AKTIVITETSPLAN 2017 med skisse for

Transkript

1 MAREANO AKTIVITETSPLAN 2017 med skisse for Utarbeidet og oppdatert med ekstra bevilgning for oppstart på Bjørnøya og i tillegg noen justeringer i budsjettet. Foreliggende dokument er utformet av utøvende gruppe under ledelse av programgruppen og er godkjent av MAREANOs styringsgruppe Innhold Innhold Innledning Sammendrag Mål, tid og kostnader...5 Budsjett Gjennomføring...14 Norskehavet Barentshavet transekter Barentshavet Svalbard Barentshavet Bjørnøya Bearbeiding og produkter i Metoder 32 Feltarbeid Bearbeidelser av innsamlete data Risikofaktorer VEDLEGG 1: Langtidsplan for Mareano kartlegging...38 VEDLEGG 2: Ferdigstilte områder (jf. Tabell 2)...39 VEDLEGG 3: Detaljert budsjett for Kartverket, NGU og HI...40 VEDLEGG 4: Kommunikasjonsplan VEDLEGG 5: Begreper knyttet til datainnsamling

2 1. Innledning MAREANOs målsetting er systematisk å kartlegge bunnområdene i norske havområder med fokus på naturtyper 1, batymetri (dvs. havbunnens topografi), bunntyper, artsmangfold, tungmetaller, organiske miljøgifter og radioaktive stoffer. MAREANO skal øke kunnskapen om havbunnen i norske havområder og bidra til en kunnskapsbasert og bærekraftig forvaltning og næringsutvikling. Foreliggende aktivitetsplan for 2017, med foreløpige skisser for 2018 og 2019, bygger på langtidsplan godkjent av MAREANOs styringsgruppe i møte med Programgruppen den 22. mai 2015, og oppdatert av PG i juni Godkjent plan finnes i Error! Reference source not found.. I perioden har MAREANO særlig gjennomført kartlegging av områder som er identifisert som verdifulle og sårbare i Forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (St.meld. nr ), samt Forvaltningsplanen for Norskehavet (St.meld. nr ). Imidlertid startet også kartleggingen av de nye norske arealene i Barentshavet øst i 2011 og i 2015 har MAREANO begynt å kartlegge klimatransekt i Barentshavet (Bjørnøyrenna-Kong Karls Land og Nordkapp-Sørkapp transekter). Til og med 2016 er km 2 kartlagt i felt ved fysisk prøvetaking og visuell datainnsamling (video), mens det er samlet inn dybdemålinger ved bruk av multistråle ekkolodd over et areal på ca km 2 (men dybdemåling i 2016 er ikke ferdig når dette skrives, slik at dette er et estimat). I tillegg er det benyttet dybdedata fra eksterne aktører. Aktivitetsplan for 2017 er en videreføring av kartleggingen i Barentshavet inkl. de nye norske arealene langs delelinjen mot Russland der kartleggingen i felt startet i 2012, og i klimatransekter i Barentshavet. Arealprioriteringene er gitt av MAREANOs interdepartementale styringsgruppe. Foreliggende plan er tuftet på de økonomiske forutsetningene gitt i statsbudsjettet for Bevilgningen for 2017 er beregnet til kr. 101,284 millioner. For å ivareta forvaltningens behov for informasjon om bunnforhold, havstrømmer, artsmangfold og variasjon av naturtyper i Barentshavet, ble det planlagt to såkalte klimatransekter som skulle gå på tvers av miljøvariabler som den variable iskantsonen og vannmasse-polarfronten i en nord-sør-gradient. Transektene skulle i tillegg dekke områder med varierende grad av fiskeriaktivitet. Statistiske metoder ble brukt for å velge ut kartleggings-områder med enhetlig preg innen transektene mht. dybde, terreng, oseanografi (strøm, temperatur, salinitet) og antatte bunnforhold. Stasjonene i de to transektene er valgt ut slik at de skal dekke flest mulig av de gamle prøvestasjonene som Akvaplan-Niva har besøkt flere ganger tidligere, slik at MAREANO-stasjoner, i tillegg til kartlegging, skal kunne benyttes inn i oppdatering av endringer i faunasammensetning som følge av klimaendringer. 1 Begrepet "naturtyper" i dette dokumentet inkluderer naturtypene "landskap" og "natursystem" slik det er definert i versjon 1 av beskrivelsessystemet Naturtyper i Norge, og biotopkart som tidligere er kalt naturtypekart i MAREANO-sammenheng. Se metodebeskrivelsen i Kapittel 4 "Gjennomføring" for mer utfyllende beskrivelse. 2

3 Svalbard ble også definert som et viktig område å kartlegge på et tidligst mulig stadium, både for å kunne observere framtidige endringer, primært som følge av varmere klima, og for å kartlegge områder hvor det ikke er fiskeriaktivitet i dag men hvor det kan bli aktuelt å fiske i nær framtid. Utvelgelse av både klimatransektene, fjordene på Svalbard og områdene på sokkelkanten av Svalbard ble gjort basert på flere og bredt faglig sammensatte workshops. Reserveområdene er valgt ut fra en vurdering av hvilke områder som sannsynligvis vil være isfrie, og enten har ingen trålaktivitet, eller høy trålaktivitet. Videre er det lagt vekt på at Storfjorden ikke er blitt like varm som V-Spitsbergenfjordene. MAREANOs resultater presenteres på Viktige deler av resultatene fra dybdekartlegging, samt geologisk og kjemisk kartlegging, formidles også gjennom den nasjonale geografiske infrastrukturen Norge digitalt. NGU og HI har fra og med hhv og 2015 rapportert MAREANOs kjemidata (uorganiske stoffer) til vannmiljø.no - miljømyndighetenes fagsystem for registrering og analyse av tilstanden i vann. Det formidles også data og resultater direkte til eksterne institusjoner fra de utøvende etatene. I tillegg presenteres resultater i foredrag og fagpublikasjoner nasjonalt og internasjonalt, og det er samarbeid med ulike faginstitusjoner som ønsker materiale fra MAREANOs innsamlinger. 3

4 2. Sammendrag Foreliggende aktivitetsplan viser MAREANOs arbeidsoppgaver i detalj for 2017, og en planskisse for 2018 og Planen redegjør for hvilke områder som skal kartlegges i 2017, bakgrunnen for valg av områder, budsjett (tabellene 3A C; VEDLEGG 3: Detaljert budsjett for Kartverket, NGU og HI), samt konkrete målkrav. Områdene som skal prøvetas og dybdemåles i 2017 er vist i figurer 1 2. Foreliggende plan er tuftet på de økonomiske forutsetningene gitt i statsbudsjettet for Bevilgningen for 2017 er beregnet til kr. 105,685 millioner. Totalbudsjettet for 2017 er noe høyere (for videre detaljer se kap. 3 Budsjett). I tillegg overføres det midler fra 2016 til Kr 46,6 mill er avsatt til kartlegging av dybdeforhold/batymetri inkl. anbudsprosess og opparbeidelse og kontroll av dybdedata m.m. i Barentshavet øst og i transektet Nordkapp Sørkapp (tabellene 3A, 3B, 3C). Kr 24,0 mill. er avsatt til biologiske og geologiske opparbeidelser, kr 24,4 mill. til toktvirksomhet. I tillegg er det avsatt kr 4,0 mill. til marin arealdatabase ( 4,1 mill. til prosjektledelse samt kr 3,7 mill.kr. til kjemiske opparbeidelser. Følgende feltaktivitet gjennomføres i 2017: Dybdekartlegging/batymetri: Svalbard (fjordtransekt og sokkelkant) km 2 Bjørnøya-transekt 570 km 2 Barentshavet øst ". SUM, dybdemålinger km 2 Geologisk, biologisk og kjemisk prøvetaking: Transekt Nordkapp-Sørkapp km 2 Barentshavet øst ". SUM, geo-bio-kjemi-kartlegging km 2 4

5 3. Mål, tid og kostnader Fremdriftsplan i felt og for senere opparbeidelser er vist i tabell 1 og 2. Områder som skal kartlegges i felt i 2017 er vist i figurene 1 3. Oversiktskart over ferdigstilte arealer for noen av de viktigste produktene fra MAREANO, samt fremdriftsplan for 2017, er vist i figurene 4 8. Områder som kartlegges er satt opp i henhold til MAREANOs langtidsplan (Error! Reference source not found.). Mål datainnsamling i Dybdedata Barentshavet øst (inklusiv reflektivitetsdata, vannkolonnedata og ev. lettseismikk)): km 2 samles inn i det nye norske arealet langs delelinjen mot Russland (se Figur 1 A og 1B og Tabell 1 og 4). 2. Dybdedata Svalbard km 2 samles inn i på Svalbard (fjordtransekter og sokkelkant) (se Figur 1 A og 1B og Tabell 1 og 4). 3. Dybdedata Bjørnøya: Starter opp innsamling av data i transekt Bjørnøya til dyphavet, med ca 570 km 2 (se Figur 1A og D og Tabell 1 og 4). 4. Dybdedata Norskehavet (inklusiv reflektivitetsdata, vannkolonnedata og ev. lettseismikk)): Videre kartlegging i Norskehavet utsettes til etter Se langtidsplan i Error! Reference source not found. 5. Geologi, biologi og kjemi (GBK) Barentshavet: Barentshavet øst: Innsamling av data fra totalt km 2 (inkl km 2 fra avlyst tokt juni 2016 (senere oktober 2016, også avlyst) samt km 2 ) i det nye norske arealet. Her vil det gjennomføres biologisk og geologisk prøvetaking fra 22 stasjoner. 11 av stasjonene vil i tillegg bli analysert mht. forurensning/kjemi. 5-6 stasjoner av disse velges også ut for aldersbestemmelser vertikalt i bunnsedimentene. Visuell datainnsamling foretas fra totalt 110 stasjoner. Se Figur 2. Nordkapp-Sørkapp transekt: Innsamling av data fra et areal på km 2 (pluss enkle transittlinjer mellom boksene totalt 7 bokser). Det samles inn materiale fra 11 stasjoner, hvorav én i hver av de sju arealboksene og fire mellom boksene. Tre av stasjonene vil i tillegg bli analysert mht. forurensning/kjemi. 1-2 stasjoner av disse velges også ut for aldersbestemmelser vertikalt i bunnsedimentene. Visuell datainnsamling foretas fra i alt 77 stasjoner, hvorav 73 fra arealboksene (11 st. pr 27x27 km boks; 7 st. pr 21x21 km boks) samt på hver av de tre stasjonene mellom boksene. Klimatransektene prøvetas med redskaper som ivaretar overvåkingsaspektet på en faglig kvalitetssikret måte i henhold til konklusjonene fra grabbtest-prosjektet. Mål bearbeiding av prøver innsamlet i Dybdedata innsamlet i 2017 kvalitetssikres innen Geologiske data kvalitetssikres innen Miljøkjemidata tungmetaller, organiske miljøgifter, radioaktive stoffer og sedimentologi for Nordkapp-Sørkapp transektet (og Bjørnøyrenna-Kong Karls Land transektet som ble innsamlet i 2016) analyseres og kvalitetssikres innen Miljøkjemidata tungmetaller, organiske miljøgifter, radioaktive stoffer og sedimentologi for Barentshavet øst (2016-, 2017-toktarealene, totalt km 2 ) som ble innsamlet i 2016) analyseres og kvalitetssikres innen

