 km. De tre punkter er beskrevet nærmere i kap. 4.5 Spesielle punkter. 19

Figur 9: Kobber (Cu). Rødsmoen - mindre bekker. Interne punkter. For verdier utenfor figuren se vedlegg 1. I tabellen nedenfor vises årsmiddel for de tre stasjonene. Det framgår, at det for punkt RØ24 er en økende tendens. Gjennomsnittsverdiene har de siste 5 år vært høyere enn noen tidligere år. Motsatt har RØ34 en fallende tendens med 3 av de 4 laveste verdier de siste 3 år. For RØ31 er der ingen tydelig trend, men alle årsmiddel ligger over 6 µg/l, tilsvarende klasse V. Tabell 3: Årsmiddel for kobber (µg/l) i de tre punkter med højeste konsentrasjoner År RØ24 RØ31 RØ34 1996 1,19 - - 1998 0,47 - - 2002 0,45-4,75 2003 1,83-12,83 2005 1,38-22,53 2006 1,54-16,25 2007 2,86-15,00 2008 1,38 6,06 1,32 2009-11,4 30,45 2010 2,88 9.07 68,80 2011 4,34 6,96 7,42 2012 4,11 6,26 3,19 2013 3,80 7 2,80 2014 4,77 7,65 2,40 20

De høye kobberverdier er dog et lokalt fenomen, og ved nedstrøms prøvepunkter (RØ25 og RØ32) er konsentrasjonen kommet ned på nivåer som er normale for området (figur 8), og som ligger under nivåene i Glomma og Rena elv (figur 4, figur 5). 4.2 Bly I nesten samtlige prøvepunkter er konsentrasjonen av bly lav (klasse I, under 0,5 µg/l) og noenlunde konstant (jf. figur 10, figur 11, figur 12, figur 13, figur 14 og figur 15). Figur 10: Bly (Pb). Regionfelt Østlandet / Rødsmoen. Referansepunkter. 21

Figur 11: Bly (Pb). Regionfelt Østlandet/Rødsmoen. Hovedresipienter. Grafen ovenfor representerer totalt 152 analyser tatt i en periode på 15 år. 150 av analysene har gitt resultater under 0,59 µg/l, mens to resultater stikker seg ut med 7,1 µg/l i pkt. RØ04 (Rena elv nedstrøms Løpsjøen) og 2,68 µg/l i pkt. RØ62 (Glomma nedenfor sammenløpet med Rena elv). At disse verdier skulle være korrekte er nærmest utenkelig når man tar vassdragenes størrelse i betraktning. Slike uforklarlige topper forekommer her og der i alle grafer og er sikkert i de fleste tilfeller feil. I kap. 5.3 gjennomgås mulige feilkilder og hva som gjøres for å begrense disse. 22

Figur 12: Bly (Pb). Regionfelt Østlandet/Rødsmoen. Kontrollpunkter. Figur 13: Bly (Pb). Regionfelt Østlandet. Interne punkter. 23

Figur 14: Bly (Pb). Rødsmoen - større bekker. Interne punkter. Figur 15: Bly (Pb). Rødsmoen - mindre bekker. Interne punkter. For verdier utenfor figuren se vedlegg 1. Det eneste punktet med tydelig forhøyet blyinnhold er RØ34 (lilla kurve i figur 15), hvor det flere ganger tidligere er målt verdier på over 100 µg/l. Dette har vært tilfellet i 2003, 2005 og to ganger i 2010. I 2014 ble det i juli målt en verdi på 3,1 µg Pb/l, hvilket er over grensen satt for kontrollpunkter (2,5 µg/l). 24

RØ34 er et internt punkt (altså uten krav) som ligger helt opp til bane B2 i stille vann i en liten dam/pytt. Punktet har et veldig lite avrenningsområde (< 0,2 km²), og avrenning og vannkvalitet varierer dermed betydelig. Se kap. 4.5.1 for en nærmere beskrivelse av punktet. I punkt RØ35 lengere nedstrøms er det ingen spor av forhøyede blykonsentrasjoner. I punkt RØ31 (blå kurve i figur 15) er blyverdiene noe forhøyde (de fleste i klasse II, 0,5-1,2 µg/l, men også enkelte verdier i klasse III). Lengre ned i vassdraget er effekten dog borte (RØ32, figur 14). 4.3 Sink For sink er verdiene gjennomgående lave (klasse I-II), men med noe større variasjon enn for bly (figur 16 og figur 17). Figur 16: Sink (Zn). Regionfelt Østlandet/Rødsmoen. Referansepunkter. 25

Figur 17: Sink (Zn). Regionfelt Østlandet/Rødsmoen. Hovedresipienter. Figur 18: Sink (Zn). Regionfelt Østlandet/Rødsmoen. Kontrollpunkter. I kontrollpunktene (figur 18), de interne punkter i Regionfelt Østlandet (figur 19) og de større bekker i Rødsmoen (figur 20) er nivåene normalt på nivå med eller lavere enn i referansepunktene (figur 16) eller hovedresipientene (figur 17). I 2013 ble det i Deia (RØ16) målt en ekstrem verdi på 580 µg Zn/l. Denne verdi vises ikke i grafen da den må være feil (se kap. 5.1). 26

Figur 19: Sink (Zn). Regionfelt Østlandet. Interne punkter. Figur 20: Sink (Zn). Rødsmoen - større bekker. Interne punkter. For verdier utenfor figuren se vedlegg 1. 27

