LYS OG VINTEROVERLEVELSE

Like dokumenter
Gressets vanskelige valg: Vekst eller herding?

Håndbok WINTER STRESS MANAGEMENT

Vinteroverlevelse av ulike grasarter - med vekt på isdekke. NGF anleggsseminar, 14.nov 2013

Gressplanter gjennom vinteren

OKSYGENMANGEL, VÅRSKADER OG UTFORDRINGER KNYTTET TIL REETABLERING

Mange av sortene til David Huff kan gi en fantastisk greenkvalitet. (problemet med de beste er at de ikke setter frø!)

- Gjødsling om høsten gir bedre overvintring

Viktige planteegenskaper i et framtidig nordlig klima

Vinterforeberedelser på greener. Agnar Kvalbein Pensjonert rådgiver & forsker NIBIO Turfgrass Research Group

Høstarbeid for å unngå vinterskader på greener

Overvintring av gras. Marit Jørgensen, Liv Østrem, Mats Höglind Bioforsk Nord Holt, Vest Fureneset og Vest Særheim

Nytt fra forskningen NGF s anleggsseminar, 23.nov Trygve S. Aamlid

CTRF. Høstforberedelse av golfgreener for bedre vinteroverlevelse. Innledning. Sammendrag. Handbook turf grass winter survival

Engrapp som greengress?

Nytt om sorter, artsblandinger og konkurranse mellom gressarter på greener

Plantefysiologi. Om plantenes vekst og utvikling. Litt om vinterskader

VINTERSKADER på nordiske golfgreener. Spørreundersøkelse om årsaker og økonomiske konsekvenser

Vinteren : Større skader enn normalt på to av tre golfbaner på Sørlandet, Østlandet og i Trøndelag

Vinterskader på golfbaner Fagdag NGF, 10.nov Trygve S. Aamlid, NIBIO

Såtid og såmengder til høsthvete. Wendy M. Waalen Avdeling Korn og frøvekster, NIBIO Apelsvoll Jønsberg,

Hva er det som skader golfgreenene?

Vinteroverlevelse av gress til fôrproduksjon og grøntanlegg Nye framskritt og veien videre. Sigridur Dalmannsdottir NIBIO, Holt in Tromsø

CTRF. Gressarter og sorter for tøft vinterklima. Introduksjon. Sammanfattning. Handbook turf grass winter survival

Virkning av klimaendringer på overvintring av flerårige gras

grasproduksjon i nord

Såtid og såmengde i høsthvete - betydning av varmesum etter etablering om høsten. Wendy M. Waalen & Unni Abrahamsen Korn

Markrapp eller flerårig raigras som hjelpegress ved resåing etter vinterskade

Gresskurset 2015: Mekanisk vedlikehold. Agnar Kvalbein Fagansvarlig i NGA

Klima i plasttunnelar ved økologisk dyrking av bringebær

VEIRAPP - slitasjemesteren! Av Trygve S. Aamlid och Agnar Kvalbein, NIBIO Turfgrass Research Group.

Markrapp eller flerårig raigras som hjelpegress ved resåing etter vinterskade

Kan vi kombinere rødsvingel og krypkvein i frøblandinger til greener?

Muligheter for. hundekvein. på golfgreener i Norden

Det gresselige året 2018 Fra isskader til tørkestress Trygve S. Aamlid, NIBIO Albert Holmgeirsson, Oslo GK Oddbjørn Tidemann, Vestfold GK

Vinterpåkjenninger på golfbaner i Norden

Hvordan kan spalteåpningsfunksjonen hos planter påvirkes og hvordan påvirker dette holdbarheten? Louise Arve og Sissel Torre

Snømugg: Optimal gjødsling med N og S

Oversikt over prosjekt høstgjødsling Seminar: Winter stress management of turf grass Oslo airport, 9. november 2017

Det er nesten umulig å bære sannhetens fakkel gjennom en menneskemengde uten å brenne noen i mustasjen.

VINTERDEKKING AV GREENER - Bruk av duker for bedre vinteroverlevelse av golfgreener. Sammendrag

SCANGREEN Oppsummering av. Gressarter og sorter til golfgreener i Norden:

Gjødsling og optimalisering av høstklima for jordbær. Anita Sønsteby, Nina Opstad m.fl.

Vår- og høstbehandling

Energieffektive belysningssystemer i veksthus

Vinterhærdning og gødning

Naturgress fra vinterskade til spilleflate

Betydning av såtid og såmengde for planteutvikling og avlinger i høsthvete

Fotosyntese/vekst hos potteplanter ved varierende lys-, temperatur og CO2 - nivå

Bilde: Fra dekkeforsøk på Timrå GC. Foto: Håkan Blusi. av Agnar Kvalbein, Wendy Waalen og Tatsiana Espevig, Bioforsk Turfgrass Research Group

Forskningsprosjektet VARCLIM: Genetisk og fysiologisk grunnlag for tilpasning av flerårige fôrvekster til et endret klima i Norge

Grasarter- og sorter til golfgreener

Grasets vekstfaktorer Lys CO 2 Temperatur Vann Nitrogen Andre næringsstoff

Reetablering af greener efter vinterskader

CTRF. Isbrann Når skal isen knuses? Innledning. Sammendrag. Handbook turf grass winter survival

Drammen golfbane. Rapport med anbefaling etter befaring november 2015

Planlegg frøinnkjøpet nå!

