Adkomstveg er utarbeidet av vegplanelgger i VIANOVA. Vi har utført kontroll for utformingen og vurdert hvordan den kan utføres.

NOTAT Oppdrag Buvika brygge - detaljprosjektering Kunde Buvika Brygge AS Notat nr. G-not-003 6131591 Dato 28.2.2014 Til Fra Kopi Buvika Brygge AS v/kaare Arnstad og Johnny Sørgård Rambøll v/ Helle Bråtteng Olsen og Inger-Johanne M. Søreide Voll arkitekter v/rasmus Bolvig Hansen GEOTEKNISK PROSJEKTERING FOR MOTFYLLING, EROSJONSSIKRING OG ADKOMSTVEG Dato 2014-2-28 1. Bakgrunn Rambøll er engasjert av Buvika Brygge AS som geoteknisk konsulent på prosjektet Buvika brygge i forbindelse med detaljprosjektering. Dette notatet tar for seg detaljprosjektering av motfylling, erosjonssikring og adkomstveg. Rambøll Mellomila 79 N-7493 Trondheim T +47 73 84 10 00 F +47 73 84 10 60 www.ramboll.no Motfyllingen er utarbeidet av arkitekt i Voll arkitekter etter stabilitetsberegninger utført av Rambøll for tidligere utredning av områdestabilitet, G-rap-002 rev.01 6120330 (ref. /1/). Det ble for områdestabiliteten beregnet stabilitet i to profiler som ligger til grunn for ønsket utforming på motfyllingen på nordsiden av området. I detaljprosjekteringen har vi tatt utgangspunkt i ønsket utforming fra arkitekt og allerede beregnede profiler. I tillegg har vi utført stabilitetsberegninger i 3 ekstra profiler for å sikre at utformingen tilfredsstiller krav til stabilitet. Ref. 6131591/HBOTRH Adkomstveg er utarbeidet av vegplanelgger i VIANOVA. Vi har utført kontroll for utformingen og vurdert hvordan den kan utføres. Notatet inneholder også vurdering for plastring av eksisterende og ny fyllingsfront. Etter tidligere vurderinger for områdestabilitet er det utført grunnundersøkelser i 2 punkt vest på eiendommen for å få bedre oversikt over fjellets beliggenhet i kryssningsområdet mellom adkomstveg og fylkesveg 800. Det er også utført prøvegraving for å kartlegge hvilke fyllmasser som ligger på eiendommen. 2. Grunnforhold De stedlige løsmassene består av fyllmasser, av forskjellig kvalitet, over leire. Vest på eiendommen er det påvist kvikkleire. Ved 1/9 Arkiv ref.: M:\2013 Oppdrag\Geo\6131591 Buvika brygge - detaljprosjektering\7- PROD\Dokumenter\Notater\G-not-003.docx Rambøll Norge AS NO 915 251 293 MVA

befaring på tomta har vi vært i kontakt med representanter for Mølla i Buvika, og der ble det informert om at dagens fylling er etablert ved at det ble anlagt en steinjeté rundt fyllingskanten, og senere fylt diverse materialer på innsiden. For nærmere beskrivelse av grunnforhold og fyllmasser viser vi til rapport fra grunnundersøkelser G-rap-001 6120330 og rapport fra prøvegraving G-rap-002 6131591. 3. Krav Det er utarbeidet et eget notat med oversikt over myndighetskrav G-not-004 6131595, ref. /3/. 4. Materialparametere og poretrykk For benyttede materialparametere og poretrykk viser vi til G-rap-002 rev.01 6120330, ref. /1/. Vi har benyttet samme parametere for detaljprosjekteringen som det som ble benyttet for vurdering av områdestabilitet tidligere. Dette er parametere som tidligere er godkjent av 3. partskontrollør. 5. Generelt Stabilitetsberegningene er utført ved hjelp av dataprogrammet GeoSuite Stability. Det er utført total- og effektivspenningsanalyse med utgangspunkt i nytt terreng som vist på tegning 201. Terrenget i profilene er generert med utgangspunkt i digitalt kartgrunnlag mottatt fra arkitekt i Voll arkitekter, og vegmodell mottatt fra vegplanlegger i VIANOVA. Høydereferanse NN 1954. Grunnlag for detaljprosjektering er tegninger mottatt på e-post fra arkitekt 25.11.2013. Tegningsgrunnlaget er vist på situasjonsplan, tegning 201. Stabilitet med seismisk påvirkning er undersøkt med pseudo-statisk stabilitetsanalyse som beskrevet i G-not-004 6131591, ref. /4/. Seismisk påvirkning er kun undersøkt i profil A' og K da det i følge praksis i Statens vegvesen ikke er behov for å kontrollere seismisk påvirkning for veger og skråninger når det ikke finnes konstruksjoner som kan påvirkes av skråningsstabiliteten. Alle midlertidige graveskråninger forutsettes utført med helning 1:1,5 eller slakere. Mellom original grunn og fyllmasser og mellom fyllmasser av ulikt slag skal det legges fiberduk. Rekkefølge for terrengarbeider er beskrevet i G-not-005 6131591, ref. /5/. Det må utarbeides kontrollplan for utførelse geoteknikk. 6. Motfylling Rambøll har i tidligere vurdering for områdestabilitet (ref. /1/) utført stabilitetsberegninger i 2 profiler for å fastlå nødvendig motfylling for å tilfredsstille krav iht. NVEs retningslinjer 2/2011. Det er i detaljprosjekteringen utført kontrollberegning i disse to profilene (profil A og E) for å sikre at endringer under bearbeidelse av prosjektet blir fanget opp. Profil A fra 2/9 Arkiv ref.: M:\2013 Oppdrag\Geo\6131591 Buvika brygge - detaljprosjektering\7- PROD\Dokumenter\Notater\G-not-003.docx