Figur 21: Sink (Zn). Rødsmoen - mindre bekker. Interne punkter. I de interne punktene i de mindre bekker på Rødsmoen har RØ28 verdier som gjennomgående ligger en faktor 5 til 10 over øvrige verdier. Og ved prøvetakingen i oktober 2014 ble det målt en ekstra høy verdi (40 µg Zn/l). Prøven ble reanalysert med samme resultat. Dette punkt ligger i Kildebekken som drenerer selve Rena leir og er beskrevet nærmere i kap. 4.5.4. RØ34 som hadde forhøyede verdier av bly (se foregående kap. og kap. 4.5.1) har også til dels høye og meget varierende sinkverdier. I 2014 var der ingen overskridelser av grensen satt for kontrollpunkter (50 µg/l). 4.4 Øvrige stoffer For de øvrige stoffer som er omtalt i utslippstillatelsen (aluminium (labilt), arsen, kadmium, krom og nikkel, se tabell 2), så ligger de målte verdier under de respektive grenseverdiene i alle målinger i alle punkter. 28

4.5 Spesielle punkter For de øvrige stoffer/parametere som inngår i overvåkingen er mønstret for prøvepunktene noenlunde ens, oftest relativt lave verdier med en begrenset variasjon omkring normalen, og ingen veldig store forskjeller mellom punktene. Det er imidlertid to punkter som skiller seg ut med markante avvik for flere stoffer, dette er RØ34 og RØ28. I tillegg skiller punktene RØ24 og RØ31 seg ut ved å ha høye kobberverdier (se kap. 4.1). I punktene RØ76 og RØ77 er det foretatt spesielle analyser på vannprøvene for å vurdere eventuelle effekter fra flyplassen. De spesielle punktene er beskrevet i avsnittene nedenfor. 4.5.1 RØ24 - Ygleklettbekken, Rødsmoen øvingsområde Prøvepunkt RØ24 ligger inntil feltskytebane B1 (se figur 23). I det opprinnelige overvåkingsprogrammet for Rødsmoen ble det foreslått at grenseverdiene som er satt i tillatelsen til virksomhet etter forurensningsloven skulle gjelde i RØ24. De andre punktene hvor denne grenseverdien gjelder (= kontrollpunkter), ligger dog i større bekker som renner ut av skytefeltet. Miljødirektoratet har i møte med Forsvarsbygg vært enige i at det å ha et krav til 3 µg/l i RØ24 virker urimelig, og har sagt at fokus ligger på hva tilstanden er i bekker og elver som renner ut av feltet. Bioforsk fjernet derfor i forslag til endret overvåkingsprogram (Haaland, S. Figur 22: RØ24 i Ygleklettbekken. & Gjemlestad, L. 2013) kravet i dette punktet. Årets prøvetaking og rapportering er basert på dette forslaget. I RØ24 er det gjennomført beregninger for å vurdere hvorvidt de målte nivåene av kobber har biologiske effekter. Man «har gjennomført en såkalt BLM-analyse (Biotic Ligand Model) på aktuelle organismer. Modellen viser at konsentrasjoner av kobber i Ygleklettbekken trolig må være > 22 µgcu/l for å gi negative effekter på or- 29

ganismer (fisk og vannlopper) i bekken. Dette estimatet er selvfølgelig befengt med usikkerhet, men gir en pekepinn vedr. tålegrensen.» (Haaland, S. & Gjemlestad, L. 2014) For å se hvorvidt kobberavrenning fra bane B1 har effekter lengre nede i vassdraget er det etablert et referansepunkt (RØ73) oppstrøms Yglesjøen og et punkt ved utløp av Yglesjøen (RØ79). Resultatene her viser så langt, at konsentrasjonen i utløpet av Yglesjøen er på 1,5 µg/l kobber. Nivået i referansepunktet er opptil 0,66 µg/l. I punkt RØ25 som ligger lenger nedstrøms er kobberkonsentrasjonen på hhv. 1,3 og 1,5 µg/l i to målinger gjennomført i 1996. Konsentrasjonene er i 2014 på 1 og 1,1 µg/l. Dette tyder på at konsentrasjonen har vært på samme nivå i flere år og ikke er påvirket av økt kobberutlekking fra bane B1. Figur 23: Lokalisering av RØ24 i Ygleklettbekken og RØ34, branddammen ved bane B-2. 30

4.5.2 RØ31 - nedenfor branndam ved bane A, Rødsmoen øvingsområde Branndammen mottar avrenning fra to håndvåpenbaner og en stor feltskytebane. Avrenningen fra banene renner inn i branndammen, og videre til punkt 31. Avrenningsområdet for punktet er estimert til ca. 0,85 km². Dette punktet har de siste årene hatt de høyeste kobberkonsentrasjonene (6-13 µg/l), og har også hatt noe forhøyede blyverdier (de fleste i klasse II, 0,5-1,2 µg/l, men også enkelte verdier i klasse III). Forsvarsbygg har som for RØ24 gjennomført en såkalt BLM-analyse. Det er gjennomført etter metoden til USEPA 1, på mest følsom organisme (bunndyr). Modellen viser at konsentrasjoner av kobber i pkt RØ31 trolig må være > 21 µg Cu/l for å gi negative effekter på bunndyr i bekken. Det foreslås at det gjennomføres en kildesporing der det tas prøver i de ulike bekkene på banen for å sjekke om det er noen områder som skiller seg ut i forhold til andre. Figur 24: Lokalisering av RØ31 nedenfor branndammen ved bane A. 1 USEPA = US Environmental Protection Agency (USAs Miljødirektorat) 31

