FORPROSJEKT BESKRIVELSE

FORPROSJEKT BESKRIVELSE PROSJEKT PROSJEKTNR. SØRUM HELSEBYGG 12462 20 TITTEL DATO VVS - ANLEGG 06.04.2011 OPPDRAGSGIVER: Rev: Sørum kommune A Prosjektfase Forprosjekt Denne beskrivelsen omhandler VVS-tekniske installasjoner. Følgende anlegg inngår: 31 Sanitæranlegg 32 Varmeanlegg 35 Kuldeanlegg 36 Luftbehandlingsanlegg 37 Klimakjølingsanlegg 38 Bygningsmessige hjelpearbeider 56 Automatikk og SD-anlegg 72 Utendørsanlegg OPPDRAGSANSVARLIG Thomas Lundeby KONTROLL Olav Tønsberg

FORPROSJEKT FOR VVS-TEKNISKE ANLEGG SIDE 2 av 14 Innhold TEKNISKE ANLEGG GENERELT.... 3 ENERGIBRUK.... 3 VALG AV ENERGILØSNING FOR VARME.... 3 DIMENSJONERINGSKRITERIER FOR INTERNBELASTNINGER OG LUFTMENGDER.... 3 31. SANITÆRANLEGG... 5 31.0 ORIENTERING.... 5 32. VARMEANLEGG... 6 32.0 ORIENTERING.... 6 33. BRANNSLOKKINGSANLEGG.... 8 33.0 ORIENTERING.... 8 35. KULDEANLEGG.... 8 35.0 ORIENTERING.... 8 36. LUFTBEHANDLINGSANLEGG.... 9 36.0 ORIENTERING.... 9 37. KLIMAKJØLINGSANLEGG.... 11 37.0 ORIENTERING.... 11 38 BYGNINGSMESSIGE HJELPEARBEIDER.... 12 38.0. ORIENTERING.... 12 56 AUTOMATIKK OG SD-ANLEGG.... 13 56.0. ORIENTERING.... 13 73 UTENDØRSANLEGG.... 14 73.0. ORIENTERING.... 14

FORPROSJEKT FOR VVS-TEKNISKE ANLEGG SIDE 3 av 14 TEKNISKE ANLEGG GENERELT. Prosjektet består av en total rehabilitering av eksisterende bygg. Bygningskroppen med yttervegger og tak isoleres, og nye vinduer monteres, for å oppfylle dagens krav. De tekniske anleggene skal utformes for et kontorbygg, med krav til lavenergibruk og langsiktige bærekraftige løsninger. Ved valg av materiell og montering av utstyr skal det tas hensyn til at bygget får funksjonelle løsninger og tydelig holdbarhet. Eksisterende bygg er i dag oppvarmet med panelovner, dette anlegget ønskes konvertert til et vannbårent system. Eksisterende sanitæranlegg demonteres og fjernes, og nytt tradisjonelt sanitæranlegg etableres og tilpasses ny planløsning. Dette medfører også noe omlegging av bunnledninger, med saging i eksisterende betonggulv. Eksisterende luftbehandlingsaggregat vil bli demontert og fjernet. Med nye krav til luftmengder vil nye aggregater og luftfordelingsanlegg etableres. Ved installasjon av nye VVS-anlegg vil byggene få et godt innemiljø skapt ved god luftkvalitet og temperaturstyring. Prosjektets mål er å etablere en energiløsning som i et kort og langsiktig perspektiv vil kunne tilfredsstille de økende krav til miljøvennlig energi og reduksjon av utslippsgasser til atmosfæren. Energibruk. Bygningen skal oppfylle energikrav i hht TEK10. Bygningens energibudsjett beregnes i hht NS3031. Energibruken skal kjennetegnes ved behovsstyring og energieffektiv distribusjon av varme og ventilasjon. Videre vil den integrerte styringen av tekniske anlegg være tilpasset byggets bruksmønster og variasjon av antall brukere gjennom arbeidsdagen. Ved å velge vannbåren varme, vil et energifleksibelt varmesystem tilknyttes fjernvarme. Eksisterende bygg vil bli rehabilitert med nye vinduer og oppgradering av utvendige vegg- /takkonstruksjoner som reduserer energibruk til oppvarming og kjøling pga lavere varmetapstall. Tekniske løsninger som er foreslått installert optimaliseres med hensyn til energibruk. Dette medfører valg av tekniske løsninger som gir en stor andel av gjenvinning av ventilasjonsvarme. Overordnet mål for valg av tekniske systemer er å skape et best mulig inneklima med minst mulig bruk av tilført energi fra elektrisk kraft. Valg av energiløsning for varme. Bygget skal tilknyttes fjernvarme. Denne benyttes til oppvarming av varmt forbruksvann, radiatorer og vannbårne ettervarmebatterier i luftbehandlingsanleggene. Dimensjoneringskriterier for internbelastninger og luftmengder. Anleggene dimensjoneres slik at det kan oppnås et tilfredsstillende inneklima hele året med de aktuelle/definerte interne varmelaster, og innefor dimensjonerende sommer- og vinterklima. Krav til klima, komfort og støy fra tekniske anlegg i de forskjellige typer rom følger normale krav slikt de er angitt i arbeidstilsynets anvisning AT444. Se for øvrig vedlagte luftmengdetabell som definerer målsettinger for luftmengder i de enkelte rom. Det må imidlertid påregnes noe avvik som følge av ulike belastninger i rommene og fasadeorientering.

