LOKAL LÆREPLAN SKEIENE UNGDOMSSKOLE MATEMATIKK 9.TRINN

Like dokumenter
LÆREPLAN MATEMATIKK 10.TRINN SKOLEÅRET

Tavleundervisning Læresamtale Individuelt arbeid Arbeid med læringspartner Spill Begrepskart Omvendt undervisning

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Matematikk for 9. trinn 2015/16. TID TEMA KOMPETANSEMÅL Eleven skal kunne:

Årsplan på 10. trinn for skoleåret 2018/2019 Nye Mega 10 A og B + Faktor 10

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I MATEMATIKK 9.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 9

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I MATEMATIKK 9. TRINN SKOLEÅR

MATEMATIKK kjennetegn på måloppnåelse HOVEDOMRÅDE Tall og algebra:

Årsplan i matematikk Trinn 10 Skoleåret Haumyrheia skole Heidi Sandvik, Jostein Torvnes og Elizabeth N Malja

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I MATEMATIKK 9.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 9

Læreplan i matematikk. Kompetansemål etter 10. årstrinn

Grunnleggende ferdigheter i faget (fra Kunnskapsløftet)

Matematikk, ungdomstrinn 8-10

Læringsressurser Arbeidsmåter og tilpasset opplæring egnet til å nå kompetansemålene

Fag: Matematikk. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter. emner

Årsplan i matematikk ved Blussuvoll skole.

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn FAG: Matematikk

Fag: MATEMATIKK Årstrinn: 10.klasse Skoleår: 18/19

Fag: Matematikk. Underveisvurdering Tverrfaglige emner. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter

Årsplan i matematikk for 10. trinn

Læreplan, nivå 1. Innhold / tema. Hovedområde Kompetansemål Elevene skal kunne: Tall og algebra:

Lokal læreplan 9 trinn matematikk

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MATEMATIKK 8.TRINN SKOLEÅRET Side 1 av 8

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MATEMATIKK 8.TRINN SKOLEÅR

Årsplan i matematikk for 9. trinn

Åkra ungdomsskole- Helårsplan matematikk 2016

Årsplan i matematikk for 10. trinn

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MATTE 10.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 8

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Augsep.

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Augsep.

[2017] FAG - OG VURDERINGSRAPPORT. Matematikk. 10a & 10b. For kommunane: Gjesdal Hå Klepp Sola Time. 40 elevar. Lye ungdomsskule

Halvårsplan høst trinn

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MATTE 10.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 9

Faktor 2 Kapittel 1 Tall og tallforståelse. Tidsbruk: 4 uker. Kikora. Faktor 2 Kapittel 2 Algebra. Diverse konkreter.

Fagplan i matematikk for 9. trinn 2014/15. Faglærer: Terje Tønnessen

Læringsressurser Arbeidsmåter og tilpasset opplæring egnet til å nå kompetansemålene

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Matematikk Trinn: 10. Lærere: Siri Trygsland Solås, Trond Ivar Unsgaard og Unni Grindland

Årsplan matematikk 10. trinn

Skoleåret 2015/16 UKE KAPITTEL EMNER HOVEDOMRÅDE. Naturlige tall. Primtall. Faktorisering. Hoderegning. Desimaltall. Overslagsregning.

Områder Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Tall og algebra

ÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Matematikk Trinn: 10. Lærer: Tove Mørkesdal og Tore Neerland. Tidsr om (Dato er/ ukenr, perio der.

Årsplan i matematikk for 8. trinn

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 10. TRINN 2014 / 2015

Årsplan Matematikk Årstrinn: 9. årstrinn Lærere:

Anna lærestoff: Fagbøker, aviser, video, Excel,Geogebra, internett

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 10. TRINN 2017 / Uke Fagemne Delmål Arbeidsmetoder Mål fra Kunnskapsløftet Vurdering

Årsplan i matematikk 9.klasse

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner ) - Felles tavleundervisning

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner ) - Felles tavleundervisning

Årsplan matematikk 8. trinn

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 10. TRINN 2015 / Uke Fagemne Delmål Arbeidsmetoder Mål fra Kunnskapsløftet Vurdering

Matematikk 5., 6. og 7. klasse.