Figur 25: RØ31 i siget (grøften) nedenfor branndammen ved bane A. Figur 26: Branndammen ved bane A. 32

4.5.3 RØ34 - branndam ved bane B2, Rødsmoen øvingsområde Dette punkt har forhøyede verdier av både kobber, bly og sink (se foregående kapitler). I tillegg har det usedvanlig høye verdier av jern (se figur 27). For jern er det ikke satt krav til grenseverdi av Miljødirektoratet, men allikevel anvendes fargene basert på Miljødirektoratets klassifisering av ferskvann i figuren. Figur 27: Jern (Fe). Rødsmoen - mindre bekker. Interne punkter. Figur 28: Antimon (Sb). Rødsmoen - mindre bekker. Interne punkter. 33

Også for antimon er verdiene vesentlig høyere i punkt RØ34 enn i øvrige punkter. Som for kobber (se kap. 4.1) har antimonverdiene dog etter 2011 falt betydelig (en faktor 10) i forhold til tidligere. Heller ikke for antimon er det satt krav til grenseverdi av Miljødirektoratet. Drikkevannsforskriften har satt en grense på 5 µg/l (på tappestedet), som er likt med drikkevannsgrensen satt av EU. Verdens helseorganisasjon (WHO) har satt grensen til 20 µg Sb/l. Fargene i figur 28 er basert på disse grenseverdiene. Punktets lokalisering er vist i figur 23. Punktet er i avløpet til en liten branndam med stillestående vann. Dammen ligger helt opp til bane B2. Dammen har et veldig lite avrenningsområde (ca. 0,1 km²), og avrenning og vannkvalitet varierer dermed betydelig. Det er ikke lenger mulig å ta prøve i utløpet siden det nesten har grodd igjen. Prøven tas nå 1 m ut i dammen. Vannet renner videre gjennom en myr som sannsynligvis fungerer som naturlig filter. De høye verdier av jern kan tyde på, at i alle fall en del av de høyeste verdiene kan skyldes spesielle geologiske/geokjemiske forhold i berggrunnen og/eller løsmassene. Branndammen ved bane B2 Avrenningsareal: < 0,2 km² RØ34. Prøvepunkt i avløpet fra dammen Figur 29: Prøvepunkt RØ34. 34

4.5.4 RØ28 - Kildebekken (drenerer Rena leir), Rødsmoen øvingsområde Dette punktet ble tatt inn som et forsøk på å måle avrenning fra leirskytebanene i Rena leir. Dette på tross av at det er langt fra banene til bekken. Det er i senere tid bygget avrenningsfrie kulefang for å unngå metallavrenning fra banene. Punktet er allikevel tatt med videre, da det gir informasjon om avrenning fra leiren. Dette punktet er et av punktene med forhøyde sinkverdier. I tillegg har det i forhold til andre prøvepunkter tydelig forhøyde verdier for barium, kalsium, strontium, ledningsevne og ph, og i et par tilfeller for kadmium. Den lille bekken drenerer en stor del av Rena leir, og Figur 30: RØ28 Kildebekken. mottar dermed overflatevann fra bygninger, veier og parkeringsplasser, og dette kan påvirke vannkvaliteten. Prøvene tas nedenfor en skrent, der den lille bekken løper gjennom/over naturlige steinmasser. Utvasking fra steinmassene kan muligvis også påvirke vannkvaliteten. De skytebaner som ligger innenfor avrenningsområdet er avløpsfrie og kan således ikke påvirke vannkvaliteten. Ca. 150 m fra prøvepunktet løper Kildebekken ut i Glomma, som her er nesten 500 m bred. Glommas vannføring er her ca. 10 000 ganger større, og effekten fra Kildebekken vil derfor ikke være sporbar i Glomma etter innblanding (jf. kap. 5.2). Figur 31: Lokalisering av RØ28 (Kildebekken, drenerer Rena leir). 35

4.5.5 RØ76 og RØ77 Ygla oppstrøms og nedstrøms flyplassen Prøvene fra Ygla umiddelbart oppstrøms (RØ77) og nedstrøms (RØ76) flyplassen er i tillegg til de vanlige stoffene også analysert for formiat, BTEX og alifater for å undersøke flyplassens eventuelle betydning. Formiat brukes til deicing (avising) av landingsbaner, mens BTEX og alifater kan forekomme ved spill av oljer og andre petroleumsprodukter. Figur 32: Lokalisering av RØ76 og RØ77 i Ygla nedstrøms og oppstrøms flyplassen. Resultatene for 2014 framgår av tabellen nedenfor. Den eneste verdien over rapporteringsgrensen er 0,026 mg/l for alifater >12-35 i punkt RØ76, nedstrøms flyplassen. Det er ikke definert tilstandsklasser for alifater i ferskvann i Norge, men i forbindelse med arbeidet med å sanere svenske bensinstasjoner har beregnet grenseverdier for forskjellige anvendelse av ferskvann (SPI 2011). Den laveste grenseverdien er på 0,1 mg/l og gjelder for drikkevann (mulighet for lukt/smak). For miljøpåvirkning er den laveste verdi 1 mg/l. Verdien på 0,026 mg/l i en enkelt av to prøver kan derfor anses som uproblematisk. 36

