I STAV GA.rdsnavnet Stavne er avledet a

I ; ;._ I STAV GA.rdsnavnet Stavne er avledet a slafn ellrt slavn som i delte m her dannes vtd en puktning av NIdelven idel man har sam1enlignet denne fremspringende. tilfelle an~ 1 sikle til den odden odden m~ en batslavn. Navnet skrives i 1573 Stamtn i 1590 Staffne senere Stafnne og Sia/ne:. Fra først av har det vel vært bare en gård av delte navn. Første ~ng denl finnes nevnt er i 1573 idet kong Fredrich den annen det nevnt.c 1r vw. kil. brev gir Jtillatelse til al arvingene efter magister jhenrich Nilssøn fikk beholde den jord som Henrich Nilssen hadde latt oprydde og innh1! ' ne og -beliggende hos Stamen pl Strind~n udi Lade prestegjeld' Han hadde fllt tillatelse III l rydde 0i bortbyksle denne jord av sherren Kristopher Huitfeldt. Denne Henrich Nilssøn vat en uel.1.e senn av ridderen Nils Henriehsen Oyldenløwe til Østrli (fru!ingers mann). Som født utenfor ekteskap matte han fa særskilt pavelig tillatelse til 5. bli viet til prest. Den fikk han og blev sl sogneprest til lnderøen men bodde i Trondhjem iallfall i den senere del av sitt liv og inntok en fremskutt stillin& innen mkapitlet. Han døde i 1567. Det var ~a n s svigersønn magister ans SigvardSSønn som i 1573 fikk utstedt nevnte kgl. bevilling atntn ryddede jord pl Stavne sku ld IiIhøre Henrich Niluins artinger men pl betingelse av at de skulde svare til kongen leding og andre avgifter eligsom andre jordegne bønder sammesteds og skulle de være oss og vlre riker huld og tro og vlt lensmann ~ vlre vegne hørige og lydige uti hvis (): hvad) han dem tilsigerdes varder'. Nevnte magister Hans Sitvardssønn blev sognepref til lnderøe:n efter sin svigerfar og senere sogneprest til DomIfrken. l 16611er Stavne delt i 2 garder hvorav den ene senere føres under navnet Stavne øvre og den andre under navnet Stavne nedre. Som bruj<:ere (byiseimenn) lp! disse 2 gardene nevnes fra. 101 1-1620 Haldor pa den ene og Oll u!! pl den andre.. STAVNE N ED RE! (nu Cicilienborg) Nedre ~tav n e var oprinnehg av g:rammel skyld 2 spand. Ledingen pl girden utgjorde 16 mark smø": l pund 8 mark mel. Gården tilhørte i 1661 notar v~ dom kapitlet i Trondhjem Jens Friis. Han døde i 1680. hvoreftet hans enke Anna Eilertsdatter f. Schøller var eier. I jordebøkene fra den tid nevnes en enislette som horte under gården. Det var gården Uan som hørte under 440 I E

CICRIENOOOO nedre Stavne inntil 1797. Efter enkefru friis blev folder i Trondhjem Hans Ulrich Tyrholm eier av disse ghder. Han er oprørt som eier i 1101 og brukte dem som avlsg1rder. hvorfor nedre Stavne v('d lellingen i 1701 er oplort uten opsitter. Tyrholms enke Catharina skjøtet i 1713 gardene til sønnen Hans Christian Tyrholm. r 1722 førtes sak for retten mellem ham og eieren av øvre $elshakk magister Oiert Bonsach angå.ende veien forbi nedre Stavne og Arildslokken nedover til byen. Hans Chr. Tyrholm vilde nemlig forby Selsbakks eier og halls folk ;\ passere denne vei og holdt en grind over veien avl.\st. Ved vidner blev det godtgjort at beboerne p.t øvre Selsbakk tidligere i Jens friis's og Hans Ulfieh Tyrholms tid uhindret hadde fatt passere gjennern denne grind mens beboerne av de ovenfor $elsbakk liggende gå.rder var neklei adgang. Dommen gikk ul pl at øvre SeJsbakk skulde beholde samme adgang S01l1 for; men dens eier skulde være pliktig til l delta i veiens vedlikehold med I/S. Efter Hans Chr. Tyrholms død solgte krt:ditorer og arvinger i hans stervbo ' i 1737 nedre Stavne med Lian til stiftsprost Jacob Thode hvis enke sl solgle gardene i 1775 til geheimer1dinne Cicilia Christina Schoiler for 8900 riksdaler. Hun fikk efter kgl. Ii!latelse navnet pl nedre Stavne forandret til Cicilienborg efter sitt eget navn. Hun beholdt.gardene til 1785 og solgte dem da til den unge "Joitnant senere generajauditor Sigismund Christian Selmer for 5200 riksdaler. J kjøpet medfulgte gardens besetning. samt alle gards- og kjøreredskaper. Oeheimerldinnen reiste så til 441

' ' J(jobenhavn hvor hun dodl i 178. Se forøvrig om henne under ' gården Rønningen...:... Safnme å som løitllanl Selmer kjøpte Cicilienhorg blev han gift med f k. Nanette Margrete Pavillard en fransk dame som hadde væry " selskapsdame hos geheimerminne S~høller og guvern'ante '" hennes datter. f rk' Pavillard var født i 1718 og var altså. 67 ~ r gammel da hun inntddte i ekteskap med Selmer mens han var bare 25 1r gammel. Det har vært berettet - således f. eks. i <fhr. Thaulow's personalhislorie - al geheimerådinn~n ved testam nle skjenket Cicilienbj)rg som gave til frk. Pavillard. Dette kan l!så ikke være korrekt da hun som sagt i 1785 utsteder lovforme "g skjøte til Selmer for nevnte kjøpesum. Denne kjøpesum m! rik 'inok betegnes som meget lav. Selmers hustru Nanet!e Margret døde 111792 74 lr gammel og lret efter giftet han sig for annen gang og da med den 20- lrige Johanne Matea Heltzen.. Ved folkete11ingt ' j 1801 er nett flere plasser under CiciHenborg. folketallet p hele ejtndom~en var 44 hvorav 2 tjenestedrenger; 4 tjeneste iker 3 husmen med jord. Generalauditør Selmer dede p Cicilienborg i 1827 og hans enke Johanne Malea satt med ~"1 tden lil sin død 1839. Glrden Lian som siden 1~80 hadde hørl under 'nedre Stavne hadde Selmer i 1797 solet til eieren av nerstad. I 1798 blev frasolgt en I?arsell av CicilienJ?org. De~ne paz;sell blev 'senere skyldsatt som matr.nr. 579 for 8 Imarklag nytt atr.nr. 13 løpenr. 269 av ny skyld 4 ort 17 skjl1. Den hadde avnet Arildsløkken men blev innført i matrikkel~n under na\(net Sverreslien. Den gjenværende hoveddel av Cicilienborg løpenr. 70 blev da av gammel $~y ld l spand 2 øre 16 marklag ny skyld 18 daler 22 skill. Efter fru Selmers død blev Cicillenborg ved auksjon i hennes dødsbo solgt til kaptein Somme'1chield for 13005 spesiedaler. fra 1860 vat sakfører H. JelstTu ~ eier av gi rden. Han betalte 21000 spesiedaler for den. I 16 7 vat besetningen pl nedre Stavne: 3 hester 18 kyr" 15 sauer I svin.. I 1723 var besetningen på ne re Stavne med underliggende Lian glrd: 2 hester 10 kyr 2 uni aut og u!reden : li/t td. bygg 4 tdr. havre. Høiavlingen vat 100 Gl rden har skog til bre'i(mevedl dtn Iver i solli er noget mislig lil kom skinn 'undergiven skarp til eng lettvint I 1819 var bnetningc:n: 5 hester 30 storfe 30' smlfe og uf- seden: 30 tdr. kom 10 tdr. potetn:. Kornet modnes fullkommen og er fritt lor frost og skinn.' Tii I yrjming' er ikke mer anled- 442 I

