asias millioner Det er alltid nyttig for oss å rette oppmerksomheten på den guddommelige siden av kristent arbeid, og bli klar over at Guds gjerning ikke så mye gjelder menneskenes gjerning for Gud, men Guds egen gjerning gjennom menneskene. Organ for Evangelisk Orientmisjon Nummer 04-2005 BANKENDE HJERTER japansk rom i norsk skjærgård kortidstjeneste, er det verdt det? www.eom.no 89 Årgang
leder Mannen som trodde Gud I juni i år var det 100 år siden Hudson Taylor grunnleggeren av Kina Innland Misjon døde i Changsha, hovedstaden i Hunan provinsen i Kina Hans arbeid for å bre evangeliet i Kina er uvurderlig, og det er skrevet en mengde bøker om mannen og hans arbeid. Jeg sitter med en liten bok han selv har skrevet, og som heter Erindringer utgitt i Danmark 1917. Jeg vil gjerne sitere fra en av sidene: Det er alltid nyttig for oss å rette oppmerksomheten på den guddommelige siden av kristent arbeid, og bli klar over at Guds gjerning ikke så mye gjelder menneskenes gjerning for Gud, men Guds egen gjerning gjennom menneskene. Fremdeles må vi aldri glemme hvor stort det også er å være Guds medarbeidere i å kunngjøre evangeliet og spre sannheten med dens mangfoldie velsignelser og velgjerninger i en syndig verden. Personlig er det viktig å ha for øye, nemlig: Å være lydig mot vår Gud, å forherlige Hans navn og glede vår Gud og Faders hjerte ved å leve og virke som Hans kjære barn. Dette synspunktet har stått så levende gjennom mange omstendigheter tidligere i mitt liv. Og når jeg tenker på mange av disse, må jeg minnes hvor stor gjeld misjonen står i til mange som aldri selv har fått lov til å se misjonsmarken, mange som kanskje ikke har formåt å gi så mye av sine midler til misjonen, men som på den store dag til deres overraskelse vil se, hvor mye misjonsarbeidet er fremmet ved deres kjærlighet, deltakelse og bønner. Du som har stått med i arbeidet trofast i årevis, ta til deg denne oppmuntringen. Det er Herren som ser til hjertene og som lønner. Hudson Taylor var radikal og nytenkende i sitt brennende engasjement for de unådde. Det må vi også være for å nå vår generasjon, som på mange måter også er unådde Men, som Hudson Taylor, vil vi aldri gå på kompromiss med evangeliet, og vi vet hvor kilden til å lykkes i misjonsarbeidet er. Jesus sa nemlig Uten meg kan dere intet gjøre. Takk for det! Andreas Håvik 2 Evangelisk Orientmisjon Evangelisk Orientmisjon (EOM)- tidligere Den Norske Kinamisjon er en felleskristen misjonsorganisasjon grunnlagt i 1889, som i lydighet mot Jesu misjonsbefaling har som oppgave å utbre Guds rike blant Østens folkeslag og i andre områder Gud måtte lede til.. Asias Millioner Organ for Evangelisk Orientmisjon Årgang: 89 Utkommer: 6 nummer i året Utgiver: Evangelisk Orientmisjon Abonnementspris: Gratis, basert på frivillige gaver Grafisk rådgivning: Figuru Trykk: Kristiansand Trykkeri Illustrasjonsfoto: istockphoto Ansvarlig redaktør: Andreas Håvik Theresesgt 46, 0168 Oslo Tlf: 22 60 94 40 e-post: andreas@eom.no Red.medarb og Lay Out: Sven Ludvigsen Sannidalsveien 613, 3766 Sannidal Tlf: 928 81 346 e-post: sven@eom.no
andakt Han har også satt sitt segl på oss... 2 Korinterbrev 1:22 En kjenning var på tur til Hong Kong. En dag han gikk i denne kjempestore byen kom han forbi en tatoverings-sjappe. Han ble stående og betrakte alle tegnene og symbolene som det var mulig å få tatovert på seg. Plutselig skvetter han til. Midt mellom alle symbolene står et merke med teksten: Born to loose. (Født til å tape.) Bestyrtet gikk han inn i forretningen og traff den kinesiske innehaveren. Er det virkelig noen som tatoverer på seg dette merket? spurte han og pekte på det symbolet han hadde sett. Jo han kunne bekrefte at det var fra tid til annen noen som ville ha det. Men, what in heavens name får noen til å gjøre det? spurte han. På gebrokkent engelsk kom svaret: Before tatoo on body, tatooed on mind. (Før kroppen blir tatovert er sinnet allerede merket.) Vår instilling til livet har enorm betydning for resultatet. Mange mennesker får til utrolige ting, med svært dårlig