NORDISK DGE BR MAGASIN ORGAN FOR NORSK BRIDGEI'ORBUND N!.? UTGITT Av! A. M. IIANcIIES f orlag' OSLO Utkor@er 1 gang månedli8, undtatt srmemånedene judi og juli. Årsabonr Dent kr, 6,.0. Eetlaksioll.j e16r)edisfun: a. M. Hånches Follag, P,årftusat, 24, Oslo, trf, 12181, 24910, R daktpri Orto KreflinS. -: MEDARBEIDERE : OlLq Aali, OsIo I 1)ar Ande rcon, Btockkoltn Johdnnes Brun, AsIo B j dme Bryn ildsen, Ber g en EIA Culbertso\ Nen York Joseph,ine Culbertsotl, Neia YorlN A. E. Munning Foster, LctndoL Reid@r W. Gundersen, Oslo E.ilif Heiberg, Osla Jd,n Gro()s IIeImer, Oslo Per IIel Ler) OsIo L HolteFsøreÆen, Oslo, A. Mid,sem, Alesulld Isak NielÅen, Oslo N. M. N,ielsen, OsIo Trygrie Sommerlelt, Oslo Itaul Stern, W'ietl Morten Wd,gle, Oslo J okdn W ctrhwt g, K j øbenh a1)tl
No*r[ N ordlsk Briitge Mo sasltu llnl*t",.t.,., r<aptei! Johades Brun, osto lr Lekto! A, Lac, Tønnessn, Moss Kassere. og reldetær: Arkitekt Morte! Wa8le Fd.bndets os sehrettrens o * 3"*Ti1i""""il - Nordrsk Brida ma8åsi!, Oslo t t a t Norsk Bridgeforbund arrangerer en Land.stlrNnering lørdag 19. oktober 1935. Bare klubber som er tilsluttet forbundet kån alelta. Det spilles 12 på forhånd gitte spill. Turnedngen ledes av et av klubbens medlemmer i overensstemmelse med den for tumedng n fåstsatte instruks. Spillene med utvalgets kommentar blir offentliggiort i forbundets organ Nordisk Bridgemagasi'n fredag 25. ohtober. Resultåtet åv utvalgets bedømmelse blir bekientgjort i Nordisk Bddgemågasins novembernummer, som utkommer fredag 15. november. tr-oruten premievinnerne, vil navnene på de beste i hver by og hver klubb bli offentliggjort. Antallet av premier er avhengig av deltagelsen. Anmeldelse vedlagt kontingenten (kr. 2. pr. deltåger, kr. 8. pr. bord) innsendes til forbundetb kontor, Oscarsgt. 3?1, Oslo, innen tirsdae 7. ohtober. Oslo 3118 1935. Norsk Bridgelorburds turner inssll\ al8: Otto Krett'ing. Motten Wdgle. B. Eckbldd.
N at.tisk B r i.l! a,i a!1 a s i n Sadar Sahib har laget en bridgeopgave for Nordisk Bridgemagasin. Det er vel ikke mange bddgeinteressedc i vårt land som ikke kjenner Sadcr Sdftib. Han har med sine strålende fortellinger innført noget helt nytt: bridgenovellen. I Aschehougs nagdsi" har mån fla ifjor høst nesten i hvert nr. kunnet stifte bekjentskap mcd Sadar Sahib og hans to drabantcr, Moryton og Blaymore. Vi har fulgt de to siste i en rckke spennende oplevelser, og disse oplevelser hår på en eller ånnen måte ålltid vært fo(bundet mcd bridgcopgaver. Det er ingen dårlig bridge vi på denne måte er kommet i kontakt med. Sadår Såhib avslørcl sig i sine fortellinger som en fremragende bridgeeksped. Han har t åpent blikk for de mange muligheter i spillet, og han lar oss få opleve spillets gteder i forbindelse med andre ncrvcpillende oplevelser- Oss bekjent er Sadar Såhibs histoder noget ganskc nytt innen bridgeverdencn. Det vil dedor sikkert Blede Nordisk Bridgemagasins mange lesere meget, når vi nu bekjentgjør at dct har lykkes oss å få Sadar Sahib til å lage en opgave spesielt for vårt magasin. I ii,,ix
NoriIislr BtiAge M dg asih N/.? n ste nr. bekjentgjør vi dcnne opgave. opgaven er meget morsom, og den inneholder momenter som vi tidligere ikke har sett i bddgeopgaver. Alle 1'åre lesere får i denne opgåve anledning til å prøve sin skarysindighet, på samme måte som Moryton og Blaymore har fått anledning til å gjore det i bridgenovellene. Vi opstiller de to ovenstående vakre tinnarbeider som henholdsvis 1. og 2. prcmic fo} de to beste løsninger. Til de 5 nest bestc løsere, vil vi utdele wagles populærc bok: Bridge idåg, med Culbertsons system åv 1935, og de ti løsere som kommer derefter vil få tilstillet overettssakfører Kreftings 35-blokken, som også inneholder Culbert- Næste ni. av magasinet utkommcr fredag 25. oktobcr. I dette nr. vil vi også innta Landsturneringens 12 spill med turneringsutvalgets kommentarer. Spillene vil bti bekjentgjort i Nordisk B idgemagasin før enn i noget annet blad,
