Toktrapport. Mareano-tokt "G.O. Sars" , 2017

Like dokumenter
Toktrapport. Mareano-tokt "G.O. Sars"

Toktrapport Mareano-tokt Kongsfjorden og Rijpfjorden, Svalbard FF "G.O. Sars"

MAREANOTOKT I BARENTSHAVET MAI-JUNI 2006 TOKTRAPPORT FRA BUNNKARTLEGGING PÅ TROMSØFLAKET OG LOPPHAVET

MAREANO. Biologisk mangfold og bioressurser

MAREANO-biomangfold. Lene Buhl Mortensen/J.H. Fosså. Foreløpige resultater fra 2006

MAREANOTOKT OG I BARENTSHAVET 2007

Nordland VI Artsmangfold, naturtyper, m.m.

MAREANO. Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder.

MAREANOs resultare fra kartlegging av biomangfold i 2006 Lene Buhl-Mortensen

TOKTRAPPORT FRA ØKOTOKT JUNI 2004 I BARENTSHAVET

72.75$33257Ã +$9)256.1,1*,167,7877(7Ã TOKTNR.: AVGANG: Bodø 07 juni ANKOMST: Tromsø 06 juli Barentshavet fra 17 Ø til 40 Ø.

Barentshavet fra 17 Ø til 40 Ø. Det var ikke gitt tillatelse til å undersøke sør for N i russisk økonomisk sone (RØS)

Dag M. Furevik, Terje Jørgensen, Svein Løkkeborg, Anne-Britt Tysseland og Jan Tore Øvredal

MAREAN O -programmet

ØKOSYSTEMTOKT I NORSKEHAVET-BARENTSHAVET MAI-JUNI 2006

Utsetting av autonom instrumentplattform i Hola

FJORD I NORD TOKTET til Kaldfjord, Repparfjord og Porsangerfjorden med G.O. Sars

RAPPORT. ISSN: (trykt) ISSN: (online)

Resipientundersøkelse

Lene Buhl-Mortensen Havforskningsinstituttet

MAREANO Årsrapport 2014

FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT. F/F "G.O. Sars" og F/F "Eldjarn". FARTØY: AVGANG: Bergen 6. og 7. januar 1907.

ØKOSYSTEMTOKT I NORSKEHAVET-BARENTSHAVET MAI 2005

AKTIVITETSPLAN Innhold. 1. Sammendrag Innledning Mål, tid og kostnader... 5 Budsjett... 7

Undersjøisk landskap, geologisk mangfold og miljø

Bergen, Austevollshella, Toktet avsluttes på makrellfeltet vest for 4 W den , da fartøyet går i aktivt fiske.

Havforskningsinstituttet. Godkjent av: PWN SEEMP. Ship Energy Efficiency Management Plan. For Kronprins Haakon. IMO nr:

Overvåking Ormen Lange og grunnlagsundersøkelse Aasta Hansteen

Lokalitet: Kjerstad 0-prøve Tilstand : 1 Beste tilstand

4.2. Kartlegging av bunnmiljø og biomangfold i MAREANO

Virksomhetsplan Mareano 2007

B-Undersøkelse. Tilstand 1 «0-prøve» Rapportdato Dato for feltarbeid Havbrukstjenesten 7260 Sistranda

av 2 år garnmel og eldre lodde. Fra BjGrnØya og Østover til O

NS 9435 Visuelle bunnundersøkelser med fjernstyrte og tauete observasjonsfarkoster for innsamling av miljødata

IT 29/94. Toktrapport. Forskningsstasjonen Flødevigen Havforskningsinstituttet. G.M.Dannevig. Fartøy:

Fig 1. Bunndyr-stasjoner for kartlegging i det omstridte område fra

RAPPORT FRA DET FELLES NORSK-RUSSISKE ØKOSYSTEMTOKTET I BARENTSHAVET

G.O. SARS avslører geologiske hemmeligheter i 10 knops fart

MAREANO. Aktivitetsplan 2010 PROGRAMGRUPPEN

AKTIVITETSPLAN 2015 med skisse for

108 DATAFORVALTNING OG FORMIDLING

HI/SMM/SMEB TOKT NR SILDELARVETOKT TOKTRAPPORT

Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt og Båtkontoret TOKTRAPPORT. "Michael Sars" FARTØY: TIDSROM: Båtkontoret Havforskningsinstituttet