utgangspunkt. Ganske enkelt fordi de har en riktig innstilling. Andre nærmest saboterer livet sitt med negative tanker, og mislykkes selv om de egentlig hadde det beste utgangspunktet. Vi har alle våre tatoveringer som vi bærer på. Du har dine, jeg har mine. Det kan være en følelse av å være annerledes. Av å være mislykket eller lite verdt. Selv er jeg preget av et merke jeg har fått fra tidlige barneår. Ikke bra nok står det tatovert i min bevissthet. Jeg vet hvor det stammer fra. Jeg har vokst opp i en kultur der man var utrolig forsiktig med å skryte av hverandre. Det normale var at hvis du ikke hørte noe så var det vel greit. Martha Louise var på besøk i en barnehage, og noen av barna lurte på hvorfor hun ikke hadde krone på hodet. Før hun rakk å svare sa en av de største barna at hun trengte ikke krone på hodet, for hun har den i hjertet. Jesus har gitt deg et merke som er mye sterkere. Det er korsmerket. Da jeg kom til tro ble jeg tegnet med dette merket, for å tilhøre Jesus og leve for ham. Dødens merke er altså blitt livets merke for meg. Jeg ønsker at dette tegnet skal være synlig i livet mitt i dag. Jeg bærer det i hjertet som et kongelig segl. Og jeg ønsker også å oppmuntre deg som leser dette til å vise verden at du tilhører Jesus. At du verdsetter hans kors. For dette merket viser deg hvor mye du er verdt og hvor dypt elsket du er av ham. Korset er ikke en fortjenestesmedalje men en ufortjent gave. Bær det med frimodighet! Øyvind Barland Pastor i Guds Menighet på Vegårshei. Kontor og ekspedisjon Slemdalsveien 1 Postboks 5369 Majorstua 0304 Oslo Tlf; 22 60 94 40 andreas@eom.no Bankgiro: 3000 15 76719 Hovedstyret Styreformann: Trygve Jordan Margot Sjøen Anniken J. Borchsenius Lars Jakob Moe Åge Ånensen Doris Brekkå Egil Tangjerd (vara) Helge Flaa (vara) 3
Besøk fra Tegneseriemannen Takanori Kanari fra Uchigokirken og Makoto Shoji fra e-streetclub/ Tairakirken har i sommer vært misjonens gjester og medhjelpere på stand under Skjærgårds Music & Mission Festival. Tegneserier 4 En av Takanori Kanari sine store interesser er å tegne tegneserier og dersom han ikke hadde vært pastor kunne det veldig godt hende at han hadde forsøkt å livnære seg som profesjonell tegneserietegner. Vi inviterte Kanari til Norge for å bruke denne gaven på stand for EOM under Skjærgårds Music & Mission festival. Et japansk rom EOM var tilstede med en stand som var laget som et japansk rom, med stråmatter på gulvene, lavt japansk bord, og japanske lamper. Her inviterte vi inn ungdommer til å være med på tegneserieseminarer eller til å komme å sitte ned og snakke om tegneserier, Japan og misjon. Vi hadde godt besøk på standen vår og opplevde stor interesse for manga tegning særlig blandt de yngste ungdommene de mellom 13-18 år. Og Kanari selv var overveldet over den store interessen. Vitnesbyrd Makoto Shoji som ble frelst under Skjærgårdsbandet Aerobirds sitt besøk i Japan fikk møte igjen bandet her i Norge og det ble et hjertelig gjensyn. Før hvert av tegneseriekursene våre var Makoto på plass og fortalte om hvordan han var blitt en kristen og fortalte om behovet for misjonærer til Japan. Og flere sa at de veldig godt kunne tenke seg å reise til Japan engang. Kanari fikk også utfordret til å tenke på og huske på Japan hver gang de leste japanske tegneserer eller så det på TV. Mange spurte om ikke vi kom igjen neste år. Øy-mannen! Superhelten Kanari fikk også oppleve å bli offisiell tegneserieleverandør til Øy-avisa som var en avis som ble gitt ut under festivalen i regi av Vårt Land. Vårt Lands egen Øyvind Woie hadde for anledningen kledd seg opp som superhelten øy-mannen, som også var utgangspunktet for tegneseriene. For en pastor fra Japan var det helt uvirkelig at en journalist i en kristen avis kunne være så uhøytidelig med seg selv, det i seg selv gjorde ham til en superhelt i Kanari sine øyne. Tekst&Foto: Sven Ludvigsen