FORPROSJEKT FOR VVS-TEKNISKE ANLEGG SIDE 4 av 14 Materialbelastning ihh til byggeforskrifter 2010: 2 l/s m² ( * ) = minimum luftmengde pga udokumentert materialbelastning. Enkelte spesielt forurensede rom behandles spesielt. 1 l/s m² ( ** ) = i hovedsak benyttes dokumentert lavemitterende materialer i bygning/inventar 0,7 l/s m² ( *** ) = benyttes godt dokumentert lavemitterende materialer i bygning/inventar I tillegg kommer luftmengde 7 l/s pr. person (= 25 m³/h). Enkelte spesielt forurensede rom behandles særskilt LUFTBEHANDLINGSANLEGG Romtype/ funksjon Overslag luftmengder (m³/h m²) Kontor 12 Variabel luftmengde (VAV). Areal ca. 6 m² og 1 person og 1 PC i drift (1 PC=150W). Møterom 15-20 Variabel luftmengde (VAV) og 2 m² gulvareale pr. person (ihht møbl.plan) Data/kopi 10 Egen split-unit for UPS-rom Korridor/ trapp 5-7 Deler av tilluften trekkes av i nærliggende våtrom/forurensede rom Arkiv 5 WC 100 pr stk Pr. toalettstol. Overstrømning fra nærliggende fellesrom Dusj 100 pr stk Pr. dusj. Overstrømning fra nærliggende fellesrom Renhold 10 Heis Iht heisleverandør og forskrifter

FORPROSJEKT FOR VVS-TEKNISKE ANLEGG SIDE 5 av 14 31. SANITÆRANLEGG. 31.0 ORIENTERING. Anlegget planlegges etter offentlige forskrifter for sanitæranlegg, som normalreglementets tekniske og administrative bestemmelser. I helsebygget skal det foretas en omfattende rehabilitering. Alt av eksisterende sanitæranlegg, rør og utstyr, demonteres og fjernes. Endrede planløsninger medfører at også bunnledninger må legges om. Oppstikk fra eksisterende bunnledninger må tilpasses nye våtrom med utstyr. Det må påregnes en del arbeider med betongsaging i eksisterende gulv på grunn i forbindelse med omlegging av bunnledningene. Sanitæranlegget skal være av god kvalitet og med lite behov for vedlikehold og utskiftninger. Anlegget utformes og utstyres slik at det oppnås god hygiene i forhold til bruk og vasking. Utstyrskvalitet er tenkt i alminnelig god kvalitet, uten spesielle krav til design eller hærverkssikker utforming. Vannbesparende sanitærutstyr skal fortrinnsvis velges. Nytt tradisjonelt sanitærutstyr etableres i våtrom. Nye forbruksvannsledninger legges av kobberrør for kapilarlodding. Skjulte rør vil bli lagt som rør i rør system, der dette kreves. Synlige rør legges i forkrommet utførelse. Servanter og toaletter leveres i hvit porselen. I størst mulig grad vil det bli montert veggklosetter med sisterne montert i vegg. Toaletter for funksjonshemmede monteres på gulv med armlener. Vaskekar og utslagsvasker er beregnet levert i rustfritt stål. I vaskerom medregnes vaskekar og komplett opplegg for 1 stk moppevaskemaskin. Det medregnes lokasse for avløp fra vaskemaskin med utløp til sluk. Brannskap skal være for innfelling i vegg og plasseres i samråd med brannrådgiver og arkitekt. Varmt tappevann etableres fra separat veksler på fjernvarmeselskapets kundesentral plassert i teknisk rom i underetasjen. Eksisterende varmtvannsbereder demonteres og fjernes. Varmtvanns sirkulasjonsledning etableres. Varmtvannsproduksjon og distribusjon skal løses slik at faren for legionellaoppblomstring elimineres. Det etableres et manuelt system for gjennomspyling mot legionella. I forbindelse med ombygging og etterisolering av tak etableres nye taksluk som tilpasses ny fallplan. Taknedløp tilkoples nye oppstikk fra bunnledninger i underetasjen. Nye taksluk etableres med elektrisk varmeelement.