IIf.? Nordt,sk B,ld g e Mdgasth Nordisk Bridge Magasin arrangerer i b gynnelsen a! o{rto a tl jlor mahrerparlurnering i 0,lo Del v,l bri spll-t dupliilratbridge Eed kort åom d llt&geme serv gi!, Tumerlrgen vil strekke Big nt over flere dag r, og det t bri dangert 3luitkad! fo. de ibeste IAr- Tid og sted tor tumering n v *ære bri beki@tgjort Premi nes anttx vil avhen,ge av dejta8eries, lurndilaelede! iiir a.r.sakjprcr Otto KreJtins og overdomer Jo"'rsmeller Isah Niel"ter. Man meldef sig pni6 t'il o.r.sa.rrflrei Ott Krefting, Siorthgsgt. 12, Oslo Mpn on"dåg 2i. iapemopr \- 15. Ko U ecr<r. 10,!r.!&r 4å dedfølge dmeldersen Oslo{iga. Efter iinbydelse av de 4 Oslokltrbbet: Astra! De 4.ss, K. F. B. og?/re Spoirers, blev det 4. september holdt et møte i Colosseum Restaurant, Her møtte representånter fra 22 Oslo-klubber. Som dirigent blev vålgt N. M. -llielse1n. Han meddelte at hensikten med møtet vår å få istand en OsloJiga, hvis fonnål vår å ånangere kamper mellem firemånnslåg Kampcne skulde arråne{ercs På samme måte som man anvcndte under de interuasjonåle tumeringer. Hr. Nieisen opfordret de tilstedeværende ti1 først å &øfte spørsmålet om ligaen skulde dånnes eller ei. Det viste sig åt de flest var for dannelse av ligåen. Det blev dog fremholdt fra et enkelt hotd at man heller burde henstille til forbundet snarest å igangsette de kxetskåmper som var vedtatt på årsmøtet i mai måned iår. Hr. Nielsen unalerstrcket åt alet ikke var meningen å gå forbundet i næringen og at ligaens virksomhet skulale ophøre når kampene efter N B.
N or itis k Brndge IIas6sdn,rBøkernes bok I bridge-" Culbertson: KONTRAKTBRIDGE Rød Bok om spillet Oversatt av J. G. Helmer di,-, Drb.s! '"*" oa erinin$lor l, ki.r. bok.n, ipn Ilvad Blå-boken er for meldingen er Rød-boken for spillet, F.s kretsinndeling blev iverksat:t, Ved alternativ votering om Iigåen skulde dannes el1er ei, stemte 18 klubber for oa ingen imot. 4 klubber undlot å stemme. De 18 klubber, som altså samtiige blev betraktet som meallemmer åv ligå n, var følgende: Astra, B. F. S.s bddgeklubb, De 4 ess, Duplikatklubber1, Ekko, Faresonen, Fårrnasøitenes bridgeklubb, Hjerterdame, K. F. 8., Kløverknekt, K. N. 4., Kontmktklubben, Kristiania Klub, 1934-kiubben, O. L. B., Oslo bddgeklubb, Storemomp og The Spoilers. Man vedtok alerefter vedtekter for ligaen. I vedtektene blev det bestemt at ligaens klubber skulde deles i grupper på minst E, høist 12. Hver klubb Bkulde spille mot hver av ale øwige klubber i sin gruppe. I hver kamp skulde det kun delta et firema lslag fm hver klubb, og efteråt alle hadde spilt mot alle, skulde det foretås op- og nedrykning meltem gruppene, idet de to klubber som hadde høiest pointsum rykket op i en høiere gruppe, og de to som hadde iåveste pointsum i en gruppe rykket ned. Nogen op- og nedrykning vil vel reppe nogen gang finne sted, da Bridgeforbundets kretskamper vel om
NoiAiskBtidgeMotasrtu ikke lenge blir satt i gang, og ifølge ligaens vedtekter skal da ligaen ophørc. Som ligastyre blev valgt følgende: N. M. Åri lser, formann, (K. N. A.), Abfahd,msen, yiceformann (Asbå.), I{ans Qrønneberg (De 4 ess), Si bft og E]llng Wdgle {8. F. S.s bridgeklubb). Ligåkontingenten blev datt til kr. 15,00 pr. k]ubb. Bergens Bridgeklubb. Den årlige generalf orsamling åvholdtes lørdag 31. aug. under lcdelse åv formannen, fru Inga Arnesen. Fremmøtet var dessverre ikke på lange veier så stort som klubbens store medlemsta.ll burde tilsi, men den omstendighet åt generalforsamlingen var henlagt til en lørdag åften, bærer sikkert den stø$te del åv skylden herfor. Eftera.t å$beretningen var oplest og vedtatt, og rcgnskapet gitt decharge, gikk man til valg. Dcssverre hadde såvel formannen, fru Arnesen, som styremedlemmene, fru Alfhild Mowinckel og Jacob v. Tången Kielland, på det bestcmteste nektet å motta gjenvalg. Som ny fonnann blev valgt Gustav Klem og som nye styrcmedlem- "35-Blokken" Bridgeblokk med nyeste forcingregler og regnskap. Pri,s 85 ør e. Rich. Andvord mer fru Rønnaug Gran og fuu Tegn6r. Nye suppleanter blev frk. Gunhild Hånsen og åpoteker Greve. De gjenstående styremedlemmer - er Einar Kielland og Tillier, med fru Anna Hermanrud og Torbjøm Hermanrud som suppleanter, Efter Beneralforsamlingen blev der avholdt en pårturnering hvor herr,otqef og fuue seiret på N. S., og Gustav Kl r? og David An.ldrser på Ø.