Japan Takk, Norge! Hva i allverden skulle jeg til Norge for. Det måtte da være noen som kunne være mer kompetente, ha mer å gi, være flinkere en det jeg er..? Hva vil du med meg Gud? Halleluja. Når jeg ble spurt om jeg kunne tenke meg å reise til Norge var min første respons at det hadde vært kjempegøy. Men jo mer jeg tenkte på det var det en ting som begynte å bekymre meg, hva skal jeg til Norge for? hvorfor har jeg blitt spurt? det var sikkert noen andre som hadde passet bedre. Jeg forstår at Kanari hadde sin oppgave med å tegne manga, men det var litt uklart for meg hvilke oppgaver jeg skulle ha. Selv etter at jeg var kommet til Norge og festivalen var i gang opplevde jeg at det stresset meg litt at jeg ikke hadde noen helt definert oppgave. Men jeg bestemte meg for å legge dette i Guds hender og tro at han hadde valgt å sende meg fordi han ønsket det. Og det hjalp meg til å gå løs på de oppgavene som lå og ventet på meg. Når jeg var liten var jeg selv veldig glad i å tegne tegneserier men hadde ikke gjort det på mange år. Jeg spurte Kanari om ikke jeg kunne assistere ham og begynte etterhvert å tegne portretter av de ungdommene som kom på standen vår. En av dagene når vi forberedte standen så gikk jeg til kafeen for å hente en lang benk som vi hadde fått lov til å låne. En av dem som jobbet der fortalte meg hvor jeg kunne finne benken og takket meg også for det vi gjorde på stand. Jeg ble litt overrasket, men fikk etterhvert høre at hun var moren til en av guttene som hadde vært mye på standen vår og som jeg hadde fått lov til å sitte og prate med en god stund litt tidligere. Jeg snakker ikke norsk og kan veldig lite engelsk, det setter jo automatisk begrensninger for kommunikasjonen på et vis, men det hjalp meg til å bruke fantasien i møte med mennesker. B.la annet brukt jeg forrige nummer av Asias Millioner og fikk fortelle masse om hva vi holdt på med og om e-streetclub, misjon og om hvordan jeg var blitt frelst. Gjennom dette talte Gud til meg om at, bare jeg var tilstede og hadde et hjerte som ønsket å tjene ham så var det nok, jeg trengte ikke å stresse på å bli brukt og gjennom det fikk jeg lov til å være til velsignelse for mange mennesker. Mot slutten av uken hadde jeg truffet mange forskjellige ungdommer og jeg klarte tilogmed å love at jeg kom igjen neste år. Når festivalen var slutt slo det meg at kanskje var det ikke bare for at jeg skulle gjøre masse forskjellig at jeg var kommet men for at Gud så at jeg trengte dette?: På Bibel og misjonsstevnet fikk jeg også anledning til å takke Evangelisk Orientmisjon sine støttespillere for at jeg har fått et Nytt liv takket være det misjonsarbeidet som blir drevet, bl.a gjennom e-streetclub og det at Aerobirds ble sendt til Iwaki. Jeg kommer igjen til neste år og vil be for Norge som land og folk om at Guds fred og velsignelse må fortsette å lyse over landet. Vi sees neste år, Shalom. Makoto Shoji. 5
iroiro Ordet for litt av hvert, iroiro består av 2X tegnet for farge. De fleste kortidsarbeidere kan ikke språket i landet de kommer til, noen har tilogmed ikke flydd før. Når de ankommer blir mange syke eller fylles av hjemlengsel. Og siden de ikke vet hva de skal kjøre så trenger de mye hjelp av seniormisjonærer. Så hvorfor sender Overseas Missionary Fellowship 82 unge mennesker til Asia? Korttidstjeneste - er det verdt det? Er det verdt det? Korttidstjeneste leder til heltidsengesjement. Selv om de ikke er lenge ute i tjeneste så er det ingen tvil om at den korte tiden gjør noe med dem som reiser. Det å oppleve gleden ved å dele sin tro, styrke de troende og se at andre kommer til tro gjør at mange får en erfaring som de ikke har hatt før. Og det igjen gjør at de gjerne vil oppleve mer av dette. En kortidsarbeider dro til Kina for å undervise engelsk i 1 år og endte opp med å bli der i 3 år. Hun vokste enormt som kristen, hun ledet mange mennesker til Jesus og hadde en utrolig bra tid i Kina. Mange kristne trenger å teste sin tjeneste ved å spionere litt på landet før de bestemmer seg for å gi sitt liv i misjonstjeneste. Og selv om de kanskje ikke reiser ut igjen vil mange av disse smitte sin hjemmemenighet med misjonsviruset og utfordrer andre til å be, gi og gå. En god investering. De har hatt