Årsplan matematikk 10. trinn

Årsplan matte 9. trinn 2015/2016 Bryne ungdomsskule

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner ) - Felles tavleundervisning

Anna lærestoff: Fagbøker, aviser, video, Excel,Geogebra, internett

FARNES SKULE ÅRSPLAN

Sandefjordskolen LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner ) - Felles tavleundervisning

Årsplan matematikk 10. trinn

Tal og algebra. 8.trinn Læringsmål 9.trinn Læringsmål 10.trinn Læringsmål Kompetansemål etter 10.trinn

Anna lærestoff: Fagbøker, aviser, video, Excel,Geogebra, internett

Farnes skule, årsplan

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc)

HALVÅRSPLAN/ÅRSPLAN. Fag: Matte. Klasse: 9 Klasse 2017/2018. Rand Dyrseth, Geir Bø, Frode Småmo. Periode Kompetansemål Innhold Arbeidsmåte Vurdering

Anna lærestoff: Fagbøker, aviser, video, Excel,Geogebra, internett

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Matematikk for 9 trinn 2013/14 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFOR MER

UKE KAPITTEL EMNER HOVEDOMRÅDE. Naturlige tall. Primtall. Faktorisering. Hoderegning. Desimaltall. Overslagsregning. Negative tall.

Årsplan i matematikk Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole

Årsplan matematikk 8. trinn

Farnes skule, årsplan

Halvårsplan i matematikk fellesfag; Notodden voksenopplæring våren 2013

Årsplan i matematikk Trinn 10 Skoleåret Haumyrheia skole

Årsplan Matematikk Årstrinn: 8. trinn Marit L. Ramstad, Steffen Håkonsen, Åsmund og Jan Abild

Årsplan matematikk 10. trinn

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering

Skoleåret 2015/16 UKE KAPITTEL EMNER HOVEDOMRÅDE. Tallsystemer. Problemløsning. Proporsjoner. Regning med variabler. Pytagoras-setningen

Sandefjordskolen LOKAL LÆREPLAN I MATEMATIKK BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE

Metoder og læringsressurser Faktor 8 Grunnbok kap. 1 Oppgavebok kap. 1 Alt. Oppg.bok kap. 1

ÅRSPLAN MATEMATIKK 10.TRINN SKOLEÅR

Årsplan matematikk 8. trinn

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8.trinn FAG: Matematikk

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 8. trinn 2017/18

UKE KAPITTEL EMNER HOVEDOMRÅDE. Tallsystemer. Problemløsning. Proporsjoner. Regning med variabler. Pytagoras-setningen. Spesielle trekanter

Bryne ungdomsskule ÅRSPLAN. FAG: Matematikk. Trinn: 9. trinn

Skoleåret 2016/17 UKE KAPITTEL EMNER HOVEDOMRÅDE. Potenser. Kvadrattall. Forhold. Figurtall og tallrekker. Bokstavuttrykk Tall og algebra, punkt: 5

Årsplan i matematikk 8 trinn. Svelvik ungdomsskole 2010/2011

Fra læreplan - formål, grunnleggende ferdigheter, hovedområder og kompetansemål

Årsplan Matematikk

VI G VOLL SK OLE ÅRSPLAN Geometri Konstruksjon, perspektiv 13, 10, 18, 3, : 21,22,23, 6

VI G VOLL SK OLE ÅRSPLAN symmetri, speiling perspektiv

Årsplan matematikk 8. trinn

VURDERINGSKRITERIER. Matematikk

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8.trinn FAG: Matematikk

Årsplan Matematikk Årstrinn: 9. årstrinn Lena Veimoen, Michael Solem og Ole André Ljosland

FAG: Matematikk TRINN: 10

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 9. TRINN 2017/ 2018

Årsplan Matematikkfag 9. trinn og 2017/18 Forbehold om endringer Periode - uke 06) Geometri

Årsplan Matematikk Årstrinn: 7. årstrinn Lærere:

Årsplan i matematikk, 8. klasse,

Transkript:

Det vil bli utarbeidet målark for hvert tema, disse sier noe om aktiviteter og vurdering. Formatert: Skrift: 14 pt Tall og algebra Bruk av konkretiseringsmateriell, spill og konkurranser. Samtaler, oppgaveregning og diskusjon av ulike løsningsmetoder. sammenligne og regne om sammenligne og regne om mellom hele tall, mellom hele tall, desimaltall, brøker, prosent, promille og tall forklare begrepene hele tall, desimaltall, brøker, prosent, promille og standardform desimaltall, brøker, prosent, promille og tall på standardform på standardform, uttrykke slike uttrykke slike tall på varierte måter tall på varierte måter og vurdere i hvilke situasjoner ulike sammenligne og regne om mellom hele tall, desimaltall, brøker, prosent, promille og tall på standardform vurdere i hvilke situasjoner ulike representasjoner er hensiktsmessige representasjoner er uttrykke slike tall på varierte måter hensiktsmessige vurdere i hvilke situasjoner ulike representasjoner er hensiktsmessige bruke faktorer, potenser, kvadratrøtter og primtall i beregninger vite hva faktorisering er vite hvordan en potens er bygd opp vite hva kvadratrøtter og primtall er bruke faktorer, potenser, kvadratrøtter og primtall i beregninger bruke faktorer, potenser, kvadratrøtter og primtall i beregninger utvikle, bruke og gjøre rede for ulike metoder i hoderegning, overslagsregning og skriftlig regning med de fire regneartene de fire regneartene vite hva overslag er bruke ulike metoder for hoderegning gjøre rede for ulike strategier i hoderegning bruke ulike metoder i skriftlige oppgaver med de fire regneartene utvikle, bruke og gjøre rede for ulike metoder i hoderegning med de fire regneartene utvikle, bruke og gjøre rede for ulike metoder i overslagsregning med de fire regneartene utvikle, bruke og gjøre rede for ulike metoder i skriftlig regning med de fire regneartene

Tall og algebra fortsettelse behandle, faktorisere og behandle algebrauttrykk forenkle algebrauttrykk, knytte vite hva variabler er faktorisere algebrauttrykk uttrykkene til praktiske vite hva konstanter er forenkle algebrauttrykk situasjoner, regne med formler, vite hva faktorisering er knytte algebrauttrykkene til praktiske parenteser og brøkuttrykk og situasjoner bruke kvadratsetningene regne med algebrauttrykk regne med formler, parenteser og brøkuttrykk faktorisere algebrauttrykk bruke kvadratsetningene forenkle algebrauttrykk knytte algebrauttrykk til praktiske situasjoner regne med formler, parenteser og brøkuttrykk bruke kvadratsetningene løse ligninger og ulikheter av første grad og ligningssystemer med to ukjente og bruke dette til å løse praktiske og teoretiske problemer vite forskjellen på ligninger og ulikheter begrepet ukjent løse ligninger løse ulikheter løse ligningssystemer med to ukjente bruke ligninger og ulikheter for å løse praktiske og teoretiske problemer løse ligninger og ulikheter av første grad løse ligningssystemer med to ukjente bruke ligninger og ulikheter for å løse praktiske og teoretiske problemer gjøre beregninger om forbruk, bruk av kredittkort, inntekt, lån og sparing, sette opp budsjett og regnskap ved å bruke regneark og gjøre rede for beregninger og presentere resultatene begrepene forbruk, kredittkort, inntekt, lån og sparing, budsjett, regnskap ulike funksjoner i regneark (Excel) gjøre beregninger om forbruk, bruk av kredittkort, inntekt, lån og sparing sette opp budsjett og regnskap i regneark gjøre beregninger og presentere resultatene gjøre beregninger om forbruk, bruk av kredittkort, inntekt, lån og sparing sette opp budsjett og regnskap ved å bruke regneark gjøre rede for beregninger med budsjett og regnskap og presentere resultatene

Tall og algebra fortsettelse analysere sammensatte analysere sammensatte problemstillinger problemstillinger, identifisere begrepene faste og variable størrelser identifisere faste og variable størrelser, faste og variable størrelser, sammensatte problemstillinger kople sammensatte problemstillinger til kjente kople sammensatte ulike løsningsmetoder løsningsmetoder problemstillinger til kjente gjennomføre beregninger og presentere løsningsmetoder, gjennomføre analysere sammensatte problemstillinger resultatene på en hensiktsmessig måte beregninger og presentere identifisere faste og variable størrelser resultatene på en kople sammensatte problemstillinger til kjente løsningsmetoder hensiktsmessig måte gjennomføre beregninger og presentere resultatene bruke tall og variabler i utforskning, eksperimentering og praktisk og teoretisk problemløsning og i prosjekter med teknologi og design begrepene tall og variabler teoretisk og praktisk problemløsning bruke tall og variabler i utforskning bruke tall og variabler i eksperimenter med praktisk og teoretisk problemløsning bruke tall og variabler i prosjekter med teknologi og design bruke tall og variabler i utforskning bruke tall og variabler i eksperimenter med praktisk og teoretisk problemløsning bruke tall og variabler i prosjekter med teknologi og design