Tabell 4: Resultater av spesielle analyser ved flyplassen 2014 Stoff Enhet RØ76 RØ77 12/08/2014 15/10/2014 12/08/2014 15/10/2014 Alifater C5-C6 mg/l <0,005 <0,005 <0,005 <0,005 Alifater >C6-C8 mg/l <0,005 <0,005 <0,005 <0,005 Alifater >C8-C10 mg/l <0,005 <0,005 <0,005 <0,005 Alifater >C10-C12 mg/l <0,005 <0,005 <0,005 <0,005 Alifater >C12-C35 mg/l <0,005 0,026 <0,005 <0,005 Formiat mg/l <0,5 <0,5 <0,5 <0,5 Bensen mg/l <0,0005 <0,0005 <0,0005 <0,0005 Etylbensen mg/l <0,0005 <0,0005 <0,0005 <0,0005 Toluen mg/l <0,0005 <0,0005 <0,0005 <0,0005 Xylener mg/l <0,00005 <0,00005 <0,005 <0,005 Figur 33: RØ76 og RØ77 i Ygla nedstrøms og oppstrøms flyplassen. 37

5 Diskusjon 5.1 Resultater 2014 5.1.1 Kontrollpunkter (med krav i tillatelsen) Det er i kontrollpunktene ikke konstatert overskridelser av kravene stilt av Miljødirektoratet (se tabell 2, s. 10). For de fleste stoffer ligger verdiene langt under kravene. Nærmest kravet er kobber, som i enkelte punkter (RØ14, RØ26 og RØ74) ligger en faktor 3-5 under kravverdien på 3 µg Cu/l. I alle punkter ligger verdiene vesentlig under referansepunktene i Glomma (RØ29), Rena elv (RØ01) og øverst i Ygla (RØ73). 5.1.2 Hovedresipienter I tillatelsen finnes et spesielt vilkår (3.1) om at nåtilstanden eller referansetilstanden skal opprettholdes i hovedvassdragene (hovedresipientene) som mottar utslipp fra virksomheten dvs. Søndre Osa, Slemma, Rena elv og Glomma. Det er i 2014 ikke observert noen påvirkning på hovedresipientene. Noe som heller ikke er å forvente på bakgrunn av den store forskjellen i størrelse (vannføring) mellom hovedresipientene og de mange små lokale resipientene (se kap. 5.2). 5.1.3 Avvik I kap. 4 beskrives de generelle mønstrene i analyseresultatene for hele perioden 2004-2014. Det har i 2014 ikke forekommet resultater som avviker fra disse generelle mønstrene, dvs. resultater som ligger utenfor variasjonsintervallene for tidligere målinger. 5.2 Fortynning Når man skal vurdere resultatene er det viktig ikke bare å se på konsentrasjonene. Prøvepunktene ligger i vannløp som er veldig forskjellige i størrelse og karakter. Punktene vist i figur 34 ligger ca. 1 500 m fra hverandre, men vannføringen er over 10 000 ganger større i Glomma enn i Kildebekken. 38

Den største lokale resipienten innenfor Regionfelt Østlandet er Deia. Deia har et areal på ca. 36 km² innenfor feltets grenser. Dette er veldig lite i forhold til hovedresipientene (< 1,7 % i forhold til Rena elv ved utløpet av Deia og < 0,3 % i forhold til Glomma nedstrøms Rena elv ved RØ62). Med andre ord fortynnes vannet fra Deia med en faktor på ca. 50 ved utløpet i Rena elv. Om man antar, at kobberkonsentrasjonen i Deia er den maksimalt tillatte (3 µg/l), vil den bidra med bare 0,06 µg/l til nivået i Rena elv. Et bidrag, som er så lite, at det hverken kan påvises med sikkerhet (lavere enn rapporteringsgrensen for analysen) eller kan ha noen effekt på «referansetilstanden eller nåtilstanden» (se kap. 2.3.3). RØ75. Glomma ut for Rena leir. Avrenningsareal: ca. 10 200 km² RØ28. Kildebekken (avvanner Rena leir) Avrenningsareal: < 1 km² Figur 34: Eksempler på variasjon i vannføring i prøvepunktene. RØ16. Nederst i Deia, den største av de lokale resipientene. Avrenningsareal: ca. 36 km² 39

De krav som foreligger for de mindre resipientene (kontrollpunktene) sammen med den naturlige fortynning i hovedresipientene er altså tilstrekkelig til å sikre hovedresipientene. Basert på dette kan dagens omfattende prøvetaking i hovedresipientene ses som noe overdimensjonert. Av de 37 prøvepunktene ligger 10 i de store vassdragene (herav 3 referansepunkter). Det foreslås derfor framover å redusere prøvetakingen (antall punkter) i hovedresipientene. 5.3 Feilkilder og kvalitetssikring I grafene i kap. 4 forekommer det her og der avvikende høye topper. Ofte er de helt isolerte uten tilsvarende resultater i oppstrøms eller nedstrøms punkter eller i prøver tatt før eller etter. Slike topper forekommer selv i de største vassdragene (se kap. 4.2 for et konkret eksempel) og skyldes sikkert som oftest feil. Feilkildene kan være mange, og kan bl.a. omfatte: Kontaminering av prøveflasken. Konsentrasjonen av tungmetaller er som oftest veldig lav, og det er fort gjort å ødelegge vannprøven via kontaminering. Litt støv eller jord, eller til og med et fingeravtrykk kan være nok til å påvirke resultatene. Kontaminering av prøven. I forbindelse med prøvetakingen kan man få ekstra partikler med i prøven, enten fordi vannføringen er stor og det naturlige partikkelinnhold er høyt, eller fordi man kommer til å virvle opp sediment i forbindelse med prøvetakingen. Analysefeil. Skrivefeil. På et eller flere tidspunkter under og etter analysen skal resultater skrives ned og sendes til kunden, som selv skal overføre det til lagring i f. eks. en database. Prøve tatt på feil sted. I år utgår f.eks. pkt. RØ02 fordi det har vist seg å være usikkert, hvor prøvene har blitt tatt. Ombytting av prøveflasker. Prøven for pkt. X er kommet i flasken for pkt. Y og motsatt. Følgende tiltak gjennomføres i forbindelse med prøvetaking for å minimere mulighetene for feil: Fotografering av prøvepunkter. 40