!'...""':<"'... '"... ""'r.. ~... ning. Driften er ikke b"yzrlig. Engel er fritt for sten og skog. Med 10 ljåer avhøstes det. GArden har utilstrekkelig havnegang og mangler brenneskog. Veien fra Trondhjem er leit. Olrden er ikke fri for pjbrudd av Nea elv. I 1835 var b6t1ningen: 5 hester. 29 kyt 8 svin og ulseden: 4 tdr. byg-g. I1 tdr. havre 30 tdr. poteter Det samlede folketall pl eiendommen var 48 hvorav 7 husmenn 8 tjenere 4 daglonnere. I 1866 var besetningen: 6 hester 2S kyr 7 sauer Oi avlingen: 200 tdr. bygg 250 tdr. havre 220 tdr. poteter 360 Jass høi. GArdens dyrkede areal utgjorde 586 mlj. Den har ingen havnegang eller skoi er veldyrket. l l815 var besetningen pl den da gjenværende del av Cicilienborg: 3 hester 5 kyr og utseden: 311t tdr. bygg 2'1~ Idr. havre. En stor del av Cicilienborg var da blitt utparsellert og frasolgt hovedbruket. fra 1865 og utgjennem de følgend e lr blev nemlig en rekke parseller utskilt av Cicilienborg. 1 matrikkelforlegneisen av 1886 er foruten Sverreslien og Sverresmyren nevnt over 20 forskjellige større og mindre parseller utskilt fra Cicilienborg. Den største av dem er Marienborg. Mange av dem gikk vel inn i Trondhjem ved byutvidelsen i 1893 likesom en del av det gjenværende hovedbruk blevjnnlemm.et i byen da. l 1899 solgte ]elstrups enke og arvinger Cicilienborg g.nr. 94 b.nr. 4 til slakter fr. Bohne konsul H. r. Hansen malennester lauritz Hansen kjøpmann h'er Stav og overrettssakfører Henri k Lecke. I 1904 overtok medeierile Iver Stavs andel og i 1916 blev A.s Cicilienborg eier. Skylden var i 1892 3441 ' mark og i 1932 2m mark. SVERRESLIEN (Arildsløkken) blev som før nevnt lrasolgt Cicilienborg i 1798 og blev sær5 kill skyldsalt i 18 15. Den første eier av delte sted var grev Schmetto"C' (se om ham under RolvoIl). Efter hans død blev det solgt til ~rigsrrd Anders Dick i 1821 for 3421 spesiedaler. I 1841 solgtes Sverreslien ved auksjon lil kjøpmann Einar Gram som samme lr frasolgte Sverresmyren og derefter solgte den gjenværende del av Sverreslien til N. P. Vold. Fra 1856 var konsul Chr. A. lorck eier av Sverreslien. Han betalte 3000 spesiedaler i kjøpesum. I 1874 bl~v Rasmus Krog ]. A. Haugan og Ounerius M~ ~ere av dette sted og i 1816 Hans Rønning. [ 1866 va r besetningen pl Sverreslien: 2 hester 3 kyr. og avlingen: I to lass høl Det dyrkede areal var 50 mll jord. Er ikke nevnt i folketellingen 1815. 443

-.' SVERRES YREN nytt malr.nr. 13 lopent. 269 b aj. I ny skyld 2 ort 4 skill. bl~ utskilt fra Sverreslien (Arildsløkken) 1847 Of av dennes daværende eier Einar Gram.solgt til bakermester O le Vold. I 1870 blev Sverresmyren solgt ved auksjon til AntIlOIl Thomass.en. J 1866 var besetningen p! Sverresmyren: 4 kyr og avlingen: 70 lass Imi. Del dyrkede areal utg)orde 50 mål. I 1875 var besdningen: I hest 6 kyr 2 u"gnau! 5 sauer I svin og utseden: Ilt Id. bygg 3 Idr. hatre. 4 tdr. poteter. Sverresmyren fikk g.nr. 94 b.nrl 3. Efter Anthon ThOmassens (eller Thomsens) død blev enken gift med Ole Olsen. Ved auksjon i deres dødsbo blev eiendommen i 1926 solgt til As Sverresmyr. Skylden var i 1892 333 mark og i 1932 310 mark. MARIENBORO er utskilt av Cicilienborg i 2 delbr.. Den første del som var av ny skyld l daler 2 ort 5 skilling-/blev av sakfører H. Jelstrup i 1873 solgt til proprietær Aug. Mel ye som igjen samme!r solgte til glass maker I. J. Siem. Senere kjø ple Siem til en ny del av Cicilienborg s.t Marienborg5 samlede skyld blev pa 2 daler 3 ort 22 skilling. ' [ 1875 va r besetningen pi Marienborg: l hest 5 kyr l unllnaul I svin og utseden: I '{I td. bygg IJj td. havre 2 tdr. poleter. En del av IMtienborg gikk i 1@3 over til Trondhjem. Marienborg fi kk ved den nyeste Imatrikkei g.nr. 94 b.nt. 7. Glassmester I. I. Siem døde i 1894 og enken overtok garden i uskifte. I 1894 solgte hun til sin sønn Julius Siem og sine svigerbarn Emil K. fhl en og C. Ojertsen. I 1910 overdrog enken efter E. K. lhlen sin tredjepart i tiendolt]men til Julius Siem som overdrog eiendomsretten til firmaet I. I. Siem. I 19] l solgte Carsten Ojertsen sin tredjepart til firmaet Ij I. Siem. l 1892 var skylden 378 og i 1932 uforandret I 1914 kjøpte Norges Statsbaner lil jembaneverksteder og lokomotivstall av Marienbora- glrd ca. 8 15 mil og av Cicilienbori' 1;3. 54 ml!. Videre blev innkjøpt endel mindre parseller siledes av enidarlundo 95 mal og Hospitalets kirkegard m. m. sl.den sam lede byggegrunn blev pl 15261 mal hvorav ca. 64 mil ligger under byen og ca. 88 mi l under $trinda. LJkeledes blev innkjøpt et. areal mellem jernbanelinjen og Nid 444 I

~lv~n av Mari~nbori 0i Cicili~nborg sl d~n samlrd~ grunn ~rhverv~lse bl~v p11744 mil og koslet lilsammen.3s0387.00 kr. Deor er nu utbyggc'l til v~kstrd er og lokomotivstall m. m. med en bc'byggct flale pi 15800 mt og bygningene kosler tilsammen 48 millioner kroner. Verstedene kom igang i 1919 og beskjcl tiger nu ca. 380. mann. STAVNE ØVRE.gammelt malr.nr. 584 nytt malr.nr. 14 lepenr. 271 var i 16(H kirkeiods og tilhørte da Domkirkens sognepreslembc'dco. Hvordan ilrden var gitt ov~ i kirkens eie foreligger ingen oplysningc't om! Deon vedblev i være Domkirkens eiendom inntil 1766 og var inntil denne tid borlbygslet. Ledingen pl girden utgjorde J6 mark smør og I pund 8 mark mel irlig Som bruker n~vnesved folkcte1!. i 1701 lottemann Ole Eriksen. [ 1766 fikk kjøpmann Knud Thode som hadde Stavne pj bygsel kgl. tillatelse til i makeskifte sin eiendomsiird Vædske j Skognen med Stavne øvre. Denne<! gikk Stavne ov~ i privat eie mens girden Vædske som hadde nesten dobbelt malrikkelskyld mot Stavne blev Domkirkens eiendom. Thode hadde som bygsel mann plt.att sig forpliktelse lil l flytte girdens husbygninger lil en sikrere plass da de tidligere stod for nær elvebredden. Denne for pliktelse gjorde vel sitt til at han innvilgedes mak6kiftet. Thodes enke Karen Magdalena solgte i 1778 Slavne øvre til Nils Johnsen Gravvoll. Han gir senere under navnct Nils Stavne. Ifølge Chr. Thaulow var han en særdeles dyklig mann. Han hadde tidligere vært r!dsdreng hos hoffaientinne Catarina Lysholm p1 Havstein og del var henne som hjalp ham lil l bli ei~ av av Stavne. Her holdt han j mange lr bevertning for byfolk nlr de var derule om søndagene. Adkomsten til stedet var alene ellc't Åsveien forbi Marienlyst og veien var bratt og høist besværlig. Grev Schmetlow som eide Arildsløkken var sl velvillig l la gjestene passere gjennem glrden sin; men da de fonnentlig visle forsømmelighct med i lukke grinden eller porten efter sig nektet han passasjen lenger. Nils Stavne anja sak for l. tiltvinge sig retlen lii fremdeles l la sine gjester gl den veien og han vant den virkelig. PoJilimester Mons Lie som var en av Nils Slavnes flittigste kunder førte saken for ham. Ved folketellingen i 1801 var nevnte Nils Stavne 55lr gammel. Folketallet pl eiendommen var 29 hvorav 2 tjenestepiker og 2 husmen med jord... I