områdestabilitetsvurderingen er justert til profil A' for bedre å samsvare med kritisk profil som inkluderer tilleggslast fra adkomstveg. Plassering av både profil A og A' er vist på situasjonsplan (tegning 201). I tillegg er det utført stabilitetsberegninger i profil K, L og M for å sikre at ønsket utforming på motfylling tilfredsstiller krav til NVEs retningslinjer. Bestemmelse for rekkefølge for motfylling er beskrevet i G-not-005 6131591, ref. /5/. Det er ønske om å benytte overskuddsmasser fra eksisterende fylling i motfylling. Motfylling opp mot fylkesveg 800 forutsettes utført kun med sprengstein. Det samme gjelder for motfylling opp til kote +0,5 nord for utbyggingområdet. Resterende motfylling nord for utbyggingsområdet (opp til kote +3) må bygges opp med sprengstein ytterst mot plastring som en jeté. Det kan eventuelt bak jetéen benyttes overskuddsmasser for oppfylling til kote +3. Profil K Beregninger for nytt terreng med ønsket motfylling er vist på tegning 202-204. I profil K er laveste oppnådde materialfaktor for totalspenningsanalysen m = 1,59. For glideflater som involverer kvikkleire er laveste materialfaktor m = 1,62. Beregningene er vist på tegning 202. Laveste oppnådde materialfaktor for effektivspenningsanalysen er m = 2,18, tegning 203. Stabilitetsberegning for seismisk påvirkning viser materialfaktor m = 1,60, tegning 204. Det er oppnådd tilfredsstillende stabilitet for den planlagte motfyllingen i profil K. Profil A' Beregninger for nytt terreng med ønsket motfylling er vist på tegning 205-207. I profil A' er laveste oppnådde materialfaktor for totalspenningsanalysen m = 1,40. Laveste oppnådde materialfaktor for effektivspenningsanalysen er m = 2,2 for glideflater som både involverer og ikke involverer kvikkleire, tegning 206. Stabilitetsberegning for seismisk påvirkning viser materialfaktor m = 1,40, tegning 207. Stabiliteten i profil A' vurderes som tilfredsstillende for den planlagte motfyllingen. Profil L Beregninger for nytt terreng med foreslått motfylling som vist på situasjonsplan, tegning 201, ga ikke tilfredsstillende stabilitet iht. NVEs retningslinjer. Motfyllingen er justert og tegning 208 og 209 viser beregninger for motfylling som tilfredsstiller krav i NVEs retningslinjer. For totalspenningsanalysen er det oppnådd vesentlig forbedring eller m 1,4 for glideflater som involverer kvikkleire. Beregningene er vist på tegning 208. 3/9 Arkiv ref.: M:\2013 Oppdrag\Geo\6131591 Buvika brygge - detaljprosjektering\7- PROD\Dokumenter\Notater\G-not-003.docx