Merkepinner ved prøvepunkter. Kartbøker med posisjon (kart), koordinater, bilder og informasjon om hvert prøvepunkt sendes til prøvetakere før hver prøvetaking. Prøveflasker er forhåndsmerkede med strekkoder. Ved prøvetakingen skylles flaskene 3 ganger før prøver tas. Prøvene tas så vidt mulig i de mest stille/dype partier for å minimere mengden suspendert materiale. Prøvene sendes så vidt mulig til analyse umiddelbart etter prøvetakingen. Om de må oppbevares stilles de kaldt og mørkt. 41

6 Konklusjon Det er i 2014 tatt i alt 75 vannprøver fordelt på 37 prøvepunkter. Gjennomgående er verdiene for tungmetaller lave, og for de metaller det er satt grenseverdier for i tillatelsen er det ikke konstatert noen overskridelser av konsentrasjonene i kontrollpunktene. Det er heller ikke observert noen endringer i nivåer eller variasjonsmønstre i forhold til tidligere års målinger. I noen få interne punkter i de mindre bekker i Rødsmoen øvingsområde forekommer forhøyede konsentrasjoner av enkelte metaller. Det dreier seg først og fremst om kobber, som forekommer med verdier over 3 µg/l i punktene RØ24 (Ygleklettbekken), RØ31 (nedstrøms branndam ved bane A) og RØ34 (branndam ved bane B2). På grunn av bekkenes beskjedne størrelse er påvirkningen begrenset, og lengre nede i vannløpene ligger kobberverdiene under nivået som forekommer i Glomma og Rena elv (2-3 µg/l). Begge er påvirket av de nedlagte gruvene i Folldal ca. 170 km oppstrøms. RØ34 har i tillegg til kobber også noe høyere verdier av bly, sink og jern. Punkt RØ28 ligger i Kildebekken, som avvanner Rena leir, og har en avvikende vannkvalitet for en del parametere, noe som kan ha sammenheng med, at bekken mottar overflatevann fra bygninger og parkeringsplasser. Ikke i noen av punktene er verdiene så høye at de kan anses å forårsake problemer, og avrenningsområdene for punktene er så små (< 1 km²) at resipientene nedstrøms ikke kan påvirkes i vesentlig grad. Prøver tatt i Ygla oppstrøms (RØ77) og nedstrøms (RØ76) flyplassen viser ingen signifikante forskjeller. Resipientene innenfor Regionfelt Østlandet og Rødsmoen øvingsområde er gjennomgående små. Størst avrenningsområde har Deia med ca. 36 km² innenfor skytebanens område. Dette er veldig lite i forhold til hovedresipientene Rena elvs og Glommas avrenningsområder oppstrøms (< 1,7 % i forhold til Rena elv ved utløpet av Deia og < 0,3 % i forhold til Glomma nedstrøms Rena elv ved RØ62). Det vurderes, at de krav som foreligger for de mindre resipientene (kontrollpunktene) sam- 42

men med den meget store, naturlige fortynning i hovedresipientene er tilstrekkelig til å sikre disse. Det foreslås derfor framover å redusere prøvetakingen (antall punkter) i hovedresipientene. 43

Referanser Andersen, J. R., Bratli, J.L., Fjeld, E., Faafeng, B., Grande, M., Hem, L., Holtan, H., Krogh, T., Lund, V., Rosland, D., Rosseland, B. O. & Aanes, K.J. 1997. Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. SFT-veileder 97:04. TA-nr. 1468/1997, 31 s. Haaland, S. & Gjemlestad, L. 2013. Forslag til nytt prøvetakingsprogram for tungmetallovervåking ved Regionfelt Østlandet, Rødsmoen øvingsområde og Rena leir. Bioforsk Rapport in press. Haaland, S. & Gjemlestad, L. 2014. Regionfelt Østlandet, Rødsmoen øvingsområde, Rena leir og flyplass Tungmetallovervåking 2013. Bioforsk-rapport 9, 40 s. Helse- og omsorgsdepartementet 2004. Forskrift om vannforsyning og drikkevann. FOR 2001-12-04 nr. 1357 (Drikkevannsforskriften). Kjellberg, G. 2002. Samordnet vannkvalitetsovervåkning i Glomma. Resultater og kommentarer fra perioden 1996-2000. NIVA-rapport 4497-2002, 128 s. Lydersen, E., Löfgren, S. & Arnesen, R.T. 2002. Metals in Scandinavian Surface Waters: Effects of Acidification, liming, and potential reacidification. Crit. Rev. Environ. Sci. Technol. 32(2-3), pp. 73-295. Løvik, J.E. & Rognerud, S. 2003. Overvåking av vannkvalitet i Regionfelt Østlandet. Årsrapport for 2002. NIVA-rapport 4665-2003, 32 s. Miljødirektoratet 2011. Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Forsvarsbygg på Rødsmoen øvingsområde, Rena leir og Regionfelt Østlandet (endret oktober 2011). 15 s. Miljødirektoratet 2014. Miljøstatus.no. Folldal Verk. http://www.miljostatus.no/ Tema/Ferskvann/Miljogifter_ferskvann/Avrenning-fra-gruver/Folldal-Verk/ SPI 2011. SPBI-branschrekommendationer om efterbehandling av förorenade bensinstationer och dieselanläggningar. (SPI = Svenska Petroleum Institutet) Vannportalen 2007. Berørte vassdrag bergindustrien. http://www.vannportalen.no/ hovedenkel.aspx?m=63865&amid=3252472 44