6 5. Biologiske videodata bearbeides, kvalitetssikres og sendes NGU i endelig utgave til samtolking og produksjon av natursystem- og biotopkart innen Fysisk innsamlet biologiske data (bomtrål, slede, grabb) prøver fra Barentshavet øst samt Nordkapp-Sørkapp transekt ferdig grovsortert innen Mål produkter basert på data innsamlet i Terrengmodeller og skyggerelieffkart publiseres på mareano.no og gjennom "Norge digitalt" innen Geologiske havbunnskart publiseres på mareano.no og "Norge digitalt" innen Miljøkjemidata tungmetaller, organiske miljøgifter, radioaktive stoffer og sedimentologi for Nordkapp-Sørkapp transektet (og Bjørnøyrenna-Kong Karls Land transektet som ble innsamlet i 2016) rapporteres på mareano.no innen Miljøkjemidata tungmetaller, organiske miljøgifter, radioaktive stoffer og sedimentologi for Barentshavet øst (2016-, 2017-toktarealene, totalt km 2 ) rapporteres på mareano.no innen Natursystemkart manus ferdigstilles innen Publiseres på mareano.no innen Biotopkart manus for Barentshavet øst ferdigstilles og publiseres på mareano.no innen Biotopkart for Norskehavet samles imidlertid opp til en felles modellering som ferdigstilles innen Publiseres på mareano.no innen Sårbare naturtyper, kart over sårbare naturtyper ferdigstilles og publiseres på mareano.no innen Søppel på havbunnen, data registreres i felt og presenteres på mareano.no senest Trålsporkart, data registreres i felt og presenteres på mareano.no innen Øvrige mål i Innsamling av metadata og data fra eksterne kilder. Innsamling av metadata og data fra eksterne kilder videreføres i UG utarbeider detaljert plan med budsjett innenfor en ramme på kroner. Uttesting av SSDM-datamodell vurderes. 2. Oppfølging av metoderapporten (fra okt. 2015). UG utarbeider konkrete forslag til oppfølgingsprosjekt basert på konklusjoner og anbefalinger fra metoderapporten (fra 2015) og råd fra ICES. Dette inkluderer en plan for metodestudie rettet mot stasjonstetthet for fysisk innsamlete stasjoner. HI utarbeider planen etter innspill fra UG og PG. 3. Dybdedata innsamlet i 2015 kvalitetssikres innen Skulle vært ferdig Men to måleoppdrag fra Norskehavet er forsinket på grunn av mye støy i datasettet. De to datasettene fra Norskehavet blir nå prioritert etter nye data fra Barentshavet som haster mer. 4. Terrengmodeller og skyggerelieffkart (basert på 2015-data) publiseres på mareano.no og gjennom "Norge digitalt" innen Disse skulle vært ferdig , men to måleoppdrag fra Norskehavet er forsinket (se punkt over). 5. Dybdedata innsamlet i 2016 kvalitetssikres innen Terrengmodeller og skyggerelieffkart (basert på 2016-data) publiseres på mareano.no og gjennom "Norge digitalt" innen Dybdedata fra andre (for eksempel FFI, UiT, utenlandske tokt) innhentes ved behov, og kvalitetssikres, modelleres og formidles etter behov og kapasitet. Det arbeides med å få tilgang til data i området rundt Svalbard: Viking Explorer (UNIS), Helmer Hanssen 6

7 (UiT og UNIS), Polarstern, James Clarke Ross med flere. Vi forventer også å motta FFIdata fra kystbeltet utenfor Trøndelag og Nordland. 8. Geologiske havbunnskart (innsamlet i henhold til AP2016) i form av manuskart som er klare for samtolking med biologiske videodata for produksjon av natursystemkart og biotopkart ferdigstilles senest Geologiske havbunnskart (innsamlet i henhold til AP2016) publiseres på mareano.no og "Norge digitalt" senest Kart over bioklastiske sedimenter. Produsere digitale kart over bioklastiske sedimenter knyttet til biogene rev for aktuelle områder i Norskehavet og Barentshavet innen Biotopkart manus for Troms III, Tromsøflaket, Eggakanten, Finnmark og Barentshavet øst (fra tokt 2013, 2014, 2015) ferdigstilles og publiseres på mareano.no innen Biologiske videodata (resultat fra multivariate analyser): innsamlet 2016 (Bjørnøyrenna-Kong Karls Land, 88 st) kvalitetssikres og sendes til NGU i endelig utgave til samtolking og produksjon av natursystem- og biotopkart innen Sårbare naturtyper: oppdatere og forbedre eksisterende kart-lag samt utvide denne med data fra Barentshavet Øst innen Korallkart, kart over korallforekomster ajourføres fortløpende og publiseres på mareano.no innen Fysisk innsamlet biologiske data (bomtrål, slede, grabb): 10 stasjoner fra Barentshavet øst 2015, 11 stasjoner fra Bjørnøyrenna-Kong Karls Land 2016, 4 Akvaplan-niva historiske stasjoner (grabb) 2016 samt 7 stasjoner EK nord for Skjoldryggen, EK sør for Skjoldryggen, stripe innenfor EK Storegga nord 2016 opparbeides med fullføring innen Kart til fiskeflåten: Utvalgte kart fra MAREANO gjøres tilgjengelige for formidling via kartplottesystemer ombord i fiskebåter (som OLEX, men ikke begrenset til OLEX). Arbeidet med å inngå avtaler med firmaene som er ansvarlige for kartplottersystemene fortsetter i MAREANO vurderer tiltak for å få MAREANO-produkter i bruk av fiskeflåten i Vannkolonnedata: Tolkning av vannkolonnedata innsamlet i perioden videreføres i Oppdaterte resultater presenteres på mareano.no. Frist Fire presentasjoner av MAREANO på overordnet nivå (faglig og politisk) nasjonalt og internasjonalt. 19. MAREAGLO: Promotere MAREANO i globale møter/konferanser. 20. Søppel på havbunnen registrert i felt oppsummeres ved feltårets slutt og presenteres på Mareano.no senest Ajourførte produktivitetsdata legges ut på Mareano.no innen Oppfølging av ICES-rapport, i henhold til bestillinger fra Styringsgruppen (SG). 23. Metodeprosjekt: Videreutvikling av metodikk for automatisk sedimentkartlegging. Utvikle metodikken for mer automatisert kartlegging av sedimenter (kornstørrelse) i mindre områder, utvikle metodikk for konfidens, og arbeide mot en optimal tetthet av stasjoner for slik kartlegging, innen Metodeprosjekt: Uttesting av AUV og USV grunne områder og inn mot brekanter på Svalbard. Uttesting av USV (unmanned surface vehicle) og AUV (autonomous underwater vehicle) på grunne områder og inn mot brekanter på Svalbard. Rapportering

8 25. Metodeprosjekt: Mikroplast: NGU startet i 2016 et pilotprosjekt på analyser av mikroplast i sedimentprøver. Resterende midler (185 kkr) overføres fra 2016 til 2017 og prosjektet fullføres i Resultater fra pilotprosjekt rapporteres innen Metodeprosjekt: Nye organiske miljøgifter: HI starter i 2017 oppfølging av pilotprosjekt på 5 nye organiske miljøgifter: analyser av to grupper (alkylfenoler og PFAS) utføres på A) et utvalg av overflateprøver fra begge transektene i Barentshavet, og B) et utvalg av alle overflateprøver fra hele Barentshavet. Resultater rapporteres innen Andre oppgaver knyttet til den operative prosjektgjennomføringen, samt rapportering til PG (programgruppen) utføres løpende av UG (utøvende gruppe). 8

9 Tabell 1 Plan for datainnsamling Arealer for årene 2018 og 2019 er i henhold til MAREANOs langtidsplan (Error! Reference source not found.). De respektive områdene er vist i figurer 1 3. MB: Multistråle dybdemålinger; F: Fysisk prøvetaking (geo-bio-kjemi). V: Visuell datainnsamling (video; bio-geo). Totalt km 2 Plan 2017 km 2 Planskisse 2018 km 2 Planskisse 2019 km 2 Rest km 2 MB F + V MB F + V MB F + V MB F + V Norskehavet Sklinnadjupet transekt Vikna-kystsonen Vestfjorden, ytre Haltenbanken Sklinnabanken EK nord for Skjoldryggen EK sør for EK Storegga N Stripe øst for EK Storegga N 827 EK vest for Aktivneset Kystbeltet Stadhavet Kystbeltet Folla Kystbeltet Sklinna Vestfjorden Sula trekant Mellom SVO Trøndelag-Nordland Ø-V-transekter Jan Mayen Midthavsryggen Barentshavet, transekter Bjørnøyrenna Kong Karls land Nordkapp Sørkapp Bjørnøya dyphavet transekt Kratere Svalisdomen Kirkegården 2, Lopphøgda 1,2, Barentshavet, Svalbard 4 Fiskeribokser (sokkelkant) Kongsfjorden transekt Rijpfjorden transekt SUM, Norskehavet, Barentshavet Barentshavet øst SUM, totalt Uavklart Uavklart Uavklart 1 Samles inn av FFI. 2 Bruker eksisterende multistråle data fra italiensk/spansk tokt i Storfjordrenna. 3 Bruker eksisterende multistråledata fra Lundin. 4 Det er stort sett dekning av multistråle data i Kongsfjorden og delvis i dypere deler av Rijpfjorden. Det er også dekning i noen av boksene langs sokkelkanten km 2 ble prøvetatt i 2015 pga. økt feltkapasitet / godt vær. 6 Transekt Bjørnøya til dyphavet påbegynnes med ca 570 km 2 i 2017, tabell over er ikke oppdatert. 9

10 Tabell 2. Fremdriftsplan for leveranser av sedimentkart, produktivitetsdata (prod.data), kjemidata, videodata, naturtype- og biotopkart, og fysisk innsamlet fauna. Fremdrift for opparbeidelse av fysisk innsamlet fauna er vist nederst i tabellen. R: Rapport foreligger; M: manusresultat, W: publisert på mareano.no. Se VEDLEGG 2: Ferdigstilte områder (jf. Tabell 2) for oversikt over ferdigstilte områder. Områder Tokt år Kjemi EK Skjoldryggen 2013 OK OK EK Aktivneset 50% 2013 Barentshavet øst 2013 OK OK OK OK EK Aktivneset rest 2013/14 OK EK Storneset 2014 OK EK Ytre Mørebank 2014 OK Finnmark, rest 2014 OK Barentshavet øst 2014 OK Sårbare Natursystem* naturtyper Biotop W 12/19 OK M 4/19 W 6/19 W 12/19 OK M 4/19 W 6/19 W 12/17 OK M 4/17 W 6/17 EK sør for OK R 10/ Skjoldryggen W 11/16 EK nord for OK R 10/ Skjoldryggen W 11/16 tripe øst for Storegga 2015 OK R 10/16 W 11/16 Barentshavet øst 2015 OK R 10/16 W 11/16 Bjørnøyrenna-Kong M 4/17 R 10/ Karls Land W 6/17 W 11/17 Barentshavet øst 2016 M 4/18 R 10/18 W 6/18 W 11/18 Nordkapp - M 4/18 R 4/ Sørkapp W6/18 W6/18 Barentshavet øst 2017 M 4/18 R 10/18 W 6/18 W 11/18 FYSISK BIOLOGI Tokt Opparbeidet mareano.no år Fysisk biologi, 36 st. 2012: 17 st. 2013: 19 st. 12/2014 6/2015 Fysisk biologi, 28 st. 2013: 28 st. 12/2015 6/2016 Fysisk biologi, 34 st. 2013: 6 st. 2014: 28 st. 12/2016 6/2017 Fysisk biologi, 32 st 2015: 7st Nordl- Eggakant**** 10st BarentsØst 2016: 11st KKLand 4st ApN, grabb 12/ ** 12/ /2017 OK OK Prod. data 12/20 12/20 6/17 OK 12/20 OK 12/20 OK 12/20 OK 12/17 OK 12/17 6/2020 6/2018 6/ /20 12/20 12/20 12/18 12/18-12/19 12/19 Leveranse video til NGU Lab.data 11/17 OK 11/17 OK OK OK 11/17 OK 11/17 OK 11/17 OK 11/16 OK 11/16 OK 11/17 OK 11/17 OK 11/17 OK 11/16 OK 11/17 OK 11/18 OK 11/18 OK 11/18 OK Leveranse naturtypekart Sedimentkart Landskap W 12/19 OK M 4/19 W 6/19 W 12/19 OK M 4/19 W 6/19 W 12/19 OK M 4/19 W 6/19 W 12/17 M 01/17 W 3/17 W 12/17 M 01/17 W 3/17 W 12/19 M 1/19 W 3/19 W 12/19 M 1/19 W 3/19 W 12/19 M 1/19 W 3/19 W 12/17 M 1/17 W 3/17 W 06/18 M 1/18 W 3/18 - M 1/19 W 3/19 W 12/18 M 1/19 W 3/19 W 12/18 M 1/19 W 3/19 M 4/17 W 6/17 M 4/17 W 6/17 M 4/19 W 6/19 M 4/19 W 6/19 M 4/19 W 6/19 M 4/17 W 6/17 M 4/18 W 6/18 M 4/19 W 6/19 M 1/19 W 3/19 M 4/19 W 6/19 Merket celle markerer endring i praksis om opparbeidelse innen to år etter feltåret. Merket tekst markerer endring i praksis om opparbeidelse innen to år etter feltåret. Fysisk biologi, 32 st 2017: 10st Nordkapp- Sørkapp 22st BarentsØst 12/2018*** 12/ /2018 6/ * Ikke lagt ut på mareano.no i påvente av ny versjon av klassifiseringssystemet NiN (Naturtyper i Norge). Foreløpig versjon kan gjøres tilgjengelig ved direkte henvendelse til NGU. ** Nedprioriteres i forhold til materiale innsamlet i Barentshavet. *** Prioriteres om mulig i 2017 med inntil 7st fremfor 7st Nordl.-Eggakanten, se nedenfor (forutsetn. tidlig tokt 2017). **** EK nord for Skjoldryggen, EK sør for Skjoldryggen, stripe innenfor EK Storegga nord 10