I effektivspenningsanalysen er det oppnådd materialfaktor m 1,4 for glideflater som berører kvikkleire. Overgangen mellom motfylling som i profil A' og motfylling i profil L må utarbeides på stedet med glidende overganger. Tegning 214 viser hvor overgangen mellom motfyllingene skal ligge. Stabiliteten i profil L vurderes som tilfredsstillende om motfyllingen endres til utforming som vist på tegning 208 og 209. Profil E Beregninger for nytt terreng med ønsket motfylling er vist på tegning 210 og 211. I profil E er laveste oppnådde materialfaktor for totalspenningsanalysen m = 1,55 for glideflater som involverer kvikkleire. For effektivspenningsanalysen er laveste oppnådde materialfaktor m = 1.71 for glideflater som involverer kvikkleire. Stabiliteten i profil E vurderes som tilfredsstillende for den planlagte motfyllingen. Profil M I profil M ble det ikke oppnådd tilfredsstillende stabilitet med motfylling som vist på situasjonsplan, tegning 201. I beregningene er det lagt til et 0,5 meter tykt lag av fylling fra innerst på motfyllingen opp mot kanten av traktorvegen som kommer ned her. Beregninger for nytt terreng med tilfredsstillende motfylling er vist på tegning 212 og 213. For totalspenningsanalysen er det oppnådd vesentlig forbedring eller m 1,4 for glideflater som involverer kvikkleire. Beregningene er vist på tegning 212. I effektivspenningsanalysen er det oppnådd materialfaktor m 1,4. 7. Erosjonssikring Nåværende fyllingsområde er bygd med en molo av stein ytterst mot sjøen (steinjeté), både mot kanalen i øst og mot sjøen i nord. Denne har nå ligget i ca. 25 år. Dagens fyllingskant er planlagt beholdt mot kanalen og på østre del mot sjøen i nord. Mot sjøen i vest utvides fyllinga utover i sjøen med ny fylling og motfylling utenfor (gjelder vesentlig på området med kvikkleire). Langs stranda videre vestover skal det også legges fylling, men da med begrenset utbredelse og høyde (tykkelse). I erosjonssikringa på den eksisterende moloen er steinstørrelse og tilstand: Erosjonssikringa mot nord, vestre del, består av velgradert stein med midlere størrelse 0,1 0,2 m 3 og største stein er opp mot 1 m 3 (kun noen få steiner). Det er ingen skade på moloen. Erosjonssikringa mot nord, østre del, består av betydelig mindre stein enn på vestre del, men de største er opp mot 1 m 3 også her. Erosjonssikringa har ikke vært tilstrekkelig, spesielt i nedre del, da skader er observert. 4/9 Arkiv ref.: M:\2013 Oppdrag\Geo\6131591 Buvika brygge - detaljprosjektering\7- PROD\Dokumenter\Notater\G-not-003.docx

Mot kanalen er det benyttet vesentlig mindre stein i middel, blant annet delvis stor andel småstein i sør, nærmest Mølla. Her har det foregått utvasking. På nordre del er det benyttet noe større stein (mindre andel småstein) og her er det ikke synlige skader. Fyllinga for adkomstvegen til Mølla i øst er også sikret med stein. På hjørnet mot nordvest er det benyttet stein med midlere størrelse ca. 0,3 m 3. Dette er intakt. Videre østover er det benyttet vesentlig mindre steinstørrelse, middel mindre enn ca. 0,1 m 3 og det er også her relativt stor andel småstein. Denne steinstørrelsen/utførelsen gir ikke tilfredsstillende sikring da det tydelig har foregått erosjon i nedre del av fyllinga. I Trondheimsfjorden har det vist seg generelt, selv på utsatte plasser, å gi tilfredsstillende erosjonssikring med steinstørrelse på ca. 0,5 m 3 i 2-lags ordnet dekklag og noe større midlere steinstørrelse ved bruk av velgradert steinmasse i for eksempel 2 m tykkelse. Det kan benyttes erfaring med utlagte plastringslag på arealer i nærheten og vanligvis kan det da benyttes noe mindre stein dersom dominerende vindretning ikke treffer rett mot plastringa. Kraftigste vindretning på dette stedet er vind fra vest. Området er skjermet mot vind fra sørvest og vest, mens vind fra nordvest vil treffe på skrå mot nordre del av fyllinga. Vind direkte mot moloen må komme fra nord som har mindre vindstyrke enn nordvesten. Mot kanalen vil vind fra øst og nordøst treffe rett mot moloen, men denne vindretningen vil generere mindre bølger enn for eksempel vind fra nordvest pga. kortere strøklengde og at det mot øst (øst for kanalen) er et område med liten vanndybde. Erfaringene fra utført plastring for eksisterende molo/fyllingsareal (ca. 25 år), for adkomstvegen og også for moloene for småbåthavna i Børsa og fyllinger for blant annet Eliløkken Bruk, tyder på at det må benyttes velgradert stein med midlere størrelse ca. 0,3 m 3 mot nord i minimum 2 m tykkelse. Mot øst kunne det ha vært benyttet noe mindre stein, men her er byggene plassert så nær kanten at vi vil foreslå samme størrelse også her. Alternativt kan det benyttes stein i ett ordnet dekklag med steinstørrelse 0,2 m 3. Det må legges filterlag mot bakenforliggende steinfylling. Og mot mer finkornete masser legges det fiberduk. I motfyllingene kan det benyttes velgradert sprengsteinmasse med midlere størrelse 0,1 0,2 m 3 som plastring. Det er en fordel for både erosjonssikringa og stabiliteten at planlagt fyllingsskråning slakes noe ut i overgangen til motfyllinga eller sjøbunnen. 8. Adkomstveg For prosjektering av adkomstveg er det beregnet stabilitet i 4 profiler. Profilene er valgt på grunnlag av tverrprofil for veg kombinert med terreng. Tverrprofil 15, 30, 50 og 60 er vurdert som kritiske/representative profiler. Profil D og F fra områdevurderingen er også vist på situasjonsplan, tegning 201. For å unngå vesentlige terrenglaster er det prosjektert en løsning med lette fyllmasser av skumglass (lett) med romvekt = 3,5 kn/m 3. Beregningene viser at skumglass må legges fra kote +3, fra profil 0 til og med profil 20, og fra kote +4 fra profil 30 til og med profil 70. 5/9 Arkiv ref.: M:\2013 Oppdrag\Geo\6131591 Buvika brygge - detaljprosjektering\7- PROD\Dokumenter\Notater\G-not-003.docx

