En titt inn i strategiprosessen i Språkrådet Arnfinn Muruvik Vonen, Språkrådet, amv@sprakradet.no Nettverk for økonomistyring, DFØ, Oslo, 29. februar 2012
Dette er Språkrådet Språkrådet er statens fagorgan i språkspørsmål og er underlagt Kulturdepartementet. Hovedmålet for arbeidet i Språkrådet er at norsk skal være i bruk i alle deler av samfunnslivet også i framtiden og ikke bli tilsidesatt av engelsk. Vi vil gi det offentlige, næringslivet og folk flest tro på at norsk språk duger, og derfor arbeider vi for å øke kunnskapen om norsk språk. 2
Dette er Språkrådet Direktøren i Språkrådet er leder for 33 ansatte. Styret i Språkrådet er oppnevnt av kulturministeren og består av ni medlemmer. Språkrådet har fire fagråd med språkkyndige og språkengasjerte personer fra hele samfunnet. Fagrådene gir innspill og råd om saker på sine fagfelter. 3
Dette gjør Språkrådet 4 Vi informerer på nettsidene og i publikasjonene våre om god og rett norsk. Vi svarer på om lag 10 000 språkspørsmål i året på telefon, e- post og Twitter. Vi arrangerer konferansen Språkdagen hvert år for å skape debatt om aktuelle utfordringer for norsk språk. Vi har en språktjeneste for statsorganer som gir råd til statsansatte om hvordan de kan skrive klart og godt og få en jevnere fordeling av bokmål og nynorsk.
Dette gjør Språkrådet (forts.) Vi har en terminologitjeneste som samordner utvikling og tilgjengeliggjøring av norsk terminologi og fremmer bruken av norsk fagspråk. Vi har en tilsynstjeneste som følger med på om statsorganene følger kravene til fordeling av bokmål og nynorsk. Vi informerer om norsk tegnspråk og samarbeider med aktører på feltet. Vi har en stedsnavntjeneste som gir råd om hvordan norske og kvenske stedsnavn skal skrives på kart og veiskilt. 5
Dette gjør Språkrådet (forts.) Vi arbeider for at IKT-produkter skal bygge på norsk tekst og tale, og samordner en datatermgruppe som foreslår nye, norske dataord. Vi deler ut Språkprisen for fremragende bruk av bokmål og nynorsk i sakprosa. Vi gir diplom til næringsdrivende som har gitt virksomheten et godt, kreativt norsk navn. Vi samarbeider med offentlige og private institusjoner om tiltak som styrker bruken av norsk. Vi godkjenner ordbøker og ordlister til bruk i skolen. Vi forvalter rettskrivningen i nynorsk og bokmål og følger med på hvordan språket utvikler seg. 6
Bruk nettsidene våre På Språkrådets nettsider kan du søke i ordbøker få råd om rettskrivning og annen praktisk språkhjelp lese nyheter fra Språkrådet lese mer om arbeidsområdene våre finne bakgrunnsinformasjon om norsk språk www.sprakradet.no / www.språkrådet.no Møt oss på Facebook og Twitter 7
Språkrådet, Postboks 8107 Dep, 0032 OSLO Telefon: 22 54 19 50 E-post: post@sprakradet.no 8
Mål og perspektiver i gjeldende norsk språkpolitikk Stortingsmelding nr. 35 (2007-2008) Mål og meining ( Språkmeldingen ) Det overordnede målet for politikken: Å sikre posisjonen for norsk som et fullverdig, samfunnsbærende språk i Norge. 9
Samfunnsbærende Samfunnsbærende : et overordnet fellesspråk som i et moderne, flerkulturelt samfunn blir brukt til administrasjon og samfunnsdebatt, som holder storsamfunnet sammen og gir det identitet, samtidig som det også gir gode leve- og utviklingsbetingelser for alle de språklige delkulturene som finnes i samfunnet. 10
Fullverdig Fullverdig / komplett : et språk som har en slik status at det kan brukes i alle sammenhenger, og at det har utviklet et spesialisert ordforråd som gjør at det er i levende bruk i alle deler av samfunnslivet, på alle språklige bruksområder og i alle språklige bruksfunksjoner. 11
Målene i norsk språkpolitikk sees i ett hovedperspektiv og fire underperspektiver (kap. 1.1.3 i språkmeldingen) Det overordnede perspektivet å styrke norsk språk Det norskspråklige mangfolds- og likestillingsperspektivet Det mangespråklige og flerspråklige perspektivet Det nordiske perspektivet Det fremmedspråklige perspektivet 12
Innfallsvinkler i språkpolitikken (kap. 1.1.5 i språkmeldingen) Språkopplæring og språklige rettigheter Språkstyrking Språkdyrking gjelder språkbrukerne gjelder språkets status gjelder språkets korpus Alle tre innfallsvinklene er viktige, men språkpolitisk sett kan språkstyrkingen sees som overordnet de to andre. 13
Språkdomener, samfunnssektorer m.m. Spesielt interessante mht. språkstyrking: Terminologi og fagspråk Språk og teknologi Høyere utdanning og forskning Nærings- og arbeidslivet Kultur- og mediesektoren Spesielt interessante mht. språkdyrking: Det offentlige språket Språklig dokumentasjon, språknormering, språkrøkt 14
Strategi 2009-2011: gammel målstruktur Et overordnet mål: Å ta vare på norsk som et fullverdig bruksspråk på sentrale samfunnsområder Fire mål som samsvarer med fagrådsstrukturen: Å bygge ut samfunnskontakten Å sikre en norskundervisning som styrker status og omdømme for norsk språk, og fremme tjenlig språk i det offentlige Å holde i hevd og utvikle normen for de to norske skriftvariantene Å styrke norsk terminologi og fagspråk Dessuten ett mål til: Å informere om norsk språk og om Språkrådet 15
Ønske fra styret og KUD: Ny målstruktur Ny målstruktur er basert på målene i språkmeldingen Tildelingsbrev 2012 resultatmål: Språkstyrking Språkdyrking Nynorsk spesielt Nordisk språksamarbeid Minoritetsspråklige spørsmål Språkopplæring og språklige rettigheter 16
Dialog med KUD om ny målstruktur Tildelingsbrev 2010 og 2011: Ønske om å la Språkrådets målstruktur følge mer strukturen i Språkmeldingen Språkstatus 2011 (språkpolitisk statusrapport for Norge skrevet i 2011, vesentlig med data fra 2010) fulgte oppfordringen fra tildelingsbrevene 17
Forankring i personalet, ledelsen, styret og KUD Deler av personalet har vært skeptisk til målstyring. Grunnene til dette er rasjonelle: Risiko for at resultatindikatorer blandes sammen med mål, med mekanisk styring som resultat. Språkrådet kan påvirke, men det er ute i samfunnet at den språkpolitiske måloppnåelsen skjer. Ny direktør fra mai 2011 Kurs på DFØ (den gang SSØ) september 2011 Personalseminar oktober 2011 med ekstern konsulent 18
Prosessen går videre Årsrapport 2011 (til KUD) følger oppfordringen fra tildelingsbrevene Styrebehandlet 27.2.2012, innleveringsfrist 1.3.2012 Strategi 2012-2014 skal videreutvikle den nye målstrukturen Styret har godkjent en skisse og skal behandle saken i april 2012 19
Takk for oppmerksomheten! 20