'f " Efter Nils Stavne blev hans sønn I'ngebrigl Nilsen eier av glrden. Han solgte den i 1812 til konsul Fredrik Nicolai Knudtzon. Efter hans død i 1823 hadde hans enke jmarie Knudtzon garden i flere Ir og solgte den i 1840 lil Fredri~ Solem bestyrer av landbruksskolen ~ Munkvoll for Il 000 S~Siedaler. Efter hans død i 1861 blev garden av hans dødsbo i 18M 'solgl til Ole Johnsen f ello for 13000 spesiedaler.. Han' solgte den i 1885 lil Andreas. Eriksen Yalstad. fra 1891 var Ole Meland eier av den gjenværende del av Slavne øvre. Utigjennem årene var nemlig efterhvert utskilt og frasolgt flere deler av gården. IAv utskilte bruk kan merkes: Sverresborg utskilt i 1787 Dorthtalyst i 1798 Valset i 1808 Sverresdal i 1839 Breidablikk i 1861 Johnsens Minde i 1880 HAbet i 1887 Marienlyst i 1888 S(avnJi i 1891. 1 1657 var besetningen pa øvre Sta.vne: 2 hester 20 kyr 6 sauer. I 1723 var besetningen: 2 hestelr 10 kyr 2 ungnaut 4 sauer og utseden : 11/2 td. bygg 12 tdr. havre. Høiavlingen var 90 lass. Ohden har knapp brenneved ligger i soih er noget mislig til korn vatlendt tar særlig skade a~ elvebrudd temmelig til eng lettvunden (lettvint).. l 1819 er om Stavne pplyst at!n!r g!rden som først nu har fatt en foredlet drift (eier var da k~nsul F. Knudtzon) kommer i bevd vil den omtrent kunne fø ogj avle like meget som Cicilien-. 446 I

.." ".... ~. botg_ Kornet som modnes godt er fritt for Irost og skinn. GArdens areal er 534 mil hvorav 135 mil dyrkbar utmark. Driften er noget besværlig Ene:el er' fritt for slen og skog. Havnegangen er ikke tilstrekkelig. Brenneskog mangler. Veien fra Trondhjem er temmelig lell O1rden er meget utsatt for plbrudd av Nea elv. I 1835 var besetningen: 3 hester 12 storfe 4 sauer 2 svin og ' utseden: 10 Idr. bygg 18 Idr. havre 501dr. poteter. Folketallet pl girden var 6 hvorav l leilending og 4 tjenere. l 1866 var besetningen: 4 hester 22 kyr 8 sauer og avlingen: 40 Idr. bygg 115 Idr. havre 140 Idr. poteter 340 lass hoi. Gården hadde 400 ml! dyrket og 75 mil udyrket jord. I 1875 var besetningen: 3 hester 1 okse 16 kyr 2 ungnaut 7 sauer 5 svin! og utseden: 5 Idr. bygg 10 ldr. havre 8 tdr. poteter. O. Meland soigte i \908 Stavne øvre g.nr. 95 b.nr. 1 til P. L Kirkaune for 40000 kroner. l 1911 kjøpte Trondhjems kommune glrden av Kirkaune for 150000 kroner. Eiendommen var i 1892 pl 17 skyldmark og i 1032 pl 1258 skyldmark. SVERRESBORG nytt matr.nr. 13 løpenr. 275 av ny skyld 2 daler 2 ort 13 skilling var oprinnelig el stykke utmark under øvre Stavne som Stavnes eier Nils Stavne i \787 solgte til kjøpmann Hans Wenzell i Trondhjem for 380 riksdaler. Blev i 1802 $Zrskilt skyldsatt. Wenzelllot sttdet rydde og bebygge og solgte det s5. i 1793 til regimentschirurg dr. Friese som igjen i 1801 solgte det til'løitnanl Hans Henrik CoJlin for 3500 riksdaler. Efter ham var hans enke eier til sin død i \846. Hennes $(Inn tollinspektør Nils Christian Collin solgte da Sverresborg til slaktennester Jacob Rønning. Senere eiere: Johannes Overland fra 1848 cand. jur. lauritz Aas fra 1855 bestyrer P. Johnsen fra 1873 og efter ham J. E. Ry jord. I 1819 var besetningen: l hest 6 storfe 6 sm5.fe og utseden: 6 tdr. korn I td. poteter. Kornet modnes sent og er utsatt for frost Hele arealet er opdyrket Driften er ikke besværlig. Enget er naget stenfulll 3 ljter avhøster det. 05.rden mangler brenneskog og havnegang. Veien fra Trondhjem er besværlig. I 1835 var besetningen: 2 hester 10 storfe 6 sauer og utseden: 11/: td. bygg; 6 tdr. havre 6 tdr. poteter. Det samlede folketall pl eiendommen var 16 hvorav I husmann2 daglønnere 3 tjenere. l 1866 var besetningen: 2 hester 8 kyr og avlingen; 16 tdr. 44' '

bygg 40 Idr. havre 80 tdr. poteter 120 lass høi. GArdens dyrkede areal var 125 mll naturlig eng Hi mll. GArden har ingen skog eller havnegang er lettbrukt Oil' v~ldyrkd. I 1875 var besdningen: 2 htsler 7 kyr 3 ungnaul 2 sauer og utseden :.11l Id. bygg l Id. havre p tdr. poteter. GArden btboddes av gardsbestyrer Johannes Johann~n Stokke. Kjøpmann Johan Edvard 'Ryjordl blev eier av Sverres~ori g.nr. 95. b.nr.9 i 1895. I 1919 fikk Johan Edvard Ry jord junior skjøte rå eiendommen. Skylden var i 1892 637 mark og i 1932 4.:'4 mark. VALSET (pl Byisen) nytt matr.nr. 14 lopenr. 274 er utskilt fra ØVTl~ Stavne i 2 parseller den ene del av gammel Skikl <I marklag i 1808 den andre delen r112 marklag i 181!. Det ml ha vært bare den lørst~ av disse deler som oprinnelig hadde navnd Valset. ~ andre delen hadde nemlig fra først av navnet Serinelysl Den første del solgtes antagelig ved utskillelsen i 1808 til Lars Valset. Serinelyst solgtes efter utskillelsen i 1811 av slavnes eier til kjøpmann Mlkal Henrik Stem berg for 3000 riksdaler og av ham i 1812 lil ~rs Valset som altså da blev eier blde av Valsel og Serinelysl ' o fra den tid blev begge deler slltt sammen til ett bruk under n~vne t Valset og navnet Serinelyst fller bort Efter Lars Valset$ død blev hans. enke gift med snekker Aas som derved blev eier av Valsel J 1823 solgtes sl e:lrden ved auksjon lil kjøpmann l. F. Roshauw for l 800 spesiedaler. Han solgte den i 1834 til gjørtler F. Hedemark. 1 1839 blev A. Ekle og P. Aspls i fellesskap eiere. De solgte i 1840 til Otto Beyer som en tid hadde vm eier av Halset. Fra 1847 var I(jeld Kolberg eier og fra 1852 ej1kefru J. A. Lund. Hun betalte 2000 spesiedaler for Valset. Senere ~ie re ; Ki rkesanger Jon Sivertsen fra 1873 Mikkel Torgersen Mærk jfra 1877 og fra 1895 Bersvend Pedersen. Denne siste betalte 110p0 spesiedaler i kjøpesum. I 1819 var bes<:lningen: I hest"3 storfe og utseden: 3 tdr. korn. Kornet er ikke 'utsatt for frost. Eiendommen ligger Il' mil fra Trondhjem hvorfra veien er besværlii. r 1835 var besetninren: 2 hester l ku og utseden: 2'/2 Id. bygg 3 tdr. havre. Det samlede folketall på glrden va r 4 hvorav 1 hus mann og I tjener. I 1866 var besetningen: 1 hest 8 kyr og avlingen: 16 tdr. bygg 24 tdr. havre 50 tdr. poteter. IQO lass 'høi. Girdens dyrkede areal 448