Mellom profil 20 og 30 skrås underkant av lettfyllingen fra kote +3 opp til kote +4. Skumglasset skal ha en overdekning på 0,5 meter på sidene, og skal legges ut som beskrevet i Håndbok 274, ref. /4/. Overbygning for adkomstvegen er dimensjonert av vegplanlegger i VIANOVA, og er ca. 0,7 meter. Dette er lagt til grunn i beregningene sammen med tegninger fra arkitekt. Overdekning på sidene kan bestå av matjord, mens endelig overdekning (vegoverbygningen) utføres etter prosjektert løsning fra vegplanlegger i VIANOVA. I anleggsfase vil det anlegges et lag med subus. Dette laget skal senere erstattes med endelig prosjektert overbygning. Dekkelag over skumglass skal ikke i noen av fasene overstige 0,7 meter. For anleggssituasjonen kan det legges et lag med geonett under overbygningen mot de lette massene. Det er begrenset plass til adkomstvegen på grunn av ønske om og krav til gjesteparkering, og skråningene har på grunn av dette bratt helning. Fra profil 0 til og med profil 40 er helningen brattere enn 1:2, og skumglass må legges med jordarmering. Jordarmering legges som beskrevet i Håndbok 274, ref. /4/. Prosjektert skumglass blir liggende fra kote +3 og opp, og det er derfor ikke nødvendig å sikre lettfyllingen mot oppdrift da dette er over/på nivå med 200-årsflom (kote +3,03). Det må utarbeides tegninger som viser detaljer for utførelsen. Tverrprofil 15 Stabilitetsberegninger for tverrprofil 15 er vist på tegning 215 og 216. Tverrprofil 15 viser stabiliteten av adkomstveg ned mot naboeiendom med terreng på kote +2.25. Det er oppnådd tilfredsstillende materialfaktor m = 1,43 for totalspenningsanalysen og m = 2,15 for effektivspenningsanalysen med tiltak som beskrevet over. Om det er mulig å fylle opp terreng foran fot av vegskråning kan eventuelt nivå for skumglass heves. Dette vil i så fall minske omfang av lette masser fra profil 0 til 20. Tverrprofil 30 Stabilitetsberegninger for tverrprofil 30 er vist på tegning 217 og 218. Tverrprofil 30 viser adkomstvegen der helningen er brattest, kombinert med en situasjon med utgraving for fundamenter til kote +2. Lokal utgraving til kote +1 for masseutskifting under fundamentene er ikke inkludert. Beregning utført for adkomstveg kombinert med dagens terreng nede på området gir ikke god nok stabilitet. Parkeringsplass og internveg som går parallelt med adkomstveg må derfor etableres (fylles opp til kote +3,5) før arbeidet med lettfylling settes i gang. Disse beregningene er ikke presentert. Tegning 217-218 viser beregninger for permanent situasjon. 6/9 Arkiv ref.: M:\2013 Oppdrag\Geo\6131591 Buvika brygge - detaljprosjektering\7- PROD\Dokumenter\Notater\G-not-003.docx