11 Budsjett Foreliggende plan er tuftet på de økonomiske forutsetningene gitt i statsbudsjettet for Bevilgningen for 2017 er beregnet til kr. 105,685 millioner bevilget over NFD (39,0 mill. kr. til HI og 28,6 mill. kr. til NGU) og KLD (38,335 mill. kr. til Kartverket, og 0,250 mill. kr. til Miljødirektoratet). Midlene fordeles i henhold til budsjettet under, og det har i denne sammenheng ingen betydning hvilket departement bevilgningen kommer fra og hvilken etat de er bevilget til. Overførte midler fra 2016 til 2017 kommer i tillegg. Det foreslåtte budsjettet (inkl. overføringer fra HI og NGU, totalt 7,5 mill. kr) summeres til 112,26 mill. kr. Det er 0,969 mill. kr som foreløpig ikke er disponert. 46,6 mill. kr. er avsatt til kartlegging av dybdeforhold/batymetri inkl. anbudsprosess og opparbeidelse og kontroll av dybdedata m.m. i Barentshavet øst og i områder rundt Svalbard (tabellene 3A, 3B, 3C). Dette inkluderer ikke midler som overføres fra 2016 til 2017 (da dybdekartlegging i 2016 fortsatt pågår og vi ikke har oversikt over dette før etter 31/ ). Anslagsvis vil 10 mill. kr overføres fra 2016 til 2017, knyttet til forsinkelse i kontraktsfestet arbeid i Barentshavet øst. Av de 10 mill. kr som overføres er ca. 2 mill. kr knyttet til dagbot og kan disponeres til nye aktiviteter i 2017, mens de resterende 8 mill. kr vil bli brukt til å fullføre arbeid som var planlagt utført i Nøyaktig beløp blir avklart i forbindelse med avslutning av kontrakten ca. juni For geo-, bio-, kjemi er budsjettet som følger (inkludert 7,5 mill. kr som overføres fra 2016 til 2017 pga. avlyst tokt i 2016): Kr 24,0 mill. kr. er avsatt til biologiske og geologiske opparbeidelser, 24,4 mill. til toktvirksomhet. I tillegg er det avsatt 4,0 mill. kr. til marin arealdatabase ( 4,1 mill. kr. til prosjektledelse samt kr 3,7 mill. kr. til kjemiske opparbeidelser i Inkludert i ovennevnte beløp er det for kartleggingen i Barentshavet øst (Tabell 3B) budsjettert med kr 16,4 mill. til kartlegging av dybdeforhold/batymetri, 10,9 mill. til geologi og biologi, 14,8 mill. til toktvirksomheten og 1,4 mill. til kjemi. Det er i 2017 avsatt 1,235 mill til 4 metodeprosjekter. I tillegg er det også avsatt midler til innhenting av data og metadata fra eksterne kilder (1 mill.), digital avgrensning av bioklastiske sedimenter knyttet til biogene rev (0,420 mill.), kostnader ifm. det SGkoordinerte prosjektet MareaGLO (0,570 mill.), brukerundersøkelse MAREANO (0,6 mill.) samt drift av PG sekretariat (0,250 mill.). Budsjett er vist i tabellene 3 A-C (se detaljerte budsjetter i VEDLEGG 3: Detaljert budsjett for Kartverket, NGU og HI). 11

12 Tabell 3A. Budsjett 2017 for datainnsamling, bearbeiding og formidling/rapportering for Barentshavet og Norskehavet. Detaljerte budsjetter er vist i VEDLEGG 3: Detaljert budsjett for Kartverket, NGU og HI. Barentshavet, Norskehavet, 2017 mill. kr Sum Mdir NGU KVSD HI Aktivitet Marin arealdatabase 3,972 1,052 0,500 2,420 Basiskartlegging av dybdeforhold 26,685 30,170 Bunntyper, geologiske ressurser og bunnforhold 2,592 2,592 Naturtyper, artsmangfold og produksjon 10,152 10,152 Basiskartlegging av forurensning 2,351 1,321 1,030 Prosjektledelse 4,120 1,525 1,075 1,520 Tokt, bemanning, 24 døgn 4,298 1,243 3,056 Fartøyleie, 24 døgn 5,976 5,976 Metodeutvikling/ prosjekter 2017 Pilotprosjekt Mikroplast i sedimenter 0,185 0,185 Nye organiske miljøgifter 0,350 0,350 Videreutv. metodikk for autom. sed.kartlegging 0,200 0,200 Uttesting av AUV/ASV grunne omr v/svalbard 0,500 0,500 Objektbasert avgrensning av bioklastiske sedimenter 0,420 0,320 0,100 Data/metadata fra eksterne kilder 1,000 1,000 Kostnader MareaGLO 1,194 0,570 Brukerundersøkelse ,600 0,600 Brukerkonferanse ,150 0,150 Drift Programgruppen 0,250 0,250 MDir Sekretariat ,250 0,250 SUM 68,107 0,250 8,438 32,245 27,174 Tabell 3B. Budsjett 2017 for datainnsamling, bearbeiding og formidling/rapportering i Barentshavet øst. Bortsett fra kjemistasjoner, er stasjonstettheten 50 % av MAREANOs standard stasjonstetthet. Detaljerte budsjetter er vist i VEDLEGG 3: Detaljert budsjett for Kartverket, NGU og HI. Barentshavet øst, 2017 mill. kr Sum NGU KVSD HI Aktivitet Marin arealdatabase (se Tabell 3A ovenfor) Basiskartlegging av dybdeforhold 16,440 16,440 Bunntyper, geologiske ressurser og bunnforhold 6,422 6,422 Naturtyper, artsmangfold og produksjon 4,424 4,424 Basiskartlegging av forurensning 1,360 0,449 0,911 Tokt, bemanning, 37 døgn 6,544 1,961 4,584 Fartøyleie, 37 døgn 8,964 8,964 SUM 44,153 8,831 16,440 18,882 12

13 Tabell 3C. SUM for tabellene 3A og 3B, mill. kr. Totalt 2017 Sum Mdir NGU KVSD HI Budsjett AP2017 (sum 3A, 3B) 112,260 0,250 17, ,685 46,056 2 Overført fra 2016 til 2017 pga. kansellert tokt 7,544 2,217 5,327 Behov for friske midler ,716 0,250 15,276 48,685 40,729 Udisponerte midler 0,969 1 NGU: overførte midler pga. kansellert tokt 2016 (Forarbeid med kjemiprøver:180 kkr, tokt-bemanning: 706 kkr; sammenstilling av data inkl. video, ferdige tolkningskart etc kkr; Pilotprosjekt Mikroplast: 185 kkr; TOT: 2217 kkr) trekkes fra denne summen etter at PG har tatt stilling til saken. 2 HI: overførte midler pga kansellert tokt 2016 (forarb. kjemiprøver: 406 kkr, toktbemanning, -tillegg, -reiseutg.: 1995 kkr, fartøyleie: 2926 kkr, TOT: 5327 kkr) skal trekkes ifra denne summen Tabell 3D. Statsbudsjett 2017, mill. kr. Totalt 2017 Sum Mdir NGU KVSD HI Bevilgning ,685 0,250 28,5 38,335 38,6 13

14 4. Gjennomføring Foreliggende aktivitetsplan viser MAREANOs arbeidsoppgaver i detalj for 2017, og en foreløpig planskisse for 2018 og Planen redegjør for hvilke områder som skal kartlegges (Tabell 1 jf. fremdriftsplan for opparbeidelser i Tabell 2), bakgrunnen for valg av områder, budsjett (tabellene 3A C), samt konkrete målkrav (Kap. 3). Områdene som i 2017 prøvetas og dybdemåles er vist i figurene 1 2. Områdene er også vist i Tabell 1 sammen med aktivitet for 2018 og 2019 i henhold til langtidsplanen (Error! Reference source not found.). MAREANOs standard stasjonstetthet er fulgt i Barentshavet, dvs. 10 videostasjoner og to stasjoner med fysisk datainnsamling pr km 2. I Barentshavet øst er stasjonstettheten redusert til 50 % av standard stasjonstetthet. Det opparbeides én stasjon for kjemisk analyse for hver km 2 i alle områdene, og én stasjon for aldersbestemmelse vertikalt i bunnsedimentene opparbeides for hver km 2. I bokstransekter brukes en stasjonstetthet på 1,5 for visuell prøvetaking. Dersom gode værforhold eller andre faktorer bidrar til økt toktkapasitet enn det planen legger opp til, vil arealer som er satt opp i planskissen for 2018 og 2019 om mulig bli kartlagt i felt/prøvetatt. Bakgrunnen for valg av områder som skal kartlegges i felt i 2017 er behovet for å nå målet om fullføring av kartleggingen i Barentshavet øst, samt kartlegging av sentrale deler av Barentshavet blant annet gjennom polarfronten og den variable iskantsonen (SVO-områder), i god tid til forestående revidering av forvaltningsplan for Barentshavet-Lofoten i Transektet Bjørnøyrenna Kong Karls land og transektet Nordkapp Sørkapp har vært prioritert også på bakgrunn av behovet for snarlig innhenting av klimareferanser fra områder som løper gjennom flere klimasoner i nordområdene og i 2017 kartlegges altså Nordkapp- Sørkapp. I tilfelle utfordringer med sjøis, så skal alternative områder prioriteres i følgende rekkefølge: Erik Eriksenstretet, Olgastretet og Storfjorden. Norskehavet Dybdemålinger Videre dybdemålinger i Norskehavet utsettes til etter Se figur i Error! Reference source not found. langtidsplan. Men vi mottar data som FFI samler inn i Norskehavet (se figur 1A). Geo-bio-kjemi Toktaktivitet mht. geologisk, biologisk og kjemisk prøvetaking i Norskehavet utsettes til etter Se tabell i Error! Reference source not found. langtidsplan. Barentshavet transekter Dybdemålinger 14

15 De to transektene i Barentshavet skal være ferdig dybdekartlagt i løpet av Ingen planlagt aktivitet i 2017 (hvis ikke forsinkelser oppstår på slutten av 2016). Geo-bio-kjemi Geo-, bio, og kjemiprøvetaking og innsamling av videodata i transektet Nordkapp-Sørkapp utføres i 2017 i sju kvadratiske arealbokser på til sammen km 2. (se Figur 3). I alt vil det samles inn data fra 77 videostasjoner, 11 fullstasjoner, 3 kjemistasjoner herav 1-2 for aldersdateringer. Barentshavet Svalbard Dybdemålinger Dybdemålinger på Svalbard i henhold til Figur 1 og kap. 3 Mål datainnsamling i Eksisterende data brukes der det er mulig. Det arbeides med å få tilgang til disse dataene. Se oversikt over hvor eksisterende data antagelig kan brukes, og hvor det må nymåles i tabellen under. I løpet av november bør det avklares hvilke eksisterende data som kan benyttes, slik at en anbudsinvitasjon kan lyses ut med korrekte areal. Det kan også være aktuelt å benytte statlige fartøy (som ikke krever anbudsprosess). Det er knyttet stor usikkerhet til arealene og kostnadsestimatene i tabellen under. Markedspris fra 2015 er benyttet i kostnadsestimatene. For sjømåling i grunne områder skal dataene ha en slik kvalitet at de også kan benyttes til å lage sjøkart. 15