Miljøovervåkning av marine matfiskanlegg (MOM B) Etter Norsk Standard NS Utfôret mengde Fra til 0 tonn. Antall grabbskudd Antall på fjell

Bunndyr i Barentshavet

NGU Rapport Beskrivelse av sedimentkjerner tatt med gravitasjonsprøvetaker av Oljedirektoratet i sørlige Barentshavet i

Havforskningsinstituttet. Godkjent av: EST SEEMP. Ship Energy Efficiency Management Plan. For. Hans Brattström

MAREANOTOKT OG

AquaGen AS Forrahammaren 0-prøve Tilstand 1

NOTAT 4. mars Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo

Havforskningsinstituttet. Godkjent av: KRR SEEMP. Ship Energy Efficiency Management Plan. For Håkon Mosby. IMO nr:

AKTIVITETSPLAN 2017 med skisse for

Havforskningsinstituttet. Godkjent av: EST SEEMP. Ship Energy Efficiency Management Plan. For G. M. Dannevig. IMO nr:

Rapport etter førjulstorm Svalbard

Ref.id.: KS&SMS Standard Side 1 av 5 SEEMP. Ship Energy Efficiency Management Plan. For. Hans Brattström

Rapport MAREANO* 2006

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET SENTER FOR MARINE RESSURSER

Prosedyre for anvendelse av thermosalinograf SBE 21

MAREANO Historikk og kartlegging Lene Buhl-Mortensen Havforskningsinstituttet

met.info Ekstremværrapport

MAREANO. Årsrapport 2010

Akvafarm AS. MOM - B, Lokalitetsundersøkelse Februar Sørfjord i Dyrøy

MAREANO aktiviteter og strategi Lene Buhl-Mortensen Programleder for MAREANO

FORSLAG TIL AKTIVITETER

IT 17/93. Forskningsstasjonen Flødevigen Havforskning sin sti tuttet Toktrapport. G.M.Dannevig. Fartøy:

Wenberg Fiskeoppdrett AS. MOM - B, Lokalitetsundersøkelse Desember Skysselvika Vest i Fauske

Havforskningsinstituttet. Godkjent av: KRR SEEMP. Ship Energy Efficiency Management Plan. For G O Sars. IMO nr:

VEIEN VIDERE KAPITTEL 12. Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad

NGU Rapport Geologi og bunnforhold i Andfjorden og Stjernsundet/Sørøysundet

AKTIVITETSPLAN 2018 med skisse for

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget

Sjekkpunkt ved utsett av fisk. Kommentar. handling

Bekreftelse på utført C-undersøkelse ved lokalitet Brakstadsundet

Havforskningsinstituttet. Godkjent av: KRR SEEMP. Ship Energy Efficiency Management Plan. For Dr. Fridtjof Nansen. IMO nr:

AKTIVITETSPLAN

Effekter av tarehøsting på fisk

Plastproblemet i Arktis. Geir Wing Gabrielsen Norsk Polarinstitutt

Instruks for kalibrering av ER60

Fareområde PM1 Matfisk - Utsett av fisk PM.1.2 Montering av utstyr - not.

Instruks for tolking og kvalitetsmerking av akustikkdata

Veileder for oppsett av utstyr og bruk av dette ved alternativ overvåking av hard- og blandingsbunn ved marine akvakulturanlegg Versjon 1.

Lokalitet: Djupvika 0-prøve Tilstand 1: Beste tilstand

TOKTRAPPORT MERKETOKT GRØNLANDSSEL I SVALBARDOMRÅDET MS KVITBJØRN 25. MAI JUNI 2010

Årsrapport 2017 MAREANO. Dato: Rapport utarbeidet av UG på oppdrag fra PG

HI/SMM/SMEB TOKT NR TOKTRAPPORT - SILDELARVETOKT

Havbrukstjenesten AS 7260 Sistranda

Årsrapport 2016 MAREANO. Ver. 3 Dato: Utarbeidet av UG på oppdrag fra PG

Nye resultater fra MAREANO

Grieg Seafood Finnmark AS

Havedderkopper (Pycnogonida)

Fra dybdekartlegging til digitale terrengmodeller og skyggerelieff

n Færder nasjonalpark

MOMB-undersøkelse lokalitet Slokkholmen Øst. Aqua Kompetanse AS 7770 Flatanger

RAPPORT FRA UTE-MERKETOKT MED DET ISLANDSKE FORSKNINGSFARTØYET ARNI FRIDRIKSSON. 10. til 23. juli Karl-Erik Karlsen

FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: AVGANG: ANKOMST: OHRADE: FORMAL: F/F "ELDJARN"

Lokalitet: Kornstad 2 0-prøve

INTERN TOKTRAPPORT. Ole Hamre, Ingvar Hoff, Svein A. Iversen, Anne-Liv Johnsen

RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN

Wenberg Fiskeoppdrett AS MOM - B, Lokalitetsundersøkelse Februar Skysselvika V, Fauske kommune

Generelt Anbefalt trase for den nye vannledningen fra Storestraumen til Gåssand er lagt på austsida av vatnet mellom Storestraumen og Sandholmen, og v

Transkript:

Toktrapport Mareano-tokt 2017-115 "G.O. Sars" 21.10 17.11, 2017 Tekniske stasjonsdata finnes i databasen Marbunn: http://www.mareano.no/marbunn_web/login Børge Holte (toktleder del 2) Pål Buhl-Mortensen (toktleder del 1) November 2017 1

Innledning Foreliggende tokt var opprinnelig planlagt gjennomført i sin helhet i Barentshavet øst. Toktet ble imidlertid avbrutt den 27.10 pga. at G.O.Sars ble bedt om å delta i leteaksjonen etter helikopterulykken i Isfjorden på Svalbard. Straks skipet ble fristilt fra leteaksjonen startet toktets andre del fra Longyearbyen den 8.11. På grunn av dårlig vær med lang transportetappe ble planen om å samle inn data fra Barentshavet øst også i toktets andre del vurdert ikke å være hensiktsmessig pga. kun 1 2 døgn i feltområdet. Med støtte fra Utøvende gruppe ble neste års planlagte områder vest for Svalbard og ved Bjørnøya gitt prioritert. Etter to dagers planlegging av nytt feltområde var stasjonsplasseringene klare i tre arealbokser ves for Svalbard. Stasjonsdata finnes i Mareanos database Marbunn: http://www.mareano.no/marbunn_web/login. Dekksdagbøker ble scannet og lagret digitalt hos havforskningsinstituttet. Toktleder under toktets første del: Pål Buhl-Mortensen Toktleder i andre del: Børge Holte Toktdeltakere Følgende Mareano-medarbeidere deltok i toktets første og/eller andre del: NGU: Francis Chantel Nixon Nicole Baeten Reidulv Bøe Valerie Bellec, kontaktperson NGU HI: Anders Fuglevik (kjemi) Andrey Voronkov (bunndyr) Anne Kari Sveistrup (bunndyr) Børge Holte (toktleder del 2) Carl Ballantine (bunndyr) Eva Maria Skulstad (data, NMD) Grethe Tveit (kjemi)' Heidi Gabrielsen (bunndyr) Jarle Wangensten (instrument) Josefina Johanson (bunndyr) Jörn Patrick Meyer (instrument) Mette Strand (bunndyr) Pål Buhl-Mortensen (toktleder del 1) Ragni Olssøn (bunndyr) Thea Benjaminsen (student) Yngve Johansen (bunndyr) 2