Geometri Bruk av tegning, konstruksjon, digitale programmer, spill, konkretiseringsmateriell, konkurranser. undersøke og beskrive undersøke to- og tredimensjonale figurer egenskaper ved to- og navnet på to- og tredimensjonale figurer beskrive egenskaper til to- og tredimensjonale tredimensjonale figurer og egenskaper til to- og tredimensjonale figurer figurer bruke egenskapene i forbindelse bruke figurenes egenskaper til å konstruere med konstruksjoner og undersøke to- og tredimensjonale figurer og beskrive egenskapene deres todimensjonale figurer beregninger bruke figurenes egenskaper til å konstruere todimensjonale figurer bruke figurenes egenskaper i beregninger bruke figurenes egenskaper i beregninger utføre, beskrive og begrunne geometriske konstruksjoner med passer og linjal og dynamisk geometriprogram begrepene geometriske konstruksjoner bruke passer ha kjennskap til dynamiske geometriprogram utføre geometriske konstruksjoner med passer og linjal og dynamisk geometriprogram beskrive geometriske konstruksjoner med passer og linjal og dynamisk geometriprogram begrunne geometriske konstruksjoner med passer og linjal og dynamisk geometriprogram utføre geometriske konstruksjoner med passer og linjal og dynamisk geometriprogram beskrive geometriske konstruksjoner med passer og linjal og dynamisk geometriprogram begrunne geometriske konstruksjoner med passer og linjal og dynamisk geometriprogram bruke og begrunne bruken av formlikhet og Pytagoras setning i beregning av ukjente størrelser begrepet formlikhet Pytagoras setning bruke formlikhet bruke Pytagoras setning begrunne formlikhet begrunne Pytagoras setning bruke og begrunne formlikhet bruke og begrunne Pytagoras setning

Geometri fortsettelse bruke koordinater til å avbilde bruke koordinater til å avbilde figurer figurer og utforske egenskaper hva koordinater er bruke koordinater til å utforske egenskaper ved ved geometriske former, med vite hva avbildning er geometriske former og uten digitale verktøy egenskaper ved geometriske former bruke koordinater til å avbilde figurer og utforske egenskaper ved geometriske former, bruke koordinater til å avbilde figurer med og uten digitale verktøy bruke koordinater til å utforske egenskaper ved geometriske former bruke koordinater til å avbilde figurer og utforske egenskaper ved geometriske former, med og uten digitale verktøy utforske, eksperimentere med og formulere logiske resonnementer ved hjelp av geometriske ideer, og gjøre rede for geometriske forhold som er av særlig betydning i teknologi, kunst og arkitektur begrepene symmetri, rotasjon, speiling, parallellforskyvning utforske geometriske ideer som er av særlig betydning i teknologi, kunst og arkitektur eksperimentere med geometriske forhold som er av særlig betydning i teknologi, kunst og arkitektur formulere logiske resonnementer ved hjelp av geometriske ideer som er av særlig betydning i teknologi, kunst og arkitektur gjøre rede for geometriske ideer som er av særlig betydning i teknologi, kunst og arkitektur utforske geometriske ideer som er av særlig betydning i teknologi, kunst og arkitektur eksperimentere med geometriske forhold som er av særlig betydning i teknologi, kunst og arkitektur formulere logiske resonnementer ved hjelp av geometriske ideer som er av særlig betydning i teknologi, kunst og arkitektur gjøre rede for geometriske ideer som er av særlig betydning i teknologi, kunst og arkitektur