16 Tabell 4A. Arealer som skal dybdemåles på Svalbard i Område Areal km 2 Estimert areal MBE km 2 Estimert kostnad MBE Kommentar Kongsfjorden indre kr Stor sett dekket av eksisterende data fra Kartverket. Mulig noe nymåling inn mot breene pga at breer har trukket seg tilbake og/eller høy sedimentavsetning Kongsfjorden ytre kr Antagelig dekket av data fra James Clark Ross, Polarstern, Helmer Hanssen og Akademik Nikolaj Strakhov. Mulig at det mangler litt. Rijpfjorden farled 0 kr Sjømålt i Rijpfjorden indre kr Noe av de dypere områdene er dekket av UNIS. Anslagsvis er 40% dekket. Området er planlagt kartlagt inn til 3 m dyp der det går inn til land (relativt laveste astronomiske tidevann som er det samme som sjøkartnull). Se detaljer i figur 1C. Rijpfjorden midtre kr Nymåles Rijpfjorden ytre kr Dekket av data fra James Clarke Ross og Polarstern. SK kr Dekket av spansk/italiensk datasett og FFI data SK kr Nymåles SK03 (del av Kongsfj. transekt) kr Dekket ca 50% av data fra James Clarke Ross og UiT. Dyp del er dekket SK kr Nymåles SK kr Stort sett dekket av data fra James Clark Ross og UiT. Men vi må antagelig fylle på noe dersom vi beholder gjeldende utforming av området. SK kr Dekket av noen linjer fra Polarstern. Mulig at ytre del er dekket av James Clarke Ross. Anslår 50% dekket av eksisterende data. SK07 (del av Rijpfj. transekt) kr Nymåles SK kr Delvis dekket av data fra James Clarke Ross og UiT. Kan flyttes noe for å få fullstendig dekning. SK kr Nymåles SUM kr Barentshavet Bjørnøya Dybdemålinger starter opp i transekt fra Bjørnøya til dyphavet som vist i Figur 1D og tabellen under. Anslagsvis 570 km2 kartlegges i Tabell 4B. Arealer der dybdemåling påbegynnes i transekt fra Bjørnøya til dyphavet i Områder Areal km 2 *Kostnad dybde kr Prioritering Område ,1 mill 1 vernesonen N for Bjørnøya Område 2 - mellom ,1 mill 2 Nm og Kveithola Område 3 - sør for Kveithola 315 1,1 mill 1 16

17 Område 4 - allerede dybdekartlagt i Kveithola Område 5 - fra ,9 mill 2 eggakant til dyphav Transekt - AP ,2 mill * Estimat på kostnad for dybdekartlegging er basert på lineær dybdevariasjon (fra dybde til dybde) innenfor arealet Dette transektet er endret i forhold til forslaget som lå i langtidsplanen. Årsaken til dette er: Vurderingene som er gjort etter Nordkapp-transektet, og planlegging av Bjørnøyrenna-Kong Karls Land- og Nordkapp-Sørkapp-transektene tilsier at transektbredden må være minst 20 km, og at størrelsen på bokser må være minst 25x25 km (=625km 2 ). Det er samlet inn multistrålebatymetri og -backscatter fra Kveithola nord for Bjørnøya av UiT. Dette forslaget utnytter disse dataene på en meget god måte. Ved å bruke disse dataene og utvide sørover omtrent midt i Kveithola, så får man dekket to forskjellige typer havbunn innenfor polarfronten, noe som ansees som positivt. Videre er det kommet innspill mht. mulige havbunnsinstallasjoner eller infrastruktur nord for Bjørnøya knyttet til potensiell petroleumsaktivitet i havområdene. Dette gjør det ønskelig å få etablert en referanse. Dette vil stille MAREANO ovenfor to muligheter mht. geo/bio/kjemikartlegging: 1) datainnsamling etter full flatedekning-strategi eller 2) datainnsamling etter boks-transekt strategi. Uavhengig av dette er det viktig at det planlegges datainnsamling i flest mulig dybder. Denne avgjørelsen må PG foreta på et senere tidspunkt. Barentshavet øst Dybdemålinger Dybdemålinger i Barentshavet øst i henhold til Figur 1 og kap 3 Mål datainnsamling i 2017 Dybdekartleggingen i det nye norske arealet fortsetter i 2017 med km 2 (se Figur 1). Etter 2017 vil det da gjenstå km 2 i dette området. 17

18 Geo-bio-kjemi Prøvetakingen i Barentshavet øst (Figur 3) fortsetter mot nord der den ble avsluttet i Dette er i henhold til PGs langtidsplan av , der det for 2016 er lagt opp til at km 2 (9.400 km 2 gjenstår etter deler ble forhåndsinnsamlet i 2015). På grunn av kansellering av toktet i Barentshavet øst 2016 (9.400km 2 ) vil dette arealet legges til opprinnelig plan for 2017 ( km 2 ). Totalt vil det bli bunnkartlagt km 2 i Barentshavet øst Geologi og biologi prøvetas med 50 % stasjonstetthet sammenlignet med MAREANOs standard prøvetetthet. Bakgrunnen for redusert stasjonstetthet i Barentshavet øst, fra henholdsvis ti videostasjoner og to fysisk innsamlede stasjoner pr km 2, til henholdsvis fem og én, er en vurdering av at de aktuelle bunnområdene er relativt homogene mht. dyp og fysisk beskaffenhet. Kjemisk prøvetaking utføres imidlertid i henhold til MAREANOs standard som er én stasjon pr km 2. Aldersbestemmelse vertikalt nedover i bunnsedimentene (blydatering og/eller karbondatering) utføres for én stasjon pr km 2 som også er i henhold til MAREANOs standard. I Barentshavet øst samles det i 2017 inn data fra km 2, dvs. data fra 110 videostasjoner og 22 stasjoner med fysisk prøveinnsamling. Kjemisk prøvetaking utføres på 11 stasjoner. Aldersbestemmelser vertikalt i sedimentene utføres på 5-6 stasjoner. 18

19 Figur 1A Områder som dybdekartlegges i Barentshavet og mulige områder som er aktuelle fra Se detaljer for Svalbard i figur 1B og 1C, og oppdaterte detaljer for Bjørnøya i figur 1D under. Data fra vitenskaplige tokt viser toktlinjer fra fartøyene Viking Explorer (UNIS) Helmer Hanssen (UiT og UNIS) og Polarstern (Alfred Wegener Institut) som det arbeides med å skaffe tilveie og fra Akademik Nikolaj Strakhov. Det finnes også data fra andre tokt 19

20 (blant annet fra James Clarke Ross og flere fra Akademik Nikolaj Strakhov) som det også arbeides med å få tilgang til. Figur 1B: Samme som figur 1A, men viser detaljer fra Svalbardområdet. SK=sokkelkant (også kalt fiskeribokser), KF = Kongsfjorden, RF = Rijpfjorden. Områdene øst for Hinlopen dvs. SK05- SK09 og Rijpfjorden transekt er utsatt for sjøis. Dersom det ikke er tilgang til disse områdene i 2017 vil reserveområder benyttes. Grove skisser for reserveområder (slik de fremkom under Svalbard workshop april 2016) er tegnet i oransje farge. For Storfjorden er også rentegnet et reserveområde basert på grove dybdekurver og eksisterende data. 20

21 Figur 1C: Samme som figur 1A og 1B, men viser detaljer fra Rijpfjorden indre (RF indre). I sørvestlige deler av Rijpfjorden så går det planlagte området RF indre helt inn til kystlinjen. 21

22 Figur 1D. Transekt fra Bjørnøya til dyphavet påbegynnes i Forslag til områder for dybdekartlegging (røde polygoner). Grønt polygon baseres på eksisterende data fra UiT, og utgjør nordlig del av en boks som består av område 3 og 4. Turkist polygon tidligere foreslått område (fra langtidsplanen). Bakgrunnskart - IBCAO-batymetri og multistrålebatymetri frauit i Kveithola (skråningskart for å indikere terrenget). 22

23 Figur 2. Områder for feltinnsamling av geologiske, biologiske og kjemiske prøver/data i Barentshavet Areal i km 2 er angitt ved tallene innenfor hvert enkelt område. 23

24 Bearbeiding og produkter i 2017 Etter at områder er oppmålt med multistråle ekkolodd, blir data rensket og det blir laget terrengmodeller og deretter skyggerelieff av havbunnen. Status for publisert skyggerelieff av havbunnen er vist i Figur 3. Terrengmodelleringen er kommet noe lenger, slik at for flere av de grønne områdene i figuren er terrengmodellene ferdig. Figur 3. Status for produksjon av digitale terrengmodeller (DTM) og skyggerelieffkart. Blå arealer: Ferdigstilte skyggerelieffkart pr Grønne arealer: Områder som er målt eller planlagt målt i løpet av 2016, og der DTM og skyggerelieffkart vil påbegynnes i 2016 og vil ferdigstilles i Oransje arealer: Områder som er planlagt målt eller anskaffet i 2017 og der arbeid med DTM og skyggerelieff starter og delvis ferdigstilles i

25 Prøvene fra fysisk innsamlede biologiske prøver opparbeides for å beskrive biologien i materialet. Generelt er det slik at året etter feltinnsamlingene grovsorteres feltprøvene. Artsidentifisering og biomassemålinger gjennomføres det påfølgende år etter grovsortering. Status for opparbeidelsene og progresjonen i 2016 er vist i Figur 4. Rutinemessig er det et mål at fysisk innsamlet biologisk fauna bearbeides i år to etter feltinnsamlingene. Sett i lys av behovet for input til revideringen av Forvaltningsplan Barentshavet og Lofoten i 2020 vil den overnevnte tidsplan forseres noe. Dette medfører prøver fra Barentshavet og Barentshavet øst er prioritert og således vil prøver innsamlet i 2016 bli grovsortert 2016 og opparbeidet og identifisert 2017 (dette gjelder prøver fra Bjørnøyrenna-Kong Karls Land). I tillegg vil prøver innsamlet 2015 fra Barentshavet øst opparbeides samt forhåndsavtalte (gjennom PG) Akvaplan-niva stasjoner og noen stasjoner fra EK nord for Skjoldryggen, EK sør for Skjoldryggen, samt stripe innenfor EK Storegga nord (de sistnevnte har lavest prioritet jfr. PG-vedtak ). NGU vil sammen med HI utarbeide et kart over bioklastiske sedimenter knyttet til biogene rev. Kartfremstillingen vil basere seg på metodikk utarbeidet av NGU i samarbeid med HI i 2016, hvor karakteristiske haugstrukturer identifiseres ved hjelp av terrengparametre som BPI (Bathymetric Position Index), Curvature (kurvatur), skråning m.fl. som til sammen gir grunnlag for å plukke ut strukturer knyttet til biogene rev, mens andre liknende strukturer dannet av geologiske prosesser (f.eks. morenerygger, isfjellpløyemerker) ikke identifiseres. Klassifiseringen vil bli verifisert mot eksisterende videomateriale og fysiske prøver. Arbeidet innledes med brukerkontakt gjennom MAREANOs geodatagruppe for å definere egnet produkt. Deretter vil NGU identifisere aktuelle strukturer i samråd med HI, og produsere digitale kart som kan vises på mareano.no, eller lastes ned av brukerne. 25

26 Figur 4. Arealstatus for bearbeidet fysisk innsamlet fauna. Planlagte bearbeidelsene i 2017 er vist ved sorte omriss. Punktene viser MAREANOs prøvetakingsstasjoner i perioden (henholdsvis video og fysisk innsamlete data). 26

27 Rutinemessig opparbeides alle videostasjoner året etter feltinnsamlingene. Dvs. at HI i 2017 opparbeider nye videodata fra alle videostasjoner innsamlet i 2016 (Figur 5). I tillegg kommer et fåtalls stasjoner som ble innsamlet 2015 (Barentshavet øst). Det samme gjelder kjemianalyser (Figur 6). Alle videodata og kjemiprøver innsamlet i 2016 analyseres og rapporteres i henhold til målene satt i Kapittel 3. Figur 5. Arealstatus for bearbeidet fauna registrert fra video. Planlagte bearbeidelsene i 2017 er vist ved sorte polygoner. Punktene viser MAREANOs prøvetakingsstasjoner i perioden (henholdsvis video og fysisk innsamlete data). 27

28 For geologisk kartlegging av områder som tilhører hvert enkelt aktivitetsår begynner forberedende aktiviteter så fort multistråledata fra områdene foreligger. Aktivitetene inkluderer både prosessering og tolkning av bunnreflektivitetsdata og andre tilgjengelige data. Dette arbeidet startet i slutten av 2016 for de områder som blir prøvetatt på tokt i 2017 og blir ferdigstilt i god tid til toktsesongen (april sept. 2017). Før sommeren ferdigstilles også rutinemessig havbunnskart som er basert på toktområder fra forrige aktivitetsår (2016; Figur 7). I løpet av sommerhalvåret 2017 samles fysiske og visuelle havbunnsprøver inn på tokt. De fysiske sedimentprøvene blir fraktet til henholdsvis NGU og HI. NGUs prøver frysetørkes og sendes til videre kjemiske analyser hos hhv. NGU-lab og eksterne laboratorier ila Analysene utføres og resultatene rapporteres i slutten av påfølgende aktivitetsår (2018 og 2019). HI sine prøver tørkes, opparbeides og analyseres på Havforskningsinstituttets kjemilaboratoriet ila Resultatene rapporteres ila. av påfølgende aktivitetsår (2018). I andre tertial 2017 starter arbeidet med å sammenstille data (multistråle, video mv.) og lage sedimentkart for 2017-toktarealene. Denne aktiviteten sluttføres i første halvdel av påfølgende aktivitetsår (2018). Forberedelser, i form av prosessering og tolkning av bunnreflektivitets data mv., for påfølgende aktivitetsår (2018) utføres også i siste tertial av aktivitetsåret (2017). Områder kartlagt i Norskehavet fra og med 2013 til og med 2017 biotopmodelleres samlet i Resultatene fra utviklingsprosjektet om biotopmodellering, som avsluttes i 2016, bringes videre inn modelleringsarbeidet. Dersom programgruppen finner behov for det, vil imidlertid modelleringer utføres også før Hittil fremstilte biotopkart er vist i Figur 8. 28