muligheten til å jobbe med mennesker i et internasjonalt team, prise Gud på et annet språk og i en annerledes setting, og de har møtt troende fra Asia. De vil ha vokst og lært av erfaringen, og lært viktige ting om Guds omsorg, Hans evne til å gi kraft, utholdenhet og styrke. Til tross for utgiftene og ressursene som går med på å organisere korttidsteam, både i form av penger og innsats fra misjonærer som fungerer som vertskap har vi i OMF kommet til at det er vel verdt investeringen. Hvis du ikke tror meg så ta en titt på www.omf.org.uk/journals og se hvordan kortidstjeneste påvirket de nærmer 90 unge som reise til land som Kambodsja, Kina, Hong Kong, Indonesia, Japan, Malaysia, Taiwan. Thailand og Laos sist år. Hva med deg? Likevel er misjonen avhengig av langtidsarbeidere, mennesker som kan lære seg språket, bruke år på å bygge relasjoner, og for å si som Paulus være en Thai til Thaiene eller en Filipiner for Fillipinere Samtidig trenger vi mennesker som er villig til å forsøke å gå på vannet, langtid eller korttid, OMF trenger kristne som er villige til å bety noe, og selv om det kanskje bare er for 1 måned så er det helt OK. Sakset fra OMF / Asias Billions 6 Ønsker din gruppe, menighet, fellesskap besøk av EOM. Ta kontakt med vår misjonskoordinator Sven Ludvigsen. Tlf: 928 81 346 / E-post; sven@eom.no
BARNELEIR Sommerens barneleir i vår japanske kirke ble avholdt i Soma den 26-28 juli. Mange kirker i Japan har ikke barnearbeid som en del av menighetens virke. Dette gjelder desverre også mange av våre menigheter. Derfor er det gledelig at det finnes mennesker som er villige til å ta tid til å arrangere samlinger som dette. HJERTELIG GJENSYN Det ble et hjertelig gjensyn med noen av våre pensjonerte misjonærer og gjester fra Japan under Bibel og Misjonsstevnet. f.v Inger Johanne Jørgenrud, Aslaug Brustad, Takanori Kanari, Sylvi Gravklev og Ichiko Goto. 7
Kirke og misjon DE SISTE DINOSAURER? Vi må aldri stole på metoder, hverken de som er gamle og gode eller de som er nye og spennende. Men vi kan likevel stille oss spørsmål til våre metoder og til måten vi arbeider på som misjonsorganisasjon, selv om vår grunnholdning må være at det er Gud som gjør sitt verk gjennom oss. 8 Tro på forandring Etter 4 år på Ansgar Teologiske Seminar kom jeg sammen med min kone til Japan i 1994. 15 måneder ble tilbragt på skole for å lære japansk språk og kultur før vi høsten -96 ble plassert i en japansk menighet for opplæring under en japansk pastor. Mye kunnskap ble tilegnet og vi hadde store muligheter for å utfolde oss og bidra på mange plan i kirken. Vi erkjente at menigheten ikke var helt up to date, men erfaringene vi gjorde gav oss tro på at en modernisering av menigheten ville være mulig. Vi hadde tro på forandring eller reformasjon om du vil. Pastoren vi jobbet med gikk av med pensjon og en yngre pastor tok hans plass. Vår rolle hadde forut for dette også endret seg til å bli samarbeids-misjonær. På tross av at året var 2001 kom vi sammen med den nye pastoren til den konklusjon at kirken på mange måter var en 1968 modell (tallet er ikke eksakt, bare et uttrykk for gammeldags ). Behovet for forandring var stort og nødvendig. Blant annet ble en prosess for å fornye gudstjeneste programmet igangsatt. Men, etter å ha brukt ett år på denne revisjonen måtte vi sammen med pastoren erkjenne at ikke mye var oppnådd. Forandring og fornyelse er ikke lett i Japan heller! Cafe House Det var på denne tiden at EOM startet et nytt prosjekt. Et cafe house kalt estreet club (esc). Vi var fortsatt arbeidere i menigheten men ble stadig mer involvert i dette nye arbeidet. Misjonær ekteparet som startet dette pioner arbeidet (Tone & Sven Ludvigsen) kom etter hvert til å mene at avstanden mellom dette nye arbeidet og de etablerte menighetene var for stor og at esc derfor burde utvikles i retning av en ny type menighet. Dette var en tanke jeg personlig ikke hadde mye til overs for. Jeg hadde tro på at den japanske kirken hadde potensiale til å fylle dette gapet, som også jeg erkjente eksisterte. Våren 2002 forlot