. ~..~ var 110 m!1. GIrden har havnegang for 3 kyr. Den er ikke tungbrukt - veldyrkel I 1875 var bestlningen: l hes~ 7 kyr 2 ungnaul 4 sauer og utstden: l Id. bygg 6 tdr. poteter. Valset g.nr.95 b.nr. 8 blev i 1911 av Bersvend Pedersen solgt til Ole Pedersen Valseth. I 1892 var skylden 6 19 mark og i 1932 5 11 mark. Eiendommen har 98 mil dyrke! jord og 80 mil skog. I 1934 var besetningen: 2 hester 13 storfe 2 svin og 10 høns. Avlingen: 2200 kg bygg ] 000 kg havre og 4000 kg poteter. SVER RESDAL nytt matr.nr. 13 løpenr. 27 1 b og 237 b av ny skyld 1 daler 1 ort 5 skilling blev utskilt fra øvre Stavne i 1839 og solgt til handelsmann fredrik Christian Ha~n. Derefter tilhørte stedet garver N. C. Dahl som tillike var t ier av Marienoog. Svtrresdal bruktes derfor som underbruk under Marienberg og salgles i 1880 sammen med denne glrd av N. C Dahls konkursbo lil løitnan! C Jenssen. 1 1866 oplyscs om Sverresdal al der finnes ingen besetning da avlingen bortføres. Det dyrkede areal utgjorde 55 m!. Sverrcsdal gnr. 95 bnr. 6 var i 1892 pl 417 skyldmark. Oberst C Jenssen døde i 192 1 og enken Annette Jenssen fikk uskiftebevilling. I 1932 var skylden 296. " 449

'" BREIDAB IKK nytt malr.nr. 14 løptnt. 271 a' elg 273 a' IV ny skyld 4 ort 7 skilling. blev i 1861 fn.dejt øyret' lavnt og i 1864 av fr. Solems bo solgt til pastor Widerøe som i 876 so\2le stedet til grosserer H. H. Thaulow. I 1866 'In btsctninren: 2 kyr 0t avlingen: 6 tdr. bygg JO tdr. havre 30 tdr. poteter 24 lass høl Det dyrkede areal var 33 mil. I 1875 var best1ninren: 2 kyr og utseden 2 tdr. pole;ter. H. H. Th aulolvs enke Rikke (Ulrikke Eleonore Sleffens) Thaulow solgte i 1806 'BreidabUkk g.nr. 95 tinr. 5 til Thomas Wold. Senere eiert: Restauratør Hjalmar Hanseh fra 1899 Thomas Herman Oamborg Nissen i 19(10 ~kll'n M rie Andine Madland fra 1000 slakter Fr. Sohne fra 1001 og fra 910 Mika] Øien. [ 191 1 kom Øiens bo under konkurs.og i 19 8 fikk grosserer Tobias Lund skjøte pl eiendommtn men han var visstnok eier føt denne tid. I 1924 solgte Toblas Lunds enke lanna Lund. til E. H. Schistad O& i 1925 solgte Schistad til Leif Arnesen. I 1002 var skylden 216 mark og i 1932 24 øre. DORTHEALYST løpcnr. 272 1 1798 blev av Stavne utskilt en rscll. som Stavnes daværende eier solgte til postmester i :fron hjem Johan Henrik Lorentzen. Denne parsell blev i 1801 Særskilt skyldsatt for 12 marklag under navncl Oorthcalyst formentlig opk It efter Lorentzens hustru Anne Dorthea f. Bernhoft datter av preswl Anders Bernhoft i Meldalen. Lorentzen døde i 1798. Hans enke IiIkjøpte i 1812 en parsell pl 8 marklag av Hoem. Hun døde først i 1849. alis! 51 l r efter sin mann. Hennes arvinger solgte i 1870 Oorthcalyst til Andreas Jenssen Haa-a fra 1884 var dennl!s enke Qline Haga eier. I 1819 var besetningen: l hest' t6 storle. 6 smlfe og utseden : 6 tdr. korn 2 tdr. poteter. Kornet modnes godt og er ikke utsatt for frost eller skinn. Til opdyrkni Il er ingen anledning. Driften er noget besværlig. Engcl er fritt for sten og skog 2 Ijler av høster det. Qlrden ha r utilstrekkelig brenneskog og havnegang. Veien 'fra Trondhjem er temmelig lett. Den er ikke fri for oversvømmelse av Nea elv. I 1835 var besetningen: 2 hwer 8' storfe og utseden: 1 td. bygg 6 tdr. havre 15 tdr. poteter.tt samlede folkclall pl glrden var 3 hvorav 2 daglonnere.. I 1866 var besetningen: 2 hest I1 kyr og.avlingen: 30 tdr. bygg 40 tdr: havre 150 Idr. poteter I lo lass høi. Od dyrkede 450

- areal utgjorde 150 m1l. Girclen har havnegang for 4 kyr er temmelig tungbrukt og veldyrkel Kjøper en del 16r. t 1875 var besetningen: 2 hester 1 okse 12 kyr 5 sauer 3 svin og utswen : l Id. bygg 2 tdr. havre 5 tdr. poteter. Dorthealyst g.nr. 95 b.nt. 7 var i 1932 pl 947 skyldmark. Enkefru Oline Haga blev gift med f redrik Værås. I 1915 blev denne g~rd kjøpt av Paul Stokke gift med Mathi lde Værls. [ 1932 var skylden 7 19 mark. Pl Stavne øvre og de bruk som er fraskilt denne gltd er det særlig efter 1920 bygget mange villaer. I 1932 var det her over 150 hus. Eiendommen har nu 110 mil dyrket jord og 35 mil skog. I 1934 var besetningen: 2 hester 12 storfe 4 svin og 20 høns. Avlingen: 2500 kg bygg 2000 kg havre og 6000 kg poteter. 451

......" I'~ : 1.'1$1 MARIENLYST (av øvre Stavne). Berghauptmann Christian Ernst Hcltzen fikk i 1794 bygsle et styk ke ' jord av øvre Stavne. Pl dette jordstykke opferte han til sommerbolig et viningshus som Han hadde kjøpt på Svorkmo j Orkedalen. Stedet fikk navnet M~ri en[yst. [ [808 kjøpte kaptein Christian H. Weibye husene av Heltzen for 800 riksdaler og fikk av Stavnes eier arvefestebrev på jorden. Han oplørte nye hus pl stedet anla en vakker have og gjorde Marienlyst ti[ et fi nt og vakkert lyststed. Han fikk ogsl tlibygslet en liten del av Cieilienborg som kaltes Eremitagen. Weitlye gikk fallitt og Marienlyst solgtes i 1823 ved auksjon til konsul Herman Oannann. Samme Ar blev Oarmann ogsl eier av Sommerlyst som var utskilt fra Hoem. f ra 1823 av og senere herte alkl Marienl yst og Sommerlyst under samme eier. 1 1861 blev Oa-;manns svigersønn A. Huidtfeldt eier. Han solgte samme l r Marienl yst med Sommerlyst til kjøpmann Chr. Thaulow for 6000 sptsidaler samt 2000 spesiedaler lor innboet pl Marienlyst hvoribjandt el stort servise av kinesisk porselen. Men Marienlysts eier hadde fremdeles den jord SOm horte bruket til pl bygse l. først i Issa: blev Marienl yst særskilt skyldsatt og fullstendig utskilt fra Stavne. Samme Ar blev av Marienlyst fraskilt en parsell som fikk ~vnet Stavnemoen. fra 1889 var kjøpmann fritz 1M. Bachke eier av Marienlyst med sommerl yst. I 1835 va r besetningen p! disse bruk tils.: 3 hesler 12 storle 2 svin og utseden ; 1/8 Id. rug [1/ Id. bygg 4 tdr. havre 13 tdr. poteter. 45'