29 Figur 6. Kart som viser status for MAREANOs kjemiprøvetaking og analyser. Grå arealer indikerer prøvetakingsområder der kjemiske analyser er ferdig utført fra pr Grønne arealer: Innsamlete prøver fra disse områdene sendes til analyse ila og vil bli rapportert ila Barentshavet øst ved den norsk-russiske grensen er også vist (skravert). 29

30 Figur 7. Ferdigstilte sedimentkart pr Grønne arealer: områder der sedimentkart er under arbeid og vil ferdigstilles i Områdene ved den norsk-russiske grensen (MAREANO øst) er også vist (skravert). 30

31 Figur 8. Ferdigstilte kart som viser modellerte biotoper (pr ). Grønne arealer: områder der biotopmodellering er under arbeid og vil ferdigstilles i

32 5. Metoder Nedenfor følger en beskrivelse av MAREANOs arbeidsmetoder. I tillegg til de etablerte metodene jobber MAREANO kontinuerlig med å utvikle og forbedre sine arbeidsmåter. NGU har i 2016, basert på anbefalingene i metodikkrapporten som ble presentert i oktober 2015, gjort en innledende vurdering av ulike tilnærminger til mer automatisert fremstilling av geologiske havbunnskart. To områder er testet - ett utenfor Lofoten (Vesterdjupet), og ett område på Skjoldryggen. Resultatene er meget lovende, men før metodikken kan etableres for produksjon av geologiske havbunnskart, er der noen metodiske spørsmål som må avklares. Dette gjelder: egnethet i mindre områder, som boksene i transektene i Barentshavet optimal måte for angivelse av konfidens vurdering av optimal tetthet av "ground truthing" for å gi input-data til modellering, og verifisering NGU vil rapportere arbeidet innen Uttesting av USV (unmanned surface vehicles) og AUV (autonomous underwater vehicle) på grunne områder og inn mot brekanter på Svalbard: MAREANO vil i samarbeid med NTNU-AMOS, UiT og UNIS teste ut nye autonome fartøy for tverrfaglig kartlegging av grunne områder og områder inn mot brekanter på Svalbard. MAREANO starter i 2017 kartlegging på Svalbard, og planlegger for første gang kartlegging nær land og i grunne områder. Det er for tiden stor utvikling når det gjelder utvikling av autonome, ubemannede fartøy på overflaten (USV) og under vann (AUV). Det er en forventning til at disse plattformene vil gi bedre tilgang til områder nær brekant og grunne områder, og at det vil effektivisere kartleggingsarbeidet. MAREANO ønsker med dette metodeutviklingsprosjektet og evaluere både den operative bruken av disse plattformene og kvaliteten på data som samles inn. Resultatet vil kunne være direkte anvendbart for planlegging av videre kartlegging i regi av MAREANO på Svalbard i Globalt er det stort fokus på marin forsøpling inkl. mikroplast. NGU startet i 2016 et pilotprosjekt på analyser av mikroplast i utvalgte sedimentprøver samlet inn i regi av MAREANO i kystnære områder i Norskehavet og Barentshavet. I januar-februar ble det valgt ut (i samarbeid med HI) og samlet inn 10 prøver til dette pilot-prosjektet. Utfordringer med å finne kommersielle laboratorier som kunne utføre analysene av prøvene på en tilfredsstillende måte førte til forsinkelser for prosjektet, og videre at innsatsen i 2016 ble nedskalert (kun 2 prøver ble analysert). Samarbeid ble innledet med Laboratoriet for Miljøtoksikologi ved Ghent Unversity i Belgia og resultatene fra analysene av de 2 prøvene indikerer at det finnes mikroplastpartikler i sedimentene. NGU viderefører prosjektet i Resterende midler fra 2016 (185 kkr) overføres til 2017 og prosjektet fullføres i Resultater fra pilotprosjekt rapporteres innen En rekke stoffgrupper av organiske miljøgifter er blitt vurdert som et potensielt nytt miljøproblem i de siste årene. Havforskningsinstituttet har i regi av MAREANO utført en pilotstudie i 2016, hvor det ble analysert på fem aktuelle stoffgrupper av nye miljøgifter i et utvalg av 10 overflatesedimentprøver fra MAREANO-området. Analysene ble utført på NILU. Basert på resultatene som rapporteres på slutten av 2016, ble det 32

33 vurdert som aktuelt å videreføre målinger av to av de fem stoffgruppene, alkylfenoler og PFAS, i 2017 på et bredere utvalg av prøver. Det planlegges å velge prøver fra hele Barentshavet, inkludert noen prøver fra de siste toktene som gikk i 2016 og som vil gå på begynnelsen av 2017 på transsektene mellom finnmarkskysten og Svalbard. Denne oppfølgingsstudien vil danne bedre grunnlag for vurdering av de to miljøgiftgruppene i Barentshavet. Resultater fra oppfølgingsstudien er planlagt for rapportering innen SG har besluttet at rådene som fremkommer gjennom ICES evaluering av MAREANO skal gjennomgås og være ferdig evaluert og implementert i AP2018. Beskrivelse av MAREANOs metoder slik de er i dag, for mer informasjon se ( Feltarbeid 1. Dybdekartlegging er arealdekkende og utføres ved bruk av multistråle-ekkolodd montert på overflatefartøy. Ekkoloddet samler samtidig inn reflektivitetsdata og vannkolonnedata. Det vurderes å samle inn lettseismikk parallelt med dybdekartleggingen. 2. Videokartleggingen kjøres langs en 700 m lang linje på hver stasjon. Det kjøres ti videostasjoner pr km 2 flateareal, mens det samles inn bunndyr ved hjelp av bomtrål, slede og grabb (fysisk prøvetaking) på to stasjoner pr km 2. Denne stasjonstettheten er i henhold til MAREANOs standard stasjonstetthet, mens stasjonstettheten i Barentshavet øst er redusert med 50 % og økt med 50 % i bokstransekter. Stasjonstettheten for kjemisk prøvetaking og aldersbestemmelser i sedimentene vertikalt er imidlertid fortsatt i henhold til MAREANOs standard, dvs. at kjemiprøver opparbeides for hver km 2 og aldersbestemmelser foretas på én stasjon for hver km Fysisk innsamlet materiale blir konservert/fiksert i felt: grabbprøver formaldehyd (forlenget holdbarhet av prøver), sledeprøver etanol (denne byttes etter 24t. om bord for forlenget holdbarhet av prøver), bomtrålprøver formaldehyd (kun 1mm-fraksjon på etanol, som sendes direkte til Bergen museum). 4. Fra og med 2011 er det benyttet en 0,25 m 2 grabb mot tidligere 0,2 m 2. Samlet areal pr. stasjon er 0,5 m 2. Metoden er klarert med en nasjonal ekstern ekspertgruppe (NIVArapport 2013). I 2014/2015 utfører MAREANO, i samarbeid med Norsk olje og gass, et testprosjekt der fangst av fauna innsamlet med denne type grabb (0,25 m 2 ; to prøver) sammenlignes med mindre grabb (0,1 m 2 ; fem prøver). PG konkluderer ut fra rapporten ila Bearbeidelser av innsamlete data Etter innsamling av data/prøver er opparbeidelsene i hovedsak knyttet til følgende faser: 1. Bearbeiding av dybdedata og produksjon av dybdekart: For å få best mulig posisjonering av dybdedata, lastes det ned korreksjonsdata fra GPS-satellitter i ettertid av selve feltarbeidet. Disse brukes til å forbedre posisjonsdataene. Innsamlede dybdedata skal renskes for støy og sjekkes for hull. Dette medfører en del manuelt arbeid, og er 33

34 derfor en tidkrevende prosess. Etter at dybdedata er kontrollert og godkjent, så produseres det terrengmodeller og skyggerelieffbilder av havbunnsterrenget (batymetri). 2. Sedimenter innsamlet ved hjelp av multicorer og bokscorer brukes til analyser av sedimentenes sammensetning og kjemiske tilstand (bl.a. kornstørrelse, organisk karbon og forurensning). Sedimentprøver til kjemisk analyse fryses ned. Videoopptak gjøres inkl. sanntids registrering av geologiske og biologiske data. Biologiske prøver tas ved bruk av de komplementære redskapene av grabb, slede og bunngrabb, som hver for seg samler inn organismer fra ulike sjikt i bunnen. 3. Grovsortering av fysisk innsamlet biologisk materiale. Dyr separeres fra gjenværende sedimenter og stein, og legges gruppevis i hver sine glass for hvert av de brukte redskapene grabb, slede og bomtrål. Glassene fordeles til eksperter på de respektive dyregruppene for identifisering og biomassemåles. 4. Kjemiske analyser: NGU: Prøver for kjemiske analyse frysetørkes, analyseres med bl.a. røntgen (visuell karakteristikk), ICP-AES, CV-AAS, Leco, og Coulter. Prøver fra utvalgte stasjoner blir sendt til eksterne laboratorier for dateringsanalyser. Data kvalitetssikres i forhold til replikata og standarder, legges inn i databaser og rapporteres. HI: Hydrokarboner (PAH, THC), bromerte flammehemmere og klorerte miljøgifter (PCB og pesticider) analyseres på HI. Etter ekstrahering og opprensing oppløses ekstraktene og tas til analyse. Etter analysene er ferdige, lager NGU og HI fagrapporter for sine respektive fagområder. 5. Videofilmer gjennomgås i lab. Biologisk materiale registreres i detalj og mengdemåling. Dette datamaterialet danner grunnlaget for statistiske beregninger og videre biotopmodellering (se nedenfor). 6. Havbunnskart: Bunnreflektivitetsdata prosesseres ut fra rådata fra multistråle ekkolodd. Prosesserte bunnreflektivitetsdata integreres med dybdedata og sedimentdata (videoobservasjoner, fysiske prøver) i geografiske informasjonssystem. Dataene kartlegges/tolkes digitalt med henblikk på kornstørrelse, dannelse, sedimentasjonsmiljø og landformer, og tolkninger legges direkte inn i en maringeologisk database (SDE). Deretter publiseres disse havbunnskartene på mareano.no og gjøres tilgjengelig for nedlasting som SOSI-filer, shapefiler, pdf-kart og gjennom WMS-tjenester gjennom kanaler som norgedigitalt.no, mareano.no og ngu.no. 7. Kart prosessert ut fra videoannoteringer gjort i felt danner grunnlag for flere leveranser: Biomangfold fra video, Trålspor-observasjoner fra video og Søppel-observasjoner. Disse er basert på punktobservasjoner som deretter kategoriseres etter mengde og presenteres på mareano.no. 8. Modellering av produksjon med utgangspunkt i innveid biomasse for den enkelte art, slektsgruppe, familiegruppe osv. Modellering er basert på data fra litteraturen om målt produksjon av den enkelte art og dyregruppe. Presenteres i kart på mareano.no. 9. Sårbare naturtyper er basert på OSPAR liste Threatened and/or Declining Habitats. Totalt modelleres det på sju typer sårbare habitat og prinsippene bak modelleringen er som for biotopkartmodelleringen (se neste pkt). Den største forskjellen er at i denne modelleringen har vi kjennskap til hvilke habitater som er sårbare på forhånd. Fra videodata finnes informasjon om disse er tilstede i området det modelleres for, samt informasjon om kvaliteten på habitatet (tett forekomst, mikset med andre habitat etc.). Det er disse som blir responsvariablene i modellen. Modellen presenteres som kontinuerlig overflate og som polygoner (sistnevnte med grenser satt av terskelverdier fra forvaltningen) på mareano.no. 10. Biotopkart: NGU fremstiller terrengvariabler basert på dybdedata og integrerer dette med bunnreflektivitetsdata og de ulike havbunnskartene som kan være mulige 34