våre misjonærkollegaer feltet og vi overtok lederskapet for esc. Esc er heller ikke i dag en kirke, men jeg har opplevd at dette arbeidet har forandret meg (kanskje mer en jeg har forandret arbeidet) og hva jeg tenker om den japanske kirke. Jeg må innrømme at jeg finner de fleste japanske menigheter relativt kjedelige, på tross av at jeg i mange år har forsøkt å tilpasse meg. Jeg har jobbet hardt med et ønske om å skape forandring men det ser ikke ut til å lykkes særlig godt. Heller ikke i Japan synes det å fungere å helle ny vin i gamle skinnsekker. Mistet kontakten Hovedproblemet for den Japanske kirken, slik jeg ser det, er at den I stor grad har mistet kontakten med samfunnet rundt seg. Kirken er en sub-kultur med et eget språk og en særegen kultur som er svært utilgjengelig for vanlige japanere. Måten man leder på, evangeliserer, kommer sammen på, undervisningen, etc. fungerer ikke godt lenger. Mange pastorer og mange kristne rundt om i Japan lurer på om det er verd innsatsen å fortsette. Jeg har snakket med flere nasjonale kirkeledere, misjonærer, menighetsledere og ungdom som har fortalt om dette. De svært mange japanske pastorene som nærmer seg pensjonsalder i disse dager er kanskje bare ett av de mange store problemer den japanske kirke nå møter, mer bekymringsfullt er det om dagens generasjon pastorer ikke en gang holder til pensjonsalder. En ny generasjon ledere Et annet problem jeg mener å se er at det ikke finnes programmer (inkl. bibelskoler/teologiske seminarer) som kan utdanne/utruste den type lederskap som trengs for å skape en ny type kirker i Japan. Den teologiske utdannelse som tar sikte på å primært besørge de rette svarene er ikke lenger gangbare.
Det er et behov for en ny tilnærming til leder -utrustning og teologisk skolering. Til sist handler dette også om oss misjonærer som hovedsakelig er utsendt fra etablerte, tradisjonelle og konservative menigheter, ikke alt for ulike de japanske menigheter. Kan misjonærer bidra positivt i denne prosessen? Har vi det som trengs? Gjenoppfinne På tross av det jeg skrev innledningsvis har min konklusjon blitt: jeg tror den japanske kirken (sammen med mange vestlige kirker) må bli gjennoppfunnet (reinvented). Men hvordan kan dette skje? Helt ærlig jeg har ikke det svaret pr. i dag. Det er et faktum at Japan sammen med det meste av vår verden har gått inn i en ny tidsalder. Tiden løper fra oss. Vi er de siste dinosaurer. Vi er en utdøende rase. Vi kan etablere flere kirker for dinosaurer (folk som oss selv) og vi kan sende flere dinosaur misjonærer ut til våre felt, men det vil ikke være til hjelp om vi vil nå dagens mennesker som for det meste er postmoderne og ukjent med vår dinosaur kultur. Vi må tenke nytt! En ny type kirke, en ny type misjon er hva som trengs i dag. Dette som et tillegg til den tradisjonelle japanske kirke! 9 forts s 15
japansk Intervjuet Bankende hje -Hvordan var det å være på team i Japan og ble det på noen måte et før og etter Japan turen? -Japan turen endte jo opp som en eneste stor velsignelse, for teamet, og ikke minst for meg og mitt personlige Guds liv. Vi innså raskt hvor avhengige vi var av å gi Gud kontrollen hver eneste dag. Gjennom dette følte vi virkelig at vi ble veiledet og vi fikk se hans storhet daglig i samtaler og i møte med mennesker fra ulike sammenhenger. Opplevelsen av å kunne bli brukt og å se de resultatene vi så ved at vi tok Guds ord på alvor, rørte meg sterkt. 10 Jeg tror turen til Japan forandret mange av oss på teamet. Å se at Gud kan være så konkret i hverdagen innspirerte oss alle. Praten går støtt og stadig om mulighetene for å reise tilbake... Du spiller trommer i bandet Extol, kan du si litt om hva Extol betyr for deg? -Ja, jeg var med å starte dette bandet i 1993, så jeg må vel kunne si at Extol har vært en veldig stor del av livet mitt de siste 12 årene. Extol handler om mye, mye mer enn musikk og image. Personlig har jeg erfart Extol som en helt unik inngangsport og kommunikasjonsmiddel til å formidle evangeliet inn