Vedlegg 1 Analysedata 2012-2014 Av plasshensyn er resultatene for kadmium og krom utelatt. For disse stoffer er verdiene stort sett alltid under eller rett over rapporteringsgrensen. For aluminium gjøres 3 forskjellige analyser; totalt innhold samt den reaktive og den ikke-labile delen. Labilt aluminium beregnes som den reaktive minus den ikke-labile delen. Igjen av plasshensyn vises i tabellen bare labilt aluminium, som er den delen som det er satt krav til i tillatelsen (se kap. 2.3.2). Årets resultater er markert med grå bakgrunn og fet stil. Resultater i parentes er verdier som anses for usikre på grunn av spesielle omstendigheter eller usikkerhet omkring prøvetakingen, eller fordi de er så avvikende, at de mest sannsynlig er feil (se kap. 5.3). Verdier med < foran viser at de er lavere enn rapporteringsgrensen. Aluminium Antimon Barium Bly Jern Kobber Nikkel Sink Strontium ph TOC Turbiditet Prøvepunkt Prøvedato µg labilt/l µg/l µg/l µg/l mg/l µg/l µg/l µg/l µg/l - mg/l FNU RØ01 15.06.2012 52 <0,5 0,0407 2,63 0,954 5,27 7,57 2,68 0,31 26.06.2012 6 <0,1 48,5 <0,5 0,042 4,93 <0,6 4,93 23 7,34 2,29 0,4 06.08.2012 8 <0,1 37,4 <0,5 0,0526 2,05 <0,6 <4 18,5 7,27 2,64 1,02 20.09.2012 <5 <0,1 40,8 <0,5 0,106 1,77 <0,6 <4 18,7 7,11 1,95 0,77 15.11.2012 <5 <0,1 55,2 <0,5 0,0452 2,37 <0,6 4,39 28,1 7 2,49 0,71 14.10.2013 13 <0,2 49 <0,2 0,04 2,1 <0,5 3 23 7,3 2,9 0,2 10.07.2014 11 <0,2 51 <0,2 0,03 2,1 0,84 3,2 24 7,2 2,6 0,38 30.10.2014 6 <0,1 51 <0,2 0,04 2,1 <0,5 3,8 25 7,3 2,7 0,18 RØ03 15.06.2012 46,1 <0,5 0,0557 2,02 <0,6 4,16 7,56 3,2 0,74 26.06.2012 9 <0,1 46 <0,5 0,0605 2,25 <0,6 <4 21,7 7,41 2,82 0,35 06.08.2012 11 <0,1 29 <0,5 0,108 1,36 <0,6 <4 15,9 7,16 4,31 0,89 20.09.2012 <5 <0,1 34,8 <0,5 0,075 1,42 <0,6 <4 16,4 7,16 3,4 0,47 15.11.2012 <5 <0,1 59,4 <0,5 0,0655 3,13 0,802 7,32 33,7 7,3 2,86 0,4 11.07.2014 17 <0,2 51 <0,2 0,05 2,1 <0,5 <3 25 7,6 3,3 0,55 22.10.2014 6 <0,1 33 <0,2 0,1 1,4 <0,5 3 18 7,1 5,1 0,35 RØ04 15.06.2012 59,1 <0,5 0,0477 2,16 <0,6 4,29 7,56 2,94 0,38 26.06.2012 9 <0,1 43,8 <0,5 0,0706 3,69 <0,6 6,25 21,2 7,38 3,23 0,37 06.08.2012 11 <0,1 27,9 <0,5 0,156 2,69 <0,6 8,07 14,5 7,11 4,58 1,37 20.09.2012 5 <0,1 34,8 <0,5 0,1 1,62 <0,6 <4 16,7 7,18 3,59 0,88 15.11.2012 <5 <0,1 43,4 <0,5 0,236 2,2 0,92 4,83 26,6 6,9 3,84 0,88 14.10.2013 11 <0,2 58 <0,2 0,05 1,7 <0,5 <3 26 7,2 3,2 0,34 10.07.2014 10 <0,2 41 <0,2 0,08 2,2 <0,5 3,5 21 7,3 3,5 0,52 30.10.2014 6 <0,1 41 <0,2 0,09 1,6 <0,5 3,2 21 7,2 4,2 0,49 45