For permanent situasjon er terrenget lagt på kote +2 under bygg. Dette er kotenivå for etablering av fundamenter. Det er opplyst at området under carport skal fundamenteres med punktfundamenter. Vi har lagt terreng under carport på en midlet kote +2,75 der terreng for graving for punktfundamenter (kote -2) og nytt terreng etter etablering av terreng (kote +3.5) er utgangspunkt. Dette utgangspunktet vil sikre tilfredsstillende stabilitet også om det ikke fylles over fundamentene under krypkjeller, samtidig som tilfredsstillende stabilitet for gravesituasjon. Masseutskifting under fundamentene ned til kote +1 forutsettes utført seksjonsvis med seksjoner på maks 5 meter, rett under fundamentene. Detaljer rundt graving for bygg skal beskrives i detaljprosjekteringen av fundamentering for bygg. Det er oppnådd tilfredsstillende materialfaktor m = 1,40 for totalspenningsanalysen og m = 1,82 for effektivspenningsanalysen med tiltak og situasjon som beskrevet over. Tverrprofil 50 Stabilitetsberegninger for tverrprofil 50 er vist på tegning 219 og 220. Det er oppnådd tilfredsstillende materialfaktor m = 1,96 for totalspenningsanalysen og m = 2,56 for effektivspenningsanalysen med tiltak som beskrevet over. Tverrprofil 60 Stabilitetsberegninger for tverrprofil 60 er vist på tegning 221 og 222. I tverrprofil 60 er de nedgravde konteinerne dratt inn for å ta høyde for avlastningen disse skaper. Hver konteiner bygger ca. 2 meter i bredden, det vil si en utgraving langs med veien og i profilet på ca. 4 meter. Underkant konteiner ligger 2,8 meter under terreng. Konteiner etableres med et permanent betongelement, og lasten av betongen (18 kpa) er derfor inkludert i beregningene. Det er oppnådd materialfaktor m = 1,25 for totalspenningsanalysen og m = 1,80 for effektivspenningsanalysen med tiltak som beskrevet over. Avfallskonteiner er begrenset i planet, og dette tas høyde for ved å sammenlikne tverrprofil 50 og 60, (avfallskonteiner ligger mellom disse tverrprofilene). Gjennomsnittlig materialfaktor blir da m = 1,60. Vi vurderer på bakgrunn av dette stabiliteten for kombinasjon adkomstveg og avfallskonteiner som tilfredsstillende. Avfallskonteiner må etableres før adkomstveg, da utgraving for konteiner ikke kan utføres etter at adkomstvei er etablert. 9. Avfallskonteinere og pumpestasjon Nivå for 200-årsflom (kote +3.03) ligger høyere enn underkant bunn for avfallskonteiner (ca. kote +0.7). Avfallskonteiner må derfor sikres mot oppdrift. Dette kan gjøres med å installere vinger i bunn av betongbeholderen. Vingene fører til at jorden over vingene gir motvekt. Pumpestasjon er planlagt oppført som vist på situasjonsplan, tegning 201. Dette er ikke gjennomførbart da underkant av pumpestasjon blir på kote -2.5. Det er varslet at 7/9 Arkiv ref.: M:\2013 Oppdrag\Geo\6131591 Buvika brygge - detaljprosjektering\7- PROD\Dokumenter\Notater\G-not-003.docx

Tegninger 201 Situasjonsplan med beregningsprofiler, grunnundersøkelser og tiltak. 202 Profil K Totalspenningsanalyse ADP 203 Profil K Effektivspenningsanalyse 204 Profil K Totalspenningsanalyse ADP med seismisk dimensjonering 205 Profil A' Totalspenningsanalyse ADP 206 Profil A' Effektivspenningsanalyse 207 Profil A' Totalspenningsanalyse ADP med seismisk dimensjonering 208 Profil L Totalspenningsanalyse ADP 209 Profil L Effektivspenningsanalyse 210 Profil E Totalspenningsanalyse ADP 211 Profil E Effektivspenningsanalyse 212 Profil M Totalspenningsanalyse ADP 213 Profil M Effektivspenningsanalyse 214 Tegning med grense for overgang mellom profil L og A'. 215 Tverrprofil 15 Totalspenningsanalyse ADP 216 Tverrprofil 15 Effektivspenningsanalyse 217 Tverrprofil 30 Totalspenningsanalyse ADP 218 Tverrprofil 30 Effektivspenningsanalyse 219 Tverrprofil 50 Totalspenningsanalyse ADP 220 Tverrprofil 50 Effektivspenningsanalyse 221 Tverrprofil 60 Totalspenningsanalyse ADP 222 Tverrprofil 60 - Effektivspenningsanalyse Bilag 1. GH01 - Plantegning VA utarbeidet av VIANOVA, datert 5.12.2013. Mottatt per e-post 24.2.2014. Referanser /1/ Rambøll, G-rap-002 rev.01 6120330 Buvika Brygge - Stabilitetsvurderinger, 16.5.2013. /2/ Eurokode 8, NS-EN 1998-1:2004+NA:2008 /3/ Rambøll, G-not-004 6131591 Myndighetskrav og forutsetninger, 28.2.2014. /4/ Statens vegvesen, Håndbok 274 Grunnforsterkning, fyllinger og skråninger, 2012. /5/ Rambøll, G-not-005 6131591 Rekkefølgebestemmelse, 28.2.2014. 9/9 Arkiv ref.: M:\2013 Oppdrag\Geo\6131591 Buvika brygge - detaljprosjektering\7- PROD\Dokumenter\Notater\G-not-003.docx