. I 1866 er om Sommerlys! oplyst at der ikke var besetning pl eiendommen da avlingen bortførtes. Høiavlingen var 46 lass. Det dyrkede areal var 40 mll GArden har havnegang for 2 kyr i Hotms utmark. Den er litt tungbrukt og middels dyrke!. I 1875 va r besetningen pl Sommerlys!: J hest 9 kyr 2 svin og utseden: 3/~ Id. bygg 2 tdr. poteter. Tilhørte da Chr. Thaulow og beboddes av husm ann uien jord Torstein Digre. For Marienlyst foreligger ikke opgaver vedkommende besetning utse<! og avling hverken for 1866 eller 1875 da stedet ikke enda var særskilt skyldsatl Marienlyst g.nr. 95 b.nt. 2 var i 1892 pa 5 19 skyldmark. I 1897 solgte F. M. Bach ke denne eiendom sammen med Eremilagen g.nr. 94 b.nt. 8 og Sommerlyst. g.nr. 98 b.nt. 1 m snekker Christoffer Johnsen. I 1910 blev fru Anna Borthcn eier av Ma rienlyst og Eremitagen. J 1912 kjøpte Karl Amdahl Finn Amdahl og N. Groven disse eiendommer. Disse eiere solgte!il Asbjørn Rustad Sund: l 1917 bltv Eremitagen sammmføid ml!d Marienlyst til dt brok. N Grovtn solgtt i 1916 til slakter Hollup hovl!dgirdt n ml!d 5 mil jord og Lysthushaugt n mtd ca. 5 mil. Hol1up solgtt i 1917 disse to parseller til tannlægt N. B. tl t r lofs~n for )0000.00 kr. Herlofsen har gjort Lysthushaugen til et forsøksfelt for fruktdyrkning. Resten av ga rd~u Marieulysl blev av Groven solgt til villatomter lil en del jernbanelunksjonærer i 19 14. likeså blev solk\ lomt til Åsvelen skole ca. 4 mal. Skylden var i 1932 15 øre..! I - '- ' ".} o" 45'

jo. - " i.' HAVSljEIN Ol. malr.nr.- 628. Ol. skyld 1 spand. Nytt matr.nr. 16 l.nr. 277. Navnd.. Efter O. RYih : Navnd finnts ogsa i Høland OranshtITed og. Leksvik dessuten brukt som navn JJ.l sml øier og holmer deriblandt om en høi holme i f1atanier. før te ledd ml vel stltes i forbindelse med hefja 1 løfte O&' navfei er mlskje snarest 1 forklare om en klippe som raker cp i hoiden løfler sig i vlierd. Uti utenfor.. girden er der en bratt fjellvegi mot dalsiden. Denne forklaring er dog usikker. Skrivemlten: Hafsten i Norske regnskaper og jordebøker 1514-152 1. Hafkteynæ 1540. Hlffstene. Haffsteine 15!)(). Haffsten 1559. Haffsteinn 1590. Hlfbten 1024. Haffsteenn 1626. 'Haffst~n 1667. Hafsten Hafslee:n 1723. Eutt oz bfumrt. Havstein tilhørte i det 17. o& til ut i det 18. irh. lektoratets gods var altså kirkeiods. Her som pl fl~ leilendingsglrdec er der $lomme opsitter j lengere tid. 011 uff innehar byistlen i 1611-l(i17. finner er nevnl som opsilter 1620 1624 og 1657. Anders i 1667 ' og 1683. Ole Pedersen (soldat) 17QI. Jonn 1722-1746. I 1700 gir ilrden over i privat eie idet Mathias Dahl maler i Trondhjem det 1r fikk kgl. ba-iiling til l makeskifte sine eiendommer Brtist! Asklund Of ' Kvammen i FTQiu med Havstein med underliggende l1avsteinaunet lil. matr.nr. 659. '54

'... \ Disse to garder blev nu slltt sammen til elt bruk med samlet skyld 1 spand 1 øre. Mathias Dahl solgte ul7 1772 til hoffageniinne Catharina Lysholm I. Meincke enke efter hoffagent Broder Brodersen Lysho[m fot 2400 rd. Handelen var tidligere avsluttet mellem Dahl og Lysho1m som døde 22. mai 1772 men skjøtet blev utstedt efter hans død. Havstein blev den gang betrakte! bare som en seter; men hoffagentinnen anvendte store summer ti] apfareise av hus pl gården og m opdyrkning. Hoffageniinnen døde i 1815 og Havstein blev ved auksjon tilslått svigersønnen generalmajor Bang pl ferstad for 30000 rd. Bang solgte kort efter til kjøpmann Bleekingberg lor 21000 spd. Gården blev i 1821 after solgt ved auksjon hvor Michael (Mikkel) Orendahl blev hoistbydende 9606 spd. Or~ndahl var d~n gang handelsmann i Kristiansund m~n flyttet nu til Strinda og tok bolig pl Havst ~ in. I 1830 bl~v han valgt soin stortingsmann for Søndre Trondhjems amt og repres~ nl ~rt~ amtcl vid~r~ i 33 36 36-37 og 1842. I 1843 bj~v H avst~inaunet frad~lt skyld 3 daler 4 ort og sen~re i 1849 kjøpt av Or~ndahls $vig~rsønn c: L Simonsen lær~r ved R~alskolen i Trondhj~m. Samme Ar blev Havsteinhaugen!radett skyld I dir. 4 ort 5 skill. Den gang Orendahl ov~rtok Havst~in Il følg~nde husmannspjass~r u nd ~r girden: Ned r ~ Havsteinhaug~n N~ dr ~ Havsteintrø~n Øvr~Havsteinlrøen og Scllivoll eller Catrin~gave. Orendahl selger glrden i 1849 til Anthon Je nss~n for 15000 spd. Dennes sønn Torvald Jenssen overtar eiendommen 1866 for 12000 spd. Pcl~r Vanvik kjøper glrden ved auksjon 1891 for 601SO kr. 455

1657. Besetning: 3 hester 8 kyr 4 geiter 4 sauer. 1701 (folkei:ell). Ole Pedersen soldat 32 år. 1723. Utsed : 1/4 Id. bygg 7 tdr. havre. Høiavling : 50 lass. Besetning: 2 hester (I kyr 2 ungnau!. Beskrivelse: [ sol- og ba kji naget mis lig til kom skarp til eng tungvunden. Skog lit husfornødenhrt. 180L Opsitter: Anders Olsen - r vlsglrds llusmann. 1 tjeneste dreng 2 tjenestepiker. Under garden følgende husmannsplasser: Havsteinaunei: Øvre Havsteinhaug Nedre Havsteinhaug HaYSteintrøen - ialt 4 husmenn hvorav 3 med jord vei 1819-20. Eier: Kjøpmann Bleckingberg. Besetning: 10 hester 40 storfe 30 smlft. Utsed: 40 tdr. korn 10 tdr. poteter avler 4 og 8 fold. Beskrivelse: Komet modnes noil' sent og er ikke aldeles fritt for 1 ta skade av frost. Det hele areal 1180 mll er opdyrkel. Driften er ikke besværlig. Enget er fritt for sten og skog. I~ ljåer avhbster det. Veien til Trondhjem er måtelig tung. 1835. Eier: Mikkel Orendahl. Samlet folketall 38 derav selveier l husmenn 3 daglennere 6 tjenert 9. Utsed: 10 tdr. bygg 35 tdr. hav re 50 tdr. poteter. Besetning: 6 hester 67 storfe 4 svin. 1866. Od bemerkes at Havsteinåunet og Havsteinhaugen blev fndelt Havstein i 1843 se ovenfor 800 mål jord Avling: los tdr. byge. 2Q5 tdr. havre 320 tdr. poteter. 72O' Iass høi. Besetning; 8 hester ~6 kyr. Havnegang for 5 kyr. '56

I I 1875. Ei~r: Thorvald Fridtjof J~nssen f. 1838 i ytt~r0y hans hustru H ansin~ Carolin~ f. }c:nssen f. 1849 i Trondhi~m. Saml~t folketall 32. Besetning: 17 hcsl~ r 7 okser 39 kyr. Utsed: 8 td r. bygg 9 1 1! Idr. havtf: 150 kg gttssfre 22 tdr. poteter 12 mll andre rotfrukter. I gammel tid påhvilte gården leding og den l rlige ledingsskall 1590-1604 var 18 mlrk smor. 10 mark mel. Havstein g.nr. 90 b.nr. 3 var i 1892 pl 4905 skyldmark. r 1917 blev halvparten av eiendomm~n utskilt som Havstein vestre b.nt. 20 av 1690\kyldmark. J 1923 solgte Petter Vanvik Havstein b.n'r. 3 til sønnen Isak Vanvik og Havstein vestre. b.nr. 20 til sønnen Ole P. Vanvik. Havstein b.nr. 3. var i 1923 på 1780 skyldmark. Eiendommen er på 290 mil dyrket jord. I 1934 var besetningen; 3 hester 30 storfe. 5 svin og 10 hens. Avling: 5000 kz bygg 4500 kg havre og 10000 kg poteter. Havstein vesttf: b.nr.2o har 270 mil dyrket jord og 25 mil skog. l 1934 var besetningen ; 3 hesler 35 storfe O svin og 20 hons. Avlingen: 6000 kg bygg 3000 kg havtf: og 15000 kg poteter. Under den gamle Havsteingl rd var det i 1932 73 bruk.