Erfaringer Feltutstyret/innsamlingsredskapene fungerer feilfritt under toktet. Videoriggen er stabil og fungerer etter hensikten. Imidlertid er strømbelastningen ved bruk av tilt-pan-motorene forholdsvis stor, noe som fører til at lyskasterne ikke kan brukes på full styrke uten at lysene blinker og forstyrrer videobildene. Metallsylinder som ble montert på grabb før toktet, til innplassering av transponder, fungerer meget bra. Posisjoner avleses vis HIPAP-systemet om bord, også når transponderen ligger horisontalt før grabb er utløst på bunnen. Nyinnkjøpt dybdemåler som benyttes på bomtrål fungerer også svært godt. Bunndyp registreres løpende etter som trålen senkes, og stasjon startes straks synkingen opphører. Dybdeangivelse for RP slede gis av transponder som monteres på sleden. Forbedringstiltak Metallkasse for transponder på RP-slede: Transponder som festes til RP slede for registrering av bunnkontakt (dybdemåler) bør beskyttes på samme måte som på grabb. Metallsylinder til dette bruk anbefales innkjøpt (ca. kr 8 000). Nytt HD-kamera til videorigg: Videoriggen "Chimaera" sitt HD-kamera bør byttes ut med mindre, lettere og mer lysfølsomt kamera, samt mindre og lettere flaske. Dette vil redusere kraftbruken på tilt-pan-motorene slik at full lysstyrke kan benyttes uten lysforstyrrelser. Datainnsamling vest av Spitsbergen toktets andre del Under toktets første del ble det samlet inn videodata fra 14 stasjoner hvorav 7 fullstasjoner med fysisk prøvetaking. Tre av fullstasjonene var tidligere videofilmet på tokt sommeren 2017. Under toktets andre del ble det samlet inn videodata fra 25 stasjoner, hvorav 2 fullstasjoner. Data fra alle stasjonene i arealboks SK02 ble innsamlet etter planen, mens to videostasjoner ble stående igjen i arealboks SK01 pga. tidsnød. Fordeling av toktets tidsbruk Toktets første del; Barentshavet øst: Total tokttid: 7 døgn, 5 timer Effektiv tidsbruk til datainnsamling: 4 døgn Transit til/fra feltområdene: 3 døgn, 3 timer Dårlig vær (stans i arbeidet): 0. Reparasjon på båtens utstyr (senkekjøl): 3 timer Reparasjon på Mareanos utstyr: 0. 3

Toktets andre del; Svalbard vest: Total tokttid: 10 døgn. Effektiv tidsbruk til datainnsamling: 4 døgn. Transit til/fra feltområdene: 2 døgn. Dårlig vær (stans i arbeidet): 4 døgn. Reparasjon på båtens utstyr (dataoverføringer): 1 t. Reparasjon på Mareanos utstyr: 0. SK02 SK01 Videostasjoner Video og fysisk prøvetaking Stasjonskart for Mareano-tokt 2017-115; Barentshavet øst og vest for Svalbard/Spitsbergen. Den sørligste stasjonen i kartet til høyre (merket «0») er en CTD stasjon, tatt for beregning av lydprofil for kalibrering av flerstråle-ekkolodd. 4

VEDLEGG TOKTLEDERS DAGBOK Toktleder: Pål Buhl-Mortensen, leg 1 (21.10-28.10) 21.10 Kl. 1300 Forlot Tromsø, kurs ut leie og så mot nordøst. Kl. 1400 Sikkerhetsgjennomgang og Vernerunde. Kl 1630 Mønstringsøvelse. Kl 1645 Toktoppstartsmøte. 22.10 Kl 0828 CTD for kalibrering av MBE. Dypeste måling: 295 m. 23.10 Sentralbankrenna Kl 0618 Ankommer R1751. CTD (325m: 1.13 C, 35.00 ). To grabbprøver (0,25m2), Sandig mudder på toppen, mudder under. To vellykkete bokscorere ble tatt, en for ekstra kjemiprøver. Ekstra MC ble tatt (MC07), på grunn av feil med A-kjernen. Vellykket bomtrål, stor rik prøve (800 liter mudder) med mye dyr. Vellykket RP. Kl 1430 Ferdig på R1751. Senkekjølen heises opp for reparasjon av en svinger. Kl 1700 Går mot R1763 (en av stasjonene hvor video er tatt tidligere på sommertoktet). Kl 1930 Ankommer R1763. CTD (236m: 0.82 C, 34.98 ). To grabbprøver med vannholdig grusig sandig mudder på toppen, mer kompakt under. Ikke egnet for multicorer. Masse Spiochaetopterus rør. Én vellykket boxcorer. Stor (Ca 600 liter med mudder og grus) rik bomtrålprøve. 24.10 Kl 0023 (fremdeles R1763). To rike (full av krepsdyr) RP prøver. Kl 0200 Ferdig med prøvetaking på R1763. Går ikke til R1769, fordi opparbeidingen av prøver ikke er ferdig. Går heller til P30 (R1808). Planen er å ta stasjoner mer eller midre langs en linje mot nord, slik at vi kan jobbe oss systematisk mot sør igjen. På dette viset vil vi mimimere gangtiden som andre del av toktet behøver for å gjøre kartleggingsområder ferdig. Kl 0730 Ankommer R1808. Kl 0802 Video R1808VL1866, 258-250m. Grusig sandig mudder. I dette området forekommer den uidentifiserte bevegelige bryozoen relativt hyppig. Det ble tatt «geograbb» på slutten av transektet. Sentralbanken Kl 1100 P93, Video R1809VL1867, 232-232m. Sandig mudder. Her får vi et fint bilde av en snøkrabbe i teine. Video avbrytes på grunn av snøkrabbeteiner. Kl 1331 - P94,Video, R1810VL1868, 236-236m. Sandig mudder, Trålspor. Geologigrabb på enden av transe ktet. Kl 1607 P31, Video, R1811VL1869, 235-233m. Sandig mudder. Noen trålspor. Geologigrabb på enden av transektet. Kl 1645 Går mot R1776. Kl 1826 Ankommer R1776 (stasjon hvor video ble tatt på sommertoktet). CTD (262m: 0.88 C, 34.98 ). To vellykkede grabber, bløtt brunt mudder på toppen, mer kompakt lengre 5