-V. Det har lenge vært planer her i Bergen om å søke dånnet nogen nye bridgeklubber, og minst to av disse pla.ner står foran sin øieblikkelige reålisasjon. De nye klubber vil selviølgelig fømt og fremst bli basert på medlem" mer som ennu ikke står tilsluttet nogen bridgeklubb, men annet er ikke å vente, enn at endel av Bergens Bridgeklubbs nuværende medlelllmer kommer til å
N øtttaeh Bttitge Magdsin Da CULBERTSON'S MELDING vai ut:kommet, skæv en av vårc fineste bdiiaespill re, Bkibsmegler Jan Dedichen, om bok n: <Ingen bridgespiller meal resp kt for sine medspillere burde m re r,åge å sette sig til et bridgebord uten å h:i studert Culbertsons <Melditrg>. Det slr]lrde ka! med full relt sies om den dnen net'top utkdne bok åa CULBERTSO S PILL Hver bok imedotdcr velordnede, greie forklaringer, belyst ved olar 500 eksenple!, derav over 300 opgåv r med lisnin go, Ejare Bryrildsen har oveæatt d m, og pris n er k.. 3,?5 for GYLD E N DAL søke over til en åv de nye klubber. Efter min metrin8 er Bergens Bddgekhbb for stor, og tilhoss for store anstrengelser fra styrets side, har det vist sig nær sagt ugjørtig å få de forskjellige medlemmer til å komme i slik kontakt med hinannen som tilfelle bør være i en selskapelig kodklubb. Dette vil selvsagt falle adskiilig lettere i mindre klubber og i foreninger som har annet hovedfomål enn bridge. De klubbturneringer som Bergens Bridgeklubb har holdt, har vakt stor interesse blåndt medlemmene, men jeg tlor at interessen vil stige enn mere, når der blil flere innenbys klubber å måtche mot. Alt i alt er det min sikre overbevisning åt oprettelsen åv et par nye bddgeklubber i Bergen utelukkenale vil være til gavn for bridaens utvikling, og i det lange løp vise sig å være til det beste også for Berg ns Bridgektubb. Edur. C. Mouinckel. Culbertsons Rødbok om spillet er i sommer utkommet på norsk, ovcrsatt av 1, G. Helner ag forlagt av I{. Aschekaug & Co., Oslo.
.N'r.? N ør il rs k B f ial g e N a! d s 1 k Det er et imponerenale verk som herved er blitt tiigjengelig for de mange bddgeinteresserte i vårt lanal. Boken inneholder uttømmende regler om spiltet i b dge. Culbertson har samlet ale månge hevdvunne bridgeregler. Han fodeller om dem på sin egen unalerholdende måte og hån forklarer grunnene for åt man skal benytte dem. En god del åv reglene ståmmer også fra Culbedson selv. Boken er spekket nled eksempler. Dette letter i høi Brad tilegnelsen av den store stoffmengale. Nogen begynnerbok er nemlig rødboker ikke. Mcn for de spillere som er kommet iitt utover begylr]1erstadiet, vil dlen værc til stor hjelp både som lærebok og ikke minst som håndbok. Oversettelsen er som hr. Helmem oversett iser av Culbedsons bøker alltid har vært meget god. - ^.."",.Bridge Det nye i Culbert6on s system 1935 Den lille bok er klår og l ttilest. Den I'il r'ære av ove,rmå.te stor betydning å ha for Culbertsorr-entusiastene, og hvem er srå{ ikke ilct blandt bridgespillere? (N, H. og SjøfårGt., OLAF NORLIS FORLAG Midsem om Culbertsons nye system. Rektor.4. Mi&em hår på Oial Norl,is forldg utsendt et h fte mcd titelen: <Det nye i Culbertsons system 1935.> Vi får her på en meget $ei måte redegjort for de mange forandringer som Cu lberlsons Smoking Mixlure En sna,ldotobakk av uovertruffen kvalitet. Kr. 1.oo i blikkeske.
N o, d,is k B rlitrg e Møg@stn Culbertson iår har gjort med sitt melclesystem, forandrin8er som enhver bridgespiller bør kjenne. Heftet tjener som suppiement til rektor Midsems Slimrende lærebok om kontrakt-!rtoge. BRIDGE PÅ STRANDEN ((The Humoristr.)