'.. fli HAVSTAD g.nr. 96 b.nt. 11 var skilt ul In. Havstein g.nr. 96 b.nr. 3 j 1008 av Havstein glrds daværende eier Petter Wanvik som pl lorhlnd hadde fø" op husbygninger til det nye bruk. Eiendommen blev samme ir solgt til fru Grete Kristiansen for 363'00 kr. Hun hadde gården bare en kort tid og solgte den for sa me pris til disponent Frick. l 1912 blev vognmann Sivert Sottg en eier av gården men solgte igjen i 1917 til vognmann Kristian Moksnes. Prisen var nu komme! op i litt over el halvt hundre lusen kroner. Moksnes fortlo~ en større utbedring IV glrdens hus. I 1923 overtok Moksnt$'s svigerlar auksjonarius E. Q. Nypan ilrden ved tvangsauksjon mcn solgte den lret efter til 1mlnanl Sirmund Bel'f. Eiend~mmen er pl 100 mil dyr~~ jord.. Besetnmg: 3 hester 27 storfe 4!fm og 20 høns. Avhng: 3500 kg bygg 3000 kg havre -4!HlOO jkg turnips 5000 kg kllrabi 10000 kg poteter og 250 kg itessfrø. OuJro~ hodek11 og settejøk avles til eget bruk og noe til salg. Haa-ebær og kjøkkenurter til girdens behov. I varme somrer blir de tidlige eplesorter fullmodne. 4>'

ROGNER g.nr. 95 b.nr. 11 blev i 1932 kjøpt av løitnant Sigmund Berg og han driver girden sammen med Havstad glrd. Søm nevnt under Øvre Stavne blev fra denne glrd i 1891 Iradelt en parsell cstavneli' som blev kjøpt av urmaker Wognild. WognHd døde et.par lr efter at han og hans frue var flyttet til sin nye eiendom. Hans enke Iru Marie Wognild blev i 1899 gift med stykjunker Even loreng som da overtok driften av gi rden. Loreng fikk girdens navn lorandret til Rogner. Loreng representerte Sor-Trøndelag fylke pl Stortinget i 1910-12. Eiendommen er pl 90 mil dyrket og 20 mil udyrket jord. Besetning: 1 hest og 7 storfe. Avling; 1500 kg bygg 1000 kg havre 2000 kg hvete 80W kg poteteter og 2000 kg grlerter til for. I et gjennemsnittslr selges ca. 12000 kg hoi. '59

OARTNERHAUOEN ti" CATARINEDAL Dette bruk blev i 1808 frad elt Havstein og blev skyldsatt til 2 marki. Nytt matr.nr. 16 l.nt. 2761 Brukets lome eier var baker Dahl i Trondhjem efter skjøle av 1808. Dahls en ke Maren Margrethe selger bruket i 1826 lil m ~re r mtster i Trondhjem Peder Nordboe for 400 spd. Fra 1829 er Erik Andreassen og Jon Ingebrigtsen eiere. Disse selger i 1848 dl Erik Eriksen og Jon Eriksen Dalhaug lor 600 spd. Disse eier del halve hver av eiendommen. I 1818 blev bruket delt i to deler nemlig: Garinerhaug!.nr. 276 b skyld l ort 13 skill. og Dalhaug!.nr. 276 a skyld l ort 15 skill. Den ovenfor nevnle Erik Eriksen overtar Oaftncrhaugen og Jon Eriksen Dalhaugen. '. 18 19-20 (del samlede bruk). Som eier er opført madame Dahl. Videre an føres at denne parsell avgir for til 2 kyr og el atcal til 2 tdr. koms sed. Veien fra Trondhjem er besværlig. 1835 (udelt). Samlet folketall 13 derav selveiere 2 tjenere I. Utsed: 1/4 td. bygg 2 tdr. havre I tdr. poteter. Besetning: 2 kyr. 1866. 31 mål jord. Avling: 5 Idr. bygg 15 tdr. havre 24 tdr. poteter. 20 lass høi. Besetning: 3 kyr.... 1875. LnT. 276 a eier Jon Erik s~n skomaker f. 1821 i Opdal hustru Marit Eriksdir. f. 1821 i Rennebu. Samlei folketall 12. Besetni ng: 2 kyr 1 ungnaut 4 sauer l geit. Ulsed : 1/2 Id. bygg. 1 Id. havre. 2 tdr. poteter. Lnr. 276 b eier Andreas Johannes Moe f. 1825 i T.hjem hustru Ouri ne Marie Fredriksdtr. f. 1824 i Strinda. Samlet folketall 4. Besetning: I ku 2 sauer. Utscd : 1/4 Id. bygg 1/ 4 td. havre I!d. poteter. I Dal haug l.n T. 276 a fikk g.nr. 96' bjl r. I. Efter Jon Eriksen Dalhaugs død salt enken Marit med eiendommen til sin død 1 1897. Da blev Lars Andersen Dalhaug eier. Han solgte i 1898 Ul møllemcster Erik E. Dalhaug som døde i 1907. Dennes enke solgte i 1010 til Ole E. Dalhaug. Og' i 1030 blev frøken O. HåbjøT eier. Skylden var i 1802 62 øre og i '1032 38 øre. Oartnerhaugen g.nf. 06 b.nr. 2 fikk g.nr. 06 b.nr. 2. Eieren av Qartnerhaugen Erik f. Dalha ug blev i 1808 som nevnt ogu eier av Dalhaugen. F~ denne lid har de to bruk samme eiere. Skylden på Oartnerhaugen var i 1802 60 ørc og i 1032 48 øre. 460

HAVSTEINAUNET Ol. matr.nr. 659 gl. skyld 1 øre. Tilhørte i 166\ Bartholomæi przbcnde altsl kirkegods. fer dnl tid er det vanskelig 1 finne oplysning~ om gården. Skylden for ovennevnte lr er angitt til I øre 6 marklag senere bare til 1 øre. [ 1683 er gj.rden opført som lectores præbende. r folketellingen for 170 1 benevnes den som cel engslette' og er uten opsitter. 1722 og 1746 fremdeles leclores præbcnde. ( matrikkelforslaget av 1723 er anført : Leclores przbende. Qpsitter Hans Tyrholm. Ingen utsed avler 36 lass høi bhetning 5 kyr. Er ccl cllgslette' I 1700 blev bruket lagt under Havstein og blev ett bruk sammen med denne glrd. Men i 1843 utskilles et nytt bruk Havsteinaunet matr.nr. 16 løpenr. 277 b av ny skyld 3 dal~ 4 ort. Dette bruk blev av Mikkel Orendahl i 1845 solgt til Nils Johnsen Tverdahl for 2000 spd. Til bruket hørte husmannsplassen Havsteintrøen. Tverdahl selger i 1849 til stud. Carl Ludvig Simonsen lærer ved realskolen i Trondhiem. for 4 000 spd. Simonsen var som fø r nevnt Mikkel Grendahls svigersønn. Agronom Michael Christian Simonsen C L Si monsens sonn overtok i 1888 glrden lor 18000 kr. 1866. 185 mi l jord. Avling: 22 Idr. bygg 55 Idr. havre 96ldr. poteter 160 lass hoi. Besetning: 2 hester. 11 kyr. 1875. Eier: Carl Ludvig Simonsen f. 18 17 i Kiobenhavn gift med Randi Marie I. Orendahl 1812 i Kristiansund. Samlet folketall 8. Besetning: 3 hester 1 okse 13 kyr 2 ungnaut 6 ~uer. Utse<!: 2 tdr. bygg. 1/2 Id. havre 5 tdr. poleter. I 461