27.2.2014 HBO IJM OLD REV. DATO ENDRING TEGN KONTR GODKJ TEGNINGSSTATUS OPPDRAG Buvika brygge - detaljprosjektering INNHOLD SITUASJONSPLAN OPPDRAG NR. 6131591 Rambøll AS - Region Midt-Norge TEGNING NR. P.b. 9420 Sluppen OPPDRAGSGIVER Mellomila 79, N-7493 Trondheim TLF: 73 84 10 00 - FAX: 73 84 10 60 www.ramboll.no Buvika Brygge AS 201 MÅLESTOKK 1:1000 BLAD NR. AV REV.

FYLLING SILT LEIRE KVIKKLEIRE 17.1.2014 HBO IJM OLD REV. DATO ENDRING TEGN KONTR GODKJ TEGNINGSSTATUS OPPDRAG Buvika brygge - detaljprosjektering INNHOLD STABILITETSBEREGNING Profil E Totalspenningsanalyse - ADP OPPDRAG NR. 6131591 Rambøll AS - Region Midt-Norge P.b. 9420 Sluppen OPPDRAGSGIVER Mellomila 79, N-7493 Trondheim TLF: 73 84 10 00 - FAX: 73 84 10 60 www.ramboll.no Buvika Brygge AS 210 MÅLESTOKK 1:400 BLAD NR. TEGNING NR. AV - - REV.

27.2.2014 HBO IJM OLD REV. DATO ENDRING TEGN KONTR GODKJ TEGNINGSSTATUS OPPDRAG Buvika brygge - detaljprosjektering INNHOLD SITUASJONSPLAN Overgang mellom profil L og A' OPPDRAG NR. 6131591 Rambøll AS - Region Midt-Norge P.b. 9420 Sluppen OPPDRAGSGIVER Mellomila 79, N-7493 Trondheim TLF: 73 84 10 00 - FAX: 73 84 10 60 www.ramboll.no Buvika Brygge AS 214 MÅLESTOKK 1:200 BLAD NR. TEGNING NR. AV REV.

NOTAT Oppdrag Buvika brygge - detaljprosjektering Kunde Buvika Brygge AS Notat nr. G-not-004 6131591 Dato 28.2.2014 Til Fra Kopi Buvika Brygge AS v/kaare Arnstad og Johnny Sørgård Rambøll v/ Helle Bråtteng Olsen og Inger-Johanne M. Søreide Voll arkitekter v/rasmus Bolvig Hansen MYNDIGHETSKRAV OG FORUTSETNINGER Dato 2014-2-28 1. Bakgrunn Rambøll er engasjert av Buvika Brygge AS som geoteknisk konsulent på prosjektet Buvika brygge i forbindelse med detaljprosjektering. Dette notatet tar for seg myndighetskrav og forutsetninger. Grunnlag for parametertolking er hentet fra grunnundersøkelser og områdevurdering i G-rap-001 6120330 datert 28.8.2012 og G-rap- 002 rev. 01 6120330 datert 16.5.2013. Rambøll Mellomila 79 N-7493 Trondheim T +47 73 84 10 00 F +47 73 84 10 60 www.ramboll.no Ref. 6131591/HBOTRH 2. Myndighetskrav Geoteknisk prosjektering av Buvika brygge er underlagt følgende: - Eurokode 0, Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner, ref. /1/ - Eurokode 7, Geoteknisk prosjektering. Del 1. Allmenne regler, ref. /2/ - Eurokode 8, Prosjektering av konstruksjoner for seismisk påvirkning, ref. /3/ - Byggteknisk forskrift TEK10 - NVEs retningslinjer nr. 2/2011 Flaum- og skredfare i arealplanar med vedlegg 1 Vurdering av områdestabilitet ved utbygging på kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper, ref. /4/ 3. Vurdering av myndighetskrav 3.1 Geoteknisk kategori Bestemmelse av geoteknisk kategori er utført iht. Eurokode 7 ref. /2/ punkt 2.1. Krav til prosjektering av Buvika brygge er vurdert til å være iht. geoteknisk kategori 2. 3.2 Konsekvensklasse Bestemmelse av konsekvensklasse er utført iht. Eurokode 0 ref. /1/ 1/4 Arkiv ref.: M:\2013 Oppdrag\Geo\6131591 Buvika brygge - detaljprosjektering\7- PROD\Dokumenter\Notater\G-not-004.docx Rambøll Norge AS NO 915 251 293 MVA