r I {orbindelse merker 4f>+ fin bridee i dress frå Backe &,lohannessen Slired de re. Oslo TeleJon 26354, Katl Johansgt.l:l vil De sp ille lirmaer Culberlson Stålrørsmøbler Se min bridgestol! EINAR RUSTA D Trenqer De b.iller ved korlbordel? *** s ))v MARTIN VIIG DeiL tjenn( el )p,ipen" Gd1 k: Ntt PRIS KR. rt 5.00 ikke sp ille r b ridge Pefe r Bendow's spenn ende roman HANDS UP! Fåes hos bokhåndlerne A. M, HANCHES FORLAG
N oranek Brtilg e Mdgdsin Spørsmål og svar. Om nealenståenale spill var en del diskusjon forleden i en privat klubb i Oslo. Nord og Syd var i faresonen og Nord åpnet som grver med en 8Tånal. Syd hadde disse kort: I E.K- 9E. o K.3.7.5.4.3. *, Kn.x x x Syd svarte med tre ruter og fikk 4 ruter fla Nord, hvorefter Syd sa 4 grand, Nord 5 srand. Hvacl skål nu Sydl si? Med tåkk for svar i magasi net.,jnrbødigst Culbertsonsp'illere. Hvis mån benytter Culbertsons system av 1935 og det - bør man jo - vil vi på Syds kort si 7 grånd. Meal sin åpningsgrand gåranterer Nordl at han foruten 4 honnørstikk har fordelingen 4 Når Nord efter SYds -3-3-3. kravmelding i ruter støtter denne farve, overckrider han 3- grandgrensen og sier dermedl at han har bedre kort enn hans åpningsmelding garanterer og han bør ha E.D.x. i ruter eller tii nød 8.kn.10. (E.kn.x.x.) Unaler de omstenaligheter m ner vi at alet er en ca. to trealiedels chanse for en storcslem, og dlen_ ne bør melales i grand, da fordelingen ellers mulisens kan skaffe motpårten stjelestikk. Forandringer i Culbertsons system. (I ortsett fra forrige Dr.) Avslagskråvmelaling i farvc bør man kun avgl hvis man har meget gode kort og man skiønner at det er chanser trl slem Efter er åpningsmelding i fane fuå makker bør man hå 3r/: honnørstikk og en fane som kan gjentas for å avgi en slik melding. Eksempeli Har må.kker åpnet med 1 hjeder, kan man si 2 spar på disse kort: I E.K.kn.1o.x. v x.x.r. O EDxx Har man ikke en farve som kån Ajentås, bør man hå 4 eller flere honnørstikk og støtte i makkers far-ve etler 31! h.st. og meget godl støtte i makke$ farve. Man kån da kreve selv meal en firekortfarve. Ja i siste til' felle selv med en trekortfårve,
N otd,n$k Btiilge MalJdsin hvis den rangerer under makkels farve. Har man selv åpnet og makk r har svalt, kan er1 avslagskrav'melding i fane avgis med god fordeling og ca. 5 honnørstikk. Efter en åpningsmeiding i grand, kreves det adskillig mindre styrke for å avgi en avblagskmvmeldina i farue, men dlisse meldinger behåndles best sammen med grandmeldingene. Dobbett hoppmelding i ny fan'c. Som vi allerede meddelte i magåsinets åprilnr. iår, kan en dobbelt hoppmeld,ing i ny tawe brukes for å vise at man er renons i den meldte farve. Når makker har åpnet med 1 spar, kan jcg si 4 kløv r, hvib jeg er renons i kløver, har meget god støtte i spår og meget gode koft forøvrig, således at utgang synes å være sikker og alet er muligheter for slem. Når jeg å.vgir denne melding, så er alet for å gi må.kker beskjed om fordelingen. Hvis måkker selv er meget kort i kløver, har min kortfarye liten verdi. Vi vil formentlig da ha omtrent den samme fordeling og slemutsiktene blir da adskillig mindre. Er makker derimot lang i kiøver, vil han kunne opnå mange koftjarvestikk hos mig. Denne melding er selvsagt en kmvmelding, og d t er kun efter en åpning fra måkker åt alen kå"n benlttes. Har motpaden åpnet med 1 spar, og jeg sier 4 kløver, blir dette bare å betrakte som en forhindringsmelding, hvilket vi skal komme nænnerc tilbake til senere under behandlingen av de defensive meldinger. - Fomten å være renons i en fårve og ha meget god støtte i makkers farve, må man ha minst 2 honnørstikk for å a.vgi en slik dobbelt hoppmelaling efter en åpningsmelding fra makker. Eks. Har makker åpnet med 1 ruter, sier jeg 3 spar på disse 4 r!ee!. C K.D.kn. O E.x.x.xi..'. kn.10.9.r.r, Et makkerpar som vil bruke alenne dobbelte hoppmelding på denne måte, plikter å gjøre motparten opmerksom på dette. I motsatt fall Sår mån ut fra at en dobbelt hoppmelding efter n åpningsmelding betyr det den hittil har betydd: den gåråntercr en meget god og Iang fårve. men hånden inneholder ikke nogen nevnevefdig honnørstyrke.