rter for Japan David Husvik var en av 5 fra Sub-church i Oslo på team til Japan høsten 2004. Vi har tatt en prat med David nå snart ett år etter han var i Japan. i kretser hvor kristne aldri før har satt føttene sine. Jeg har veldig stor tro på at Gud kan bruke en som en er, med de gaver og talenter som er gitt en. Extol er noe jeg tror Gud har kalt meg til å være en del av. -Vi hadde bilde av dere i Extol på siste side av dette bladet i sist nummer. Ikke alle tilbakemeldingene på dette har vært positive. Det ser litt dystert ut. Hva tenker du og bandet om det å være kristne i musikkmiljøet? -Hehe...vi er vel absolutt ikke så dystre som det kan se ut til. Det er jo alltid like gøy å tøffe seg foran kamera når det er Extol-bilder som tas. Å være inne i musikk-miljøer generelt kan være en utfordring. Når man atpåtil er kristne kan dette oppleves som ekstra problematisk. Ryktene om at vi i Extol er kristne har alltid gått foran oss, så vi har alltid måttet leve med følelsen av å bli kategorisert utfra livssyn og ikke utfra det musikalske. Dette er noe vi har vært nødt til å forholde oss til fra dag en. Men det å være kristen i et musikkmiljø sammenlignet med å være kristen på en relativt normal arbeisplass er ikke en spesielt ulike situasjoner - det vil uansett ta tid å opparbeide seg respekt for den man er og hva man tror på. -Extol hadde planer om en Japan turne i samarbeid med EOM i oktober dette året, men dette ble vanskelig å få til og er nå utsatt. Hva skjedde og hva tenker dere i forhold til Japan fremover? -Vi har jo alltid hatt en drøm om turne i Japan. Det så jo lenge ut som ting skulle legge seg til rette for at dette skulle la seg gjennomføre, men den viktigste biten falt aldri på plass. Betingelsen for turne var at et japansk plate-selskap ville si seg villige til å lansere den siste plata vår i Japan. Rent økonomisk ville det ikke være forsvarlig å gjennomføre turneen uten et plate-selskaps støtte og ressurser i ryggen. Ikke alltid like enkelt å vite hvor Gud ønsker Extol i fremtiden, men en turne i Japan er noe vi alle ønsker i nærmeste fremtid. Både jeg og vokalist, Peter Espevoll, fikk bankende hjerter for Japan etter fjorårets team-tur. Rockekulturen i Japan trenger Jesus. -Japanske myndigheter har de siste årene strammet inn sin visums politikk og sier nå at man må ha studert teologi for å få misjonær visum. Hva tenker du om misjon og det å være misjonær? - Ja, det er kanskje ikke så lett for meg å svare på, men kjenner jo til problematikken ettersom jeg selv har en far som etter 6 år som misjonær i Hviterussland ble fratatt visum på samme grunnlag. Men om man føler at Gud har lagt spesielle tanker ned i en om f.eks. å fortelle folk i Japan om Jesus, så kan man ikke gjøre annet enn å legge frustrasjonene i Guds hender. Han er den eneste som kan veilede. Om Gud ønsker at Hans lys skal skinne gjennom en i fremmede land det er vanskelig å komme inn i, så vet han veien og vil åpne dørene for at Hans plan og vilje skal skje. Jeg tror det å være misjonær er langt mer enn å ha en teologiutdannelse bak seg. Gud har gitt oss disse livene og det er opp til oss hvordan vi forvalter de. Uansett hvordan sammenheng vi er i så er vi kalt til å være lys og salt og ikke minst er vi befalt å forkynne evangeliet hvor enn vi går. Så om vi er på jobb eller ute på kafe med venner osv., så ønsker Gud å bruke oss. Vi må bare være åpne for at Gud vil lede oss inn i de gjerningene han har gjort ferdige på forhånd for oss. Noen blir ledet til naboene over gangen, andre til Japan Tekst: Øyvind Haraldseid Foto: Rolf Anders Storset 11