tabell B1. Buvika brygge plasseres i konsekvensklasse CC2, Middels stor konsekvens i form av tap av menneskeliv, betydelige økonomiske, sosiale eller miljømessige konsekvenser. 3.3 Pålitelighetsklasse (CC/RC) Bestemmelse av pålitelighetsklasse er utført iht. Eurokode 0 ref. /1/ tabell NA.A1 (901). Pålitelighetsklasse 2 velges for Buvika brygge, basert på konsekvensklasse og ønsket sikkerhet. 3.4 Kontrollklasse og utførelseskontroll Bestemmelse av kontrollklasse og utførelseskontroll er utført iht. Eurokode 0 ref. /1/ tabell NA.A1 (902) og NA.A1 (903). For pålitelighetsklasse 2, gjelder kontrollklasse N (normal). For prosjektering gjelder dermed utførelse av grunnleggende kontroll (egenkontroll) og intern systematisk kontroll (sidemannskontroll), mens det for utførelsen skal gjennomføres basiskontroll og intern systematisk kontroll. Prosjektet er underlagt uavhengig kontroll av prosjektering og utførelse iht. Plan- og bygningsloven. Det kreves også 3.partskontroll iht. NVEs retningslinjer, se avsnitt 3.5. Her vil det også stilles krav om uavhengig kontroll av utførelsen iht. kontrollplan utarbeidet av geoteknisk prosjekterende. Denne kontrollen utføres av Rambøll. 3.5 Krav til sikkerhetsnivå/partialfaktor Alle planlagte tiltak i kvikkleireområder skal vurderes i henhold til NVEs retningslinjer nr. 2/2011 Flaum- og skredfare i arealplanar med vedlegg 1 Vurdering av områdestabilitet ved utbygging på kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper, ref. /4/. Krav til sikkerhetsnivå er gitt i tabell 3.1. Tiltaket vurderes til å ligge i tiltakskategori K3. Det stilles da krav om m 1,4 eller vesentlig forbedring. Det kreves da også, som nevnt i avsnitt 3.4, 3.partskontroll av vurderingene. Minimumsverdier for partialfaktorer for jordparametere hentes fra NA.A.2, ref. /2/. Partialfaktorer for motstand for pelefundamentering blir hentet fra NA.A.3.3.2 og korrelasjonsfaktorer for pelefundamentering blir hentet fra NA.A.3.3.3, ref. /2/. 3.6 Seismisk dimensjonering Vurdering av behov for seismisk dimensjonering er utført iht. Eurokode 8, ref. /3/. Seismisk klasse er bestemt etter tabell NA.4 (902), og Buvika brygge plasseres i seismisk klasse II med seismisk faktor l =1,0. Basert på grunnundersøkelser og løsmassemektighet er grunntype vurdert til grunntype S 2, iht. tabell NA.3.1 ref. /3/. Forsterkningsfaktor er valgt til S = 1,9 for dybder 20-30 m til fjell, iht. tabell 3.1 ref. /5/. Spissverdien for berggrunnens akselerasjon er vist i Figur NA.3(901), ref. /3/. For Buvika er a g40hz = 0,36 m/s 2. Det gir referansespissverdi a gr = 0,8 a g40hz = 0,8 0,36 m/s 2 = 0,29 m/s 2. Grunnens dimensjonerende akselerasjon blir da a g S = l a gr S = 1,0 0,29 m/s 2 1,9 = 0,55 m/s 2. Verdien er over utelatelseskriteriet for lav seismisitet som er a g S < 0,49 m/s 2, ref. /3/ punkt 3.2.1(5)P. Øvrige utelatelseskriterier er ikke vurdert. 2/4 Arkiv ref.: M:\2013 Oppdrag\Geo\6131591 Buvika brygge - detaljprosjektering\7- PROD\Dokumenter\Notater\G-not-004.docx