FORPROSJEKT FOR VVS-TEKNISKE ANLEGG SIDE 6 av 14 32. VARMEANLEGG. 32.0 ORIENTERING. Det legges opp til en konvertering av dagens elektriske varmeanlegg til et vannbårent anlegg. Dette vil medføre at panelovner fjernes og erstattes av radiatorer med fjernvarme som oppvarmingskilde. Tidligere var bygget varmet opp med takvarmepaneler, dette anlegget er fra kolpet, men elementene er ikke fjernet. Fjernvarmeselskapets kundesentral plasseres i teknisk rom i underetasjen. Varmesentralens effektbehov er foreløpig beregnet til 100 kw. Bio Varme Akershus AS er fjernvarmeleverandør i området, deres tekniske betingelser legges til grunn for oppbygging av varmeanleggene. Varmeanlegget tenkes utført som et vannmengderegulert anlegg med tur og retursystem. Det etableres separate kurser for radiatorer og ettervarmebatterier til ventilasjonsanleggene. Alle radiatorene utstyres med manuelt betjente termostatventiler. Arkiv varmes opp med panelovner da det er begrensninger for bruk av vannbåren oppvarming i denne typen rom. Ventilasjonsluft varmes opp med vannbårne ettervarmebatterier i ventilasjonsaggregatene. Det er medregnet tilknytning til fjernvarmesentralen. Fjernvarmeselskapet bekoster installasjonen av selve sentralen med uttrekk og tilknytning til fjernvarmerørene. Det vil i hovedsak bli beskrevet stålrør med kompresjonsfittings av typen Mannesmann eller tilsvarende for rørdimensjoner opp til DN 50. For dimensjoner over dette benyttes sømløse stålrør og deler for sveising. Føringsveier for hovedledninger til radiatorer vil bli langs fasaden. I rom uten himling vil rør bli liggende synlig oppunder taket. Ventiler skal innmonteres i tilstekkelig antall for fleksibel utestengning av hele eller deler av varmekurser med utstyr. Alle høydepunkter i røranlegget skal ha lufting. Alle rør skal i prinsippet isoleres. Kun korte synlige strekk i forbindelse med tilkoplinger til varmekilden kan aksepteres uisolerte. Prinsippet er at varmen skal tilføres i lokalet via varmekilden der den kan reguleres. Det skal benyttes prefabrikerte og lett demontare isolasjonskasser eller puter for isolasjon av alle ventiler og varmeavgivende utstyr s.s flenser, pumpehus, microbobleutskiller i tekniske rom og i hovedstrekk. Alle varmeledninger skal isoleres med mineralullskåler. På skjulte ledninger skal mineralullskålene avdekkes med armert folie, på synlig rørføring skal rørisolasjonen dekkes med plastmantel. Generelt: - Det vil bli lagt opp til et mengderegulert anlegg med frekvensstyrte pumper. - Det installeres et vannbehandlingsanlegg som sikrer god vannkvalitet med energioptimale betingelser. - Det vil bli medregnet automatikk som tilrettelegger for god energioppfølging. - Energimålere installeres for radiator- og ventilasjonskursen. - Varmebatterier tas ut for full belastning ved dimensjonerende utetemperatur vinterstid. - I teknisk rom vil det bli installert en kombinert smuss- og luftutskiller.