35 prediktorvariabler til biotopmodellering. Deretter integreres de med biologiske data fra HIs statistiske videoanalyse som gir grunnlag for klassifisering av biotoper. Alle dataene mates inn i et biotopmodelleringsverktøy, som i kombinasjon med videre analyser resulterer i endelig valg av prediktorvariabler. Det modelloppsettet som gir best forklaring av sammenhengen mellom fysisk miljø og biologi velges til endelig modellering, validering og kartfremstilling. Deretter legges kartene inn i NGUs maringeologiske database (SDE) og publiseres på mareano.no. 11. Naturtypekart: Naturtypekart basert på NiN (natursystem og landskap) produseres basert på terrengmodeller, kornstørrelseskart og sedimentasjonsmiljøkart. Deretter legges de inn i NGUs maringeologiske database og publiseres (se punkt 2). 12. Etterbehandling av vannkolonnedata: Rå vannkolonnedata (WCD) integreres med dybdedata (.ALL) til stedfestede vannkolonnedata (GWC ved bruk av programmet Fledermaus Mid Water). GWC-dataene analyseres mht. forekomst av gass-søyler i vannkolonnen. Eventuelle forekomster stedfestes, dokumenteres med skjermdumper, og legges inn i en geografisk database (foreløpig i Excel/ArcMap-format). Begrepet "naturtyper" i dette dokumentet inkluderer naturtypene "landskap" og "natursystem" slik det er definert i versjon 1 og 2 av beskrivelsessystemet Natur i Norge NiN ( og biotopkart som tidligere er kalt naturtypekart i MAREANO-sammenheng. I begrepet "naturtyper" slik det er definert i NiN inngår kun nivåene "landskap" og "natursystem". Biotopkartene, og kartene over sårbare naturtyper som er laget i MAREANO er på natursystem nivå men faller utenfor definisjonen i NiN-systemet som ikke var ferdigutviklet da kartproduksjonen startet opp. Det teoretiske grunnlaget til NiN versjon 2 ble publisert i 2015 og er betydelig revidert i forhold til versjon 1. Det gjenstår en god del arbeid før NiN marin er klar til praktisk bruk, og MAREANO (HI, NGU) vil bidra til utvikling, samt jobbe mot innføring, av NiN i kartleggingen. Dette arbeidet vil foregå over flere år, og representere en omstillingsfase i forhold til MAREANOs naturtypeprodukter, inkludert biotopkartene. Det henvises til dokumentasjon i NiN for en full definisjon av "landskap" og "natursystem", men kort sagt kan landskap beskrives som "større geografiske områder med enhetlig visuelt preg". Landskapsinndelingen i de kartlagte havområdene skal være flatedekkende og ikke-overlappende. Landskapsinndelingen tar utgangspunkt i de store trekkene i topografien på havbunnen, og skiller mellom landskapstyper som strandflate, fjorder, kontinentalsokkelslette, kontinentalskråning osv. Natursystem-inndelingen har spesiell vekt på mark/bunnegenskaper. På land tilsier definisjonen kartleggbarhet i målestokk 1: I MAREANO-sammenheng ser det ut til at kartlegging i målestokk 1: vil være et rimelig nivå. Natursystem-inndelingen bygger på variasjon i det fysiske miljøet som er viktig for den levende delen av økosystemene, men uten at den levende delen kartlegges for de aktuelle områdene. Variasjon i kornstørrelse fra mudder til stein og blokk er et eksempel på dette. Det er kjent fra tidligere økologiske studier at de biologiske samfunnene på løs bunn som består av mudder er forskjellige fra samfunnene som finnes på fast bunn med stein og blokk. Videre vil det være viktig om bunnen ligger såpass grunt at lys kommer ned til bunnen (fotisk sone), eller om det er så dypt at samfunnene lever uten lys (afotisk sone). To eksempler på natursystemer vil derfor kunne være fast bunn i fotisk sone og løs bunn i afotisk sone. I tillegg kan man for eksempel legge inn data om bølger eller strøm der det finnes slike data, og dermed få en videre inndeling. Det finnes også andre fysiske parametre som kan anvendes. 35

36 Sårbare naturtyper-kartene baserer seg på syv habitat som er karakterisert som sårbare i flere internasjonale reguleringer, hvorav OSPAR er retningsgivende i vår modellering. Her inkluderes korallskog- og sjøfjær-habitat samt dypvanns svamp-aggregeringer som Mareano videre har oppdelt i tre svamp-habitat (hardbunns-, bløtbunns- og glass-svamp habitater). I tillegg er kriterier som unik-het og lang-levende arter vurdert og her har habitatene grisehalekoralleng og Umbellula-forekomster blitt vurdert som egne habitat. Biotop-kartene som lages i MAREANO bygger innledningsvis på multivariat analyse av artsdata fra video-undersøkelser av havbunnen for å finne grupper av lokaliteter som er relativt ensartet med hensyn til sammensetning av arter. Deretter identifiseres miljøvariabler (f.eks. dyp, substrattyper, topografi) som best forklarer sammensetningen av arter som er observert på videoopptak. De biologiske og fysiske dataene (sediment, topografi) kobles deretter sammen i biotopmodellering og GIS-analyse, og resultatet er kart som viser fordeling av karakteristiske dyresamfunn sammen med miljøvariablene (for eksempel Grus- og sandholdig slam på kontinentalsokkelsletten". Typisk fauna: Caulophacus, Rhizocrinus/Bathycrinus, Elpidia, Hymenaster, Kolga ). Prøver for analyser av forurensning tas ved hjelp av multicorer og egnede prøvekjerner velges for analyse. Det analyseres en sedimentkjerne pr km 2. For å sikre egnet prøvemateriale samles det inn flere kjerneprøver enn dette. Rapport som beskriver prosedyrene for den geologiske kartleggingen som utføres i MAREANO kan lastes ned fra På grunnlag av prosesserte dybdedata velger HI og NGU ut prøvetakingspunkter før toktet. På stasjoner med fysisk prøvetaking tas det sedimentprøver for analyser av tungmetaller, tjærestoffer, hydrokarboner, radioaktive stoffer og klorerte/bromerte miljøgifter, samt bunnsedimentenes kornstørrelse og innhold av totalt organisk karbon (TOC). Prøvene tas i vertikale snitt i bunnsedimentene slik at en tidsgradient over flere tiår kan følges. Risikofaktorer Den største risikofaktoren for fremdrift i den fysiske prøvetakingen er dårlig vær under toktperiodene, samt tekniske problemer som hindrer datafangst. Særlig videoriggene er sårbar for dårlig vær. For i størst mulig grad å unngå tekniske problemer med riggene medbringes på tokt et optimalt reservedelslager. På tokt medbringes to fullverdige videorigger. Værmessige tiltak må fortsatt rettes mot å gjennomføre toktene i perioden mai september da det ofte er stabilt rolige værforhold, og det må avsettes romslige tidsplaner med marginer for dårlig vær. For Barentshavet Øst må det tilstrebes å få tildelt tokttid utenom perioden juni til siste halvdel av juli på grunn av såkalt «marin snø» i vannmassen og på bunnen. Innsamling av dybdedata er også utsatt for dårlig vær. Dårlig vær fører til langsommere fremdrift og redusert kvalitet på innsamlet dybdedata (hvis været blir for dårlig stopper kartleggingen helt opp). Sommermånedene er de som tradisjonelt har best vær. For områdene øst for Hinlopen på Svalbard vil det være risiko for sjøis. For nordlige deler av Barentshavet kan det også være risiko for å møte på is som kan hindre toktgjennomføring. 36

37 For å redusere risiko bør tokt planlegges i perioden juli-september. I tillegg må det være reserveområder som kan kartlegges i tilfelle det er is. Tekniske problemer med fartøy og utstyr vil også kunne føre til forsinkelser og redusert datakvalitet. Kontraktene med industrien er basert på betaling per km 2, noe som betyr at leverandør bærer den økonomiske risikoen for dårlig vær og tekniske hindringer, men MAREANO betaler for dette gjennom høye km 2 -priser. Der hvor MAREANO benytter statlige fartøy fra Kartverket og Forsvarets forskningsinstitutt, så bæres risikoen for værhindring i noen tilfeller av MAREANO. MAREANO tilstreber løpende å tiltrekke seg leveringsdyktige selskaper til gjennomføringen av dybdemålingene, samt holde romslige tidsfrister på anbudene for å oppnå størst mulig priskonkurranse. Dette krever at planen for 2017 godkjennes i slutten av november 2016, slik at anbudsinvitasjon kan lyses ut. Innenfor enkelte temaområder der de utøvende institusjonene har begrenset bemanning kan MAREANO være sårbart ved sykdom eller annet uforutsett fravær hos nøkkelpersonell. Dersom det er nødvendig vil man avbøte/redusere risiko ved å søke oppgaver gjennomført ved innleid kompetanse i tillegg til å inkludere flere ressurspersoner. Kvalitetssikring av MAREANO-produktene avhenger også av at flere fagpersoner er inne i utarbeidingen av disse produktene. 37

38 VEDLEGG 1: Langtidsplan for Mareano kartlegging Total Kart areal legg. km 2 / SUM km 2 / SUM km 2 / SUM km 2 / SUM km 2 / SUM km 2 / SUM km 2 / SUM km 2 / SUM km 2 / SUM km 2 / SUM FVP område Delområde Begrunnelse km 2 nivå DB V+GBK DB V+GBK DB V+GBK DB V+GBK DB V+GBK DB V+GBK DB V+GBK DB V+GBK DB V+GBK DB V+GBK BARENTSHAVET Transekt Børnøyrenna Kong Karlsland FVP, K FVP revidering Transekt Nordkapp Sørkapp FVP, K FVP, SVO, K, 2019 Svalbard fjordene PN Svalbard sokkelkanten N og V F Bjørnøya dyphavet transekt FVP, F, PN Frimerker Lopphøgda Kirkegården FVP, R Barentshavet Øst FVP, F, PI SUM Plan Sum Utført NORSKEHAVET EK vest for Aktivneset 2 FVP, SVO, F, R frist bidrag FVP revidering Kystbeltet Stadhavet 2 FVP, SVO, F, R Vikna kystsonen 1 FVP, SVO, F, R EK nord for Skjoldryggen FVP, SVO, F, R Skjoldryggen S FVP, SVO, F, R Stripe øst for EK Storegga N FVP, SVO, F, R Sklinnadjupet transekt FVP, SVO, F, R Haltenbanken FVP, SVO, F, R Sklinnabanken FVP, SVO, F, R Kystbeltet Folla FVP, SVO, F, R Sula trekant FVP, SVO, F, R Kystbeltet Sklinna Vestfjorden FVP, SVO, F, R Vestfjorden ytre FVP, SVO, F, R Mellom SVO Trøndelag Nordland FVP, SVO, F, R Ø V transekter FVP, F, R Jan Mayen FVP, R Midthavsryggen FVP. R SUM Plan Sum Utført NORDSJØEN frist bidrag FVP revidering 2029 Forprosjekt Nordsjøen+Skagerrak: Sammenstilling eksisterende metadata og videreutvikling til modellering 38

39 VEDLEGG 2: Ferdigstilte områder (jf. Tabell 2) Aktivitetsplan Områder Tokt år Havbunnskart Kjemi Leveranse video til NGU Leveranse naturtypekart Sedimentkart Lab.data Landskap Natursystem Biotop Tromsøflaket OK OK OK OK OK* OK Troms II OK OK OK OK OK* OK Eggakanten 2009 OK OK OK OK OK* OK Nordland VII OK OK OK OK OK* OK Troms III 2010 OK OK OK OK Finnmark OK Nordkapp-transekt 2010 OK OK OK OK Vest-Finnmark 2011 OK OK OK OK Nordland VI OK* OK OK OK OK OK* OK Mørebankene ** 2012/13 OK OK OK OK OK* OK EK Storegga N 2012/13 OK OK OK OK OK* OK Iverryggen 2012/13 OK OK OK OK OK* OK Sularevet 2012/13 OK OK OK OK OK* OK Kristiansund Halten 2012/13 OK OK OK OK OK* OK * Ikke lagt ut på mareano.no i påvente av ny versjon av klassifiseringssystemet NiN (Naturtyper i Norge). Foreløpig versjon er klar og kan gjøres tilgjengelig ved direkte henvendelse til NGU. ** Mørebankene: Stadhavet, Breisunddjupet, Langgrunna, Onadjupet, Buagrunna, Griptarene, Ytre Mørebank. OK 39