N ord,ns k Bridga Masøsin Avsligsmeldilger i grend efter åpningsmeldilger på t hekk i fårye. Fordi kravene til åpningsmeldinger er blitt stråmmet, har Culbertson slappet p(i krø)ene ti1 avslagsmeldirger på 1 trekk. Vi har tidligere sett hvor lite det Bkal til for å avgi en åvslagsmelding på 1 trekk i fårve (en-over-en). Og det skåj ikke stort mere til for å åvgi en negd,t,ilj grdndmeltrirg. Hvis m lemhånd sier påss, kan man saledes efter en åpninssmelding hos makker på 1 trekk i farve holde meldingen oppe med 1 h.st. hvis dett er fordelt på to farver. Eks. Åpner makker med 1 spar, sier mån 1 gmnal på disse koft: a x.x.x I K.x,x, O D.x.x.x.x. Er honnømtyrken fodelt på flere faryer, krcves det ennu mindre. Eks. Efter et dpning smelling på 1 spar, holder man meldingen oppe med 1 grånd i hvert av de rcdenstående tilfell : DRESSER KAPPDR OG BENKLTDR i vårt bekjente store utvatg (Egen avdelin8 for måltagding) Telef o n; 205?9 og 2509? Bålg dtuelrte Irå spestdist.,: lorgalens onfeksjonsla brikk ( nn na s'onqyd)
NardiSk Btid.! e Magasin 10.!.x. (, 10.x.:.x. o lj.x.8.x. * 1x. En avslagsmelding på J grøn.l er som tidligere - meddelt travmeldirg til utgang. Forutsetningen er imidlertid at mån ikke tidligere hår sagt pass. For å avgi en slik melding må ]r.]an ha tra 2lt til 31.i h.st. Har mån bare 211: h.st., bøx man også hå stopperc i 3 faner og minst 2 kort i makker farve. Eks. På disse kort kån man si 2 grand efter en åpningsmetding på 1 spar. I Dx? K.D.x. o E.x.x x. Derimot bør man ikke si to grånd på I K.D.1.!. o E.D.x.x. * x.x.x.x. Eftel en siik avslagsmelding på to grand, bør åpneren vise nye laner, hvis hån hår meldbåre Jårver. Har han en fån'e som kan gjentas uten støtte fra makker, er det også l,iktig å få sågt fra dette. Han må imidlertid passe sig for å ovcrskride 3 grandsgrensen, med mindre han er god. Det hender ofte at mån har utgång i grå[d; men ikke i farvc. En avslagsmelding på,j grørd gir beskjed om åt mår_ har fra 3% til 4rl h.st., ingen meldba? farve og kortfordelingen 4-3- 3-3. Eks. På disse kort sier mån 3 grand cfter en åpningsmelding på 1 spar fra måkker: a x.x.x. V E.K.x, o E.x.r.x. * K.D.x. -{p ngsmelalilger pi 2 trekk i fåm-e. Ingen melding i Culbertsons system er vel blitt så mcget misbrukt so]ff' åphi,ng smeld,ing eh på. 2 trekk i laru. crunnen til dette er at folk flest har hått for liten opmerksomhet hen, vendt på kortfordelirgen og mellcmkoftene. De har nøiet sig med å teile honnømtikkene og avgitt meldingen l1år de hår hatt 5 å 6 h.st. For å bøtc på dette har Culbertson iår foretatt er ny formulering av reglene for når man bør åpne med 2 trekk i farve: For å gjørc dette må 3 Favo ritter 'H & S" Whiskl' Leacocks X'ladeirn Wiese & Krohn Portvin
N o r.iis k Bridte Masasth @ "Wit-g" JJ} Wqwøt' WHISKY TO STRU P oslo man ha,ninst 4 honnørstikk og ilessuten Jlere honnørstikh enn tapere. Jo bedre fordeling og jo tettere kort man har, jo færre honnørstikk behøver man altså å ha. Når man teller tapeme i er farue hvor kortene ikke kommer i rekkefølge, må man regne de 3 fø$te kort i farven som tåpere, medmindre de irneholder stående ho lører. Hvert av de følgende kolt re8- nes som en halv taper, hvis fårven ikke er meget lang. I så fall kån man regne hveft stikk mar' ]:.ar mere enn 3 for en vinner, Eks. Hår man en fårve bestående av 5 små kort, regner man at farv n inneholder 4 tåpere. De tre første kort er 3 tapere og de to siste 2 halve taperc, altså tilsåmmen 4 tapere. Har man derimot en meget lang fane, f. eks. x.x.x.x.x. x.x,x., må man gå ut fla at de utestående honnører er falt når får'ven er spilt 3 ganger, såleales at farven ikke inneholder mere enn 3 tapere. Og i en farve Bom denne: K.D.kn.1O. hvor mån båre mangler esset, regner man selvsagt at det bare er en taper. I en farye inneholdende D.kn.10.9.8., er det to taperc Eks. På disse kolt kan man si 2 hjeder: I K.kn.10.9. 0 E.D.kn.10.9. O E.K,x, Fål.ven inneholder t h.st. i spar, 1% +ihjerterog2 + i ruter, tilsammen 5 h.st. I spar inneholder fanen 1rt taper, nemlig 1 for esset og,/r for då' men. Hjedefarven har bare 1/: taper, nendis konsen. Rutedarver inneholder 1 taper og kløvedarven 1, tilsammen 4 tapere. I dette tilfelie er det altså flere honnørstikk enn tåperc og dessuten mere enn 4 h.st. Man kan altså åpne med to trekk i far-ve. Her er det kodenes tett' het som gjør utslåget. Hvis vi dedmot forandrer Iitt på har i over hundre år levert 3ølv lil de lu.en norske hj m. -