ned. To boxcorer (én ekstra til kjemiprøver). Vellykket multicorer. Bomtrål m ca 100 liter fauna og mudder. Snøkrabbe frosset. To fine RP-slede prøver. Ferdig med stasjonen like etter midnatt. 25.10 Dropper den planlagte P17 pga for mye prøver å opparbeide (trenger lengre tid for å bli ferdig). Går mot P18. Kl 0229 Ankommer P18 (R1812). CTD (200m: 0.47 C, 34.97 ). Video R1812VL1870, 204-204m. Snøkrabber og døde brennmaneter (snøkrabber spiser av disse). Geologigrabb på slutten av transektet. Fire fauna-grabber (en ble kastet ved feiltagelse og én traff i hullet fra en tidligere grabb). Vellykket bomtrål og to boxcorere (én ekstra for miljøkjemi). Kl 1132 P11, Video R1813VL1871, 189-190m. Mudder, sand, grus og stein. Geologigrabb på slutten av transektet. Kl 1456 P12, Fullstasjon. Video R1814VL1872, 156-158m. Mudderholdig sand, m grus, stein og blokk. Masse døde skjell. Snøkrabbe som spiser maneter. Geologigrabb på slutten av transektet. To vellykkede faunagrabber. Hver grabb tar ca én halv time. Vellykket boxcorer. Ingen MC på denne lokaliteten (for grovt materiale). CTD (151m: 0.75 C, 34.99 ). Fin ren bomtrålprøve. Snøkrabbe frosset. To vellykkede RP-slede prøver. Snøkrabbe i den ene, frosset. Kl 2349 P2, Video R1815VL1873, 180-180m. Sandig mudder, stein og blokk. 23 snøkrabber observert. Gelogigrabb på slutten av transektet tatt like etter midnatt. 26.10 Kl 0347 P50, Video R1816VL1874, 177-182m. Mudder, sand, grus, stein og blokk. Snøkrabbe observert. Gelogigrabb tatt på enden av transektet. Kl 0626 P65, Fullstasjon R1817. CTD (239m: 0.93 C, 34.99 ). Video R1817VL1875. Mudder og sandig mudder. 49 individer snøkrabbe. Geologigrabb på slutten av transektet. To vellykkede grabber. Én vellykket og én mislykket boxcorer. Vellykket multicorer. Bomtrål (250 liter prøve), med snøkrabber som er frosset. To vellykkede RP-slede prøver (snøkrabbe i den ene). Kl 1700 P110, Video R1818VL1876, 276-282m. Sandig mudder, Krysset morenerygg. Mange snøkrabber. Geologigrabb tatt på slutten av transektet. Kl 1849 P61, Fullstasjon R1819. CTD (264m: 1.38 C, 35.01 ). Video R1819VL1877, 274-272m. Sandig mudder, noen stein. Mange snøkrabber langs hele transektet. Gelogigrabb tatt på enden av transektet. To vellykkede grabber, sandig mudder på toppen, klebrig leir lengre ned. Masse Spiochaetopterus rør. Én vellykket boxcorer. Én vellykket multicorer. Vellykket botrål prøve, snøkrabber også i denne. To vellykkede RP-slede prøver tatt rett etter midnatt. 27.10 Kl 0359 P69, R1820. Geologigrabb tatt først. Video R1820VL1878, 242-245m.Sandig mudder med noen stein og blokk. Snøkrabber også her. Storbankrenna Kl 0726 P68, Vid R1821VL1879, 192-192m. Et lodde-stim I starten av transektet, virvlet opp så mye partikler at bunnen ikke var synlig. 6