«Filt og filtkontroll"

Hva kan vi forvente av høstkornet til neste år?

Droner og plantehelse

Soppsprøyting høst og vår ved frøavl av engrapp

muligheter - Behov for sortsutvikling Espen Haugland Odd Arne Rognli

Nytt fra forskningen. NGF s anleggsseminar 20.nov Trygve S. Aamlid, Bioforsk, Norge

Biotiske vinterskader

i gressmatter Mengden filt er et resultat av to biologiske prosesser produksjon av plantemasse og nedbryting av dødt organisk materiale.

Reetablering etter vinterskader

Low-input greener med god spillekvalitet

BRINGEBÆRPLANTA VEKST OG UTVIKLING. Anita Sønsteby

Sikker diagnose av sykdommer og kjemikalieresistens hos sopp

PLANTEFYSIOLOGISKE REAKSJONER I SOLBÆR

Overvintringssykdommer

KLIMAENDRINGER OG KORNDYRKING

Biologi og bekjempelse av hekseringer

Vinterdekking av greener

Hva mener vi med vinterforhold?

Environmentally friendly development of Norwegian. Optimal fotosyntese ved høye temperaturer. Hvordan styre klimaet i sommerhalvåret?

Hvor mye vann bruker graset?

Lagring av Kålrot. Torgeir Tajet Norsk Landbruksrådgiving Viken

Norsk planteforedling i et endret klima

Vekstregulering uten kjemiske midler. Sissel Torre

Storskala fotosyntesemålinger i veksthus Innledningen til en ny æra i reguleringen av veksthusklimaet?

Flytting av plantemateriale - gran

Grasets vekstfaktorer Lys CO 2 Temperatur Vann Nitrogen Andre næringsstoff

Avslutningsmøte i NFR s program Natur og næring, Oslo, 19.april Trygve S. Aamlid

Ugras og plantesykdommer på golfbanen

Sikrere vinteroverlevelse av gress på golfbaner: Forbedringer i plantemateriale og skjøtsel. Eric Watkins Professor, University of Minnesota

Behandling av frøhalm, stubb og gjenvekst i frøeng av Klett rødsvingel

CTRF. RE-ETABLERING etter vinterskader. Introduksjon. Sammendrag HANDBOOK TURF GRASS WINTER SURVIVAL

Klimaendringer og landbruk i nord. Sigridur Dalmannsdottir

[2D] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for korleis ytre faktorar verkar inn på fotosyntesen.

Granbarkbillen Fra vondt til verre?

Overvintring av engvekstar Årsaker til vinterskadar

på greengress Hva kan vi gjøre for å legge til rette for mykorrhiza i greener? Kan mykorrhiza skade plantene?

KONTROLL AV PLANTEMORFOLOGI VED HJELP AV TEMPERATUR OG UV-LYS

Kjenner du gressplantene? Riktig gressplante for min bane. Agnar Kvalbein Gresskurset 2012 Hotel Rixos Lares, Tyrkia

METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2000

Protein i hvete hvordan treffe riktig nivå?

Integrert plantevern HVA OG HVORFOR

METEOROLOGISKE DATA FOR ÅS 2004

etter vinterskader Av Agnar Kvalbein, Wendy Waalen og Trygve S. Aamlid, NIBIO og Carl-Johan Lönnberg, SGF

Transkript:

LYS OG VINTEROVERLEVELSE Wendy M. Waalen, Tatsiana Espevig, Agnar Kvalbein and Trygve S. Aamlid Winter stress management of turf grass Gardermoen, 10.nov, 2017

Gener for sykdomsresistens ) Lav temperatur -kjøling (>0 C) -frost (-3 til -5 C) HERDING Tining høyt vanninnhold Tørke AVHERDING Lange perioder med høy temp. RØTTER SNØMUGG-RESISTENS TELEHIV /OPPFROST UTTØRKING DIREKTE FROSTSKADE ISDEKKE FROST-TOLERANSE DØDE PLANTER KVELNING SNØMUGG Kilde: Sãulesca & Braun, 2001 User manual NIBIOs power point template 11.11.2017 2

INNLEDNING Fotosyntesen er nøkkelen i første del av herdingsprosessen Akkumulering av karbohydrater som bedrer frosttoleransen Sollys

Lye er alltid viktig for gress-kvaliteten Lys er også viktig for herdinga om høsten. Herding er en energikrevende prosess!