40 VEDLEGG 3: Detaljert budsjett for Kartverket, NGU og HI Budsjett Kartverket 2017 Transekt Barentshavet (kun midler bevilget over statsbudsjettet 2017, ev. overførte midler kommer i tillegg) x 1000 kr Budsjett Marin arealdatabase 500 Kost 1000kr Formidling, geodatagruppe, mareano.no Tilrettelegging av resultater (overføring av kart/data til internett) Reiser og andre kostnader 20 Basiskartlegging av dybdeforhold km Arealdekkende dybdekartlegging (kjøp av tjenester) Mottak og kontroll av leveranse og innlegging i Hydrografisk database Terrengmodeller: Modellering, sammenstilling og skyggerelieff Anbudskonkurranse, leverandøroppfølging, teknisk Lagringskapasitet for vannkolonnedata 25 Reiser og andre kostnader 20 Prosjektledelse 1075 Koordinering MAREANO-Kartverket, UG, program-, styringsgruppemøter Reiser og andre kostnader 40 Metodeprosjekt 500 Feltarbeid ifm. test av USV og AUV på Svalbard (kjøp av tjenester) 200 Planlegging, dataanalyse og sluttrapport ifm. test av USV og AUV på Svalbard (lønn). Fordeles til de tre utøvende institusjonene etter avtale Sum Budsjett Kartverket 2017 Barentshavet øst (kun midler bevilget over statsbudsjettet 2017, ev. overførte midler kommer i tillegg) x 1000 kr Budsejtt Ukeverk Timepris Ukeverk Timepris Kost 1000 kr Basiskartlegging av dybdeforhold km Arealdekkende dybdekartlegging (kjøp av tjenester) Mottak og kontroll av leveranse og innlegging i Hydrografisk database Terrengmodeller: Modellering, sammenstilling og skyggerelieff Anbudskonkurranse, leverandøroppfølging, teknisk Reiser og andre kostnader Sum Sum Overføring av midler fra 2016 til 2017 kommer i tillegg. Dybdekartlegging pågår fortsatt når dette skrives, og etter 31/ vil det bli avklart hvor mye som overføres. Det er estimert at ca 10 mill kr vil overføres pga. forsinkelse i feltarbeid. Av dette vil ca 2 mill være dagbot i tilknytning til kontrakt. 40

41 Budsjett NGU 2017 Barentshavet, transekter x 1000 kr Budsjett Kost 1000kr / 1000 km2 Aktivitetsplan Areal kkm2 Kost 1000kr Kost delsum Timepris kr Marin arealdatabase 1052 Formidling, Geodatagruppen, Tilrettelegging av resultater (Overføring av kart/data til internett) Reiser og andre kostnader IT (tjenester, drift, utstyr) Kostnader MAREAGLO Bunntyper - Havbunnskart 2592 Bunntyper - Barentshavet transekt BOR-KKL toktarealer 905 Sammenstilling av data inkl. video - ferdige tolkningskart (50% basert på 2016 toktarealer (Bjørnøyrenna-Kong Karls land transekt)) - (7.5 uker/1000 km 2 ) 309,38 50 % av 5, Bunntyper - Sørkapp-Nordkapp transekt toktarealer 1034 Prosessering av 50% backscatter-data fra 2017 toktområder - (1 uke/1000 km 2 ) 41,25 50 % av 4, Foreløpig tolkning av 50% backscatter-data fra 2017 toktområder, utvalg av lokaliteter for prøvetaking, (1.3 uker/1000 km 2 ) 53,63 50 % av 4, Sammenstilling av data inkl. video - ferdige tolkningskart (50% basert på 2017 toktarealer (Norskehavet)) - (7.5 uker/1000 km 2 ) 309,38 50% av 5, Tolkning av vannkolonnedata toktarealer (og eldre data) 4, Bunntyper - Barentshavet (transekt) toktarealer 513 Prosessering av 50% av backscatter-data fra 2018 toktarealer - (1 50% av uke/1000 km 2 ) 41,25 10, Foreløpig tolkning av 50% backscatter-data fra 2018 toktarealer, utvalg av 50% av lokaliteter for prøvetaking, (1.3 uker/1000 km 2 ) 53,63 10, Prosjektmøter, samarbeid og koordinering Objektbasert avgrensning av bioklastiske sedimenter Videre utvikl. - automatiserte metoder for sedimentkartlegging Basiskartlegging av forurensning 1321 Analyser av prøver samlet inn i 2016 (BOR-KKL, 5850 km 2 ) 283 Prøvepreparering - oppslutning (av prøver samlet inn i 2016) 3,99 5,85 23 Labanalyser - sediment, tungmetall, etc. (prøver samlet inn i 2016; 1 kjerne og 2 overflateprøver/2000km 2 ) 30,9 5, Eksterne analyser: Aldersbestemmelser 210 Pb inkl. 137 Cs; prøver samlet inn i 2016; 1 kjerne/4000 km 2 ) 4,75 5,85 27,8 Eksterne analyser: Aldersbestemmelser 14 C; prøver samlet inn i 2016; (1 kjerne, 3 prøver, 3600 pr. prøve). 8,7 5,85 50,9 Forarbeid med prøver samlet inn i 2017 (NK-SK, 5000 km 2 ) 178 Forarbeid med prøver samlet inn i 2017 (5 000 km2 - analyseres i 2017 (4 uker)) Frysetørking av prøver samlet inn i 2017 (analyseres i 2017 (12 uker)) 2, Analyser av prøver samlet inn i 2017 (analys. i 2017 (12 uker)) 242 Prøvepreparering -oppslutning (av prøver samlet inn i 2017) 3, Labanalyser - (prøver samlet inn i 2017) - sediment, tungmetall, etc. (1/2000km2) 30, Eksterne analyser: Aldersbestemmelser 210-Pb (prøver samlet inn i 2017 (950 kr pr. prøve)) 4, Eksterne analyser: Aldersbestemmelser 14C, prøver samlet inn i 2017 (3634 kr pr. prøve) 8, Prosjektmøter, samarbeid og koordinering Bearbeiding & rapportering (av prøver samlet inn i 2016 og vår 2017, rapport ferdigstilles innen ) 575 Forberedelser til tokt, mottak, håndtering og arkivering av prøvemateriale (sedimentkjerner med underprøver og overflateprøver Administrasjon og logistikk for analyse av prøver ved interne og eksterne laboratorier Kvalitetssikring, sammenstilling, tolkning og rapportering av analysedata Innlegging av data i databaser og produksjon av kart 80 Pilotprosjekt mikroplast (fullføring; overførte midler fra 2016) Prosjektledelse 1525 Koordinering MAREANO-NGU, UG, Program-, Styringsgruppemøter Reiser og andre kostnader Tokt 24 døgn - 2 legger km Tokt G.O. Sars, 22 døgn, 3 personer, inkl. reise, frakt, sos. utg Sum

42 Budsjett NGU 2017 Barentshavet (BØ) 1 Blå tekst og tall representerer kostnader relatert til utsettelse av tokt i Barentshavet øst fra 2016 til Budsjett Kost Areal x 1000 kr 1000kr / 1000 km2 kkm2 1000kr delsum Marin arealdatabase og Prosjektledelse (se Barentshavet transekter) Se Barentshavet transekter (alle kostnader ved marin arealdatabase er samlet der) Bunntyper - Havbunnskart - BØ 6422 Bunntyper - Havbunnskart - BØ toktareal (forhåndsinnsamlet i 2015) km Sammenstilling av data inkl. video, ferdige tolkningskart (50% basert på 2016 toktareal (7.5 uker/1000km 2 ) 309,38 Bunntyper - Havbunnskart - BØ toktareal (utsatt til 2017) - Kost Kost Timepris 50% av 2, km Sammenstilling av data inkl. video, ferdige tolkningskart (50% basert på 2016 toktareal (6.5 uker/1000 km2) 243,75 Økte kostnader ved sammenstilling av data inkl. video, ferdige tolkningskart (basert på områder som ble utsatt i 2016) 308 Sammenstilling av data inkl. video, ferdige tolkningskart (50% basert på 2016 toktareal (7.5 uker/1000 km2) 309,38 50% av 9, % av 9, Bunntyper - Havbunnskart - BØ toktareal km Prosessering av 50% backscatter-data fra 2017 toktareal (1 uke/1000 km 2 ) 41,25 50% av 12, , Foreløpig tolkning av 50% av backscatter-data fra 2017 toktareal, utvalg av lokaliteter for prøvetaking, (1.3 uker/1000 km 2 ) 53,63 50% av 12, , Sammenstilling av data inkl. video, ferdige tolkningskart (50 % basert på 2017 toktareal (7.5 uker/1000 km2)) 309,38 50% av 12, , Tolkning av vannkolonnedata - data fra 2017 toktarealer - (samt deler av ) 12, Bunntyper- Havbunnskart - BØ toktareal km Prosessering av 50% backscatter-data fra 2018 toktareal (1 uke/1000km 2 ) 50% av 41,25 9,84 203, Foreløpig tolkning av 50% av backscatter-data fra 2018 toktareal, utvalg 50% av av lokaliteter for prøvetaking, (1.3 uker/1000km 2 ) 53,63 9,84 263, Basiskartlegging av forurensning 449 Forarbeid med prøver samlet inn i område som ble utsatt fra ,5 1 Forarbeid med prøver samlet inn i område utsatt fra 2016 (12112 km2 - overført pga. utsatt tokt - analyseres i 2018) 150, Frysetørking av prøver samlet inn i 2016 (2200 kr/200 km2) (analyseres i 2017) 2,5 12,112 30,3 Økte kostnader ved forarbeid og frysetørking pga. utsettelse av 2016 tokt 16,2 Forarbeid med prøver samlet inn i 2017 område 197,6 Forarbeid med prøver samlet inn i 2017 (12539 km2 - analyseres i 2018 (4 uker)) 165,0 Frysetørking av prøver samlet inn i 2017 (2200 kr/200 km2 - analyseres i 2018) 2,6 12,539 32, Prosjektmøter, samarbeid og koordinering Tokt - felles for Bunntyper og Basiskartlegging av forurensning - 15 døgn Tokt G.O. Sars, 1 leg, 3 personer, inkl. reise, frakt, sos. utg. (14 døgn, 9400 km2, utsatt område fra 2016) Økte kostnader ved gjennomføring av tokt til 2016 området (pga. utsettelse til 2017) Tokt G.O. Sars, 15 døgn, 3 personer, inkl. reise, frakt, sos. utg Sum

43 Kjemiske analyser kostnader NGU Pr Metode/ aktivitet Analyser NGU lab (inkl. overhead) Pris NOK pr. prøve XRI Røntgeninspeksjon av kjerner 600 Prøvepreparering Frysetørking 100 Oppslutning 275 ICP AES 31 elementer inkl. As, Ba, Cd, Cr, Cu, Li, Ni, Pb, 350 Sn, V, Zn AAS CV Hg 170 LECO TS, TC, TOC 630 Coulter Kornfordeling inkl. sikting for Coulter fullstasjon 25 prøver a kr (i 2017) overflateprøver pr. fullstasjon 7712 Analysekostnad pr km Kostnad ved interne analyser pr km ,5 Metode/ Analyser eksterne laboratorium Pris NOK pr. prøve aktivitet Datering 210 Pb datering (inkl. Cs 137; 780 DKK pr. prøve) 950 Lab: GDC Datering: Lab: 14 CHRONO 14 C datering (pr.prøve) 3634 Kostnad ved eksterne analyser pr km Totalkostnad ved kjemianalyser pr km Timesatser, faglig bearbeiding, prosjektledelse kr Timesatser, informasjon, web arbeid kr. 880 Timesatser, overføring av kart fra tolkning til web kr. 880 For fullstendig oversikt over alle stoffer som analyseres og analysemetoder se Infoarket i Kjemidatabasen på 43