Bibel&Misjon HELE HIMMELEN ER ÅPEN OVER MEG. DET ER NÅDE OVER NÅDE. JEG KAN ALDRI HELT FORSTÅ DET. HELE HIMMELEN ER ÅPEN OVER MEG. BIBEL&MISJON 2005 12 Hele himmelen er åpen over meg var tema-melodien som ble sunget av Finn Arne Lauvås under årets Bibel og Misjonsstevne på Framnes i Hardanger. Det er et privilegium å ta seg tid noen dager på sommeren til å komme sammen i fellesskap om Guds ord og misjonens sak. I år var vi 45 gamle og nye misjonsvenner samlet for å ta til oss av Finn Arne sin profetiske og utfordrende forkynnelse, vi fikk også sterke utfordringer både fra Anniken og Akira Mori, Ichiko Goto, Takanori Kanari og Makoto Shoji som var kommet fra Japan. For mange ble nok også de uformelle kveldsmøtene med lovsang, vitnesbyrd og forbønn noe som ga styrke til troens liv. Kanskje er det nettopp i slike stunder hvor vi får oppleve på en spesiell måte Guds nærvær og tale inn i våre liv. Finn Arne hadde i år et budskap hentet fra det første kapittelet i Esekielsboken som talte rett inn i våre liv og i vår situasjon som misjonsorganisasjon. I vers 1 står det om at himmelen åpnet seg og profeten fikk se syner fra Gud. Finn Arne talte om at bakgrunnen for dette kapittelet var krisetider i Israel og at krisetider er en mulighet til å se inn i nye ting som Gud har for oss. Må vi stadig vekk oppleve nettopp det at vi får se inn i Guds ord og se inn i Hans gode vilje for våre liv og for vår tjeneste som organisasjon. Neste år håper vi at flere blir med på Bibel og Misjon. Styret og adminstrasjonen setter stor pris på innspill og tilbakemeldinger på hva vi kan gjøre for å legge bedre til rette for at flere kan samles neste sommer. Ønsker du kopier av Finn Arne sine taler fra Bibel og Misjon? Finn-Arne Lauvås : Mob. 91127100 / finnarne.lauvaas@tiscali.no
Økonomi GAVEINNTEKTER JANUAR-JULI 2005 Kjære giver Hjertelig takk for støtt hittil i år, også gjennom sommertiden! Vi har kjent Guds velsignelse over vår misjon denne sommeren, og det sporer oss til også å velsigne igjen ved riktig bruk av de betrodde pengegavene. Hjertelig takk også til dere som gir anonymet, og vi velsigner dere alle i Jesu navn. Vi minner fortsatt om muligheten til skattefritak for gaver. Ta gjerne kontakt på telefon 22 60 94 40, eller e-post Andreas@eom.no. Du kan også føre på ditt personnr. på innbetalingen så registrer vi deg som giver med rett til skattefradrag. Med vennlig hilsen Andreas Håvik GRUPPER 2004 350.000 291.000 2005 Grupper Enkeltpersoner Testamentarisk Andre inntekter ENKELTPERSONER 119.000 154.000 TESTAMENTARISK 38.000 45.000 ANDRE INNTEKTER 22.000 40.000 13
be Ydmykhet hjelper oss til å be... Teresa av Avila BARNEARBEID MISJONÆRENE VÅRE 14 Uchigokirken er en av menighetene som jobber aktivt med barnearbeid i menigheten og i lokalmiljøet. Hver måned har de en barneklubb som samler i gjennomsnitt 30 barn. I september vil de arrangere en kirkeleir da inviterer de barna til å komme på besøk i menigheten og overnatte i kirkebygget fra lørdag til søndag. UT I TJENESTE Vi har fått en henvendelse fra en person som ønsker å reise ut til Japan, med tanke på å overta driften på e-streetclub etter at Øyvind og Hilde reiser hjem neste sommer. Familien Haraldseid går nå inn i sitt siste år i Japan. Be for arbeidet med å sikre driften på e-streetclub videre og forberedelser til en ny start i Norge Familien Mori har i år alle 3 barna på Christian Academy Japan. Be spesiellt for Hannah som starter nå i høst. Det er også en økonomisk utfordring ved å ha alle barna på en internasjonal skole husk også på dette. Menigheten i Taira går inn i sitt første år som selvstendig menighet. Be om velsignelse og vekst for menigheten og for fortsatt god relasjon til Den japanske organisasjonen. PAPUA NEW GUINEA YUMOTOKIRKEN HOVEDSTYRET Andreas Håvik reiser i september til Papua New Guinea. Her skal han representere sin hjemmemenighet, Fløenkirken i Bergen. Han skal være med på en markering av at Det nye testamentet etter 15 års arbeid er oversatt til Mendespråket. Hanna Marie Hoel er en av dem som har stått sentralt i dette arbeidet. Kirken i Yumoto er nå uten pastor. Medlemstallet har synket til 12-14 som kommer sammen til fellesskap. 1 gang i måneden har de besøk av en av de andre pastorene fra Den japanske organisasjonen. Kirkebygget er gammelt og de er nå nødt for å foreta betydelige utbedringer grunnet lekkasjer. Hovedstyret vil i løpet av høsten komme til å jobbe med strategi og planlegging. I løpet av neste år vil vi også trenge 3 nye styrerepresentanter. Be om at vi også i fremtiden vil ha en god styresammensetning..