Efter agronom Simonsens "død i 1933 overtok sønnen politibetjent Johan Simonsen gården for 30000.00 kr. + kår til enken. GArden ~ pl ca. 160 mll dyrke og ca. 25 mål udyrke! jord. Besetning: 3 hesler 25 stone 6 griser og 30 høns. Avling: 5000 kg bygg 3500 kg 'havre 900 kg hvete og 4500 kg poteter. Havsteinaunel g.nr. 96 b.nr. 4: var i 1892 pl 1093 skyldmark og i 1932 pl 985 skyldmark. I HAVSTE I N H~UGEN Mntr.nr. 16 lø p~nr. 277 c. Ny sk~ld l daler 4 ort 5 skilling. Dette bruk var oprinnelig husm~rlllsplåss under Havstein og blev kalt Nedre "Havsleinhaugen. Df;n 2. januar 1804 utstedte fru hollagentinne Lysholm (se under Ha'fstein) bygselbrev pl Havsteinhaugen til cindenlandshandler> Peder Bradsberg i Trondhjem. r bygselbrevet er arealet opgitt til <104 mælinger 2470 alen'. Samme dato fikk Peder Bradsberg skjele p husene pl plassen for 310 rd. I IM3 ' blev Ha vsteinhauge~ utskilt m eget bruk og blev i 1845 kjøpt av Ole Andersen for 1000 spd. Ole Andersen selger i 1871 til Iver Pedersen Vold for 2400 spd. E~ke Wilhelmine Melbye kjøper i 1876 for 2700 spd. furer Ole Skjelstad i 1878 for 12200 kr. Ole S. Tesli i 1879 for 12 550 kr. Enkefru Henriette Pauline Solem i 1884 for 15600 kr. Los Haniball Knudsen i 1890 for 12500 kr. 1866. 90 mll jord. Avling: 16 td l. bygg 24 tdr. havre 70 Idr. poteter. Besetning: l hest 6 kyr 2 sauer. 1875. Samlet folkelalll2. Besetni g: l hest 2 kyr l sau. Utse<! : 3/4 tdr. bygg I td. havre 2 Idd. pol ~r 9 mll ti! andre rotfrukter. Haniball Knudsen solgte i 1901 vsteinhaugen. g.nr. 96 b.m. 5. til skomakermester Carl K. Værh. Enken Sofie "vænls blev i lq17 eier av glrden. Skyldmarken var i 1872 og i 1982 5.88. 462 I I

". ol "" '._ H. K. Soobon MUNKVOLL løpenr. 280 tilhørte i eldre tid Holms (Nidarholms) munkekloster. Derav har gården fltt sitt navn. Dette skrives i 1590 Munckeuoldl i 1624 Munchuold i 1667 Munchewold. Senere blev Munkvoll i likhet med meget annet kirke- og klostergods inndratt som statens kongens eie. Ledingen på gården var 8 mark smør 'og 16 mark mel årlig. Som bruker (leilending) er i 16\0-1620 nevn! Oluff i 1645 Peder Munckvold. Ved kvegskatlmann!a!lel i 1657 nevnes som bruker Peder Maisen Han var rådmann i Trondhjem og det er vel rimelig ;\ anla at han tillike var eier av girden. Men i jordboken fra \661 opføres den som kongens eie'ndom Gl rdens gamle matrikkel skyld er der oplørt til '4 øre hvorhos er oplyst at en seter hørte under girden. I de efterfølgende jord bøker op føres imidlertid glrde.ns matrikkelskyld til l spand 12 marklag alm 12 marklag mindre enn i 1661. I 1664 blev Munkvoll solgt til l:torgermester Anders Olsens enke i Fredriksstad. Senere hørte glrden Christopher Caspersen Schøller til og i jordboken for 1683 er hans enke opført som eier. Fra 1691 var præsident i Trondhjem Lars Brix eier og elter ham hans enke. I folketellingen for 1701 er om Munkvoll oplyst: «Ingen op sitter. Brukes av salig præsident Brix's enke til avlsgård'. l hus mann hørte da under gården. Senere skal gården ha tilhørt en kaptein Coldevin. Han nevnes som eier i 1723. I 1730 tilhørte den ddstuskriver Fredr. Bech og efter ham hans enke Cathanna Bech. 463

- - - I Hun solgte i 1133 den halve del av glrden samt d~ halve del i.husene til Jon PedelUn Storugla for 120 riksdaler men med forbehold om forkjøpsrett forsåvidt han vilde selge sin del av gården igjen. Denne del ml ogsl senere være kommet i hennes eie igjen. Catharina ~h solgte nemlig i 1748 hele Munkvoll gsrd til sin bror rådmann Haas HomemJtnn for 400 riksdier. Efter ham va r hans enke eier. Ved auksjon i Ihennes stervbo blev garden i 1713 solgt til generalveimcster Nico1ai Fredrik Krohg for 1420 riksdaler ) ort. Han var fra 1778 ogs! eier av Kystad. I 1797 blev oprettel en kontrakt mellem generalveirnester Krohg som eier av Munkvold pg Kystad samt madame Heide som eier av ovre Selsbakk og Mans Selsbakk som eier av nedre $elsbakk anglende grenselinjene mellem disse glrd~ utmark og blev det heri bestemt at Krohg skulde Ja opsette et gjerdf efter en i kontrakten nærmere bestemt grenselinje mellem hans ei~ndommer pl den ene side og Selsbakkglrdene pl den annen side. Ved folketellingen i 1801 er om Munkvoll oplyst at den tilhørte oberst og generalveimester Krohg. YJ lr gammel. Det samlede folketall pl eiendommen var 41 hvorav 7 tjenesledrenger 10 tjenestepiker og 2 husmenn med jord. Generalveimester Krohg oplerte nye bygninger pl Munkvoll. hvis huse før var larvelige. Hans enke Anna. I. Meincke beholdt gården lil 1805 og overdrog den da lil svigersønnen professor ~e n e r e statsdd Christian Krohg. Christian Krohg var født pl evre lromerike i 1777 0i var sønn av Georg Anion Krohg som var generalveimester sønnenfjells. Christian Krohg blev juridisk candidat i 1797. i 1800 adjunkt ved del juridiske fakultet i Kiøbenhavn og i 1803 prolessor i lovkyndighei. fra 1804 var ha n assessor ved stiftsoverretten i Trondhjem og blev herfra i 1814 valgt til medlem av det overordentlige storting. Blev i november 1814 ulrievnl lil stalsrld og opholdl sig som sldan i Stockholm i l~ne 18 15 og 18 16. Fra 1818 var han entlediget som statsrjd for l overta utarbeidelsen av fors!a& til en ny straffelov. Han døde i 1828 under sitt ophold i Kristiania som stortingsmann. Krohg var ansett s;om en av Norges største og beste menn i sin tid. Det norske folk reiste ham en minnestøtte (Krohgstøtten) i hovedstaden. Han blev ogsl eier av den ene av Hoem-glrdene. som efter hans forlangende av matrikkelkommisjonen i 1819 blev innlemmet i Munkvoll og nu utgjør elt bruk l med Munkvoll. Ukeledes blev en mindre parsell av Kystad på Id marki. innlemmet i Munkvoll. Munkvolls gamle matrikkelskyld v ~t som før nevnt oprinnelig I

. spand 12 marklag mtn blev efter at disse 2 bruk var innlemmet tilsammen 2 spand 18 marklag ny skyld 24 daler 2 ort 6 skilting. Efter statsrad Krohg5 død ~holdt hans enke Stinehen f. Meincke Krohg. Munkvoll til 1834 og overdrog da glrden til sin sønn student Oabritl Hofg!rd Krohg for 9000 spesiedaler. Han solgte den i 1842 til gardbruker Peder Anderssen Oravrok for 11000 spesiedaler. I følge beslutning av Søndre Trondh jems amtsformannskap i 1846 blev Munkvoll av amtet da innkjøpt for 13000 spcsied.aler til landbrulwkoleg!rd og tilhørte som s5dan amtet lil 1860. Den første bestyrer av landbruksskolen pl Munkvoll var Fredrik Solem. Del sies om ham at han var en overmalt flink teoreti ker hvis undervisning vat klar og grei. Men med glrdsdriften gikk det ikke sl godt som ønskelig. Solem frat råd te som bestyrer i 1858 og kandidat Johannes Midelfart b1tv ansatt dter ham. Imidltt1:id var man kommel til den anskuelse al Munkvoll var mindre skikktl som landbruksskolegard og sl blev øvre Rotvoll i 1859 innkjøpt til dette bruk Munkvoll solgtes da til løitnant sentre kaptein Hans Emil Stabtil. Han var gift mt<!. en dalter av Harald Krohg pl $tlsbakk. Av Munkvoll tr blitt Irasolgt en parsell løpenr. 280 b pl l skylddaler hvorefter hovedbruket løptnr. 280 a blev pa 23 daler 2 ort 6 skilling. Denne uts kilte parstl1 er lagt til bruket Nydalens mølk l 1657 var besttningen pl Munkvoll : 3 hester 16 kyr JO sauer. l 1723 var btsetningen: 2 hester7 kyr 2 ungnaut og utseden: I td. bygg 6 tdr. havre. Høiavlingen var 70 lass. Gården har seter og skog til brenneved. Den ligger i solli er noge! mislig til kom temmtlig til eng måtelig til bruks. l 1819 var besttningen: 8 hester 40 storfe 30 smlfe og utseden: 40 tdr kom 10 tdr. poteter. Korntl modnes nof.;!et sent og er ikke aldeles fritt for frosl. Til opdyrkning av nyland mangler ikke anledning Driften er temmelig besværlig. Enge! er ikke aldeles fritt lor sten og skog. 14 IjAtr av høster del GIrden har utilstrekkelig havnegang og brenneskog. Man må merke sig at en av Hoemglrdene og en del av Kystad tr inngått i Munkvoll efter at opgavene i \723 er tatt. l 1835 var besetningen : 8 hester 26 storfe 15 sauer og utseden: 1/1 td. rug 2 tdr. bygf.;! 20 tdr havre 8 tdr. poteter. 465