Aluminium Antimon Barium Bly Jern Kobber Nikkel Sink Strontium ph TOC Turbiditet Prøvepunkt Prøvedato µg labilt/l µg/l µg/l µg/l mg/l µg/l µg/l µg/l µg/l - mg/l FNU 6 RØ05 15.06.2012 (forts.) 12,5 <0,5 0,195 <1 <0,6 <4 7,07 4,32 0,64 26.06.2012 22 <0,1 18,2 <0,5 0,361 <1 <0,6 <4 15,5 6,86 5,08 2,54 06.08.2012 6 <0,1 15,7 <0,5 0,392 <1 <0,6 <4 12,1 6,48 9,45 1,02 20.09.2012 9 <0,1 13,9 <0,5 0,295 <1 <0,6 <4 12,7 6,81 5,68 0,77 15.11.2012 <5 <0,1 18,3 <0,5 0,433 <1 <0,6 5,68 20,1 6,3 5,68 1,15 14.10.2013 <5 <0,2 16 <0,2 0,45 <0,5 <0,5 <3 17 6,7 8,5 0,7 09.07.2014 <5 <0,2 15 <0,2 0,26 <0,5 <0,5 <3 14 6,7 5,5 0,9 22.10.2014 <5 <0,1 18 <0,2 0,49 <0,5 <0,5 <3 17 6,5 9,7 0,75 RØ06 15.06.2012 13,9 <0,5 0,205 <1 <0,6 <4 7,12 4,69 0,74 26.06.2012 26 <0,1 14,8 <0,5 0,267 <1 <0,6 <4 13,5 6,88 4,92 0,78 06.08.2012 8 <0,1 16,7 <0,5 0,385 <1 <0,6 <4 10,9 6,33 9,69 0,91 20.09.2012 10 <0,1 14,5 <0,5 0,31 <1 <0,6 <4 11,1 6,75 6,59 1,01 15.11.2012 8 <0,1 16 <0,5 0,308 <1 <0,6 <4 12,8 6,4 5,01 1,05 09.07.2014 <5 <0,2 19 <0,2 0,3 0,52 <0,5 <3 14 6,7 7,4 1,1 22.10.2014 10 <0,1 21 0,2 0,49 0,94 <0,5 <3 14 6,2 13 0,8 RØ07 15.06.2012 14,2 <0,5 0,15 <1 <0,6 <4 6,88 6,46 0,51 26.06.2012 20 <0,1 13,9 <0,5 0,133 <1 <0,6 <4 9,78 6,59 6,08 0,78 06.08.2012 10 <0,1 13,9 <0,5 0,192 <1 <0,6 <4 <10 6,35 8,26 1,24 20.09.2012 16 <0,1 12,1 <0,5 0,182 <1 <0,6 <4 <10 6,52 7,25 0,82 15.11.2012 19 <0,1 16,9 <0,5 0,263 <1 <0,6 <4 11,7 6,1 7,48 0,55 09.07.2014 5 <0,2 15 <0,2 0,15 0,52 <0,5 <3 9,3 6,4 6,3 0,86 22.10.2014 26 <0,1 21 <0,2 0,32 0,58 <0,5 3,2 11 5,8 12 0,4 RØ08 15.06.2012 11 <0,5 0,221 <1 <0,6 <4 7,08 6,46 26.06.2012 20 <0,1 12,6 <0,5 0,253 <1 <0,6 <4 10,5 6,67 6,76 0,72 06.08.2012 11 <0,1 13,1 <0,5 0,273 <1 <0,6 <4 <10 6,28 9,6 1,42 20.09.2012 13 <0,1 14,1 <0,5 0,453 <1 <0,6 <4 <10 6,34 11,1 0,86 15.11.2012 8 <0,1 13,3 <0,5 0,467 <1 <0,6 <4 12,2 6,3 8,59 1,48 11.07.2014 <5 <0,2 12 <0,2 0,29 0,62 <0,5 <3 10 6,7 8,2 1,2 22.10.2014 15 <0,1 19 0,2 0,75 <0,5 <0,5 5,6 12 5,7 17 0,6 RØ10 15.06.2012 13,6 <0,5 0,247 <1 <0,6 <4 7,15 6,9 26.06.2012 9 <0,1 15,4 <0,5 0,308 <1 <0,6 <4 30,9 7,24 7,26 06.08.2012 <5 <0,1 17,4 <0,5 0,497 <1 <0,6 <4 22,8 6,88 16 20.09.2012 6 <0,1 14,7 <0,5 0,612 <1 <0,6 <4 24,2 7,32 10 15.11.2012 9 <0,1 14,2 <0,5 0,392 <1 <0,6 <4 24,8 6,8 9,35 24.06.2013 7 <0,2 17 <0,2 0,28 <0,5 <0,5 <3 25 7 9,4 0,74 14.10.2013 11 <0,2 13 <0,2 0,61 <0,5 <0,5 <3 32 7,3 7,6 0,76 09.07.2014 8 <0,2 18 <0,2 0,44 0,52 <0,5 <3 32 7,2 9,2 0,7 22.10.2014 <5 <0,1 21 <0,2 0,92 <0,5 <0,5 <3 31 7 12 1,4 RØ11 15.06.2012 6,9 <0,5 0,421 <1 <0,6 <4 6,99 6,09 26.06.2012 15 <0,1 7,99 <0,5 0,575 <1 <0,6 <4 15,3 7 7,64 06.08.2012 <5 <0,1 11,4 <0,5 0,577 <1 <0,6 <4 12 6,45 15,3 20.09.2012 6 <0,1 9,68 <0,5 0,649 <1 <0,6 <4 11,3 6,97 11 15.11.2012 15 <0,1 8,7 <0,5 0,447 <1 <0,6 <4 10,7 6,4 8,63 46