Måling Bruk av praktiske aktiviteter og ulike måleredskaper både ute og inne. gjøre overslag over og beregne gjøre overslag lengde, omkrets, vinkel, areal, vite hva overslag er bruke og endre målestokk overflate, volum, tid, fart og massetetthet, og bruke og begrepene lengde, omkrets, vinkel, areal, overflate, volum, tid, fart og målestokk beregne lengde, omkrets, vinkel, areal, overflate, volum, tid, fart og massetetthet endre målestokk gjøre overslag over lengde, omkrets, vinkel, areal, overflate, volum, tid og fart. bruke og endre målestokk beregne lengde, omkrets, vinkel, areal, overflate, volum, tid, fart og massetetthet velge passende måleenheter, forklare sammenhenger og regne om mellom ulike måleenheter, bruke og vurdere måleinstrumenter og målemetoder i praktisk måling og drøfte presisjon og måleusikkerhet navn på ulike måleenheter velge passende måleenheter forklare sammenhenger og regne om mellom ulike måleenheter bruke måleinstrumenter og målemetoder i praktisk måling vurdere måleinstrumenter og målemetoder i praktisk måling drøfte presisjon og måleusikkerhet velge passende måleenheter forklare sammenhenger og regne om mellom ulike måleenheter Bruke måleinstrumenter og målemetoder i praktisk måling vurdere måleinstrumenter og målemetoder i praktisk måling drøfte presisjon og måleusikkerhet gjøre rede for tallet π og bruke det i beregninger av omkrets, areal og volum vite hva π er gjøre rede for tallet π og bruke det i beregninger av omkrets, areal og volum gjøre rede for tallet π. bruke tallet π i beregninger av omkrets, areal og volum

Statistikk, sannsynlighet og kombinatorikk Gjennomføre undersøkelser, presentere og tolke disse. Følge med i medier for å se hvordan statistikk blir brukt. Bruk av konkretiseringsmateriell og simuleringer ved hjelp av digitale hjelpemidler. ordne og gruppere data, finne ordne og gruppere data og drøfte median, typetall, begrepene data, median, typetall, gjennomsnitt og variasjonsbredde finne og drøfte median, typetall, gjennomsnitt gjennomsnitt og og variasjonsbredde variasjonsbredde, presentere ordne og gruppere data presentere data, med og uten digitale verktøy data, med og uten digitale finne og drøfte median, typetall, gjennomsnitt og variasjonsbredde drøfte ulike datafremstillinger og hvilket verktøy, og drøfte ulike presentere data, med og uten digitale verktøy inntrykk de kan gi dataframstillinger og hvilket inntrykk de kan gi drøfte ulike datafremstillinger og hvilket inntrykk de kan gi finne og diskutere sannsynlighet gjennom eksperimentering, simulering og beregning i dagligdagse sammenhenger og spill begrepene sannsynlighet, eksperimentering, simulering finne og diskutere sannsynlighet eksperimentere, simulere og beregne sannsynlighet finne og diskutere sannsynlighet gjennom eksperimentering, simulering og beregning i dagligdagse sammenhenger og spill beskrive utfallsrom og uttrykke sannsynlighet som brøk, prosent og desimaltall begrepene utfallsrom, sannsynlighet som brøk, prosent og promille beskrive utfallsrom og uttrykke sannsynlighet som brøk, prosent og desimaltall beskrive utfallsrom og uttrykke sannsynlighet som brøk, prosent og desimaltall drøfte og løse enkle kombinatoriske problemer begrepet kombinatoriske problemer drøfte og løse enkle kombinatoriske problemer drøfte og løse enkle kombinatoriske problemer

Funksjoner Bruk av digitale hjelpemidler og praktiske aktiviteter. Se etter sammenhenger i forhold til hverdagen vår. lage funksjoner som beskriver numeriske sammenhenger og vite hva numeriske sammenhenger er praktiske situasjoner, med og vite hva en funksjon, graf, tabell og formel er og uten digitale verktøy uten digitale verktøy, beskrive beskrive og tolke fremstillingene og tolke dem og oversette mellom ulike representasjoner lage funksjoner som beskriver numeriske sammenhenger og praktiske situasjoner, med og uten digitale verktøy tolke fremstillingene av funksjoner, som grafer, tabeller, formler og tekster beskrive numeriske sammenhenger og praktiske situasjoner, både med og uten digitale verktøy beskrive og tolke funksjoner, grafer, tabeller, formler og tekster lage funksjoner som beskriver numeriske sammenhenger og praktiske situasjoner, med oversette mellom ulike representasjoner av funksjoner, som grafer, tabeller, formler og tekster