UTFORDRINGA: Oslo, Stockholm Helsinki Copenhagen Hvor mye energi som er tilgjengelig for fotosyntesen avhenger av: Daglengde Lysintensitet Lyskvalitet

LYSINTENSITET OG KVALITET Lysintensitet: Mengde lys tilgjngelig for fotosyntesen Lyskvalitet : Planter utnytter lys mellom 400 og 700 nanometer PAR: Fotosynteteisk PAR aktivt lys Bølgelengde

PAR FOTOSYNTETISK AKTIV INNSTRÅLING (PAR) EKSEMPEL: APELSVOLL, NORGE, 2015 900 800 700 600 500 400 300 200 100 0 11.11.2017 7

LYSKVALITET Blått Dagslys (over plantebestand) Grønt Plante-bestand Rødt Rødt Mørkerødt Lys som filtreres (transmitteres) gjennom bladverket på trær får lengre bølgelengder (mørkerødt, infrarødt). Dette negativt for fotosyntesen. Bølgelengde Source: Smith, 1994 11.11.2017 8

EKSEMPLER, 19.OKT., 10:30 Furu Fullt dagskys: 630 mmol Skygge: 75 mmol Dvs. 88 % mindre lys tilgjengelig for fotosyntesen 11.11.2017 9

Bjørk Fullt dagskys: 630 mmol Skygge: 100 mmol Dvs. 84% mindre lys tilgjengelig for fotosyntesen 11.11.2017 10

EPLETRE Epletre Fullt dagskys: 630 mmol Skygge: 115 mmol Dvs. 82 % mindre lys tilgjengelig for fotosyntesen 11.11.2017 11

Syrin -busker Fullt dagskys: 630 mmol Skygge: 85 mmol Dvs. 87 % mindre lys tilgjengelig for fotosyntesen 11.11.2017 12

57º 30º Høy breddegrad 20.juni Lav solhøyde 20.september Lange skygger

SKYGGE Total lysmengde tilgjengelig for fotosyntesen: daglengde Lysmengde og -kvalitet: Varighet av skyggen avhenger av solhøyden, samt plantebestandets høyde og tetthet Skugge virker ikke bare inn på lysmengden : Relativ luftfuktighet øker Mindre forskjell mellom maksimum og minimumstemperatur Mindre luftbevegelse Konkurranse fra trærnes røtter? 11.11.2017 14

GRESS I SKYGGE Skygge fører til fysiologiske endringer: Midre karbohydratreserver Mindre fordampring fra bladverket Mindre ånding Mindre saftspente blad Tynnere kutikula på bladene Skygge fører også til endringer i vekst Mer opprette blad Tynnere, lengre blad Grunnere røtter Mindre energi i planten Mindre busking Tynnere bestand / mindre skuddtetthet 11.11.2017 15

VIRKNING PÅ VINTEROVERLEVELSE?? Forsøk med høstgjødsling Apelsvoll (60 42 01 N) Skygge / naturlig lys P. annua og A. stolonifera 3 N nivåer 11.11.2017 16

Lysintensitet Skygge: I gjennomsnitt 70 % reduksjon i fotosyntetisk aktivt lys Middeltemperatur (17.sept. 1.des.) 2014 2015 Skygge 5.6 C 5.1 C Fullt lys 5.2 C 4.3 C 11.11.2017 17

% sjukdom om høsten VIRKNING AV SKYGGE PÅ SJUKDOM OM HØSTEN 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 Krypkvein Tunrapp Krypkvein Tunrapp 2014 2015 Skugge Fullt lys 11.11.2017 18

Gjennomnsnittlig høydevekst, mm VIRKNING AV SKYGGE PÅ HØYDEVEKST OM HØSTEN 6 5 4 3 2 1 0 Krypkvein Tunrapp Krypkvein Tunrapp 2014 2015 Skygge Fullt lys 11.11.2017 19

LT50 LT50 VIRKNING AV SKYGGE PÅ FROSTTOLERANSE 0 LT 50, desember 2014 Krypkvein Tunrapp 0 LT 50, mars 2015 Krypkvein Tunrapp -10-20 -30-27.3-18.9-17.3-7.0-10 Full light -20 Shade -30-27.7-19.9-10.1-7.3 Full Fullt light lys Shade Skygge -40-40

LT50 VIRKNING AV SKYGGE PÅ FROSTTOLERANSE 0 LT 50, desember 2015 Krypkvein Tunrapp -10-20 -30-26.3-16.7-20.2 Fullt light lys Shade Skygge -40-37.3 Ingen sikker virkning av gjødsling i skygge Skygge reduserte frosttoleransen dramatisk i begge arter

Skudd pr m2 Skudd pr m2 VIRKNING AV SKYGGE PÅ TOLERANSE FOR ISDEKKE Apelsvoll, 2014/15 Krypkvein i fullt lys Krypkvein i skygge (30 % av fullt lys) Antall uker med simulert isdekke Antall uker med simulert isdekke 11.11.2017 22

Skudd pr m2 Skudd pr m2 EFFECT OF SHADE ON ICE ENCASEMENT TOLERANCE Apelsvoll, 2014/15 Tunrapp i fullt lys Tunrapp i skygge (30 % av fullt lys) 11.11.2017 23

KONKLUSJONER Skygge betyr større behov for kjemiske soppmidler Tunrapp Skygge førte til kraftig reduksjon i frosttoleranse hos både krypkvein og tunrapp Virkninigen av skygge kunne ikke motvirkes av mer eller mindre gjødsling. Hva med framtida: Mer overskyet vær om høsten? Beste strategi er å bruke motorsaga! 11.11.2017 24