- Det samltde folketall på wcn var 33 hvorav 4 husmenn 2 daglønnere 4 tjenere. I 1866 var besetningen : 8 hester) 30 kyr 4 sauer eig Ivlinen: 20 tdr. rug 30 tdr. bygg.210 Id havre 330 tdr. poteter 330 lass hei 60 Idr. turnips. J 1875 var besetningen: 5 hester 13 kyr I ungnaul 50 sauer 2 svin og utstden : 4 Idr. bygg.!1ft Id. havre 40 kg gressfrø 7 Idr. poteter 2 mil rolh ukter. Munkvoll '.nr. 97 b.nt. l blev I 1905 av Hans E L StabelIs enke solgt til sønnen Bjarne Stabell for 43000 kroner. Bj. Stabell solgte i 1917 til AlS Orikallbantn ror 150000 kroner. I 1918 kjøpte arkitekt Gunnar S 11 hovtdbøle~ husene mt<! ca. 100 mll jord I 1892 var skylden 3954 mark i i 1932 1296.mark. I 1932 var det 169 bruk under d;tt!famle Munkvoll. Det meste av disse villaer og hytter er byig~ riter 1920. t i

. " ~.. _...... ' ' - H OEM Den gamle form pl dette gardsnavn var tioeimr (eller Jlo-heimr). Iste ledd i navn~ er adjektivet chor_ euer -haar- som i oldnorsk betegner høi. Gårdsnavnet Hoem betyr alfs! likefrem: den hoie heimen. Det er et almindelig gårdsnavn flere steds i landet men uttalen kan variere i forskjellige fonner og skri vemlten likes1 :;om I. eks. Hojem Høyem Houm o.s.v. Hoem her i Strinda skrives i 1559 Hoium i 1500 Høienn i 1624 Hoyem i 1667 og senere ~H oem. Hoem var fra forst av ett samlet gårdsbruk av gammel skyld l spand 2 ore og tilhørte bispestolen. Ledingen utgjorde 13 1 /2 mark smør og I pund 4 mark mel irlig. Til glrden horte et kvemsted hvorav svartes 6 skilling i årlig skatt. Som bruker (lei. lending) av Hoem glrd nevnes Clemi! fra 1610-20. I 1645 er Hoem delt i to like store leilendin~bruk som frtmdeles begge hører under bispestolen. Hvert bruk var pl 2 øre 12 marklag. Som brukere nevnes i 1645 og 1661 Olloff og Klemidt. [ '1657 var besetningen: 2 hester 9 kyr 6 sauer 3 geiter 2 svin og:3.9.0'4-2-......... Ved folketellingen i 1701 er som bruker nevnt Ole Klemetsen 45 lr gammel pl den ene glrd og Sjur Rooldsen 42 l r gammel pl den andrt. fra 1722 av er Hoem-glrdene i jordbøkene opfert som postglrder -postbunde glrd. :I: med forpliktelse til posiskyss. Efter Ole Klemmetsen Som døde i 1719 blev hans sønn Jon Olsen leilending og efter Sjur Roaldsen Esten Sivertsen som antagelig var sønn av Sjur Rooldsen. l 1723 var besetningen pl den ene av gardene: 2 hester 6 kyr 2 ungnaut 4 sauer og pl den andre: 2 hesler 6 kyr 2 ungnaut 6 s.auer 4 geiter. Utseden på hver glrd var: 'J td. bygg 7 tdr. havre og høiavlinren 00 lass pl hver glrd. Glrdene har skog lil husfomooenhet ligger i solli er komviss. god til eni ml/elii' til bruks. Den ene av de to Hocm-glrdene fikk i den gamle matrikkel mummeret 031 9i' den andre 632. Da den sistnevnte av dem i sin tid gikk inn i Munk\'oll 0i' dermed gikk ul av matrikkelen som eget bruk (se nedenfor) blir det den førstnevn te hvis videre historie vi her særlig befatter oss med. Denne glrd 4.7 -'.:... " - ".. "."" ""!. ' ~ :':.'. : ~ ".'" :'~"l '.

HOEM mair.nr. 631 blev i 1770 av. bi s~tolen makesriftet med glrden Nordglrd i BjørnøT som tilhørte sekretær Ma1inus Nissen i Trondhjem. Der ' ved blev alts.l M. Nissen eier av ~ oem og bispestolen av Nordglrd. Det var denne M. Nissen solfl i 1767 grunnla utgivelsen av Trondhjems første dagblad Trondhiems Adresseavis. Han bodde i Søndre gate i Trondhjem. Nissen solgte i 1772 Hoem til hoffagent Broder Brodersen Lys}tolm. hvis enke Calharina I. Meincke. samme 1r solgte girden til oberaud itør Knud Thode. Hans enke Karen Magdalena I. Luytkis solgte den i 1776 til Jonas Inge brigtsen Hoem. Ved folketellingen i lsol var d~ samlede folketa I pl gården 8 hvorav l tjenesledreng og I tjen~t epike. I 1808 solile Jonas Ingebrigtsen lil sønnen Ingebrigt Jonassen. Han frasolgte i 1812 en parsell lil Dorthealyst på 4 mark lag og i 1822 Sommerlyst på 8 marklag. I 181 9 efter at parsellen til Dor.lhealyst var fraskilt var gårdens besetning; 2 hester. 8 storfe 12 småfe og utseden; 8 tdr. korn 2 tdr. poleter. Kornet modnes fullko"}men uten å være utsatt lor frost. Til opdyrkning av nyland mangiler ikke anledning. Driften er meget ooværlig. Enget er temm~1i~ fritt for slen men noget skogfulit. 4 ljåer avhøsler det Gården har utilstrekkelig brenne skog og havnegang. Veien fra Trbndhjem er OOværlig. I 1835 var besetningen: 3 hester 10 storfe 10 sauer l svi n og utseden : 2 tdr. bygg 6 Idr. havre 8 tdr. poteter. Det samlede _folketall pl gården var 15 hvorav I daglønner 3 tjenere. Den Iilbakeværende del av Hoel"' mait.nr. 631 etterat en parsell til DortheaJyst. og Somm.erJyst va1!rasolgl blev i 1847 delt i to like store deler løpent. 279 a og ]øpem. 279 b mellem den tidligere eiers sønner Jonas 0i Sivci1 Jngebrigtsønner. Hvert bruk var av ny skyld 2 daler 2 ort 2 ~ki1ling. H O EM I spenr. 279 a (Hoem søndre) tilhørte fra 1847 Jonas Ingebrigtsen. Han frasolgle i 1853 lil sin bror Paul Ingebrigisen parsellc'n Hoemsaunet av ny skyld 4 ort I skilling. ] 1857 makeskiftet han med sin bror Paul. hvorved denne blev eier av Hoem søndre 19 Jonas Ingebrigtsen av Hoems aunet. Paul.lngebri2lsen frasolgte i 1858 en parsell pl i ort I skill. som blev lagt til Nydalens mølle. Den tilbakeværende del av løpe nr. 279 a som nu var på I dalerl2 ort solile Paul Ingebrigtsen i 1874 til John Elli ngsen Solem for 2356 spesiedaler. Denne 468 I