Nordisk Bridge ltt ds as\ a mellemkodene og sett r tre amåkod istedenjor sp. 9, hj. 10 og hj. 9, kommer vi til det resultåt åt vi ikke kån ådne meal 2 trekk. Sparfårvea vit nemlig då inneholde! taper mere og hjertedanen 2 hajve, tilsammen a'j rapet, vr xommer da tll 512 taper og båre 5 h.st. Altså opfyiler ikke hånden de krav som stilles når det skal å.vgis en tomelding i farve. R glene for makkers svar har også gjennemgått endel forandringer: Hår inakker normål trumf, støtte, kan han støtte selv med båre t h.st. i sidefaryer. Har åpneren sagt to hjerter, kan således makker høine til 3 hjerter med disse kort: hår 2 honnørstikk og noget bedre enn normal trumfstøtt ( kn.x.x.x.-k.x.x. ). Eks. Efter en åpningsmeldin8 på 2 hjerter, sier man 4 hjerter på disse kort: 4 E"- (, K.:.x.x. O D.Lx.x. + K.!.x. Denne melding er en sleminvit. Det samme er tiuelle med en dobbelt hoppmelding i en annen fåive. Man bør da ha minst 1ll:r h.bt., meget god støtte i makkers farvc og være renons i den farye som man hopper i. Har mzr. 21/z h.st. kån man også komme med en slefiinvit ved å si 4 grand, og med 3 h.st. kan man si 5 grand. Eft r en åp- lr x.x.x.r. o x.x.x. * E.x.x.x. For å melde ny farve, må hån imidledid ha minst 1 + i h.st. Farven må da inneholde 5 kort eller mere. Har man bare en firekortsfarve, forlanges det 11l, h.st. Eks. På disse kolt må mar si 2 grånd efter en åpningsmelding på 2 hjefter: I D.x.x.x. l, r.t.x.!' K,D.r.x. En dobbelt høining i måkkels farve kan man foreta hvis man
Nar.lish B tid lje M d o dsirr i"rr 1l & BAKER:. oporto. ndgsmelding på 2 trekk i farve er det ikke nødvendig at man har 3 ess eller 2 ess og kongen i meldt fane, hvis man som makker 8år rett i 4 grand. ÅpDingsmeldinger på 3, 4 og 5 trekk i fåxve. Culbertson har igjen forand_ ret reglene for A,pui.ng sn el,:linger pd 3 ttekk i Jd1De. Som man vil erindre forlang. te hån i sin første blåbok at man for å åpne med 3 trekk i farve såvel i som utenfor farcsonen, måtte ha en lang solid farve, ca. 8 vinnere, cå. B honnø$tikk hvomv minst 1l: hon_ nømtikk skdde være i sidefar_ ver. Denne meiding vår en styr_ kemelding. Makker bude meld{) WirJo-', Pi'.".o Sherry videre seiv på meget svake kort. I sitt system - av 1938 bibeholdt Cutbertson denne melalins. når det gjaldt faresonen. Uten_ for faresonen kunde mån imialledid melde på adskill;g sva_ kere kort. Her blev meldingen å opfatte som en forhindringsmelding. Man behøvet ikke å hå. nogen nevneverdig honnørstyr, ke. Man måtte imidlertid hå elr lang solid fårve og 6 å? vin_ nere, idet man forutsatte at makker kunde gjøre B stikk. I sitt system av iår har Cu1- bertsor gått ennu et skritt videre. Metdingen skat nu såvei utenfor son1 i faresonen vesent_ lig brukes som en loråir?drizgsmeld.ing. Utenfor farcsonen kre\,es foruten elr lång solid farye 6 å i stikk. Som mån vil se venter man ikke mere enn 2 stikk av makker i faresonen; mens man utenfor faresonen har lov tit å vente ca. 3, Hvis åpnerens makker hår sagt påss, bør åpnere[ ikke ha mereenn2 F i honnøntikk for å avgi denne tretrekksmetaling. Har han nen ig 2% honnørstikk, opfyller hans hård dc krav man stiller ti1 en åpnings_ melding på 1 trekk i farve (2le honnørstikk og en fah,e som kan gjentas uten støttefra makker). Og en slik metding på 1
llr. I N ^ rd,is k Bridga Magositu trekk viser jo i grunnen mere styrke enn en tretrekksmelding, når mån bruker den sistnevnte melding som en forhindringsmelding. Har måkker derimot op n- nelig sågt pass, er det tilatt å bruke tretrekkmeldingen selv om man har adskillig flere honnørstikk. En tretrekksmelding bør av shategiske gtunner avgis med optil 4 honnørstikk hvis man har vinnere nok. Åpnerens nrøftfter bør høine en tr trekksmelding i spar eller hjerter til 4, hvis man har 3 å 4 stikk utenfor faresonen og ca. 3 stikk i faresonen altså litt mere enn åpnercn forutsetter. Er det åpnet i kløv r eller ruter, bør makker hå et stikk mere for å høine. tr'or å høine behø\'er ikke makker å ha mere enn en liten trumf, da åpneren Saranterer trumffalven. Når makker skal beregne sine stikk bør han se bort fra lan8farvestikk, og kun regre honnøntikk og hortfarvestikk. Har makker 2L honnørstikk og stoppere i de andre få.rver og minst 2 kort i åpnercns får-ve, hår han lov til å gå over i gr{rz.t. lkr.13.50 pr.il. Vi skal vibe et eksempel på en slik åpningsmelding på 3 trekk og makkers svår: a K.D,kn.10.x.x.!.x, (' x! o 10. t x.x. f) K,D.r.