I følge praksis i Statens vegvesen, er det ikke behov for å kontrollere seismisk påvirkning for veger og skråninger, når det ikke finnes konstruksjoner som kan påvirkes av skråningsstabiliteten. Skråningsstabiliteten er derfor undersøkt for fyllingskant der bygg er planlagt. Beregningene er utført med pseudo-statiske stabilitetsanalyser som beskrevet i Eurocode 7 kap. 11.5 ref. /2/. Skjærfastheten er justert ved å ta hensyn til belastningshastigheten (strain rate effect) med +40%, og nedbryting (degradering) av fasthet på grunn av jordskjelvets sykliske laster med -15% for seismisk klasse II, ref. /5/. Udrenert skjærstyrke justeres da med faktor 1,4 0,85 = 1,19 i stabilitetsberegningen. I stabilitetsberegningen må en i tillegg inkludere de horisontale og vertikale treghetskrefter F H og F V i jordmassen i skråningen. Ut i fra paragraf 4.1.3.3.5(P) i ref./3/ tas de seismiske krefter F H og F V lik der: F H = 0,5 S W F V = 0,33 F H = a g /g = 1,0 0,8 0,36 / 9,81 = 0,029 F H = 0,5 0,029 1,9 W = 0,028 W F V = 0,33 0,028 W = 0,009 W Jordskjelvlastene inkluderes i Geosuite stabilitetsberegninger, med horisontal akselerasjonsfaktor 0,028 og vertikal akselerasjonsfaktor 1,009. 4. Kontroll Internkontroll av vårt arbeid er utført iht. følgende: - Myndighetskrav er kontrollert iht. SG00 Kontrollplan Myndighetskrav Geoteknikk. - Vurdering er kontrollert iht. SG06 Sjekkliste for geoteknisk rapport, SG07 geoteknisk tegning og SG08 Sjekkliste for geotekniske beregninger. 5. Referanser /1/ Eurokode 0, NS-EN 1990-1:2002+NA:2008 /2/ Eurokode 7, NS-EN 1997-1:2004+NA:2008 /3/ Eurokode 8, NS-EN 1998-1:2004+NA:2008 /4/ Norges vassdrags- og energidirektorat (2011) Retningslinjer nr. 2/2011 Flaum- og skredfare i arealplanar med vedlegg 1 Vurdering av områdestabilitet ved utbygging på kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper /5/ Rådgivende ingeniørers forening RIF (2010) Dimensjonering for JORDSKJELV, Veileder til NS-EN 1998-1:2004+NA:2008 3/4 Arkiv ref.: M:\2013 Oppdrag\Geo\6131591 Buvika brygge - detaljprosjektering\7- PROD\Dokumenter\Notater\G-not-004.docx

NOTAT Oppdrag Buvika brygge - detaljprosjektering Kunde Buvika Brygge AS Notat nr. G-not-005 6131591 Dato 28.2.2014 Til Fra Kopi Buvika Brygge AS v/kaare Arnstad og Johnny Sørgård Rambøll v/ Helle Bråtteng Olsen og Inger-Johanne M. Søreide Voll arkitekter v/rasmus Bolvig Hansen REKKEFØLGEBESTEMMELSE Dato 2014-2-28 Det er dårlige grunnforhold på tomta, rekkefølgen av arbeidet er derfor viktig for å opprettholde tilstrekkelig sikkerhet for området. Følgende rekkefølge må følges: 1. Installasjon av poretrykksmålere Det skal installeres poretrykksmålere i god tid før terrengarbeid igangsettes for å overvåke eventuelle poretrykksendringer i grunnen som følge av pålastning og senere påvirkning av peling. Det installeres 4 poretrykksmålere for fyllingsarbeid i sjø og 1 poretrykksmåler for adkomstveg. Rambøll Mellomila 79 N-7493 Trondheim T +47 73 84 10 00 F +47 73 84 10 60 www.ramboll.no Ref. 6131591/HBOTRH 2. Legge ut motfylling og plastring Motfylling skal først legges ut til kote +0,5 langs hele fyllingslengden. Deretter fylles det opp til kote +1,75 nedenfor fylkesveg 800, før fylling til kote +3 nord for utbyggingsområdet. Plastring for motfylling er inkludert i motfyllingens dimensjon, og etableres fortløpende med motfyllingen. 3. Etablering av avfallskonteiner, pumpestasjon og ledning i trasé 4 Avfallskonteinere må etableres før adkomsveg. Om dette ikke er mulig må det etableres spunt for utgraving for avfallskonteinere. Dersom ledninger i trasé 4 blir liggende parallelt med adkomstveg må disse etableres før adkomstveg. Beliggenhet av pumpestasjon avgjør når denne må etableres. Dette avgjøres senere. 4. Parkeringsplass og internveien parallellt med adkomstvei må fylles opp før lettfylling i adkomstvei 1/2 Arkiv ref.: M:\2013 Oppdrag\Geo\6131591 Buvika brygge - detaljprosjektering\7- PROD\Dokumenter\Notater\G-not-005.docx Rambøll Norge AS NO 915 251 293 MVA