FORPROSJEKT FOR VVS-TEKNISKE ANLEGG SIDE 7 av 14 På samlestokken i teknisk rom etableres det separate shuntgrupper med sirkulasjonspumper for de ulike varmedistribusjonssystemene. Varmedistribusjonsanlegget i teknisk rom utstyres med automatikk for: - utetemperaturkompert varmedistribusjon. - nattsenking. - pumpestyring, shuntautomatikk og temperaturregulering for de ulike varmesystemene. - blokkering av varmepådrag når det foreligger kjølebehov og omvendt når det er foreligger varmebehov (sekvensstyring). Følgende temperaturkriterier skal brukes for dimensjonering av de ulike varmedistribusjonssystemene: Ettervarmebatteri (tur/retur): 60 / 30 ºC Radiator (tur/retur): 60 / 40 ºC Som dimensjonerende utetilstand om vinteren vil det bli regnet med en minimumstemperatur på: DUT vinter: -25 ºC

FORPROSJEKT FOR VVS-TEKNISKE ANLEGG SIDE 8 av 14 33. BRANNSLOKKINGSANLEGG. 33.0 ORIENTERING. Det forutsettes at det ikke skal installeres et automatisk slokkeanlegg. Det legges opp til montasje av husbrannslanger montert i skap som dekker hele bygningen. Omfang og plassering koordineres med brannrådgiver og arkitekt. Det monteres håndslokkeutstyr i teknisk rom og i rom som ikke er egnet til å bruke vann for brannslokking. 35. KULDEANLEGG. 35.0 ORIENTERING. Lokal kjøling: IT-rom som har et kontinuerlig kjølebehov, uavhengig av årstid, vil bli betjent av dx-kjølemaskin/ split-unit. Kondensavløp fra innedelen føres til nærmeste sluk eller lignende. Utedelen plasseres på taket.

FORPROSJEKT FOR VVS-TEKNISKE ANLEGG SIDE 9 av 14 36. LUFTBEHANDLINGSANLEGG. 36.0 ORIENTERING. Alle ventilasjonsanlegg med kanalnett, aggregater, vifter og utstyr demonteres og fjernes. Nye ballanserte ventilasjonsanlegg tilpasset ny romløsning vil bli installert. I underetasjen vil det bli etablert to nye tekniske rom for installasjon av to nye ventilasjonsaggregater. Det ene tekniske rommet vil bli etablert som en felles teknisk sentral for varme-, kjøle- og ventilasjonsanlegg. For ett av aggregatene vil det bli etablert et nytt frittstående luftinntak/ avkasttårn. Det andre aggregatet vil benytte eksisterende slangetårn for luftinntak og avkast. Det må tas spesielle hensyn til luftinntak da disse av erfaring lett fryser igjen på Romerike. Fysiske begrensninger med lave etasjehøyder i helsebygget gjør det vanskelig med lange horisontale kanalstrekk. Tilgjengelig plass over himling er ikke tilstrekkelig til å føre kanaler med dimensjoner tilpasset nye krav til luftmengder. Etasjehøydene står ikke i forhold til dagens krav til luftmengder. Dette vil bli løst ved å etablere mange vertikale kanalstrekk fra tekniske rom og opp til arealer de skal betjene. Ut fra store sjakter ved de tekniske rommene føres det mange små kanaler som betjener både underetasjen og 1.etasje. Motorstyrte spjeld for behovsstyrt ventilasjon plasseres i forbindelse med de tekniske rommene i underetasjen. Aggregatene vil bygges opp med: - spjeld - filter - roterende varmegjenvinner - vannbårent varmebatteri - vannbårent kjølebatteri (isvann) - frekvensstyrte direktedrevene vifter - lydfeller Det legges opp til behovsstyrte ventilasjonsanlegg hvor man ikke ventilerer mer enn hva behovet tilsier. Regulering av luftmengden vil skje ved at ventilasjonsluftmengden økes fra grunnventilasjon til full luftmengde når belastningen i rommet øker. Videre vil luftmengden reduseres når belastningen i rommet reduseres Luftmengdene vil bli styrt på følgende måte: - Møterom: Variabel luftmengde styrt av en temperatur- og CO 2 føler. - Kontor: Variabel luftmengde styrt av en temperatur- og bevegelsesføler. - Øvrige rom: Konstante luftmengder. Ventilasjonsprinsippet baseres på omrøring, med ventiler plassert i himling eller skjørt. Det vil i hovedsak legges opp til balanserte luftmengder innenfor kontorer, møterom etc. I underordnede rom som WC, bøttekott og lager vil det aksepteres kun avtrekk med overstrømning fra omkringliggende rom. Generelt vil valg av til- og fraluftventiler være tilpasset det området de skal betjene. Plassering av tilluftsventiler foretas slik at det ikke oppstår for høye lufthastigheter eller uheldige luftstrømninger i rommet. Ventilens induksjon skal være tilpasset kravet til undertemperatur.