*. O E.10.x,a. * K.g.x.x. Nord åpner såvel i som utenfor farcsonen med 3 spar, idet han har 7 sikre vinnere hvis spar blir trumf. Syd melder med sine 21./2 honnørstikk 3 grand. Nord bør imidlertid med sin helt ensidige hånd da si 4 spår, som blir slutt meldingen. Åpningsmeldinger på 4,r li/d i alle farver og 5 trekk i klarer og?lrter er forhindringsmeldinger på samme måte som åpningen på 3 trekk i farve. Mån 11rå bare ha et stikk mere for å si VI ARRANGERER KLU BBR EISER TIL IAST PEIS. iak,l.ord-reiexl BRIDGE-KLURB KASSA som bidrag reisn, F\rrlang leisenle med pdsoveela8. B nnell" Reis bure.u A.j
Noritisk Erid,g e MdsdEan WILHELM JORDAN+ Utenlånd!ke l.eiortef os finer, 4 trekk i farye og 2 stikk mere for å si 5 trekk i farye. tr'or å si 4 trckk kreves det altså? å 8 stikk utenfor faresonen og 8 sikre stikk i faresonen. For å si 5 trekk cå. I stikk utenfor fåresonen og 9 sikre stikk i fa- Når utgang er nådd, hår måkker selv på gånske gode kort ikke nogen opfordring til å melde videre. Forhinddngsmeldin" ger er ikke loget godt grunnlag for slemmeldinger. Det hender imidlertid at måkker er meget sterk, og tla bør jo slem forsøkes. For å høine en åpningsmelding på 4 trekk til 6, bør hån ha 6 vinnere utenfor fåresonen og 7 vinnere i farcsonen. Blandt vinnerne må han ha enten essene i ålle 3 sidefaner eiler en høi ttumfhonnør, 2 ess og en garded konge i de tre sidefaryer eller i mångel åv en konge en singleton i den sidefarvc som hån ikke hår ess. NORA SETTERS T ezef on centralbord 27070 Hår mellemhånd avgitt en melding efter en åpningsmelding på 3, 4 eller 5 trekk, kan makker høine med bare 1 stikk, hvis han tror at motparten kan få sin kontrakt og straffen for betene ikke utgjør mere enn hvaal motparten vilde vinne ved å beholde meldingen. Åpningsmeldinger på 5 trekk i spar eller hjefter, viser en meget soiid hånd uten særlig sidestøtte, f. eks. + K.D.kn.10.9.8.6.5.4.3.2. o2. * Ingen Makker høiner da en Sång hvis han har en av de høieste honnører i trumf. Betingelsene {or en åpdngsmekling på 1 glånd har hittil vært at man har minst 3 honnørstikk i faresonen. Ved valg mellem åpning i farye og åpning i grand, skulde farvemelding foretrekkes i de fleste tilfelle. Dette var en fø]ge av tilnærmelsesprinsippet: Det gjaldt å gi hinannen så marge oplysninger som mulig på et la\t meldestadium. Cdbertson har aldd vært nogen tilhenger av grand som åpningsmelding. Han har innskrenket denne melding så meget som mulig. Her-
N o t.iis k Btidlte Mdgasilr meal er imidlertid ikke sagt åt hån sjelden melder grand. Gråndmeldingen har efter hans system en overmåte stor arvendelse, når' det gjelder de sonerc meldinger avslagsmeldinger og sluttmeidinger. Men som åpningsmeldinger hår hal1 cn aversjon mot dem, fordi han mcner at de, hvis de anvendes fcr hyppig gjør det vånskelig for makkcme å finde hinannen. I sitt system av iår har han da enn J,tterligere innskrenket ånv ndelsen av grand son] åpningsmelding. IIdn krerer na at nlan s&eel i to17l utenlof fdfea len hlil h,a minst I h()t111øtstikk for å ånne metl. en granal,. Hornør stiltl{ene md Dære lotd,clt.pd ninst 3 Jvter, ag (lessuten sltal mdn natsten alltid ha lard,elingen + 3 3-3. nannn o^låp fnr,-lalino orr nemlig næsten ikke flere spillestikk enn clem man får for honno$tikken, ob han mener at det er viktig at makker får rede på at man har denne dårligc fordeling. Makker skal åltså alitid gå ut fra dette. Eks. På disse kort skal man åpne med 1 grånd efter Culbertsons nyc sy- Wilh. Røer Bakeri oe Conditori stem såve] i som utenfor farea E.D.t. O E,D,X,X, C K.k!.ro. * rrn.x.x. Som man ser h man her cn meldbår hjerterfarve. Mcn alli kevel skål man i dette tilfelle melde 1 grand. Fra disse hovedregler gjør han dog endel undtagclser. Til sine tider har man lov ti1 å melde en gand på bare 3ll: honnørstikk med dcn samme golde 4 3 3 3-fordcling. Man må imidlertid da ha stoppere i alle firc farver og i det minste 8 honnorer (regnet frå tieren og opover) f. eks.: I E,10.x.x. i, K D.x. O D10x {. E'kD x' Viderc har må[ fremde]es lov til å åpne med en såkalt (klovergmnd) f. eks.: å K.". Q K,X. o La.:. + E.K.D.kn.!.:. Dette er imidlertid ikke så ofte man har anledning tit. Man må da ha r-inst en korge som toppkod i en hvilkensomhelst StolmaLergrten 19, hj. ll:ut vcicn l elef dn?0387 Tiondhjensreiel 1, d r ef oo 33 0 6?