www.gunnarruud.no - post@gunnarrud.no en bedrift i Norform gruppen Setesdalveien 240, Kristiansand Tlf: 38 00 33 00 Fax: 38 11 88 53 www.strai.no catering-selskapsmat snitter-koldtbord-rundstykker-baguetter-forretter-hovedrettergryteretter-desserter-kaker-grillmat Tel: 23 30 25 00 - Norderhovsgt 7, 0654 Oslo Postboks 17-4240 Åkrehamn Tlf:52 82 80 45 Fax:52 82 80 45 fortsatt fra s 15 EOM`s rolle. Det er lett når man behandler et emne som dette å ende opp med å beskrive situasjonen i svart/hvit karakteristikker, på tross av at gråsonene er mange og store. Heller ikke har jeg noe som helst ønske om å plassere andre i bås som lite dugelige for slik er det ikke. Likevel tror jeg det er viktig at vi våger å uttale det behov for forandring som jeg tror alle er mer eller mindre enige om at eksisterer i forhold til den japanske kirke (og misjon) i dag. Vi som misjon kan og bør spille en nøkkel rolle i dette arbeidet. Vi represen terer et vindu mot verden for den japanske kirke. Den japanske kirke er ikke den eneste som kjemper. Andre i andre deler av verden, også Norge, kjenner på mye av det samme. Og de som har gått foran kan inspirere og fungere som rådgivere og støttespillere. Også vi i EOM kan få være med å bygge en ny kirke i Japan, men det forutsetter at vi som misjon også er villige til å tenke nytt rundt vår rolle som misjonsorganisasjon. Vi kan ikke forvente å skape noe nytt om vi ikke også selv er villige til å gjøre noe nytt. Forkynne evangeliet For meg er dette nytt terreng og foreløpig er det flere spørsmål en svar men, prosessen er både givende og spennende. For meg er Japan et samfunn Annonsere i Asias Millioner? fullt av mennesker som søker noe mer eller mindre bevist. Jeg kjenner mange og møter stadig flere av dem. Men gir vi mennesker av vår tid en reel mulighet til å komme i nærkontakt med evangeliets budskap forkynt på et språk og i en form som de forstår. Dette, tror jeg, er noe vi som jobber med misjon må ta på alvor i tiden som kommer. Øyvind Haraldseid EOM misjonær Vi har den siste tiden fått flere nye abonnenter til bladet vårt og kommer til å jobbe aktivt med å øke leserkretsen vår. Ved siden av å nå ut til en stadig flere lesere, er dette også en god måte å støtte opp om vårt videre arbeid på. Ta kontakt for mer informasjon 15
retur: Evangelisk Orientmisjon Postboks 5369, Majorstua B:0304 Oslo HELE HIMMELEN ER ÅPEN! KOR: HELE HIMMELEN ER ÅPEN OVER MEG. DET ER NÅDE OVER NÅDE. JEG KAN ALDRI HELT FORSTÅ DET. HELE HIMMELEN ER ÅPEN OVER MEG. OVER SOLBELYSTE HØYDER. GJENNOM SORGENS DYPE DALER. HELE HIMMELEN ER ÅPEN OVER MEG. HVOR I VERDEN JEG ENN VANDRER. OM FOLK MEG PRISER ELLER KLANDRER. HELE HIMMELEN ER ÅPEN OVER MEG. 16 MINE FØLELSER DE KAN SVINGE. JEG KAN FØLE MEG SVAK OG RINGE. MEN HELE HIMMELEN ER ÅPEN OVER MEG. I DE ENSOMME STUNDER. NÅR DET FØLES SOM ALT VIL GÅ UNDER. OGSÅ DA ER HIM LEN ÅPEN OVER MEG. JEG VET AT JESUS SNART SKAL KOMME DA ER VANDRINGEN MIN OMME. DA SKAL HIMMELEN STÅ ÅPEN OVER MEG. INGEN SORGER SKAL MEG TYNGE. OG I EVIGHET SKAL JEG FÅ SYNGE. OM HAN SOM ÅPNET HELE HIMMELEN FOR MEG. W.Abrahamsen Ønsker du å få tilsendt Asias Milloner gratis? Ta kontakt med oss på tlf 22 60 94 40 eller andreas@eom.no Foto: istockphoto