FORPROSJEKT FOR VVS-TEKNISKE ANLEGG SIDE 10 av 14 Det vil bli lagt til rette for at anleggene lokalt kan overstyres om det ønskes drift utenom normale driftstider for aggregatene. Anlegget bygges opp med tanke på å utnytte uteluftens kjølekapasitet/ frikjøling mest mulig. I de årstider og tider av døgnet hvor dette ikke er mulig vil mekanisk kjøling via isvannsbatterier i ventilasjonsaggregatene kjøle ned lufta som tilføres bygningen. Anlegget skal utformes for å oppnå lavest mulig energiforbruk. Den spesifikke effekten (SFP, Spesific Fan Power) skal ikke overstige 2,0 kw/(m 3 /s) Omluft tillates ikke under noen omstendigheter. Ved foreløpig beregning av størrelsen på ventilasjonsaggregater i forprosjekt har vi benyttet 2 metoder. Den ene baserer seg på materialbelastning 2 l/s m 2 og 7 l/s pr. person. Valgt størrelse på aggregat tar utgangspunkt i beregnet sum + 10 % overkapasitet. Den andre metoden tar utgangspunkt i kolonnen for overslag luftmengder. Det er ut fra dette planlagt installert følgende ventilasjonsanlegg: 360.01 Vest 5.000 m 3 /h 360.02 Øst 5.000 m 3 /h Luftmengder fordelt for de enkelte rom vil bli. LUFTBEHANDLINGSANLEGG Romtype/ funksjon Overslag luftmengder (m³/h m²) Kontor 12 Variabel luftmengde (VAV). Areal ca. 6 m² og 1 person og 1 PC i drift (1 PC=150W). Møterom 15-20 Variabel luftmengde (VAV) og 2 m² gulvareale pr. person (ihht møbl.plan) Data/kopi 10 Egen fan-coil/split-unit for UPS-rom Korridor/ trapp 5-7 Deler av tilluften trekkes av i nærliggende våtrom/forurensede rom Arkiv 5 WC 100 pr stk Pr. toalettstol. Overstrømning fra nærliggende fellesrom Dusj 100 pr stk Pr. dusj. Overstrømning fra nærliggende fellesrom Renhold 10 Heis Iht heisleverandør og forskrifter Kanalanlegg utføres iht tekniske bestemmelser i NS3420, tetthetsklasse B. Utvendige ventilasjonskanaler legges av (PE) plastmateriale. På inntak og avkastkanaler skal det benyttes diffusjonstett isolasjon. Hovedkanaler for behandlet luft ut til arealene isoleres med lamellmatter av mineralull. Ved gjennomføringer i branncellebegrensende vegger og dekker vil kanalene bli brannisolert iht gjeldene forskrifter. Det er ikke medregnet noen form for spesialventilasjon for helsebygget.

FORPROSJEKT FOR VVS-TEKNISKE ANLEGG SIDE 11 av 14 37. KLIMAKJØLINGSANLEGG. 37.0 ORIENTERING. Det vil bli etablert en kjølemaskin basert på isvann for helsebyget. Kjølemaskinen plasseres i teknisk rom i underetasjen, mens kondensatoren plasseres på taket. Kjøleanlegget vil betjene kjølebatterier i ventilasjonsaggregatene i perioder av året hvor frikjøling ikke kan benyttes. Kjøleanleggets effektbehov er foreløpig beregnet til 55 kw. Det bør legges opp til en minimal bruk av mekanisk kjøling, det bør etterstrebes å stenge varmen ute. Bygningsmessige tiltak som utskifting av vinduer, etterisolering og solavskjerming vil bidra til å redusere byggets kjølebehov. Som dimensjonerende utetilstand om sommeren vil det bli regnet med følgende værforhold: - Tørr temperatur: 27 0 C - Relativ fuktighet: 50% Følgende temperatur skal brukes for dimensjonering kjøledistribusjonssystemet: - Ventilasjonskjøling (tur/retur): 7 / 12 ºC Det legges opp til en nedre grense for lufttemperaturen fra ventilasjonsanlegget sommerstid på: - Lufttemperatur: 15-16 ºC Det vil i hovedsak bli beskrevet stålrør med kompresjonsfittings av typen Mannesmann eller tilsvarende for rørdimensjoner opp til DN 50. For dimensjoner over dette benyttes sømløse stålrør og deler for sveising. Alle høydepunkter i røranlegget skal ha lufting. Ventiler skal innmonteres i tilstekkelig antall for fleksibel utestengning av hele eller deler av anlegget. Hele røranlegget skal i prinsippet isoleres med diffusjonstett isolasjon. Før isoleringen skal rørene korrosjonsbehandles. Generelt: - Det vil bli lagt opp til et mengderegulert anlegg med frekvensstyrte pumper. - Energimåler installeres i hovedkursen. - I teknisk rom vil det bli installert en kombinert smuss- og luftutskiller.