Aluminium Antimon Barium Bly Jern Kobber Nikkel Sink Strontium ph TOC Turbiditet Prøvepunkt Prøvedato µg labilt/l µg/l µg/l µg/l mg/l µg/l µg/l µg/l µg/l - mg/l FNU RØ11 (forts.) 24.06.2013 <5 <0,2 21 0,24 0,32 <0,5 1 <3 31 6,6 12 0,55 14.10.2013 6 <0,2 <10 <0,2 0,52 <0,5 <0,5 <3 17 7 6,3 0,74 09.07.2014 <5 <0,2 <10 <0,2 0,63 0,51 <0,5 <3 17 6,8 11 0,8 22.10.2014 6 <0,1 14 <0,2 0,81 0,53 <0,5 3,5 13 6,1 16 0,56 RØ12 15.06.2012 6,17 <0,5 0,458 <1 <0,6 <4 6,86 6,37 26.06.2012 22 <0,1 6,9 <0,5 0,554 <1 <0,6 <4 13,1 7 6,55 06.08.2012 <5 <0,1 9,31 <0,5 0,545 <1 <0,6 <4 <10 6,34 13,9 20.09.2012 17 <0,1 8,26 <0,5 0,503 <1 <0,6 <4 <10 6,8 10,1 24.06.2013 <0,2 <0,2 0,57 0,6 5,8 6,4 12 0,47 09.07.2014 <5 <0,2 11 <0,2 0,92 0,58 <0,5 3,4 13 6,7 12 0,99 13.10.2014 10 <0,1 15 <0,2 1 0,62 <0,5 6,7 11 5,7 15 0,75 RØ13 15.06.2012 8,53 <0,5 0,745 <1 <0,6 <4 6,57 7,63 26.06.2012 38 <0,1 8,51 <0,5 0,967 <1 <0,6 <4 11,2 6,74 8,64 06.08.2012 <5 <0,1 11,6 <0,5 0,813 <1 <0,6 4,96 <10 5,79 18,1 20.09.2012 31 <0,1 9,42 2,29 0,654 17,3 3,77 41,9 <10 6,66 10,4 14.10.2013 <0,2 <0,2 1,2 <0,5 3,1 6,7 8,3 1,3 09.07.2014 <5 <0,2 12 <0,2 1,1 0,59 <0,5 3,1 12 6,4 15 1 15.10.2014 10 <0,1 12 <0,2 1,1 <0,5 <0,5 4,7 9,8 5,8 15 0,76 RØ14 15.06.2012 6,23 <0,5 0,488 <1 <0,6 <4 6,56 9,75 26.06.2012 50 <0,1 8,16 <0,5 0,643 <1 <0,6 <4 13,3 6,64 10,3 06.08.2012 14 <0,1 10,9 <0,5 0,687 <1 <0,6 4,44 <10 5,68 18,5 20.09.2012 16 <0,1 8,79 <0,5 0,649 <1 <0,6 <4 <10 6,17 15,6 15.11.2012 31 <0,1 7,3 <0,5 0,581 <1 <0,6 <4 <10 6 10,1 1,31 24.06.2013 11 <0,2 11 0,54 0,68 <0,5 0,83 4 11 5,8 18 0,3 14.10.2013 <5 <0,2 <10 <0,2 0,62 <0,5 <0,5 <3 14 6,8 9,9 0,47 09.07.2014 9 <0,2 <10 <0,2 0,64 0,61 <0,5 <3 13 6,4 14 0,73 22.10.2014 23 <0,1 14 0,31 0,88 <0,5 <0,5 4,3 11 5,2 20 0,66 RØ16 15.06.2012 6,89 <0,5 0,264 <1 <0,6 <4 6,6 6,66 26.06.2012 20 <0,1 7,42 <0,5 0,297 <1 <0,6 <4 10,5 6,82 6,89 06.08.2012 <5 <0,1 9,24 <0,5 0,494 <1 <0,6 <4 <10 5,56 14,4 20.09.2012 <5 <0,1 8,39 <0,5 0,346 <1 <0,6 <4 <10 6,52 9,31 15.11.2012 <5 <0,1 8,5 <0,5 0,382 <1 <0,6 <4 <10 6 5,06 0,71 24.06.2013 <5 <0,2 12 0,99 0,48 2,1 1,7 (580) 11 6,1 13 0,23 14.10.2013 <5 <0,2 <10 <0,2 0,41 0,73 <0,5 4,1 14 6,8 7 0,49 09.07.2014 <5 <0,2 <10 <0,2 0,51 <0,5 <0,5 <3 12 6,6 9,9 0,6 13.10.2014 13 <0,1 16 0,33 0,74 <0,5 <0,5 6,1 8,8 5 17 0,86 RØ17 15.06.2012 7,45 <0,5 0,206 <1 <0,6 <4 6,48 6,48 26.06.2012 14 <0,1 9 <0,5 0,205 <1 <0,6 <4 10,5 6,78 6,85 06.08.2012 <5 <0,1 9,7 <0,5 0,322 2,21 <0,6 4,81 <10 5,58 12,7 20.09.2012 15 <0,1 8,46 <0,5 0,242 <1 <0,6 <4 <10 6,53 8,39 24.06.2013 <0,2 <0,2 0,37 <0,5 3,4 6,1 13 0,24 09.07.2014 <5 <0,2 <10 <0,2 0,3 <0,5 0,54 <3 11 6,6 11 0,75 13.10.2014 7 <0,1 15 0,31 0,51 <0,5 <0,5 4,8 7,9 5 14 0,83 47