Kl 0830 Vi får beskjed av kaptein at G. O. Sars er satt inn i søk og bistand etter havarert russisk helikopter. Vi går direkte mot Longyearbyen 7

28.10 Kl 1830 Ankommer Longyearbyen, og alt forskerpersonell går i land. Toktleder: Børge Holte, leg 2 (8.11-17.11) TOKTLEDERS DAGBOK 7.11 Kl. 1400 Mareanos bemanning ankom Longyearbyen pr. fly (LYR). 8.11 Gikk om bord i GOSars kl. 0930. På grunn av dårlig værmelding med storm frem til natt til lørdag 11.11 ble vi liggende ved kai; høy sjø vil ikke gi fremdrift mot øst og delelinjen mot Russland. Etter at stormen har løyet vil gangtiden ifølge kapteinen øke fra normalt 2 døgn til 3 døgn pga. høy sjø og redusert fart. Under slike forhold vil tid med innsamling på feltområder i Barentshavet høst bli redusert til 1 1 ½ døgn, noe som ikke er tilfredsstillende. Det ble foreslått overfor Utøvende gruppe å endre feltområde til neste års planlagte datainnsamling i arealboksene vest for Longyearbyen og ved Bjørnøya. Arbeid med å klargjøre boksene for innsamling startet umiddelbart. 9.11 Arbeidet med klargjøring av arealboksene vest for Svalbard og ved Bjørnøya fortsatt utover dagen med vellykket resultat. Ti videostasjoner, med to tilleggsstasjoner pga. usikkerhet ved hurtig stasjonsplassering, og én fullstasjon ble etablert på rutinemessig måte i boksene 01 og 02 etter stor innsats fra NGU med kontakt med HI underveis, mens HI konverterte bathymetridata til Olex-format. I boksen "Kveithola", nord for Bjørnøya er det etablert 47 videostasjoner og tre fullstasjoner. Kl. 1500 avgang Longyearbyen. Går ut mot kysten og ser værforholdene an før videre gange mot første stasjon i arealboks SK02 i eggakanten sør for Isfjorden. 10.11 Fremme ved SK02-boksen vest av Svalbard. Storm. Venter på bedre vær. 11.11 Venter på bedre vær. Fortsatt storm. 12.11 Vinden avtar. Går til første videostasjon. R1882, P6, 293m, kl. 0604. Videostasjon R1883, P12, 311m, kl. 0722. Fullstasjon R1824, P8, 215m, kl. 1730. Videost. R1825, P10, 249m, kl. 2018. Videost. R1826, P9, 255m, kl. 2239. Videost. Blekksprut; crinoioda. 8

13.11 R1827, P7, 283m, kl. 0153. R1828, P5, 341m, kl. 0456. Mye trålspor; trålareal. R1829, P11, 477m, kl. 0736. Mye trålspor, trålareal. R1830, P4, 601m, kl. 1015. Videorigg tatt opp like etter stilla pga. opphengt kabel til kameraflaske. Straks etter ble riggen satt ut i sjøen og linje b startet fra begynnelsen. R1831, P3, 775m, kl. 1400. R1832, P1, 978m, kl. 1729. R1833, P2, 947m, kl. 2113. Datainnsamling er fullført på alle stasjoner i arealboks SK02. Går mot arealboks SK01. 14.11 R1834, P13, 217m, kl. 0732. R1835, P14, 229m, kl. 1013. R1836, P20, 389m, kl. 1232. R1837, P21, 726m, kl. 1535. Sammenhengende trålspor. R1838, P22, 1078m, kl. 1930. R1839, P23, 1007m, kl. 2327. 15.11 R1840, P24, 686m, kl. 0316. Mye trålspor. R1841, P18, 270m, kl. 0615. Mye trålspor. R1842, P15, 188m, kl. 0822. Mye trålspor. R1843, P17, 273m, kl. 1040. Fullstasjon. Høyre lyskaster på Chimaera slukket. Siste stasjon avsluttet kl. 17, som er deadline for start transit til Tromsø.. Stasjonene P16 og P19 ble hoppet over pga. tidsnød. I alt er det innsamlet data fra 22 stasjoner, hvorav to fullstasjoner. Ankomst Tromsø 17.11 kl. 10. ------------------ 9