Nortlisk Bridg e Masasin doubletonfarve. Har man en singleton i en farve, bør man ikke benytte sig åv disse <kløvergranderr, idet det forlanges at man har adekvat trumfstøtte til en hvilkensomhelst far-ve som makker måtte melde. Makke$ si'år til en åpningsmelding på 1 grand. Hår mar en jevn kortfordeiing - d.v. s. en hånd som ikke inneholder en kortere farve enn doubleton bør man hvis man da i det hele tatt er sterk nok til å si noget annet enn pass '. som regel høine gra rdmeldinger. Dette bør man gjøre selv om man har en farve på 6 kort selv i spar eller hjerter. Betingelsene for å høine til 2 grard er følgende: 1) Med en jevn kortfordeling skål man gjøre dlet, hvis mar hår n sekskortfarve som inneholder % honnø$tikk og dertil 12 honnørstikk i sidefarver. (Såmmen med de 4 honnørstikk åpneren garanterer, hår man jo da 5 honnørstikk og en god fordeling på egen hånd. Man Kortrenseriet To.ttenskj!ld3!rass r rr cr 3sj e tilh. Ter i, 1r{2t Prts kr. 2.5o lor 2 kortstokker V1 hedter og bridger er da på 2 grand-nivået.) Eks.: å D.kD.x.x.x.x. 910.:. O K.x.x. + ex 2) Har man en femkortfarve med minst et honnørstikk i spissen og ialt 114 honnørstikk, skal man videre høine til to grand. Eks.: K.D.x.x.x_ v x.x.r. ^ O Kx * x.:.x. 3) Har mån ikke lengere farver enn firekodfarver, bør man som regel ha 11,! til 2 + i honnørstikk. Dog tilater man en høining på en hånd som inneholaler bare 1 å 1 + i honnørstikk, hvis mån samtidig har minst 4 honnører og stoppere i 3 far.ver. Eks.: å K.D.t.x, t) kd.10,9,x. O D.r.r. Har man litt sterkere kort enn de ovenfor nevnte, bøf mar1 ikke ta chansen på åt makker pabser efter en høining til 2 gland. Man åøi,r r da straks til 3 gruwl F.ol å foretå en slik høining må man enten ha en sekskortfarve med et tonnørstikk i spissen og r,! stikk i sidefarver eller en femkortfane med 11.,! honnørstikk i spissen os,i honnøntikk ved siden av
N o r dns h B t i.1 g e M d g d s irr eller ialt 2Y! til 3 +. På disse henaler kan marl foreta en høi, ning fra en grand direkte til 3: 1) r K.D.x,a.x.x. I K.r 9 x.x.x. * x.x. 2) ae.d.x.xx. 0 K.x.x. o x.x.x. * ar 3) E.D.x.!. C) K.x.x. o x.x.x. * K.r.x. Har man 3{ eiler flere honnørstikk og ingen meldbar farve, kan mån høine fra en til 4 grønd, for e undersøke om det finnes mrlligheter for slem. Da det nu kreves minst 4 honnør"stikk såvel i som utenjor faresonen for å åpne med 1 grand, er tjetingelsene for at nakker kan slå av med en fanemelding mindre strenge enn før, Man kan melde cn larre sonl inneholder 5 kolt med 1,! honnørstikk i spissen uten nogen hofnørstjrke i sidefaner eller med en hvilkensomhelst meldlbår femkortfarve, hvis hånden ialt imeholder t honnørstikk, f. eks.: { D.kn,10.:.x, v x.x.x o 10.r.x. a k!.10.xx.x. V E.x.x. O 10.x.x. Hår man minalre enn -Yjj honnørstikk, må man si pass hvis far, ven båre inneholcler 5 kort. Dog skal man under enhver omsten- 'H ENNESSY & (9 eller
2tt Norilisk Btid1e tudsdsia $r., CHAMPAGNE Pt)MMERY& GRINtt alighet melde også en slik fåive. nus motpåden dobler. Likeledes skål man alttial melde av en sckskortfarve selv r1leal mindre enr 7: honnørstikk. Man får då gjenta meldingen så låvt som mrdig, hvis makker går videre. Derved viser man sin svakhet (sign off.). Har man en o-kodfarve med 1 + honnø$tikk i spissen og litt honnørstyfke i sidefarver, bør man melde utgang med en gång i denne farve. Man bøf ikke cla ta chansen på at gmndmelderen srer pass. Har man anledning tll å kom n]e med en avslagskråvmelding skal mån selvsagt gjøre det. Betingelsene er ala at man har en ujevn kortfordeling, en brå spår- og hjerterfane og minst 2 honnømtikk. Hvis man vil kreve med en kløver- eller ruterfåfve, bør trlan trghher \h ha minst 21l: honnørstikk og en ujevn kodfordeling. F. eks.: E.r.xx. 0 rnsen. O K.D.kn.1o.x.r. *!.x x Meal disse kort bør man si 3 kiøver efter en åpning lå 1 granil_ Med en jevn kortfordeting bør man imidlertid heller si 3 grånd med den sånme honnøntyrke. For å krevc med en jevn kortt'ordeling må man ha minst j honnørstikk. Åpningsmeldinger på Z og flerc trekk i gr&rd og makk rs svår. Fof å melale 2 tretrk i gruntt må nlån som åpner hå fra 5l.,jr til 6r./: honnørstikk, fordelingen 4-3-3 3 og stoppef (D.10.x. eller bedre) i ålle 4 falver. Har man I honnører, kån man åvg] denne melding på bare 5 h.st. I E.K.x. 0 D.10.x. c K.k!.10. + E.K.D.x. (Forts.) Les annonsene HELLSTRørr{ & NORDAHLS BOKTRYKKERT A.S. OSLO