FORPROSJEKT FOR VVS-TEKNISKE ANLEGG SIDE 12 av 14 38 BYGNINGSMESSIGE HJELPEARBEIDER. 38.0. ORIENTERING. Gjelder utvendig og innvendig hjelpearbeider for VVS-installasjoner som: - Grøfter, utvendig og innvendig. - Kjerneboring og betongsaging. - Gjenstøping av hull etter demontering av utstyr. - Branntetting. - Hulltaking i lettevegger og himlinger. - Inntekking av tekniske installasjoner på tak. - Tømrerarbeider, spikerslag, sarger etc.

FORPROSJEKT FOR VVS-TEKNISKE ANLEGG SIDE 13 av 14 56 AUTOMATIKK OG SD-ANLEGG. 56.0. ORIENTERING. Det installeres et komplett automatiseringsanlegg (SD-anlegg) for de tekniske anleggene som skal kunne tilknyttes og betjenes av en felles driftssentral med et OSD (overordnet SD-anlegg). De tekniske anleggene må derfor standardiseres og instrumenters slik at de blir egnet for fjerndrift. Sørum kommunes prosjekteringsanvisning for automatiseringsanlegg vil legges til grunn ved detaljprosjektering av anlegget. Det vil bli etablert en egen PC med skriver for overvåking av styring av SD-anlegget. Anlegget vil kunne betjene både VVS- og elektrotekniske anlegg. I dynamiske skjermbilder vil alle VVS-systemene og eventuelt andre tekniske systemer framstilles grafisk og i klartekst. Registrering av energiforbruk, vannforbruk og strømforbruk vil kunne utføres på SD-anlegget. Det etableres i den forbindelse energimålere for avlesning av energi- og effektforbruk for de elektriske installasjoner, samt for fordelingen i varmeanlegget. Energimålere skal utrustes med splittere for registrering av energiforbruk både i BMS og EOS-anlegget Det vil ikke bli etablert et energioppfølgingssystem (EOS) på SD-anlegget. Sørum kommune ønsker å benytte dagens EOS-anlegg videre. Automatiseringsanlegget skal fortrinnsvis basseres på undersentraler plassert i VVS-tavler i vifterom og tekniske sentraler. I tavlefronter skal det monteres vendere, indikeringslamper, automatikkdisplay og betjeningsanvisning (blindskjema). Det vil bli lagt opp til at de lokale automatiseringsanleggene fungerer autonomt, dvs at kritiske funksjoner som regulering, sikkerhetsfunksjoner, tidsstyring, kalenderfunksjoner osv skal ivaretas av de lokale automatiseringsanleggene ved en evt. kommunikasjonssvikt med OSD-anlegget. SD-anlegget vil også styre og overvåke elektrotekniske anlegg, for dette henvises til beskrivelse for elektro.

FORPROSJEKT FOR VVS-TEKNISKE ANLEGG SIDE 14 av 14 72 UTENDØRSANLEGG. 72.0 ORIENTERING. I helsebygget er det avdekket fukt i kjellergulvet. Det skal i den forbindelse etableres en ny drensledning rundt bygningskroppen. Det må påregnes gravearbeider utendørs for drensledning samt for etablering av et luftinntak/avkasttårn for et av ventilasjonsanleggene. Det er ellers ikke forutsatt arbeider i forbindelse med utendørsanlegg for vann, spillvann og overvann. Det er forutsatt at fjernvarmeselskapet bekoster alle arbeider med graving og rørlegging fra til kundesentralen i underetasjen.