44 Budsjett HI 2017 Norskehavet og Barentshavet 1000kr / 1000 kr kkm km2 Marin arealdatabase Budsjett Kost Areal Kost Kartklient vedlikehold, nyutvikling, feilretting 392 Marbunn database, oppdatering, dataforvaltning 716 Tilrettelegging av resultater (Overføring av kart/data til internett) 671 Reiser, opplæring og andre kostnader 139 IT (tjenester, drift, utstyr, datalager) 502 Kost delsum Timepris Kostnader MAREAGLO Naturtyper, artsmangfold, bioproduksjon videostasjoner innsamlet i 2016, tilsv 9400km2; 18 "fullstasjoner" innsamlet i : KKLand 11stk, Storegga 5stk, Nordland-Eggakanten 2stk. ApN 4stk (kun grabb) er inkludert. Video 159 9, Bomtrål 9, Lab-leie bomtrål 9, Slede 9, Lab-leie slede 9, Grabb 9, Lab-leie grabb 9, Analyser av hjelpeparametre bio, 22 st. fra 2016, kr 1413 pr. st. 2,8 11,0 32 Ekstern opparbeidelse børstemark 65 9,0 588 Deponering/kuratering faunaprøver fra Mareano bunnkartlegging, Bergen museum. Kr pr st. 36 9,0 396 Grovsortering feltprøver innsamlet i st.60 t. pr st. 84 5, ApN-grabb a 96.29, 4stn, tot 20 grabbskudd, 0.1m2 grabbstr, inkl lab-leie grabb Drift fauna Campod / videorigg 660 Utstyr tokt, reservetrål, -slede 165 Etanol, 4590 liter á kr Toktreiser, 9 personer x 3 toktleg: snittkost kr Kartdata korallrev/-forek ifm biogene rev/biokl sed Data/metadata fra eksterne kilder Brukerundersøkelse Drift Programgruppen Bruker-konferansen Basiskartlegging av forurensing Forarbeid med prøver samlet inn i 2017 (4400 km2) 4,4 15 HI lab analyser (5850 km2 i 2016 og 4400 km2 i 2017) 42,7 10,3 437 Bearbeiding, koordinering (5850 km2 i 2016 og 4400 km2 i 2017) og rapportering (5850 km2 i 2016) 51,5 10, Administrering av analyser ved internt laboratorium 88 Kvalitetssikring, sammenstilling, tolkning og rapportering av analysedata 264 Innlegging av data i databaser og produksjon av kart 88 Forskning og publisering av vitenskapelige og populærvitenskapelige artikler, samt foredrag og presentasjoner 88 Prosjektmøter, reiser, samarbeid 50 Nye organiske miljøgifter Prosjektledelse Ledelse Mareano-HI, koord. UG, Program- og Styringsgruppemøter, brukermøter. Reiser og andre kostnader 50 Tokt, 24 døgn Bemanning: 3 forskere, 6 teknikere Båtleie, 24 døgn á kr Sum

45 1 Reiser globale møter/konferanser 0,570 mill., kostnader timeverk 0,215 mill. 2 Lab-rekvisita (flasker, glass, pinsett etc.), kostnader forsendelse lab-prøver ifm. opparbeiding, leie kontainer ifm. tokt, vedlikehold/oppgradering luper/mikroskop/vekt, møtevirksomhet (evt reise-) labpersonell kompetanseheving internt/eksternt (Listen er ikke uttømmende). Budsjett HI 2017 Barentshavet øst x 1000 kr Budsjett Kost 1000kr / 1000 km2 Areal kkm2 50 % bio st.tetthet Kost Kost delsum Timepris Marin arealdatabase, tatt inn i ordinær aktivitet ovenfor. Naturtyper, artsmangfold, bioproduksjon videostasjoner innsamlet i 2015, tilsvarer 1500km2. 10 "fullstasjoner" innsamlet i 2015; BØ 8stk+2stk forh inns % av standard stasjonstetthet (fem video-st. og 1 fullst. pr km2) Video Bomtrål, Lab-leie bomtrål Slede Lab-leie slede , Grabb Lab-leie grabb Analyser av hjelpeparametre biologi, 12 st. fra 2016 á kr ,8 6,0 17 Ekstern opparb. (Polycheata:sortering og identifisering) 33 10,0 327 Grovsortering feltprøver innsamlet i st.; 60 t. pr st ,0 924 Deponering fauna, Bergen museum. Kr pr st. 180 Basiskartlegging av forurensing 911 Forarbeid med prøver samlet inn i 2017 (22000 km2) 3 60 HI lab analyser (ca km2 i 2017) 43 9, Bearbeiding, koordinering 52 9, Administrering av analyser ved internt laboratorium 69 Kvalitetssikring, sammenstilling, tolkning og rapportering av analysedata 208 Innlegging av data i databaser og produksjon av kart 70 Forskning og publisering av vitenskapelige og populærvitenskapelige artikler, samt foredrag og presentasjoner 70 Prosjektmøter, reiser, samarbeid Tokt, 37døgn Bemanning: 3 forskere, 6 teknikere Båtleie, 37 døgn à kr Sum inkluderer kostnader fra 14 døgn kansellert tokt juni 2016 (se tabell 3). 45

46 Analysekostnader HI 2017 NOK Stk.pris analyser, HI Lab. PAH+THC 3700 PAH uten THC 3500 BFH+PCB+OCP (fra 2016) 4200 Kostnad pr km2 1 sedimentkjerne 20 prøver a kr overflateprøve a kr overflateprøve a kr Kostnad pr km Timesatser, faglig bearbeiding, prosjektledelse kr For fullstendig oversikt over alle stoffer som analyseres og analysemetoder se Infoarket i Kjemidatabasen på 46

47 VEDLEGG 4: Kommunikasjonsplan 2017 Kommunikasjonsplanen er et arbeidsverktøy, og oppdateres fortløpende ved behov. Oppgavene i planen er forankret i MAREANOs kommunikasjonsstrategi. Tiltak Ansvarlig Frist Brukervennlighet på mareano.no Formidlingsgruppa følger opp resultatene fra brukerundersøkelsene på nettsidene FG Webredaksjonen har fokus på at kartløsningen skal være brukervennlig De som leverer tekster har fokus på at tekster o.a. som leveres for publisering på mareano.no er skrevet i et språk tilpasset lesere uten fagbakgrunn Medlemmene i formidlingsgruppen gir tilbakemeldinger på brukervennlighet både mtp. kart og tekster Oppdatering av mareano.no - norsk Faglig innhold leveres av forskerne på bestilling/når de vet at noe bør oppdateres Sider som må oppdateres: Resultater Aktiviteter Om mareano Oppdatering av mareano.no - engelsk Faglig innhold leveres av forskerne på bestilling/når de vet at noe bør oppdateres Sider som må oppdateres: Resultater Aktiviteter Om mareano Kart Oppdateres fortløpende Nyhetssaker ved nye kart Etablere/videreutvikle kartkatalog Nyheter Toktdagbøker Nye kart Resultater Andre Kommunikasjonsansvarlige trenger innspill fra faglig ansvarlige/progr.ledelse for å lage nyheter. Alle nyheter sendes ut til de som har meldt seg på mareano sitt nyhetsbrev. Dette punktet gjelder kun FG sitt arbeid, se andre punkt for detaljer om ansvarlige for faglig innhold Google analytics Brukes fortløpende for å følge med på hvordan nettsidene blir brukt. UG/FG faglig ansv. UG UG UG/FG UG/FG faglig ansv. UG UG UG/FG Kartansvarlig hos partene Faglig ansvarlig FG Faglig ansvarlige/ UG/progr.ledelse HI info HI info Fortløpende Fortløpende Fortløpende Fortløpende Fortløpende 47

48 Samarbeid med andre Andre nettsteder/organisasjoner er interesserte i å bruke en del av kunnskapen fra MAREANO på sine nettsider. Informasjon må derfor legges ut på en slik måte at den kan gjenbrukes når dette er ønskelig. Dersom det er snakk om tekster, skal det lenkes til mareano.no om det ikke er mulig slik at tekster må kopieres, skal det legges inn kildekreditering (kopiering bare etter avtale). Se for info ved bruk av data. Bilder/film skal krediteres ved bruk, og vi ønsker at brukere tar kontakt på forhånd. UG Fortløpende Facebook Aktivitet / produkt Ansvarlig Frist Formidling fra tokt Korte meldinger kan legges ut fortløpende Vurderes av toktleder/ansv. Under tokt Nyheter skal først presenteres på mareano.no Bilder (lavoppløselige) geolog/komm. rådgivere Formidling av nyheter FG Fortløpende Lenke til nyheter på mareano.no Lenke til tema/kart osv som legges ut/oppdateres Husk at når det blir lagt ut bilder på Facebook så gir vi vekk bruksrett. Vurder derfor å legge ut bilder med redusert størrelse. Bilder som viser nye arter osv skal ikke legges ut uten avtale med kommunikasjonsansvarlige. Vær også forsiktig med bilder som viser personer, alle kan nekte at bilder av dem legges på nett. Ta kontakt med komm. ansvarlig om du har spørsmål/er i tvil. Intern kommunikasjon Tiltak Ansvarlig Frist Ekstranettet (Prosjektrommet): Referater fra utøvende gruppe, progr.gruppe, styringsgr. legges ut Rapporter ol. som ikke ligger på mareano.no Dokumentbehandling/-arkiv Alle som er tilknyttet MAREANO kan få tilgang til (deler av) prosjektrommet/ekstranettet, og dermed mulighet til å lese/legge inn endringer i dokumenter. Komm.ansv. sender ut personlige PGs sekretariat faglig ansv. fortløpende koder og info om pålogging. Informasjonsflyt Kommunikasjonsansvarlig trenger informasjon om hva som skjer i MAREANO for å kunne oppdatere mareano.no og formidle kontakt til rett person ved ulike typer henvendelser. Programleder, prosjektleder, faglig ansvarlige, andre Fortløpende 48

49 Produksjon av materiell Produkt Ansvarlig Frist Brosjyrer o.l.: lages ved behov. UG/FG Generell PowerPoint-presentasjon oppdateres ved behov Videoer oppdateres til brukerkonferansen/ved behov Gi tidlig beskjed dersom det er ønskelig med hjelp til produksjon av infomateriell til konferanser ol. UG UG/FG I forbindelse med årsrapporten Rapporter Produkt Ansvarlig Frist Toktrapport 2015 UG-medl. HI legges ut på mareano.no Årsrapport for 2015 Adm. årsrapport om hva som er gjort i løpet av året PG Mareano-konferansen 2017 Aktivitet/ produkt Ansvarlig Frist Mareano-konferanse PG/UG Bestilling av lokale PG-sekretariatet Program PG/UG Info på mareano.no UG/FG Rollups; Språk (vurderer behov før prod.) FG Folder/tema/skriftlig info (vurderer behov før prod.) FG Stand (vurderer behov før prod.) FG Påmelding FG Video (vurderer behov før prod.) FG Streaming FG Konferansen har en egen plan der alle oppgaver/erfaringer fra tidligere er med. Den brukes som hjelpemiddel ved alle Mareanobrukerkonferansene. Tokt Aktivitet / produkt Ansvarlig Frist Formidling fra tokt biologi/geologi Toktdagbok Oppsummeringssak i etterkant (ved behov) Aktuelle saker omskrives av komm.rådgiver hos HI eller NGU (avhengig av fagområde) og publiseres på forskning.no Toktleder og/eller ansvarlig geolog Formidling fra tokt dybdekartlegging Nyhetssak underveis/etter Kartverket Under tokt Fortløpende (evt etter vurdering av tidspunkt for å få mer omtale) 49

50 Konferanser Aktivitet / produkt Ansvarlig Frist Havforskningsinstituttet skal presentere resultater fra MAREANO på: 5 nasjonale konferanser/workshop UG-medl. HI 2 internasjonale konferanser Norges geologiske undersøkelse skal presentere resultater fra MAREANO på: 5 nasjonale konferanser/workshop 2 internasjonale konferanser UG-medl. NGU Kartverket skal presentere resultater fra MAREANO på: 3 nasjonale konferanser/workshop 1 internasjonale konferanse Nyheter fra konferanser: Kort nyhet dersom det er en stor/viktig konferanse Kan temaet brukes som utgangspunkt for nyheter? UG-medl. Kartverket Konferansedeltakere Faglige tidsskrift Aktivitet / produkt Ansvarlig Dato Havforskningsinstituttet skal presentere resultater fra UG-medl. HI MAREANO i 3 vitenskapelige publikasjoner. NGU skal presentere resultater fra MAREANO i 3 UG-medl. NGU vitenskapelige publikasjoner. Kartverket skal presentere resultater fra MAREANO i ett internasjonalt tidsskrift. Kartverket Mediekontakt Aktivitet / produkt Ansvarlig Dato Programledelsen skal være med på å bygge et UG/PG positivt omdømme for MAREANO gjennom å informere om arbeidet som blir gjort. Alle faglig ansvarlige uttaler seg om egne områder, Faglig ansvarlige og bør ta initiativ til kontakt med media. Komm.ansvarlig må ha informasjon om mediekontakt. Alle som uttaler seg Følge med på antall oppslag i ulike skriftlige medier via Retriever, og vurdere hva som er årsak til økning/reduksjon. HI info/ formidlingsgruppa For å få oversikt over det som sendes på tv og radio, og evt. omtale i utlandet, må de som har uttalt seg gi beskjed til infoansvarlig dersom dette skal komme med i oversikten over medieomtale. Alle som uttaler seg Nettverk/omdømme Aktivitet / produkt Ansvarlig Dato Programledelsen skal være med på å bygge et positivt omdømme og styrke nettverket til MAREANO, både nasjonalt og internasjonalt PG/UG 50

51 VEDLEGG 5: Begreper knyttet til datainnsamling 51

52 52 Aktivitetsplan